Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015
|
|
- Sivert Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Q-Meieriene AS, Postboks 7360 Sandbrekkveien 91, 5020 Bergen Landbruksdirektoratet, Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo Att.: Elsebeth Hoel Dato : 12. mai 2015 Vedr.: Høring forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkning på smør Q-Meieriene viser til brev fra Landbruksdirektoratet datert 25. mars 2015 vedrørende ovennevnte. Det vises også til tidligere møter mellom Landbruks- og Matdepartementet, Landbruksdirektoratet og Q-Meieriene hvor vi har påpekt konkurranseproblemene for melketette produkter, som for eksempel Skyr, som på grunn av avgiftssystemet og differensieringen i prisutjevningsordningen får et selvpålagt konkurranseulempe sammenlignet med importert yoghurt. Oppsummert mener vi at Landbruksdirektoratet bør gjøre følgende endringer i forhold til det forslaget som er sendt ut om satsendinger: - Produktgruppe «ikke smaksatte»: Sats endres ikke slik det er foreslått, men beholdes på kr 1,78 som i dag. - Melketette produkter (som f eks Skyr) flyttes til produktgruppe: «sure smaksatte» - Avgiften i produktgruppe «sure smaksatte» settes til kr 0,- pr anvendt liter melk. - Avgiften for fettholdige produkter som for eksempel sæterrømme og Creme fraiche må reguleres slik at det er mulig å oppnå lønnsomhet for slike produkttyper. - Endring i innfraktsats må benyttes til å korrigere etterslep for kommuner der satsen ikke har blitt justert eller har blitt justert mindre enn gjennomsnittet. - Distribusjonstilskudd til Q-Meieriene økes fra kr 0,50 til kr 0,75 pr liter distribuert melk. - Generelt tilskudd indeksjusteres. - Kapitalgodtgjørelse settes minimum likt med Tines og Tines sidevirksomheters utbytte pr mottatt levert liter melk. Produksjonsgrunnlaget for norsk melk er under press Q-Meieriene vil påpeke at prisutjevningssystemet må bidra til å beholde og øke produksjonsgrunnlaget for norsk råmelk. Pr i dag opplever vi at det ikke alltid er tilfelle.
2 For eksempel har Skyr bidratt med å øke produksjonsgrunnlaget for norsk melk med en mengde tilsvarende 60 gjennomsnitts melkebruk, eller kyr. Sannsynligvis kunne Skyr og andre melketette yoghurtlignende produkter skapt et enda større produksjonsgrunnlag dersom produktene ikke var underlagt en innenlands «straffetoll» fordi de inneholder mye melk pr liter/kg ferdigprodukt. Q-Meieriene er bekymret for fremtidig produksjonsgrunnlag for norsk melk: - - For det første, er nedgangen i forbruk av konsummelk temmelig konstant. For det andre, bremser dagens differensiering av avgifter og tilskudd innovasjon og salg i segmenter med vekst; f.eks. melketette yoghurtprodukter. - For det tredje, gir dagens avgiftssatser for yoghurt og melketette yoghurtprodukter en konkurranseulempe for innenlands yoghurtproduksjon i konkurranse med importyoghurt. - For det fjerde, bremser avgiftsbelastningen for visse fettholdige produkter konkurranse og innovasjonen innen produktområder som sæterrømme og creme fraiche. Dette har som konsekvens at prisutjevningssystem virker mot sin hensikt: - Unødvendig høye forbrukerpriser på norskprodusert yoghurt og sunne melketette produkter - Kostnadsfordel for importert yoghurt som gir redusert vilje til å investere i norsk yoghurtproduksjon - Redusert innovasjonstakt grunnet lavt marginrom - Umulig å konkurrere innenfor markedet for fettholdige produkter Vi har påpekt denne problemstillingen i 5 år uten at tilstrekkelige endringer har skjedd, ref. tabellen nedenfor som viser utvikling fra Riktig nok ser vi at avgift for yoghurt og fersk ost er redusert, hvilket vil hjelpe noe i forhold til importsituasjonen. Imidlertid er det relative forholdet mellom yoghurt og melketette produkter nærmest opprettholdt, noe som medfører at 1 kg Skyr belastes med en avgift pr kg som er 2,7 ganger høyere enn hva som er tilfelle for 1 kg yoghurt. Vårt forslag er at melketette produkter legges inn i produktgruppe sure smaksatte og at avgiften fra 1.7 settes til kr 0,-. Fra forbrukerperspektiv er det umulig å forstå at de må betale ekstra for en boks Skyr, fremfor en boks gresk yoghurt, fordi PU systemet har «bestemt» at Skyr tåler en høyere avgift enn yoghurtprodukter (mill l) (mill l) Endring (mill l) Sats (kr/l) Sats (kr l) Sure smaksatte,dgl vare ,77 1,25 Ikke smaksatte,dgl vare ,96 1,83 Søte smaksatte,dgl vare ,04 0,00 Ferske oster dgl vare ,52 0,94 Modnede oster dgl vare ,38-0,42 Geitemelkprodukter dgl ,27-0,31 vare Tørrmelk og kasein ,83-0,87 Flytende prod industri ,94-0,98 Ferske oster industri ,76-0,9 Modnede oster industri ,09-1,13
3 Geitemelksprodukter ,01-1,02 industri Oster,geitemelk ,41-1,35 prod.m.v Totalt (*) I perioden har det vært en betydelig økning import av yoghurt, melkebaserte drikkevarer og ost. Norsk yoghurt har siste fem år økt fra 9,6 l til 10,2 l pr capita; 5,5%, mens importert yoghurt i samme periode har økt fra 0,7 l til 1,5 l pr capita (117% økning). Etter våre beregninger vil det å sette avgiften for yoghurt og melketette produkter kreve en finansiering på ca 130 mill kr pr år. Dette kan finansieres ved reduksjon i tilskudd til modna ost dagligvare og ost merkevareeksport, fordi: (1) Modna ost til dagligvare har en god vekstrate, og er beskyttet av 277% tollvern. (2) Ost merkevareeksport er en gruppe som burde avvikles og som mottar et tilskudd som vi oppfatter at også Tine mener er for høyt. Hvorfor skal forbrukerne i Norge betale en høyere yoghurtpris enn nødvendig, bare fordi vi skal markedsregulere merkevareost til Amerika? For fettholdige produkter har vi på bakgrunn av egne kalkyler og vår margininnsikt konstatert at enkelte produkter innen PU-ordningen har for høye avgifter til at det er mulig å oppnå normalavkastning for produksjon og salg. Eksempler på dette er fløte til dagligvaremarkedet, creme fraiche og seterrømme. Vi anmoder derfor Landbruksdirektoratet om å vurdere avgiftsbelastningen for nevnte produkter. Vi ser at Landbruksdirektoratet foreslår å øke avgift for produktgruppen ikke smaksatt, til tross for konstant volumnedgang. Vi er bekymret for denne gruppens utvikling og er derfor skeptiske til å øke avgiftsbelastningen for denne gruppen med 5 øre pr liter anvendt melk. Produksjonsverdien for fløte følger ikke avregningsprisen for råmelk Det har de siste årene vært en viss utvikling i verdien på produksjonsfløte, men det ligger fortsatt et vesentlig etterslep relatert til målpris på melk, og vi ser med bekymring på at fløteverdien ikke er foreslått justert fra dagens 20 kr pr liter. Basert på utvikling i melkepris skulle fløteverdien nå være 22,65 kr pr liter, og differansen forverrer marginrommet for Q-Meieriene og andre aktører som ikke benytter 100 % av fløten til egne produkter. Vi må derfor avhende fløten for en lavere verdi enn den relative verdien av prisen på råmelk. Da Landbruksdirektoratet tidligere har uttalt at fløteprisen skal reguleres trinnvis, blir det helt feil når det ikke gjøres noe for å dekke etterslepet. Vi minner om at det fortsatt er god avsetning av fett i Norge og at det er kort tid siden forrige smørkrise. Etter våre markedsbetraktninger er det ingen grunn til ikke å øke produksjonsverdien for produksjonsfløte til minimum 22,65 kr. Om det ikke er mulig å ta dette ut i markedet, bør Staten bevirke en harmonisering mellom avregningspris til bonde for fett og hva som er mulig å ta ut i markedet. Det er avgjørende å huske at produksjonsverdien for fløte ikke må settes som om prisutjevningssystemet er en del av balanseringssystemet.
4 140 % 130 % 120 % 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Målpris melk Produksjonsverdi?løte Aktørene må likebehandles når det gjelder justering av innfrakttillegg Fra desember 2013 til desember 2014 viser Statistisk Sentralbyrå sin kostnadsindeks en økning fra 118,0 til 118,6, tilsvarende en økning på 0,5 % (118,6/ 118,0 = 0,51 %). Vi mener generelt at det ikke skal være behov for å justere innfrakttillegget siden økte kostnader bør dekkes inn ved økt effektivitet, blant annet med bakgrunn i færre og større henteplasser. Dersom innfrakttillegget likevel skal justeres, er det helt nødvendig at dette gjøres på konkurransenøytrale vilkår, ved at virkningen blir lik over hele landet og for alle aktører, og dette er ikke tilfelle i dag. Fra satsene ble fastsatt i februar 2008 til februar 2014 har relevant SSB indeks økt med 22 % (fra indeks 96,8 til indeks 117,9), mens satsene i de enkelte kommunene er justert fra 0 % til 67 %. Q-Meieriene hentet i 2014 inn 78,9 millioner liter melk fordelt på 22 kommuner, og mottar minstesatsen for dette volumet (44,6 mill liter). Denne minstesatsen har ikke vært justert. Siden satsene i noen kommuner er justert langt utover kostnadsutviklingen, og andre ikke er justert siden de ble satt for 7 år siden, blir dagens praksis konkurransevridende. Skal innfrakttillegget justeres, må de 55 kommunene som aldri har blitt indeksregulert prioriteres, og deretter de 57 kommunene som har en dårligere utvikling enn SSB sin indeks. Praksis frem til nå, og forslaget som er sendt på høring, er ikke med på å sikre likeverdige konkurranseforhold, men forverrer en allerede skjev fordeling. Qs distribusjonstilskudd må justeres på samme måte som innfrakttilskuddet Q-Meieriene mottar i dag 50 øre pr liter distribuert melk opp til 100 millioner liter melk. Ekstra distribusjonstilskudd ble gitt som en følge av at Q-Meieriene etablerte en grunnkapasitet på 100 millioner liter melk nært til to områder hvor det var mulig å skaffe melk til konsummelk-anlegg; nært til melkekilde, men med lang distanse til hovedmarkedene (Jæren: 80 millioner liter melk og Gausdal: 20 millioner liter melk). Q- Meierienes anlegg ble lagt nær til melkekilde, fordi Staten på det tidspunktet hadde lovfestet at et konsummelk-meieri selv hadde forsyningsplikten. Dette måtte også gjøres fordi Landbrukets ferskvaredistribusjon, på det tidspunktet, var stengt for uavhengige meierier. Fra og med 1. januar 2004 ble forsyningsplikten til uavhengige konsummeierier økt, men på det tidspunkt hadde Q-Meieriene allerede etablert en grunnkapasitet på 100 mill l ved tilgjengelige melketette områder (NILF ). Uten at
5 Q-Meieriene mottar et distribusjonstilskudd for konsummelk, er det lite sannsynlig at det vil være konkurranse på konsummelk i Norge. Landbruks- og Matdepartementet startet pr på en nedtrapping av et, for Q- Meieriene, helt livsnødvendig mellomfrakttilskudd: «Departementet viser til at SLFs evalueringsrapport dokumenterer at selskapets kostnader relativt til Tine har gått ned. Dette gir grunnlag for å redusere tilskuddssatsen. På denne bakgrunn har departementet skjønnsmessig redusert denne satsen fra 60 øre til 50 øre, samtidig som volumgrunnlaget i tilskuddet utvides til 100 mill. liter melk.» Vi deler ikke Landbruks- og Matdepartementets resonnement for å avkorte distribusjonstilskuddet. Det kan ikke være slik at oppnådde driftsforbedringer skal bli fratatt oss. En slik praksis vil føre til at incitamentet for å gjøre forbedringer i verdikjeden bortfaller. Skal hensikten med permanent forbedring i rammevilkår (forhåndsløfte gitt av Staten i 2007) for Q-Meieriene opprettholdes, må distribusjonstilskuddet justeres opp fra dagens 50 øre pr distribuert liter melk til minimum 75 øre pr liter (etterslep i følge transportindeks) og deretter justeres årlig i henhold til transportindeksen på samme måte som innfrakttillegget justeres i PU-ordningen den 1/7 hvert år. Lik tilgangspris må gjelde for meierier som har egne melkeprodusenter Uavhengige aktører blir ikke stilt på lik linje med Tine. Prinsipielt burde disse uavhengige aktørene kun ha ett krav om avkastning fra foredlingen, nemlig fra sine egne eiere. Konkurransen i markedet for meierivarer, kombinert med måten Tine er organisert på, gir imidlertid en annen realitet. Melkeprodusentene er Tines eiere og får utbytte pr liter levert melk. En Tine-produsent får ikke med seg sitt eierskap dersom han velger å gå over til et uavhengig konsummeieri. Melkeprodusenten vil forvente å få samme pris for melken som tidligere, inklusive utbytte. Hvis ikke er et skifte til et annet selskap ikke noe reelt alternativ. Uavhengige meierier må derfor minimum betale samme pris som Tine betaler sine produsenter pluss utbytte pr liter som Tine og Tines sidevirksomheter velger å betale. For å kompensere for denne problemstillingen mottar meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine og som anvender melk direkte fra melkeprodusent en kompensasjon, finansiert av Prisutjevningsordningen; «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne ordningen har til hensikt å kompensere for at uavhengige meierier må betale like mye ekstra for melken som Tine og Tines sidevirksomheter betaler i utbytte. Dagens ordning kan imidlertid føre til at Tine og Tines sidevirksomheter har et utbytte pr liter melk som er høyere enn det uavhengige meieriselskap mottar i kompensasjon fra «spesiell kapitalgodtgjørelse». Denne risikoen er spesielt stor hvis den risikofrie markedsrenten er lav, slik den er i øyeblikket. Med bakgrunn i Tines resultatutvikling og utbyttepolitikk (50-65% av overskudd) forventer Tine fremover å ha høye utbytteutbetalinger pr liter mottatt melk. Forbedrer Tine resultatet i henhold til egne utsagn, vil vi fremover kunne forvente utbyttenivåer pr liter anvendt melk fra 50 øre til kr 1,- pr liter melk. Uten kapitalgodtgjørelse som sikrer uavhengige meierier med egne leverandører samme tilgangspris for råmelk som annen meieriindustri, vil det innen kort tid gjenoppstå monopol i markedet for råmelk. Det er derfor viktig at det raskt kommer på plass en bedre modell. Ordningen med spesiell kapitalgodtgjørelse må sikre at uavhengige meierier minimum mottar kompensasjon, som dekker Tine og Tines sidevirksomheters årlige utbytte pr liter melk.
6 Til tross for «strengere» akkord dominerer Tine fortsatt meierimarkedet Staten fastsatte et generelt tilskudd på kr 0,27, gjeldende fra for å gi Tine en fortsatt streng akkord. Ut fra både volum- og resultatforbedring i Tine ser det ut til at den pålagte «akkorden» ikke er for streng. Vi påpeker igjen at satsen minimum burde vært indeksjustert. Et annet forhold det er verdt å merke seg er at, på grunn av antall liter melk som anvendes til de forskjellige produktene, er tilskuddssatsen 10 ganger høyere for 1 kg ost enn for 1 liter melk. Dette innebærer at Tine er satt under forskjellig grad av «akkord» fra produktgruppe til produktgruppe, noe som neppe var Stortingets hensikt med å gi et generelt tilskudd for å styrke konkurranseevnen til de uavhengige meieriene. Vi er bekymret for konkurransesituasjonen i meierimarkedet og Tines fremtidige konkurransestyrke, derfor anmoder vi Landbruksdirektoratet om å vurdere størrelsen på det generelle tilskuddet. Bent Myrdahl Adm. Dir. Q-Meieriene
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep Oslo Oslo,
Q-Meieriene AS Postboks 7360 5020 Bergen Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Oslo, 15.5.2014 postmottak@slf.dep.no Svar på Høring forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen
DetaljerHøringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk. Q-Meieriene deler Landbruks- og Matdepartementets konklusjoner ift.
Landbruks- og Matdepartementet, postmottak@lmd.dep.no leif.forsell@lmd.dep.no viil.soyland@lmd.dep.no nils-oyvind.bergset@lmd.dep.no Høringsuttalelse: forslag til justeringer i prisutviklingen for melk
DetaljerEndring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2011 Vår referanse: 201100267-7/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
DetaljerHøringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk
Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerHøring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 26.03.2010 Vår referanse: 201000240-4/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep.
DetaljerHøringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk
Mottaker LMD Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 20.03.2017 Høringsuttalelse
DetaljerHøringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk 1. Høringsnotatets omfang og tolking av Stortingets bestilling
Høringssvar - Forenkling av prisutjevningen for melk Vi viser til Landbruks- og matdepartementets (LMD) høringsnotat av 29. januar 2016 om «Forenkling av prisutjevningen for melk», og oversender med dette
DetaljerEndring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Adressater i henhold til liste Vår dato: 10.06.2013 Vår referanse: 201300503-12/515.1 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/
Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/356-29.05.2013 Justering av regelverk i prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1.
DetaljerMottakere i henhold til liste
Mottakere i henhold til liste Vår dato: 20.06.2016 Vår referanse: 16/267-12 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte
DetaljerEndring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Adressater i henhold til liste Vår dato: 11.06.2012 Vår referanse: 201200096-9/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
DetaljerNy beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring -
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 17/184-03.04.2017 Ny beregningsmodell for innfrakttilskudd og sats til spesiell kapitalgodtgjøring - 1. INNLEDNING Landbruks- og
DetaljerHøringsinstansene i henhold til liste
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 03.04.2017 Vår referanse: 17/989 3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og
DetaljerHøring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 28.03.2012 Vår referanse: 201200096-2/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Tabeller, forskrift med vedlegg, liste over adressater Landbruks-
DetaljerENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Vår dato: 18.12.07 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Adressater iht liste 200704706 EHO Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet
DetaljerGjeldende satser i denne høringen. Foreslåtte endringer i denne høringen
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 27.03.2014 Vår referanse: 14/644 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser
DetaljerMottakere i henhold til liste
Mottakere i henhold til liste Vår dato: 26.06.2017 Vår referanse: 17/989-7 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og
DetaljerENDRING I FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Adressater iht liste Vår dato: 09.06.2008 Vår referanse: 200801138-/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og
DetaljerHøringsinstansene i henhold til liste
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 25.03.2015 Vår referanse: 15/142-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og
DetaljerHøringsinnspill, endringer i prisutjevningsordningen for melk
TINE BA Christian Frederiks plass 6, Postboks 25, 0133 Oslo Telefon: 22938800 Telefaks: E-post: firmapost@tine.no www.tine.no Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dato: 14. juni 2007
DetaljerHøringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013
Forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat fra Landbruks- og matdepartementet av 29. januar 2013 1. INNLEDNING 1.1 Høring av PU-forskrift Etter SLFs evaluering av de konkurransepolitiske
DetaljerHØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK
1 TIL: Landbruks- og matdepartementet FRA: TINE SA NOTAT Dato: 10. mars 2016 Ref: BS PU02.1 HØRINGSSVAR FORENKLING AV PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK Vi viser til høringsnotat av 29. januar 2016 om forenkling
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Høringsinstansene i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO 0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E post: postmottak@slf.dep.no
DetaljerHøringsinstansene i henhold til liste
Høringsinstansene i henhold til liste Vår dato: 04.05.2016 Vår referanse: 16/267-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - forslag til endring av forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og
DetaljerInnst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)
Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,
DetaljerHøringsuttalelse forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk.
Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmdd.dep.no Nils Oyvind.Bergset@lmd.dep.no Vår dato: 11.3.2013 Vår ref.: 2013-312.1 Deres dato: 1.2.2013 Deres ref.: 12/356 Kopi: Stortingets Næringskomité Høringsuttalelse
DetaljerEndringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk
Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat av 6. februar 2017 Landbruks- og matdepartementet Side 1 av 12 Innhold
DetaljerVår dato Deres dato Vår referanse /DKØ Deres referanse /515.1
Statens Landbruksforvaltning postmottak@slf.dep.no Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Vår dato 16.05.2013 Deres dato 22.03.2013 Vår referanse 2013312.1/DKØ Deres referanse 201300503-3/515.1
DetaljerNY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR
Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:
DetaljerNMBU 2013. Johnny Ødegård
NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre
DetaljerForenkling av prisutjevningsordningen for melk
Forenkling av prisutjevningsordningen for melk Høringsnotat av 29. januar 2016 Landbruks- og matdepartementet Side 1 av 36 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 5 1.1 Hovedelementer i høringsforslaget...
DetaljerNOUNorges offentlige utredninger 2011: 4
Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4 Bli Med Kurs Stjørdal 3.oktober 2018 Nils Asle Dolmseth TINE SA Andel av lønna brukt på mat I 1958
DetaljerPÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE
PÅ LIKE VILKÅR? PLAN ELLER MARKED? - ANALYSER AV MEIERIMARKEDET I NORGE Presentasjon Virke, Oslo 21/5 2013 Trond Bjørnenak, Espen Moen, Christian Riis og Nils-Henrik M. von der Fehr 2012-13 2004-07 Bakgrunn
DetaljerDeres ref Vår ref Dato. Forenkling av prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1. juli 2016 og fra 1.
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/41-20.06.2016 Forenkling av prisutjevningsordningen for melk - Fastsettelse av regelverk gjeldende fra 1. juli 2016 og fra 1. juli 2020-1. INNLEDNING Landbruks- og
DetaljerLikelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016
Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Høringsuttalelse fra Q-Meieriene nye satser i prisutjevningsordningen Landbruksdirektoratet (LD) har med brev
DetaljerVårref. (Bes oppgitt ved svar) 03/ N1 1 /DOKS-UTVI-NIK
I Vestvågøy kommune Landbruksdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO 7 i ubu ZI]O3L4 /~J Saksbely. t-16 V i s-j~. ~ jkopi I Deres ref. Vårref. (Bes oppgitt ved svar) 03/01525-2N1 1 /DOKS-UTVI-NIK Sted/Dato.
DetaljerEndring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør
Adressater i henhold til liste Vår dato: 11.06.2010 Vår referanse: 201000240-10/515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater
DetaljerKlage over vedtak om etterregning i prisutjevningsordningen for melk fra andre halvår 2006 til og med første halvår 2007
NHO Mat og Drikke Postboks 5472 Majorstua 0305 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2008/312.1 200801746-/NOB 02.07.2009 Klage over vedtak om etterregning i prisutjevningsordningen for melk fra andre halvår 2006
DetaljerPÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE. Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak
PÅ LIKE VILKÅR? - KRAV TIL KALKYLER OG EKSEMPLER FRA MEIERIMARKEDET I NORGE Bergen 17/9 2013 Trond Bjørnenak Agenda Hva er målet? Kalkyler: Hva er handlingsrommet? Hvorfor er DB bedrifter mindre lønnsomme?
DetaljerHØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL JUSTERINGER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK
Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no nils-oyvind.bergset@lmd.dep.no Kopi: Stortingets Næringskomité Deres ref: 12/356 Oslo, 13.03.2013 Vår ref: Harald J. Andersen/ 13-6672 HØRINGSUTTALELSE
DetaljerTil Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015
Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerHøring av nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk
DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEME Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200701074-/NOB 200701617-/AKH 13.06.2007 Høring av nye
DetaljerSvar på høring - nye forskrifter i prisutjevningsordningen for melk
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Steinar Hauge Postboks 8004 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/538-4 Saksbeh.: Marianne Dahll Dato: 11.06.2007 MAB MADA 411.2 Erlend Smedsdal Svar på høring
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerEvaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 /
Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk RAPPORT NR. 23 / 2017 01.06.2017 Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for
DetaljerDETTE ER TINE SA NMBU oktober 2018
DETTE ER TINE SA NMBU oktober 2018 SAMMEN SKAPER VI EKTE MATOPPLEVELSER FOLK VIL HA I NÆRT SAMSPILL MELLOM NATUR, LANDBRUK OG MARKED NOEN NØKKELTALL RESULTATUTVIKLING I 2017 Omsetning 22 511 millioner
DetaljerDeres ref Vår ref Dato /NOB
Adressater i følge vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200701074-/NOB 29.06.2007 Ny forskrift i prisutjevningsordningen for melk 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet sendte 25. mai 2007 ny forskrift
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerHøring opphevelse av etterregningsbestemmelsen i Prisutjevningsordningen for melk og innføring av et kapitalavkastningskrav rettet mot Tine BA
Landbruks- og Matdepartementet, Akersgt 59, Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200501883 Brev av 8.12.05 6.desember 2005 Høring opphevelse av etterregningsbestemmelsen i Prisutjevningsordningen
DetaljerUtvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland
Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:
DetaljerHøringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk
Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/1631-28.10.2016 Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Landbruks-
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til justeringer i prisutjevningsordningen for melk
Synnøve Finden AS Postboks 478 1411 Kolbotn Telefon +47 23 33 44 00 Telefax +47 23 33 44 01 Oslo, 20.03.2013 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Høringsuttalelse - forslag til justeringer
DetaljerPrisutjevning melk kontroll for første halvår 2007
NOTAT 2009 15 Prisutjevning melk kontroll for første 2007 Anders R. Nordlund Mads Svennerud Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Prisutjevning melk kontroll for første 2007 Forfattere Anders R. Nordlund,
DetaljerTabellen nedenfor oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og
Adressater i henhold til liste Vår dato: 17.06.2014 Vår referanse: 14/644 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og
DetaljerC9~I3 CI. Landbruksdepartementet. Postboks 8007 Dep 0030 Oslo. å Oslo
12003 6C9~I3 CI Landbruksdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo å- 16.0 Oslo 15.10.03 1-løring: Forslag til endringer i markedsordning for melk Q-Meieriene viser til Landbruksdepartenientets høringsnotat
DetaljerMelkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
Detaljer1. kvartal 1. kvartal TINE KONSERN (MNOK) Året 2009 2010 2009 TINE Konsern 356 111 911
1 Økt salg og god kostnadskontroll styrket resultatet for første kvartal En styrket merkevareportefølje gjennom vekst, nylanseringer, bedret driftsmargin som følge av kostnadsreduksjoner og positive engangseffekter
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerRapport-nr.: 22/ Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk
Rapport-nr.: 22/2012 31.10.2012 Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for melk Rapport: Avdeling: Evaluering av konkurransepolitiske tiltak i prisutjevningsordningen for
DetaljerKonkurransetilsynets merknader
2 kjøttsektoren, legge til rette gjennom anbud for at andre aktører enn markedsregulator gjennomfører reguleringstiltak, øke Omsetningsrådets involvering i den løpende markedsbalanseringen og gjøre informasjon
DetaljerLikelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016
Likelydende brev til: Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Oslo, 25. mai 2016 Høringsuttalelse fra Synnøve Finden nye satser i prisutjevningsordningen Landbruksdirektoratet (LD) har med
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. november 2015 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2011 2015... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR
DetaljerKOMMENTARER TIL RAPP ORT FRA SLF
E VA L U E R I N G AV K O N K U R R A N S E P O L I T I S K E T I LTA K I P R I S U T J E V N I N G S O R D N I N G E N F O R M E L K KOMMENTARER TIL RAPP ORT FRA SLF TROND BJØRNENAK NORGES HANDELSHØYSKOLE
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerHØRINGSUTTALELSE NYE FORSKRIFTER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK
Postboks 5472 Majorstuen, 0305 OSLO Tlf.: 23 08 87 00 - Fax: 23 08 87 20 E-post: firmapost@nbl.no Likelydende brev til: Landbruks- og matdepartementet Statens landbruksforvaltning Vår dato: 14. juni 2007
DetaljerHøringsinstanser i henhold til liste
Høringsinstanser i henhold til liste Vår dato: 03.09.2015 Vår referanse: 15/20026-11 Deres dato: Deres referanse: Høring - Forslag til endringer i skolemelkordningen i markedsreguleringen Omsetningsrådet
DetaljerHøringssvar - forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer
Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato 07.04.2015 Postboks 8090 Dep Deres dato 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Høringssvar - forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer Sjømat
DetaljerNøkkeltall TINE Gruppa
Børsmelding 1. kvartal 2016 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...6 Finansielle forhold...6 Erklæring...8 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...9
DetaljerMarkedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk
Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena 14.11.18 Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk Hvorfor har vi markedsregulering? Politiske argumenter Samfunnsøkonomiske
DetaljerTINE Gruppa 1. kvartal 2011
TINE Gruppa 1. kvartal 2011 TINE opprettholder lønnsomheten TINEs driftsresultatet i første kvartal 2011 ble NOK 261 mill. Korrigert for en positiv engangseffekt i 2010, økte driftsresultatet med NOK 48
DetaljerBØRSMELDING TINE GRUPPA
BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for
DetaljerTINE Gruppa Omsetningen i første halvår ble på NOK mill, en økning på 0,3 % sammenlignet med samme periode i 2009.
TINE styrket driftsmarginen i første halvår Mer effektiv drift og vekst innen enkelte segmenter bidro til å styrke TINE Gruppas driftsresultat for første halvår 2010. Korrigert for positive engangseffekter
DetaljerNMBU Johnny Ødegård
NMBU 2016 Johnny Ødegård Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. september 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mill. liter 1 500 1 541 1 526 1 501
DetaljerNøkkeltall TINE Gruppa
Børsmelding 1. Kvartal 2015 Innholdsfortegnelse TINE Gruppa...3 Meieri Norge...4 Meieri Internasjonalt...5 Annen virksomhet...5 Finansielle forhold...5 Erklæring...7 Tall fra TINE Gruppa og TINE SA...8
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerBetydningen av norsk matindustri
Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk
DetaljerFastsettelse av endring i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer for 2018
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref 17/1036-5 Dato 21. desember 2017 Fastsettelse av endring i forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer for 2018 Landbruks-
DetaljerHøring om finansiering av private barnehager
Fylkesinfo 10/2015 Vår dato Avdeling Vår referanse 08.06.2015 Seksjon for samfunn og analyse 15/01007-2 Vår saksbehandler Arkivkode Nicolai Christian Stensig 62 Mottaker Høring om finansiering av private
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2016 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2012 2016... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE
Detaljerfra V2 Kapitalvolum påregnelig aktør 1. h 2006 Til
Kapitalvolum 1. h 2006 fra V2 Til 3.2.1.1 Kapitalvolum Tine Varige driftsmidler 2 598 Omløpsmidler 2 409 Sum eiendeler 5 007 Kortsiktig rentefri gjeld 1 155 Arbeidskapital * 1 254 Hvorav varebeholdning
DetaljerD A G S O R D E N I. for. telefonmøte i Omsetningsrådet. onsdag 7. mai 2014 kl. 10:00
D A G S O R D E N I for telefonmøte i Omsetningsrådet onsdag 7. mai 2014 kl. 10:00 Til stede: Bjørg Tørresdal, Ann Merete Furuberg, Bjørn-Ole Juul-Hansen, Einar Enger, Vibeke Andersen, Nils Bjørke, Sigrid
DetaljerMed bakgrunn i det store verdifallet i pensjonsmidlene høsten 2008 økte pensjonskostnadene med ca. 280 millioner kroner fra 2008 til 2009.
Solid resultatutvikling for TINE TINE leverer en solid resultatutvikling for 2009 med en omsetning på 18,9 milliarder kroner, og et årsresultat på 674 millioner kroner etter skatt. Høyt kostnadsfokus og
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1
DetaljerPrisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013
Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?
DetaljerHøring - Forslag til endringer i Kravspesifikasjon for rå melk under forsyningsplikten
Høringsinstanser i henhold til liste Vår dato: 08.10.2015 Vår referanse: 15/45291-3 Deres dato: Deres referanse: Høring - Forslag til endringer i Kravspesifikasjon for rå melk under forsyningsplikten Landbruksdirektoratet
DetaljerØkologisk omsetning i norsk dagligvarehandel
Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk
DetaljerSalgsinntekter - TINE Gruppa
4.KVARTAL 2014 Betydelig resultatforbedring i 2014 Forbedringsprosjektet Styrk og godt salg i TINE SA, Diplom-Is og Fjordland var hovedårsakene til betydelig resultatvekst for TINE Gruppa i 2014. TINE
DetaljerFortsatt godt resultat for TINE
Fortsatt godt resultat for TINE Godt resultat, fortsatt bedring i driften Innovasjon og nylanseringer Salget av etablerte merker økte Nedgangen i salget av søtmelk fortsatte Strukturvedtak gir grunnlag
DetaljerDisposisjon for foredraget: Fra de gamle setermeieria til Frya
Disposisjon for foredraget: Fra de gamle setermeieria til Frya Av Asbjørn Ringen Meieriindustri i historisk perspektiv: Bearbeide råstoffet melk til næringsmidler som kan oppbevares, fraktes og som gir
DetaljerHÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK
HÅNDBOK OM FRITAK FRA OVERPRODUKSJONSAVGIFT VED LOKAL FOREDLING AV MELK Innledning Nedenfor er de enkelte bestemmelser i forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling
DetaljerTINE Gruppa 2. kvartal 2011
TINE Gruppa 2. kvartal 2011 Stabile resultater Godt salg av matlagingsproduktene fløte, rømme og smør, og av osteporteføljen til TINE, ga et tilfredsstillende resultat for andre kvartal til tross for fortsatt
DetaljerMOrrATI. 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr RETNINGSLINJER FOR EKSPORT AV OST MED STØTTE. Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo
TINE SA Postboks 25, 0051 OSLO Telefon: 03080 Telefaks: 22 96 72 04 E-post: firmapost@tine.no www.tine.no Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo MOrrATI 1 4 DES 2011 SLF ARKIVEr Dato:
DetaljerMEIERILEVERANSE AV KUMELK
Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2015 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2011 2015... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE
DetaljerJORDBRUKSFORHANDLINGENE 2018
JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2018 Hovedpunkter Etter en samlet avveining anbefaler TINE at en fortsatt er svært varsom med økninger i målpris på melk. Behovet for å styrke konkurransekraften for norsk melk
DetaljerP R O T O K O L L. for. telefonmøte i Omsetningsrådet. tirsdag 9. mai 2017 kl. 08:30. Landbruksdirektoratet
P R O T O K O L L for telefonmøte i Omsetningsrådet tirsdag 9. mai 2017 kl. 08:30 i Landbruksdirektoratet Møte ble hevet kl. 09:00 Til stede: Bjørg Tørresdal (møtested Landbruksdirektoratet), Lars Petter
DetaljerP R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. torsdag 13. mai kl. 13:30. (Møte nr )
P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 13. mai kl. 13:30 (Møte nr. 5 2004) Møtet ble satt kl. 13.30 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald
DetaljerHøringsuttalelse Evaluering av markedsbalanseringstiltak i jordbruket
Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2015/0257-3 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Beate Milford Berrefjord Dato: Ekspedertdato Høringsuttalelse
Detaljer