MØTEINNKALLING Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtested: Teknologibygget. Styreseminaret er fra kl i undervisningsrom 2.019, som er et lite auditorium i Teknologibygget (over gangbrua på nedre plan, til venstre). Styremøtet er fra kl til kl og avholdes i møterom i 3.etg i Teknologibygget. Møtedato: Tidspunkt: 08:15-16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til : ntfak-forkontor@support.uit.no sånn at vararepresentanter kan møte i stedet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2

3 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 14/14 Referatsaker til møte fakultetsstyret 2014/144 FS 15/14 FS 16/14 FS 17/14 Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ved NT-fak, status og planer for høsten 2014 Opprettelse av ny studieretning for Master i geologi: Petroleum geofag - Behandling i Fakultetsstyret Etablering av masterutdanning i luftfart - behandling i Fakultetsstyret FS 18/14 EVENTUELT: Orienteringssaker fra møte fakultetsstyret 2014/ / / /144 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

4

5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/144/AJT000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /14 teknologi Referatsaker til møte fakultetsstyret Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved NT-fakultetet tar referatsakene til etterretning. Referatsaker til fakultetsstyret ved NT-fak Møtereferater: /144 Referat fra siste fakultetsstyremøte /1830 Referat fra møte i styret for Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet /1144 Referat fra møte i styret for Institutt for informatikk /1144 Referat fra møte i styret for Institutt for informatikk /210 Referat fra møte i styret for Institutt for fysikk og teknologi /785-6 Referat fra møte i styret for Institutt for matematikk og statistikk /6043 Referat fra møte i Studieutvalget ved NT-fak /145 * Statistisk oversikt fra Tilsettingsutvalget ved NT-fak over tilsettinger i perioden /867-5 * Referat fra saker til Tilsettingsutvalget ved NT-fak 2014 godkjent på Sirkulasjon eller sommerfullmakt i perioden 23. mai august 2014 (da flere av vedleggene til oversikten er tilsettingssaker som er unntatt offentlighet, sendes hele denne referatsaken som et separat vedlegg til resten av referatsakene/styresakene). NB! De referatsakene/orienteringssakene som evt. er merket med * vil bli kommentert under saksgjennomgangen. Anita Johansen Trum konsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

6

7 Side4

8 Side5

9 Side6

10 Side7

11 Side8

12 Side9

13 Side10

14 Side11

15 Side12

16 Side13

17 Side14

18 Side15

19 Side16

20 Side17

21 Side18

22 Side19

23 Side20

24 Side21

25 Side22

26 Side23

27 Side24

28 Side25

29 Side26

30 Side27

31 Side28

32 Side29

33 Side30

34 Side31

35 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/435/JOP000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /14 teknologi Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ved NT-fak, status og planer for høsten 2014 Innstilling til vedtak: 1. Styret tar orienteringene om HMS knyttet til oppstart av drift i Teknologibygget til etterretning og ber fakultetsledelsen og institutter ha fortsatt fokus på etablering av gode HMS rutiner og god sikkerhet for alle i det nye bygget. 2. Styret ønsker grundige orienteringer om resultater fra ARK ved enhetene og påfølgende oppfølgingsarbeid. 3. Styret ber om at instituttene særlig prioriterer arbeidet med opplæring i HMS, stoffkartotek og oppfølging av brudd på sikkerhetsrutiner. Begrunnelse: 1. HMS i Teknologibygget Innflytningen av personalet ved IIS og IFT er gjennomført fra og med 4. august fram til dags dato. IIS flyttet ut alle sine ansatte fra Strandveien 8 pr. 20.6, og alle er nå lokaliserte i Teknologibygget. IFT har gjennomført flytting for de fleste vitenskapelige og tekniske ansatte, likeledes TGO. Det er noen ansatte som er tilknyttet ferdigstilling av eksperimenter ved noen de gamle laboratoriene-arealer ved Nordlysobservatoriet, som fortsatt er i drift. De nye laboratoriearealene i Teknologibygget fases inn løpende utover høsten, ettersom spesialinventar og nye/gamle utstyrsenheter monteres inn. Studentene tok undervisningslokaler i det nye Teknologibygget i bruk 19.8, bortsett fra noen undervisningslaboratorier og simulatorer. De arealene forventes ferdigstilt i løpet av september måned. Forsinkelser. Innflytningen i bygget er blitt forsinket og noe komplisert, til dels kaotisk ved at bygget ikke var ferdigstilt pr. 1. juli, som lovet. Bygget er ennå ikke ferdigstilt med hensyn til innredning. Spesielt gjelder det plan U1, plan 1 og dels plan 2 med hensyn til verksteder, laboratorier og simulatorer Ennå er det betydelig aktivitet av håndverkere i bygget, og ansatte og studenter må utvise Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side32

36 smidighet og forståelse i det daglige for at aktivitetene i bygget kan drives. De første ukene var det vanskelig å få utført nødvendig rydding og klargjøring, og dels også vanskelig å få utbedret feil og mangler, men dette har bedret seg. Fakultetet har i denne litt krevende situasjonen forsøkt å være pådriver for at systemer for brannberedskap og evakuering ved brann skulle være på plass ved studiestart 19. august. Med en aktiv felles innsats kom det på plass. Utover det har fokus vært mye knyttet til å sikre at bygget skulle være noenlunde klart til mottak av studentene, som fikk adgang til bygget I felles løft med de to instituttene og andre er det målet er nådd, og bygget er nå tatt i bruk til regulær undervisning, og funksjonaliteten til kontorer, undervisningsrom og fellesarealer synes å være på et forsvarlig nivå. For all laboratorievirksomhet/arealer knyttet til både forskning og undervisning gjenstår det å få disse innredet, utrustet og igangsatt. Det samme gjelder alle verkstedfunksjoner. Ingen av disse arealene er funksjonelle pr. dato. Status for selve bygget er at UiT formelt sett ennå ikke har overtatt bygget fra Statsbygg. Det foreligger midlertidig brukstillatelse fra Tromsø kommune. Utført: Gjennomgang og test av alarmanlegg Utarbeidet evakueringsplan og med teoretisk gjennomgang og opplæring av evakueringsansvarlig - praktisk brannøvelse i løpet av høsten Oppfølging av sikkerhet og nødvendig utstyr til laboratorier, verksted og simulator Jevnlige runder i bygget med fokus på HMS. En rekke meldinger med spørsmål og saker som må følges opp er sendt, og en egen e-post adresse opprettet for dette. Kommende arbeid: Gjennomgang, risikovurdering og klarering av de enkelte laboratorier, verksted og simulator etter hvert som de ferdigstilles og før de tas i bruk. Opplæring av ansatte/brukere i sikkerhet ved de ulike laboratorier, verksted og simulator gjøres når rom er klarert Utarbeiding av tegninger med oversikt over plassering og mengde av brannfarlig og eksplosive stoffer og gass i bygget tegninger benyttes av brannvesen ved eventuell utrykning Montering og tilkobling av kjemikalieskap ingen kjemikalier er flyttet inn i bygget Generell HMS-runde i hele bygget gjennomføres når innflyttingen er fullført 2. Gjennomføring av Arbeidsmiljø og Klimaundersøkelse (ARK) i høst Plan for ARK, milepæler hele prosessen - fokus fra nå, fram til neste styremøte Når Første halvdel av september Første halvdel av september Hva Informasjon om ARK til alle ansatte E-post med informasjon til alle ansatte med enhetsleder og verneombud som avsender Informasjon i møter Faktaark I besvares av enhetsleder og verneombud i fellesskap 15. september Spørreskjema sendes ut til alle ansatte (>50% stilling før 1. aug) via e-post 3 ukers svarfrist, en purring Andre halvdel av Rapport med resultat fra spørreskjema går ut til alle enhetsledere UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side33

37 oktober Andre halvdel av oktober Første halvdel av november November - desember November - februar Februar - mars Enhetsleder, verneombud, prosessveileder i hver enkelt enhet møtes for å planlegge presentasjon av resultatene for ansatte og planlegging av videre prosess Alle ansatte samles for presentasjon av resultater, diskusjon og utarbeiding av tiltak og handlingsplan. Minimum 3 timers møte, om mulig gjerne utenfor egne lokaler Informasjon om møtet sendes ut tidligst mulig (gjerne i september) Ferdigstilling av tiltak og handlingsplan Iverksetting av tiltak Faktaark II - besvares av enhetsleder og verneombud i fellesskap Merknad: Egne enheter ved NT-fak i ARK sammenheng er: IIS, IG, IFT, IK, IMS og IfI, samt UTSA (flyskolen), EISCAT og TGO (Tromsø geofysiske institutt) Utført: Gjennomgang, opplæring og rollebeskrivelse med verneombud 12/6 Gjennomgang, opplæring og rollebeskrivelse med ledere 16/6 Planleggingsmøte med enhetsledere, verneombud og prosessveileder ved alle fakultetets institutt der følgende ble gjort: o Det er satt opp plan for info av ansatte o Planlegging av tilbakemelding til ansatte om resultatene fra spørreundersøkelsen er gjort o Vurdering av spesielle utfordringer i forbindelse med ARK ved de enkelte enheter er gjort Opplæring av prosessveileder er gjennomført i flere runder i perioden mai-juni, nye runder planlagt i sept. Kommende arbeid: Første halvdel av september benyttes til informering av ansatte om ARK Faktaark I fylles ut av enhetsleder og verneombud. Spørreskjema sendes ut15. september, med svarfrist i begynnelsen av oktober. Lederopplæring gitt av prosjektet 2. september, alle ledere er inviterte 3. Oppfølging av handlingsplan for å redusere risiko ved NT-fak: Redegjørelse for framdrift i arbeidet med å redusere risiko, status handlingsplan Risikovurderinger ved IIS, IG og IK er gjennomført, det gjenstår noe arbeid med iverksetting av tiltak og opplæring. Risikovurderinger av feltarbeid ved IG og ved nye laboratorier og verksteder i Teknologibygget gjenstår. Nye rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner, NTF forslag til rutiner er sendt til høring og tas opp til endelig godkjenning på instituttledermøte (vedlegg 1). Arbeidet med stoffkartotek og kjemikalier elektronisk stoffkartotek er oppdatert og ajourført ved alle institutt, bortsett fra IK. Ved IK gjenstår ajourføring for noen områder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side34

38 (bla organisk kjemi). For å muliggjøre ajourføring er en ekstra superbruker oppnevnt ved IK, i tillegg er HMS-rådgiver bedt om bistand. Det er ved IK også lagt en plan for gjennomgang av kjemikalielager og sanering av kjemikalier som er gått ut på dato eller der man mangler oppdatert sikkerhetsinformasjon. Tydeliggjøring av opplæringskrav og dokumentering av opplæring Ansatte/studenter som arbeider i laboratorier eller verksted må ha obligatorisk sikkerhetskurs og lokal opplæring. Det drives mye opplæring men vi mangler helhetlig dokumentasjon og oversikt. Dette er nødvendig for å sikre at alle har fått opplæring. Det må utarbeides og implementeres gode rutiner for dokumentering. Dette arbeidet planlegges fullført i høst og står beskrevet i forslag til rutiner for arbeid med farlige kjemikalier og maskiner. NTF leder arbeidet med revidering av UiT sin retningslinje for farlig avfall. Dette arbeidet planlegges fullført i løpet av høsten Nye retningslinjer må så implementeres. Arbeidet med brannsikring av kjemikalielager i Realfagsbygget er påbegynt, men ikke sluttført. Saken krever samhandling med Bygg- og eiendomsavdelingen (BEA) ved UiT, som er ansvarlig for alle bygningsmessige utbedringer og tiltak. Etter brannsikring må lageret risikovurderes på nytt. Fokus på korrigering av adferd, i de tilfeller der det oppdages brudd på sikkerhetsrutiner HMS og sikkerhet har vært i fokus i et stort antall møter. I tillegg ønskes fokus på sikkerhet fra ledere i det daglige arbeid. Handlingsplanen for reduksjon av risiko har satt opp vurdering av bruk av sanksjoner ved brudd på rutiner, og evt. premiering av de som lykkes med gode tiltak. Slike tiltak er ikke vurdert iverksatt pr. i dag. Et prøveprosjekt med egen datamaskin og touch-screen plassert ved laboratoriebenken, for rask tilgang til elektronisk stoffkartotek i laboratorier er godt i gang. Maskinen og tilgjengelighet av sikkerhetsinformasjon testes i september. Vurdering av om slike maskiner/skjermer skal plasseres ved alle våre laboratorier, og søknad til Arbeidstilsynet om fritak fra krav om papirversjon av sikkerhetsdatablad, gjennomføres før jul. Arbeidet med anskaffelse av elektronisk system for avviksmelding ledes av Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) ved UiT. Utforming av tilbudsforespørsel fullføres forhåpentligvis i løpet av høsten. Det er laget egne ensartede fare-, påbuds- og nødskilt. Disse benyttes på all ny skilting. Gammel skilting vurderes etter hvert for utskifting. John Arne Opheim fakultetsdirektør john.arne.opheim@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side35

39 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side36

40 Sikkerhet ved arbeid med potensielt farlige kjemikalier og maskiner Fakultet for naturvitenskap og teknologi Godkjent av: forslag endelig rutine Dato: Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål Ansvar Opplæring Generelle sikkerhetsregler... 3 Sikkerhetsregler arbeid med farlige kjemikalier... 3 Sikkerhetsregler arbeid med farlige maskiner Andre sikkerhetsregler... 4 Gassflasker... 4 Stoffkartotek... 4 Innkjøp og sanering av kjemikalier Sikkerhets- og verneutstyr... 5 Bekledning ved arbeid i laboratorium eller verksted... 5 Vernebriller... 5 Hansker... 5 Skotøy på laboratorier og verksted... 6 Avtrekk... 6 Åndedrettsvern... 6 Hørselvern... 7 Nødhjelpsutstyr Avfallshåndtering Renhold av lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner Kjemikaliesøl... 8 G:\HMS - JAO MHP\Rutiner for arbeid på laboratorier og verksted Side37

41 10. Vedlegg... 9 Vedlegg 1 Godkjenning gjennomført opplæring ved laboratorium/verksted NT-fak... 9 Vedlegg 2 Faresymboler og kjenningsbokstaver Vedlegg 3 Fareskilt Vedlegg 4 Påbudskilt/verneutstyr Vedlegg 5 Nødskilt Vedlegg 8 - Eksempler på væsker i brannklasse 1, 2 og Bakgrunn og formål Rutinene gjelder for alle ansatte, studenter og gjesteforskere ved fakultetet. Formålet er: Unngå skader på personer, bygning, utstyr og omgivelser. Være overordnede retningslinjer ved risikovurderinger og utforming av rutiner ved de enkelte lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner. Sikre minimumskrav og ensartede rutiner ved fakultetet Gi studenter og ansatte forståelse for og innsikt i HMS som en viktig del av arbeidet i laboratorier og verksted Bruk av verneutstyr og sikkerhetsrutiner må tilpasses det enkelte laboratorie/verksted og de konkrete arbeidsoperasjoner som til enhver tid utføres. Alt utstyr, øvelser/forsøk og/eller arbeidsoppgaver skal risikovurderes og nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes før de tas i bruk. 2. Ansvar Instituttlederne har ansvaret for at virksomheten ved instituttene drives forsvarlig og at lover, forskrifter og rutiner blir fulgt. Ved alle laboratorier og verksted skal det utnevnes en ansvarlig som har det overordnede ansvar ved det aktuelle laboratorie/verksted. Navnet til den ansvarlige kunngjøres i romkort og/eller med oppslag i lokalet. Prosjektledere, veiledere og kurslærere har ansvar for opplæring og oppfølging av ansatte og studenter i det daglige arbeidet. Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for at arbeidet utføres i henhold til gitte retningslinjer og arbeidsrutiner. De er selv ansvarlig for gjennomføring av nødvendig obligatorisk opplæring, bruk av verneutstyr og melding av avvik 3. Opplæring Opplæringen skjer i tre nivå og skal være skriftlig dokumentert. 1. Alle ansatte (nyansatte), masterstudenter og gjesteforskere som arbeider på laboratorier eller deltar på felt/tokt skal gjennomføre universitetets obligatoriske sikkerhetsopplæring (Sikkerhetskurs laboratorium, felt- og toktarbeid, HMS 0500). Dette omfatter fellesdel og nødvendige/relevante spesialemner. 2 Side38

42 2. Alle ansatte (nyansatte), studenter og gjesteforskere som arbeider i et lokale der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal, før oppstart av arbeid, gis nødvendige opplæring i forhold til lokalene og gjøres kjent med dem. 3. Alle ansatte (nyansatte), studenter og gjesteforskere skal før oppstart med nye risikofylte oppgaver/forsøk gis opplæring i forhold til disse Opplæringen på nivå 2 og 3 skal inkludere: Generell sikkerhet og arbeidsrutiner Risiko og faremomenter ved aktuelle lokale og/eller arbeidsoppgaver/øvelser/forsøk Stegvis gjennomgang av aktuelle arbeidsoppgaver/øvelser/forsøk Bruk av verneutstyr Førstehjelp og tilgjengelig førstehjelpsutstyr Tiltak og utstyr til kjemikaliesøl (dersom aktuelt) Brann og evakuering Varsling av uhell/ulykker og avviksmeldinger Opplæringen på nivå 2 og 3 kan gjerne skje i grupper og skal dokumenteres skriftlig (benytt gjerne standard skjema vedlegg 4). 4. Generelle sikkerhetsregler Uvedkommende har ikke adgang til lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner. Dører til lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal alltid være låst når det ikke er noen tilstede Spising og drikking er ikke tillatt i lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner Private forsøk eller arbeid er ikke tillatt Alle eksperimentelle prosedyrer og arbeidsoppgaver skal være risikovurdert og godkjent av veileder. Uhell og farlige situasjoner skal snarest meldes til veileder, verneombud eller leder Hold lokalene ryddig Dersom det er nødvendig å utføre arbeid med farlige kjemikalier eller maskiner utenom vanlig arbeidstid skal dette avtales med leder. Sørg for at det er personer som enkelt kan kontaktes ved eventuelle uhell. Sikkerhetsregler arbeid med farlige kjemikalier Som farlig regnes kjemikalier som er klassifisert og merket i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Les sikkerhetsdatablad og skaff informasjon om kjemikaliene som skal benyttes, hvilken risiko som er forbundet med bruken av dem, verneutstyr som er påkrevd og førstehjelp. Opplysningene finnes i stoffkartoteket CHESS Merk deg også varselmerkingen på etiketten. Påkrevet verneutstyr skal være tilgjengelig og benyttes Ukjente kjemikalier skal betraktes som giftige. Vask hendene omhyggelig når du har vært i kontakt med kjemikalier eller infisert materiale. Bruk såpe eller annet vaskemiddel, ikke organiske løsemidler. 3 Side39

43 Kjemikalierester skal samles opp og leveres som spesialavfall. Kjemikalier som er etsende eller sterkt giftige skal ikke slås i vasken. Det samme gjelder organiske væsker som ikke er blandbare med vann. Bare små mengder væsker som er blandbare med vann kan skylles ned i vasken. Ved bruk av spesielt brannfarlige kjemikalier - ha riktig slokkemiddel i beredskap. Flasker, kolber, glass mm som brukes til oppbevaring av kjemikalier merkes med innhold, dato, navn og eventuelt advarsel Ikke merkede flasker, kolber, glass mm med ukjente kjemikalier skal betraktes som spesialavfall og saneres Brannfarlige kjemikalier lagres i brannsikre skap. Skap merkes. Giftige kjemikalier lagres i egnede ventilerte skap. Skap merkes. Merk deg hvor nærmeste brannslokker, nød-dusj, øyeskyller og førstehjelpsutstyr befinner seg og hvordan dette benyttes. Vannet i øyeskylleflaskene skal byttes regelmessig. Sikkerhetsregler arbeid med farlige maskiner Lokaler som har farlige maskiner eller utstyr skal skiltes om dette på inngangsdør Etter risikovurdering skal særskilt farlige maskiner/utstyr på egnet måte skiltes og/eller merkes Benytt egnede arbeidsklær og verneutstyr (se risikovurderinger) Se også egne risikovurderinger og sikkerhetsrutiner som er utarbeidet ved noen av NT-fak sine laboratorier og verksted. 5. Andre sikkerhetsregler Gassflasker Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale. Transport skal skje med spesialtralle. Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på. Gassflasker skal stå fastspent slik at de ikke kan velte. Døren inn til rommet skal ha varselskiltet «Gass under trykk». Fjernes gassflaskene, skal varselskiltet fjernes (viktig ved eventuell brann). Stoffkartotek Se «Retningslinje for drift og vedlikehold av stoffkartotek ved UiT» Alle lokaler der det arbeides med helseskadelige og potensielt farlige kjemikalier skal ha egen stoffkartotekkontakt. Stoffkartotekkontakt skal kunngjøres med oppslag. Stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablad (MSDS) og annen informasjon om helsefarlige kjemikalier, radioaktivt materiale og alt helsefarlig biologisk materiale som finnes på de enkelte brukerstedene/enhetene. I tillegg til registering i elektronisk stoffkartotek (Chess) skal alle brukersteder ha egen perm med papirversjon av MSDS. Dersom ansatte oppdager at stoffkartoteket ikke er oppdatert eller de går til anskaffelse av nye helse- og/eller miljøskadelige kjemikalier skal stoffkartotekkontakt gis beskjed om dette. Stoffkartotekkontakt er ansvarlig for oppdatering av Chess. Kjemikalier som ikke lenger er i bruk skal saneres og slettes fra stoffkartoteket. Link til det elektroniske stoffkartoteket Chess 4 Side40

44 Innkjøp og sanering av kjemikalier Innkjøp av kjemikalier skal skje via faste innkjøpsansvarlige. Disse plikter å informere stoffkartotekkontakt om innkjøp av nye kjemikalier. Det skal alltid innkjøpes så små mengder kjemikalier som mulig. Før innkjøp må mulighet for sanering og behandling av kjemikalierester vurderes. Kjemikalier som mangler sikkerhetsdatablad (MSDS) eller der sikkerhetsinformasjon er mangelfull skal saneres. For nye kjemikalier der sikkerhetsinformasjon ikke eksisteres skal det utarbeides egen sikkerhetsinformasjon som tar høyde for mulige farer. Det skal gjennomføres årlig gjennomgang av kjemikalielager der sanering vurderes. Ta kontakt med fagperson kjemikalieavfall for bistand. 6. Sikkerhets- og verneutstyr Bruk av verneutstyr vil variere avhengig av laboratorie/verksted og oppgaver som utføres. Bekledning ved arbeid i laboratorium eller verksted Bekledning skal sikre mot tilgrising/ødeleggelse av private klær, beskytte mot farlige kjemikalier og være slik at de ikke kan fanges i maskiner med bevegelige deler eller komme i kontakt med kjemikalier. Ved alt arbeid med farlige kjemikalier på laboratorier benyttes egnet hvit laboratoriefrakk. For å hindre spredning av kjemikaliesøl skal laboratoriefrakk normalt tas av når lokalene forlates. Ved arbeid med farlige kjemikalier skal ytterste lag bekledning være raskt og enkelt å ta av Ved arbeid med farlige maskiner på verksted benyttes egnede arbeidsklær eller frakk. Ved alt arbeid med farlige kjemikalier eller maskiner skal det benyttes klær uten løse deler eller snorer som kan fanges i bevegelige deler eller tilgrises med kjemikalier Langt hår samles med hodeplagg, strikk eller hårnett. Vernebriller Vernebriller/ansiktsskjerm benyttes alltid når det jobbes med farlige kjemikalier. Kontaktlinser skal ikke brukes, bruk om nødvendig briller. Dette fordi kjemikalier ved hjelp av øyevæske kan transporteres bak linser og skade øyet. Vernebriller benyttes alltid ved arbeid med oppgaver/maskiner/verktøy der det er fare for sprut av partikler, damp eller væske Ansatte som jevnlig utfører arbeidsoppgaver der vernebriller skal benyttes har krav på personlige tilpassede og egnede vernebriller av god kvalitet. Dersom ansatte benytter briller i sitt arbeid skal disse kunne benyttes under vernebrillene. Hansker Hansker benyttes for å verne seg selv, beskytte andre eller for å beskytte det man jobber med. Eksempler på typer arbeid der hanskebruk kan være særdeles viktig er: Arbeid med farlige kjemikalier og stoffer Arbeid med biologiske faktorer. Arbeid med termiske risikoer varme/kulde Arbeid med skjære- og kutteredskap 5 Side41

45 Arbeid med håndtering av skarpkantede materialer Arbeid med strålekilde Hansker finnes i ulike typer som egner seg for ulike farer. Se risikovurdering, oppslag i lokalene eller sikkerhetsdatablad for bruk av rett type hansker. Være nøye med hanskenes brukstid og eventuell slitasje. Hansker skal normalt tas av når man forlater laboratorie/verksted. Skotøy på laboratorier og verksted Korrekt skotøy skal sikre rask og sikker evakuering, beskytte mot ulike typer søl og/eller skarpe/tunge gjenstander. Som minimum skal skoene ha heldekkende såle og overdel, og de skal sitter godt på foten. Avhengig av oppgave som utføres og hvilke laboratorier/verksted det gjelder vurderes behov for sko som beskytter mot ulike typer søl, vernesko (metalltupp/spikersikker) og/eller antistatiske sko. Ved fare for søl av væsker og kjemikalier på gulv vurderes bruk av skoovertrekk/støvler. Avtrekk Avtrekkskapet skal eliminere fare for innånding av helsefarlige og irriterende damper og støv samt forhindre at eksplosive gassblandinger oppstår. Avtrekkskap er ikke et lagerskap for kjemikalier. Riktig bruk av avtrekkskap: Når du arbeider i avtrekkskap, ha luka så lavt som mulig (ikke over > 30 cm). Når avtrekkskapet ikke er i bruk, dra luka helt ned (da er det fortsatt tilstrekkelig avtrekk for eventuelle kjemikalier som er i skapet). Avtrekkskap som benyttes til utlufting/avdamping av farlige kjemikalier skal merkes tydelig med fareskilt (se forslag til standard skilt «Fare giftig gass») Vær bevisst korrekt arbeidsmetode - ikke forstyrrer luftstrømmen i avtrekkskapet (f.eks. rolige bevegelser, ikke sideveis bevegelse og færrest mulig objekter i skapet). Åndedrettsvern Åndedrettsvern benyttes ved fare for farlig partikler (støv, tåke, røyk, bakterier, virus) eller damp/gass. Masker finnes i ulike hovedkategorier: 1. Filtrerende halvmasker Dekker munn og nese, benyttes mot partikler og gasser, kan brukes flere ganger til filteret er mettet. 2. Halvmasker med utskiftbare filtre Dekker munn og nese, levers med partikkel, gass eller kombinasjonsfilter 3. Helmasker med utskiftbare filtre dekker munn, nese og øyne, levers med støv, gass eller kombinasjonsfilter 4. Friskluftsmasker dekker munn, nese og øyne, sørger for konstant tilførsel av friskluft, benytter batteri eller ekstern tilført pusteluft Benytt rett type maske se risikovurdering, skilting, sikkerhetsdatablad og/eller bruksanvisning for maskin/verktøy. Påse at åndedrettsvern er godt vedlikehold og oppbevares slik at det ikke blir kontaminert. Påse at åndedrettsvern er tilpasset slik at det ikke trekkes inn luft som ikke filtreres 6 Side42

46 Hørselvern Etter risikovurdering benyttes øreklokker eller ørepropper ved alt arbeid som produserer kraftig støy. Be gjerne bedriftshelsetjenesten om bistand til måling/vurdering av støynivå og bruk av hørselvern. Ved innkjøp av nytt hørselvern skal det ved NTF anskaffes øreklokker med aktivt hørselvern som kutter lyden ved kraftig støy (aktive mikrofoner i stereo) Hørselvern skal ikke være utstyrt med ekstern audio inngang. Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Avhengig av arbeidets art skal det i lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier være tydelig merkede nøddusjer i umiddelbar nærhet Øyeskylleutstyr Alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal ha lett tilgjengelig øyeskylleflaske og/eller fontene for skylling av øyne. For å unngå varig skade må enn ved sprut av etsende væske i øyet starte skylling i løpet av sekunder. Åndedrettsvern og vernebriller Alle lokaler med fare for utvikling av støv/gass skal ha egnede vernemasker og briller lett tilgjengelig. Førstehjelpsutstyr Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal det finnes tilpasset førstehjelpsutstyr. Utstyr skal årlig/etter behov kontrolleres og etterfylles. Brannslokkere Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal det finnes passende brannslokningsutstyr. Nødstopp I lokaler der det arbeides med kobling av lav-/høyspenning eller farlige maskiner skal det vurderes etablering av lett tilgjengelig nødstopp. Tilkalling av hjelp Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner og der det arbeides alene eller utenom normalarbeidstid skal det etableres rutiner for sikker og hurtig tilkalling av hjelp. Internt varslingsnummer UiT Brannvesen Ambulanse 113 Politi Avfallshåndtering Den som produserer avfall skal ha oversikt over avfallet og sørge for forskriftsmessig pakking, merking og sanering Kommentar 23/5-2014: Dette kapitelet må tilpasses når retningslinje for farlig avfall er ferdig revidert! Ved UiT regnes følgende avfallsgrupper som farlig: 1. Biologisk avfall 2. EE-avfall 7 Side43

47 3. Eksplosiver 4. Kjemisk avfall 5. Radioaktivt avfall 6. Risikoavfall 7. Smitteavfall 8. Spisse/skarpe gjenstander For nærmere beskrivelse om farlig avfall, avfallsklasser, emballering og innlevering se: Retningslinjer farlig avfall Avfallsklasser farlig avfall Retningslinjer for arbeid med biologisk materiale Se også «Arbeidsrutiner for risikofylte arbeidsoppgaver ved Institutt for kjemi» for nærmere beskrivelse av avfallsbehandling for ulike grupper farlige kjemikalier. 8. Renhold av lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner BEA har egne prosedyrer og funksjonsfordeling i forhold til renhold av laboratorier. Det må avklares i forhold til de enkelte lokaler om renholder skal benytte skoovertrekk. Leder er ansvarlig for at rengjøringspersonell blir instruert i rengjøringens omfang og eventuelle faremomenter Rengjøring av arbeidsbenker, avtrekksskap og spesielt risikofylte områder må ikke gjøres av ukyndig personale. Rengjøringspersonale skal ikke håndtere forurenset tøy eller avfallsprodukter men kan ta hånd om restavfall (primært papirhåndklær etter håndvask). Lokalet skal straks forlates dersom det søles kjemikalier som rengjøringspersonalet ikke vet er ufarlig Rengjøring av lokaler der det arbeids med farlige kjemikalier skal ikke utføres alene dersom andre personer ikke befinner seg i hørbar nærhet 9. Kjemikaliesøl Se egne rutiner ved kjemikaliesøl og benytt utstyr fra BeredSKAP ved kjemikaliesøl. Ved NT-fak er det satt opp BeredSKAP ved laboratoriet i Naturfagbygget, i begge etasjer hos Norstruct i Forskingsparken og tre skap i C-fløya Realfagbygget. Tiltak ved kjemikaliesøl Innholdsfortegnelse BeredSKAP ved kjemikaliesøl Enkel førstehjelp ved kjemikalieuhell Se også sikkerhetsdatablad for behandling av kjemikaliesøl. 8 Side44

48 10. Vedlegg Vedlegg 1 Godkjenning gjennomført opplæring ved laboratorium/verksted NT-fak Det bekreftes med dette at ansatte, gjesteforskere eller studenter navngitt under har gjennomgått opplæring i forhold til følgende laboratorie/verksted og oppgaver/øvinger: Opplæringen har minimum omhandlet følgende punkt: Generell sikkerhet og arbeidsrutiner Bruk av verneutstyr Egnet bekledning og skotøy Varsling av uhell/ulykker og avviksmelding Førstehjelp og tilgjengelig førstehjelpsutstyr Tiltak og utstyr til kjemikaliesøl Brann og evakuering Stegvis gjennomgang av aktuelle oppgave/øving Opplæring i bruk av aktuelle maskiner, faremomenter ved dem og sikkerhet Faremomenter ved aktuelle oppgave/øving Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Dato: Opplæringsansvarlig: 9 Side45

49 Vedlegg 2 Faresymboler og kjenningsbokstaver Nye faresymboler fra 2012 Faresymbol Farebetegnelse Faresetning Eksplosjonsfare Kan eksplodere i kontakt med ild, ved støt eller friksjon. Brannfarlig Brannfarlige kjemikalier Gasser under trykk Oksiderende Giftig Inneholder gasser under trykk Kjemikalier som ikke selv nødvendigvis er brennbare, men som kan forårsake eller bidra til, vanligvis ved å avgi oksygen, at andre materialer begynner å brenne. Akutt giftig, små mengder kan forårsake livsfarlig forgiftning eller død. Helsefare Kan medføre betennelsesreaksjon i øyne, på huden og i luftveiene. Relativt små mengder kan forårsake kroniske skader, forgiftning eller død. Etsende Kan ved kontakt føre til varig skade på hud, svelg eller øyne. Kronisk helsefare Kan forårsake kroniske skader. Miljøfare Utslipp kan medføre fare for miljøet. 10 Side46

50 Gamle faresymboler og kjenningsbokstaver (kan benytte frem til 2015) Faresymbol/ farebetegnelse Kjenni ngsbok staver Beskrivelse E Eksplosjonsfarlig F Meget Brannfarlig F+ Ekstremt brannfarlig O Oksiderende C Etsende Xn Helseskadelig Xi Lokalirriterende T Giftig T+ Meget giftig N Miljøfarlig 11 Side47

51 Vedlegg 3 Fareskilt 12 Side48

52 Vedlegg 4 Påbudskilt/verneutstyr Ansiktsvern Fotvern Hodevern Hørselvern Håndvern Støvmaske Vernedress Vernemaske Øyevern Vedlegg 5 Nødskilt 13 Side49

53 Vedlegg 8 - Eksempler på væsker i brannklasse 1, 2 og 3 Kategorier brannfare Brannfarlig væske, kategori 1 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt 35 C Brannfarlig væske, kategori 2 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt > 35 C Brannfarlig væske, kategori 3 Væske med flammepunkt 23 C og 60 C Flammepunktet er den laveste temperaturen av væsken der en testflammen forårsaker at damp av væsken antennes momentant, og at flammen forplanter seg over væskens overflate. Ved flammepunktet er væskens eksplosjonsgrense overskredet. Noen eksempler på væskers faresymbol, H-setninger, brannfarlig væske kategori Navn Faresymbol H-setninger Acetone H225, H319, H336 2 Metanol H225, H302+H311+H331, H370 2 Etanol H225 2 Isopropanol H225, H319, H336 2 Eddiksyre H226, H314 3 Saltsyre H290, H314, H335 Toluene H225, H304, H315, H336, H361d, H373 2 Dietyl eter H224, H302, H336 1 Benzene H225, H304, H315, H319, H340, H350, H372 2 Hexane H225, H304, H315, H336, H361f, H373, H411 2 Pyridine H225, H302, H312, H314, H332 2 Natrium hydroksid H290, H Side50

54 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/1169/ARA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /14 teknologi Opprettelse av ny studieretning for Master i geologi: Petroleum geofag - Behandling i Fakultetsstyret Innstilling til vedtak: «Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler godkjent opprettelsen av en ny studieretning innen Master i geologi: Petroleum geofag, med oppstart høst 2015.» Begrunnelse: BAKGRUNN Med opprettelsen av Arktisk Petroleumssenter (ARCEx) ved Institutt for geologi (IG) (ARCEx, åpnet ) vil forskningsinnsatsen vedrørende den del av geologien i Arktis som har betydning for dannelse og utviklingen av petroleumssystemer økes betydelig. Senteret vil bestå av to faste toppstillinger innenfor petroleumsgeologi, tre nye prof. II-stillinger og to II-stillinger som allerede fins ved instituttet. Senteret etableres i en periode der man ser en markert økning i industriens interesse for ressursene i Arktis og denne økte satsningen følges nå fra IG opp med økt forskningsinnsats innen feltet. Denne økningen i aktivitet medfører også større behov for arbeidskraft. IG har gjennom mange år utdannet kandidater som i dag jobber med leting etter olje og gass. Til tross for dette har IG ikke hatt en egen studiespesialisering innen petroleumsgeologi. Det ønsker instituttet nå å få på plass med forslaget til ny studiespesialisering som nå foreligger og dette er muliggjort ved de nye stillingene som tilføres instituttet gjennom Arktisk Petroleumssenter. Disse stillingene vil få hovedansvaret for etableringen av studiet som planlegges med oppstart fra høsten 2015, med tilhørende tilbud av masteroppgaver til studenter tatt opp på studiet. Studieplanen (se vedlegg) inneholder eksisterende emner ved IG i dag, i tillegg til et nytt emne i biologi, eksisterende og nye emner ved UNIS. Opprettelsen av ny studieretning ble godkjent av instituttstyret for Institutt for geologi (se vedlegg). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side51

55 Studieutvalget ved NT-fak behandlet saken i sitt møte i sak NTF-SU (ref 2014/1169-2) 1. «Studieutvalget ved NT-fak anbefaler godkjent opprettelsen av en ny studieretning innen Master i geologi: GEO13 Petroleum geofag, med oppstart høst 2015.» 2. «Institutt for geologi bes om å levere et forslag til oversendelsesbrev i henhold til kvalitetssystemet ved UiT.» STUDIEPLANEN 4) Petroleumsgeofag: Semester 10 ECTS 10 ECTS 10 ECTS 1. sem (fall) 2. sem (spring) 3. sem (fall) 4. sem (spring) Optional Geo-3119 Petroleum Prospecting (10 SP) GEO-3900 Master s Thesis in Geo 3115 Petroleum Geology Geology (10 SP) GEO-3900 Master s Thesis in Geology GEO-3900 Master s Thesis in Geology Optional Optional Optional Det er en stor portefølje av valgfrie emner som ligger i planen. Det inkluderer også emner fra bl.a. UNIS. UNIS emnene vil forutsette at studentene velger et semester der. NT-FAKS KOMMENTARER I den vedlagte studieplanen vises det samlede studietilbudet innen Master i geologi som med denne nye retningen vil styrke sin faglige profil og koble den spennende forskningen som gjøres ved ARCEx med forskningsbasert og relevant undervisning. Gjennom ARCEx og personellet der vil man ha dekket undervisningen slik at det ikke genereres ekstra kostnader knyttet til emner. Siden det ikke opprettes nye emner blir studieplanen presentert uten emnebeskrivelser. IG har kommet med et oversendelsesbrev hvor de har utdypet forhold ved studiet i hht til UiTs kvalitetssystem. Det har vurdert spesielt om studieretningen må ha andre læringsutubyttebeskrivelser eller om man kan benytte de som er utviklet for Master i geologi: IG konkluderer med at den nye retningen vil ha læringsutbytte som er i tråd med eksisterende læringsutbytte for masterprogrammet og at det faglige innholdet i den nye studieretningen vil ikke skille seg så mye fra øvrige studieretninger på programmet at det ikke vil være mulig å oppnå overordnet læringsutbytte for studieprogrammet IG argumenterer i oversendelsesbrevet på følgende måte når det gjelder ressurser til å etablere studiet: Med etableringen av Arktisk Petroleumssenter (ARCEx) ved institutt for geologi er instituttet tilført nye resurser bl.a. i form av 2 professorat og 3 prof. II i petroleumsgeologi som vil bidra til etableringen av nye petroleumsrettede emner skreddersydd for den nye studieretningen i Petroleum Geofag. De to professorat-stillingene er i første omgang finansiert av Statoil og RDA, deretter blir de finansiert av ARCEx. Planlagt oppstart for disse emnene er høsten UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side52

56 NT-fak vurderer dette som et tilstrekkelig økonomisk fundament for etaleringen av den nye masterretningen og anbefaler den nye retningen godkjent. For prodekan Fred Godtliebsen John Arne Opheim fakultetsdirektør Arvid Aanstad studiesjef Vedlegg: Studieplan for Master i geologi med ny studieretning: Petroleum geofag, (Se vedlegg til 2014/1169-2) Oversendelsesbrev til Avdelings for utdanning i hht til UiT Norges arktiske universitets kvalitetssystem (Se 2014/1169-3) Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side53

57 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/1859-5/ARA000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for naturvitenskap og /14 teknologi Etablering av masterutdanning i luftfart - behandling i Fakultetsstyret Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved NT-fak anbefaler å godkjenne vedlagte forslag til studieplan for Master i luftfartsfag. 2. NT-fak har i sitt brev av om Virksomhetsplan 2014 og budsjettinnspill NT-fak prioritert Master i luftfartsfag på andre plass i satsingsforslag utenfor rammen. (Jfr ephorte 2014/2209 5). Fakultetsstyret ber UiT Norges arktiske universitet om at det søkes om 2*20 studieplasser, til sammen 40 nye studieplasser. 3. Det er en forutsetning for oppstart av studiet at det tildeles studieplasser fra KD, jfr pkt Fakultetsstyret ber IIS ved fremtidig revisjon av studieplanen om å utvikle faglige synergier med resten av fakultetet og UiT for øvrig. 5. Fakultetsstyret ber IIS gjøre ferdig alle emnebeskrivelsene slik at de har en klar 3- delingen i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette legges frem for Studieutvalget for endelig godkjenning. 6. Fakultetsstyret ber IIS om å lage en rekrutteringsplan til studiet for å sikre tilstrekkelig med studenter. BAKGRUNN: Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) har fått innvilget 4 millioner av Barents2020 midler fra Utenriksdepartementet (UD) til å etablere en masterutdanning i luftfart. Studiet skal være rettet mot utfordringer knyttet til fly og luftfartsoperasjoner i nordområdene. Jfr referanse i ephorte 2013/1079 hvor søknad til og svar fra UD ligger. Søknad og svar er vedlagt. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side54

58 Operasjon av fly og helikopter i arktiske strøk er utfordrende og stiller høye krav til pilotenes ferdigheter, teknologiske løsninger, kompetanse, ledelse og organisering i alle deler av luftfartssektoren. Kravet til sikkerhet står sterk i luftfart, og et fortsatt høyt sikkerhetsnivå fordrer kontinuerlig fokus på sikkerhet og læring. I 2008 etablerte UiT Norges arktiske universitet (UiT) en bachelorutdanning for trafikkflygere. Dette er Norges eneste offentlig finansierte trafikkflygerutdanning. IIS vil påta seg en nasjonal oppgave med å etablere et helhetlig og integrert utdanningsløp innen luftfart. Satsing på masterutdanning og forskning innen luftfart, er i tråd med universitetets, fakultetets og instituttets strategi. Studiet vil danne grunnlaget for å bygge opp et tverrfaglig vitenskapelig forskningsmiljø innen luftfart, som per i dag ikke finnes i Norge. De siste årene har det vært stor omstilling i luftfartsbransjen, både i økonomiske rammevilkår, endring av lovverk og forvaltning. Luftfartsbransjen besørger selv kompetansehevende tiltak for både flygere og bakkepersonell, gjennom en rekke obligatoriske kurs og etter- og videreutdanningsaktiviteter forankret i internasjonalt regelverk. Samtidig er det begrensede muligheter for studiekompetansegivende utdanning innen luftfart i Norge. For å styrke flyselskapenes kompetanse og karrieremulighetene til piloter og annet luftfartspersonell, ser luftfartsbransjen et stort behov for å etablere en masterutdanning i luftfart. NT-fak og IIS er kjent med at Universitetet i Nordland (UiN) har etablert en MBA i luftfartsledelse. Dette studiet er rettet mot luftfartspersonell som ønsker fordypning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Masterstudiet som planlegges ved IIS, vil være komplementært til UiN, da dette studiet vil ha et operativt fokus på å fly og operere i nordområdene. Studiet vil blant annet belyse tema som safety management systems, operasjonell sikkerhet, organisasjon og ledelse, human factors og fatigue, training, instruction and simulation, CRM 1 med mer. Masterstudiet vil være forankret i det internasjonale rammeverket som regulerer luftfart, herunder også det nye EASA 2 -regelverket. Målgruppen for masterstudiet i luftfart vil i hovedsak være flygere og annet luftfartspersonale i flyselskap samt i Avinor og Luftfartstilsynet. Studenter som har tatt bachelor i luftfart ved UIT vil også være i målgruppen. En 2-årig masterutdanning fundert på forskningsbasert undervisning, vil bidra til kompetanseheving av norsk sivil luftfart. Studiet vil ha betydelige synergieffekter til andre studieretninger ved IIS, blant annet nautikk og samfunnssikkerhet, og vil bidra til å styrke instituttets forskning og utdanning knyttet til sikre operasjoner i nordområdene. I studieplanen (vedlagt) står det bl.a. følgende om faglige synergier: Aviation is a multidisciplinary area that draws on disciplines such as engineering, psychology, mathematics, physics, chemistry, aerodynamics, law, education, business administration and management, physiology, medicine, informatics, automation, to name a few. This means extensive opportunities for collaboration across departments and faculties at UiT The Arctic University of Norway. 1 CRM er en samlebetegnelse for tre analytiske nivå på hvordan ressurser brukes til å oppnå sikker og effektiv flyging (resource management) C en kan derfor stå for: cockpit, crew eller company 2 European Aviation Safety Agency UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side55

59 Det vil søkes om tildeling av studieplasser til studiet, med planlagt oppstart høsten 2015; et slikt forslag ligger i NT-faks forslag til satsinger utenfor rammen. Inntil instituttet har fått etablert et fagmiljø, vil man i en oppstartsfase vil ha behov for å leie inn undervisningspersonell, blant annet fra luftfartsbransjen. Fagpersoner fra andre institutter og fakulteter vil også brukes i undervisningen. Etablering av Master i luftfartsfag er viktig for å styrke Bachelor i luftfartsfag. Dette vil skje gjennom økning av forskningsaktivitet og styrket grunnlag for forskningsbasert utdanning. Det er et betydelig potensial for forsknings- og utdanningssamarbeid på tvers av fakultetsgrensene. Her kan det nevnes spesielt HSL-fak, Helse-fak og BFE-fak. STUDIEPLAN Forslaget til studieplan (vedlagt) ser slik ut Studieplanen består av 9 emner, hver på 10 studiepoeng. 6 av emnene er obligatoriske og 3 er valgfrie. Masteroppgaven er på 30 sp. Studiet er et engelskspråklig program. Tabell 1 1. sem. FLY-3001 Flying and operating in the High North 10 ETCS 2. sem. FLY-3003 Theories of Safety, SMS and operational safety 10 ETCS 3. sem. Specialization course 10 ECTS FLY-3002 Leadership and Organisational Theory 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS Specialization course 10 ECTS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS Specialization course 10 ECTS 4. sem. FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Tabell 2 Mandatory courses 90 ETCS FLY-3001 Flying and operating in the high north 10 ETCS FLY-3002 Leadership and organizational theory 10 ETCS FLY-3003 Theories of safety, SMS and operational safety 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Specialization courses 30 ETCS FLY-3005 Principles of training, instruction and simulation 10 ETCS FLY-3006 CRM, TEM, MCC in theory and practice 10 ETCS FLY-3008 Supply Chain Management - Value Chain and Project based SCM in the Airline industry 10 ETCS SVF-3210 Scientific project design and writing 10 ETCS FLY-3810 Individual Special curriculum in Aviation 10 ECTS FORMELL BEHANDLING VED INSTITUTT OG FAKULTET UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side56

60 Instituttstyret ved IIS har i møte den , sak IIS-S anbefalt opprettelse av studiet samt at man søker om nye studieplasser. Studieutvalget (SU) behandlet saken første gang i sak SU i sak NTF-SU (eph 2014/1859-2). Fak.adm. hadde stilt noen spørsmål til IIS vedrørende NOKUTs krav til fagmiljøets størrelse, profil i forhold til NT-fak og IIS, studentrekruttering, antall nye emner (økonomi). SU fulgte i sitt første møte opp saken og kom med ytterligere spørsmål vedrørende faglig profil, fagpersonell og opptakskrav. Etter SU-møtet har det være møter mellom NT-fak og IIS vedrørende saken. Det har medført at studieplan og «oversendelsesbrev» (vedlagt) er oppdatert. IIS har gjort en god jobb med å imøtekomme de vedtak som SUs fattet. Fak.adm. er av den oppfatning at studieplanen med oversendelsesbrev (vedlagt) nå svarer på SUs spørsmål og oppfyller UiTs krav til kvalitetssikring 3. Svarene på alle spørsmålene som ble stilt i forbindelse med SU-møtet er det redegjort for i saksfremlegget til NTF-SU (vedlagt). Denne saken ble behandlet i SU SU behandlet der studieplanen grundig bl.a. på basis av svarene på de omtalte spørsmål knyttet til første SU-behandling. SU er tilfreds med studieplanen og «oversendelsesbrevet» og fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget anbefaler å godkjenne vedlagte forslag til studieplan for Master i luftfartsfag. 2. Ved fremtidig revisjon av studieplanen bes IIS om å utvikle faglige synergier med resten av fakultetet ØKONOMISKE FORHOLD IIS har som tidligere nevnt fått innvilget 4 millioner av Barents2020 midler fra UD til å etablere en masterutdanning i luftfart. I svaret fra UD på søknaden (se vedlegg) om støtte sier de at IIS først har fått 1 MNOK til utarbeidelse av studieplan og søknad. Deretter ligger det inne muligheter til ytterligere inntil 3 MNOK til utarbeidelse av faginnhold. I svaret fra UD på søknaden om støtte ligger det inne en betingelse for de siste 3 MNOK: De skriver i svaret: «Tilskuddet til utarbeidelse av faginnhold forutsetter i tillegg at opprettelse av mastergraden er vedtatt av UiT.» NT-fak tolker dette slik at studiet må være godkjent av Universitetsstyret før man kan be om de siste 3 MNOK. Det er helt klart et stort økonomisk løft å etablere en masterutdanning innen et hovedsakelig nytt fagområde. Både IIS og NT-fak er veldig klar over det. Derfor søkes det om nye studieplasser. IIS sier om finansiering følgende: (se kap 14 i oversendelsesbrevet): Det vil søkes om tildeling av 20 studieplasser i forbindelse med opprettingen av studiet. Studieprogramfinansieringen av Master in Aviation Science inngår i dag ikke i budsjettet til IIS, og instituttet har derfor søkt om midler til studiet gjennom Satsninger utenfor rammen UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side57

61 Barents2020 midlene vil i all hovedsak benyttes til fagutvikling, og vil ikke brukes til drift av studieprogrammet. NT-fak har i sitt brev av om Virksomhetsplan 2014 og budsjettinnspill NT-fak prioritert Master i luftfartsfag på andre plass i satsingsforslag utenfor rammen. (Jfr ephorte 2014/2209 5). Fornybar energi ble prioritert på førsteplass fra NT-fak. UiT planlegger å gjøre sin prioritering av satsingsforslag utenfor rammen på Universitetsstyremøtet I kap 14 i oversendelsesbrevet er det fremlagt budsjett for studiet: Tabell 3 Finansieringsplan med 2*20 studieplasser og uten UiT avkortning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Helår 2017 H-2015 V-2016 H-2016 V-2017 Antall studenter Studieplass-finansiering Studieplass finansiering 2*20 plasser basisfinansiering (60%) Studieplass finansiering 2*20 plasser studiepoengmidler (40%) Barents Sum inntekter II-stillinger (2 stk.) II-stillinger (2 stk.) Ny stilling høst 2015 (1.amanuensis) Ny stilling høst 2016 (1. amanuensis) Ny stilling høst 2016 (professor) Investering inventar Investering utstyr Andre direkte kostnader Sum kostnader Overskudd (+)/Underskudd(-) I planen fra IIS ber man om 20 studieplasser for hvert av de to årene i masterløpet, totalt 40. Med 40 studieplasser (2*20) og fullt belegg og full gjennomføring av studentene (40 studenter som tar 60 sp hver i løpet av et år) vil det være en inntekt på 5,1 MNOK pr år 4. Dette vil dekke de estimerte kostnadene for studiet. IIS er nok noe optimistisk i sine beregninger, siden man i utgangspunktet budsjetterer uten UiT-avkortning, men får man tilstrekkelig med motiverte studenter vil det være mulig å finansiere studiet. Ellers er det verdt å merke seg at IIS på 4 Da er det tatt utgangspunkt KDs finansieringskategori D. 100% gir NOK pr år. Studiefinansieringen som er 40% utgjør NOK pr år for en student som tar 60 studiepoeng. Basisfinansieringen som er 60% er NOK pr studieplass pr år. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side58

62 kostnadssiden fullkost beregner 3 vitenskapelige stillinger: 2 førsteamanuensis med 1,25 MNOK hver pr år og 1 professor med 1,45 MNOK pr år. Ellers kommer studiepoengfinansieringen 2 år etter at man har gjennomført dem. UiT dekker studiepoengfinansieringa internt de 2 første årene (med 75% av forventet inntekt) hvis man får tildelt nye studieplasser for å kompensere for den forsinkelsen som ligger i KDs studiepoengfinansieringssystem. Inntektssiden i budsjettet er nok budsjettet noe for høyt da UiT tar 25% av studiepoeng finansieringa. Man får en avkortning av inntektene. (Se tabellene nedenfor) Tabell 4 Finansieringsplan med 2*20 studieplasser og med UiT avkortning (25%) 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Helår 2017 H-2015 V-2016 H-2016 V-2017 Antall studenter Studieplass-finansiering Studieplass finansiering 2*20 plasser basisfinansiering (60%) Studieplass finansiering studiepoengmidler med 20 fullt produserende studenter pr kull Studieplass finansiering studiepoengmidler med UiT avkortning (25%) Barents Sum inntekter Sum kostnader Overskudd (+)/Underskudd(-) Hvis man bare får 15 studenter pr år som produserer 60 studiepoeng pr år blir det vil det svekke balansen med ca NOK for hele 2017 og gi et underskudd på ca NOK. Man kan tenke seg et senario hvor UiT velger å starte studiet på egenhånd før man får studieplasser tildelt. Hvis det skulle skje fra høsten 2015 vil man ikke få studiepoeng finansiering fra KD før etter to år, dvs høsten I tabell 5 er det forsøkt vist med studiepoengmidler for høsten Kostnadsbildet vil være det samme. Tabell 5 Finansieringsplan uten tilførte studieplasser, men med 2* 20 studenter og med UiT avkortning (25%) 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Helår 2017 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side59

63 H-2015 V-2016 H-2016 V-2017 Antall studenter Studieplass-finansiering Studieplass finansiering 2*20 plasser basisfinansiering (60%) Studieplass finansiering studiepoengmidler med 20 fullt produserende studenter pr kull Studieplass finansiering studiepoengmidler med UiT avkortning (25%) Barents Sum inntekter Sum kostnader Overskudd (+)/Underskudd(-) Med scenarioet som er vist i tabell 5 vil kostnaden for UiT være NOK for å starte opp på egenkjøl i påvente av studieplasser, her i eksempelet fra høsten 2015 tom våren Siden man ikke får studiepoengmidler før etter 2 år, dvs fra høsten 2017, vil ikke studiepoengmidlene og UiT-avkortningen slå inn i regneeksempelet ovenfor. Regneeksemplene viser at man er nødt til å være svært kostnadsbevisst og satse mye på rekruttering av studenter. FAKULTETSADMINISTRASJONENS KOMMENTARER: Hvis man får 2*20 studieplasser og klarer å fylle dem med studenter som produserer fullt (60 studiepoeng pr år) har man en akseptabel økonomisk situasjon selv med UiT avkortning. Hvis man ikke fyller studieplassene er man klart mer utsatt. Fak.adm. er av den oppfatning at en eventuell tildeling av studieplasser først vil komme med virkning i En oppstart i 2015 vil medføre at en del utgifter vil måtte forskutteres. En mulighet er at en del av tildelingen fra UD kan benyttes. Studieutvalget har gått grundig gjennom studieplanen i 2 runder og anbefaler den godkjent. SU har også bedt IIS, at ved fremtidig revisjon av studiet, om å utvikle faglige synergier med resten av fakultetet. Faglige synergier som resulterer i helt eller delvis gjenbruk av emner vil kunne bedre økonomien. For øvrig er studieplanen og nesten alle emnene beskrevet med læringsutbytte: Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. NT-fak forventer at ved alle nye studieprogram/emner og revidering av emner skal man skille mellom Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette må IIS gjøre helt ferdig. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side60

64 For prodekan Inger Johanne Lurås John Arne Opheim fakultetsdirektør Arvid Aanstad studiesjef Vedlegg NTF-SU Etablering masterutdanning i luftfartsfag ny behandling i SU (eph 2014/1859-3) Forslag til studieplan for Master i luftfartsfag (eph 2014/1859-3) Forslag til oversendelsesbrev til UTA (eph 2014/1859-5, merk denne journalpost) Søknad til UD om støtte om etablering masterutdanning i luftfartsfag, samt svar fra UD på omtalte søknad (eph 2013/1079) Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side61

65 VEDLEGG NR 1 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Arkivref: 2014/ ARA000 Dato: Sak (NTF-SU 30-14) SAK NTF-SU Til: Studieutvalget Møtedato: NTF-SU Etablering av masterutdanning i luftfartsfag - ny behandling i SU BAKGRUNN: IIS har fått innvilget 4 millioner i Barents2020 midler fra Utenriksdepartementet til å etablere en masterutdanning i luftfart. Studiet skal være rettet mot utfordringer knyttet til fly og luftfartsoperasjoner i nordområdene. Operasjon av fly og helikopter i arktiske strøk er utfordrende og stiller høye krav til pilotenes ferdigheter, teknologiske løsninger, kompetanse, ledelse og organisering i alle deler av luftfartssektoren. Kravet til sikkerhet står sterk i luftfart, og et fortsatt høyt sikkerhetsnivå fordrer kontinuerlig fokus på sikkerhet og læring. I 2008 etablerte UIT en bachelorutdanning for trafikkflygere. Dette er Norges eneste offentlig finansierte trafikkflygerutdanning. IIS vil påta seg en nasjonal oppgave med å etablere et helhetlig og integrert utdanningsløp innen luftfart. Satsing på masterutdanning og forskning innen luftfart, er i tråd med universitetets, fakultetets og instituttets strategi. Studiet vil danne grunnlaget for å bygge opp et tverrfaglig vitenskapelig forskningsmiljø innen luftfart, som per i dag ikke finnes i Norge. De siste årene har det vært stor omstilling i luftfartsbransjen, både i økonomiske rammevilkår, endring av lovverk og forvaltning. Luftfartsbransjen besørger selv kompetansehevende tiltak for både flygere og bakkepersonell, gjennom en rekke obligatoriske kurs og etter- og videreutdanningsaktiviteter forankret i internasjonalt regelverk. Samtidig er det begrensede muligheter for studiekompetansegivende utdanning innen luftfart i Norge. For å styrke flyselskapenes kompetanse og karrieremulighetene til piloter og annet luftfartspersonell, ser luftfartsbransjen et stort behov for å etablere en masterutdanning i luftfart. Instituttet er kjent med at Universitetet i Nordland (UiN) har etablert en MBA i luftfartsledelse. Dette studiet er rettet mot luftfartspersonell som ønsker fordypning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Masterstudiet som planlegges ved IIS, vil være komplementært til UiN, da vårt studium vil ha et operativt fokus på å fly og operere i nordområdene. Studiet vil blant annet belyse tema som safety management systems, operasjonell sikkerhet, organisasjon og Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side62

66 ledelse, human factors og fatigue, training, instruction and simulation, CRM 1 med mer. Masterstudiet vil være forankret i det internasjonale rammeverket som regulerer luftfart, herunder også det nye EASA 2 -regelverket. Målgruppen for masterstudiet i luftfart vil i hovedsak være flygere og annet luftfartspersonale i flyselskap samt i Avinor og Luftfartstilsynet. Studenter som har tatt bachelor i luftfart ved UIT vil også være i målgruppen. En 2-årig masterutdanning fundert på forskningsbasert undervisning, vil bidra til kompetanseheving av norsk sivil luftfart. Studiet vil ha betydelige synergieffekter til andre studieretninger ved IIS, blant annet nautikk og samfunnssikkerhet, og vil bidra til å styrke instituttets forskning og utdanning knyttet til sikre operasjoner i nordområdene. Det vil søkes om tildeling av studieplasser til studiet, med planlagt oppstart høsten 2015; et slikt forslag ligger i NT-faks forslag til satsinger utenfor rammen. Inntil instituttet har fått etablert et fagmiljø, vil man i en oppstartsfase vil ha behov for å leie inn undervisningspersonell, blant annet fra luftfartsbransjen. Fagpersoner fra andre institutter og fakulteter vil også brukes i undervisningen. STUDIEPLAN Forslaget til studieplan ser slik ut Studieplanen består av 9 emner, hver på 10 studiepoeng. 6 av emnene er obligatoriske og 3 er valgfrie. Masteroppgaven er på 30 sp. Studiet er et engelskspråklig program. 1. sem. FLY-3001 Flying and operating in the High North 10 ETCS 2. sem. FLY-3003 Theories of Safety, SMS and operational safety 10 ETCS 3. sem. Specialization course 10 ECTS FLY-3002 Leadership and Organisational Theory 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS Specialization course 10 ECTS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS Specialization course 10 ECTS 4. sem. FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Mandatory courses 90 ETCS 1 CRM er en samlebetegnelse for tre analytiske nivå på hvordan ressurser brukes til å oppnå sikker og effektiv flyging (resource management) C en kan derfor stå for: cockpit, crew eller company 2 European Aviation Safety Agency UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side63

67 FLY-3001 Flying and operating in the high north 10 ETCS FLY-3002 Leadership and organizational theory 10 ETCS FLY-3003 Theories of safety, SMS and operational safety 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Specialization courses 30 ETCS FLY-3005 Principles of training, instruction and simulation 10 ETCS FLY-3006 CRM, TEM, MCC in theory and practice 10 ETCS FLY-3008 Supply Chain Management - Value Chain and Project based SCM in the Airline industry 10 ETCS SVF-3210 Scientific project design and writing 10 ETCS FLY-3810 Individual Special curriculum in Aviation 10 ECTS INSTITUTTSTYRETS BEHANDLING Instituttstyret ved IIS har i møte den , sak IIS-S (arkiv.ref. 2014/1859-1), enstemmig vedtatt følgende: 1. Instituttstyret innstiller overfor fakultetsstyret at det etableres en masterutdanning i luftfart med oppstart høsten Fakultetet anmodes om å søke om studieplasser fra høsten Instituttstyret innstiller overfor fakultetsstyret at studieplan godkjennes som fremlagt. Instituttleder gis fullmakt til å gjøre eventuelle mindre endringer i studieplanen. FØRSTE BEHANDLING I STUDIEUTVALGET Saken ble først behandlet i SU i sak NTF-SU (arkiv.ref. 2014/1859-2) Fak.adm. hadde til møtet bedt IIS redegjøre spesielt for følgende problemstillinger: 1) Oppfylles NOKUTs krav i forhold til fagmiljøets størrelse. 2) Hvordan passer studiet inn i NT-fak (herunder UiT og IIS) sin profil? 3) Hvordan rekruttere tilstrekkelig med studenter? Slik fak.ad. forstår opptaksreglene for studiet kreves det en bachelorutdanning innen luftfart. Andre bachelorutdanninger kan godkjennes på individuelt basis. I tillegg kreves det minst 1 år med relevant praksis fra luftfartsbransjen. 4) Trenger man virkelig ca 10 nye emner? Hvordan er økonomien i dette studiet? Er det noen muligheter med gjenbruk med andre studier? Personell som arbeider med studiet la frem studieplanen, samt redegjorde for de spørsmål som var stilt. SU hadde en omfattende debatt hvor mange sider ved en masterutdanning i luftfartsfag ble drøftet Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side64

68 Studieutvalget takker for et godt arbeid med studieplanen og forberedelse av saken, men ønsker en tydeliggjøring av følgende: 1. Den faglige profilen til studieprogrammet, og mulige faglige synergier innad ved fakultetet. Dette må framgå av studieplanen. 2. Fagpersonell knyttet til studiet, og på hvilken måte kompetansekravet fra NOKUT er dekket. 3. Opptakskrav. Opplysningene i oversendelsesbrevet må stemme overens med opptakskravet i studieplanen. FAKULTETSADMINISTRASJONENS KOMMENTARER: I etterkant av SU-møtet har det vært (minst) 2 møter mellom fak.ledelsen og IIS om saken. Man har gått igjennom vedtaket fra SU for å se hva som må gjøres. IIS har gjort en god jobb med å imøtekomme de vedtak som SUs fattet. Fak.adm. er av den oppfatning at studieplanen med oversendelsesbrev nå svarer på SUs spørsmål og oppfyller UiTs krav til kvalitetssikring 3. Ad pkt 1 i SUs vedtak (og pkt 2 spørsmålene stilt i forkant av SU-møtet): Følgende står i studieplanen under pkt 1: Aviation is a multidisciplinary area that draws on disciplines such as engineering, psychology, mathematics, physics, chemistry, aerodynamics, law, education, business administration and management, physiology, medicine, informatics, automation, to name a few. This means extensive opportunities for collaboration across departments and faculties at UiT The Arctic University of Norway. Adm anser dette som dekkende ihht det som SU etterspurte. Ad pkt 2 i SUs vedtak (og pkt 1 spørsmålene stilt i forkant av SU-møtet): Se kap 5 i forslag til oversendelsesbrev: Adm anser dette som dekkende ihht det som SU etterspurte. Ad pkt 3 i SUs vedtak (og pkt 3 spørsmålene stilt i forkant av SU-møtet): Fra forslag til oversendelsesbrev kap 8: Piloter med relevant bachelorgrad (f. eks. fra bachelorstudiet ved UiT) er en primær målgruppe for masterstudiet. For å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag til studiet, vil også andre operative faggrupper i luftfart inngå i studiets målgruppe. Herunder nevnes kvalifisert personell innen flygeledelse, kabinpersonale, vedlikehold, bakketjenester samt operasjons- og kvalitetskontroll og flyteknisk personale. Studiet vil også være relevant for kvalifiserte flyinstruktører og ansatte innen statlige myndigheter, blant annet Avinor og Luftfartstilsynet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side65

69 Fra studieplanen kap 5. Admission requires bachelor in aviation (180 ETCS), or equivalent. Other bachelor programs with specialisations relevant for aviation can grant admission to the program. These applications will be assessed individually. The bachelor program must have a specialisation component of minimum 80 ETCS, or an integrated program of minimum 120 ETCS. The average grade must be C or better. 1 year relevant work experience related to aviation is required for admission to the master program. Med disse presiseringene anser adm at IIS har avklart uklarhetene i forbindelse med opptak. Når det gjelder utfordringen med å rekruttere tilstrekkelig med studenter henviser IIS til at de har hatt møter med ulike parter i luftfartsbransjen. Se kap 8 i oversendelsesbrevet. Luftfartsbransjen sier at det er stort behov for en slik master og de er sikker på at det vil rekruttere tilfredsstillende. Det vil alltid hefte en del usikkerhet knyttet til rekrutteringsgrunnlaget, men fakultetet har tillit til de vurderinger som bransjen har gjort vedrørende behovet og muligheten til å rekruttere studenter. Ad spørsmålet «Trenger man virkelig ca 10 nye emner? Hvordan er økonomien i dette studiet? Er det noen muligheter med gjenbruk med andre studier?». (Se pkt 4 spørsmålene stilt i forkant av SU-møtet.) IIS argumenterer med at dette er et unikt studium hvor det i liten grad fins emner ved andre fagmiljø som det er naturlig å benytte. Utover det sier de følgende i kap 6.2 i oversendelsesbrevet: En del emner vil med fordel kunne brukes på tvers av ulike studieprogram, eksempelvis nautikk, luftfart og samfunnssikkerhet. IIS tilbyr relevante enkeltemner, særlig i samfunnssikkerhet som vil være relevante valgemner i luftfartsmaster, herunder granskningsmetodikk, krisehåndtering, risikoanalyse og styring. Dette vil bidra til å skape synergieffekter på tvers av studieprogrammer, institutter og fakulteter. Metodeemnene som inngår i studiet, kan med fordel brukes av andre masterprogrammer ved NT-fakultetet. Når det gjelder finansiering sier IIS (se kap 14 i oversendelsesbrevet): Det vil søkes om tildeling av 20 studieplasser i forbindelse med opprettingen av studiet. Studieprogramfinansieringen av Master in Aviation Science inngår i dag ikke i budsjettet til IIS, og instituttet har derfor søkt om midler til studiet gjennom Satsninger utenfor rammen. Barents2020 midlene vil i all hovedsak benyttes til fagutvikling, og vil ikke brukes til drift av studieprogrammet. I kap 14 i oversendelsesbrevet er det fremlagt budsjett for studiet: Med 40 studieplasser (2*20) og fullt belegg og full gjennomføring av studentene (40 studenter som tar 60 sp hver i løpet av et år) vil det være en inntekt på 5,1 MNOK pr år. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side66

70 Dette vil dekke de estimerte kostnadene for studiet. IIS er nok noe optimistisk i sine beregninger, men får de tilstrekkelig med motiverte studenter vil det være mulig. For øvrig er studieplanen og nesten alle emnene beskrevet med læringsutbytte: Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Etablering av Master in Aviation Science er en stor og omfattende sak både faglig og økonomisk. I den anledning ser fakultetsledelsen det som naturlig i denne sak å tydeliggjøre skillene mellom Studieutvalgets (SU) og Fakultetsstyrets ansvarsområder. Derfor inviteres SU kun til å si noe om studieplanen, mens Fakultetsstyret i sin behandling også vil ta det økonomiske opp til vurdering. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Studieutvalget anbefaler å godkjenne vedlagte forslag til studieplan for Master i luftfartafag. Arvid Aanstad studiesjef arvid.aanstad@uit.no Vedlegg Forslag til studieplan for Master i luftfartsfag Forslag til oversendelsesbrev til UTA UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side67

71 VEDLEGG 2 STUDY PROGRAM Master in Aviation Science Specialization Flying and operating in the High North 120 ETCS Version Applicable from autumn 2015 UiT The Arctic University of Norway Department of Engineering and Safety Approved by the Department board: Approved by Studieutvalget NTF: XX.XX.2014 Side68

72 1. Introduction Increased activity in the High North, due to oil and gas development, shipping, fisheries/aquaculture, tourism etc., implies a need for search and rescue services, oil spill emergency response, environmental surveillance, medical emergency services, sea piloting, logistical solutions and transboundary transportation. This development trends will be dependent on aviation. Challenging weather and light conditions, alpine topography, short runways and long distances makes flying and operating in arctic conditions complex and demand highly competent aviation organisations. Minimizing risk calls for high technological solutions combined with robust organization and personnel skills. A post graduate program in aviation and operations will contribute to strengthen the competence of future employees across the aviation sector. The management and personnel of aviation companies must hold both high formal and practical competence. Aviation is a multidisciplinary area that draws on disciplines such as engineering, psychology, mathematics, physics, chemistry, aerodynamics, law, education, business administration and management, physiology, medicine, informatics, automation, to name a few. This means extensive opportunities for collaboration across departments and faculties at UiT The Arctic University of Norway. The effort to increase aviation safety has become closely connected to safety culture. An important aspect is how operational organisations develop and implement physical, psychological and social safety barriers to prevent incidents and accidents. Safety and safety culture implies the development of systems, procedural and cultural barriers to reduce the impact of the unpredictability of human elements (human factors). The debate about the boundaries between individual and societal responsibly for safety and preparedness is a prominent issue in aviation safety. The role of this program is not to take a clear position, but to offer the different positions in order for the students to make up their own minds and form their own arguments. The master program in aviation science will provide knowledge that can contribute to robust and safe performance in order to prevent the occurrence of incidents and accident, reduce the harmful effects of accidents and enhance proactive action. 2. Achieved degree Students that complete the study program will be awarded the degree Master of Aviation science. 3. Scope of program The Master program in aviation science is a study program of 120 ETCS. 4. Objectives The aim of the master program in aviation science is to provide students with knowledge about theories, methods and tools needed to understand, analyse and assess operational safety issues and leadership in aviation. Furthermore the students shall be able to participate in the effort to improve the efficiency and safety of operations in the High North. When completing the program, you will be expected to have; Knowledge: 2 Side69

73 In-depth knowledge about aviation and operations, particularly in the high north, providing a broad and thoughtful understanding of the sector. Knowledge about the regulatory framework of aviation. In-depth knowledge about safety issues and safety theory related to aviation, as well as general safety theory for organisations. In-depth knowledge about management and leadership issues in aviation and operations sector. In-depth knowledge about research, scientific research methods and work methods within the area of aviation and operations. In-depth knowledge about the relationship and interaction between humans, organization and technology. Knowledge about how effective use of technology can be used to enhance safety Understand the opportunities, limitations and challenges concerning the interface between human and machine in operational safety. Skills: To solve theoretical and practical issues related to operations in the high north. To be able to apply methods, simulators and other tools to enhance safe and efficient operations. Be able to contribute structurally, analytically, goal-oriented and innovative in the aviation industry. Obtain operational leadership skills, and work both independently and in a multi crew-setting and interpersonal work environment. To independently seek updating own expertise, by literature reviews, interacting with research communities and assessing own performance/work. Be able to find, assess, use and refer to relevant literature, and other relevant sources. Be able to present and discuss material in order to examine specific research questions. General competence: Be able to communicate expert knowledge related to aviation and operations to various target groups, and be able to contribute in the general debate to demonstrate the importance and impact of aviation on society as a whole. Be able to act in managerial, responsible and functional specialist situations 3 Side70

74 Consciousness of own/personal knowledge and skills, and respect for other scientific disciplines and professional groups. Be able to contribute to the development of safe and efficient aviation and operation in the high north. Be able to contribute in interdisciplinary work, and adopt own professional performance and team efforts to relevant working situations. Be able to active participation in expert discussions and share knowledge and experience with colleagues, in order to develop best practice. Exercise critical skills and be able to question and assess the validity of different scientific perspectives and theories in aviation. 5. Basis of admission and entry requirements Admission requires bachelor in aviation (180 ETCS), or equivalent. Other bachelor programs with specialisations relevant for aviation can grant admission to the program. These applications will be assessed individually. The bachelor program must have a specialisation component of minimum 80 ETCS, or an integrated program of minimum 120 ETCS. The average grade must be C or better. 1 year relevant work experience related to aviation is required for admission to the master program. The Department of engineering and safety will appoint an admission committee. The committee will constitute of one member of the scientific staff, one member of the administrative staff and one student. The committee will make a qualitative assessment of the applicants and make a decision on admission. The application must be registered on SøknadsWeb: The application deadline is 15 April. 6. Target group The Master program in aviation science is a suitable extension from the 3 year bachelor program in aviation provided by UiT. The master is also relevant for candidates with other bachelor programs with relevance to aviation and operations. Candidates with work experience from the aviation industry, e.g. pilots, air traffic controllers, engineers, maintenance personnel, ground services, operational control, quality managers, flying instructors and governmental services (Avinor, Luftfartstilsynet) are relevant candidates for the program. 7. Career opportunities The Master program in aviation science will qualify for various positions in the airlines and other parts of the aviation industry and operations sector that require competence in safety, risk, leadership, management, organisation and preparedness. Relevant positions could be chief flying instructor, head of training, chief pilot, safety advisor, CRM instructor, training captain, QHSE advisor, pilot with special mission tasks, as well as various positions in civil aviation authorities, departments and ministries. 8. Content of program 4 Side71

75 The Master program in aviation science, specialisation in flying and operating in the high north, will be established in Full time study: 2 years Part time study: 3-4 years 9. Program outline/structure The study program comprises nine courses, each of 10 ETCS. Six of the courses are mandatory. Three of the courses are elective specialization. The master thesis is 30 ETCS. 1. sem. FLY-3001 Flying and operating in the High North 10 ETCS 2. sem. FLY-3003 Theories of Safety, SMS and operational safety 10 ETCS 3. sem. Specialization course 10 ECTS FLY-3002 Leadership and Organisational Theory 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS Specialization course 10 ECTS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS Specialization course 10 ECTS 4. sem. FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Mandatory courses 90 ETCS FLY-3001 Flying and operating in the high north 10 ETCS FLY-3002 Leadership and organizational theory 10 ETCS FLY-3003 Theories of safety, SMS and operational safety 10 ETCS FLY-3004 Applied Human Factors and Aviation Psychology 10 ETCS TEK-3101 Qualitative research methods 10 ETCS TEK-3102 Quantitative research methods 10 ETCS FLY-3930 Master thesis 30 ETCS Specialization courses 30 ETCS FLY-3005 Principles of training, instruction and simulation 10 ETCS FLY-3006 CRM, TEM, MCC in theory and practice 10 ETCS FLY-3008 Supply Chain Management - Value Chain and Project based SCM in the Airline industry 10 ETCS SVF-3210 Scientific project design and writing 10 ETCS FLY-3810 Individual Special curriculum in Aviation 10 ECTS The pre-approved specialization courses can be replaced by other courses from UiT or other universities. Courses that are not pre-approved must be proposed to the study board by 1 June in the spring semester or 15 November in the autumn semester. Changes in the list of specialization courses may occur. Other courses, not on the list can be relevant for the master program. Electives courses relevant for the master thesis will be an advantage. 10. Assessment and assessment methods/criteria s The program involves a variety of assessment methods including home exams, group assignments, project reports as well as oral exams. Some courses can have a combination of different assessment methods. Detailed information about assessment methods can be found in the description of courses. 5 Side72

76 Assignments will be evaluated by using letter grades (A to F, E is incomplete/fail). In case grading is not relevant for assessment, passed Not passed will be used. 11. Pedagogy philosophy, teaching methods and language The pedagogy philosophy, as well as the teaching methods, used in the program has been developed considering that a large part of the target group consists of experienced operational staff. Further, the intention with the teaching methods developed is to allow for the students to remain working as operating staff throughout their studies. The pedagogy philosophy can utilise the fact that the students come to the program with diverse experiences. Experience-based learning, in which the students get to critically reflect on their experiences, learn from the experiences of their fellow students, and suggest solutions to the problems that the field of aviation face today, will be the main pedagogy philosophy. With the aviation industry s increased focus on achieving safety by means of bureaucratic accountability through compliance-based approaches there is an increased need for critical reflections not hesitating to also take ethical concerns into consideration. Fostering critical reflection, by the introduction of academic results and arguments into the operational field of aviation, is one way in which academia can enhance also ethical reflections in the field. In the introduction of this study program a debate in the current safety science is introduced. The role of this program is not to take a clear position, but to offer the different positions in order for the students to make up their own minds and form their own arguments. The role for a teacher in the program is to act like a coach. The coach is not to teach the student what methods to use, what standpoint to take, or what strategies that are right or wrong, but rather to facilitate the development of the student s own ability to reflect and argue for his or her standpoint. The teaching methods used are selected primarily in order to adhere to the pedagogy philosophy outlined above, but also to allow for flexibility. Since the program should allow for the students to keep working in organisations operating all over the world, a majority of the studies will be conducted as distance education. The pedagogy philosophy, emphasising critical reflections and experiencebased learning, will be central in setting up the Learning Management System used for student-teacher as well as student-student interaction. Teaching and assessment will be conducted in English. See course descriptions for more details. 12. Student exchange The third semester of the study program dedicated for elective courses or student exchange abroad. The Department of engineering and safety has long term cooperation with the University of Lund in Sweden. Students can apply for an exchange program at University of Lund or another university abroad. 13. Additional provisions Details about additional provisions can be found in Utfyllende bestemmelser for 2-årig masterprogram ved NT-fak. The study program will be evaluated each year, in accordance to the UIT evaluation system. 14. Curriculum The curriculum of the courses will be made available at the beginning of each semester. See course descriptions for further information. 6 Side73

77 15. Master thesis The master thesis (30 ETCS) is an individual research project. Based upon the research proposal for the master thesis, the student will get a supervisor assigned. The research proposal must be delivered to, and approved by, the program manager within stated deadlines. More detailed information about the master thesis can be found in the course description and Guidelines for master thesis. The master thesis will be evaluated by using letter grades A-F. The grading scale is used according to the definitions and guidelines set by the national discipline boards (nasjonale fagrådene). 16. Contact information Faculty of Science and Technology, Department of Engineering and Safety, Vegard Nergård, vegard.nergard@uit.no. Tel postmottak@iis.uit.no. Postal address: UiT The Arctic University of Tromsø, Department of Engineering and Safety, Faculty of Science and Technology, N-9037 Tromsø. 7 Side74

78 Course descriptions Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Flying and Operating in the High North FLY-3001 This course is available as a single course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. General knowledge about the aviation industry will be an advantage. Course Content Meteorology, geography, topography, infrastructure, political, legal, economic and cultural issues aviation and operations in the high north poses special challenges, and this introductory course will focus on two key elements: - In-depth knowledge of the key elements and organizations in the aviation industry s governmental, commercial, structural and regulatory framework. In-depth knowledge about of elements of particular interest related to flying and operating in the high North. The international Aviation industry and its key organizations - Implication of the Norwegian EEA membership - The regulatory frame work for the aviation industry (commercial, operations, technical, training) - Key strategies for the commercial aviation industry in a highly competitive environment (airport authorities, airlines, special mission operators ) - Key challenges for operating in the high north High north related challenges related to: - Infrastructure, topography, geography, navigation aids, aerodromes and airport authorities etc. - Meteorological conditions (harsh weather, winter operations, icing conditions, terrain recognition, runway state etc.) - Performance and planning - Logistics (e.g. organizing and planning for geographical widespread - operations to remote and isolated places) - Economic considerations (e.g. Low volume, high risk aspects) - Cultural and psychological aspects - Environmental aspects Relevance in Study Program Learning Outcome The course is a mandatory part of the master program in aviation. This subject is meant to serve as an introduction to the MSC program Flying and operating in the high North. Knowledge and understanding: - In depth knowledge about the regulatory framework and key organizations governing the Norwegian Aviation Industry as part of the European and international regulated aviation industry. - In depth knowledge of the key factors, conditions and challenges involved in flying and operating in the high North. Skills: - Ability to work with for and with key stakeholders such as: airlines and special mission operators, aircraft manufacturers, authorities, airport organizations etc. 8 Side75

79 - Ability to comprehend and implement relevant action upon encountered changes in the operational environment. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus Lectures, case studies, work seminars, group assignments etc. Written home exam (60 %) and oral exam (40%). Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Oral presentation. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. 9 Side76

80 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Qualitative Methods in Aviation Research TEK-3101 The course is available as a singular course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements for a master program must be met. The course focuses on the research process of qualitative studies. Emphasis will be on the different aspects of conducting a qualitative research project. Course participants will explore how the theoretical structure of a research project will help determine what topics will need to be addressed and how the empirical data should be analyzed. Ethical concerns in research will be of paramount importance throughout the course. Lectures, practical workshops, and literature review will give students insights towards the use of existing research. Text analysis and discourse will also be important aspects in this regard. The course will enable the students to perform different types of qualitative research; observation, field observation, participating observation (including field work in own organization and ethnography), as well as different types of interview such as personal interview, semi-structured interview, focus group interviews, and interviews with representatives of an organization. Lectures and case studies on analysis of interviews will be an important part of the course. Relevance in Study Program Learning Outcome The course is a mandatory part of the master program in aviation. When completing the course the students should have; Knowledge and Understanding: - Knowledge about qualitative research. - Knowledge about ethical guidelines with respect to qualitative research. - Knowledge regarding the utilization of scientific litterature in a research project. - Understanding the mechanics of a scientific project from planning phase to finished product. Skills: - Be able to conduct all phases of a qualitative research project. - Be able to utilize relevant scientific litterature in reports and thesises. - Be capable of analyzing different scientific resources. General Competence: - Be capable of seeing through a qualitative research project in the field of social sciences, i.e. a master thesis. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Lectures, seminars and group assignments. Written home exam (60%) and oral exam (40%) Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Oral presentation. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. 10 Side77

81 Teaching and Examination Language Syllabus English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. 11 Side78

82 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Leadership and Organizational Theory FLY-3002 This course is available as a single course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. The course will focus on both classic and new approaches to leadership, management practice and organizational theory. Special attention is given to leadership and management in organizations which are highly regulated and dependant on accuracy and compliance both in planning and execution of operations. Various schools and leadership theories will be viewed in a Nordic cultural context, with special focus on the challenges of operating in the High North Region. Organizational principles like hierarchy and bureaucracy versus organic and project structures are presented and discussed. Characteristics of high reliability organizations (HRO), risk exposed organizations (REO) and high-risk systems (HRS) are presented and discussed. Special attention is given to how organizational culture can support safety and efficiency simultaneously. Principles and models for developing and changing organizations are presented and discussed as well as model and guidelines for team building processes, and project planning and management. Principles of communicational skills and models are presented and discussed as the basis for cross functional project participation and management. International rules and laws regulating aviation organizations are also presented and discussed. Leadership principles, roles, styles and behaviors are presented and the tools available for leaders to get authority and power are discussed. Special attention is devoted to leadership practice in decentralized and professional organizations which are heavily dependent on accuracy. Relevance in Study Program Learning Outcome The course is a mandatory part of the master program in aviation. When completing the course the students should have; Knowledge and understanding: - About different approached to leadership and organizations. - About conditions that can facilitate and impede leaders in carrying out their job. - About leadership and organizing professional, decentralized and risk exposed organizations. - Characteristics of and conditions for safety culture in organizations. - About opportunities and challenges associated with development and change in organizations. Skills: - Ability to translate leadership theories to everyday operational situations, meeting the challenges and dilemmas of operating under pressure related to time-, qualityand safety performance. - Ability to understand the organizational framework in order to work as a specialist consultant or as a middle manager. - Being able to analyze leadership and organizational principles practiced in organizations. - Being able to understand the importance of coherency and transparency in 12 Side79

83 managing the different situations and development from defining a task/goal/strategy via the structural and sourcing processes to the executional phases and - Understanding the preconditions for creating a culture for organizational learning. - Being able to initiate appropriate action when theoretical knowledge and relational competencies will have to act together in problem solving. General competence: - Being able to participate in and cross-functional teams and projects. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus Lectures, seminars, group assignments using case studies from the aviation industry. Written home exam (60 %) and oral exam (40%). Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Oral presentation. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. 13 Side80

84 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Relevance in Study Program Learning Outcome Theories of Safety, SMS and Operational Safety FLY-3003 This course is available as a single course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. Students may benefit from TEK-3007 Safety and risk analysis prior to this course, however not compulsory. The Safety Cultural aspects in a constant changing airline industry will be addressed in a -technological, -human and organizational context. To make the students meet the safety challenges, the following elements will be addressed; Safety Culture, consisting of elements such as; -informed-, flexible-, learning-, reporting and just culture Safety Management Systems, consisting of elements such as; -safety policy and objectives, -safety risk management, -safety assurance and safety promotion Risk and Hazard Resilience Reliability Leadership and Management The course is a mandatory part of the master program in aviation. Students who participate in this course, will; Knowledge; - know how to structure-, enhance optimize use of, and identify different types of threats in reporting systems, including tools for implementing just culture in hierarchy based organisations. - have a thorough understanding of a safety management system, SMS theory, model(s) laid down in ICAO and EASA regulations (among other; OPS AMC1 ORO.GEN.200) Skills: - be able to identify critical success factors in establishing, maintaining and continuously developing safety culture - be able to manage hazards and risks according to the SMS concept, by making use of a practical tool kit in various aviation related case studies Teaching Examination and Assessment Lectures. Independent work consisting of case studies. Group or individual project report (60%), in addition to a 3 hour written exam (40%). Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Oral presentation. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English 14 Side81

85 Examination Language Syllabus Final curriculum will be made available at the start of the semester. Suggested Literature: Reason, James, (a blend of his work from ?) Dekker, Sidney, Just Culture, Balancing safety and accountability, ( Des 2007) Kirkhaug, Rudi, Verdibasert Ledelse, Universitetsforlaget 2013 Further on, for European Aviation professionals, it is crucial to have an in-debt knowledge of the following regulatory documents; EASA regulations, Part ORO (Organization Requirements for Operators) Part ORO.GEN.200 and AMC1 ORO.GEN.200(a)(4); ICAO s Safety Management Manual, (Annex 19 to ICAO s international standards and recommended practices (SARP). Other books articles that either as a whole, or parts of it can be of interest are in short; Antonsen, Stian NTNU, Safety Culture: Theory Method and Improvement, 2009 ( ) - James Reason, «The Human Contribution» 2008, and «A Life in Error» 2013 Dekker, Sidney, Drift into Failure 2011, ( ) (Ek, Å og Akselsson, R. (2007), "Aviation on Ground: Safety culture in a ground handling company". International Journal of Aviation Psychology, 17 ) Ek, Åsa -Safety Culture in Sea and Aviation Transport, Human Factors in Aviation, edited by Eduardo Salas, Florian Jentsch, Dan Maurino 15 Side82

86 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Applied Human Factors and Aviation Psychology FLY-3004 The course is available as a singular course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. To err is human, but the understanding of underlying psychological mechanism of making mistakes helps prevent them. Prevention of human errors and increasing the level of human capabilities are the tasks of particular importance for aviation. Psychology in aviation is a multidisciplinary field that focuses upon human factors central in the understanding of latent strengths and weaknesses following all operations where humans are involved. This course will provide the students with both theoretical and applied knowledge to central areas within human factors and aviation psychology. The course will include an overview of the historical roots of human factors and psychology in aviation. Students will get basic knowledge of relevant theories about information processing. The course will also address topics important to both individual and team performance such as mental health, workload, fatigue and sleep. Relevant theories and empirical finding related to stress will be presented. Individual differences and personnel selection will be included in addition to methods used for personnel selection and their predictive validity. Another important part is social psychology with particular focus on social interaction, collaboration and team performance, and its importance for safety and well-being. The last part of the course will include important principles in the design of displays and controls, human factor aspects of automation, and human-computer interaction on the flight deck. Different models for the connections between perception, memory, behavior, intentions, thoughts, personality, emotions, and their role in mental processes are given focus. This will be seen in relation to the local challenges aviation and operations in the high north face. An important aspect of the course will be to introduce the students to updated empirical studies relevant to the different areas in human factors and aviation psychology, including knowledge on how research is conducted within this field. The course will also include topics regarding utilization of technology to enhance safety, and regarding technology design to further improve the human/machine interface. Relevance in Study Program Learning Outcome The course is a mandatory part of the master program in aviation science. After completion of the course the student should have: Knowledge and understanding: - Basic knowledge of relevant theories and constructs important for human performance in aviation. - Explain aviation psychology and its stand in the wide understanding of humans in operational setting with special focus upon local challenges in the high north. - Know what research methods that can be applied to analyze the human factor in aviation. 16 Side83

87 - Knowing behavioral models that best can predict and explain correlations between emotions, thoughts, behavior, - and what models to apply in the understanding of the human factor in aviation. - Understand factors that affect human performance both as individuals, team members and as passengers and identify risk factors and preventive measures to these. - Describe important human factor principles in the design of the aircrafts, systems and automation and how this impacts safety, efficiency and well-being in aviation in general and under operations in the Arctic. Skills: - Suggest actions to prevent an identified problem that could have a psychological origin; e.g. perception, organization, or communication. - Assess and evaluate what means to apply for reaching goals for better understanding of and about safety in a defined population (aviation). - Be able to read articles presenting research findings relevant to human factors and aviation psychology, and assess its implication for practice. - Be able to critically evaluate the findings and methods used, in addition to implement the results in practice. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus The course will include lectures, group assignments and presentations by the students. Home exam. Letter grading A-F. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Individual home assignment. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. Suggested readings: Hunter, D., & Burke, E. (1995). Handbook of pilot selection. Aldreshot: Avebury aviation. Aviation Psychology and Human Factors. (2009). Monica Martinussen & David R. Hunter. ISBN-13: Operativ Psykologi. (2006). Jarle Eid & Bjørn Helge Johnsen. ISBN: Ariticles: Principles and practice of aviation psychology. Human factors in transportation. Tsang, Pamela S. (Ed); Vidulich, Michael A. (Ed) Mahwah, NJ, US: Lawrence Erlbaum Associates Publishers. (2003). xxviii 596 pp. SKITKA, L. J., MOSIER, K. L., & BURDICK, M. (1999). Does automation bias decision-making? International Journal of Human-Computer Studies, 51(5), doi: /ijhc Helmreich, R. L., Merritt, A. C., & Wilhelm, J. A. (1999). The Evolution of Crew Resource Management Training in Commercial Aviation. The International Journal of Aviation Psychology, 9(1), doi: /s ijap0901_2 Jensen, R. S. (1997). The boundaries of aviation psychology, human factors, aeronautical decision making, situation awareness, and crew resource management. The International Journal of Aviation Psychology. 17 Side84

88 Koonce, J. M. (1984). A brief history of aviation psychology. Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society, vol. 26 no Flanagan, J. C. (1948). The aviation psychology program in the Army Air Forces. Green, R. (1983a). Aviation psychology. I: Human errors and warning systems. British Medical Journal (Clinical Research Ed.), 286(6381), Green, R. (1983b). Aviation psychology. II: Assessing workload and selecting pilots. British Medical Journal (Clinical Research Ed.), 286(6382), Guilford, J. P. (1948). Some lessons from aviation psychology. American Psychologist. Treanor, J. J. (1977). Cold weather aviation psychology: a case report. Aviation, Space, and Environmental Medicine, 48(4), van WULFFTEN PALTHE, P. (1958). Psychological causes in aircraft accidents. Aeromedica Acta, 6, Burke, E., Hobson, C., & Linksy, C. (1997). Large sample validations of three general predictors of pilot training success. The International journal of aviation psychology, 7(3), Gordon, & Leighty (1988). Importance of specialized cognitive function in the selection of military pilots. Journal of Applied Psychology, 73, Lang-Ree, O. C., & Martinussen, M. (2006). Applicant reactions and attitudes towards the selection procedure in the Norwegian Air Force. Human Factors and Aerospace Safety, 6, Martinussen, M. (1996). Psychological measures as predictors of pilot performance: A meta-analysis. The International Journal of Aviation Psychology, 6, Torjussen, T. M., & Hansen, I. (1999). The Norwegian Defense, best in test? The use of aptitude tests in the Defense, with emphasis on pilot selection. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 36(8), Side85

89 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Quantitative Methods in Aviation Research TEK-3102 The course is available as a singular course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements for a master program must be met. The course introduces techniques and methods applicable to pursue research questions in aviation research. A range of data collection and data analysis methodologies are explored, with a clear focus on the selection and application of the various techniques for aviation research. The course will be elementary in terms of mathematics, and will serve as an introduction into planning, conducting, analyzing and disseminating quantitative research results. The course will have three distinct course: Human factors research methods: This course introduces a selection of research methods aimed at assessing the safety and performance of teams and interactive systems in an operational setting. This includes methods for the assessment of situational awareness, mental workload, team performance and task analysis. Multivariate regression: This course focuses on methods for exploring the relationship between one continuous dependent variable and one or more independent variables. Students will be introduced to the basics of measuring correlation between two variables and simple linear regression. The course then covers multiple regression, the inclusion of dummy variables, and the problems of confounding and interactions. Experimental design and analysis: This course covers the design, conduct and analysis of experiments. Students will be introduced to the logic of experimental design, and become familiar with Analysis of variance and relevant follow-up tests. The course will cover: one-way between-group designs, factorial between-group design, and within-group design with one factor and two or more levels. Strengths and weaknesses of non-parametric alternatives for group comparisons will be discussed. Relevance in Study Program Learning Outcome The course will give students the necessary skills to run a quantitative study as part of their master thesis. Knowledge and understanding: - Knowledge of central human factors methods that are used in the assessment of interactive systems. Understand when the various methods are appropriate. - Knowledge of when and how to use regression models. Know the assumptions of regression analysis, identify violation of the assumptions and learn possible remedies for the violations. - Understand the logic of experimental research and for concepts such as causality and control, type 1 vs. type 2 error and power. Skills: - Utilize Hierarchical Task Analysis, Situation Awareness Global Assessment technique, NASA Task Load Index. - Conduct multiple regression analyses in practice, interpret the results, and perform diagnostic checks on the model. 19 Side86

90 - Conduct analysis on experimental data in which two or more factors are varied simultaneously. Students will be able to interpret the main effects of each factor and how the effect of one factor changes as the levels of other factors change. Teaching General competence: - The overall aim of the course is to make students able to employ a varied set of quantitative tools in their own work with the master thesis. Teaching will be a combination of supervision of research reports, practical sessions and lectures. Examination and Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus Home (60%) and oral exam (40%). Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Empirical research project. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. Suggested readings: Field, A. P. (2000). Discovering Statistics Using SPSS for Windows: Advanced Techniques for Beginners. Stanton, N. A., et. al (2013). Human factors methods: a practical guide for engineering and design. Ashgate Publishing, Ltd. 20 Side87

91 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Principles of Training, Instruction and Simulation FLY-3005 The course is available as a singular course. 10 ETCS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. Students with operative experience will benefit from fulfilling the minimum requirement for Synthetic Flight Instructor (SFI) or Type Rating Instructor (TRI). Course Content The course will give the student theoretical and practical knowledge in the following subjects: The definitions and history of aviation training, including an introduction of current training philosophies, techniques as well as training aids. Identify and analyse training needs and systems in aviation, and how to optimize design of task-specific training in the organization. Human performance and limitations relevant to flight instruction Pedagogy, incl. training philosophies, techniques of applied instruction as well as cognitive/didactic perspectives Simulation in the aviation industry possibilities, limitations, challenges, and weaknesses. Development of simulation to better fit challenges of modern aviation. The learning process how to approach and stimulate adult learning. The teaching process the instructor role in an operative environment, both peer-to-peer teaching as well as interaction between instructor, trainees, and simulator. Knowledge of the different profession areas of aviation and their impact on training application and strategies. Analysis of student errors, debriefing, feedback, student evaluation and testing Training administration and Training program development. Practical elements will include the development of specific instructor skills, particularly in the area of teaching and assessing threat and error management and CRM. The course will give particular emphasis to the role of the individual in relation to the importance of human factors in the man-machine environment and the role of CRM. For pilots holding licenses and fulfilling the requirements according to EASA FCL- 915, the course can serve as a preparation for the students assessment of SFI or TRI Certificate. The course will provide students with knowledge exceeding the minimum requirement by EASA regulations. Relevance in Study Program Learning Outcome The course is an elective part of the master program in aviation science. When completing the course the students should have; Knowledge and understanding: 21 Side88

92 Skills: Knowledge of different learning and teaching methods and strategies, and understanding possibilities, challenges and limitations when implementing and applying them. Have the knowledge and understanding necessary for the design and evaluation of training from applied and critical theoretical perspectives, including analysis of training needs, identifying the structure of training contents, and developing the methods of evaluation required to investigate training effectiveness. Be able to review the current regulations on training and instruction and put these in perspective with modern training strategies with respect to the status of current research within the fields of risk analysis, pedagogics, safety management, and human factors. Knowledge of how to apply CRM and human factors in teaching, and the importance of the subjects in relation to the advanced environment of modern aviation. Be able to develop training courses including teaching techniques, training aids, simulation and instructional techniques in accordance with current regulations and trends in aviation training in order to improve training. Be able to facilitate, assess, monitor, and evaluate the effectiveness of training in order to contribute to development and improvement in learning outcome Be able to create a climate conducive to a positive learning environment and be able to present knowledge in effective ways. Demonstration of knowledge, skill and attitude in briefing room and simulator to a level adequate for a SFI/TRI. General competence: Be able to integrate human factors, theories of safety, leadership, CRM and TEM in the field of training and simulation. Develop maturity and judgment including an understanding of adults, their behavioral attitudes and variable levels of learning ability. Develop safety awareness throughout, by teaching the knowledge, skills and attitudes relevant to the SFI/TRI task, including how to identify common errors and how to correct them properly. Awareness of own attitudes to the importance of flight instruction. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Lectures, work seminars, group assignments using case studies from the aviation industry. Practical and theoretical demonstrations in class/briefing rooms, and FSTD (Flight Simulator Training Device). Written, practical and oral exam. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Course Work Requirement Practical and oral presentaion. 22 Side89

93 Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English Curriculum will be announced by the beginning of the semester. Suggested books: Lee, A.T., Flight simulation: virtual environments in aviation. Aldershot, UK: Ashgate Publishing Co Evaluating Training Programs by Donald L. Kirkpatrick and James D. Kirkpatrick Berrett-Koehler Publishers Implementing the Four Levels by Donald L. Kirkpatrick and James D. Kirkpatrick Berrett-Koehler Publishers Suggested ariticles: Dahlström, N. (2008). Pilot training in our time - use of flight training devices and simulators. Aviation, 12(1), Dahlstrom N., van Winsen R., Dekker S.W.A. & Nyce J. (2009). Fidelity and Validity of Simulator Training. Theoretical Issues in Ergonomic Science 10(4), Bergström J. B., Dahlstrom N., van Winsen R., Lützhöft M., Dekker S.W.A. & Nyce J. (2009). Rule- and Role-Retreat: An Empirical Study of Procedures and Resilience. Journal of Maritime Research, 4(1), Dahlstrom N. & Nählinder S. (2007). Mental Workload in Simulator and Aircraft during Basic Civil Aviation Training. International Journal of Aviation Psychology, 19(4), Quality Training and learning in aviation: Problems of Alignment Phillip J. Moore, Tai Po, New Territories, Hong Kong Henry R. Lehrer, Rossford, Ohio, and Ross A. Telfer, Newcastle, Australia Further on, for instructors, it is crucial to have an in-debt knowledge of the following EASA regulations: Part ORO (Organization Requirements for Operators) Part ARA (Authority requirements for aircrew) Part FCL (Flight Crew Licensing) and relevant AMCs (Acceptable Means of Compliance) to the above. 23 Side90

94 Course Title Course Code and Course Level Type of Course CRM and TEM in Theory and Practice FLY-3006 The course is available as a singular course. Course Extent 10 ETCS Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. Course Content This course will focus on utilization of CRM (Crew Resource Management) and TEM (Threat and Error Management) concepts in theory and practice including their definitions and history. Understanding human error and how to understand the connection between organizational factors, error chains and threats in order to create a strong safety culture in an organization. The course will focus on the evolvement of accident theory from the Bad Apple Theory towards modern Just Culture Theory. Developing organizational resilience against accidents and incidents through focus on relevant aspects concerning both individual and groups of employees (crews), i.e. decision making, situational awareness, self-efficacy, complacency, social factors, fatigue etc. Understanding factors that can help optimize crew performance and enhance safe operations, i.e. communication, cooperation and team synergy effects. The course aims to put the classical concepts of CRM and TEM in a critical perspective with focus on scientifically based analysis. In order to do so, the course will familiarize the students with current practices and methodologies on CRM and TEM, including criticism with background in scientific research. Use of technology to enhance safety as well as technology design to improve human-machine interface. Relevance in Study Program Learning Outcome The course is a mandatory part of the master program in aviation science. When completing the course the students should have; Knowledge and understanding: - Knowledge on the different elements of CRM. - Knowledge on the different elements of TEM. - Understanding of the meaning of leadership on individuals as well as crew and the importance of cooperation on decision making. - Knowledge of Company Safety Culture and how these come into practice in a company CRM environment. - Knowledge on Automation and challenges concerning the interface between human and machine in enhancing safety. - Knowledge about the relationship and interaction between humans, organization and technology. - Knowledge about how effective use of technology can enhance safety. Skills: - Be able to analyze a case with relevance to individual background, and ability to apply chosen elements of CRM and TEM. - Be able to suggest improvements to safety culture in a given organization based on analysis. Competence: - Be able to reflect on an individual s influence on its surroundings in a CRM perspective. Teaching The course will include lectures, case studies, group assignments, and presentations by the students. Examination and Group project report, 60%. Oral exam, 40%. 24 Side91

95 Assessment Re-sit Exam Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus Letter grading A-F. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. Two hour lecture or seminar in student pairs. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The final curriculum will be announced at the start of the semester. Suggested readings: The Field Guide to Understanding Human Error, Sidney Dekker Safety at the Sharp End. Flin et al. Just Culture, Sidney Dekker Building Safe Systems in Aviation, Norman MacLeod How to Be a Positive Leader: Small Actions, Big Impact. Jane Dutton, Gretchen Spreitzer. Decision Making and Leadership in High Risk Environments ETTO Principle, efficiency-thoroughness trade-off: why things that go right sometimes go wrong, Erik Hollnagel. 25 Side92

96 Course title Course Code and Course Level Type of course Course extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Supply Chain Management -Value Chain and Project based SCM in the Airline industry FLY-3008 This course is available as a singular course. 10 ECTS The course is a part of the master program in aviation science. In order to take the course singular, admission requirements to the master program in aviation science must be met. Students may benefit from BED-1095 (Introduction to Supply Chain Management), Innføring i Logistikkledelse, prior to this course. Course content This course are divided into two areas, with the following elements; Both the Value Chain-, and the Project based part will focus on internal processing in house as well as external factors that contributes to competitive advantage. 70% Focus on: Value Chain based SCM. The main critical success factors, of the day-to-day operations on an airline, including planning execution and evaluating the below mentioned elements and the interaction between them; Technical-, Network-, Manpower-, Operational-, Training-, Safety-, and Security Cases, including possible pitfalls and sub-optimisation will also be covered. 30% Focus on: Project based SCM, with focus on Project Management, development of Sourcing plans, the use of Life Cycle Cost as a decision making tool for Make or Buy Decisions. Relevance in study program Learning outcome The course will give the students the necessary skills and knowledge to evaluate and manage the two different areas of Supply Chain Management in an airline. When completing the course, students are expected to possess the below mentioned learning outcome: Knowledge and understanding: Knowledge of the evolution of a Supply Chain Management, ( value chain and Project based). In debt knowledge in how to divide the major elements of the Cost of Available Seat-Kilometer, CASK in an airline, including ABC-analysis of these elements. In debt knowledge in how to present, describe and suggest solutions of cost reducing potential, including mineralization of suboptimal tasks and duties. 26 Side93

97 Skills: In depth knowledge about Life Cycle Cost (LCC) tool box as a basis for decisions in logistical projects in an airline or other aviation based organisations. Be able to describe, explain and present the concept of the Value Chain tool-box as one element of integrated supply chain management. Be able to evaluate and extract relevant information, data and findings published in articles, textbooks and reports. Comprehend how to use, and implement existing Value Chain based IT System, -case studies from one of the major suppliers in the market. Be able to promote and ensure compliance to the regulatory and organisations, Ethics, Health and Security requirements and expectations. Be able to promote and ensure compliance to the regulatory and organisations, Quality-, and Compliance management systems at all time. Competence: The first part focuses on practical tools- and cases in favour of theoretical articles and text books, for solving everyday challenges in the industry. The second part focuses on how to recognize and manage risk in SCMprojects, by the use of Life Cyle Cost in aviation case studies Teaching Course evaluation Course work requirement Examination and assessment Re-sit exam The course will consist of lectures, (on site, via MOOC or on other digital platforms), individual-, or group assignments and presentations by the student(s). The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. Group or Individual Project Report, -either case based on SMS challenges from the students own experience/organisation. Group or Individual Project report (60%), in addition to a 3 hour written exam (40%). Letter grading A - F. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. The curriculum will be made available at the beginning of the semester. Suggested readings: Malaval, Philippe, Bénaroya, Christophe and Aflalo, Jonathan( 2013), Aerospace Marketing Management: A Handbook for the Entire Value Chain (Management for Professionals Shah, Janat, (2009). Supply Chain Management. Text and Cases. European based IT companies example of IT supported tool-box in SCM Teaching and examination language English 27 Side94

98 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Relevance in Study Program Learning Outcome Scientific Project Design and Academic Writing SVF-3210 The course is part of the master program societal safety and the master program in aviation science. 10 ETCS The student must have completed at least 60 ETCS of the master program in aviation science before taking this course. The content of the course will revolve around achieving a standard of writing and argumentation that applies to academic expectations. The focus will therefore be on developing a problem thesis, application of academic literature and theory, referring, techniques of argumentation and construction of text. In addition, methods will be touched upon form a general point of view. The students will be asked to do exercises such as writing short reviews from relevant academic literature, writing complete lists of references, participate in dialogue conference to develop problem thesis and evaluation of other students work with written and/or oral feedback. The overall goal of the subject is to prepare the students for work on their master thesis. The students will learn how to write a project design and be trained in academic writing. After passed exam, the students are expected to have the following learning outcome: Knowledge and understanding: - About the academic genre. On how to write a good project proposition. Regarding how to develop research questions, define a thesis statement and develop a research design. About choosing and using suitable research methods and strategies. With regard to choosing and using relevant theory and literature. Skills: - In writing according to academic standards through the development of a project proposal and evaluation of the work of other students. In designing and planning a feasible research project and fieldwork within the appointed time frame. In working independently and responsibly with a project. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam Competence: - To search for academic literature, collect theory and other sources of relevance. To choose, apply and evaluate possible theoretical and analytical approaches according to the chosen thesis statement. To choose, apply and evaluate appropriate methods of data collections. To consider ethical issues or problems connected to the carrying out of the research project. There will be held one kick-off seminar at semester start. The teaching will be based on two ours of seminar per week. In addition one full-day seminar will be arranged where the students will be expected to comment upon the work of fellow students in addition to getting feedback from teachers. (Two hours of supervision is estimated per student). Beyond this the course will be based on self-tuition. Home exam in the form of a project proposal. The project proposal will be evaluated as Passed or Not passed Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed 28 Side95

99 Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus the regular exam or had documented legitimate absence. A short review of relevant articles may be requested, and in addition a list of reference reflecting the 300 pages of literature collected by the students (specific for their topic). Participation at the seminars is obligatory. In order to get the project proposal admitted as exam, a draft must be handed in according to presented plan. The project proposal will be evaluated as passed/not passed. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The curriculum will be made available at the beginning of the semester. 29 Side96

100 Course title Course code and course level Type of course Course extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course content Individual Special Curriculum in Aviation FLY-3810 The course is reserved for students at the Master program in Aviation science. 10 ETCS The course can only be attended as part of the master program in aviation science. Individual supervision of experimental or theoretical research on acceptable aviation related problems and supervision of reading on topics not covered by regular courses of instruction. Students must arrange such work with a faculty member of the department. The Individual special curriculum has to be approved by the Study Board according to an application form. Ordinary registration to the exam. Relevance in study program Learning outcome Teaching Course evaluation Course Work Requirement Exam and evaluation Re-sit Exam Individual guidance and supervision according to agreement. According to capacity and requirement, Individual Special Curriculum is offered in the spring or fall semester. The course will be evaluated in accordance with Faculty guidelines. The form of examination is determined in connection with approval of the individual special curriculum. Several assessment methods can be chosen, but oral exam is the most common. Grading scale: Letter grades A-F. Re-sit exam will be arranged early in the following semester for students that failed the regular exam or had documented legitimate absence. 30 Side97

101 Course Title Course Code and Course Level Type of Course Course Extent Prerequisites and Recommended Pre- Qualifications Course Content Master Thesis in Aviation FLY-3930 The course can only be attended as part of the master program in aviation science. 30 ETCS In order to register for the master thesis, a minimum of 8 courses (80 ETSC) of the master program must be completed. FLY-3001, FLY The aim of the master thesis is for the student to plan and complete an independent research project. The master thesis can be based upon a theoretical or empirical research question related to aviation. The student shall demonstrate ability for systematic reflection, in depth studies and scientific analysis. Furthermore the student shall be familiar with applying relevant literature and other sources in order to put the master thesis into a broader research context. The student shall formulate a research question. Final research question and project description are to be presented and approved by supervisor. By using theories, research methods and collected date the students shall complete a written master thesis. Relevance in Study Program Learning Outcome The department can assist in the process of select topics for master thesis, supervisor and other contact persons. The course is a mandatory part of the master program in aviation science. When completing the master thesis the student shall have; Knowledge and understanding: - About a well-defined topic related to aviation. - Ability to work with a selected topic and research question in a scientific manner and in within a limited time period. Skills: - Be able to develop a research design and carry out theoretical or empirical studies based on own data or other available data. - Be able to communicate the results of the research in scientific methods. Competence: - Be able to plan and carry out a research project. - Have knowledge about, and be able to apply scientific literature within the field of aviation. - Be able to assess the methodological and theoretical foundations for scientific analysis. Teaching Examination and Assessment Re-sit Exam The master thesis is 30 ETCS equivalent to 5 months full time work. The teaching will be given as individual and group supervision. The student will get an individual supervisor. The master thesis will be evaluated by using letter grades from A to F. The master thesis shall result in a written report. An oral exam will be arranged, and can adjust the grade on the master thesis. For more information see own guidelines for the master thesis. A rewritten version of the master thesis will can only be subject to re-evaluation, if the original work did not pass (letter grade F), jf. 22 i Eksamensforskriften. 31 Side98

102 Course Work Requirement Course Evaluation Teaching and Examination Language Syllabus The research proposal/project description must be delivered within a set deadline, and must be approved by the supervisor, in order for the student to start working on the master thesis. The evaluation of the course will be done in accordance to UiT guidelines. English The research proposal/project description must be delivered within a set deadline, and must be approved by the supervisor, in order for the student to start working on the master thesis. 32 Side99

103 VEDLEGG 3 Oversendelsesbrev - Etablering av masterstudium i luftfartsvitenskap 1. Innledning Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet har fått bevilget 4 millioner fra UDs Barents2020 program til å utvikle en masterutdanning i luftfart. Studiet som søkes etablert fra høsten 2015, vil være rettet mot utfordringer knyttet til fly og luftfartsoperasjoner i nordområdene. Operasjon av fly og helikopter i arktiske strøk er utfordrende og stiller høye krav til aktørenes ferdigheter, teknologi, kompetanse, ledelse, organisering og samhandling på tvers. 2. Overordnet strategi for luftfartssatsingen ved UIT Høsten 2008 etablerte Universitetet i Tromsø en 3-årig bachelorgrad i luftfart. Studiet er Norges eneste offentlig finansierte trafikkflygerutdanning, og gir i tillegg til et CPL-sertifikat 1 også en bachelorgrad. Bachelorstudiet i luftfartsfag er en operativ profesjonsutdanning, som er lagt til Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. Studiet er tverrfaglig sammensatt og gir studentene teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter som kvalifiserer til jobb som trafikkflyger. IIS ønsker å videreføre denne satsningen ved å etablere et helhetlig og integrert utdanningsløp innen luftfartsvitenskap. Masterstudiet er en videreføring av bachelorutdanningen i luftfartsfag. Utvikling av en 2-årig masterutdanning i luftfartsvitenskap er således et strategisk mål for IIS. I henhold til strategiplanen for UiT Norges arktiske universitet , skal UiT: - Utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet, og vår tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer - utvikle kunnskap innen teknologi som kan løse utfordringer knyttet til helse, ytre miljø og sikkerhet. - utvikle kunnskap ( ) om fremdragende profesjonsutdanninger - bli nasjonalt ledende på praksis-nær profesjonsforskning - utvikle studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv Satsing på masterutdanning og forskning innen luftfartsvitenskap, er i tråd med universitetets, fakultetets og instituttets strategi. Opprettelsen av masteren i luftfartsvitenskap gir fakultetet mulighet til å etablere en robust forskningsgruppe på høyt internasjonalt nivå. Masterstudiet vil bidra til å styrke bachelorutdanningen gjennom kompetansebygging og forskning, samt styrke forankringen mellom fagmiljøene på Bardufoss og i Tromsø. Etableringen av masterprogrammet vil gi fakultetet en studieportefølje som ikke eksisterer i Norge eller ellers i Europa. Universitetet vil få en unik posisjon i nasjonal og internasjonal luftfart. Potensialet for samarbeid med internasjonale forskningsmiljø og institusjoner vil være betydelige. IIS ønsker å tilby tverrfaglige, næringsrettede profesjonsutdanninger med fokus på teknologisk og operasjonell sikkerhet. Det er et mål å styrke forskningsbasert kunnskap i luftfartsbransjen. Masterstudiet skal integrere oppdatert teoretisk kunnskap i en operativ, praksis-nær setting. Studiet har hovedfokus på luftfartsoperasjoner, sikkerhet, interaksjonen mellom menneske, teknologi og organisasjon, og utfordringer i nordområdene. Studiet er utarbeidet med utgangspunkt i Barents2020-prosjektet som instituttet definerte og fikk tilslag til. Prosjektets sentrale idé, var at studiet skulle utformes i tråd med de kunnskaps- og kompetansebehov som luftfartsaktørene opplever i sitt daglige virke. For å sikre relevans og aktualitet er studiet utviklet i tett samarbeid med luftfartsbransjen. Instituttet har arrangert møter og fagsamlinger med bred representasjon fra flyselskaper og offentlige 1 Commercial Pilot License 1 Side100

104 VEDLEGG 3 luftfartsaktører 2. Disse samlingene har vært dialogbasert, og instituttet har fått viktige innspill på bransjens kompetansebehov med hensyn til masterutdanning. Studieopplegget som har vært lagt frem, har fått bred støtte fra bransjeaktørene. Studiet vil være forankret i internasjonale konvensjoner og regelverk for luftfart, og vil blant annet EASA 3 -regelverket gjeldende fra En hovedutfordring ved etableringen av en masterutdanning, er at det er et begrenset vitenskapelig fagmiljø innen luftfart i Norge. Dette innebærer at vi må bygge opp et fagmiljø fra grunnen av. UiT ønsker å påta seg et nasjonalt ansvar for å styrke luftfarts- og operasjonskompetansen i Norge, og har tatt første steg gjennom etablering av en bachelorgrad for piloter. Neste steg i denne prosessen er å etablere en mastergrad, som kan kvalifisere for opptak til et phd. studium. I denne oppbyggingsfasen vil instituttet være avhengig av å hente inn fagpersoner utenfra, samtidig som en bygger opp et vitenskapelig fagmiljø. Internt på fakultetet er det gode muligheter for synergieffekter på tvers av studier og fagmiljø. Luftfart er et multifaglig område som trekker veksler på fagområder som teknologi, psykologi, matematikk, fysikk, kjemi, aerodynamikk, jus, pedagogikk, økonomi, organisasjon og ledelse, fysiologi, medisin, informatikk, automasjon for å nevne noen. Dette innebærer gode muligheter for samarbeid på tvers av institutter og fakulteter ved UiT. Internt på instituttet er det flere ansatte som kan bidra faglig i studiet. Instituttet har gjennom bachelorutdanningene i nautikk og luftfartsfag etablert et godt samarbeid med meteorologisk institutt. Fagpersoner i nautikk og på samfunnssikkerhet brukes i dag på luftfartsutdanningen. Luftfartsvitenskapen med vekt på sikkerhet og human factors gir på sin side viktige bidrag til andre studier ved instituttet. Opprettelsen av masteren innebærer mulighet til å utvide samarbeidet på tvers av fag og studier også ved fakultetet. 3. Utviklingstrekk- og kompetansebehov innen luftfart Luftfart er en global næring som er regulert av internasjonale regler og avtaler, og som i stor grad påvirkes av internasjonale utviklingstrekk. De siste årene har det vært stor omstilling i luftfartsbransjen. Sterk konkurranse mellom flyselskapene og små profittmarginer tvinger frem effektiviseringstiltak og kostnadskutt. Samtidig ser vi en sterk vekst i flytrafikken og fremvekst av nye aktører, etter hvert som det åpnes for direkte konkurranse fra EU/EØS-lisenshavere. Sivil luftfart er en meget trygg og gjennomregulert transportform, med svært få ulykker. Et fortsatt høyt sikkerhetsnivå fordrer at hele luftfartsbransjen har kontinuerlig fokus på sikkerhet og læring av feil. Et hovedfokus i internasjonal luftfart er hvordan en skal ivareta sikkerhetshensyn og bærekraft i en bransje i sterk vekst og omstilling 4. Det mellomstatlige samarbeidet i ICAO og EASA vil innebære nye utfordringer da landene har ulike standarder for sikkerhet og miljø. Minimering av operasjonell risiko står sentralt i luftfart. Dette stiller krav til høyteknologiske løsninger kombinert med robust organisasjon. For å imøtekomme utfordringene i luftfart kreves kompetanse i alle ledd; ledelse, organisasjon og samhandling blant personell. Sikker utøvelse krever tett kopling mellom praktisk/operativ trening og formal kompetanse/teoretisk utdanning. Luftfarten kjennetegnes av en proaktiv sikkerhetstenkning Hva må vi trene på i fremtiden for å unngå ulykker? Granskningsrapporter av luftfartsulykker viser at menneskelige faktorer medvirker til de fleste hendelser og ulykker innen luftfart. Samtidig er det viktig å poengtere at ulykker nesten alltid inntreffer som følge av at flere faktorer samvirker (Dekker, 2006). For å få dypere forståelse av de bakenforliggende årsakene til hendelser og ulykker, må en belyse samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. 2 Avinor, Luftfartstilsynet, NHO Luftfart, Meteorologisk institutt, Norwegian, SAS, Widerøe og Lufttransport. 3 European Aviation Safety Agency 4 EASA Annual report Side101

105 VEDLEGG 3 Luftfarten er en kunnskapsarena som tradisjonelt har hatt sine egne opplærings- og kompetanseinstitusjoner. Luftfarten er i endring. Nye krav til flygere, ledere og kompetanseutøvelse stiller luftfartsbransjen overfor utfordringer et moderne akademisk miljø kan tilfredsstille. Flyselskapene og myndighetsorganer som Luftfartstilsynet og Avinor imøteser utvikling av utdanningstilbud innen luftfart på universitetsnivå. En masterutdanning, fundert på forskningsbasert undervisning, vil i kombinasjon med operativ utdanning og arbeidserfaring, gi unik kompetanse og styrke karrieremulighetene til piloter og annet operativt luftfartspersonell. Studiet vil gi grunnlag for forskerutdanning og således bidra til oppbygging av praksisrettet forskning innen luftfart. Slik vil en masterutdanning i luftfart kunne bidra til kompetanseheving i norsk sivil luftfart og relaterte operasjoner, og styrke Norges posisjon i internasjonal luftfart. Opprettelsen av et masterprogram fordrer også oppbygging av et forskningsmiljø. Ved Universitetet i Tromsø finnes det allerede enkeltforskere som tenkes å være sentral i oppbygging av et luftfartsvitenskapelig forskningsmiljø. Opprettelsen av masterprogrammet vil dermed kunne igangsette en fagspesifikk forskning innen luftfart for første gang i Norge og dermed understøtte regjeringens målsatte nordområdesatsing. 4. Studiets nordområdeprofil Bakgrunnen for instituttets søknad til Barents2020 var forståelsen for at det er betydelig forskjell mellom luftfart i polare områder i forhold til andre steder. Det er særlig meteorologiske forhold som gjør luftfart i nordområdene utfordrende. I tillegg bidrar lange avstander, alpin topografi, lang kystlinje, utfordrende mørke/lysforhold og lite utbygd infrastruktur, til at luftfartsoperasjoner i nordområdene er annerledes enn andre steder. Videre er kulturelle forhold, demografi og det internasjonale samarbeidet i nord, dimensjoner som må tas hensyn til. På grunn av lange avstander, er Nord-Norge den landsdelen som i størst grad avhenger av luftfart. I følge Avinors sin nordområdestrategi 5 kan en forvente seg en sterk trafikkøkning, ikke bare nasjonalt, men også på tvers av grensene. Veksten i petroleumsutvinning, sjøfart, turisme, og annen næringsvirksomhet i nordområdene innebærer behov for økt luftfart, gjennom blant annet ambulanseflyging og redningsaksjoner, helsetjenester, beredskap, miljøovervåking, og lostjenester. Luftfartsbransjen vil således være helt sentral for å oppnå regjeringens nordområdesatsing. Ved å etablere en masterutdanning i luftfartsoperasjoner i nordområdene, vil UiT Norges arktiske universitet, tilby noe som ikke eksisterer i Norge og Europa, og som er etterspurt av næringen. Luftfartsbransjen er i omstilling, konkurransen øker, og selskapene har behov for å styrke både bredden og dybden i kompetansen hos sine nåværende og fremtidige ansatte. 5. Fagmiljøets størrelse, sammensetning, kompetanse og stabilitet I henhold til NOKUTs krav skal minst 50 prosent av årsverkene knyttet til masterstudiet bestå av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. Minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være ansatte med førstestillingskompetanse. Utvikling av et fagmiljø tar tid. Å etablere et vitalt og produktivt luftfartsvitenskapelig fagmiljø ved Uit Norges Arktiske Universitet er intet unntak. Det finnes allerede en betydelig base av formal og realkompetanse dette fagmiljøet skal tuftes på. Gjennom prosjektet har instituttet bygd en betydelig portefølje av fagpersoner som kan bekle ulike roller i fagmiljøet og kan gi substansielle bidrag i så vel forskning som undervisning. Vi har hatt preliminære diskusjoner med flere aktuelle fagpersoner uten å inngå forpliktende avtaler. 5 Avinor i Nordområdene muligheter og strategier. Oslo 20. mars Side102

106 VEDLEGG 3 Aktørene i norsk luftfart er i seg selv en betydelig ressurs å spille på. I tillegg til operatører med lang operativ erfaring fra nordområdene, er det flere interessante fagpersoner og fagmiljø ved Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet og Universitetssykehuset Nord Norge instituttet ser for seg som betydelige samarbeidspartnere og bidragsytere. 5.1 Interne fagpersoner og samarbeidspartnere Tabellen under viser en foreløpig oversikt over fagansatte ved IIS og andre enheter ved UiT som er planlagt tilknyttet studiet. Navn Still. Ansat t ved UiT Vegard Nergård Andel Faglige årsverk i studiet Utdanning Sertifika U&V FoU Annet t 1. am X 100 % 0,50 0,50 0 Dr. polit Pedagogisk Psykologi Rudi Kirkhaug Prof. X Dr. philos org. ledelse Monica Martinussen Praksis Undervisning / veiledning CRMI Luftfartserfaring 18 år PPL Lang erfaring fra både næringsliv og forvaltning. Human factors, CRM/TEM/MCC, Training, instruction and simulation Leadership and organizational theory Prof. X Phd Psykologi Human factors Stig Larsen Helge Hem Seniorrådgiver HT UTSA X 20 % 0,2 0 0 Sjøkrigsskolen, Master i ledelse ATPL Head of Training Norwegian X 100 % 0,50 0 0,50 ATPL Mange års erfaring som flykaptein Training, instruction and simulation Flying and operating in the high north Kjetil Ursvik Ilmar Wilbers SM/CM UTSA ACGI UTSA X 100 % ATPL Basesjef, sjefsflyger Flying and operating in the high north X 100 % Master i CPL Flying and operating in matematikk, the High North bachelor i luftfartsfag X 100 % Bachelor i CPL Flying and operating in luftfartsfag the High North X 100 % Psykologi, Kvantitativ metode, Phd-kandidat samfunnssikkerhet X 100 % Bachelor nautikk D1 Theories of Safety, SMS Master i logistikk PPL and operational safety Espen Poulsen CGI UTSA Andreas Phd. Terum Stip. Bjørn Phd. Batalden Stip. Egil Pedersen Prof. X 100 % Phd i nautikk Flying and operating in the High North Dagfinn Phd. X 100 % Master i nautikk D2 Flying and operating in Husjord Stip. the High North Maria Universit X 100 % Master Scientific project design Hammer etslektor statsvitenskap, and writing. phd-kandidat Hassan Abbas 1. am X 100 % Bachelor i Khawaja aeronautical science Kjell H. Olsen Prof. II X 20 % Dr. ing Granskningsmetodikk, Eirik M. Samuelsen Martin Eiserman Stipendia t X Professor X Psykologi Frode Svartdal Professor X Psykologi Meteorolog Theories of safety Morten Øvervoll Jussi Pedersen Torje Mikalsen Professor polar meteorologi Bård Fjukstad NN, Transikk Universit etslektor Post doktor Universit etslektor X X X Psykologi Jus Filosofi nyansatt X Meteorologi Meteorolog stipendia t Post Doc X Meteorologi 4 Side103

107 VEDLEGG Eksterne fagpersoner og samarbeidspartnere Tabellen nedenfor viser en foreløpig oversikt over eksterne fagpersoner og samarbeidspartnere som kan undervise og bistå i forskning- og utviklingsarbeid. Navn Geir Nedregård Johan Bergström Michael Johansson Nichlas Dahlström Stig Næsh Aktuell som Andel Utdanning Sertifikat Praksis Still. II-stilling 20 % Master Aviation Management 20 % Doktorgrad i Risk and Safety ATPL Flyger og instruktør Flyger og instruktør SAS Forskning og undervisning innen Human Factors, Safety and Accidents, Accountability and Learning from Failure, Forensic Safety Investigation and System Change Flere års erfaring som CGI ved TFHS IIstilling IIstilling 20 % Master i meteorologi IIstilling 20 % Doktorgrad i CRMI Risk and safety IIstilling 20 % ledelse, management, Air Greenland, SAS, Dansk Jerbane II-stilling 20 % Pr. Psychol Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN Førsteamanuensis, Lunds universitet Ansvarlig for Master Program of Human Factors and Systems Safety ved LU. Prefekt Trafikflyghögskolan, Lunds universitet Flight Training Human Factors Office, Emirates airline Adm. direktør Lufttransport Hans Chr. Vangberg Psykologifaglig rådgiver Universitetssykehuset i Nord- Norge Frank Mulleri II-stilling 20 % ATPL Flyger og instruktør Flyger og instruktør Norwegian Leif Hattrem II-stilling 20 % ATPL Flyger og instruktør Flyger og instruktør CFI i SAS Gösta Centervall Morten Rekstad Ove Edvard Hatlevik Andrew Rognmo Hodge II-stilling 20 % ATPL Flyger og instruktør Flyger og instruktør Norwegian II-stilling 20 % ATPL Flyger og instruktør Flyger og instruktør Lufttransport II-stilling 20 % Doktorgrad i pedagogikk Doktorgradsavhandling om læringsstrategier blant piloter II-stilling 20 % ATPL Flygererfaring fra RAF, flere opphold i Irak, personlig flyger for det Britiske kongehuset IKT-senteret Flygesjef Rotor Wing Lufttransport Rolf Lund II-stilling 20 % Mange års erfaring som flyger, flyinstruktør ved TFHS, Tidligere HT i TFHS. Nils Fossheim II-stilling 20 % ATPL Tidligere pilot, ubåtkaptein, sjefsinstruktør, Statens havarikommisjon for transport Andreas Eriksson II-stilling 20 % Mastergrad Stockholms Handelshøgskole ATPL EU-Ops ekspert, regelverk og flygebestemelser. Simulatoransvarlig TFHS Stasjonssjef Rygge flystasjon Flygesjef Fixed Wing Lufttransport 5.3 Tentativ tilsettingsplan for vitenskapelige stillinger IIS og UTSA har per i dag 16 flyinstruktører knyttet til bachelorutdanningen i luftfart, men kun en vitenskapelig tilsatt tilknyttet luftfart (førsteamanuensis Vegard Nergård). I henhold til IIS sin strategiplan for skal instituttet bygge opp et faglig og administrativt personell innen luftfartsfag. Etablering av en masterutdanning i luftfart innebærer behov for tilsetting av flere vitenskapelige stillinger. Stilling Førsteamanuensis Professor II/II-stillinger 2 2 Professor 1 Postdoktor 1 Stipendiat 1 1 Det skal i løpet av 2014 tilsettes en post doktor innen luftfart, finansiert av TRANSIKK-programmet 6 til Norges forskningsråd. Instituttet vil aktivt søke rekrutteringsstipendiater knyttet til luftfart. Innen finansiering av studieplasser er på plass, vil instituttet i første omgang basere seg på innleie av fagpersoner til undervisning. I startfasen vil det også være hensiktsmessig å tilsette i II-stillinger for å 6 TRANSIKK er et NFR-program for transportsikkerhet som finansierer forskning om transportsikkerhet innenfor tre hovedtemaer: (i) regulering, styring og håndtering, (ii) sikkerhetskultur og (iii) teknologi og transportsikkerhet. 5 Side104

108 VEDLEGG 3 dekke behovet for undervisningspersonell. Det vil blant annet være aktuelt å hente inn fagpersoner fra Luftfartstilsynet, Avinor og Statens havarikommisjon for transport, som har inngående luftfartsfaglig kompetanse. Instituttet har etablert et godt nettverk i luftfartsbransjen, og det er flere aktuelle fagpersoner som kan inngå i II-stillinger, herunder Gösta Centerwall (Norwegian), Endre Berntzen (Widerøe), Stig Næsh og Kjetil Indrevik (Lufttransport) samt Geir Nedregård (SAS). Instituttet har samarbeid med Lufttransport AS om pilotrekruttering, CRM-utvikling og ledelse og organisasjon. Lufttransport kan bidra med kompetanse innen operasjoner, organisasjon og ledelse, forretningsutvikling, kvalitetsstyring, flyoperasjoner, regelverk og dokumentasjon. Videre samarbeider instituttet tett med Lunds universitetet, som har fagmiljøer innen blant annet luftfart, human factors og samfunnssikkerhet. Det vil være aktuelt å knytte til seg fagpersoner fra LU i professor II-stillinger. Her er fagpersoner som Johan Bergström, Michael Johansson og Nichlas Dahlström særlig aktuelle. Luftfart er et tverrfaglig fagfelt som åpner for at også andre institutter og fakulteter ved UIT kan bidra i undervisningen på masterutdanningen, herunder teknologi/ingeniørfag, psykologi, pedagogikk, organisasjon og ledelse. Professor Monica Martinussen ved Helsefakultetet og professor Rudi Kirkhaug ved HSL-fakultetet er aktuelle fagpersoner knyttet til luftfart. Begge har vært sterkt involverte i etableringen av bachelorutdanningen i luftfart, og er også tiltenkt sentrale roller i utviklingen og driften av en masterutdanning i luftfart. Det vil også være aktuelt å knytte til seg fagpersoner fra ulike teknologimiljø ved NT-fakultetet. 6. Arbeidsomfang Ettersom det skal utvikles en rekke nye emner vil etableringen av studieprogrammet kreve betydelige personellressurser. 6.1 Timeanslag per undervisningsform Type arbeid 1. studieår 2. studieår Totalt Forelesninger og fagutvikling Seminarer/gruppearbeid Veiledning Eksamensavvikling Sensur FoU Sum timer Omfang av selvstudium og eksamensforberedelser Det legges opp til en del selvstudium og fleksibilitet i studieløpet, ettersom mange aktuelle søkere til studiet vil være luftfartspersonell i full jobb. Fra høsten 2016 vil det være behov for veiledningskapasitet for masteroppgaver. Hver student vil ha krav på 20 timer veiledning, noe som tilsvarer en arbeidsmengde på 40 timer per kandidat, når for- og etterarbeid er inkludert. Femte semester er satt av til spesialisering/utveksling. I tillegg til emnene som utvikles for luftfartsmasteren, tar instituttet sikte på å benytte etablerte emner ved IIS og ved andre enheter på UiT, som spesialiserings-/valgemner. 6 Side105

109 VEDLEGG 3 Emnekode Emnenavn Omfang Ansv. enhet Status FLY-3001 Flying and operating in the high north 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3003 Theories of safety, SMS and operational safety 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3002 Leadership and organizational theory 10 stp. IIS Nytt emne TEK-3101 Qualitative research methods 10 stp. IIS Nytt emne TEK-3102 Quantitative research methods 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3004 Applied Human factors and aviation psychology 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3005 Principles of training, instruction and simulation 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3006 CRM, TEM, MCC in theory and practice 10 stp. IIS Nytt emne FLY-3008 Supply Chain Management - Value Chain and 10 stp. IIS Nytt emne Project based SCM in the Airline industry FLY-3810 Master thesis 30 stp. IIS Nytt emne SVF-3210 Scientific project design and writing 10 stp. IIS Etablert emne. En del emner vil med fordel kunne brukes på tvers av ulike studieprogram, eksempelvis nautikk, luftfart og samfunnssikkerhet. IIS tilbyr relevante enkeltemner, særlig i samfunnssikkerhet som vil være relevante valgemner i luftfartsmaster, herunder granskningsmetodikk, krisehåndtering, risikoanalyse og styring. Dette vil bidra til å skape synergieffekter på tvers av studieprogrammer, institutter og fakulteter. Metodeemnene som inngår i studiet, kan med fordel brukes av andre masterprogrammer ved NT-fakultetet. 7. Ressurssituasjon, arbeidsomfang og infrastruktur Studiet stiller ikke krav til tilgang til spesialrom eller laboratorier. Med unntak av noen få emner vil studiet vil i all hovedsak være et teoretisk studium. I emnet FLY-3005: Training, instruction and simulation vil benytte seg av simulatorer i undervisningen. Instituttet har fått innvilget 2 millioner til innkjøp av Fixed Based flysimulator. I tillegg kan flysimulatoren på Bardufoss benyttes til undervisningen, når den ikke er i bruk av bachelorstudentene på UTSA. I det nye teknologibygget på campus vil det kunne være aktuelt å benytte seg av skipssimulatorene. Videre har instituttet anskaffet Eye trackers utstyr som kan benyttes i undervisning i flere av emnene (FLY-3004, FLY-3005, FLY-3006). Instituttet har også tilgang til å låne Full Flight simulatoren til Lufttransport AS på Gardermoen. Instituttet har meldt inn behov for undervisningsrom for masterstudentene, og det planlegges et midlertidig bygg på campus i Breivika for masterstudenter fra ulike fagområder. Med hensyn til undervisningsrom vil instituttet benytte tilgjengelige rom på teknologibygget samt andre bygg på campus. 7.1 Tekniske og administrative ressurser Masterstudiet i luftfart vil dra nytte av studiekonsulenter, IT-personell og teknisk personell ved IIS. 7.2 IKT-ressurser Studiet vil basere seg på eksisterende IKT-ressurser ved UiT. For å tilrettelegge studiet for deltidsstudenter som ar i arbeid, vil det være aktuelt å benytte IKT ressurser knyttet til fleksibilisering. 7.3 Bibliotektjenester Studiet vil benytte seg av eksisterende bibliotektjenester ved UiT. Bibliotektjenestene er godt tilrettelagt for masterstudentene med relevante fagtidsskrifter i tilgjengelig i elektronisk form. 7 Side106

110 VEDLEGG 3 8. Rekruttering Tilbakemeldingene fra samlingene med luftfartsaktørene og luftfartsnæringen, viser et betydelig behov for formalkompetanse, utdanning og videreutdanning for flere yrkesgrupper innad i luftfartsbransjen. Flyselskapene har understreket kompetansebehov masterprogrammet må fylle, for å imøtekomme dagens og fremtidens utfordringer med å fly og operere i nordområdene. Instituttet anser derfor at utdanningen har et sterkt rekrutteringsgrunnlag, også fordi den oppfyller luftfartsnæringens behov for praksisnær forskning og undervisning. Piloter med relevant bachelorgrad (f. eks. fra bachelorstudiet ved UiT) er en primær målgruppe for masterstudiet. For å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag til studiet, vil også andre operative faggrupper i luftfart inngå i studiets målgruppe. Herunder nevnes kvalifisert personell innen flygeledelse, kabinpersonale, vedlikehold, bakketjenester samt operasjons- og kvalitetskontroll og flyteknisk personale. Studiet vil også være relevant for kvalifiserte flyinstruktører og ansatte innen statlige myndigheter, blant annet Avinor og Luftfartstilsynet. Det finnes per i dag kun en masterutdanning innen luftfart i Norge. Universitetet i Nordland tilbyr en MBA i luftfartsledelse på 90 studiepoeng. Masterutdanningen ved UiT vil være en dybdemaster på 120 studiepoeng, som vil kunne kvalifisere for opptak på doktorgradsstudier. UiT sitt studium vil være komplementært med MBA studiet ved UiN, ettersom vårt studium vil ha fokus på operasjoner, sikkerhet og utfordringer knyttet til luftfart i nord, mens studiet i Bodø fokuser på økonomi og administrasjon knyttet til luftfart. På grunn av mangelen på relevante masterstudium knyttet til luftfart i Norge, søker mange kandidater seg til utdanninger i utlandet, og da fortrinnsvis i Storbritannia. Blant annet har Cranfield university og City University London veletablerte utdanninger innen luftfart. Lunds universitet har også masterutdanning relevant for luftfart. Opptakskravet til masterstudiet er en bachelorgrad i luftfartsfag eller tilsvarende. Andre bachelorgrader med spesialisering relevant for luftfartsfag vil også kunne kvalifisere for opptak. I tillegg må kandidatene ha 1 års erfaring fra luftfartsbransjen for å kunne få opptak. Instituttet har, etter oppfordring fra et samlet luftfarts-norge, tatt initiativ overfor UTA, UiT, om å se på muligheten for å utvikle et kvalifiseringsprogram for flygere som ikke har studieerfaring ekvivalent til kravene for å bli tatt opp på masterprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet er tenkt å bestå av studiepoeng i tillegg til et fullverdig CPL ATPL sertifikat, samt ett års erfaring. UTA ved UiT har velvillig tatt utfordringen og initiativ til en konstruktiv dialog med NOKUT og KD. Prosjektgruppen bidrar og bistår UTA, UiT i arbeidet. Dialogen mellom KD, NOKUT og UTA, UiT er pågående og god. Det gjenstår ennå noe arbeid før kvalifiseringsprogrammet er ferdig utmeislet. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ber om at det søkes om 20 studieplasser ved UiT for dette studiet. 9. Opptakskapasitet og adgangs-regulering Opptakskapasiteten en regulert gjennom å sette karakterkrav C elle bedre fra bachelorgraden. Studieplassene blir fylt opp med de studentene som har best karakter, og ellers er best kvalifisert med hensyn til relevant erfaring. 10. Aktivitetsmål Læringsmålet med studieprogrammet er å gi studentene inngående kunnskap om teorier, metoder og verktøy som er nødvendig for å forstå, analysere og vurdere operativ sikkerhet og ledelse i luftfart. Videre skal studentene tilegne seg kunnskap som er nødvendig for å bedre effektiviteten og sikkerheten av luftfartsoperasjoner i nordområdene. 8 Side107

111 VEDLEGG Kvalitetssikring Studiet vil kvalitetssikres i henhold til UiT sine kvalitetssikringssystemer. Studiet tenkes ledet av et programstyre. 12. Kopling til forskning Masteroppgaven skal være et individuelt forskningsprosjekt. I den grad det er hensiktsmessig og relevant, vil masteroppgavene i luftfart knyttes opp til pågående forskningsaktiviteter ved instituttet. Det skal også legges til rette for å gjennomføre oppgaver i tett samarbeid med luftfartsbransjen, f.eks. ved å ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til egen arbeidsplass. Programstyret vil fungere som en ressursgruppe, som kan benyttes som arena for å få frem relevante problemstillinger. Relevante forskningsfelt skal identifiseres ved aktiv tilstedeværelse i luftfartsbransjen og internasjonale møtearenaer hvor luftfartsrelaterte problemstillinger, forskningsresultat o.l. diskuteres. Studenten vil få oppnevnt en vitenskapelig tilsatt ved UiT som hovedveileder og biveileder fortrinnsvis fra Lunds universitet, men også fra luftfartsbransjen eller andre internasjonale akademiske institusjoner med luftfartsrelaterte fagområder. Det er i denne forbindelsen et mål å knytte kontakter mot relevante fagmiljø innen aeronautics/astronautics. IIS har en bred studieportefølje innen ingeniørvitenskap og sikkerhet, og forskningsprofilen er rettet mot problemstillinger i grensesnittet menneske teknologi sikkerhet. Instituttet har etablert et tverrfaglig forskningssenter knyttet til sikre operasjoner i nord SESiNOR som kan bidra til å initiere eksternfinansierte FoU-prosjekter relatert til luftfartsutdanningen. Det er behov for forskningsbasert kompetanse innen flere områder, blant annet flysikkerhet, sikkerhetskultur, kvalitetsledelse- og risikohåndtering. Fagfeltene nautikk og luftfart har flere felles grenseområder, særlig innen hydro-/aerodynamikk, satellitt-baserte navigasjonssystemer og human factors. For å ivareta sikre operasjoner i cockpiten så vel som på en maritim fartøybro er fokus på samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon helt sentralt; Man-machine interface er et sentralt element hvor det er gode muligheter for å dra veksler på ingeniør-/teknologiske fagfelt ved instituttet, fakultetet og hos fremtidige internasjonale samarbeidspartnere som nevnt over. Fagfeltene automasjon, informatikk, meteorologi, og nautikk har teknologiske aspekt rettet mot nordområdene, eksempelvis innen konstruksjonsteknikk, ising og miljøteknologi. Instituttet har nylig etablert en tverrfaglig forskningsgruppe rundt Vegard Nergård, Jens Andreas Terum, Bjørn Batalden og Dagfinn Husjord innen human factors. I denne inngår blant annet forskningsprosjekter knyttet til safety management systems, airmanship and seamanship, beslutningstaking og risikovurdering. 13. Internasjonalisering Studentene vil etter søknad kunne få godkjent at deler av studiet blir tatt ved et annet lærested. Utvekslingsopphold vil normalt finne sted i tredje semester. IIS har et langvarig samarbeid om luftfartsutdanning med Trafikflyghögskolan ved Lunds universitet. Dette samarbeidet ønskes videreført gjennom etableringen av masterutdanning i luftfart. Lunds universitet har etablert en MSc i System safety and human factors, og har i tillegg andre utdanningsprogram med relevans for luftfart. Lunds universitet er samarbeidspartner i søknaden til Barents2020 om masterstudiet i luftfart, og vil være en viktig bidragsyter med tanke på utveksling av fagpersoner, gjesteforelesere og studenter samt samarbeid om forskning (bl.a. veiledning av masteroppgaver). UIT har en samarbeidsavtale med Lund. Denne avtalen skal videreutvikles, og det vil blant annet konkretisere hvordan samarbeidet om masterutdanning skal gjennomføres i praksis. 9 Side108

112 VEDLEGG 3 Instituttet tar sikte på å etablere samarbeidsavtaler om utveksling med relevante utdanningssteder, eksempelvis i Storbritannina. Her er Cranfield University, City University London og Coventry University potensielle studiesteder. 14. Finansiering Det vil søkes om tildeling av 20 studieplasser i forbindelse med opprettingen av studiet. Studieprogramfinansieringen av Master in Aviation Science inngår i dag ikke i budsjettet til IIS, og instituttet har derfor søkt om midler til studiet gjennom Satsninger utenfor rammen. Barents2020 midlene vil i all hovedsak benyttes til fagutvikling, og vil ikke brukes til drift av studieprogrammet. Disse midlene er derfor ikke tatt med i budsjettet nedenfor. 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester Helår 2017 H-2015 V-2016 H-2016 V-2017 Antall studenter Studieplass-finansiering Studieplass finansiering 2*20 plasser basisfinansiering (60%) Studieplass finansiering 2*20 plasser studiepoengmidler (40%) Barents Sum inntekter II-stillinger (2 stk.) II-stillinger (2 stk.) Ny stilling høst 2015 (1.amanuensis) Ny stilling høst 2016 (1. amanuensis) Ny stilling høst 2016 (professor) Investering inventar Investering utstyr Andre direkte kostnader Sum kostnader Overskudd (+)/Underskudd(-) Det er i tabellen tatt utgangspunkt KDs finansieringskategori D. 100% gir NOK pr år. Studiefinansieringen som er 40% utgjør NOK pr år for en student som tar 60 studiepoeng. Basisfinansieringen som er 60% er NOK pr studieplass pr år. 10 Side109

113 Side110

114 Side111

115 Side112

116 Side113

117 Side114

118 Side115

119 Side116