Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør

Transkript

1 Adressater i henhold til liste Vår dato: Vår referanse: /515.0 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, satser innfrakttillegg, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Pb Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Fakturaadresse: Statens landbruksforvaltning, Fakturamottak SSØ, Pb Hamar Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Faktura e-post: fakturamottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Statens landbruksforvaltning (SLF) har vedtatt endring i forskrift av nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (satsforskriften). Endringsforskriften er vedlagt dette brevet. De endrede satsene trer i kraft Innledning Vi viser til SLFs brev av hvor forslag til endringer i satsforskriften ble sendt på høring. Forslaget i høringsbrevet inneholdt endrede satser for avgifter og tilskudd for de fleste pris- og biproduktgruppene samt endret sats for spesiell kapitalgodtgjørelse, jf. satsforskriften 1. I høringsforslaget var det endringer i satsene for innfrakttillegg, mens særskilt sats for distribusjon av flytende produkter i Nord-Norge og tilskuddsats for levering av melk til skoler og barnehager var uendret, jf. satsforskriften 2. Forslaget inneholdt videre en ny sats for tilvirkningsverdi på smør, mens sats for produksjonsfløteverdien ikke var endret, jf. satsforskriften 3 og 4. I høringsbrevet av ble det tatt forbehold om mulige endringer som følge av føringer i jordbruksoppgjøret for Det er enighet i jordbruksoppgjøret 2010 om å øke målprisen på ku- og geitmelk med 13 øre pr. liter fra Sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret gir følgende føring: For å realisere tilsiktet prisuttak for ulike grupper av meierivarer økes avgiftene i prisutjevningsordningen for gruppe 2 (ikke smakstilsatt melk, dagligvare) og B2 (fløte til kremfløteprodukter, dagligvare). Denne økningen i avgifter finansierer reduserte avgifter/økte tilskudd i andre grupper slik at økt råvarekostnad i disse gruppene ikke blir større enn om lag 5 øre per liter melk, som en følge av jordbruksoppgjøret Tabell 1 under viser SLFs oppfølging av jordbruksoppgjøret i form av endrede PUsatser. Disse endringene i avgifter og tilskudd kommer i tillegg til endringene fra høringsbrevet.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 8 Tabell 1: Endring i målpris, råvarekostnad og PU-satser som følge av jordbruksoppgjøret 2010 (kr/l) Endring i målpris pga. jordbruksoppgjøret (1) Endring i råvarekostnad pga. jordbruksoppgjøret (2) Endring av PU-satser pga. jordbruksoppgjøret (2) (1) Prisgruppe 1 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 2 0,13 0,29 0,16 Prisgruppe 3 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 4 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 5 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 6 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 7 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 8 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 9 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 10 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 11 0,13 0,05-0,08 Prisgruppe 12 0,13 0,05-0,08 Biproduktgruppe 1 0,00 0,29 0,29 Biproduktgruppe 2 0,00 0,00 0,00 Biproduktgruppe 3 0,00 0,00 0,00 Biproduktgruppe 4 0,00 0,00 0,00 Biproduktgruppe 5 0,00 0,00 0,00 Biproduktgruppe 6 0,00 0,00 0,00 Forskriftsendringen trer i kraft Det er ingen endringer i satsforskriften i forhold til forslaget som ble sendt på høring med unntak for endringene som følger av jordbruksoppgjøret Dersom det oppstår behov for å styrke ordningens likviditet i løpet av avtaleåret, kan det bli aktuelt å øke avgiftene og redusere tilskuddene pr. prisgruppe og øvre grense for prisuttak justeres tilsvarende ned. 2. Avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe SLF viser til sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene av der det legges føringer som angår satsene i prisutjevningsordningen for melk (PU-ordningen). Avtalepartene hadde ingen merknader til høringsforslaget av SLF har mottatt fem skriftlige uttalelser til høringsbrevet. Høringsinnspillene omtales under. SLF har tatt hensyn til sluttprotokollen og vurdert høringsinnspillene. Sammen med endringer som kan tilskrives volumprognoser og endret melkeanvendelse, blir nye satser for avgifter og tilskudd som vist i tabell 2 på side 6 og i de vedlagte tabellene 2 og 3. Endelige satser fremgår også i vedlagte endringsforskrift.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av Volumprognoser og melkeanvendelse En av høringsinstansene har kommentert prognosen for melkevolum. NHO Mat og Drikke mener at volumet i prisgruppe 4 er satt for lavt i SLFs prognose. Det foreslås å øke volumet med 1,8 mill. liter. NHO Mat og Drikke er derimot enige i at fløteoverskuddet økes i prognosen, men er uenige i plasseringen av det økte fløtevolumet. Med bakgrunn i tall fra AC Nielsen, hevdes det at store deler av fløteøkningen bør legges i biproduktgruppe B1 (fløte til kremfløteprodukter, dagligvare) i stedet for i B3 (fløte til smør, industri). NHO Mat og Drikke mener at inntektene i biproduktgruppene som en konsekvens er satt mill. kr for lavt. SLF har gjennomgått prognosegrunnlaget på nytt. Når det gjelder prisgruppe 4 finner SLF å justere volumprognosene opp med 2 mill. liter på grunnlag av økt forventet omsetning i gruppen i forhold til prognosen i høringsbrevet. Vi forutsetter videre uendret samlet melketilgang, slik at vi reduserer melkevolumet i prisgruppe 7 tilsvarende med 2 mill. liter. Disse endringene bidrar til at likviditeten i PU-ordningen isolert sett bedres med ca. 0,3 øre/liter, men dette er ikke tilstrekkelig til at satsene endres for noen av prisgruppene. Når det gjelder plasseringen av det økte fløtevolumet, viser SLF til at volumprognosene for alle pris- og biproduktgruppene er bygget på opplysninger fra aktørene i ordningen, samt en skjønnsmessig vurdering av historiske data. Som det fremkommer av vårt høringsbrev utgjør samlet prognose et lavere melkebehov enn forventet melketilgang. Dette fører til et forventet melke- og fløteoverskudd. I samsvar med det som markedsregulator legger til grunn som aktuelle reguleringstiltak, forutsetter SLF at melkeoverskuddet først og fremst vil bli anvendt i prisgruppene 7 og 10, mens fløteoverskuddet vil bli anvendt i biproduktgruppe 3. Når det gjelder prognosen for biproduktgruppe 1, har SLF i høringsbrevet prognosert med et fløtevolum som er litt høyere enn det som ble avregnet i denne gruppen i Hittil i år er det rapportert ca. 4 prosent mindre fløtevolum i denne gruppen, sammenlignet med tilsvarende periode i SLF velger likevel å la volumprognosene fra høringsbrevet bli stående. Ut i fra dette blir det ingen endringer i fløteanvendelsene i biproduktgruppene 1 3, og følgelig heller ingen endringer i inntektene i biproduktgruppene i forhold til forslaget i høringsbrevet. 2.3 Prisdifferensiering NHO Mat og Drikke argumenterer for å beholde dagens satser uendret. SLF ønsker ikke å endre satsene mer enn nødvendig. Med utgangspunkt i volumprognosen for kommende avtaleår, er det dessverre ikke mulig å holde dagens satser uendret. Volumprognosen gir en totalt sett dårligere melke- og biproduktanvendelse sammenlignet med inneværende avtaleår. Dessuten er det i forhold til gjeldende satsgrunnlag en økning i kostnadene til innfrakt, særskilt distribusjonstillegg og spesiell kapitalgodtgjørelse, slik at det blir mindre rom for likviditetsnedbygging enn i gjeldende satsperiode. NHO Mat og Drikke viser til at det allerede er store forskjeller på råvareprisene i Norge og våre konkurrentland og mener at RÅK industrien vil få svekket konkurransekraft som følge av de foreslåtte satsendringene. Særlig nevnes prisgruppene 7 (tørrmelk), 9 (ferske oster, industri) og 10 (modnede oster, industri) og biproduktgruppe B3 (fløte til smør, industri).

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 8 Tine BA (Tine) påpeker at importandelen i pizzasegmentet er betydelig og at osteprisen påvirker konkurransedyktigheten for norske pizzaprodusenter. Tine ber om at dette momentet tas med i vurderingen når avgifter og tilskudd settes. SLF har i sine vurderinger lagt til grunn utfordringene i de nevnte gruppene. Ved satsfastsettelsen vurderes helheten i PU-ordningen, herunder også forhold knyttet til pris- og biproduktgrupper som er aktuelle for RÅK-industrien. Med denne gjennomgangen mener SLF å ha ivaretatt formålet med PU-ordningen. Det vises for øvrig til ordningen om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer som skal bidra til å kompensere for prisforskjeller på jordbruksråvarer mellom Norge og utlandet. NHO Mat og Drikke finner det prinsipielt galt og konkurransemessig problematisk at prisutjevningsordningen skal bidra med støtte til eksport av Jarlsbergost. De ber om at eksportert Jarlsbergost tas ut av ordningen. SLF viser til at merkevareeksport er en del av prisutjevningsordningen og innplassert som en egen prisgruppe, jf. prisutjevningsforskriften 4. Dette følger som en konsekvens av Stortingets ønske om at merkevareeksport skal medregnes i produksjonsnivået for melk, jf. Stortingsmelding nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, kapittel SLF gjør videre oppmerksom på at det for tiden er to aktører som får tilskudd til eksport av melkeprodukter i prisgruppe 12 og at Tine er største aktør i gruppen. Synnøve Finden AS (SF) ber om at det ikke gjennomføres avkorting av tilskuddet i prisgruppe 10 (modnede oster, industri) for bedrifter som mottar den midlertidige korreksjonen på 12 øre/liter. Dette for å tilrettelegge for konkurranse i et presset meierisegment. SLF viser til at bestemmelsen om avkorting av maksimal tilskuddsats er særskilt omtalt i Landbruks- og matdepartementets (LMDs) høringsnotatet av kapittel 2.6 og implementert i prisutjevningsforskriften 4 siste ledd. SLF har også i vedtaksbrevene for 2008 og 2009 redegjort for sin forståelse av bestemmelsen i PU-forskriftens 4. Det fremgår her at tilskuddet på 12 øre/liter til Synnøve Finden og Q-meieriene må regnes inn som del av samlet tilskudd etter 4 og at tilskuddsatsen i prisgruppe 12 slik blir en øvre grense for enhver utbetalingssats etter 4. Det er ikke grunnlag for å endre denne forståelsen av PUforskriftens 4. Tine har vurdert om det ville være hensiktsmessig å be om ytterligere økning i råvareprisen i prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte, dagligvare) og biproduktgruppe 1 (fløte, dagligvare), noe som kunne finansiert lavere råvareprisøkning i andre grupper. Tines konklusjon er at en ytterligere økning ikke er hensiktsmessig. Tine viser til at drikkemelk tidligere har blitt omtalt som lite prissensitiv, men ser nå en mulighet for at prisøkninger på drikkemelken vil kunne føre til en nedgang i søtmelkforbruket til fordel for andre drikkevarer. SLF har merket seg Tines innspill. Det legges ikke opp til økninger i satsen for prisgruppe 2 og biproduktgruppe 1 utover det som fremgår av forslaget som har vært på høring og sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 8 Tine viser til at importvernet er svakt og at økt råvarepris vil redusere konkurransedyktigheten for norske aktører. Tine trekker frem prisgruppe 1 (sure smakstilsatte, dagligvare) og prisgruppe 5 (modna oster, dagligvare) som særlig utsatte grupper. SLF har vurdert differensieringen også for prisgruppe 1 og 5, men har ikke valgt å endre differensieringen for disse gruppene utover det som fremkommer av høringsbrevet og jordbruksoppgjøret. Tine er usikre på hvilken del av markedsregulators innspill som brukes i høringsbrevet for å underbygge at prisgruppe 7 og 8 får en større reduksjon i tilskuddet enn øvrige prisgrupper. SLFs forslag i høringen var basert på en totalvurdering hvorav innspillet fra markedsregulator inngikk som en av flere faktorer. SLF har denne gang valgt å endre prisgruppe 8 tilsvarende som prisgruppe 7. Rørosmeieriet AS (Rørosmeieriet) ønsker at avgiften i biproduktgruppe B6 blir fjernet (produkter med kjernemelk). SLF viser til at biproduktgruppe 6 ble innført fordi kjernemelk ble brukt som erstatning for skummetmelk i enkelte produkter. Innføringen av avgiften i biproduktgruppe 6 skulle sikre like konkurransevilkår for aktørene. Innspillet fra Rørosmeieriet gir ikke SLF tilstrekkelig grunnlag til å vurdere endringer i avgiften i gruppen i denne omgang. Satsen i biproduktgruppe 6 opprettholdes uendret på 1,50 kr/liter. NHO Mat og Drikke savner at man i høringen for PU satsene inkorporerer jordbruksoppgjøret og meddeler et helhetlig oppsett der alt er innarbeidet i tabellene. Norges Bondelag imøteser informasjon om hvordan SLF vil følge opp føringene som er gitt i årets jordbruksavtale. SLF viser til at det ikke er mulig å inkorporere jordbruksoppgjøret i høringen ettersom jordbruksoppgjøret ikke er klart når høringen sendes ut. Utsendelse av høringen kan ikke utsettes til etter jordbruksoppgjøret, siden høringsfristen skal være minst 6 uker og SLF må ha mulighet til å ferdigbehandle vedtaket i rimelig tid før de nye satsene skal tre i kraft 1. juli. Nedenstående tabell oppsummerer endringene fra gjeldende til nye satser for pris- og biproduktgruppene. Effekten av endringene som har vært på høring og effekten av jordbruksoppgjøret er skilt ut i egne kolonner. Det vises også til vedlagte tabell 2 og 3 som inneholder et mer detaljert oppsett.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 8 Tabell 2: Fra gjeldende til nye PU-satser (kr/l) Gjeldende satser Endring av satser fra høringsbrevet Endring av satser pga. jordbruksoppgjøret Nye satser fra Prisgruppe 1 1,81 0,04-0,08 1,77 Prisgruppe 2 1,76 0,04 0,16 1,96 Prisgruppe 3 0,08 0,04-0,08 0,04 Prisgruppe 4 1,56 0,04-0,08 1,52 Prisgruppe 5-0,34 0,04-0,08-0,38 Prisgruppe 6-0,23 0,04-0,08-0,27 Prisgruppe 7-0,83 0,08-0,08-0,83 Prisgruppe 8-0,94 0,08-0,08-0,94 Prisgruppe 9-0,72 0,04-0,08-0,76 Prisgruppe 10-1,05 0,04-0,08-1,09 Prisgruppe 11-0,97 0,04-0,08-1,01 Prisgruppe 12-1,37 0,04-0,08-1,41 Biproduktgruppe 1 13,04 0,04 0,29 13,37 Biproduktgruppe 2-7,13 0,15 0,00-6,98 Biproduktgruppe 3-8,42 0,15 0,00-8,27 Biproduktgruppe 4 2,41 0,00 0,00 2,41 Biproduktgruppe 5 1,62 0,00 0,00 1,62 Biproduktgruppe 6 1,50 0,00 0,00 1,50 3. Felleskostnader I høringsbrevet inngikk SLFs beregninger for å anslå felleskostnader og fellesinntekter, herunder inntekter fra likviditetsnedbygging for kommende avtaleår. Status vedrørende likviditeten i PU-ordningen gir ikke grunnlag for ytterligere økte tilskudd eller reduserte avgifter i pris- og biproduktgruppene. NHO Mat og Drikke mener at det har vært vanskelig å følge opp og nedskrivninger i likviditeten. NHO Mat og Drikke ønsker en redegjørelse for hvilken policy og strategi som ligger til grunn for valgene slik at dette ikke endres fra år til år. Det vises til at det for 2009/2010 ble nedskrevet 46 mill, tilsvarende 3 øre pr. liter, mens det i foreliggende forslag nedskrives ca. 1 øre pr. liter. NHO Mat og Drikke ber om at det benyttes en forutsigbar policy i forhold til likviditeten i PU-ordningen, og at denne er kjent. Tine legger til grunn at SLF følger utviklingen i melketilgang og melkeanvendelse og gjennomfører avgiftsreduksjoner eller tilskuddsøkninger dersom det skulle være mulig, for eksempel ved årsskiftet. SLF viser til at PU-ordningen er en selvfinansierende ordning hvor summen av innkrevde avgifter skal dekke summen av utbetalte tilskudd, samt SLFs administrasjonskostnader knyttet til PU-ordningen. Nye satser i ordningen fastsettes normalt for et år om gangen, basert på prognoser for anvendt melk, fløte, myse og kjernemelk i de ulike prisgruppene.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 8 Både det forholdet at anvendelsen av nevnte råvarer endres over tid og at en har sesongvise variasjoner i både råvaretilgang og i omsetning av de ulike melkeproduktene, gjør at SLF finner det hensiktmessig å sikte mot en viss likviditetsreserve ved utgangen av det satsåret som satsene gjelder for. SLF har til nå lagt til grunn at en slik likviditetsreserve normalt bør være i størrelsesorden millioner kroner. Om det på vedtakstidspunktet for nye satser ser ut til at likviditetsreserven vil være større enn dette, legger vi inn en nedbygging av likviditetsreserven i satsene. Tilsvarende om prognosert likviditetsreserve ligger an til å bli mindre enn forutsatt, vil vi legge inn en likviditetsoppbygging i de nye satsene. SLFs prognoser tilsier nå at likviditeten i PU-ordningen vil være på vel 60 mill. kroner ved inngangen til satsperioden 2010/2011, dette inkludert nedskrivningen på 1 øre/liter som ligger inne som grunnlag i de nye satsene. En slik likviditetsreserve er altså i tråd med det som vi finner tiltrådelig, og gir ikke grunnlag for ytterligere økte tilskudd eller reduserte avgifter i pris- og biproduktgruppene. Som Tine viser til, følger SLF likviditeten i ordningen løpende gjennom satsåret. Om melkeanvendelsene endrer seg vesentlig i forhold til hva som er benyttet som prognosegrunnlag i satsene, åpner Jordbruksavtalens prisbestemmelser for at satsene i PUordningen kan endres i løpet av avtaleåret, samtidig som det blir innført en styringspris for melk som råvare som er lavere enn målprisen for resten av avtaleperioden, jf. gjeldende Jordbruksavtale kap SLF vil derfor vurdere satsendringer i løpet av året bare hvis likviditeten i ordningen blir for dårlig i forhold til det som kreves for å kunne administrere ordningen. NHO Mat og Drikke viser til at økningen på 0,7 prosent i innfraktsatsene kombinert med en avrunding til nærmeste hele øre, vil gi utslag i noen kommuner og ikke alle. De mener at dette vil medføre en skjevfordeling, der bare noen kommuner får økt tilskudd selv om kostnadsøkningen prosentvis er like stor for alle kommuner. Det vises til at det samme var tilfelle i fjor, og at flere av kommunene som ikke fikk økning i fjor, heller ikke får økning i år. NHO Mat og Drikke mener at det bør være mulig å effektivisere transportene tilsvarende kostnadsøkningen på 0,7 prosent, slik at det ikke skal være nødvendig å øke innfraktstilskuddet i denne omgang. Det ytres et ønske om å utsette oppdateringen av innfraktsatsene. SLF har i år, som i fjor, oppdatert beregningsmodellen for innfraktsatser med utgangspunkt i kostnadsøkningen fra SSBs transportkostnadsindeks. Også for kommuner der 0,7 prosent økning ikke gir utslag i satsen, er bakgrunnstallet oppjustert slik at det på sikt vil bidra til en oppjustering av satsen også for disse kommunene. Ved å gjøre en årlig vurdering etablerer man en forutsigbar policy for utviklingen i satsene og unngår det etterslepet man ville hatt ved å oppdatere modellen sjeldnere. Forslaget opprettholdes og satser for innfrakttillegg i prisutjevningsordningen vil fra bli endret som foreslått i høringsbrevet. 4. Produksjonsfløte SLF foreslo i høringsbrevet ingen endringer i gjeldende sats for produksjonsfløte på 17,50 kr/liter fløte. NHO Mat og Drikke mener at fløteprisen må økes med minimum 14,8 prosent fra nivået, basert på at målprisen på melk har økt med 14,8 prosent siden Et viktig

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 8 moment for NHO Mat og Drikke er at fløteprisen var den samme fra 2000 til 2007, og de mener at det er et stort etterslep som bør tas igjen. NHO Mat og Drikke hevder i tillegg at justeringen av prisen på melk som følge årets jordbruksoppgjør må medføre en ytterligere justering i produksjonsfløteverdien. NHO Mat og Drikke er videre ikke enige i SLFs argument om at fløteanvendelsen ser dårligere ut enn i 2009 (jf. innspillet om behov for flytting av volum fra B3 til B1 i omtalen av volumprognosen over). Synnøve Finden viser også til at produksjonsfløteverdien har et betydelig etterslep. Synnøve Finden forventer at SLF fortsetter å justere denne variabelen, og at den minimum økes i takt med justeringen av råvareprisen på melk. SLF viser til at produksjonsfløteverdien er en administrativt fastsatt verdi som først og fremst benyttes i markedsreguleringen, bl.a. ved fastsettelse av tilvirkningsverdien på smør. Verdien fastsettes på skjønnsmessig grunnlag, og er ikke direkte koblet til endringene i målprisen på melk. SLF vektlegger også andre forhold som prisutvikling på magre og fete melkeprodukter i de ulike markedene og om det er permanent overskudd på fløte eller ikke. Ut i fra den samlede melkeproduksjonen i landet, har en de siste årene hatt en utvikling i salget av melkeprodukter hvor det selges relativt mer av de magre melkeproduktene og hvor overskuddet av melkefett har økt, jf. at det har vært en økning i kvanta av smør til reguleringseksport. SLF viser også til Tines brev av hvor de bl.a. viser til at prisingen av en råvare bør stå i forhold til hvilke priser det er mulig å hente ut fra ferdigvaremarkedet og at generelt sett er lønnsomheten for fete meieriprodukter lavere enn for magre meieriprodukter. Både i inneværende satsperiode og i satsene som gjelder fra , har kravet til prisuttak via satsene i PU-ordningen økt relativt mye for biproduktgruppene 1-3, også sammenlignet med tilsvarende krav til prisuttak for de øvrige pris- og biproduktgruppene. SLF mener derfor at det ikke er grunnlag for å endre satsen for produksjonsfløte i denne omgang. 5. Tilvirkningsverdi på smør Prognosert tilvirkningsverdi på smør settes til 43,80 kroner pr. kg smør, som foreslått i høringsbrevet og basert på en produksjonsfløteverdi på 17,50 kr/liter fløte. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen direktør Elsebeth Hoel seksjonssjef Saksbehandler: Magnus Wold Ueland, rådgiver, tlf Lars Folland, seniorrådgiver, tlf