GRORUD BYDEL Byutviklings-, samferdsels og miljøplan

Transkript

1 GRORUD BYDEL Byutviklings-, samferdsels og miljøplan

2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn og formål... 3 Planens begrensning... 3 Arbeidsprosess... 3 Status på sentrale saker i Bydel Grorud... 4 Aktuelle utfordringer Bymiljø Samferdsel Friluftsliv Handlingsplan Referanser til planen

3 Innledning Bakgrunn og formål Grorud Bydelsutvalg vedtok våren 2009 en byutviklings-, samferdsels og miljøplan. Planen ble utarbeidet av Byutvikling, samferdsel og miljøkomiteen (BSMK). Den vedtatte planen skal nå rulleres og legges frem for Bydelsutvalget våren Planen er arbeidet ut fra et overordnet og et lenger perspektiv enn det bydelsutvalget vanligvis opererer med. Det er gjort prioritering av satsingsområder innenfor planens hovedtema. Planen skal danne grunnlag for en forståelse av bydelens hovedutfordringer på disse områdene og være grunnlag for de avgjørelser og uttalelser Bydelsutvalget skal gi i enkeltsaker. Ikke minst vil denne planen være et sentralt grunnlagsdokument for bydelens arbeid med kommende kommuneplan, som skal vedtas av Bystyret i Planens begrensning Planen har til hensikt å vise bydelens kvaliteter og hovedutfordringer. Planen vil derfor ikke ta for seg en uttømmende liste over alle sider ved bydelens fysiske miljø, men konsentrere seg om det som vurderes som viktigst. Arbeidsprosess Arbeidet er organisert som en prosess med BSMK sine faste møter som arbeidsforum. BSMK vil sende planen til intern høring i Plan- og bygningsetaten, Eiendoms og byfornyelsesetaten, Samferdselsetaten, Idrettsetaten, Vann og avløpsetaten og Friluftsetaten etter behandling i Grorud bydelsutvalg. Utfordringene i planen er ordnet i forhold til: - Bymiljø, - Samferdsel - Bolig - friluftsliv/idrett. Følgende har deltatt i arbeidet: - Jack Grimsrud, Ap, leder - Svein Gommerud, SV, nestleder - Svein Olaf Skarvang, Frp - Tove Lagerquist, H - Ulrich Talmer, R - Henning Worm, Ap - Svein Roar Johansen, Ap - Ole Jørgen Pettersen, bydelsadministrasjonen 3

4 Status på sentrale saker i Bydel Grorud Grorud stasjonsområde: På grunn av nye og flere jernbanespor knyttet til utvikling av Alnabru Containerterminal er det behov for å revidere mulighetsstudien fra 2008 for å studere hvordan knutepunktet kan utvikles som oppfølging av Kommuneplan Plan- og bygningsetaten har - i samråd med kommunale og statlige aktører - utarbeidet ny tilbudsinvitasjon for et konsulentarbeid for en revidert mulighetsstudie. Denne reviderte mulighetsstudien må også ivareta løsninger for ombygging av Østre Aker vei, jfr planprogram for Fossumdiagonalen Trondheimsveien Østre Aker vei. Utvikling av byutviklingsknutepunktet Grorud stasjonsområde er en krevende og langsiktig samarbeidsoppgave mellom kommune, stat og næringslivet. Revidert mulighetsstudie vil danne grunnlag for innretning og avgrensing av formelle planoppgaver. Det antas at det også her må utarbeides og fastsettes et formelt planprogram, jfr KU-forskriftene, Dette vil være et grunnlagsdokument og må kunne gi grunnlag for f.eks samarbeidsavtale om gjennomføring av deloppgaver / utredninger. Grorud senter/sentrum: Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) arbeider med planforslag som oppfølging av Europan-konkurransen. Planinitiativ har vært behandlet i Plan- og bygningsetaten. Tiltaket er KU-pliktig, dvs at EBY må utarbeide forslag til formelt planprogram. EBY har sendt planprogram ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 1.juli Løsninger for Trondheimsveien gir viktige premisser for videre byutvikling. Ombygging av Trondheimsveien er avhengig av avklaring gjennom PP Fossumdiagonalen Trondheimsveien Østre Aker vei og Oslopakke 3. Statens vegvesen region øst har i mars 2011 sendt et brev til Plan og bygningsetaten hvor de ber om at Planprogrammet for Fossumdiagonalen mv stilles i bero. Statens vegvesen ønsker å iverksette en ny prosess for planprogrammet. Årsaken til dette er at innsendt program ikke har blitt oversendt til politisk behandling. Statens vegvesen regner med at et nytt plankonsept vil kunne være klart til offentlig ettersyn før sommeren Prosjektutvikling av Grorud park, samt for Grorud idrettspark, er nå prioriterte prosjekter for konkret gjennomføring i tilknytning til Grorud senter/sentrum. Utvikling av Grorud park ledes av en kommunal styringsgruppe og gjennomføring av prosjektet delfinansieres fra Groruddalssatsingen. Grorud idrettspark Bydel Grorud er tiltakshaver i denne reguleringssaken, som tilrettelegger for en flerbrukshall, arbeiderboligene i Grorudveien 3 og 5, isflate, kunstgressbane og en aktivitetsakse som går fra Grorudveien og ned til Groruddammen. Idrettsparken er en del av Grorudparken, som er et delområde i Alna Miljøpark. Nedenfor følger en planskisse for området som er under regulering. Høringsfrist er satt til 8. februar Endelig vedtak forventes i løpet av sommer

5 Grorudparken Alnaelva er ryggraden i Groruddalens grønnstruktur, og det satses bevisst på nøkkelprosjekter langs Vassdraget. Prosjektene omfatte elveåpninger, turveier, oppholds- og rekreasjonssoner samt vern av biologisk mangfold, stedegen vegetasjon og viktige naturtyper. Grorudparken er en sentral del av vassdraget og strekker den seg fra Grorud jernbanestasjon til Ammerud. Alnaelva strekker seg strategisk i forhold til sentrale boområder og tilgjengeligheten til vassdraget skal bedres. Arbeidet med Grorudparken er preget av en helhetlig tilnærming hvor Grorud sentrumsområde, Grorudveien 3 og 5, idrettsparken, Shoddyfabrikken, Grorud amfi, Ammerud amfi og aktivitetsaksen fra Grorud skole til Groruddammen i størst mulig grad er koordinert. Arbeidet er prosjektorganisert og har en styringsgruppe bestående av: Hans Christian Ekenes VAV, Målfrid Nyrnes PBE, Reidun Stubbe FRI, Hogne Langset BYA og Ole-Jørgen Pettersen BGR. Prosjektleder er Terje Nordeide VAV. Det er nedsatt en Prosjektgruppe/arbeidsgruppe bestående av Christer Karlsson FRI, Vigdis Sandli-Ødegård FRI, Gry Eliesen BYA og Øystein Linnerud EBY. Styringsgruppen er ledet av Hans Christian Ekenes og Prosjektgruppen ledes av Terje Nordeide. Romsås: Plan- og bygningsetaten i samarbeid med bydel Grorud har fått utarbeidet forslag til en helhetlig plan for senterområdet. PBE har bistått bydelen i å klargjøre grunnlaget for nye reguleringsplaner som tilrettelegger for boligbygging med mer ved senterområdet. Status: Videre framdrift uavklart. Det er gjennomført en konseptvalgutredning for etablering av KUNNE-senter eller læringssenter på Romsås senter. Konsulentfirmaet Asplan/ Viak utredet ulike konsepter, som vil danne et grunnlag for Byrådet i Oslo om dette arbeidet skal videreføres. En viktig problemstilling er omlegging av Markagrensen/arealbytte mellom områder innenfor/utenfor Markagrensen. Det forventes at dette vil bli håndtert gjennom neste kommuneplanprosess. 5

6 Lillomarka arena Bydel Grorud er tiltakshaver for Lillomarka arena, tidligere Oslo pukkverk. Bymiljøetaten, divisjon idrett og bydel Grorud ser det som meget viktig for den regionale/lokale vinteridretten at det etableres et anlegg i prosjektområdet. En idrettspark der det skal være rom for både egenaktivitet og mulighet for å oppleve andres aktivitet. Det skal legges til rette for mangfoldige aktiviteter både organisert og uorganisert. Lillomarka arena bør utvikles til et idrettsanlegg i tråd med de behov som Oslos befolkning måtte ha både sommer og vinter. Friluftsliv og rekreasjon skal ha en naturlig plass i tillegg til idrettsaktiviteten, og det skal tilrettelegges for annen bruk(som arena for f. eks. Granittrock) uten at dette fører med seg behov for faste anlegg. Bydel Grorud og Bymiljøetaten har gode medvirkningsprosesser med aktuelle lag og organisasjoner. Hensikten er å få en bre diskusjon om hvordan området skal disponeres og til hvilke formål. Endelig vedtak i reguleringssaken forventes våren Huken pukk- og asfaltverk Oslo vei har i lang tid arbeidet med og søkt om utvidet konsesjon og økt uttak av basalt i pukkverket. Den lokale motstanden har vært stor og det er etablert en lokal Stopp Huken vern marka i Bydel Grorud. Aksjonsgruppa Stopp Huken vern Marka har gjentatte ganger påpekt mulige brudd pågjeldende konsesjon til planmyndighet, Fylkesmann og Oslo Bystyre. Status: Bystyret har behandlet saken i møtet sak 386 Votering: Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Etter dette er bystyrets vedtak: 1. Byrådet bes undersøke om Oslo Vei AS allerede på nåværende tidspunkt har tatt ut den steinmengden som virksomheten etter gjeldende reguleringer har tillatelse til å ta ut frem mot år Byrådet bes undersøke hvorvidt Huken pukk- og asfaltverk fortsatt tar i mot returasfalt utover de mengder som er tillatt etter fylkesmannens vedtak av hvor det heter: Maksimal mengde som kan mellomlagres skal til enhver tid ikke overskride tonn returasfalt/asfalt. Dette innebærer at Oslo Vei AS ikke kan ta i mot returasfalt før eksisterende lager av returasfalt er redusert til tonn. 3. Byrådet bes underrette bystyrets organer om resultatet av disse undersøkelsene innen Byrådet bes igangsette et prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner og bydel Grorud om etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Det skal særlig vurderes hvordan området kan bidra til gode natur-, kultur og idrettsopplevelser. 5. Oslo kommune ønsker ikke utvidelse av Huken pukk- og asfaltverk. Byrådet bes henstille til selskapet om å stanse arbeidet med utvidelsen. 6

7 Oslo vei har i brev av 16. februar 2011 til Plan og bygningsetaten tatt bystyrets vedtak til etterretning. Plan og bygningsetaten har i brev av 7.mars meddelt Oslo vei at etaten tar saken ut av sitt arbeidsprogram og avsluttes. Utviklingen av området Huken representerer er viktig for Bydel Grorud. Med utgangspunkt i Bystyrets vedtak punkt 4 av vil Bydel Grorud ta et initiativ ovenfor Byrådet om etterbruk av området. Det er fra Jack Grimsrud (A) tatt initiativ for å diskutere etterbruken av Huken, Som en av flere muligheter kan Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen kanskje lokaliseres til dette anlegget? Oslo kommunes utgangspunkt er at området skal disponeres til kultur og idrettsformål. Dette er Bydel Grorud enige i og det er naturlig å se dette i sammenheng med utviklingen av Lillomarka arena. Områdeløft på Ammerud Bydel Grorud har lenge arbeidet for at Ammerud skal få et områdeløft på samme måte som Romsås har vært et særskilt innsatsområde de fire siste årene. I løpet av sommeren vil det bli underskrevet en avtale mellom Byrådet i Oslo og Husbanken og mellom Husbanken og Bydel Grorud. Disse avtalene vil danne det økonomiske grunnlaget for det videre arbeidet frem til og med Aktuelle utfordringer 1. BYMILJØ 1a. Estetikk og trivsel Bydel Grorud ligger flott geografisk plassert i den blågrønne strukturen i Groruddalen. Alnavassdraget og turveier gir bydelen en høy estetisk standard med muligheter for rekreasjon og trivsel. Det er imidlertid en utfordring at bydelen utsettes for brakkebyer ved Grorud sentrum og ved Grorud jernbanestasjon. Området rundt jernbanestasjonen er ikke universelt tilrettelagt og brukes ofte som søppelplass for uvedkommende. Den samme erfaringen er ved Lillomarka arena hvor det relativt ofte er personer som kommer i løpet av natten med sitt søppel og legger det foran hovedporten til arenaen. Forholdene blir anmeldt. Områdene rundt det nedlagte Schankes gartneri på Rødtvet er et annet område som fremstår som lite velholdt. Her har det lenge pågått ulovlig virksomhet, som nå er under avvikling. Svarttjern på Romsås var langt på vei en søppelplass hvor uvedkommende kastet alt fra datamaskiner, stoler og sykler. Dette området er nå totalrenovert og fremstår som en perle og en god møteplass for hele befolkningen. Huken pukk og asfaltverk er heller ikke med på å heve bydelens estetiske standard. Nå er det heldigvis slik at Byrådet i Oslo er pålagt av Oslo Bystyre og innlede samarbeid med bydelen, lag og organisasjoner om etterbruk av området. Det er en sammenheng mellom hvordan et fysisk område fremstår og hvordan området blir oppfattet og brukt av befolkningen. Oppleves området som trygt, velstelt og inviterer til bruk vil også folk bruke det. Eksempelvis er Turveien Langs T-banen fra Grorud til Ammerud alt annet enn innbydende. Generelt er det ofte at arealer som fremstår som stygge og lite imøtekommende eies av det offentlige stat eller kommune. 7

8 Det er nødvendig at det blir satt opp tilstrekkelig med søppelkasser i det offentlige rom, langs turveier og der hvor folk ferdes. Det er knapt noe som virker mer demotiverende og forslummende enn søppel som flyter fritt. 1b. Møteplasser For at et lokalsamfunn skal kunne fungere er den avhengig av at det finnes tilrettelagte møteplasser. Grorudparken, Lillomarka arena, Grorud idrettspark, Greibanen, Humleby, Bjøråsen og Apaløkkhallen er alle eksempler på gode møteplasser hvor idretten er hovedaktivitet. I tillegg til idrettsplasser har bydelen viktige møteplasser som Grorud samfunnshus, Steinbruddet kulturhus, bibliotekene, skolene, Fyrhuset musikkverksted, Granittrock, Bånkall og Nordtvet gård, eldresenter, kultursenter på Ammerudhjemmet, ungdomsklubbene, Nordtvet og Romsås bad og badevannene i marka. Denne oppramsingen er ikke uttømmende men gir et bilde av mulighetene for å møtes i bydelen. Alunsjøen og Breisjøen, er vedtatt jmfr Byøkologisk program, skal frigjøres til friluftsformål. I dag er vannene i hovedsak reservevannskilde for Oslo. Det er ikke vedtatt i hvilket år vannene frigis. Det er sentralt for Bydel Grorud at møteplasser skal ha en god standard og at den gir muligheter for de mange når møteplasser utformes. I løpet av våren 2011 er et mulighetsstudie for Grorud samfunnshus utarbeidet. Denne har blitt presentert på samfunnshusets generalforsamling og danner et grunnlag for en bedre utnyttelse av arealet både for biblioteket og den øvrige virksomheten i huset. I forbindelse med en pågående reguleringssak i Dr. Londons vei planlegges det et mulighetsstudie for en mulig parkopparbeidelse av området mellom turveien og T-banelinja. 1c. Sentrene Bydel Grorud har tre relativt store sentre i bydelen. Grorud senter er det klart største og er en del av det pågående utviklingsprogrammet for Grorud sentrumsområde. Det er EBY som formelt driver denne saken videre. Det er forventet en skal til offentlig ettersyn før påsken Det er svært positivt at det er vilje til å tenke utvikling i dette området. Til tross for det er det viktig at området på kort sikt fremstår som inviterende på bydelens befolkning. Brakkebyen må bort og det kan gjennomføres treplantning langs senteret. Det er positivt at Grorud T-banestasjon har fått en universell utforming. Kalbakken senter er det nest største senteret i bydelen. I dette senteret lå tidligere Edda kino, som dessverre blei nedlagt på 1990-tallet. Siden den gang er det bygget nytt treningssenter og nye matvareforetninger er kommet til. Senteret har en stor parkeringsplass som preger miljøet i og rundt senteret. Litt i motsetning til Grorud senter fremstår Kalbakken senter som et rent kommersielt kjøpesenter uten tanke på at sentrene kan fungere som en viktig møteplass for befolkningen. Romsås senter må utvikles. Dette er det minste senteret i bydelen og har ingen klar funksjon utover at folk som bruker T-banen må igjennom senteret for å komme til og fra T-banen. Bydel Grorud har i samarbeid med Asplan Viak under utarbeidelse en såkalt 8

9 konseptvalgutredning for Romsås senter. Hensikten er å gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for Bystyret til å mene noe om hva som er veien videre for dette senteret. I motsetning til de øvrige senterne er Romsås i all hovedsak eid av Oslo kommune. Et viktig spørsmål å stille er hvordan et nytt Økernsenter vil påvirke dagens nærsenter. Nærsenterne vil ikke kunne klare å konkurrere med de store kommersielle kjøpesentrene. Utfordringen for sentrene i bydel Grorud er å kunne utvikle seg komplementært eller at de utnytter hverandres styrker og svakheter. Eksempelvis vil Romsås senter ikke kunne konkurrere med Grorud senter som et kjøpesenter. Til det er befolkningsgrunnlaget på Romsås for liten. Romsås senter bør heller satse på kunnskap, kultur og boliger. Det ligger et betydelig potensial for å planlegge boligutvikling på bydelens sentra og særlig mellom Grorud og Romsås senter. Dette potensialet bør utnyttes 1d. Boligbygging Oslo kommune har passert innbyggere og det er anslått at det behov for nye boliger i Groruddalen i nær fremtid. Hvor stor andel som tilfaller Bydel Grorud er umulig å si men Oslo kommunes strategi er blant annet å tenke boligfortetting langs kollektivknutepunkter. Dette er svært aktuelt for Grorud sentrumsområde som er bydelens viktigste knutepunkt for buss og T-bane. Et av flere hovedtemaer i den pågående planprosessen for dette området er nettopp boligutbygging. Som tidligere nevnt mener Bydel Grorud det ligger et betydelig potensial for bygging av boliger mellom Romsås og Grorud senter. Kommuneplan Bånkall-Rommen, som aldri har blitt realitetsbehandlet har forslag om småhusbebyggelse langs Trondheimsveien opp mot Bånkall. En viktig forutsetning for dette er nedgradering av Trondheimsveien og Fossumdiagonalkonseptet foreslått av SVRØ. Romsås senter har potensial for nye boliger. Ved å flytte ut sykehjemmet av senteret vil det kunne bygges attraktive leiligheter. Romsås generelt har også potensial for boligfortetting særlig i skogen ved Svarttjern. 9

10 2. SAMFERDSEL 2a. Hovedveier Groruddalen er preget av de tre store gjennomfartsårene, RV4, Østre Aker vei og E6, som splitter dalen på langs. Et videre kjennetegn er de tversgående aksene i dalen som har en for stor trafikkbelastning, som et resultat av for liten kollektiv dekning og et stort antall arbeidsreisende i privatbil og tungtransport til industrien i dalbunnen. I 2007/08 utarbeidet SVRØ et planprogram for et konsept for Rv.4 Trondheimsveien og Rv.163 Østre Aker vei som omfatter en Fossumdiagonal, nedbygging av Trondheimsveien og oppgradering av Østre Aker vei med kollektivfelt. Siden mars 2008 har planprogrammet ligget til behandling i Plan og bygningsetaten. Bydel Grorud støttet hovedalternativet til SVRØ og er bekymret for at ingen ting skjer. Bydel Grorud mener det må finnes løsninger for hovedveinettet som er i overensstemmelse med ønsket utvikling i Groruddalen. Det må være 10

11 et større fokus på fremkommeligheten for gående og syklende og for kollektiv og næringstransport. Behovet for et eget og egnet tungtransportnett i Groruddalen må etter Bydel Groruds syn etableres. En viktig forutsetning er at tungtransportnettet også skal bidra til å skjerme boligområdene. Således er transporten til og fra Huken pukk og asfaltverk et betydelig miljøproblem og trafikksikkerhetsproblem for barn og unge som skal til og fra Ammerud og Apaløkka skoler. Bydel Grorud er kjent med at SVRØ ønsker å gjennomgå de ulike løsningsforslag og konsepter som lå til grunn for planprogrammet på ny. Vurderingene av de foreslåtte løsningsforslagene vil bli supplert med nye forslag. Dette arbeidet vil bli sett i lys av ny kommuneplan som skal vedtas i Bydel Grorud ønsker å følge og delta i denne prosessen og forutsetter at Oslo kommune ved Samferdselsetaten og Plan og bygningsetaten også deltar aktivt i denne prosessen. 2b. Lokalveier Lokalveiene er bygget i en tid da bilholdet pr bolig var mye lavere enn tilfellet i dag. Nå er det et generelt underskudd på parkeringsplasser i boområdene, og veiene tas i bruk for bilparkering. Bydel Grorud har en vanskelig trafikksituasjon med for få parkeringsplasser i boligområdene. Det bidrar til en uoversiktlig situasjon i veiene som blir trange med parkering på begge sider. Vinterstid er dette et stort problem hvor både busser som lastebiler kjører opp på fortauene for å kunne passere hverandre. Det er en økende tendens til at trailere parkerer i boliggatene. Det må vurderes tiltak som: - parkeringsrestriksjoner, enveiskjøringer, opparbeidelse av parkeringsplasser i for eksempel parkeringshus. Det bør vurderes om borettslagene kan etablere finansieringsløsninger av parkeringshus. Det bør vurderes tekniske løsninger av parkeringshus enten under terreng eller ved å legge det på terreng/delvis på terreng og løfte terrenget og legge nytt terrengnivå på taket. Bydel Grorud har relativt mange lokalveier som også fungerer som skolevei. Mange av disse oppleves som ikke trygge gående og syklende. De mest usikre stedene er: Nedre Kalbakkvei Krysset Nordtvetveien og Kalbakkveien, også ved Esso stasjonen. Grorudveien v/ Grorud skole. Vedtatt miljøsone i Grorudveien og Bergensveien må reliseres. Ammerudveien, mest på grunn av all tungtransporten til og fra Huken pukk og asfaltverk. Sandåsveien ved Rødtvet skole. 2c. Gang og sykkelveier De siste årene har det vært et økt fokus på utvikling av gang og sykkelveinettet og Samferdselsetaten har fått utarbeidet en handlingsplan for utbygging frem mot Ansvaret for utbygging og drifting av sykkelveinettet er delt mellom Samferdselsetaten, som har det kommunale veinettet og Statens vegvesen region øst, som har ansvar for riksvegnettet. Status for etapper som ikke er ferdigstilt i Groruddalen finnes på Samferdselsetatens hjemmesider. 11

12 2c. Kollektiv transport. Etablering av avgang hver 7 minutt på T-banens linje 5 er en suksess. Det som nå må gjøres er å lage en ny T-banelinje til A-hus, som nå er lokalsykehuset for Groruddalens befolkning. Tilgjengeligheten til sykehuset er i dag ikke god nok med offentlig transport og er i for stor grad basert på privatbilisme. Bydel Grorud mener det ville være en bærekraftlig løsning og knytte T-banelinjene 2 og 5 sammen med en forlengelse til A-hus. En trase som dette vil gi god adkomst til A-hus samtidig som det muliggjør å flytte arbeidsreiser fra privatbil til kollektivtransport. 3. Friluftsliv Mulighetene for friluftsliv i Bydel Grorud er formidabel med sin strategiske tilknytning til Lillomarka. Vedlagt følger kart over Lillomarka som viser oversikt over Lillomarkas muligheter. Som tidligere nevnt er Grorudparken en viktig innfallsport til Lillomarka. På sikt 12

13 vil det være mulig å tenke seg at tilgjengeligheten til marka utbedres med skiløyper på strategiske gang og sykkelveier i byggesonen og inn i marka. 13

14 Handlingsplan BSM-komiteen har gjennom sitt arbeid med de problemområdene man har i bydelen og arbeid med de mest prioriterte prosjektene kommet frem til følgende forslag til handling for bydelen. Trondheimsveien/Fossumdiagonalen Bydel Grorud vil støtte opp om arbeidet som Statens Vegvesen for å få til en nedgardering av Trondheimsveien. For Bydel Grorud er det viktig at kommunen og SVRØ prioriterer tiltak for bedre bomiljø for de ca som bor mellom Sinsenkrysset og Gjelleråsen Grorud sentrum og Kommuneplan Grorud bydel følger opp planprogrammet for Grorud senter og bidrar til at denne blir lagt frem for politisk beslutning i Bydel Grorud skal bidra aktivt inn i kommuneplanarbeidet for på best mulig måte bidra til boligfortetting med kvalitet og gode infrastrukturgrep i Groruddalen. Lillomarka Arena Grorud bydel følger opp sitt tildelte planansvar ved planinitiativ og igangsetting av reguleringsplan for Lillomarka arena, og bidrar til en prosess for medvirkning og finansiering av anleggene. Grorudparken (og Groruddammen) Reguleringsplan for idrettsparken er oversendt til Byrådet til politisk beslutning. Reguleringen inneholder også arbeiderboligene i Grorudveien 3 og 5. Bydel Grorud vil følge opp og bidra til at hele Grorudparken blir realisert fra Hølaløkka til Ammerud. Områdeløft på Ammerud Nytt områdeløft settes i gang på Ammerud i løpet av 2011 og vil vare til og med I dette arbeidet vil utviklingen og etterbruken av Huken pukk og asfaltverk være et viktig Tema. Det skal utarbeides årlige handlingsprogrammer som skal vedtas av Grorud Bydelsutvalg. Samferdsel: Bydel Grorud vil invitere til et tettere samarbeid med Bymiljøetaten, divisjon Samferdsel, for å bedre trafikksikkerheten for de myke trafikkantene og for et bedre vei vedlikehold av lokalveinettet. Bydel Grorud vil bidra til at Oslo Kommune prioriterer en høyere kollektivtransport dekning og at det bygges en hensiktsmessig T-bane linje til A-hus Grorud, 9.juni 2011 Jack Grimsrud (A), Henning Worm (A), Svein Roar Johansen (A), Svein Gommerud (SV) Ulrich Thallemer (R), Tove Lagerquist (H), Knut Olaf Skarvang (F) 14

15 Referanser til planen 1. Aktuelle planer som har vært vurdert i arbeidet Overordnete planer og lokale planer gir premisser og rammer for lokale tiltak. Noen av de mest aktuelle planene er: Overordnete planer Kommuneplan for Oslo tydeliggjør bl.a. en mer langsiktig satsing i Groruddalen. Det er delvis motivert i at Groruddalen også er et statlig satsingsområde og har potensiale som transformasjonsområde for ny boligbygging. Kommuneplanen viser at det skal vurderes videre knutepunktsutvikling rundt Grorud, Ammerud og Rødtvedt T- banestasjoner. Selv har bydelen prioritert Romsås og Grorud som satsingsområde Nasjonal transportplan (NTP) og Oslopakke 3 omfatter mulige tiltak både langs Trondheimsveien og med en ny Fossumdiagonal. Det en stor kabal og mange hensyn. Trondheimsveien/Fossumdiagonalen er et av mange større anlegg som ønskes prioritert av Vegmyndighetene i Osloregionen. Oslo har også et annet problem da det er store overskridelser på eksisterende prosjekter, slik at mye av budsjettet for neste periode er allerede er brukt for å dekke overskridelser. Det er klart at det skal benyttes midler fra Oslopakke 3 til å videreutvikle Alnabruterminalen. Markaloven har vært på høring og ble vedtatt i Stortinget etter vesentlige endringer som blant annet tilgodeser idrettsanlegg men vanskeliggjør steinbrudsvirksomhet. I henhold til loven burde det være enkelt å få gjennomslag for Lillomarka arena og vanskelig å få en utvidelse av Huken pukkverk. Kommunedelplan Alna miljøpark er lagt ut til offentlig ettersyn juni 2009 og vil danne en viktig forutsetning for utvikling av Alna. Kommunedelplan Torg og møteplasser er vedtatt i Oslo Bystyre. Grorudalen har så langt ikke blitt tilgodesett med utviklingsmidler. Lokale planer og tiltak Groruddalssatsingen har et øverste administrativt organ, samarbeidsutvalget der bydel Grorud er representert ved Bydelsdirektøren. Arbeidet er organisert i 4 innsatsområder. I tillegg arbeides det med bystrukturelle utfordringer som ledes av PBE v/målfrid Nyrnes. Denne gruppen har i Grorud bydel prioritert å arbeide med Grorud sentrum på kort sikt og Grorud stasjon på lengre sikt. Huken Pukkverk har utarbeidet forslag til planprogram for regulering og konsekvensutredning som er sendt på høring. PBE har sendt det til uttalelse i Miljøverndepartementet etter at Fylkesmannen mener at tiltaket må vurderes i ft den nye Markaloven. Miljøverndepartementets uttalelse foreligger og det fremgår at MD mener at tiltaket ikke kan gjennomføres iht intensjonene i Markaloven. Romsås er en prioritert satsing i bydelen. KRD og Husbanken er hovedsponsor bak denne satsingen som en del av arbeidet i programområde 3; Bolig, by og stedsutvikling i Groruddalssatsingen. 15

16 Grorud stasjon er en del av et langsiktig Groruddalsatsingsperspektiv. Dersom det blir koblinger mellom de to T-banelinjene i Groruddalen, kan Grorud stasjon spille en fremtidig rolle for den nordre koblingen (ifølge Målfrid Nyrnes PBE). BSMK har vanskelig for å se at Grorud stasjon vil spille en slik rolle. 2. Trondheimsveien Fossumdiagonalen Statens Vegvesen har sendt Planprogram for Reguleringsplaner for Fossumdiagonal- Trondheimsvei-Østre Aker vei på høring februar Etter høring er Planprogrammet blitt liggende i PBE. 4 scenarier er utredet SVRØ har utredet 4 scenarier Scenarie 1. Etablere Fossumdiagonalen, nedbygge Trondheimsveien, oppgradere Østre Aker vei, kollektivfelt på hele strekningen til tot 2.2 milliarder er det som har høyest prioritet i SVRØ Scenario1 Scenarie 2. Etablere Fossumdiagonalen, oppgradere Østre Aker vei. Kollektivfelt i Fossumdiagonalen-Østre Aker vei. Ingen tiltak i Trondheimsveien Scenario 3. Nedbygge Trondheimsveien, kollektivfelt i Trondheimsveien. Ingen tiltak i Østre Aker vei og Fossumdiagonalen bygges ikke 16

17 Scenario 4. Etablere Fossumdiagonalen, kollektivfelt i Fossumdiagonalen. Ingen tiltak i Trondheimsveien og Østre Aker vei Ifølge Vegvesenets beregninger bidrar Scenario 1 og 3 til at biltrafikken på Trondheimsveien reduseres. Scenario 2 og 4 bidrar til å øke trafikkapasiteten på Østre Aker vei, mens kapasiteten på Trondheimsveien opprettholdes. Dermed vil det sannsynligvis bli en økning i biltrafikken og Vegvesenets bekymring ligger da først og fremst i begrensninger i koblingen mot Ring3 som ikke har kapasitet til mer trafikk. Grorud Bydel har i sin uttalelse til Planprogrammet gått inn for scenario 1. Et godt bomiljø er en overordnet målsetting I Planprogrammet er det anført at det overordnete miljømålet er Bedre bomiljø, dvs nullvisjon for ulykker, bedre luftkvalitet og mindre støy. En redusert trafikk på Trondheimsveien er nødvendig. Viktig blir også å påse at trafikken på lokalveinettet ikke øker. Foreløpige analyser viser at trafikken på Grorudveien vil øke noe ved scenario 1. Et naturlig lokalpolitisk krav er at bedre bomiljø også må gjelde for lokale forbindelser og lokalveinettet for øvrig. Det vil derfor være en forutsetning at lokalveinettet får en høyere prioritet enn det som foreløpig er antydet i planprogrammet. Om et resultat er at trafikken på Trondheimsveien ikke kan reduseres fullt så mye, kan dette være akseptabelt for bomiljøet som uansett får en klar bedring. Det er ca mennesker som daglig er påvirket av luft og støyforurensing fra trafikken på Trondheimsveien. Med økt næringsutbygging på Gjelleråsen vil trafikken øke. SVRØ har meddelt at det ikke er aktuelt å gjennomføre mindre tiltak som rundkjøringen ved Grorud senter før Planprogrammet er vedtatt. Politikerne i Grorud bydel er opptatt av at det må settes i gang tiltak som bidrar til å bedre bomiljøet så snart som mulig. BSM-utvalget ser med bekymring på den siste tids utvikling der det etableres mange nye arbeidsplasser syd i Nittedal ifm med bl.a. Arcus. Det er sannsynlig at arbeidsreiser kan øke trafikken på Trondheimsveien. Det bør arbeides med alternative løsninger som å forbedre kollektivdekningen til Gjelleråsen. På kort sikt kan det våre økt busstilbud i rushtid, på lengre sikt en vurdering av T-baneforlengelse til Gjelleråsen/Skytta. Da Fossumdiagonalen ikke ligger inne i Riksvegbudsjettet i de neste perioder bør det vurderes om Scenario 3 med nedbygging av Trondheimsveien og kollektivfelt i Trondheimsveien kan være et første skritt i retning i arbeidet med å få bedre trafikkmiljø langs Trondheimsveien. Forslag til målsettinger for veinettet BSM-utvalget har i sin gjennomgang av planprogrammet også funnet det riktig å prioritere scenario 1, men ønsker å presisere at uansett valg av løsning må målsettingen være å prioritere tiltak som bedrer bomiljøet, og at det også må gjelde tiltak på lokalveinettet. Grorud bydel har orientert seg om mulighetene og ønsker å prioritere tiltak som også har stor tilslutning utenfor bydelen. Grorud bydel ønsker å prioritere følgende tiltak for gjennomføring så snart som mulig 1. Hastetiltaket er å sende brev til Oslo kommune og oppfordre til at Planprogrammet blir vedtatt, og at kommunen prioriterer tiltak som bidrar til bedre bomiljø langs Trondheimsveien. 2. Gjennomkjøringstrafikken må føres slik at den ikke belaster bomiljøet, derfor bør Fossumdiagonalen bygges så raskt som mulig (at det også bør gjøres noe med Østre 17

18 Aker vei hører med i dette bildet). Med sin føring og tunnel når den går gjennom boligområder vil miljøbelastningen på boområder også langs Fossumdiagonalen reduseres 3. Det må legges til rette for bedre kollektivbetjening av Grorud bydel slik at det er attraktivt å ta kollektivmidler fremfor å kjøre bil. Det bør bygges kollektivfelt på Trondheimsveien og legges opp til tversgående ruter, og frekvensen på Grorudbanen må ned i 5 min (aktuelt når Lørensvingen er bygget) 4. Trondheimsveien legges (med statlige midler) til rette som lokalvei med redusert trafikk der det vurderes fortløpende tiltak som kan bedre bomiljø. Det kan være tiltak som redusert hastighet, fotgjengerkrysninger i plan, innsnevring til 2 felt osv. Vedtak i Grorud Bydelsutvalg : Grorud bydelsutvalg støtter Statens vegvesen anbefalinger om at scenario 1 legges tilgrunn for det videre plan og reguleringsarbeidet for Trondheimsveien, Fossumdiagonal og Østre Aker vei. Bydelsutvalget mener at dette scenariet vil gi store forbedringer særlig for bomiljøet langs Trondheimsveien. Bydelsutvalget vil understreke viktigheten av grundige konsekvensanalyser for de ulike elementene i scenariet og vil særlig påpeke følgende: Så vel Trondheimsveien som Østre Aker vei er viktige transportårer i Groruddalen. Dette gjelder også for tungtransport. Tungtransporten oppleves i dag som belastende for beboere, særlig langs Trondheimsveien og ikke minst langs tverrforbindelsene Grorudveien og Nedre Kalbakkvei. Problemet fortsetter langs Bergensveien, Hukenveien og Ammerudveien. Det er særlig tungtransporten til og fra Huken pukkverk og Frantzefoss Bruk som skaper disse utfordringene. Bydelsutvalget ber Statens vegvesen å vurdere hensiktsmessig løsninger for tungtransporten i Groruddalen. Statens vegvesen skriver i sine vurderinger rundt scenario 1 at trafikken på Fossumveien og Nedre Kalbakkvei reduseres mens den i Grorudveien vil øke. Bydelsdirektøren ber Statens vegvesen om å utrede løsninger som ikke fører til økt trafikk i Grorudveien. Det må tas hensyn til planleggingen som Plan og bygningsetaten har gående for Grorud sentrumsområde hvor både deler av Trondheimsveien og Grorudveien blir definert som miljøgater. Grorud sentrumsområde er også gjort til gjenstand for en internasjonal arkitektkonkurranse (Europan 9). Vinnerutkastet kåres av Eiendoms og byfornyelsesetaten (EBY) januar I øvre del av Grorudveien ligger Grorud skole (barneskole) på den ene siden og Grorud idrettspark på den andre. Grorud skole har kun 4 m2 uteareal pr elev og skolen benytter derfor idrettsparken mye. Det er ikke tilstrekkelig sikkerhet for myke trafikanter med dagens lysregulering av krysset Grorudveien Pastor Blaauwsvei. Bydelsdirektøren kan ikke se at Statens vegvesen har tatt tilstrekkelig hensyn til barn i sitt planprogram, jf. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging og ber om at dette ivaretas i det videre arbeidet. Fossumdiagonalen skal anlegges dels i tunnel og dels i åpen trase. Bydelsutvalget vil understreke viktigheten av grundige konsekvensanalyser for hvordan ulike trasevalg vil påvirke dagens arealbruk som boliger, næringsbebyggelse, friareal og bekkeløp. Det er i denne sammenheng særlig viktig å få vurdert konsekvenser for boligområdene ved Bånkall Bekkenstenveien, Vestbyveien og områdene ved Grorud stasjon. 18

19 Grorud Bydelsutvalg mener at riksvei 4, Trondheimsveien, bør beholdes slik som den er i dag på strekningen fra Grorud sentrum til innslagspunktet for den planlagte Fossumdiagonalen. Bånkall gård og andre kulturminner på strekningen bør vernes spesielt. Grorud Bydelsutvalg kan vanskelig se for seg gjennomføring av planprogrammet uten en massiv satsning på kollektivtrafikk, som vil komme til erstatning for mindre biltrafikk. Bydelsutvalget etterlyser derfor en grundigere analyse og utredning av konsekvensene av planene med hensyn til økning i kollektivtrafikken og vil spesielt be om at det på et tidlig stadium i prosessen legges til rette for bl.a. innfartsparkering og opprettelse av kollektivknutepunkter. Bydelsutvalget i Bydel Grorud er for en nedgradering av Trondheimsveien. I scenario 1 beskrives det omfattende omlegging av plankryss på strekningen Grorud Bjerke. Grorud Bydelsutvalg ser det ikke hensiktsmessig å bruke store ressurser på omlegging av kryssene langs denne strekningen og foreslår å opprettholde dem. Som miljøforbedrende tiltak foreslår bydelsutvalget at hastigheten settes til 60 km/t som en permanent ordning og at eksisterende veitrase legges om til en fil og ett kollektivfelt i hver retning. Hvis trafikkforekomsten på Nedre Kalbakkenvei skulle øke betydelig ut over prognostisert tall, må en Bredtvet-diagonal utredes. Det bør vurderes i planprogrammet den merverdi som ligger i potensialet for økt boligbygging langs en nedgradert Trondheimsvei. Bydelsutvalget forutsetter at fremtidige reguleringsplaner og konsekvensutredninger blir sendt bydelene i Groruddalen på høring. Det er viktig at Statens vegvesen legger opp til godt samspill med bydelenes befolkning og bydelsutvalg i det videre arbeidet. 3. Grorud sentrum Komiteen har hatt møte med Ingar Hjelmberg i EBY som har en offensiv fremdriftsplan for Grorud sentrum. Han presenterte bakgrunn, status og fremdrift rundt utviklingen av Grorud sentrum, redegjorde kort for Europan konkurransen og presenterte vinnerutkastet fra det tyske arkitektkontoret SMAQ. Med tanke på gjennomføring er det en relativt oversiktlig eierstruktur: 19

20 Planinitiativ er sendt inn i april med følgende program for reguleringssaken: 3 sals kinosenter Bussterminal Boliger Næring / forretning Treningssenter Bensinstasjon Torg og møteplasser Fremdriften er planlagt slik at planskissen ønskes ferdig i løpet av 2009 og med vedtatt plan i løpet av Det er så aktuelt å finne utviklere for gjennomføring av planen. Reguleringsforslaget: 20

21 Handlingsplan 1. Bydelen engasjerer seg i planarbeidet for å få det best mulig lokalt forankret 2. Bydelen engasjerer seg i arbeidet for å finne utviklere av området med tanke på å få de inn så tidlig som mulig i prosessen 4. Lillomarka Arena Bydelen har gjennomført avklaringer med idrettsetaten og friluftsetaten, og det er avklart at det er aktuelt å gjennomføre reguleringsplan for området. Oslo Pukkverk AS har den i hht. avtale med Oslo kommune lagt ned virksomheten. Områdets overflate består i hovedsak av stabile fyllmasser som er klarert i henhold til miljøkrav som stilles til massene, og det er grunnplanert. En nord/syd gjennomløpende fyllingsskrent på ca. 20 m høyde har en helningsgrad som i hovedsak er for bratt for vinteraktiviteter, men som kan modifiseres. Området fremstår som noe ødslig/grått, men fyllmassene inneholder nok næringsstoffer til at det er mulig å etablere vegetasjon som for eksempel skogpartier og grasbakker. Mer krevende grønnetablering (golf m. m.) vil kreve tilførsel av vekstjord. Det er kun igjen en brakke i overgangen mellom nedre og midtre nivå. Vann og avløp som ble etablert av Oslo pukkverk er lokalisert og intakt, og kan evt. 21

22 gjenbrukes i nytt anlegg. Området er omkranset av til dels visuelt attraktiv barskog som vil bli opprettholdt som en naturlig innramming av idrettsparken. Planområdet utgjør et samlet areal på ca m2 med det nederste platå (A) utgjøres av arealet som tidligere var Grorud pukkverk.(ca m2) en skråning mot de øvre nivåene på ca m2, og på øvre nivåer som tidligere var Oslo Pukkverk et større platå (B, ca m2), og et mindre platå (C, ca m2) i flukt med Lillomarka i øst. Høydeforskjellen mellom platå A og det aller øverste nivået, platå C, er samlet ca. 25 m. Nivåforskjellen mellom de to store, nederste nivåene (A og B) er på ca. 7 m. Mål for området Kultur- og idrettsetaten og bydel Grorud ser det som meget viktig for den regionale/lokale vinteridretten at det etableres et anlegg i prosjektområdet. En idrettspark der det skal være rom for både egenaktivitet og mulighet for å oppleve andres aktivitet. Det skal legges til rette for mangfoldige aktiviteter både organisert og uorganisert. Lillomarka idrettspark bør utvikles 22

23 til et idrettsanlegg i tråd med de behov som Oslos befolkning måtte ha både sommer og vinter. Friluftsliv og rekreasjon skal ha en naturlig plass i tillegg til idrettsaktiviteten, og det skal tilrettelegges for annen bruk(som arena for f. eks. Granittrock) uten at dette fører med seg behov for faste anlegg. Sommer Vinter Planforslaget Planforslaget som nå det arbeides videre med er i samsvar med innspill i høringssaken fra 2006 og Det forventes nytt offentlig ettersyn første kvartal 2012 og endelig vedtak sommeren

24 5. Huken pukkverk - planprogram Miljøverndepartementets svar på forelegging av planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Huken pukk- og asfaltverk, Oslo kommune. Det vises til brev fra Oslo kommune av vedrørende forelegging av forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning for Huken pukk- og asfaltverk. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har påpekt at den planlagte virksomheten kan komme i strid med nasjonale og regionale interesser og saken er derfor forelagt Miljøverndepartementet, jf. forskrift om konsekvensutredninger 7. Miljøverndepartementets vurdering og anbefaling. Miljøverndepartementet viser til at det er fremmet forslag om ny markalov ved Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Markalovens formål er å fremme friluftslivet, legge til rette for naturopplevelser, sikre Markagrensa, bevare landskap og ta hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Fravær av eller begrensning av støy er en grunnleggende forutsetning for å sikre Markas verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Lovforslaget forutsetter at Marka skal anses som LNF-område og at arealbruk i strid med dette formålet er forbudt, jf. 4 og 5. Forbudet innebærer at eksisterende næringsvirksomhet i Marka som hovedregel ikke kan utvides. Den planlagte utvidelsen av pukk- og asfaltverket ligger i sin helhet innenfor markagrensa, jf. RPB om Marka og forslag til ny markalov. Det aktuelle området er en svært viktig inngangsport til Marka for store deler av Oslos befolkning. Miljøverndepartementet mener derfor at den planlagte utvidelsen av virksomheten er i strid med formålsbestemmelsene i ny markalov, herunder formålet om å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelser. Departementet mener derfor at Oslo kommune må vurdere om det er hensiktsmessig å sette i gang et planarbeid for en slik utvidelse. Hvis Oslo kommune likevel velger å gå videre med planforslaget, må det i konsekvensutredningen legges særlig vekt på å utrede tiltakets virkninger på friluftsliv og naturopplevelser i området. Det må utredes avbøtende tiltak, herunder hvordan området kan bli satt i stand etter evt. uttak for å kunne tjene som fremtidig markaområde. Det må fremgå dokumentasjon som viser samfunnsnytten av tiltaket, med henblikk på behovet for uttak av nettopp denne mineralforekomsten. Alternative uttaksmuligheter må vurderes og beskrives. Markaloven innebærer at reguleringsplaner som vedrører Marka må stadfestes av departementet for å være gyldige, jf. lovforslaget 6 annet ledd. Departementet kan gjøre de endringer som anses nødvendig, og således påse at det ikke vedtas planer i strid med lovens formål, eller at natur- og friluftsverdier blir skadelidende. Inntil Markaloven trer i kraft gjelder Forskrift om rikspolitisk bestemmelse om midlertidig markagrense for naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Oslo og Akershus av 29. juni 2007 (RPB om Marka). RPB om Marka skal legges til grunn for nye reguleringsplaner innenfor forskriftens geografiske virkeområde, jf. bestemmelsen 2, og vil ved motstrid gi grunnlag for innsigelser, jf. bestemmelsen 6 annet ledd. Med hilsen Knut Grønntun (e.f.) fung. Avdelingsdirektør 24

25 Luftkvalitet i bydel Grorud Den største forurensningskilden til luft i bydel Grorud er trafikk. Det finnes jo en del industri, men utslipp fra disse er sannsynligvis små, men det genererer en god del tungtrafikk. De viktigste forurensningskomponentene er NO 2 som finnes i eksos og svevestøv fra eksos og slitasje på veibane og kjøretøy. Også vedfyring bidrar til svevestøvnivået på vinteren i områder med vedfyring. Det har ikke vært plassert noen målestasjon i bydel Grorud gjennom årene, men det står en målestasjon ved Rv 4 Aker sykehus. Trafikkmengden ved Aker sykehus ( ÅDT) er høyere enn ved krysset med Ammerud ( ÅDT). Det vil si at utslippen fra trafikk er høyere ved Aker sykehus enn ved Ammerud. Modellberegninger av forurensningsnivået i bydel Grorud er også utført. Målestasjonen Rv 4 Aker sykehus: Måleresultatene fra målestasjonen viser at luften er av god nok kvalitet i henhold til Forurensningsforskriften. Vintermiddel Målestasjonen ved Rv 4 måler bare i vinterhalvåret. Grenseverdien for årsmiddel er 40 µg/m 3. Dersom de høyeste verdiene normalt måles i vinterhalvåret vil det beregnede vintermiddelet naturlig være høyere enn årsmiddelet. Modellert luftkvalitet i Groruddalen Modellberegningene bygger på utslippsdata og data fra målestasjoner. Beregningene kan utføres i punkt eller i gjennomsnitt av et grid på 1 x 1 km. Figur 1. Årsmiddel NO 2. 25

26 Beregningene viser at årsmiddel for PM 10 overholder grenseverdien, og årsmiddel for NO 2 er akkurat på grensen. Grenseverdien er 40 µg/m 3 NO 2 pr. år i henhold til Forurensningsforskriften. Beregningene er gjennomsnitt i grid om 1 x 1 km og det betyr at konsentrasjonen kan være mye høyere rett ved utslippskilden. Figur 2. Årsmiddel NO 2 i punkt. Grenseverdien er 40 µg/m 3 NO 2 pr. år i henhold til Forurensningsforskriften. Noen få punkter ligger akkurat ved grenseverdien, men bare et punkt er over (40,6). Figur 3. Årsmiddel PM

27 Grenseverdien er 40 µg/m 3 PM 10 pr. år i henhold til Forurensningsforskriften. Hele bydel Grorud er beregnet ligge under grenseverdien. Beregningene er gjennomsnitt i grid om 1 x 1 km og det betyr at konsentrasjonen kan være mye høyere rett ved utslippskilden. Figur 4. Årsmiddel beregnet i punkt. Modellberegningene viser at ikke noen punkt overskrider grenseverdien i forurensningsforskriften. Figur 5. Antall overskridelser av nasjonale mål for NO 2, beregnet i grid. Beregningene viser at nasjonale mål er oppfylt. Beregningene er gjennomsnitt i grid om 1 x 1 km og det betyr at konsentrasjonen kan være mye høyere rett ved utslippskilden. 27

28 Figur 6. Antall overskridelser av nasjonale mål for PM 10, beregnet i grid. Beregningene viser at nasjonale mål er oppfylt. Beregningene er gjennomsnitt i grid om 1 x 1 km og det betyr at konsentrasjonen kan være mye høyere rett ved utslippskilden. Trafikk ÅD 28

29 Støykartet viser at det er Trondheimsveien, Nedre Kalbakkvei, Grorudveien, Ammerudveien samt området rundt Grorud sentrum, Kalbakken og Rødtvet T-bane stasjon som er svært utsatt for støy. Det antas at støyen som er vist for Romsås ring har sammenheng med at kjøretøy ofte har for stor hastighet. 29

30 Følgende kart viser Radonforekomster i Bydel Grorud 30