Delrapport helsefremmende og forebyggende tjenester Samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog

Transkript

1 2012 Delrapport helsefremmende og forebyggende tjenester Samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Sammendrag Samhandlingsprosjektet Nedre Romerike og Rømskog Organisering av prosjektet Prosjektets kriterier for vurdering av tiltak og Effektmål Fremdrifsplan Mandat Arbeidsgruppe Arbeidsform Nasjonale føringer Samhandlingsreformen, helse og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven Anbefalinger Helse og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) Lovpålagte samarbeidsavtaler sykehus og kommunene Folkehelseutfordringer og befolkningsvekst i regionen Kartlegging Læring og mestringtilbud i spesialisthelsetjenesten Migrasjonshelse Ahus Ernæring Ahus Kommunenes arbeid innenfor friskliv, læring og mestringvirksomhet og miljørettet helsevern Friskliv Lærings- og mestringstilbud Migrasjonshelse Ernæring Miljørettet helsevern, MRH Oppsummering Forslag til interkommunale satsningsområder Friskliv

3 7.2 Læring og mestring Miljørettethelsevern (MRH)

4 1. SAMMENDRAG Denne delrapporten en del av det interkommunale samhandlingsprosjektet på Nedre Romerike som skal utrede behovet for en rekke interkommunale tjenester for å møte samhandlingsreformen. Denne rapporten vurderer interkommunale tiltak innenfor helsefremmende og forebyggende tiltak. Arbeidsgruppa som har arbeidet med innholdet i denne rapporten har tatt utgangspunkt i felles helseutfordringer i regionen, prosjektets vedtatte effektmål, samarbeidsavtalene med Ahus og anbefalingene fra Helsedirektoratet, og utredet muligheten for interkommunalt samarbeid til innbyggere i risikosonen, oppfølging til store kroniske diagnosegrupper og alvorlig syke, samt miljørettet helsevern. Arbeidsgruppa anbefaler den enkelte kommune å tilstrebe etablering av frisklivsentral for å kunne møte et forsterket ansvar for å forebygge utvikling av sykdom gjennom hjelp til endring og mestring av levevaner. Arbeidsgruppen anbefaler kommunene å søke om prosjektmidler til en interkommunal koordinator innenfor friskliv, med arbeidsoppgaver som etablering og drifting av nettverk og fagligutvikling. Det anbefales videre at kommunene samarbeider om enkelt kurs innenfor friskliv for å nå flere grupper, differensiere tilbudet og øke volumet på tiltak i regionen. Helsedirektoratet anbefaler kommunene å etablere lærings og mestringssenter, og har kommet med mulig oppgaveløsning mellom sykehuset og kommunen. Arbeidsgruppa anbefales at kommunene samarbeider om etableringen av ett eller flere lærings og mestringssentre i regionen. Slike sentere vil kunne ivareta de felles utfordringene kommunene har ovenfor store diagnosegrupper, alvorlig syke og deres pårørende. Dette innebærer at et slikt senter må ha kompetanse innenfor visse fagområder, enten i form av egne ansatte eller samarbeid med andre. Det legges ut midler som kommunene kan søke på for etablering av disse tjenestene. Miljørettet helsevern er en sentral del av kommunens helhetlige helseansvar. Mange av kommunene i vår region opplever utfordringer knyttet til rollen miljørettet helsevern blir ivaretatt på. Det anbefales at kommunene styrker kompetansen, ressursene og koordineringen av plan og tilsynsarbeidet enten ved å etablere et interkommunalt samarbeid eller sikre robuste løsninger i egen organisasjon.for å finansiere en koordinator for etablering av interkommunale 2. SAMHANDLINGSPROSJEKTET NEDRE ROMERIKE OG RØMSKOG Samhandlingsprosjektet Nedre Romerike og Rømskog har som målsetting å utrede flere tjenester innenfor helseområdet for å møte samhandlingsreformen gjennom tettere interkommunalt samarbeid. Denne tilnærmingen er i tråd med de nasjonale føringene om at innbyggerne bedre ivaretas gjennom utvikling av lokale tilbud, og at interkommunalt samarbeid er en forutsetning for å sikre tilstrekkelig kvalitet og kompetanse i de lokale tilbudene. Mange av de nye tjenestene som skal opprettes krever en supplerende kompetanse og tverrfaglighet til det hver kommune har i dag. Nedre Romerike er en befolkningstett vekstregion med nærhet til helseforetaket. 4

5 Denne kombinasjonen gir kommunene en rekke fordeler sammenlignet med øvrige regioner i Norge hvor nettopp avstand til helseforetak kombinert med spredt befolkningstetthet er en utfordring i å sikre tilstrekkelig kompetanse og kvalitet i de lokale tilbudene. Gjennom et høyere volum på behandlingstjenester som i utgangspunktet hver kommune har få tilfeller av, kan kommunene sikre bedre kvalitet gjennom et bredt bemanningsgrunnlag med god pasientflyt mellom kommunene og sykehus. Nærheten til og det eksisterende samarbeidet med helseforetaket gir i tillegg et svært godt supplement til de kommunale tjenestene, dette gjelder f eks ambulante team, samarbeid om spesialisert korttid, palliasjon osv som det er viktig å bygge videre på. Kartet under viser befolkningstettheten og geografien for de 8 kommunene. 5

6 2.1 ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektstruktur Støttefunksjoner - kommunevis Økonomi Web/info Samhandling IT Prosjektgruppe Stab Styringsgruppe Referansegrupper Fastleger Brukerorganisasjo ner Bygg/leie Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Interkommunal samhandling Nedre Romerike/Rømskog Prosjektet er et administrativt utredningsprosjekt som rapporterer til styringsgruppen, bestående av rådmenn. Prosjektgruppen består av kommunalsjefsnivå fra kommunene, høyskolen i Oslo og Akershus, Ahus, Akershus fylkeskommune og tillitsvalgte fra NSF og fagforbundet. Det er nedsatt støttegrupper innenfor en rekke områder som bygg, økonomi og it. 2.2 PROSJEKTETS KRITERIER FOR VURDERING AV TILTAK OG EFFEKTMÅL Prosjektet har som føring at løsningene som foreslås skal være ressurseffektive og robuste for å sikre forsvarlighet. Generelt kan stordrift gjennom tilstrekkelig volum oppnås enten ved og samorganisere tjenenester med øvrige kommunale tjenester i egen kommune eller som et interkommunalt samarbeid hvor flere tjenester sees i sammenheng. Prosjektet har ikke mandat til å utrede samorganisering i egenregi, men skal utelukkende vurdere interkommunale tiltak med utgangspunkt i robuste og kostnadseffektive løsninger. Styringsgruppen for prosjektet har vedtatt at de interkommunale tiltakene som utredes skal gi følgende effektmål: For innbyggerne: Bidra til å bedre helsetilbudet for innbyggerne før, istedenfor og etter sykehusopphold Bidra til at innbyggerne opplever sammenhengende og koordinerte tjenester Bidra til brukermedvirkning Bidra til at innbyggerne har tillitt til kommunens tjenestetilbud For kommunene: Bidra til å redusere utgiftene til finansiering av sykehusopphold gjennom økt satsing på forebygging, rehabilitering og behandling. Bidra til å sikre likeverdighet i partnerskap med spesialisthelsetjenesten 6

7 Bidra til at kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste oppleves som koordinerte Bidra til at kommunen som arbeidsgiver er attraktiv gjennom utvikling av fremtidsrettet regional kunnskapsbaserte fagmiljøer og praksis Bidra til å utvikle likeverdig og forutsigbarhet i de interkommunale samarbeidsløsninger For ansatte: Skal bidra til at ansatte har tilstrekkelig og oppdatert kompetanse Skal bidra til at ansatte tar i bruk fremtidsrettet teknologiske verktøy Skal bidra til at ansatte opplever kommunene som en attraktiv arbeidsgiver 2.3 FREMDRIFSPLAN Prosjektets målsetting er å utrede interkommunalt samarbeid innenfor ulike tjenesteområder og i forhold til nye forvaltningsoppgaver som følge av reformen. Prosjektporteføljen har følgende fremdriftsplan: Del Utredningsområder Dato igangsatt Dato ferdigstilt Kommentar utredningr 4 Interkommunal samhandlingsadministrasjon Jan 2012 Oktober 2012 Til behandling i 6 av 8 kommuner. 2 kommuner avventer politisk vedtak. 2a Palliasjon/lindrende Jan 2012 November Forsterket korttid og rehabilitering Jan 2012 November b Demens August 2012 Mars Akuttmedisinske tjenester Januar 2012 November Friskliv, læring og mestring April 2012 November Lokalmedisinske tjenester November 2012 Januar 2013 Basert på delutredningene 1-3 i fht lokalmedisinske senter 5 Psykisk helse og rus 2013 Mandat og fremdriftsplan legges frem desember Velferdsteknologi 2013 Mandat og fremdriftsplan frem desember 2012 De ulike delutredningene skal legge det faglige grunnlaget for dimensjonering og organisering av helhetlige og sammenhengende fellestjenester før, istedenfor og etter sykehusinnleggelser, herunder av et eller flere 7

8 lokalmedisinske sentra og lærings- og mestringssentra, se punkt 1-3 i fremdriftsplan og illustrasjon under: Delutredninger 2012: Helsefaglig tjenestetilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling akuttmedisinske tjenester Rehabilitering, demens palliasjon Forebyggende og helsefremmende tiltak Identifisere og analyse behov November - januar 2013, Lokalmedisinsk senter Lærings- og mestringsenter Kort og lang sikt Interkommunal samhandling Nedre Romerike/Rømskog Utrede organisering og samdrift av tjenester innenfor delprosjekte ne 3. MANDAT Kommunene gis et generelt forsterket ansvar for folkehelsearbeidet, og for å redusere og forebygge innleggelser. Prosjektet skal identifisere og utvikle fellestiltak som vil kunne gi en helsefremmende gevinst innenfor primær forebygging, som for eksempel røykeslutt, fysisk aktivitet, og sekundær forebygging som oppfølging av kronisk syke innenfor for eksempel KOLS, diabetes, og på sikt redusere antall innleggelser i sykehuset. Kommunene kan utvikle og samarbeide om friskliv og lærings og mestringsvirksomhet innenfor forebyggende og generelle helsefremmende oppgaver. Dette skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og bedre ressursutnyttelse i form av helseforbedring og økonomisk drift. Kommunenes oppbygging av lærings- og mestringsvirksomhet skal være et supplement til spesialisthelsetjenesten lærings- og mestringssentre. Utredningen skal kartlegge kommunenes og spesialisthelsetjenestens egne tjenester knyttet til helsefremmende arbeid og identifisere fellestiltak som vil kunne gi en helsefremmende gevinst og på sikt redusere antall innleggelser i sykehuset. Tiltakene skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og bedre ressursutnyttelse i form av helseforbedring og økonomisk drift. 8

9 3.1 ARBEIDSGRUPPE Navn Organisasjon/kommune Funksjon Mette Holme HIAO 1. Lektor Ingeberg Reidun Rønningen Ahus Leder for Læring og Mestring Senteret (LMS) Hanne Lilleåsen Avd. forebygging og rehabilitering/ Nittedal Leder Ida Kristin Fet/ Sørum Folkehelsekoordinator Myren Annika Øygard Nittedal Folkehelsekoordinator Torunn Helsefremmende og forebyggende tjeneste, Ledende helsesøster Stenstad Lørenskog kommune Hans Petter Miljørettet helsevern, Skedsmo Overingeniør Buvik Dag Urdal Kirkens bymisjon Frivillig sektor Tone Ringstad Funksjonshemmede fellesorganisasjon (FFO) Brukerrepresentant Janne Olsen Fagforbundet, Nittedal Ansatt representant Monica Strand Norges sykepleier forbund (NSF) Rælingen Helsesøster/ Ansatt representant Ragnhild Ottestad Rælingen Helsesjef og folkehelsekoordinator Solrun Nygård Skedsmo Samhandlingskoordinator Trine Berget- Ausland Prosjektstab Delprosjektleder 3.2 ARBEIDSFORM Utredningen skal identifisere behovet for forebyggende og helsefremmende arbeid og utredning på kommunalt nivå og grensesnittet til Ahus. De åtte kommunene er forskjellige i størrelse og organisering. Det er gjennomført kartlegging i kommunene der deltakerne i arbeidsgruppa har innhentet opplysningene om de ulike tilbudene som faller inn under friskliv og læring og mestring. Kartleggingen er imidlertid vanskelig å sammenfatte siden kommunene legger ulike tiltak inn i samme begrep. Konklusjonen er imidlertid at det er iverksatt en del tiltak i kommunene, mens omfanget og organiseringen varierer. Innhenting av data om helsefremmende og forebyggende tilbud i spesialisthelsetjenesten er innhentet fra representanten fra Ahus. I tillegg er det hentet inn opplysninger fra aktuelle helseprofilrapporter. Arbeidsgruppens medlemmer har lang erfaring og høy kompetanse om forebyggende arbeid i kommunene og helsefremmende arbeid. Arbeidsgruppa har hatt 1-2 møter hver måned fra mai og frem til desember. Oppmøte og deltakelsen har imidlertid vært varierende. Flere i arbeidsgruppa har også deltatt på nasjonale konferanser innenfor temaet Læring og mestring. Underveis i utredningen har prosjektgruppa og prosjektstab kommet med innspill som har vært med på å forme rapporten og forslag til tiltak. 9

10 4. NASJONALE FØRINGER 4.1 SAMHANDLINGSREFORMEN, HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN OG FOLKEHELSELOVEN Samhandlingsreformen som ble innført gir kommunene både et forsterket og nytt ansvar for en rekke helsetjenester. Reformen tar i bruk forskjellige virkemidler både rettslig, organisatorisk og økonomisk som skal understøtte en ny oppgavefordeling mellom spesialist og kommunehelsetjeneste Ny helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov angir en ny retning for kommunesektoren. Utviklingen i helse- og omsorgssektoren tilsier at kommunene kan og bør ta et økt ansvar for helsetjenestetilbudet til befolkningen. Det er også behov for tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten for å få til bedre og mer helhetlige pasientforløp. Samhandlingsreformen legger vekt på etablering av nye tjenester i kommunene. Tilbudet i kommunene vil bli bredere, og det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre. Tjenestene skal oppleves mer helhetlige og koordinerte: For kommunene skal det lønne seg å forebygge og arbeide helsefremmende. Ny helse- og omsorgslov og ny folkehelselov pålegger både kommuner og fylkeskommuner å få oversikt over sine helseutfordringer, forebygge, og hindre at de oppstår. Med kravet om medfinansiering for sykehusinnleggelser, vil kommunene få et sterkt økonomisk incentiv til og forebygge slike innleggelser. St.meld. 47, pkt 7.6 Helsedirektoratet utgir en rekke faglig veiledningsmateriell knyttet til kommunens nye og forsterkede ansvar som vil være retningsgivende for hvordan kommunene bygger opp nye tilbud. Helsedirektoratet har også en rekke økonomiske finansieringsordninger som kommunene oppfordres til å søke innenfor, for å etablere konkrete tjenester, teknologiske løsning, frisklivssentraler og lærings og mestringssenter og lokalmedisinske tjenester. En rekke av disse tilskuddsordningene oppfordrer til interkommunalt samarbeid. Ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov vil bygge på en forutsetning om at kommuner i nødvendig utstrekning inngår samarbeid om de nye aktuelle oppgavene som følge av reformen. Kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes på best mulig måte. Det ble derfor forutsatt at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig. St.meld. 47, pkt 6 Forebyggende helsetjenester deles gjerne inn i 3 begreper som vi har brukt i denne rapporten 1 : Primærforebygging: Målet er å oppnå god helseatferd, være frisk og unngå sykdom og skade. Eksempler: helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vaksinering, ulykkesforebygging, helseopplysning, lavterskeltilbud rettet mot risikogrupper. Sekundærforebygging: Målet er å forebygge tilbakefall og holde seg frisk. Eksempler: Medisinering, aktivisering, røykeavvenning, kostholdsveiledning. Tertiærforebygging: Målet er å lære å leve med problemet, men hindre at det blir verre. Eksempler: Å klare dagliglivets gjøremål, trene opp funksjonsevne, læring og mestring (rehabilitering). 1 Folkehelseloven med departementets merknader, 2011, Medlex Norsk Helseinformasjon, s 13 10

11 4.2 MILJØRETTET HELSEVERN Lovbestemmelsene om miljørettet helsevern er videreført og oppdatert i kapittel 3 i ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) fra Kommunens arbeid med miljørettet helsevern er lovpålagt, kommunen er bl.a. er pålagt å holde oversikt og føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Oppgavene defineres i dag gjerne under 3 overskrifter: Omgivelseshygiene, ulykkesforebygging og sosiale miljøfaktorer. Innsatsområdene er underlagt en rekke miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer gitt i både generelle og tematiske forskrifter. Forskriftene regulerer og fastsetter internkontrollplikter for et betydelig antall virksomheter, som derigjennom er definerte tilsynsobjekter for miljørettet helsevern. Virkeområdet for miljørettet helsevern har nær sammenheng med folkehelselovens hovedformål om å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, der ansvaret for folkehelsearbeidet legges til hele kommunen som sådan. En slik bred samfunnsmessig tilnærming til folkehelsearbeidet innebærer at det tas hensyn til påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorene i tråd med prinsippet helse i alt vi gjør. Miljørettet helsevern har en helt sentral plass med hensyn til oversikt, rådgivning og medvirkning. Oversikten over helsetilstanden i kommunen og dens påvirkningsfaktorer skal heretter inngå som grunnlag for kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven og de overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet skal fastsettes direkte i kommuneplanen. Kommunen har i utgangspunktet frihet til selv å velge hensiktsmessig løsning for å ivareta oppgavene innenfor miljørettet helsevern, herunder også tilsynspliktene. For at tilsyn skal ivaretas på en forsvarlig måte er det avgjørende at kommunens helsefaglige ekspertise gis en sentral rolle og at tilsynsaktiviteten baseres på internkontrollprinsippet- dvs. gjennomføres i form av systemrevisjoner (jfr. veileder til forskrift om miljørettet helsevern): Tilsyn basert på internkontrollprinsippet: Bidrar til kompetanseoppbygging i virksomheten. Virksomheten blir mer ansvarliggjort overfor regelverket når de møter krav om systematiske egenkontroller og dokumentasjon Virker forebyggende fordi det fokuserer på handlemåter og prosedyrer før helsebetenkelige situasjoner oppstår i stedet for retting av feil og mangler i etterkant. Systemkontroller skal sjekke virksomhetenes egne systemer for å ivareta helse- og miljøkvaliteten i det daglige. Metodikken skal følge faste prosedyrer (varsling, dokumentgransking, intervjuer, verifisering, rapportering og oppfølging) og gjennomføringen er derfor ressurskrevende. Erfaringer tilsier et absolutt minimum på 2 dagsverk (vanligvis mer) for revisjon av et enkeltobjekt. I virksomheter der tilsynsmyndigheten er kjent med at det foreligger spesielle utfordringer kan tilsyn også utføres med hurtigere metoder i form av situasjonsbetingede inspeksjoner/kontroller og mer direkte oppfølging ved råd- og veiledningstjeneste. Tilsynsaktiviteten skal forankres og gjennomføres etter en årlig tilsynsplan. Tilsynsplaner knyttes normalt til objektoversikt og en prosedyrebeskrivelse som kategoriserer tilsynsobjektene i tilsynsklasser etter en risikovurdering. Forventet tilsynshyppighet kan variere fra årlig til opp mot hvert 6. år (eller kun hendelsesbasert/klagebasert). Høy tilsynsprioritet (1-3 års intervall) gis normalt til virksomheter der både sannsynlighet for hendelse er høy og-/eller sannsynlighet for konsekvens/mange berørte er høy (eksempelvis vannforsyning, næringsmiddelvirksomhet, strålevern, tatovering-/hulltakingsvirksomhet). Typiske virksomheter 11

12 med middels tilsynsprioritet (2-4 års intervall) er skoler, barnehager, badeanlegg og institusjoner, mens eksempelvis frisør, hudpleie, slambruk normalt har lav tilsynsprioritet (4-6 års intervall). Ressursbehovet til tilsynsvirksomhet varierer nødvendigvis med antall virksomheter og virksomhetstyper i den enkelte kommune. Ikke minst tettheten på kommersielle tilsynsobjekter kan variere en del mellom urbane og landlige strøk. Det er allikevel gjort et anslag som indikerer at et samlet ressursbehov til tilsynsaktivitet innenfor miljørettet helsevern alene i vår region vil være anslagsvis 1,5 årsverk/ca 20 dagsverk i året pr innbyggere. Erfaringstall fra andre samarbeidsetableringer her i landet og/ellers fra større byer/kommuner viser bemanningsfaktorer på fagfeltet fra 1:25000 innbyggere til 1:45000 innbyggere. Det formelle ansvaret for miljørettet helsevern følger normalt kommunelegefunksjonen. Administrasjonsmodellene kan variere noe. Tradisjonelt har bl.a. også helsesøsterstaben tatt del i oppgavene. Innsatsområdet favner svært bredt der saksanalyser basert på erfaringsbasert kunnskap ofte er helt avgjørende. Muligheter for direkte kunnskapsutveksling i situasjonsanalyser og muligheter for mer ressursbruk på planlagte oppgaver (tilsyn) fremstår som en de største fordelene med et nærmere samarbeid over kommunegrenene på dette feltet. En erfaring som taler mot en sentralisering av miljørettet helseverntjenester er distansen til den enkelte kommunes planleggingsprosesser og den viktige sektorovergripende delaktigheten ved formidling av helsehensyn i planlegging. 4.2 ANBEFALINGER HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET OG HELSEDIREKTORATET I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud som forslag til konkrete tiltak som kan iverksettes i kommunene for å ivareta ansvaret om å forebygge mer. Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er overlappende så disse tiltakene må sees i sammenheng. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid, gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen FRISKLIVSENTRAL Bakgrunnen for at Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler er behovet for å utvikle kvalitetssikrede tilbud for endring av helseatferd som et lavterskeltilbud. Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle landets kommuner, alternativt gjennom interkommunale samarbeid. På frisklivssentralene skal deltakerne få hjelp til livsstilsendring gjennom metoder som har dokumentert effekt. Målgruppen for tilbudet er mennesker i yrkesaktiv alder, med en helserelatert risikoatferd. Det er ventet at den anbefalte målgruppen for tilbudene ved frisklivssentralen vil utvides til å omfatte friskliv ung (13-18 år) i den reviderte veileder for kommunale frisklivssentraler (Jan 2013). Frisklivssentralene har et strukturert henvisnings-, og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd, og omfatter primært fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Personer kan bli henvist av 12

13 helsepersonell eller kontakte frisklivssentralen på eget initiativ, og man trenger ikke å være syk eller ha en diagnose, men stå i fare for at sykdom utvikles dersom ikke livsstil vaner endres. Utviklingsområder for frisklivssentralene er mestring av lettere psykiske lidelser (KID kurs), samt og oppfølging av risikobruk av alkohol. Frisklivssentralene er forankret i kommunehelsetjenesten og har tett samarbeid med andre aktører i kommunen; frivillige organisasjoner, private aktører samt tjenester i andre sektorer og andre nivå. Frisklivssentralen kan fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. Frisklivssentraler har oversikt over lokale lavterskeltilbud og stimulerer til utvikling av nye gode lavterskeltilbud. Illustrasjon på mulig Frisklivsentral og øvrige aktører: Fastleger Øvrig helsepersonell NAV Frisklivs resept Frisklivssentral Bedrifthelse tjenesten Arb.givere/ Næring Samlingssted med litt aktivitet Frivilligsentral Treningssenter Aktiv på dagtid Lag, foreninger Og brukerorganisasjoner NaKuHel Aktivitet Aktivitet Aktivitet Aktivitet LÆRING OG MESTRING Mange trenger støtte og veiledning for å lære å leve med kronisk sykdom og hindre at sykdom utvikler seg. En rekke tiltak knyttet til læring og mestringsbegrepet skal ivareta dette. Helsedirektoratet(HD) anbefaler etablering av egne kommunale læring og mestringssenter, for å sikre tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at bruker over tid og gjennom tett oppfølging får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte. Kommunenes oppbygging av lærings- og mestringsvirksomhet skal være et supplement til spesialisthelsetjenesten egne lærings- og mestringssentre. Helsedirektoratet har kommet med mulige oppgavefordelinger: LM I HELSEFORETAK: 13

14 Spesialiserte lærings- og mestringstilbud, som oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus, samt deres pårørende. Intensive, kortvarige kurs. Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging, til lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler i kommunene Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og å holde kurs. Samarbeide med frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringstilbud om oppfølging av store diagnosegrupper som overvekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser. LM I KOMMUNENE Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerte og stress samt tilbud til brukernes pårørende. Kurs i å lære å mestre egen sykdom/ tilstand. Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i Helseforetakene Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk. Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner. Illustrasjon eksempel læring og mestringssenter og øvrige aktører: Fastleger LMS sykehuset Annet helsepersonell Frisklivssentral Kommunale Læring og mestringssenter Selvhjelps grupper Opplysnings og informasjons på hjemmeside/nett Bruker organisasjoner Fagpersoner i kommune Frivillige organisasjoner Treningsgrupper Samtalegrupper Kafeebesøk Demens Mestringstilbud til store diagnose grupper KOLS Muskel/skjelett lidelser Kurstilbud: Pårørendekurs Slagrammede, kreft, Barn med alvorlige lidelse,demens Kreft Slag Psykiske lidelser 14

15 4.3 NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR LÆRING OG MESTRING (NK LMS) NK LMS ble etablert i 2000 og har etter oppstart bidratt til å etablere lærings- og mestringssentre ved alle landets helseforetak. NK LMS samarbeider med landets lærings- og mestringssentre, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) samt deres medlemsorganisasjoner, regionale helseforetak, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og utdanningsinstitusjoner. NK LMS har samtidig initiert og ledet utviklingsprosjekter knyttet til familier med barn som har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, samt mennesker som har minoritetsspråklig bakgrunn. Kompetansesenterets mandat er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet med følgende hovedoppgaver: å initiere og lede nasjonale utviklingsprosjekter samt bidra i etablering av lærings- og mestringstilbud ved landets lærings- og mestringssentre å initiere, medvirke i eller lede forskningsprosjekter å spre kompetanse og videreutvikle nettverkssamarbeid med lokale og regionale lærings- og mestringssentre, brukerorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, myndigheter og andre samarbeidspartnere ANBEFALINGER OM ERNÆRINGSFAGLIG KOMPETANSE FRA HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENETET Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen viser til at det er dokumentert behov for å styrke spisskompetansen i ernæring i primærhelsetjenesten. Dagens spisskompetanse på ernæring er i dag tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten, men kapasiteten er for liten til å kunne bistå kommunene med tilstrekkelig veiledning. Ernæringskompetanse kan eventuelt knyttes til lokalmedisinske sentre eller tilsvarende samlokaliseringer i skjæringspunktet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I Innst. 11 S ( ) viser komiteen til at «det er store geografiske ulikheter i tilgang på klinisk ernæringsfaglig kompetanse i Norge. Tilgangen på klinisk ernæringsfaglig kompetanse er langt lavere i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Kliniske ernæringsfysiologer er en nødvendig samarbeidspart i det videre arbeidet med samhandlingsreformen». Ernæring er viktig i forebygging, behandling og rehabilitering tilknyttet underernæring, type 2-diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, tannråte, matvareallergier/intoleranser, mage- og tarmsykdom. Det er også utfordringer på ernæringsområdet innen psykisk helsevern og rus, habilitering og rehabilitering. På bakgrunn av dette anbefales det at klinisk ernæringsfysiolog i første omgang å inngå i grunnbemanning ved lokalmedisinske sentra som betjener personer eller mer. Aktuelle planer og sentrale retningslinjer som kommunene er gitt som grunnlag for bruk av ernæringsfaglig kompetanse i det kommunale tilbudet er: Kosthåndboken (2012) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen,- oppskrift for et sunnere kosthold Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer for skolemåltider/skolekantiner Anbefalinger for mattilbudet i kantiner/serveringssteder Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Nasjonale faglige retningslinjer: forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes, forebygging, diagnostikk og behandling. 15

16 4.4 LOVPÅLAGTE SAMARBEIDSAVTALER SYKEHUS OG KOMMUNENE Lov om kommunale helse og omsorgstjenester og folkehelseloven gir også kommunene en rettslig plikt til å inngå samarbeid med helseforetak om etablering av tjenester og samarbeid. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester, og sikre bedre tjenester til brukerne. Det er 2 vedtatte avtaler mellom kommunen og Ahus som er relevant i denne sammenheng. Teksten i avtalene som er vedtatt er imidlertid vag, og kommunen bør jobbe for å tydeliggjøre dette grensesnittet i reviderte avtaler. Samarbeidsavtale om koordinerte tjenester, delavtale 2 omhandler Læring og mestring, samhandling om pasienter/brukere med kronisk/ langvarig sykdom og/eller funksjonshemming og deres pårørende, med behov for informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere/ mestre langvarig sykdom og helseforandringer. I avtalen heter det at lærings- og mestringstilbudene utvikles i et samarbeid mellom tverrfaglig helsepersonell/fagpersoner og pasienter/brukere, og at fokus er på pasientenes/brukernes ressurser og muligheter. Videre heter det i avtalen at: Kommunene skal vurdere behov for og iverksette lærings- og mestringstilbud i forhold til identifiserte målgrupper. Ahus har ansvar for å gjennomføre lærings- og mestringstilbud som krever spesialisert fagkunnskap, og som det ikke er naturlig at kommunene selv utvikler. Ahus skal også sørge for å bistå kommunene med å planlegge og å gjennomføre lærings- og mestringstilbud. Partene plikter: Å samarbeide om lærings- og mestringstilbud Å etablere lærings- og mestringsarenaer for pasienter/brukere, pårørende og helsepersonell Å sikre nødvendig informasjon om tilbudene til pasienter/brukere, pårørende og helsepersonell. Å samarbeide med brukerorganisasjoner I vedtatte samarbeidsavtale om forebygging, delavtale 10 heter det at: Kommunen skal ha hovedansvaret for å utvikle forebyggende strategier og tiltak på kommunalt nivå for å fremme folkehelse og forebygge sykdom. Kommunen tilstreber å etablere pasient-, bruker- og pårørendeopplæring/ lærings- og mestringstilbud. Sykehuset skal samarbeide og bidra med kompetanseoverføring ved oppbygging av kommunale lærings- og mestringstilbud 5. FOLKEHELSEUTFORDRINGER OG BEFOLKNINGSVEKST I REGIONEN Skedsmo, Rælingen, Lørenskog, Nittedal, Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Rømskog har til sammen innbyggere pr , og er en region med en forventet befolkningsvekst på nesten 2 % pr år. Frem mot 2040 forventes en samlet befolkningsvekst i regionen på 48 %. Befolkningssammensetningen og forventet utvikling tilsier at kommunene må tenke langsiktig for å tilrettelegge for gode og helsefremmende tiltak. I tillegg økt andel eldre og kronisk syke, sosiale helseforskjeller og psykiske lidelse, har regionen på linje med landet også helseutfordringer innenfor: migrasjonshelse og fedme. 16

17 Ved å forebygge kan vi hindre at folk blir syke, og bidra til at folk lever friske lenger. Dette gjelder særlig sykdommer som: lungesykdommer som kols, diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, psykiske helseproblemer, muskel- og skjelettsykdommer. Etter folkehelseloven er kommunene gitt et mer helhetlig ansvar for å fremme befolkningens helse. Samtidig er staten gitt større forpliktelser i å støtte kommunene i det lokale folkehelsearbeidet. En stor andel av veksten har bakgrunn i økt innvandring, og i 2011 hadde Rælingen, Skedsmo og Lørenskog den høyeste andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, tilsvarende 19 %. I 2040 forventes andelen å utgjøre 40,3 %. Forventet befolkningsvekst som følge av økt innvandringer, innebærer også en helseutfordring spesielt knyttet til somatiske sykdommer som diabetes, KOLS, hjerte- og karsykdom, vitamin D-mangel. Rehabilitering, psykisk helse og rus kan være krevende å håndtere pga språk og kulturbarrierer, og vanskeliggjør tidlig intervensjon og forebyggende behandling til både pårørende og brukere. Innvandrere fra Pakistan, India og Sri Lanka får i høyere grad diabetes 2 før fylte 50 år sammenlignet med etniske nordmenn (debutalderen er 8-15 år lavere enn hos etniske nordmenn, og diabetes 2 slår også høyere grad ut hos gravide kvinner). Hjerte- og karsykdommer er 2-3 ganger høyere hos innvandrere. 6. KARTLEGGING Med utgangspunkt i felles helseutfordringer i regionen, prosjektets vedtatte effektmål, samarbeidsavtalene med Ahus og anbefalingene fra Helsedirektoratet, utreder prosjektet muligheten for interkommunalt samarbeid til innbyggere i risikosonen og oppfølging til store kroniske diagnosegrupper, samt miljørettet helsevern. Det er videre gjennomført en kartlegging av tilbudene i Ahus og kommunene. I det nedenfor er resultatene fra kartleggingen gjengitt LÆRING OG MESTRINGTILBUD I SPESIALISTHELSETJENESTEN Ahus har forebyggende tjenester og et eget læring og mestringssenter(lms). Det er én ressursperson som koordinerer og legger til rette for gjennomføring av kursene. Selve gjennomføringen foregår med kompetanse fra både sykepleiere og leger i de ulike avdelingene. Rent praktisk skjer dette ved at senteret innkaller de aktuelle helsearbeiderne/fagfolk ved Ahus og brukerrepresentant til et planleggingsmøte hvor en blir enig om gjennomføring og evaluering. Kriterier for deltakelse og målgruppe for det aktuelle kurset avklares ved etablering. Ahus har ikke definerte overordnede kriterier for hvilke målgrupper sykehuset skal satses på ved deres LMS. Der er varierende hvor ofte kursene går og ved noen av kursene er det ventelister. Rekruttering: Det er Lærings- og mestringssenteret selv, aktuelle fagmiljø ved Ahus og brukerorganisasjonene som rekrutterer deltakere. Finansiering: LMS- kurs regnes som poliklinisk tjenester og deltagerne betaler egenandel. Det er pr i dag ikke medfinansieringsplikt for kommunene på disse tjenestene. LMS kurs på Ahus: Veiledning til foreldre med funksjonshemminger eller kronisk sykdom, brystkreft, foreldrekurs til barn med cøliaki, diabetes 1 og 2, hjerteskolen- rehabiliteringstilbud til hjertepasient og pårørende, intertestiell systitt, analinkontinens, kols, kronisk nyresvikt, kroniske smerter, multippel sclerose, parkinson, prostatakreft, temakvelder i psykisk helse, sakral nervestimulering, slag og tarmkreft. 17

18 6. 2 MIGRASJONSHELSE AHUS I strategisk utviklingsplan for Ahus, heter det at de skal utvikle tjenester mot innvandrere ved etablering av målrettet behandling, forebygging av særlige sykdommer og god kommunikasjon. Ahus har innenfor området flere prosjekter: Kommunikasjon via tolk Pilottesting av standarder for likeverdig helsetjeneste Samhandlingsarena Aker Å leve med diabetes- Fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn Likeverdige tiltak for foreldrekompetanse; Tilpasning og tilrettelegging av tiltak for økt mestring hos foreldre med minoritetsbakgrunn som har barn med funksjonshemning. Tiltak i forhold til foreldre til barn med autisme der det finnes språk barrierer 6.3 ERNÆRING AHUS Ahus har under medisinsk divisjon en ernæringsenhet. De gir råd og anbefaler behandling ut i fra nasjonale og internasjonale retningslinjer for å gi best mulig kostveiledning og ernæringsbehandling til pasientene. Ahus arbeider ved avdelingene med å forebygge og behandle underernæring. Sykehuset jobber med inneliggende pasienter og gir i tillegg poliklinisk tilbud til mange. Klinisk ernæringsfysiolog bidrar også i en rekke ulike kurs og undervisningstilbud til ulike pasientgrupper i regi av lærings- og mestringssenteret eller andre avdelinger ved sykehuset. Avdelingen bidrar inn i ulike råd og grupper innen helseforetaket f.eks. legemiddelkomitè, diettkjøkken og kompetanseavdeling. Ahus driver fagutvikling innen egen avdeling, og deltar referansegrupper på nasjonalt nivå. 6.4 KOMMUNENES ARBEID INNENFOR FRISKLIV, LÆRING OG MESTRINGVIRKSOMHET OG MILJØRETTET HELSEVERN Kommunene på Nedre Romerike og Rømskog har ulik organisering innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er svært mye som foregår i kommunene, men det har vært vanskelig å få et helhetlig bilde som kan settes opp i en samlet oversikt. Som supplement til kartleggingen har arbeidsgruppen bidratt med nyttig informasjon. Arbeidsgruppa har valgt å fokusere på kommunenes tiltak, knyttet til friskliv, læring og mestring og miljørettet helsevern, sett i forhold til de helseutfordringer som er i regionen FRISKLIV I de 8 kommunene på Nedre Romerike og Rømskog, har vi gjennomført kartlegging på frisklivsvirksomheten i regionen. Etablering av frisklivssentraler er en anbefaling av helsedirektoratet for å nå intensjonen i samhandlingsreformen om å forbygge mer i kommunesektoren, og på den måte redusere antall innleggesler. Enkelte av kommunene har bygd opp deler av sitt folkehelsearbeid rundt frisklivssentralene. 18

19 Nittedal, Rælingen og Lørenskog har alle etablert frisklivssentraler med fullt tilbud innenfor frisklivskonseptet: livsvaneendringer; røykeslutt, fysisk aktivitet og motiverende samtaler. Aurskog Høland har et tilbud om fysisk aktivitet (FYSAK). Rømskog, Skedsmo, Fet og Sørum har ikke et definert frisklivstilbud til sine innbyggere. Fet og Sørum har en felles folkehelsekoordinator. Erfaringer fra Rælingen kommune: Rælingen kommune har lengst erfaring fra Friskliv på Nedre Romerike. Friskliv Rælingen startet opp i Tilbudet inneholder helsesamtale (motivasjon), kostholdsveiledning, røykeslutt og treningsgrupper (sal og stavgruppe i skogen). Rælingen kommune hadde også oppstart med Friskliv barn i Målgruppen er elever fra 3 7 trinn. Aktivitetene i gruppa foregår på dagtid 2x i uka (kostholdskurs på ettermiddag/kveld). En forutsetning er at foreldrene deltar. Gruppene ledes av fysioterapeut og helsesøster. Kommunen samarbeider med Høgskolen i Oslo hvor bachelorstudenter i fysioterapi hadde praksis i gruppene. Det er et ettertraktet tilbud, og det etterspørres mer ressurser inn i dette arbeidet. Tiltak ved sentralene skal dokumentere effekt på helseparametere knyttet opp mot helserelatert risikoatferd. Frisklivssenteret i Rælingen kan vise til dokumentert effekt hos en del av de som gjennomfører kurs og trening regelmessig, som f.eks. lavere blodtrykk og forbedret resultat på gå-test. Hver gruppe har ca. 10 deltagere hver gang. De fleste er mellom år, mange er pensjonister. Det er overvekt av kvinner. Ca. 30 deltagere gjennomfører kurs totalt pr år. Rælingen melder om flere utfordringer knyttet til dagens tilbud: Å sørge for at henviseren husker på frisklivssentralen i møte med pasienten/brukere og dermed benytter muligheten som ligger her. Spesielle utfordringer i forhold til deltagere med innvandrerbakgrunn; annen kultur, annet forhold til trening/fysisk aktivitet. Mange deltagerne i dag med lettere psykisk, sammensatt problematikk. Mange trenger tettere oppfølging. Utfordring å veilede deltagerne etter endt opplegg; - til å være selvgående og benytte ordinære tilbud. Det er spesifikke krav til kompetanse, journalføring og kvalitet på tilbudet innenfor frisklivssentralen, og det legger også spesifikke føringer for det økonomiske aspektet ved å drifte tilbud. I Nittedal har det vært praksis å ta en egenandel i reseptperioden, og for spesifikke kurs som røykeslutt, kostholdskurs og KID kurs. Helsedirektoratet har imidlertid formidlet til kommunene at egenbetaling ikke er hjemlet i lovverk og ansett som en helsetjeneste som skal være gratis for brukerne. Dette får konsekvenser for drift og omfang av ulike tilbud ved sentralene da det er relativt kostbart kursmateriell utarbeidet til de spesifikke kursene, og vil aktualisere behovet for utvidede driftsbudsjetter i hver enkelt kommune ved en satsing på slike sentra. Det er formidlet en forespørsel inn til helsedirektoratet om hvorvidt det er mulighet å ta selvkost per kurs ved sentralen for å dekke utgifter til kursmateriell, men dette er ikke avklart enda. Generelt anbefaler Helsedirektoratet at flere tiltak anbefales å starte opp ved rene frisklivssentraler. Samtidig følger det ikke midler med fra sentralt hold for iverksetting av kompetansehevende tiltak og for gjennomføring i drift. Dette gjør at tilbudene ved sentralene blir sårbare, og det skapes et gap mellom etterspørsel og kapasitet ved mange sentraler. Pr Juli 2012: Frisklivsentral Etablert: Nittedal Fet Skedsmo Sørum Aurskog- Høland Rømskog Lørenskog Rælingen x x x 2006, 19

20 Årsverk i friskliv (60% fysio og inntil 50% idrettskonsulent) Røykestoppkurs X x x Kostveiledning X x x Bra mat kurs Fysisk aktivitet i X x x x grupper Motiverende X x x samtaler KiD X X X X x X voksne 2012, Barn 1.0* årsverk til KiD er ikke medtatt LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Det er ikke etablert egne Lærings og mestringssentre i kommunene, men flere kommuner har ulike enkelttilbud innenfor området læring som for eksempel slagskole og demensskole. I regionen foregår det også en del prosjekter i regi av brukerorganisasjoner som har tilbud innenfor læring og mestring. Dette frivillige arbeidet er ikke kartlagt i undersøkelsen. Nedenfor er en oversikt tilbud i regi av kommunene innenfor læring og mestring: Pr Juli 2012: Læring & Mestring kurs kols Nittedal Fet Skedsmo Sørum Aurskog -Høland Rømskog Lørenskog Rælingen x Diabetes Demensskole x x x x Ernæringsveiledning x Slagskole Sorggrupper x x Muskel og x skjelettlidelser Friskliv barn, vektreduksjon x Trenings gruppe for slagpasienter MIGRASJONSHELSE Det er stor variasjon mellom kommunene i fht innvandrerandel. Kartleggingen viser imidlertid at ingen av kommunene som har høy andel innvandrerandel har spesifikke tilbud knyttet til migrasjonshelse. Samtidig har flere av kommunene tiltak rettet spesielt mot flyktninggruppen: Skedsmo kommune har ansatt en helsesøster som jobber med flyktninggruppen. Lørenskog har i dag ingen tiltak rettet spesielt mot innvandrergruppen, men skal ta inn særskilt om innvandrers helseutfordringer i folkehelseplanen som skal ferdigstilles vår

21 Flyktning helsesøster Senior Rådgiver, Flyknings tjenesten Rælingen kommune har i mange år hatt helsesøster i tilknytning til flyktnings- og inkluderingstjenesten i kommunen. Kommunen fokuserer sterkt i forhold til alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og sitter etter hvert på mye kompetanse innenfor migrasjonshelse. Rælingen kommune har utarbeidet en egen levekår- og folkehelserapport som beskriver utfordringen og behov for en helhetlig oppfølging som sikrer at flyktningen blir sett i sine behov og får nødvendige oppfølging og veiledning. Rælingen kommune er i ferd med å sluttføre en egen plan for kommunens mottak av flyktninger og inkluderingsarbeidet. Sørum kommune har seniorrådgiver ansatt i flyktningstjenesten (siden høsten 2012) som jobber spesielt med forebygging og utfordringer knyttet til migrasjonshelse for flyktninger. Pr Juli 2012 Migrasjonhelse utfordringer Nittedal Fet Skedsmo Sørum Aurskog- Høland Rømskog Lørenskog Rælingen Flyktningehelsesøster. Psykolog ERNÆRING Det er ingen ansatte med ernæringskompetanse på høyskole/universitetsnivå i kommunene. Innenfor frisklivskonseptet skal kommunene tilby Bra Mat Kurs, og det innebærer at Nittedal og Rælingen kjører dette kurset. Erfaring fra Frisklivssenterene i kommunene er imidlertid at det er behov for økt kompetanse innenfor ernæring for å gi deltakerne tilstrekkelig og god nok informasjon. 6.5 MILJØRETTET HELSEVERN, MRH Det formelle ansvaret ivaretas av kommuneoverlegefunksjonen. Alle kommunene har nå egne eller samarbeider om kommuneoverlege som ivaretar dette ansvaret. Når det gjelder tilsyn og kontroll, er det pr dags dato kun Skedsmo som har egen fagstilling innenfor miljørettet helsevern på Nedre Romerike. Denne ressursen bistår i tillegg andre kommuner: Skedsmo har inngått en tjenestebistandsavtale med Rælingen og Lørenskog om miljørettet helsevern, og bistår flere kommuner med sak-til-sak tjenester. Sørum og Fet kommune samarbeider om en felles konsulent for miljørettet helsevern. Denne stillingen er for tiden vakant, men skal lyses ut på nytt i løpet av høsten I Rælingen kommune er miljørettet helsevern organisert i Enhet familie og helse/ avdeling helseadministrasjon. Fra 2013 økes stillingsresursen til dette arbeidet bl.a. for å føre tilsyn i barnehager og skoler. Rælingen kommune kjøper en 10 % stillingsressurs fra Skedsmo kommune for bistand i spesielle saker. Erfaringsvis begrenser små stillingsressurser i første rekke muligheten til å følge opp de mange tilsyns- og kontrollpliktene som kommunen er pålagt etter de ulike forskriftene innen miljørettet helsevern 6.6 OPPSUMMERING Kommunene har i ulik grad av tiltak og kompetanse knyttet til friskliv, læring og mestring. Forebyggende tiltak etablert som frisklivssentraler eksisterer i kun 3 av 8 kommuner i regionen. Når det gjelder lærings og mestringssenter og tiltak innenfor dette området som innebærer brukermedvirkning og erfaringsbasert kunnskap, har ingen av kommunene slike aktiviteter. 21

22 Innen miljørettet helsevern, har alle kommunene stillinger som har ansvar for dette området, med unntak av Skedsmo, ingen hele stillinger. Skedsmo kommune selger for øvrig tjenester til to andre kommuner. Stillingen i Fet og Sørum er pr i dag ubesatt. Kommunene formidler at det er behov for mer kompetanse innen området ernæring hvor kompetansen vurderes som kritisk for å lykkes med tiltak rettet mot flere aktuelle målgrupper. Når det gjelder migrasjonshelse, er det varierende hvilken kompetanse og satsning kommunene har i forhold til dette. Flere kommuner har satset på tilbud spesielt til flyktningene i kommunen. Men kommunene har ikke bygget opp tilrettelagt tilbud med tanke på språk og kulturbarrierer, til innvandrergrupper og de helseutfordringene som spesielt er tilknyttet denne gruppen. Det meldes at de får tilbud om å delta i det ordinære tilbudet i kommunen. 7. FORSLAG TIL INTERKOMMUNALE SATSNINGSOMRÅDER Kommunenes oppbygging av lærings- og mestringsvirksomhet skal være et supplement til og utfylle spesialisthelsetjenesten egne lærings- og mestringssentre. Sykehuset skal ha et mer systematisk ansvar. De kan ikke legge ned, før kommunen har bygd opp sitt tilbud. Hva kommunene skal bygge opp, og grensesnittet mellom kommune og sykehus, er vagt beskrevet i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom sykehuset og kommunene. I tillegg har helsedepartementet kommet med en veiledning og anbefaling om grensesnittet. Samarbeidsavtalene med sykehuset og de retningsgivende anbefalte handlingsvalgene fra helsedepartementet har vært grunnlaget for delutredningens vurdering om grensesnittet og interkommunalt samarbeid. Vi har valgt å avgrense fokus til forebyggende tiltak knyttet til frisklivssentraler og lærings og mestringstilbud, dette er tiltak sentrale myndigheter anbefaler kommunene å bygge opp. Her ligger en satsing på tilstrekkelig kompetanse som er kritisk for kommunene for å lykkes i tiltak til utsatte grupper og områder, som ernæring, migrasjonshelse og i tillegg forslag innenfor miljørettet helsevern. Foreslåtte tiltak om Interkommunalt samarbeid er begrunnet ut i fra: Robusthet i forhold til kvalitet og nødvendig kompetanse. Arena for forskning på flere områder Robusthet i forhold til økonomi Sikre koordinert og tett samarbeid med Ahus helhetlige pasientforløp, avtaler, kompetanse, likeverdighet Mer likhet og forutsigbarhet i tilbudene for alle innbyggere i regionen Bedre rustet til å møte en betydelig vekst innen livsstilssykdommer. Behovet for interkommunale løsninger er vurdert ut fra målgrupper, organisering, geografiske avstander og andre lokale forhold. Avklaringer i forhold til de økonomiske rammene for det interkommunale samarbeidet og kostnadene knyttet til satsing på friskliv må tydeliggjøres og forankres i en helhetlig og langsiktig strategi om gevinstene ved forebygging. 7.1 FRISKLIV Arbeidsgruppen anbefaler at den enkelte kommune tilstreber å etablere frisklivssentraler for å kunne møte et forsterket ansvar for å forebygge utvikling av sykdom gjennom hjelp til endring og mestring av levevaner. Frisklivssentraler er viktig for å nå den økende andelen av befolkningen med livsstilsrelaterte sykdommer og for 22

23 å oppnå ønsket resultat om å forebygge mer og bedre. Hovedansvaret for helsefremmende og forebyggende arbeid ligger til kommunen og hovedtyngden av tilbudene bør dermed også ligge lokalt. Erfaringene viser at det er en styrke i å samle kompetanse og fagmiljø innenfor helsefremmende og forebyggende arbeide på ett sted. Ved å etablere Frisklivsentral lokalt kan man knytte tilbudene til lokalsamfunnet, som erfaringsvis er viktig til denne gruppen. Frisklivssentralen skal samarbeide med fastleger, øvrige kommunale tjenester, bruker- og innvandrerorganisasjoner, NAV, arbeidsgivere, frivillig sektor, spesialisthelsetjenesten, lokale samarbeidspartnere og private aktører. Det oppfordres også til å etablere samarbeid med høgskoler og universitet for å sikre kunnskapsbaserte tiltak. En satsing på frisklivsarbeid må derfor vurderes i forhold til redusert medfinansieringsansvar for kommunene. Etablering av frisklivsentral er imidlertid en prosess hvor det er viktig å sikre erfaring utover egen organisasjon. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at kommunene i en overgangsperiode prioriterer interkommunale ressurser med ansvar for følgende områder: Regional prosjektkoordinator friskliv. Det er kun 3 kommuner som har frisklivsentral i dag og det anbefales at regionen over en gitt periode setter inn en felles utviklingsressurs for å styrke arbeidet, gjennom ansettelse av en regional prosjektkoordinator. Målsettingen er å tilrettelegge for nettverks og utviklingsarbeid gjennom kompetanse og erfaringsutveksling, organisering og oversikt av ulike tilbud, samt være en pådriver og ressursperson for etablering av frisklivssentraler i alle kommunene. Den regionale koordinatoren bør: koordinere og bistår ved etablering av frisklivssentraler i de kommunene som ikke har et slikt tilbud enda Sikre nettverksbygging mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetakene Sikre felles kompetanseoppbygging og synliggjøre overordnet oversikt over tilbudene i den enkelte kommune For tiltak for grupper som i den enkelte kommune er små, anbefaler arbeidsgruppen at kommunene samarbeider om for å få nok volum og kursfrekvens. Det vil være god ressursutnyttelse og effektivisering å samle noe av gruppetilbudet, slik som tilbud om røykeslutt, kostholdsveiledning og kurs i depresjonsmestring (KiD). Sammensetningen av gruppene kan optimaliseres for større effektoppnåelse. I det følgende utdypes oppgavene knyttet til nettverk og samarbeid om enkeltkurs. Etablering og drifting av nettverk og faglig utvikling på tvers av kommunegrensene er tiltak som vil bidra til utvikling av bedre folkehelse. Et organisert nettverk innenfor område friskliv, som vil styrke kommunenes eget frisklivsarbeid og samtidig tilstrekkelig støtte for kommunenes egne Frisklivskoordinatorene og andre ressurspersoner som arbeider med Friskliv helsefremmende arbeid da kommunens satsing på folkehelse pr i dag er sårbar. Det vil Kommunen Interkommunalt være en styrke og møte kolleger i samme stilling og funksjon. Frisklivsentral: Motiverende samtaler Røykeslutt Treningsveiledning Kostholdsveiledning Kid Interkommunal koordinator Nettverk Felles Frisklivs tilbud: Røykeslutt Selvhjelpsgrupper Generelle Kid kurs + Kid kurs til grupper: Innvandrergrupper Ungdom (DU) Innad i nettverket vil en kunne definere hvilke områder som det vil være ressurseffektivt å samarbeide innenfor og på den måte øke omfanget av tiltak innenfor en kostnadseffektiv modell. Arbeidsgruppa 23