Mottakere i henhold til liste

Transkript

1 Mottakere i henhold til liste Vår dato: Vår referanse: 17/989-7 Deres dato: Deres referanse: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Landbruksdirektoratet har vedtatt endring i forskrift av 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. De endrede satsene trer i kraft 1. juli Innledning Vi viser til Landbruksdirektoratets brev av 3. april 2017 hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt nye satser for avgifter og tilskudd i pris- og biproduktgruppene, nye innfraktsatser, ny sats for kapitalgodtgjørelse og ny sats for tilvirkningsverdi på smør. Landbruksdirektoratet har mottatt tre skriftlige uttalelser til høringsbrevet. Sentrale innspill fra høringsuttalelsene omtales under. Det er kommet innspill i høringen av satsene som omhandler forhold utenfor denne høringen. Disse innspillene behandles ikke her. 1.1 Om prosess og føringer Nye satser i prisutjevningsordningen for melk fra 1. juli 2017 må ses i sammenheng med prosessen Landbruks- og matdepartementet (LMD) har hatt med forenkling av prisutjevningsordningen. Landbruksdirektoratet viser til de føringene departementet har gitt med fastsettelse av endringer i forskrift om prisutjevningsordningen for melk (prisutjevningsforskriften), jf. brev av 20. juni Her fremgår blant annet at satsene i eksisterende utjevningsmatrise tilpasses og harmoniseres i perioden fra 1. juli 2016 til 1. juli 2020, samt at eksportstøtten skal fases ut frem mot Landbruksdirektoratet legger også til grunn føringer fra LMD i brev av 3. april 2017 om endringer i modellene for innfrakt og spesiell kapitalgodtgjørelse. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO MVA postmottak@landbruksdirektoratet.no Postadresse Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: Besøksadresse Stortingsgt. 28, 0161 Oslo Løkkeveien , 9510 Alta

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 9 Vi viser også til evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk, jf. Landbruksdirektoratets rapport nr. 23/2017 av 1. juni Dersom LMD vedtar endringer knyttet til de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsforskriften i løpet av satsperioden , kan det medføre at Landbruksdirektoratet må foreta endringer i satser i pris- og biproduktgruppene i ordningen. Dette kan medføre behov for å sende nye satser på høring. 1.2 Oppsummert om endringer i satser fra 1. juli 2017 I forhold til forslaget som var på høring er det gjort følgende endringer: Tilskuddssatsen i prisgruppe 7 er redusert med 1 øre per liter, tilskuddssatsen i prisgruppe 10 er økt med 1 øre per liter og tilskuddssatsen i biproduktgruppe 3 er redusert med 10 øre per liter. Med unntak av disse endringene blir forslagene som fremkommer av høringsbrevet vedtatt i sin helhet. Endringene fra gjeldende til nye satser i satsforskriften fra 1. juli 2017 er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 1: Fra gjeldende til nye satser i pris- og biproduktgruppene (kroner per liter)* *positive tall er avgift, negative tall er tilskudd Gjeldende satser Endring Nye satser fra 1. juli 2017 Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,85 0,07 1,92 Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 0,00 0,00 0,00 Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) -0,36 0,07-0,29 Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) -0,36 0,07-0,29 Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) -0,94 0,00-0,94 Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) -1,00 0,05-0,95 Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) -0,96 0,01-0,95 Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) -1,09 0,03-1,06 Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) -1,02 0,07-0,95 Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) -1,10 0,26-0,84 Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,57 0,00 13,57 Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) -4,43 0,15-4,28 Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) -6,77-0,10-6,87 Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,22 0,00 2,22 Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 2,22 0,00 2,22 Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 0,00 0,00 0,00

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 9 Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av satsperioden, kan det bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene per prisgruppe. Øvre grense for prisuttak justeres i så fall tilsvarende ned. 2. Avgifter og tilskudd per pris- og biproduktgruppe Endelige satser for avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen for melk fremgår også i vedlagte endringsforskrift. Vi viser også til vedlagte tabell 2 og 3, som inneholder et mer detaljert oppsett Volumprognoser og melkeanvendelse Landbruksdirektoratet har oppdatert volumprognosene for satsperioden med utgangspunkt i markedsregulators juniprognose. Samlet kumelkvolum er justert ned fra mill. liter i høringsforslaget til mill. liter. Reduksjonen på 5 mill. liter er fordelt med 2,5 mill. liter i prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter, dagligvare) og 2,5 mill. liter i prisgruppe 7 (tørrmelk) Likviditet Landbruksdirektoratet følger fortløpende utviklingen i likviditeten i ordningen. I høringsforslaget var det lagt inn en oppbygging av likviditeten tilsvarende 1 øre per liter. Landbruksdirektoratet opprettholder høringsforslaget, slik at likviditetsoppbyggingen for kommende periode blir på 1 øre per liter Prisdifferensiering Synnøve Finden AS (Synnøve Finden) viser til at høringsforslaget viderefører de endringer og «samordninger» av satser som ble påbegynt i fjor, og mener at dette svekker både konkurransen i meierisektoren og prisutjevningsordningens evne til å markedstilpasse et prisuttak basert på etterspørselselastisiteter og markedsutvikling i sektoren. De kan ikke se at disse endringene er evaluert eller etterprøvd i høringsforslaget. Synnøve Finden er av begge grunner fortsatt kritisk til prisdifferensieringen det legges opp til, og påpeker at det på flere områder fremstår uheldige effekter av de utilstrekkelig utredede «samordninger» som skal pågå frem mot Landbruksdirektoratet viser til at harmonisering av satser og sammenslåing av grupper i prisutjevningsordningen ble vedtatt av LMD i fjor, jf. LMDs brev av 20. juni Landbruksdirektoratet legger disse endringene til grunn og vil følge opp LMDs vedtak i perioden frem til Disse endringene skal dermed ikke evalueres i forbindelse med endring av satser i prisutjevningsordningen fra 1. juli Tine SA (Tine) viser til den anstrengte konkurransesituasjonen for norske meieriprodukter, og at de i brev at 15. februar 2017 ba om en økt prioritering av biproduktgruppe 3, samt prisgruppe 10, 5 og 2. Tine mener at direktoratet går altfor raskt frem med harmonisering av tilskudd og avgifter i prisgruppene Harmoniseringen innebærer unødvendig høye kostnader til tørrmelk i PU, samt at det blir stadig mer krevende å sikre konkurransedyktig norsk ost, spesielt i industrien, men også i dagligvaresektoren. Tine anbefaler å utsette deler av harmoniseringen til nærmere Tine foreslår videre at tilskuddet i prisgruppe 7 (tørrmelk) og i biproduktgruppe 3 (fløte til smør til industri), settes til det samme nivået som i jordbruksavtaleåret 2015/2016, henholdsvis kr 0,85 og kr 6,87. Dette gir en gevinst i forhold til det framlagte forslaget som kan fordeles mellom prisgruppene 5 (modnet ost til dagligvare), 6 (geitemelk til

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 9 dagligvare) og 10 (modnet ost til industri). Tine viser til at på den måten vil harmoniseringsarbeidet fortsatt ha kommet langt, men det gjøres en utsettelse for ost og pulver i industrigruppene. Landbruksdirektoratet viser til LMDs vedtaksbrev av 20. juni 2016 der det blant annet fremgår at satsene i eksisterende utjevningsmatrise skal tilpasses og harmoniseres i perioden fra 1. juli 2016 til 1. juli Prisgruppene i industrimarkedet (prisgruppe 7 11) skal i henhold til LMDs vedtak ha lik sats innen 1. juli Satsene i disse prisgruppene ble delvis harmonisert fra 1. juli 2016, og Landbruksdirektoratet foreslo i høringsforslaget å gjennomføre ytterligere en del av harmoniseringen fra 1. juli Som følge av høringsinnspill velger vi å utsette deler av harmoniseringen som var foreslått for prisgruppe 7 (tørrmelk) og 10 (modnet ost, industri), men reverserer ikke harmonisering som allerede er foretatt. En mer gradvis endring vil gi industrien lengre tid til å tilpasse seg en lik, harmonisert sats for alle industrigruppene. Ut fra en helhetlig vurdering videreføres tilskuddssatsen i prisgruppe 7 (tørrmelk) uendret som i gjeldende satser på kr 0,94 per liter, som er 1 øre mindre enn i høringsforslaget. Satsen i prisgruppe 10 (modnet ost, industri) reduseres med 1 øre per liter mindre enn i høringsforslaget, til en tilskuddssats på kr 1,o6 per liter. Landbruksdirektoratet har merket seg innspill om biproduktgruppe 3 (fløte til smør i industrimarkedet), og har gjort en ny vurdering av markedssituasjonen for denne gruppen. Ut fra en helhetlig vurdering reduserer vi satsen med 10 øre i forhold til høringsforslaget. Tilskuddssatsen i biproduktgruppe 3 (fløte til smør, industri) blir dermed på kr 6,87 per liter. 3. Kapitalgodtgjørelse Q-meieriene AS (Q-meieriene) støtter Landbruksdirektoratets forslag knyttet til kapitalgodtgjørelse. Synnøve Finden mener at den nye kapitalgodtgjørelsesmodellen vil medføre at selskapet vil komme dårligere ut enn tidligere når det gjelder tilgang til melk som råvare. De savner vurdering av utformingen og effekter av ny modell i forbindelse med fastsetting av nye satser. Tine viser til at kostnadene til de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen øker med ca. 28 mill. kroner til 167 mill. kroner, og at det er kapitalgodtgjørelsen som sørger for den betydelige veksten. Tine er bekymret for veksten i utgifter i PU som ikke er direkte knyttet til hensikten med PU, og viser til prisutjevningsforskriftens 1. Landbruksdirektoratet viser til at beregningsmodellen for sats til spesiell kapitalgodtgjørelse skal endres fra 1. juli 2017, jf. LMDs brev av 3. april Landbruksdirektoratet har vurdert effekter av den nye modellen i rapport 23/2017 Evaluering av konkurransefremmende tiltak i prisutjevningsordningen for melk. Årlige kostnader til spesiell kapitalgodtgjørelse vil variere basert på gjennomsnittet av utbetalingene fra Tine Industri de tre foregående år med et tillegg på 5 øre per liter. Dette tiltaket er hjemlet i prisutjevningsforskriften fra og med 1. januar 2004, jf. daværende Landbruksdepartements (LD) vedtaksbrev av 4. desember 2003, ut fra et formål om å bedre konkurransen ved å legge til rette for at melkeprodusentene kan gis reelle

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 9 valgmuligheter om hvilket meieriselskap de ønsker å levere til. Det er et viktig hensyn i prisutjevningsordningen å legge til rette for økt konkurranse. Landbruksdirektoratet opprettholder satsen fra høringen på 61 øre per liter. 4. Innfrakttillegg Landbruksdirektoratet viser til LMDs brev av 3. april 2016 om bl.a. ny beregningsmodell for innfrakttilskudd. Landbruksdirektoratet har oppdatert beregningsgrunnlaget i innfraktmodellen og evaluert ulike modeller i rapport 3/2017 Utredning av modell for innfrakttilskudd i prisutjevningsordningen for melk av 16. januar LMD har valgt modell 1 i Landbruksdirektoratetes rapport som ny modell gjeldende fra 1. juli Det innebærer at dagens modell for innfraktsatser videreføres, og at modellen skal benytte oppdatert beregningsgrunnlag, inkludert markedsregulators anlegg per 1. juli Minimumssatsen settes til 11 øre per liter. Om oppdatert modell fra 1. juli 2017 Landbruksdirektoratet har oppdatert beregningsgrunnlaget i modellen i rapport 3/2017. Vi gjengir noen av hovedpunktene for hva som er oppdatert her, men viser for øvrig til rapporten. Kostnadsgrunnlaget i modellen er oppdatert, og omfatter de totale inntransportkostnadene for ku- og geitemelk for Tine og Q-meieriene. Kostnader knyttet til distanseberegningene for geitemelk og økte distansekostnader som følge av at antall basismeierier og hentepunkter er redusert, er beregnet i modellen. I gjeldende modell regnes avstand fra kommunesenter til basismeieri som 0 kilometer i den kommunen basismeieriet ligger i. I oppdatert modell har vi valgt å benytte faktisk avstand fra kommunesenter til basismeieri, også i kommuner med basismeieri. Melkevolum og antall foretak er oppdatert med 2015-tall. Bom- og fergekostnader, kilometeravstand og inntransportbilens netto lastekapasitet og utnyttelsesgrad er også oppdatert ut fra dagens kostnadsbilde og situasjon. Antall soner er redusert fra fem til tre. Antall basismeierier er oppdatert ut fra Tines anleggsstruktur per 1. juli 2017, og er dermed redusert fra 40 til 29 basismeierier. Ved å redusere antall basismeierier vil distansefaktoren i modellen øke. NIBIO har oppdatert distanseparametrene i modellen og beregnet avstand fra dagens kommunesentre til 29 basismeierier. Endret antall basismeierier innebærer at distansedelen i innfraktmodellen øker med 48 mill. kroner. Høringsinnspill vedrørende innfrakt Q-meieriene peker på at basert på egne kostnader og Tine Råvares regnskap for 2016, gir ordningen overkompensasjon med ca. 55 mill. kroner i forhold til målsetningen på 80 prosent dekning, og at ingen aktør må motta en over- eller underkompensasjon. Q- meieriene har beregnet at høringsforslaget gir ulik dekning for Tine og for Q-meieriene. De påpeker at med innfraktsatsene i høringsforslaget vil hele økningen gå til Tine, og være sterkt konkurransevridende. Videre viser de til at begge selskaper har fått økt prosentvis dekning i innfraktkostnadene frem til 2015, men at Q-meieriene har gjort dette gjennom økt effektivisering, i tillegg til at tilskuddet har økt per liter, mens for Tine har tilskuddet økt mer enn kostnadene. I tillegg peker de på at strukturendringene i melkeproduksjonen, med færre og større henteplasser, har hatt betydning for begge aktører. Q-meieriene

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 9 mener også at minstesatsen bør økes for at det skal bli konkurranse på like vilkår, fra 11 til 15 øre. Landbruksdirektoratet viser til at vi innhentet kostnadsdata fra meieriselskap med innfrakt av melk i forbindelse med utredning av innfraktmodellen i Disse kostnadene er lagt til grunn i beregning av satser for ny modell fra 1. juli 2017, jf. LMDs brev av 3. april 2017, tillagt 48 mill. kroner som en følge av at antall basismeierier reduseres til 29. Landbruksdirektoratet viser til at selskapenes kostnadstall for innfrakt for 2016 ikke kan legges til grunn for å vurdere om det er overkompensasjon eller ikke, da disse kostnadstallene baserer seg på gjeldende innfraktordning med 40 basismeierier. De foreslåtte innfraktsatsene i vårt høringsbrev av 3. april 2017 innebærer således ingen overkompensasjon slik Q-meieriene hevder. Landbruksdirektoratet viser til at formålet med innfrakttillegget i prisutjevningsordningen for melk er å utjevne melkeprisen til produsent for kostnader ved å hente melk uansett hvor produsentene er lokalisert, ikke å utjevne mellom meieriselskaper. Satsene fastsettes per liter transportert melk med en lik sats per kommune, slik at satsene er like for alle aktører som henter melk innenfor hver enkelt kommune. Det vil således gis forskjellig innfrakttillegg ut fra hvilken kommune man henter melk fra, noe som igjen påvirkes av hvor meieriselskapet har lokalisert sine anlegg. Det vil være større kostnader ved å frakte melk i områder med lange avstander mellom bonde og meieri, enn i områder med stor melkeproduksjon og mange produsenter med kortere avstander til meieri, som for eksempel på Jæren. Meieriselskap som henter melk i forskjellige kommuner og i ulike deler av landet vil således ikke ha samme gjennomsnittlige innfrakttillegg totalt sett eller samme prosentvise dekning for sine innfraktkostnader. Landbruksdirektoratet har videre lagt til grunn en kostnadsdekning på om lag 80 prosent, jf. LMDs høringsnotat av 6. februar 2017 om bl.a. endring i modellen for innfraktsatser. Dette innebærer at 80 prosent av kostnadene totalt sett i modellen skal dekkes uten at dette er knyttet til den enkelte aktør eller geografisk område. LMD har fastsatt minstesatsen i modellen til 11 øre per liter, jf. brev av 3. april Det vil si at for alle kommuner der modellen gir en lavere sats enn 11 øre, settes satsen til 11 øre per liter, og meieriselskap som henter melk i disse kommunene mottar mer i innfraktstøtte enn kostnadsgrunnlaget tilsier. Flere av kommunene hvor Q-meieriene henter melk har minstesatsen på 11 øre per liter. Tine viser til at kostnadene for inntransport øker med 3,4 øre per liter, dvs. 47 mill. kroner, og at dette er kostnader som under alle omstendigheter påløper. Tine har derfor ingen merknader til at kostnaden legges i PU. De viser imidlertid til at Tines merknader til modellvalget er tidligere spilt inn både til Landbruksdirektoratet og LMD. Tine har også noen merknader til enkelte av kommunesatsene, som de mener fremstår som underlige. De trekker frem to eksempler: Spydeberg og Askim er nabokommuner der differansen mellom de to kommunene har økt fra 3 øre til 31 øre per liter melk, og tilskuddet til melk fra Tønsberg kommune har økt med 35 øre per liter. Tine mener det er behov for en kvalitetssikring av kommunesatsene og en forklaring for de kommunene hvor endringen ikke er åpenbar. Tine stilte for øvrig spørsmål ved følgende innfraktsatser i sitt svar til LMDs høring om endringer i innfraktordningen:

7 Landbruksdirektoratet Side: 7 av 9 Fredrikstad (fra 16 til 20 øre) og Hvaler (fra 32 til 11 øre). Differansen har snudd selv om bilen må forbi Fredrikstad for å komme til Hvaler. Spydeberg (fra 29 til 18 øre) og Askim (fra 32 til 47 øre). Dette er nabokommuner. Hemsedal (fra 42 til 38 øre) og Gol (fra 36 til 40 øre). Melka fra Hemsedal kjøres forbi Gol for å komme til anlegget på Sem. Landbruksdirektoratet viser til at i den siste 10 års-perioden har det skjedd store strukturendringer i melkeproduksjonen, med stadig færre bruk og større gjennomsnittlig størrelse på brukene. Dette har vært en generell utvikling i hele landet. Sammen med oppdatering av ulike kostnadselementer i innfraktmodellen vil disse endringene kunne medføre betydelig endring i kommunesatser. I innfraktmodellen vil videre kommuner med liten melkemengde per foretak få høye oppsamlingskostnader sammenlignet med kommuner som har høy gjennomsnittlig melkemengde per foretak. Landbruksdirektoratet har følgende kommentarer til kommunesatsene Tine har trukket frem: Spydeberg og Askim Begge kommunene har Tines anlegg i Oslo som basismeieri i den nye modellen, mens i gjeldende modell er Tines anlegg i Sarpsborg basismeieri. Askim er registrert med færre melkeforetak og med betydelig lavere melkemengde per foretak i snitt enn Spydeberg i ny modell sammenlignet med gjeldende modell. Dette innebærer at Askim får høyere oppsamlingskostnader per liter melk enn Spydeberg i ny modell og dermed også høyere innfraktsats. Tønsberg Ifølge ny innfraktmodell har Tønsberg hatt en stor reduksjon i melkevolumet, i antall foretak og i melkevolum per foretak sammenlignet med gjeldende modell. I begge modellene har Tønsberg Tines meierianlegg på Sem som basismeieri. I ny innfraktmodell er imidlertid distansen fra Tønsberg til Sem regnet med, mens den i gjeldende modell er satt til null. Økte distansekostnader øker innfraktsatsen noe. Viktigste årsak til at ny innfraktsats for Tønsberg øker er imidlertid økte oppsamlingskostnader som en følge av at melkevolumet per foretak er vesentlig redusert, samt at oppsamlingskostnadene per foretak har økt sammenlignet med gjeldende innfraktmodell. Hvaler og Fredrikstad Hvaler er registrert med noen få melkeforetak i gjeldende innfraktmodell, men er ikke registrert med melkeforetak eller melkeproduksjon i ny modell. Hvaler får dermed minstesatsen på 11 øre per liter i ny modell. I gjeldende modell var Tines anlegg i Sarpsborg basismeieri for Fredrikstad. Dette meieriet er nå nedlagt og basismeieriet for Fredrikstad er Tines anlegg på Sem i den nye modellen. Dette medfører økte distansekostnader og økt innfraktsats for Fredrikstad sammenlignet med gjeldende innfraktmodell. Innfraktsatsen for Fredrikstad øker fra 16 til 22 øre per liter. Hemsedal og Gol I gjeldende innfraktmodell har både Hemsedal og Gol Tines meierianlegg på Fosheim som basismeieri. Dette meieriet er nå nedlagt. I ny innfraktmodell har Hemsedal Tines meierianlegg på Voss som basismeieri, mens Gol har Tines anlegg

8 Landbruksdirektoratet Side: 8 av 9 i Brumunddal som basismeieri. Dette gir økte avstander og økte distansekostnader i ny innfraktmodell sammenlignet med den gjeldende modellen. Ifølge ny modell er det litt kortere avstand fra Hemsedal til Voss, enn fra Gol til Brumunddal. I gjeldende modell er det kortere avstand fra Gol til Fosheim enn fra Hemsedal til Fosheim. Dette gjør at distansekostnadene for Gol øker noe mer enn for Hemsedal i ny modell sammenlignet med gjeldende modell. I ny modell har videre Gol lavere melkevolum per foretak enn Hemsedal, noe som gjør at oppsamlingskostnadene i Gol er høyere enn i Hemsedal. Samlet virkning av distanse- og oppsamlingskostnader blir at innfraktsatsen i ny modell øker med 8 øre per liter for Gol sammenlignet med gjeldende sats, mens innfraktsatsen for Hemsedal blir uendret. Nye innfraktsatser fra og fra ligger vedlagt. Når det gjelder endringer i kommunestruktur viser vi til vårt høringsbrev av 3. april Produksjonsfløteverdi Q-meieriene viser til at produksjonsfløteverdien er holdt på kr 20 per liter, det samme som den har vært siden Med bakgrunn i melkeprisen fra 2007 til i dag, mener de at foreslått produksjonsfløteverdi er 3 kroner for lav, og at den derfor må økes. Landbruksdirektoratet viser til at sats for produksjonsfløte fastsettes på skjønnsmessig grunnlag, og at den ikke er direkte koblet til utviklingen i f.eks. målprisen på melk. Landbruksdirektoratet vektlegger også andre forhold, som fettbalansen og etterspørselen etter magre vs. fete produkter, samt muligheten for prisuttak i biproduktgruppe 1 3. Landbruksdirektoratet følger utviklingen i markedet for mer fettrike produkter, og har ved tidligere satsfastsettelser uttalt at eventuelle endringer i produksjonsfløteverdien bør gjøres trinnvis og ut fra den til enhver tid gjeldende markedssituasjon. Vi viser til at samlet volum i biproduktgruppe 1 3 var på omtrent samme nivå i 2016 som i Etter Landbruksdirektoratets vurdering tilsier markedssituasjonen at produksjonsfløteverdien videreføres på dagens nivå på kr 20,00 per liter, som foreslått i høringen. 6. Prognosert tilvirkningsverdi på smør Synnøve Finden skriver at tilvirkningsverdien på smør ikke reflekterer de reelle tilvirkningskostnader for smør fra en produksjonsfløteverdi på kr 20 per liter. De mener at det skyldes i hovedsak at kapitalkostnadene er undervurdert. De peker på at dersom markedsregulator skulle nekte å motta overskuddsfløte, vil dette bety en vesentlig konkurransevridning til ulempe for uavhengige aktører med fløteoverskudd, gitt at disse måtte investere i utstyr for smørkjerning, eller leieprodusere smør. Synnøve Finden er av den oppfatning at mottaksplikt av fløte burde være hovedregelen. Landbruksdirektoratet viser til at tilvirkningsverdien på smør er basert på tilsvarende foredlingskostnader som Tine får kompensert for under markedsreguleringen (jf. brev fra LMD av 4. februar 2005). Landbruksdirektoratet bruker derfor markedsregulators prognoserte produktkalkyle for kommende satsperiode i fastsettelsen av tilvirkningsverdien på smør.

9 Landbruksdirektoratet Side: 9 av 9 Mottaksplikten på smør fra uavhengige meieriselskaper og alternativet med avtale om levering av fløte, er forhold som ikke omfattes av denne høringen. Satsen for prognosert tilvirkningsverdi på smør opprettholdes som i høringsforslaget på kr 48,76 per kg. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Marit Jerven direktør Elsebeth Hoel seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Saksbehandler: Lars Folland, seniorrådgiver, tlf Mari Holteberg Vold, rådgiver, tlf Mottakere: Mottakere i henhold til liste Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Vedlegg: Endringsforskrift Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra Vedlegg tabeller 1 3 Liste over adressater