Oslo kommune. Protokoll 4/11

Transkript

1 Oslo kommune Protokoll 4/11 Møte: Byutvikling- og miljøkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: tirsdag 07. juni 2011 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Jack Grimsrud (A) Henning Worm (A) Svein Roar Johansen (A) Tove Lagerquist (H) Knut Olaf Skarvang (F) Ulrich Thallemer ( R ) Svein Gommerud (SV) Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Ole-Jørgen Pettersen Åpen halvtime: Ingen fremmøtte Saker behandlet under møte Sak 27 /11 Godkjenning av innkalling og dagsorden... 1 Sak 28 /11 Godkjenning av protokoll av Sak 29 /11 Orienterings - og referatsaker... 1 Sak 30 /11 Møteplan for BSMK høsten Sak 31 /11 Byutviklings-, samferdsel og miljøplan for Bydel Grorud Sak 32 /11 Planprogram for Grorud sentrum... 2 Sak 33 /11 Regional planstrategi og regionalt planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus... 5 Sak 34 /11 Eventuelt... 13

2 ii

3 Sak 27 /11 Godkjenning av innkalling og dagsorden Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. Vedtak: Innkalling og dagsorden ble enstemmig godkjent med følgende kommentar fra Svein Gommerud. De fysiske sakspapirene til møtene kommer til medlemmene noe sent. Sak 28 /11 Godkjenning av protokoll av Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll av godkjennes. Vedtak: Protokoll av ble enstemmig godkjent. Sak 29 /11 Orienterings - og referatsaker Ole-Jørgen Pettersen orienterte om følgende saker: Arne Schie har henvendt seg til Bydel Grorud v/ BSMK og bedt om en vurdering av hvorvidt reguleringsbestemmelsene for småhusområder i Oslo ytre by blir overholdt. Arne Schie inviteres til første møte i komiteen til høsten for å redegjøre for problemstillingen. Ole-Jørgen Pettersen har vært på et møte med Plan og bygningsetaten, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen, Ruter, Bymiljøetaten divisjon Friluft og Groruddalsbydelene vedrørende utvikling av knutepunktet Grorud stasjon. Konsulentfirmaet Rambøll har fått i oppdrag å lage et mulighetstudie for området med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan. Saken vil bli sendt ut på høring Ole-Jørgen Pettersen skal sammen med Bymiljøetaten divisjon idrett og Plan og bygningsetaten i møte med Miljøverndepartementet torsdag 9 juni. Temaet er reguleringen av Lillomarka arena med fokus på støy og skiskyting. Bydel Grorud har ansatt prosjektleder for områdeløftet på Ammerud. Vedkommende tiltrer 1.september Ole-Jørgen Pettersen orienterte kort om et nytt nettsted På denne adressen kan alle innbyggere i Norge melde fra om forhold ved veier og anlegg som man mener må gjøres noe med. Innmeldte saker blir oversendt ansvarlig myndighet. Nettstedet ble opprettet i mars i år og har fått over 6000 innmeldte saker og det rapporteres at over 1000 av disse sakene blir det gjort noe med. Jack Grimsrud (A) observerer at bilvrak blir plassert på den asfalterte plassen foran Mikkelsen på Rødtvet. Hvordan kan vi få det fjernet. 1

4 Jack Grimsrud er svært lite tilfreds med at den gamle Rødtvet barnepark fortsatt står og forfaller. Området brukes i dag til bl.a. lufting av hunder. Kan bydelen henvende seg til eier og få gjort noe med forfallet?+ Bydelsdirektørens forslag til vedtak Orienterings og referatsaker tas til orientering. Vedtak: Orienterings og referatsaker ble enstemmig tatt til orientering. Sak 30 /11 Møteplan for BSMK høsten 2011 Bydelsdirektørens forslag til vedtak BSMK vedtar følgende møteplan for sin virksomhet høsten 2011: AU BSMK BU Vedtak: BSMK vedtar enstemmig følgende møteplan for sin virksomhet høsten 2011: AU BSMK BU Sak 31 /11 Byutviklings-, samferdsel og miljøplan for Bydel Grorud Bydelsdirektørens forslag til vedtak Grorud Bydelsutvalg vedtar Byutvikling, samferdsel og miljøplan Vedtak: BSMK ber enstemmig Grorud Bydelsutvalg å vedta oversendt Byutvikling, samferdsel og miljøplan med følgende endring under Innledningen: Bydelens lokale plan revideres første gang etter at ny kommuneplan er vedtatt i 2013 og deretter hvert fjerde år. Sak 32 /11 Planprogram for Grorud sentrum Bydelsdirektørens forslag til vedtak Byutvikling, samferdsel og miljøkomiteen ber Grorud Bydelsutvalg å fatte følgende uttalelse: 2

5 Bydel Grorud er tilfreds med at arbeidet med en reguleringsplan for Grorud sentrum har kommet inn i en formell prosess. Dette arbeidet vil gå parallelt med arbeidet med ny kommeplan som skal vedtas i Dette oppfatter Bydel Grorud som strategisk og positivt. Planområdets avgrensning: Bydel Grorud har tidligere ment at hele sentrumsområdet skal sees under ett. Dette mener vi fortsatt og vil sterkt anbefale at planprogrammets alternativ 2 legges til grunn for det videre arbeidet. Dette alternativet tar med seg hele trafikksystemet ved Grorud sentrum og tilliggende områder til Grorud sentrum som friområder, områder for teknisk drift og boligområder langs Trondheimsveien. En slik planavgrensning vil åpne for å se boligutvikling i et større perspektiv og bør kunne gi offensiv tilrettelegging og bruk av friområdet på oversiden av Romsåsveien. Bydel Grorud har tidligere uttalt seg i forbindelse med forslag til kommundelplan Bånkall Rommen. I denne planen, som aldri har blitt realpolitisk behandlet, er det foreslått boligutvikling langs Trondheimsveien og på oversiden av Romsåsveien. Dette mener Bydel Grorud fortsatt kan være en god ide. Oslo Kommune anslår at det vil være et behov på nye boliger i Groruddalen frem mot Dette taler for at planområdet for Grorud sentrumsområde bør bli så stort som mulig. Trafikksystemet: Bydel Grorud har vært tydelige på at Statens vegvesen (SVRØ) sitt opprinnelige forslag med nedgradering av Trondheimsveien, bygging av en Fossumdiagonal og utvidelse av Østre Aker vei er en god og ønsket utvikling. En slik løsning vil bety betydelige miljøforbedrelser for alle som bor nær Trondheimsveien mellom Grorud og Sinsen. Bydel Grorud vil legge vekt på at en viktig premiss for utviklingen av dette området er at kjøremønstret på lokalveinettet endres jf helhetlig plan for Grorud sentrum. Dette vil innebære at det etableres en rundkjøring i krysset Trondheimsveien Dr. Kloumannsvei, slik at trafikken til og fra Romsås ikke lenger må gå via Bergensveien og vestre del av Romsåsveien. En slik løsning vil gi muligheter for å utvikle denne delen av planområdet til noe mer enn en trafikkåre. SVRØ har trukket sitt opprinnelige planforslag for å utarbeide / utvikle nye løsninger med basis i sitt opprinnelige forslag. Dette arbeidet forventes sendt ut til offentlig ettersyn sommeren Bydel Grorud forutsetter at det er tett dialog mellom forslagstiller (EBY) og SVRØ, Plan og bygningsetaten og Bymiljøetaten, divisjon samferdsel i dette videre arbeidet. Generelle bemerkninger: Bydel Grorud forutsetter og vil understreke viktigheten av at Bydel Grorud trekkes aktivt med i den videre planprosessen. Grorud sentrum er et viktig område for transformasjon og boligutvikling. Sosial infrastruktur, kultur, næring og offentlige formål må ha en sentral plass i planområdet slik at den oppnår den aktivitet og offentlig tilgjengelighet som er ønsket. Bydel Grorud ser ikke at en høy grad av forretning vil være tjenlig for utvikling av dette området. Bydel Grorud har tidligere vært negative til å planlegge en barnehage inn i dette området. Dette mener vi fortsatt, men vil se nærmere på dette når planområdet skal nærmere programmeres. En programmering av planområdet må ta hensyn til pågående reguleringssak av Grorud idrettspark, pågående utvikling av Grorudparken langs Alna og pågående regulering av Lillomarka arena. Bydel Grorud vil se det som interessent å kunne lokalisere bydelsadministrasjon og bydelsutvalg i planområdet. 3

6 Planprogrammet viser til et utredningsbehov for det videre arbeidet som Bydel Grorud i all hovedsak er fornøyd med. Vi savner allikevel at helseperspektivet ikke er tydelig med og ber om at dette blir tatt inn i det videre arbeidet. Vedtak: Byutvikling, samferdsel og miljøkomiteen ber enstemmig Grorud Bydelsutvalg å fatte følgende uttalelse: Bydel Grorud er tilfreds med at arbeidet med en reguleringsplan for Grorud sentrum har kommet inn i en formell prosess. Dette arbeidet vil gå parallelt med arbeidet med ny kommeplan som skal vedtas i Dette oppfatter Bydel Grorud som strategisk og positivt. Planområdets avgrensning: Bydel Grorud har tidligere ment at hele sentrumsområdet skal sees under ett. Dette mener vi fortsatt og vil sterkt anbefale at planprogrammets alternativ 2 legges til grunn for det videre arbeidet. Dette alternativet tar med seg hele trafikksystemet ved Grorud sentrum og tilliggende områder til Grorud sentrum som friområder, områder for teknisk drift og boligområder langs Trondheimsveien. En slik planavgrensning vil åpne for å se boligutvikling i et større perspektiv og bør kunne gi offensiv tilrettelegging og bruk av friområdet på oversiden av Romsåsveien. Bydel Grorud har tidligere uttalt seg i forbindelse med forslag til kommundelplan Bånkall Rommen. I denne planen, som aldri har blitt realpolitisk behandlet, er det foreslått boligutvikling langs Trondheimsveien og på oversiden av Romsåsveien. Dette mener Bydel Grorud fortsatt kan være en god ide. Oslo Kommune anslår at det vil være et behov på nye boliger i Groruddalen frem mot Dette taler for at planområdet for Grorud sentrumsområde bør bli så stort som mulig. Trafikksystemet: Bydel Grorud har vært tydelige på at Statens vegvesen (SVRØ) sitt opprinnelige forslag med nedgradering av Trondheimsveien, bygging av en Fossumdiagonal og utvidelse av Østre Aker vei er en god og ønsket utvikling. En slik løsning vil bety betydelige miljøforbedrelser for alle som bor nær Trondheimsveien mellom Grorud og Sinsen. Bydel Grorud vil legge vekt på at en viktig premiss for utviklingen av dette området er at kjøremønstret på lokalveinettet endres jf helhetlig plan for Grorud sentrum. Dette vil innebære at det etableres en rundkjøring i krysset Trondheimsveien Dr. Kloumannsvei, slik at trafikken til og fra Romsås ikke lenger må gå via Bergensveien og vestre del av Romsåsveien. En slik løsning vil gi muligheter for å utvikle denne delen av planområdet til noe mer enn en trafikkåre. SVRØ har trukket sitt opprinnelige planforslag for å utarbeide / utvikle nye løsninger med basis i sitt opprinnelige forslag. Dette arbeidet forventes sendt ut til offentlig ettersyn sommeren Bydel Grorud forutsetter at det er tett dialog mellom forslagstiller (EBY) og SVRØ, Plan og bygningsetaten og Bymiljøetaten, divisjon samferdsel i dette videre arbeidet. Generelle bemerkninger: Bydel Grorud forutsetter og vil understreke viktigheten av at Bydel Grorud trekkes aktivt med i den videre planprosessen. Grorud sentrum er et viktig område for transformasjon og boligutvikling. Sosial infrastruktur, kultur, næring og offentlige formål må ha en sentral plass i planområdet slik at den oppnår den aktivitet og offentlig tilgjengelighet som er ønsket. Bydel Grorud ser ikke at en høy grad av forretning vil være tjenlig for utvikling av dette området. 4

7 Bydel Grorud har tidligere vært negative til å planlegge en barnehage inn i dette området. Dette mener vi fortsatt, men vil se nærmere på dette når planområdet skal nærmere programmeres. En programmering av planområdet må ta hensyn til pågående reguleringssak av Grorud idrettspark, pågående utvikling av Grorudparken langs Alna og pågående regulering av Lillomarka arena. Bydel Grorud vil se det som interessent å kunne lokalisere bydelsadministrasjon og bydelsutvalg i planområdet. Planprogrammet viser til et utredningsbehov for det videre arbeidet som Bydel Grorud i all hovedsak er fornøyd med. Vi savner allikevel at helseperspektivet ikke er tydelig med og ber om at dette blir tatt inn i det videre arbeidet. Sak 33 /11 Regional planstrategi og regionalt planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus Bydelsdirektørens forslag til vedtak Miljø- og byutviklingskomiteen innstiller til bydelsutvalget å fatte følgende vedtak: Bydel Grorud viser til offentlig ettersyn av utkast til regional planstrategi og regionalt planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus. Bydelen har følgende merknader til planstrategien og planprogrammet: Vedr. målformuleringene i planstrategien Vann og vassdrag er ikke nevnt i målformuleringene. Bydelen bemerker at ivaretakelse av regionens vannressurser/vassdrag er vesentlig, herunder vassdragenes randsoner. Elver og sidebekker representerer viktige natur- og opplevelseskvaliteter. Bydelen viser bl.a. til Oslo kommunes målsetting og arbeid med gjenåpning av lukkede elver og bekker. Vann og vassdrag regnes i de fleste sammenhenger som en del av grønnstrukturen (jf. blågrønn struktur), og bydelen forutsetter at bevaring av overordnet grønnstruktur innebærer bevaring av overordnet blågrønn struktur og inngår i forvaltningen av naturmangfoldet. Alternativ kan det foreslås en egen målformulering for vannressurser/vassdrag. Vedr. beskrivelsen av utfordringer og utviklingstrekk Utfordringer og utviklingstrekk er langt på vei beskrevet på en relevant og dekkende måte, og spørsmål og problemstillinger som skal tas opp i det videre planarbeidet synes i hovedsak å være riktig avgrenset. I planstrategien for en samordnet areal- og transportplanlegging er det naturligvis et hovedfokus på sammenhengen mellom arealbruk og transport. Bydelen mener at også utfordringer knyttet følgende tema, bør ses i et regionalt vekstperspektiv og beskrives i planstrategien: Avfallshåndtering regionalt samarbeid om lokalisering av gjenbruksstasjoner, forbrenningsanlegg og andre anlegg for lagring og behandling av alle typer avfall. Strømforsyning (linjekapasitet, kraftlinjer, arealgevinst ved nedgraving av strømkabler). Vannforsyning (kapasitet) Kloakk (kapasitet) 5

8 Bydel Grorud mener at hele regionen (hovedstadsområdet) ses samlet for å møte utfordringene som følger av forventet økning i befolkning og vekst i arbeidsplasser i regionen. Bydelen er enig i at for å kunne bygge ut boliger, infrastruktur og næringsarealer som veksten vil kreve, må arealutnyttelsen i alle kommunene effektiviseres, i tillegg til at utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper vurderes i sammenheng på tvers av kommunene. Det må forutsettes at veksten framover vil skje i områder som har kollektiv transportbetjening. Bydelen ser i den forbindelse at en av hovedutfordringene blir å redusere gapet mellom investeringsbehovet og tilgjengelige økonomiske ressurser. En hovedoppgave blir å øke kollektivandelen i Akershus som i dag er for lav. Bydelen viser for øvrig til at det som har skjedd på kollektivsiden i Oslo er svært positivt. Bydelen vil videre peke på viktigheten av at næringslivet har tydelige rammebetingelser for utbygging og utvikling. Miljøbelastninger som følger av trafikk er et viktig tema for bydelen. Det er gitt en bra beskrivelse av utfordringene knyttet til miljøbelastningen i de mest sentrale byområdene, som Bydel Grorud må regnes som en del av: Med økende biltrafikk vil de mest sentrale byområdene utsettes for økte miljøbelastninger i form av dårlig lokal luftkvalitet og støyplager, økt trengsel og køer på gatenettet, samt økt slitasje på plasser, parker og friområder. Det er viktig å påpeke at det er disse områdene som allerede har de største miljøbelastningene, og ikke minst i Groruddalen har dette påvirket dalens omdømme negativt og redusert områdets attraktivitet som bosted. I Groruddalen er derfor arbeidet med å snu denne utviklingen og å oppnå miljøforbedringer viktig (jf. Groruddalssatsingen). Bydel Grorud mener følgende infrastrukturtiltak er vesentlig for å kunne legge til rette for en bærekraftig utvikling i bydelen/groruddalen: Nedgradering av Trondheimsveien, Bygge en Fossumdiagonal og oppgradere Østre Aker vei. Manglerudtunnel Ring 3 i tunnel på strekningen Bryn - Ulven Tungtransportnett Nye T-banelinjer, på tvers av dalen (Økern-Furuset), forlengelse til A-hus (Stovner) Nedgraving av kraftlinjer Bydelen er enig i at det er behov for en helhetlig strategi som både styrker nåværende nasjonale godsnav og som kan avlaste disse. Økningen i varetransport vil føre til sterk vekst i transporten og økt trafikk til Alnabruterminalen. Direkteatkomst til terminalen må løses på tilfredsstillende måte og Bydelen forutsetter at Alnabruterminalen ikke utvides utenfor arealer som i dag er regulert til terminal. Bydelen viser også til dokumentet Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter (19. oktober 2010) der det i Foreløpige målformuleringer, punkt 6 heter: Det skal så langt som mulig unngås å anvende arealer til næringsvirksomhet innen gods og logistikk som er i konflikt med gjeldende planer for byutvikling, landbruk og miljøvern. Vedr. beskrivelse av målkonflikter og gjensidige forventninger fra stat, fylkeskommune og kommune Bydel Grorud mener målkonfliktene som er beskrevet er sentrale og omtalt tilfredsstillende. 6

9 Det er en vanskelig avvegning å gi en tilslutning til en eventuell fortetting på dyrket mark og/eller verdifulle grønne områder. Det er viktig for Bydel Grorud at grøntarealer med registrert biologisk mangfold ikke nedbygges. Samtidig kan det være, når en ser hovedstadsområdet under ett, at noen utvalgte områder kan brukes til fortetting. Bydelen stiller seg bak forventningene fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune og foreslåtte statlige, regionale og lokale forpliktelser om kollektivtransport og arealbruk. Bydelen forventer at staten bidrar med økte rammer til drift og utbygging av kollektivtransport. Bydelen har som nevnt også egne konkrete forventninger om at belastningene bydelen og Groruddalen for øvrig påføres av veianlegg, tungtransport og personbiltrafikk skal reduseres. Bydelen forventer i tråd med ovennevnte at åpning av Alnaelva gjennom/langs terminalområdet gjennomføres. Innspill til utviklingsmodellene Bydel Grorud ser de tre alternativene som brukbare eksempler på framtidige utviklingsmuligheter og et egnet utgangspunkt for forslag til plan. Bydelen tar ikke konkret stilling til hvilken modell som bør legges til grunn for plansamarbeidet, men bydelen er enig i vurderingen som er gitt. Det er tydelig at en videreføring av historisk utbygningsmønster ikke er veien å gå, og at det er ønskelig å bryte den langsiktige trenden med fortsatt spredt utbygging og økt biltrafikk ved å legge til rette for en større grad av konsentrasjon og fortetting langs hovedpunkter i kollektivsystemet, slik de to andre utviklingsmulighetene innebærer. Modellene kan med fordel konkretiseres mer med eksempler på hvilke konflikter som følger av respektive utviklingsretninger. Det er viktig at den felles regionale planen for areal og transport i Akershus og Oslo definerer arealbehov og avklarer fremtidig transportsystem og potensielle utviklingsarealer i regionen. Innspill til planprogrammet Nye boliger Eldres boligbehov nevnes. Bydelen viser også til unge menneskers boligbehov. For unge i dag er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet, og eksempelvis bør bygging av rimelige leiligheter (utleieleiligheter) til unge/studenter prioriteres. Bydelen mener videre at boligbygging også må diskuteres i forhold til levekår og utjevning av sosiale ulikheter. Lokalisering, leilighetsstørrelse og prisnivå er viktige faktorer her. Arealer til næringsliv I beskrivelsen er arealbehovet for ulike virksomheter nevnt, og for noen sektorer skal det utarbeides prinsipper for lokalisering. I denne sammenheng bør det også utarbeides prinsipper for lokalisering av bedrifter som mottar og behandler avfall, selv om dette ikke er aktiviteter som nødvendigvis skaper mye persontrafikk. Utfordringen er lokalisering i forhold til belastning for omkringliggende nærmiljø/boliger mht. tungtransport, støy og estetikk. Virkemiddelbruk, finansiering og gjennomføringsforpliktelser 7

10 Bydelen mener det er avgjørende at det gjøres en grundig utredning av ovennevnte og at det resulterer i forpliktende avtaler mellom aktørene. Finansiering må avklares. Hva er realistisk å få gjennomført på kort og mellomlang sikt? Valg av tema og utredningsforslag Bydelen støtter forslag til utredningstema for de tre modellene. Bydelen forutsetter at bokvalitet inngår som tema i utredningene og vurderes, både mht. nye boliger og eksisterende bomiljøer, herunder konsekvenser av infrastrukturtiltak og fortetting. Støy og lokal luftforurensning foreslås ikke utredet som del av det regionale planarbeidet. Det skal ivaretas på et lavere plannivå som del av konseptvalgsutredninger og konkrete utredninger på kommune- og reguleringsplannivå. Bydelen bemerker at støy og luftforurensning er viktige tema for lokalisering av boliger, institusjoner og andre støy- og forurensningsømfintlige virksomheter, samt åpne uteområder (leke- og oppholdsarealer). I en overordnet kartlegging og vurdering av arealer for boligbygging må arealenes egnethet i forhold til dette være med. Det er også viktig å kunne vise til tiltak som kan gjennomføres for at boliger kan bygges i områder som i dag er belastet med støy og luftforurensning, eksempelvis i Groruddalen. Bydel Grorud forutsetter at folkehelseperspektivet blir et fast tema som skal vurderes i de kommende konseptvalgutredningene. Organisering Bydelene i Oslo må sikres medvirkning i prosessen. Bydelen stiller spørsmålet om bydelene bør være representert i politisk referansegruppe/administrativ referansegruppe. Sluttmerknader Bydel Grorud tror den største utfordringen i planarbeidet er knyttet til økonomi, dvs. offentlige investeringer til oppgradering og utvikling av infrastruktur. Finansiering vil således være avgjørende, og mangel på økonomiske ressurser begrensende på hva som vil kunne gjennomføres av infrastrukturtiltak. Det tekniske vil man på en eller annen måte kunne løse og arealbehovet vil kunne dekkes med en fornuftig arealforvaltning. Det vil sannsynligvis være behov for ekstrafinansiering og staten må her ta ansvar. Bydelen tror ikke økt inntektsgrunnlag som følger med befolkningsvekst og aktivitetsøkning er tilstrekkelig (på kort sikt) for å finansiere tiltakene som bør gjennomføres/ønskes gjennomført. Styring og det å få til omforente løsninger vil også bli en vanskelig utfordring. Ulike synspunkter og behov, kompliserte sammenhenger og konkurranse om midler til investeringer bidrar til dette. Det er vesentlig at samferdselsinvesteringer (herunder Oslopakke 3) er prosjekter som skal legge til rette for byutvikling, bedret kollektivtilbud og reduserte lokale miljøproblemer. Planforslaget fastslår at en videre utbygging av vegkapasitet ikke er forenlig med overordnede klima- og miljømål. Bydelen mener dette er riktig og viktig, men for at dette skal gå, må det være en balanse mellom tilbud og etterspørsel i transportmarkedet. Det bemerkes at manglende investeringer for økt kapasitet på hovedvegnettet vil kunne gi kapasitetsproblemer for vare- og persontransporten. 8

11 Bydelen mener det blir viktig å satse på kapasitetsøkning på jernbane, og som høringsutkastet presiserer, forutsetter dette økt togmateriell, tilrettelegging ved stasjonene, økt tunnelkapasitet gjennom Oslo og et ruteopplegg som utnytter mulighetene både i fjern- og lokaltogtrafikken. Det samme gjelder T-banen; oppgaven med fornyelse og modernisering av anlegg og vognpark må prioriteres også de kommende årene. Bydelen registrerer at potensialet for økt sykling er stort hvis forholdene blir lagt bedre til rette. Følgelig må utbyggingen av sykkelveinettet intensiveres og det må tilrettelegges for sykling på et mer finmasket nivå enn bare det definerte Hovedsykkelvegnettet. Vedtak: Miljø- og byutviklingskomiteen innstiller enstemmig til bydelsutvalget å tilslutte seg bydelsdirektørens forslag til vedtak med følgende tilføyelse under sluttmerknader: Som en del av faktagrunnlaget for det regionale planprogrammet for areal og transport anbefaler Bydel Grorud at transportmønstre i Oslo Øst ytre by og Oslo vest utredes. Bydel Grorud viser til offentlig ettersyn av utkast til regional planstrategi og regionalt planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus. Bydelen har følgende merknader til planstrategien og planprogrammet: Vedr. målformuleringene i planstrategien Vann og vassdrag er ikke nevnt i målformuleringene. Bydelen bemerker at ivaretakelse av regionens vannressurser/vassdrag er vesentlig, herunder vassdragenes randsoner. Elver og sidebekker representerer viktige natur- og opplevelseskvaliteter. Bydelen viser bl.a. til Oslo kommunes målsetting og arbeid med gjenåpning av lukkede elver og bekker. Vann og vassdrag regnes i de fleste sammenhenger som en del av grønnstrukturen (jf. blågrønn struktur), og bydelen forutsetter at bevaring av overordnet grønnstruktur innebærer bevaring av overordnet blågrønn struktur og inngår i forvaltningen av naturmangfoldet. Alternativ kan det foreslås en egen målformulering for vannressurser/vassdrag. Vedr. beskrivelsen av utfordringer og utviklingstrekk Utfordringer og utviklingstrekk er langt på vei beskrevet på en relevant og dekkende måte, og spørsmål og problemstillinger som skal tas opp i det videre planarbeidet synes i hovedsak å være riktig avgrenset. I planstrategien for en samordnet areal- og transportplanlegging er det naturligvis et hovedfokus på sammenhengen mellom arealbruk og transport. Bydelen mener at også utfordringer knyttet følgende tema, bør ses i et regionalt vekstperspektiv og beskrives i planstrategien: Avfallshåndtering regionalt samarbeid om lokalisering av gjenbruksstasjoner, forbrenningsanlegg og andre anlegg for lagring og behandling av alle typer avfall. Strømforsyning (linjekapasitet, kraftlinjer, arealgevinst ved nedgraving av strømkabler). Vannforsyning (kapasitet) Kloakk (kapasitet) Bydel Grorud mener at hele regionen (hovedstadsområdet) ses samlet for å møte utfordringene som følger av forventet økning i befolkning og vekst i arbeidsplasser i regionen. Bydelen er enig i at for å kunne bygge ut boliger, infrastruktur og næringsarealer som veksten 9

12 vil kreve, må arealutnyttelsen i alle kommunene effektiviseres, i tillegg til at utnyttelsesgrad og utbyggingsprinsipper vurderes i sammenheng på tvers av kommunene. Det må forutsettes at veksten framover vil skje i områder som har kollektiv transportbetjening. Bydelen ser i den forbindelse at en av hovedutfordringene blir å redusere gapet mellom investeringsbehovet og tilgjengelige økonomiske ressurser. En hovedoppgave blir å øke kollektivandelen i Akershus som i dag er for lav. Bydelen viser for øvrig til at det som har skjedd på kollektivsiden i Oslo er svært positivt. Bydelen vil videre peke på viktigheten av at næringslivet har tydelige rammebetingelser for utbygging og utvikling. Miljøbelastninger som følger av trafikk er et viktig tema for bydelen. Det er gitt en bra beskrivelse av utfordringene knyttet til miljøbelastningen i de mest sentrale byområdene, som Bydel Grorud må regnes som en del av: Med økende biltrafikk vil de mest sentrale byområdene utsettes for økte miljøbelastninger i form av dårlig lokal luftkvalitet og støyplager, økt trengsel og køer på gatenettet, samt økt slitasje på plasser, parker og friområder. Det er viktig å påpeke at det er disse områdene som allerede har de største miljøbelastningene, og ikke minst i Groruddalen har dette påvirket dalens omdømme negativt og redusert områdets attraktivitet som bosted. I Groruddalen er derfor arbeidet med å snu denne utviklingen og å oppnå miljøforbedringer viktig (jf. Groruddalssatsingen). Bydel Grorud mener følgende infrastrukturtiltak er vesentlig for å kunne legge til rette for en bærekraftig utvikling i bydelen/groruddalen: Nedgradering av Trondheimsveien, Bygge en Fossumdiagonal og oppgradere Østre Aker vei. Manglerudtunnel Ring 3 i tunnel på strekningen Bryn - Ulven Tungtransportnett Nye T-banelinjer, på tvers av dalen (Økern-Furuset), forlengelse til A-hus (Stovner) Nedgraving av kraftlinjer Bydelen er enig i at det er behov for en helhetlig strategi som både styrker nåværende nasjonale godsnav og som kan avlaste disse. Økningen i varetransport vil føre til sterk vekst i transporten og økt trafikk til Alnabruterminalen. Direkteatkomst til terminalen må løses på tilfredsstillende måte og Bydelen forutsetter at Alnabruterminalen ikke utvides utenfor arealer som i dag er regulert til terminal. Bydelen viser også til dokumentet Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter (19. oktober 2010) der det i Foreløpige målformuleringer, punkt 6 heter: Det skal så langt som mulig unngås å anvende arealer til næringsvirksomhet innen gods og logistikk som er i konflikt med gjeldende planer for byutvikling, landbruk og miljøvern. Vedr. beskrivelse av målkonflikter og gjensidige forventninger fra stat, fylkeskommune og kommune Bydel Grorud mener målkonfliktene som er beskrevet er sentrale og omtalt tilfredsstillende. Det er en vanskelig avvegning å gi en tilslutning til en eventuell fortetting på dyrket mark og/eller verdifulle grønne områder. Det er viktig for Bydel Grorud at grøntarealer med 10

13 registrert biologisk mangfold ikke nedbygges. Samtidig kan det være, når en ser hovedstadsområdet under ett, at noen utvalgte områder kan brukes til fortetting. Bydelen stiller seg bak forventningene fra Akershus fylkeskommune og Oslo kommune og foreslåtte statlige, regionale og lokale forpliktelser om kollektivtransport og arealbruk. Bydelen forventer at staten bidrar med økte rammer til drift og utbygging av kollektivtransport. Bydelen har som nevnt også egne konkrete forventninger om at belastningene bydelen og Groruddalen for øvrig påføres av veianlegg, tungtransport og personbiltrafikk skal reduseres. Bydelen forventer i tråd med ovennevnte at åpning av Alnaelva gjennom/langs terminalområdet gjennomføres. Innspill til utviklingsmodellene Bydel Grorud ser de tre alternativene som brukbare eksempler på framtidige utviklingsmuligheter og et egnet utgangspunkt for forslag til plan. Bydelen tar ikke konkret stilling til hvilken modell som bør legges til grunn for plansamarbeidet, men bydelen er enig i vurderingen som er gitt. Det er tydelig at en videreføring av historisk utbygningsmønster ikke er veien å gå, og at det er ønskelig å bryte den langsiktige trenden med fortsatt spredt utbygging og økt biltrafikk ved å legge til rette for en større grad av konsentrasjon og fortetting langs hovedpunkter i kollektivsystemet, slik de to andre utviklingsmulighetene innebærer. Modellene kan med fordel konkretiseres mer med eksempler på hvilke konflikter som følger av respektive utviklingsretninger. Det er viktig at den felles regionale planen for areal og transport i Akershus og Oslo definerer arealbehov og avklarer fremtidig transportsystem og potensielle utviklingsarealer i regionen. Innspill til planprogrammet Nye boliger Eldres boligbehov nevnes. Bydelen viser også til unge menneskers boligbehov. For unge i dag er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet, og eksempelvis bør bygging av rimelige leiligheter (utleieleiligheter) til unge/studenter prioriteres. Bydelen mener videre at boligbygging også må diskuteres i forhold til levekår og utjevning av sosiale ulikheter. Lokalisering, leilighetsstørrelse og prisnivå er viktige faktorer her. Arealer til næringsliv I beskrivelsen er arealbehovet for ulike virksomheter nevnt, og for noen sektorer skal det utarbeides prinsipper for lokalisering. I denne sammenheng bør det også utarbeides prinsipper for lokalisering av bedrifter som mottar og behandler avfall, selv om dette ikke er aktiviteter som nødvendigvis skaper mye persontrafikk. Utfordringen er lokalisering i forhold til belastning for omkringliggende nærmiljø/boliger mht. tungtransport, støy og estetikk. Virkemiddelbruk, finansiering og gjennomføringsforpliktelser Bydelen mener det er avgjørende at det gjøres en grundig utredning av ovennevnte og at det resulterer i forpliktende avtaler mellom aktørene. Finansiering må avklares. Hva er realistisk å få gjennomført på kort og mellomlang sikt? 11

14 Valg av tema og utredningsforslag Bydelen støtter forslag til utredningstema for de tre modellene. Bydelen forutsetter at bokvalitet inngår som tema i utredningene og vurderes, både mht. nye boliger og eksisterende bomiljøer, herunder konsekvenser av infrastrukturtiltak og fortetting. Støy og lokal luftforurensning foreslås ikke utredet som del av det regionale planarbeidet. Det skal ivaretas på et lavere plannivå som del av konseptvalgsutredninger og konkrete utredninger på kommune- og reguleringsplannivå. Bydelen bemerker at støy og luftforurensning er viktige tema for lokalisering av boliger, institusjoner og andre støy- og forurensningsømfintlige virksomheter, samt åpne uteområder (leke- og oppholdsarealer). I en overordnet kartlegging og vurdering av arealer for boligbygging må arealenes egnethet i forhold til dette være med. Det er også viktig å kunne vise til tiltak som kan gjennomføres for at boliger kan bygges i områder som i dag er belastet med støy og luftforurensning, eksempelvis i Groruddalen. Bydel Grorud forutsetter at folkehelseperspektivet blir et fast tema som skal vurderes i de kommende konseptvalgutredningene. Organisering Bydelene i Oslo må sikres medvirkning i prosessen. Bydelen stiller spørsmålet om bydelene bør være representert i politisk referansegruppe/administrativ referansegruppe. Sluttmerknader Bydel Grorud tror den største utfordringen i planarbeidet er knyttet til økonomi, dvs. offentlige investeringer til oppgradering og utvikling av infrastruktur. Finansiering vil således være avgjørende, og mangel på økonomiske ressurser begrensende på hva som vil kunne gjennomføres av infrastrukturtiltak. Det tekniske vil man på en eller annen måte kunne løse og arealbehovet vil kunne dekkes med en fornuftig arealforvaltning. Det vil sannsynligvis være behov for ekstrafinansiering og staten må her ta ansvar. Bydelen tror ikke økt inntektsgrunnlag som følger med befolkningsvekst og aktivitetsøkning er tilstrekkelig (på kort sikt) for å finansiere tiltakene som bør gjennomføres/ønskes gjennomført. Styring og det å få til omforente løsninger vil også bli en vanskelig utfordring. Ulike synspunkter og behov, kompliserte sammenhenger og konkurranse om midler til investeringer bidrar til dette. Det er vesentlig at samferdselsinvesteringer (herunder Oslopakke 3) er prosjekter som skal legge til rette for byutvikling, bedret kollektivtilbud og reduserte lokale miljøproblemer. Planforslaget fastslår at en videre utbygging av vegkapasitet ikke er forenlig med overordnede klima- og miljømål. Bydelen mener dette er riktig og viktig, men for at dette skal gå, må det være en balanse mellom tilbud og etterspørsel i transportmarkedet. Det bemerkes at manglende investeringer for økt kapasitet på hovedvegnettet vil kunne gi kapasitetsproblemer for vare- og persontransporten. Bydelen mener det blir viktig å satse på kapasitetsøkning på jernbane, og som høringsutkastet presiserer, forutsetter dette økt togmateriell, tilrettelegging ved stasjonene, økt tunnelkapasitet gjennom Oslo og et ruteopplegg som utnytter mulighetene både i fjern- og lokaltogtrafikken. 12

15 Det samme gjelder T-banen; oppgaven med fornyelse og modernisering av anlegg og vognpark må prioriteres også de kommende årene. Bydelen registrerer at potensialet for økt sykling er stort hvis forholdene blir lagt bedre til rette. Følgelig må utbyggingen av sykkelveinettet intensiveres og det må tilrettelegges for sykling på et mer finmasket nivå enn bare det definerte Hovedsykkelvegnettet. Sak 34 /11 Eventuelt Ole-Jørgen Pettersen overleverte sakspapirer for planforslag til offentlig ettersyn i Ammerudgrenda 327. Høringsfrist er satt til 25 juli. Komiteen ble enige om følgende arbeidsprosedyre: Bydelsadministrasjonen lager forslag til høringsuttalelse som oversendes medlemmene i BSMK pr e-post for kommentarer og innspill Jack Grimsrud (A) leder 13