Sikkerhet ved arbeid med potensielt farlige kjemikalier og maskiner

Transkript

1 Sikkerhet ved arbeid med potensielt farlige kjemikalier og maskiner Fakultet for naturvitenskap og teknologi Godkjent av: Fakultetsdirektøren og instituttledermøte Dato: Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål Ansvar Opplæring Generelle sikkerhetsregler... 3 Sikkerhetsregler arbeid med farlige kjemikalier... 3 Sikkerhetsregler arbeid med farlige maskiner Andre sikkerhetsregler... 4 Gassflasker... 4 Stoffkartotek... 4 Innkjøp og sanering av kjemikalier Sikkerhets- og verneutstyr... 5 Bekledning ved arbeid i laboratorium eller verksted... 5 Vernebriller... 5 Hansker... 5 Skotøy på laboratorier og verksted... 6 Avtrekk... 6 Åndedrettsvern... 6 Hørselvern... 7 Nødhjelpsutstyr Avfallshåndtering Renhold av lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner... 8 G:\HMS - JAO MHP\Rutiner for arbeid på laboratorier og verksted

2 9. Kjemikaliesøl Vedlegg... 9 Vedlegg 1 Godkjenning gjennomført opplæring ved laboratorium/verksted NT-fak... 9 Vedlegg 2 Faresymboler og kjenningsbokstaver Vedlegg 3 Fareskilt Vedlegg 4 Påbudskilt/verneutstyr Vedlegg 5 Nødskilt Vedlegg 8 - Eksempler på væsker i brannklasse 1, 2 og Bakgrunn og formål Rutinene gjelder for alle ansatte, studenter og gjesteforskere ved fakultetet. Formålet er: Unngå skader på personer, bygning, utstyr og omgivelser. Være overordnede retningslinjer ved risikovurderinger og utforming av rutiner ved de enkelte lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner. Sikre minimumskrav og ensartede rutiner ved fakultetet Gi studenter og ansatte forståelse for og innsikt i HMS som en viktig del av arbeidet i laboratorier og verksted Bruk av verneutstyr og sikkerhetsrutiner må tilpasses det enkelte laboratorie/verksted og de konkrete arbeidsoperasjoner som til enhver tid utføres. Alt utstyr, øvelser/forsøk og/eller arbeidsoppgaver skal risikovurderes og nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes før de tas i bruk. 2. Ansvar Instituttlederne har ansvaret for at virksomheten ved instituttene drives forsvarlig og at lover, forskrifter og rutiner blir fulgt. Ved alle laboratorier og verksted skal det utnevnes en ansvarlig som har det overordnede ansvar ved det aktuelle laboratorie/verksted. Navnet til den ansvarlige kunngjøres i romkort og/eller med oppslag i lokalet. Prosjektledere, veiledere og kurslærere har ansvar for opplæring og oppfølging av ansatte og studenter i det daglige arbeidet. Den enkelte bruker (ansatt, student eller gjesteforsker) skal sørge for at arbeidet utføres i henhold til gitte retningslinjer og arbeidsrutiner. De er selv ansvarlig for gjennomføring av nødvendig obligatorisk opplæring, bruk av verneutstyr og melding av avvik 3. Opplæring Opplæringen skjer i tre nivå og skal være skriftlig dokumentert. 1. Alle ansatte (nyansatte), masterstudenter og gjesteforskere som arbeider på laboratorier eller deltar på felt/tokt skal gjennomføre universitetets obligatoriske 2

3 sikkerhetsopplæring (Sikkerhetskurs laboratorium, felt- og toktarbeid, HMS 0500). Dette omfatter fellesdel og nødvendige/relevante spesialemner. 2. Alle ansatte (nyansatte), studenter og gjesteforskere som arbeider i et lokale der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal, før oppstart av arbeid, gis nødvendige opplæring i forhold til lokalene og gjøres kjent med dem. 3. Alle ansatte (nyansatte), studenter og gjesteforskere skal før oppstart med nye risikofylte oppgaver/forsøk gis opplæring i forhold til disse Opplæringen på nivå 2 og 3 skal inkludere: Generell sikkerhet og arbeidsrutiner Risiko og faremomenter ved aktuelle lokale og/eller arbeidsoppgaver/øvelser/forsøk Stegvis gjennomgang av aktuelle arbeidsoppgaver/øvelser/forsøk Bruk av verneutstyr Førstehjelp og tilgjengelig førstehjelpsutstyr Tiltak og utstyr til kjemikaliesøl (dersom aktuelt) Brann og evakuering Varsling av uhell/ulykker og avviksmeldinger Opplæringen på nivå 2 og 3 kan gjerne skje i grupper og skal dokumenteres skriftlig (benytt gjerne standard skjema vedlegg 4). 4. Generelle sikkerhetsregler Uvedkommende har ikke adgang til lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner. Dører til lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal alltid være låst når det ikke er noen tilstede Spising og drikking er ikke tillatt i lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner Private forsøk eller arbeid er ikke tillatt Alle eksperimentelle prosedyrer og arbeidsoppgaver skal være risikovurdert og godkjent av veileder. Uhell og farlige situasjoner skal snarest meldes til veileder, verneombud eller leder Hold lokalene ryddig Dersom det er nødvendig å utføre arbeid med farlige kjemikalier eller maskiner utenom vanlig arbeidstid skal dette avtales med leder. Sørg for at det er personer som enkelt kan kontaktes ved eventuelle uhell. Sikkerhetsregler arbeid med farlige kjemikalier Som farlig regnes kjemikalier som er klassifisert og merket i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Les sikkerhetsdatablad og skaff informasjon om kjemikaliene som skal benyttes, hvilken risiko som er forbundet med bruken av dem, verneutstyr som er påkrevd og førstehjelp. Opplysningene finnes i stoffkartoteket CHESS Merk deg også varselmerkingen på etiketten. Påkrevet verneutstyr skal være tilgjengelig og benyttes Ukjente kjemikalier skal betraktes som giftige. 3

4 Vask hendene omhyggelig når du har vært i kontakt med kjemikalier eller infisert materiale. Bruk såpe eller annet vaskemiddel, ikke organiske løsemidler. Kjemikalierester skal samles opp og leveres som spesialavfall. Kjemikalier som er etsende eller sterkt giftige skal ikke slås i vasken. Det samme gjelder organiske væsker som ikke er blandbare med vann. Bare små mengder væsker som er blandbare med vann kan skylles ned i vasken. Ved bruk av spesielt brannfarlige kjemikalier - ha riktig slokkemiddel i beredskap. Flasker, kolber, glass mm som brukes til oppbevaring av kjemikalier merkes med innhold, dato, navn og eventuelt advarsel Ikke merkede flasker, kolber, glass mm med ukjente kjemikalier skal betraktes som spesialavfall og saneres Brannfarlige kjemikalier lagres i brannsikre skap. Skap merkes. Giftige kjemikalier lagres i egnede ventilerte skap. Skap merkes. Merk deg hvor nærmeste brannslokker, nød-dusj, øyeskyller og førstehjelpsutstyr befinner seg og hvordan dette benyttes. Vannet i øyeskylleflaskene skal byttes regelmessig. Sikkerhetsregler arbeid med farlige maskiner Lokaler som har farlige maskiner eller utstyr skal skiltes om dette på inngangsdør Etter risikovurdering skal særskilt farlige maskiner/utstyr på egnet måte skiltes og/eller merkes Benytt egnede arbeidsklær og verneutstyr (se risikovurderinger) Se også egne risikovurderinger og sikkerhetsrutiner som er utarbeidet ved noen av NT-fak sine laboratorier og verksted. 5. Andre sikkerhetsregler Gassflasker Gassflasker skal bare håndteres og brukes av kyndig personale. Transport skal skje med spesialtralle. Under transport skal reduksjonsventilen fjernes og eventuell beskyttelseshette settes på. Gassflasker skal stå fastspent slik at de ikke kan velte. Døren inn til rommet skal ha varselskiltet «Gass under trykk». Fjernes gassflaskene, skal varselskiltet fjernes (viktig ved eventuell brann). Stoffkartotek Se «Retningslinje for drift og vedlikehold av stoffkartotek ved UiT» Alle lokaler der det arbeides med helseskadelige og potensielt farlige kjemikalier skal ha egen stoffkartotekkontakt. Stoffkartotekkontakt skal kunngjøres med oppslag. Stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablad (MSDS) og annen informasjon om helsefarlige kjemikalier, radioaktivt materiale og alt helsefarlig biologisk materiale som finnes på de enkelte brukerstedene/enhetene. I tillegg til registering i elektronisk stoffkartotek (Chess) skal alle brukersteder ha egen perm med papirversjon av MSDS. Dersom ansatte oppdager at stoffkartoteket ikke er oppdatert eller de går til anskaffelse av nye helse- og/eller miljøskadelige kjemikalier skal stoffkartotekkontakt gis beskjed om dette. Stoffkartotekkontakt er ansvarlig for oppdatering av Chess. 4

5 Kjemikalier som ikke lenger er i bruk skal saneres og slettes fra stoffkartoteket. Link til det elektroniske stoffkartoteket Chess Innkjøp og sanering av kjemikalier Innkjøp av kjemikalier skal skje via faste innkjøpsansvarlige. Disse plikter å informere stoffkartotekkontakt om innkjøp av nye kjemikalier. Det skal alltid innkjøpes så små mengder kjemikalier som mulig. Før innkjøp må mulighet for sanering og behandling av kjemikalierester vurderes. Kjemikalier som mangler sikkerhetsdatablad (MSDS) eller der sikkerhetsinformasjon er mangelfull skal saneres. For nye kjemikalier der sikkerhetsinformasjon ikke eksisteres skal det utarbeides egen sikkerhetsinformasjon som tar høyde for mulige farer. Det skal gjennomføres årlig gjennomgang av kjemikalielager der sanering vurderes. Ta kontakt med fagperson kjemikalieavfall for bistand. 6. Sikkerhets- og verneutstyr Bruk av verneutstyr vil variere avhengig av laboratorie/verksted og oppgaver som utføres. Bekledning ved arbeid i laboratorium eller verksted Bekledning skal sikre mot tilgrising/ødeleggelse av private klær, beskytte mot farlige kjemikalier og være slik at de ikke kan fanges i maskiner med bevegelige deler eller komme i kontakt med kjemikalier. Ved alt arbeid med farlige kjemikalier på laboratorier benyttes egnet hvit laboratoriefrakk. For å hindre spredning av kjemikaliesøl skal laboratoriefrakk normalt tas av når lokalene forlates. Ved arbeid med farlige kjemikalier skal ytterste lag bekledning være raskt og enkelt å ta av Ved arbeid med farlige maskiner på verksted benyttes egnede arbeidsklær eller frakk. Ved alt arbeid med farlige kjemikalier eller maskiner skal det benyttes klær uten løse deler eller snorer som kan fanges i bevegelige deler eller tilgrises med kjemikalier Langt hår samles med hodeplagg, strikk eller hårnett. Vernebriller Vernebriller/ansiktsskjerm benyttes alltid når det jobbes med farlige kjemikalier. Kontaktlinser skal ikke brukes, bruk om nødvendig briller. Dette fordi kjemikalier ved hjelp av øyevæske kan transporteres bak linser og skade øyet. Vernebriller benyttes alltid ved arbeid med oppgaver/maskiner/verktøy der det er fare for sprut av partikler, damp eller væske Ansatte som jevnlig utfører arbeidsoppgaver der vernebriller skal benyttes har krav på personlige tilpassede og egnede vernebriller av god kvalitet. Dersom ansatte benytter briller i sitt arbeid skal disse kunne benyttes under vernebrillene. Hansker Hansker benyttes for å verne seg selv, beskytte andre eller for å beskytte det man jobber med. Eksempler på typer arbeid der hanskebruk kan være særdeles viktig er: Arbeid med farlige kjemikalier og stoffer 5

6 Arbeid med biologiske faktorer. Arbeid med termiske risikoer varme/kulde Arbeid med skjære- og kutteredskap Arbeid med håndtering av skarpkantede materialer Arbeid med strålekilde Hansker finnes i ulike typer som egner seg for ulike farer. Se risikovurdering, oppslag i lokalene eller sikkerhetsdatablad for bruk av rett type hansker. Være nøye med hanskenes brukstid og eventuell slitasje. Hansker skal normalt tas av når man forlater laboratorie/verksted. Skotøy på laboratorier og verksted Korrekt skotøy skal sikre rask og sikker evakuering, beskytte mot ulike typer søl og/eller skarpe/tunge gjenstander. Som minimum skal skoene ha heldekkende såle og overdel, og de skal sitter godt på foten. Avhengig av oppgave som utføres og hvilke laboratorier/verksted det gjelder vurderes behov for sko som beskytter mot ulike typer søl, vernesko (metalltupp/spikersikker) og/eller antistatiske sko. Ved fare for søl av væsker og kjemikalier på gulv vurderes bruk av skoovertrekk/støvler. Avtrekk Avtrekkskapet skal eliminere fare for innånding av helsefarlige og irriterende damper og støv samt forhindre at eksplosive gassblandinger oppstår. Avtrekkskap er ikke et lagerskap for kjemikalier. Riktig bruk av avtrekkskap: Når du arbeider i avtrekkskap, ha luka så lavt som mulig (ikke over > 30 cm). Når avtrekkskapet ikke er i bruk, dra luka helt ned (da er det fortsatt tilstrekkelig avtrekk for eventuelle kjemikalier som er i skapet). Avtrekkskap som benyttes til utlufting/avdamping av farlige kjemikalier skal merkes tydelig med fareskilt (se forslag til standard skilt «Fare giftig gass») Vær bevisst korrekt arbeidsmetode - ikke forstyrrer luftstrømmen i avtrekkskapet (f.eks. rolige bevegelser, ikke sideveis bevegelse og færrest mulig objekter i skapet). Åndedrettsvern Åndedrettsvern benyttes ved fare for farlig partikler (støv, tåke, røyk, bakterier, virus) eller damp/gass. Masker finnes i ulike hovedkategorier: 1. Filtrerende halvmasker Dekker munn og nese, benyttes mot partikler og gasser, kan brukes flere ganger til filteret er mettet. 2. Halvmasker med utskiftbare filtre Dekker munn og nese, levers med partikkel, gass eller kombinasjonsfilter 3. Helmasker med utskiftbare filtre dekker munn, nese og øyne, levers med støv, gass eller kombinasjonsfilter 4. Friskluftsmasker dekker munn, nese og øyne, sørger for konstant tilførsel av friskluft, benytter batteri eller ekstern tilført pusteluft Benytt rett type maske se risikovurdering, skilting, sikkerhetsdatablad og/eller bruksanvisning for maskin/verktøy. Påse at åndedrettsvern er godt vedlikehold og 6

7 oppbevares slik at det ikke blir kontaminert. Påse at åndedrettsvern er tilpasset slik at det ikke trekkes inn luft som ikke filtreres Hørselvern Etter risikovurdering benyttes øreklokker eller ørepropper ved alt arbeid som produserer kraftig støy. Be gjerne bedriftshelsetjenesten om bistand til måling/vurdering av støynivå og bruk av hørselvern. Ved innkjøp av nytt hørselvern skal det ved NTF anskaffes øreklokker med aktivt hørselvern som kutter lyden ved kraftig støy (aktive mikrofoner i stereo) Hørselvern skal ikke være utstyrt med ekstern audio inngang. Nødhjelpsutstyr Nøddusjer Avhengig av arbeidets art skal det i lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier være tydelig merkede nøddusjer i umiddelbar nærhet Øyeskylleutstyr Alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal ha lett tilgjengelig øyeskylleflaske og/eller fontene for skylling av øyne. For å unngå varig skade må enn ved sprut av etsende væske i øyet starte skylling i løpet av sekunder. Åndedrettsvern og vernebriller Alle lokaler med fare for utvikling av støv/gass skal ha egnede vernemasker og briller lett tilgjengelig. Førstehjelpsutstyr Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal det finnes tilpasset førstehjelpsutstyr. Utstyr skal årlig/etter behov kontrolleres og etterfylles. Brannslokkere Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner skal det finnes passende brannslokningsutstyr. Nødstopp I lokaler der det arbeides med kobling av lav-/høyspenning eller farlige maskiner skal det vurderes etablering av lett tilgjengelig nødstopp. Tilkalling av hjelp Ved alle lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner og der det arbeides alene eller utenom normalarbeidstid skal det etableres rutiner for sikker og hurtig tilkalling av hjelp. Internt varslingsnummer UiT Brannvesen Ambulanse 113 Politi Avfallshåndtering Den som produserer avfall skal ha oversikt over avfallet og sørge for forskriftsmessig pakking, merking og sanering Kommentar 14/ : Dette kapitelet må tilpasses når retningslinje for farlig avfall er ferdig revidert høsten/vinter 2014! 7

8 Ved UiT regnes følgende avfallsgrupper som farlig: 1. Biologisk avfall 2. EE-avfall 3. Eksplosiver 4. Kjemisk avfall 5. Radioaktivt avfall 6. Risikoavfall 7. Smitteavfall 8. Spisse/skarpe gjenstander For nærmere beskrivelse om farlig avfall, avfallsklasser, emballering og innlevering se: Retningslinjer farlig avfall Avfallsklasser farlig avfall Retningslinjer for arbeid med biologisk materiale Se også «Arbeidsrutiner for risikofylte arbeidsoppgaver ved Institutt for kjemi» for nærmere beskrivelse av avfallsbehandling for ulike grupper farlige kjemikalier. 8. Renhold av lokaler der det arbeides med farlige kjemikalier eller maskiner BEA har egne prosedyrer og funksjonsfordeling i forhold til renhold av laboratorier. Det må avklares i forhold til de enkelte lokaler om renholder skal benytte skoovertrekk. Leder er ansvarlig for at rengjøringspersonell blir instruert i rengjøringens omfang og eventuelle faremomenter Rengjøring av arbeidsbenker, avtrekksskap og spesielt risikofylte områder må ikke gjøres av ukyndig personale. Rengjøringspersonale skal ikke håndtere forurenset tøy eller avfallsprodukter men kan ta hånd om restavfall (primært papirhåndklær etter håndvask). Lokalet skal straks forlates dersom det søles kjemikalier som rengjøringspersonalet ikke vet er ufarlig Rengjøring av lokaler der det arbeids med farlige kjemikalier skal ikke utføres alene dersom andre personer ikke befinner seg i hørbar nærhet 9. Kjemikaliesøl Se egne rutiner ved kjemikaliesøl og benytt utstyr fra BeredSKAP ved kjemikaliesøl. Ved NT-fak er det satt opp BeredSKAP ved laboratoriet i Naturfagbygget, i begge etasjer hos Norstruct i Forskingsparken og tre skap i C-fløya Realfagbygget. Tiltak ved kjemikaliesøl Innholdsfortegnelse BeredSKAP ved kjemikaliesøl Enkel førstehjelp ved kjemikalieuhell Se også sikkerhetsdatablad for behandling av kjemikaliesøl. 8

9 10. Vedlegg Vedlegg 1 Godkjenning gjennomført opplæring ved laboratorium/verksted NT-fak Det bekreftes med dette at ansatte, gjesteforskere eller studenter navngitt under har gjennomgått opplæring i forhold til følgende laboratorie/verksted og oppgaver/øvinger: Opplæringen har minimum omhandlet følgende punkt: Generell sikkerhet og arbeidsrutiner Bruk av verneutstyr Egnet bekledning og skotøy Varsling av uhell/ulykker og avviksmelding Førstehjelp og tilgjengelig førstehjelpsutstyr Tiltak og utstyr til kjemikaliesøl Brann og evakuering Stegvis gjennomgang av aktuelle oppgave/øving Opplæring i bruk av aktuelle maskiner, faremomenter ved dem og sikkerhet Faremomenter ved aktuelle oppgave/øving Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Ansatt/student navn (blokkbokstaver) Signatur Dato: Opplæringsansvarlig: 9

10 Vedlegg 2 Faresymboler og kjenningsbokstaver Nye faresymboler fra 2012 Faresymbol Farebetegnelse Faresetning Eksplosjonsfare Kan eksplodere i kontakt med ild, ved støt eller friksjon. Brannfarlig Brannfarlige kjemikalier Gasser under trykk Oksiderende Giftig Inneholder gasser under trykk Kjemikalier som ikke selv nødvendigvis er brennbare, men som kan forårsake eller bidra til, vanligvis ved å avgi oksygen, at andre materialer begynner å brenne. Akutt giftig, små mengder kan forårsake livsfarlig forgiftning eller død. Helsefare Kan medføre betennelsesreaksjon i øyne, på huden og i luftveiene. Relativt små mengder kan forårsake kroniske skader, forgiftning eller død. Etsende Kan ved kontakt føre til varig skade på hud, svelg eller øyne. Kronisk helsefare Kan forårsake kroniske skader. Miljøfare Utslipp kan medføre fare for miljøet. 10

11 Gamle faresymboler og kjenningsbokstaver (kan benytte frem til 1. juni 2015, etter dette er kun CLP godkjent!) Faresymbol/ farebetegnelse Kjenni ngsbok staver Beskrivelse E Eksplosjonsfarlig F Meget Brannfarlig F+ Ekstremt brannfarlig O Oksiderende C Etsende Xn Helseskadelig Xi Lokalirriterende T Giftig T+ Meget giftig N Miljøfarlig 11

12 Vedlegg 3 Fareskilt 12

13 Vedlegg 4 Påbudskilt/verneutstyr Ansiktsvern Fotvern Hodevern Hørselvern Håndvern Støvmaske Vernedress Vernemaske Øyevern Vedlegg 5 Nødskilt 13

14 Vedlegg 8 - Eksempler på væsker i brannklasse 1, 2 og 3 Kategorier brannfare Brannfarlig væske, kategori 1 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt 35 C Brannfarlig væske, kategori 2 Væske med flammepunkt < 23 C og kokepunkt > 35 C Brannfarlig væske, kategori 3 Væske med flammepunkt 23 C og 60 C Flammepunktet er den laveste temperaturen av væsken der en testflammen forårsaker at damp av væsken antennes momentant, og at flammen forplanter seg over væskens overflate. Ved flammepunktet er væskens eksplosjonsgrense overskredet. Noen eksempler på væskers faresymbol, H-setninger, brannfarlig væske kategori Navn Faresymbol H-setninger Acetone H225, H319, H336 2 Metanol H225, H302+H311+H331, H370 2 Etanol H225 2 Isopropanol H225, H319, H336 2 Eddiksyre H226, H314 3 Saltsyre H290, H314, H335 Toluene H225, H304, H315, H336, H361d, H373 2 Dietyl eter H224, H302, H336 1 Benzene H225, H304, H315, H319, H340, H350, H372 2 Hexane H225, H304, H315, H336, H361f, H373, H411 2 Pyridine H225, H302, H312, H314, H332 2 Natrium hydroksid H290, H314 14