6-19 Tema: rekruttering

Transkript

1 dyrker kunnskap og inspirasjon Nr 3, september Årgang Tema: rekruttering Foredling av kumøkk Side 28 Insektshotell Side 46

2 Miljøvennlig mjølkeproduksjon og god økonomi- er det mulig? Foto: Steffen Adler, Bioforsk Miljømelkseminar, Molde Fjordstuer 30. og 31. oktober 30. oktober: Målgrupper: Landbruksveiledere, gardbrukere, landbruksforvaltning, landbrukspolitikere, presse, forskere og andre med interesse for landbruk og melkeproduksjon. (Norsk) Seminar fra kl , deretter festmiddag Resultat og utfordringer fra 20 melkebruk i Møre og Romsdal. Data fra både økologisk og konvensjonell produksjon o Avling, avdrått o Økonomi o Energibruk o Utnytting av tilførte næringsstoff (Nitrogen, Fosfor, Kalium) o Utslipp av drivhusgasser Resultat fra prosjektet Grovfôr i pluss i Hordaland, Utviklingen i Dansk og Svensk melkeproduksjon, Tysk søsterprosjekt: pilotgarder med økologisk produksjon Felles diskusjon om bruk av resultatene, og veien videre til beste for både økologisk og konvensjonell melkeproduksjon, bondens økonomi og miljøeffekter av melkeproduksjonen. 31. oktober: Forskere og spesielt interesserte landbruksveiledere. (Engelsk) Seminar fra kl Resultat fra norske, svenske, danske og tyske prosjekt på bærekraftig melkeproduksjon. Modeller for evaluering av bærekraft vil bli diskutert. Arr: Bioforsk Økologisk i samarbeid med, Norsk landbruksrådgiving ved Landbruk Nordvest, TINE ved TINE Midt-Norge, Norges Bondelag ved Møre og Romsdal Bondelag, Fylkesmannens Landbruksavdeling Møre og Romsdal Takk til Norges Forskningsråd for økonomisk støtte til seminaret Detaljert program med priser og påmeling se:

3 Innhold Leder... 5 Tema rekruttering Lokket de unge til å satse... 6 Nye utfordringer ved eierskifte... 8 Spinnville nye økologer...10 Et minefelt av følelser og fakta...12 Nye idear kan redde norske småbruk...14 Stort økologisk skolebruk på Kalnes...16 Blomsterbøndene inntar landbruket Andre artikler 20...Tester fôringsteknologi Dyktig svensk frødyrker 24...Endelig store og bra grasavlinger Ugraskontroll Møkkentusiast skaper nyvinninger 32...Grønn dyrking i Sør-England Kompost i uvante former 37...God klauvhelse Kopar - eit livsnødvendig tungmetall Drenering er ikke bare rør...43 Inviter insektene på hotell...46 La ikke ugraset frø seg i gjenlegget...48 Nytt fra Oikos...49 Anders Eggen, økobonde og rådgivar...51 Nytt frå Bioforsk...52 Medlemsblad: Lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving med økologisk rådgivingstilbud. Utgiveradresse: Økologisk Landbruk SA, Skjåkvegen 8, 2690 Skjåk Tlf: hege.sundet@nlr.no Ansvarlig redaktør: Hege Sundet Redaksjon: Rådgivere i medeiende lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Utgivelser og pris: Bladet kommer ut med 4 nummer i året. Medlemmer i medeiende enheter i NLR kan abonnere gjennom lokal enhet. Andre kan abonnere direkte via redaksjonen for 370 kr/år. Layout: Rønnaug Mona Trykkeri: Birkeland Trykkeri, miljøfyrtårn. Stoffrist nr 4-: 27. oktober. Opplag: Annonsepriser (kr): Farge 1/1 side: /2 side: /4 side: /8 side: 1500 Adresseside kr/år 1500 Framsidebilde: Signe Elise Glømmen. Foto: Aina Bye 3

4 Økologisk Trenger du råd? Norsk Landbruksrådgiving har øremerkede midler til rådgiving innenfor økologisk landbruk. Midlene brukes til å bygge kompetanse og gi råd til produsenter før, under og etter omlegging til økologisk drift. Norsk Landbruksrådgiving har et landsdekkende nettverk av rådgivere med oppdatert kompetanse om økologisk produksjon, basert på forskning og erfaring. NLR Økologisk Førsteråd Ligger det til rette for økologisk produksjon hos deg? Bestill et gårdsbesøk med vurdering av mulighet for økologisk produksjon Skriftlig tilbakemelding og tilbud om oppfølging Uforpliktende NLR Økologisk Økoplan Hjelp og rådgiving ved innmelding i Debios kontrollordning Utarbeiding av Økoplan NLR Økologisk Rådgivingsavtale Inntil ti timer rådgiving tilpasset dine behov Grovfôr, beitebruk, byggteknikk, maskinløsninger m.m. Pris: 150 kroner per time - resten dekkes av statlige midler NLR Økologisk Grupperåd Våre rådgivere arrangerer faglige samlinger med utveksling av erfaringer, rådgiving og sosialt fellesskap Les mer på Kontakt din lokale rådgiver for råd om økologisk produksjon! Eller ring NLR Økologisk tlf

5 leder Får grobotnen til bondespirer godt nok stell? Ordet rekruttering har sine røter i «recrescere» - latin for å vokse opp (igjen). Viss me altså ser at rekrutteringa, dvs. «gjenveksten» av bønder, er ei utfordring krev økologisk tenking å sjå på måten me steller med «grobotnen» for bonde-spirene. Ei konvensjonell og symptomfokusert forståing av problematikken er manglande vekstkraft i næringa. Det er meir «næring», dvs. pengar, som må til anten dei kjem gjennom større bevillingar eller auka effektivitet. Denne snevre tanken styrar vår nåverande regjering og setjast om i praksis av bonden som «satsar». Det er jo lettfatteleg og «synleg» i tala at inntekta i jordbruket heng etter. Men, jordbrukspolitikken er berre verktøyet som skaper inntektsgapet. Sosiologen Lucius Burckhardt har prega uttrykket «Design er usynleg». Han spør kva er nytten i ein veldesigna buss som fungerer feilfritt når den ikkje køyrar om natta? Det er ikkje bussen det er noko gale med - det skortar på måten me (ikkje) tek den i bruk. Me burde løfte opp den tause kunnskapen som ligg for eksempel i lokal kjennskap til jordsmonn, vit om vekstar i samplanting eller i ei vel fungerande vekstskifte og røktarens kjensle på «stemninga» i fjøset når ho kjem inn i dyrerommet. Denne tause kunnskapen tynast ut jo større drifta blir. Det er moglegheita til å bruke desse evner som held mange bønder «i drift» i dag og gjev grobotn for nye spirer. Rekruttering er tema i denne utgåva. Les deg opp, reflekter gjerne over kva bruksstorleiken har å seie for lysten å drive ein gard, korleis me fortell historier om matproduksjon og ikkje minst korleis med prissettar maten. Samfunnet trenger å oppleve igjen korleis maten blir til gjennom desse fortellingane. Det vil også vere med å skape ein fruktbar grobotn for framtidas bondespirer. God lesing! Landbruket i dag går så det suser - teknisk sett - med avansert teknologi og djuptgåande kunnskapsbasert forståing av prosessar som gjer yrket sikrare og aukar båe volum og kvalitet. Kvifor er rekrutteringa da ei utfordring? Og kvifor viser «bussruta» berre avgangar i retning «billigare vomfyll», men ikkje i retninga «ekte mat»? Grunnen for utviklinga er framandgjering frå prosessen av korleis maten blir til. Dermed forvitrar også forståinga av forskjellen mellom «billeg vomfyll» og «ekte mat». Aukande mekanisering og industrialisering også i økologisk drift, gjer avstanden mellom produkt og produsent og ikkje minst konsument større. Den tause kunnskapen som er avgjerande for at bonden lukkast, er blitt gløymd. Folk flest treng den ikkje lengre for å tene sitt daglege brød. Alexander Rügert-Raustein styrets leiar 5

6 tema Frisk luft og robot lokket de unge til å satse Oda Lænn Junge (25) og Kim Harald Laupstad (29) skal snart overta drifta av Varøyen. Alle foto: Trine Samuelsen Lænd. På Varøen gård på Namdalskysten har foreldrene lagt til rette for å overlevere et moderne melkeproduksjonsdrift til neste generasjon. Med utdanning og erfaring innen kokk og restaurant vil de unge også tilføre noe nytt til gården. Trine Samuelsen Lænd Foregangsfylke Økomelk Gården Varøen ligger i Nærøy kommune på Namdalskysten og er et moderne melkeproduksjonsbruk med melkerobot og en kvote på 377 tonn. I dag er det Siv Lænn og Knut Junge som driver gården, og med fire barn har de lagt til rette for at rekruteringa går i orden. Nå er de klare for å gi fra seg gården til datteren Oda. Motiverende partner Den som var pådriver for at datteren Oda Lænn Junge skulle ta over drifta var først og fremst Odas samboer Kim Harald Laupstad, en bygutt fra Harstad med lang erfaring fra hotell og restaurantfag. Mens Kim Harald jobbet som kurs- og konferanseansvarlig på Rica Hell og Rica Nidelven utdannet Oda seg til kokk og konditor med fagbrev i begge yrkene. Fra dress til kjeledress Etter mange besøk og opphold hos Siv og Knut modnet tanken på overtakelse hos de unge. Gårdens beskaffenhet med et nytt fjøs og robot og utsikter til et fritt liv i frisk luft lokket mer og mer. Per i dag har Oda og Kim nok å henge fingrene i. Siv og Knut er gode læremestre og mentorer, men de unge har også planer om å utnytte sine opprinnelige kunnskaper i gårdsdrifta. Som 22-åring hadde jeg ansvaret for 15 ansatte, så jeg er ikke redd for nye utfordringer, sier Kim. Overgangen fra dress til kjeledress har han taklet helt fint. Et relativt nytt bygg på gården rommer i dag leiligheten til Oda og Kim, samt et selskapslokale i andre etasje. Der tenker det unge paret på sikt å tilby både catering og selskapsvirksomhet. Vil fortsette økologisk Gården har levert økologisk melk siden september 2002, og ungdommene er klare på at det blir videreført i framtida. 6

7 «Det er ingen ulempe å ha jobba tidligere i et yrke med ubekvem arbeidstid og relativt lav lønn», Kim Harald Laupstad. Gården har levert økologisk melk siden september 2002, og ungdommene er klare på at det blir videreført i framtida. Ellers blir mentorene våre vanskelige å ha med å gjøre», ler Oda. Selv mener de at den økologiske drifta i seg selv er en tilleggsverdi for gården som vil bli viktigere og viktigere i framtida. Dette til tross for negative signaler fra den sittende regjeringa. Av utfordringer framover ser Oda og Kim at tilgangen på jord er knapp. Det at jorda på gården er relativt utsatt for tørke, og enkelte år kan fôrsituasjonen bli ei utfordring. Deres ønske om å øke produksjonen på sikt er avhengig av gode leieavtaler på tilleggsjord. De trenger også avtale om fôrkjøp hos en annen økologisk produsent i nabokommunen. De er spente på om regelverket blir endret slik at dette blir vanskeligere i framtida. De opplever Gårdens beskaffenhet med et nytt fjøs og robot gjorde det fristende å overta drifta. ikke regelverket som spesielt krevende å forholde seg til, og understreker at de vet jo ikke om noe annet. Det har jo alltid vært slik for dem. DEBIO-kontroll er nødvendig og viktig for å kunne legitimere den merprisen vi tross alt får, sier Kim. trine.samuelsen@tine.no Fakta Varøen gård liter i kvote, Lelyrobot 350 dekar jord + kjøpsavtaler på fòr Avdrått på 8200 kg 46 årskyr Ingen oppforing av okser Planer om tilleggsproduksjoner på sikt 7

8 tema Nye utfordringer ved eierskifte Når forskjellen mellom taksert verdi og betaling for gården blir større, blir det en større utfordring å takle dette på en god måte i familien. Foto: Ole Christen Hallesby. Endring i regelverket rundt priskontroll på gårder fører til nye utfordringer i familien ved overdragelser av gårder. Ole Christen Hallesby eierskifterådgiver for bønder I dag verdsettes gårder etter prinsippet om avkastningsverdi, altså hvilken bruksverdi de har som jord- og skogbruk. Dette fører til at lav lønnsomhet gjenspeiler seg i takstene. Ved en foreslått opphevelse av priskontrollen vil det være markedsverdi som vil være gjeldende. I attraktive områder av landet vil dette føre til høyere takster på gårdene. Dyre bruk og lav inntekt Samtidig er det ingenting som tyder på at den som overtar og skal drive gården videre som et aktivt jordbruk, får en bedret lønnsomhet enn han eller hun har i dag. Betalingsevnen vil være den samme selv om takstverdiene stiger. Når man velger å overdra gården videre i slekta, har man ikke forventinger om at verdiene skal presses maksimalt. Fokus er rettet mot at neste generasjon skal klare seg. Resultatet blir at mye av opparbeidet egenkapital hos selger overføres til kjøper. Når forskjellen mellom taksert verdi og betaling for gården blir større, blir det en større utfordring å takle dette på en god måte i familien. Det er vanlig ved overdragelse i familien i landbruket at betalingen utgjør prosent av takstverdien. Selger bør vurdere nøye hva de skal kalle differansen mellom takstverdi og betaling. Å få åsetesavslag Ved salg mellom foreldre og barn reduseres ofte verdien med et åsetesavslag. Det betyr at det gis et særskilt avslag, vanligvis inntil 25 prosent, for den som skal overta gården. Tanken bak åsetesavslaget er at det skal være mulig for den som overtar å beholde gården i drift som en landbrukseiendom. Kaller man det åsetesavslag er konsekvensen at de andre søsknene ikke skal kompenseres tilsvarende. De tidligere reglene for beregning av arveavgift bekreftet også at dette ikke regnes som en personlig fordel, ved at det ikke ble beregnet arveavgift av et avslag på 25 prosent. Vrient med deltidsbruk Nå når arveavgiften er borte må foreldrene i større grad vurdere hvor stort dette særskilte avslaget skal 8

9 Når forskjellen mellom taksert verdi og betaling for gården blir større, blir det en større utfordring å takle dette på en god måte i familien. være. For aktivt drevne bruk som man i stor grad skal leve av, vil nok den innarbeidede prosentsatsen fortsatt benyttes. Utfordringen er større når det er et gårdsbruk som drives på deltid eller er et rent bosted. Innad i familien er det ikke sikkert at det da er riktig å kalle en verdireduksjon for åsetesavslag. Gave eller arv Åsetesavslaget har nær sammenheng med at gjelden ikke kan bli for stor i forhold til å skulle betjenes av landbruksdrifta på gården. Ved familieoverdragelser er det som regel begrenset egenkapital hos kjøper. Man vil da være avhengig av at foreldrene gir videre noe av den egenkapitalen de har opparbeidet. Åsetesavslaget er et slikt bidrag, men det kan også være nødvendig med ytterligere avslag gjennom gave eller forskudd på arv. Hvis foreldrene finner det riktig å gi et avslag ut over åsetesavslaget, eller ikke ønsker å kalle det åsetesavslag, vil det bli gave eller forskudd på arv. En gave er noe et av barna får uten at de andre nødvendigvis skal få tilsvarende. Ved utdeling av forskudd på arv gir giver et signal om at de andre barna senest ved et endelig arveoppgjør skal få tilsvarende. Borett Det kan ved en familieoverdragelse også være andre vilkår som har betydning for oppgjøret. For eksempel ønsker noen selgere å bli boende på gården i ett av gårdens bolighus. Det normale er at denne boretten innebærer at selger ikke betaler husleie. Kjøper får da mindre inntekter å betjene gjelden med. Vi gjør derfor et fradrag i oppgjøret som blir en engangsbetaling for all fremtidig «husleie». Vurdering utenfra Åsetesavslag, gave, forskudd på arve eller borett kan fastsettes relativt fritt. Fastsettelsen forutsetter derfor et klokt skjønn fra foreldrene i forståelse med den som skal overta og de andre barna. Det kan være nyttig å ha med en utenforstående ved en slik vurdering. For ettertiden kan det også være klokt at mor og far skriver en kort begrunnelse for hvorfor de har fastsatt disse beløpene som de har gjort. Kjenn skattereglene Skatt ved en overdragelse i familien er et mindre problem enn mange tror. Men det er viktig å sette seg inn i reglene, kontakte fagfolk og bruke tid for å oppnå et godt resultat. Utgangspunktet er at gevinst i næring er skattepliktig. Gevinst oppstår når vederlaget er større enn de balanseførte verdiene i regnskapet hos selger. Vederlag er definert som kontant betaling, panteobligasjon, gjeldsbrev eller overtatt gjeld. I landbruket har vi unntak fra skatteplikten hvis følgende vilkår er oppfylt: - Gården er en alminnelig landbrukseiendom - Selger har eid gården i minst 10 år - Den som overtar må være i slekt med selger - Eiendommen må overdras til en rimelig pris Regelen omfatter alle slektninger til og med fetter og kusine av selger. Skjer overdragelsen også til svigersønn eller -datter, vil det føre til at overdragelsen faller utenfor skattefritaket. Rimelig pris betyr at vederlaget ikke skal overstige 3/4 av full verdi. Formuleringen henspiller på det normale åsetesfradraget, men det er ikke et vilkår at avslaget er i form av åsetesavslag. Det kan også være i form av gave, forskudd på arv eller borett. Kontinuitetsprinsippet Fra og med er kontinuitetsprinsippet innført. Det betyr at den arving som overtar en næringsvirksomhet med et gaveelement også overtar selger eller givers skattemessige posisjon. Velger selger å slippe gevinstbeskatning, må den som overtar fortsette med det samme avskrivningsgrunnlaget som selger hadde. Hvis selger lar seg beskatte av gevinst, kan kjøper bruke vederlaget som grunnlag for sin nye balanseverdi. Det er gjort delvis unntak fra kontinuitetsprinsippet for de gårder som kan overdras skattefritt. I disse Mine fem beste råd 1. Bruk nødvendig tid på prosessen 2. Sørg for åpenhet i familien, vær tydelig 3. Bruk en takstmann som kan landbruk 4. Vurder hva som må overføres av egenkapital 5. Ikke fokuser for mye på skatt og avgift Når du skal velge takstmann bør du forhøre deg lokalt og sjekke listen hos Norges Bondelag over hvem som er samarbeidende takstmenn. Eksempel Takstverdi kr Betaling kr = Differanse kr Hva er denne differansen: Åsetesavslag? Gave? Forskudd på arv? Borett? tilfellene kan kjøpers balanseverdi for et alminnelig gårdsbruk settes til 75 prosent av full salgsverdi, det vil si takstverdi. For våningshuset settes verdien til 100 prosent. Muligheten for oppskrivning gjelder ikke maskiner, redskap, buskap, varelager og de deler av gården som ikke regnes som alminnelig. I forbindelse med en delt overdragelse overdras ofte gårdens maskiner, redskap, buskap og varelager. Fra og med er det ikke lenger mulighet for den som overtar å skrive opp balanseverdiene til full salgsverdi. Det betyr at det ikke lenger er noe skattemessig å hente på delt overdragelse. Ole Christen Hallesby er rådgiver for bønder innen strategi, ledelse, økonomi og eierskifte. och@hallesby.no 9

10 tema Spinnville nye økologer på Silkebekk Svein Erik Scheie og Ingrid Himberg har nettopp flytta inn på Silkebekk gård som er under omlegging til økologisk drift. Navnet på gården er splitter nytt, og kommer av at Ingrid elsker silke og at det renner en idyllisk bekk gjennom innmarka. Inger Birkeland Slågedal Norsk Landbruksrådgiving Agder Gården ligger på Strai i Kristiansand kommune. Det var tippoldefaren til Svein Erik som eide gården som han nå har overtatt etter ei grandtante på 97 år. Det hører 20 dekar fulldyrka jord, ni dekar innmarksbeite og ca 1100 dekar skog til gården. Samboerparet har restaurert gårdshuset fra 1750, slik at gamle laftestokker og takbjelker synes med full takhøyde over kjøkkenet. Her eksperimenterer Ingrid med spennende matprodukter, som hun gjerne vil selge i den kombinerte kaféen og gårdsbutikken Le Petit Country Shop, som de åpna i fjor. Hun ser for seg å dyrke økologiske Svein Erik Scheie og Ingrid Himberg har nylig overtatt Silkebekk gård. Her vil de tilby mat og opplevelser utenom det vanlige. Alle foto: Inger Birkeland Slågedal. 10

11 tomater i eget drivhus til tomatsausen og ha høns for å få egg til forskjellige typer majoneser. Begge produktene står klar på bordet til prøvesmaking sammen med ei hot pizzaolje og et supersunt speltbrød med chili, frø, nøtter, urter og havregryn. Det ble et smaksrikt, sunt og sterkt måltid. Silkeormer Svein Erik har eget konsulentfirma, men er ikke ukjent med gårdsarbeid oppvokst på gård som han er med produksjon av både egg, høy og jordbær. Ingrid er utdanna fotograf og har utvikla sitt eget uttrykk med fotosilketrykk på puter og sjal. Sønnen deres Lucas på 11 år synes det er spennende å bo på gård, og har funnet seg godt til rette på bygdeskolen i nærheten. Nå har paret hodene fulle av idéer om produksjoner og aktiviteter på gården. Begge ønsker å drive gården økologisk og har brukt NLR Agder flittig for å lufte mulighetene for å dyrke grønnsaker, remonterende jordbær, holde silkehøns, perlehøns, kasjmirgeit, mohairgeit, boergeit, blacknosed sau fra Valais i Sveits, og kanskje silkeormer? De planta et hvitmorbærtre, Morus alba, for et par år siden som klarer å overvintre, og nå er neste steg å få silkeormene til å trives i treet. Det blir ikke noen stor produksjon, men et eksotisk innslag som symbol på gården Silkebekk. For Ingrids hjerte banker for alt som har med silke å gjøre. Hun er svært kreativ og ser muligheter for spennende og annerledes produkter basert på gårdens produksjon, og på innkjøpte lokale produkter. Andelslandbruk Svein Erik er den mest jordnære av de to, og han gleder seg over å ha fått pløyd opp gammel eng og sådd til med økologisk frøblanding med ville blomsterfrø i. Til vinteren vil han i gang med å rydde den gjengrodde bekkedalen for trær og kratt, og gjerde inne til beitedyr slik at det gamle I kaféen og gårdsbutikken Le Petit Country Shop kan du få oppleve spennende smaker. Laksefiske og overnatting er ett av tilbudene de ønsker å flagge. ravinelandskapet blir åpent og igjen kan produsere gras og kjøtt. De har innsett at de må ta et steg om gangen og få jordveien i orden før de kan sette i gang dyrking av andre produkter enn gras. På litt sikt ønsker de å begynne med andelslandbruk der interesserte forbrukere kan være med å bestemme hva som skal dyrkes. Da kan folk delta i gårdsarbeidet mot å kjøpe ulike grønnsaker, urter, egg, kjøtt, ull og diverse videreforedla matprodukter som oljer, sauser, chutneys og steinbakt brød. Laksefiske Planen er å bygge en ny driftsbygning som skal inneholde hønsehus og produksjonslokale for mat, i tillegg til et veksthus for tomatproduksjon. De tenker også på å bygge nytt hus, og leie ut gamlehuset til overnattingsgjester. Gården har egen laksestrekning i elva Otra, og Ingrids nye hobby er fluefiske etter laks noe hun gjerne deler med andre. Og med gårdens flotte beliggenhet bare 15 minutters kjøretur fra Kristiansand som har innbyggere, kan dette bli en fargerik gårdsopplevelse for de som vil handle lokalt og miljøvennlig. inger.slagedal@nlr.no 11

12 tema Generasjonsskifte er et minefelt av følelser og fakta Før eller senere dukker spørsmålet om noen er interessert i å overta stafettpinnen opp i de fleste familier. Spørsmålet om hvem som skal ta hånd om familiegården kan utløse sterke følelser. God dialog er redningen. Are Johansen Oikos Nord-Norge Når det gjelder landbrukseiendommer får odelsretten ofte skylda for at ting går galt. I mange tilfeller er det heller mangelen på dialog som er årsaken. Fra gammelt av har det vært forventet at den eldste overtar. Odelsgutten blir tidlig klar over sin posisjon og kan legge opp sine karriereplaner etter dette. Dette kan fungere så lenge det å overta gården er et vinnerkort, eller når den eldste er best skikket. Men, hvordan skal den eldste kommunisere til sine foreldre at lysten til å overta ikke er til stede? Eller hvordan skal nummer to i rekken få fortalt at hun har et sterkt ønske om å drive videre. Frykten for å skuffe foreldrene fører gjerne til at slike spørsmål ikke stilles. I utakt På den andre siden kan 60-åringene ha et ønske om å trappe ned. Ungene driver med sitt og ser ikke ut til å ha det travelt med å bestemme seg. Det er ikke ønskelig å legge press på barna. De har travle dager, det passer dårlig med barn og karriere. Kanskje ligger det en frykt om at det kan bli et nei. Så venter foreldrene til helsa svikter og barna får det umulige valget; Kommer du hjem og overtar til våren? Ellers selger vi kvota og dyra, for nå klarer vi det ikke lenger. Den vriene praten Selv har jeg overtatt en gård der det ikke har vært selvstendig drift siden Det tok tjue år før overdragelsen fant sted. Jorda er fortsatt utleid. Hvorfor ble det slik? En av forklaringene ligger i at min far en gang midt på 60-tallet spurte sin eldste sønn om han ville overta. Svaret ble nei, og alle planer om nybygg av fjøs ble lagt til side og ingen større investeringer gjort. Spørsmålet om overtakelse ble aldri reist igjen overfor de neste i rekken, og jeg kan tenke meg hvorfor. Det å få nei på et såpass viktig spørsmål er alltid en skuffelse som ikke frister til gjentakelse. Ville et spørsmål til meg år etter gjort noen forskjell? Det vet vi ikke, men det ville i alle fall ført til refleksjon og tvunget frem et svar. I stedet vet jeg i ettertid at min far av og til luftet spørsmålet om jeg kunne tenkes å komme hjem med andre, men aldri direkte med meg. Denne erfaringen sammen med det jeg har observert som rådgiver er årsaken til at jeg har stor tro på dialog i familien før en løsning tvinger seg frem, eller det er for seint. Gården er i mange tilfelle familiens ankerpunkt i forhold til slektsbånd. Begge foto: Hege Sundet Vilje til å overdra Den andre årsaken til at overdragelse ikke finner sted ligger i uvilje til å gi fra seg styring. For tre år siden hadde vi besøk av en ekspert fra Stokholm som fortalte om erfaringene med overdragelse av store og små familiebedrifter i Sverige. Pappa er utslitt og klarer ikke å drive videre. Noen må overta så snart som mulig, var en gjenganger vi kjenner igjen fra landbruket. 12

13 Det er mange følelser knyttet til familiegården. Mangel på dialog kan føre til misforståelser eller skape vonde følelser mellom de involverte. Den andre lett gjenkjennelige var manglende vilje til å la de unge overta fullt ut. Manglende tillit til at barna kan overta, og uenighet i viktige valg står ofte i veien for gode overdragelser. Rådet fra konsulentene til dem som ikke ville gi slipp på roret var klart; «Du kan komme tilbake når du er klar til å gi fra deg styringen. En bedrift kan ikke ha to sjefer. Sagt på en annen måte hvordan ville et stafettløp se ut dersom løperen fra første etappe løp ved siden av nestemann for å gi råd om løpsopplegget. Økonomi er ikke viktigst Det er ingen tvil om at økonomi er viktig i enhver overdragelse. Men, spørsmålet om penger må komme når en løsning begynner å utkrystallisere seg. Det viktigste er å avklare interesse og muligheter. Foreldrene har full rett til å utfordre sine barn på realismen i planer. Barna har på sin side rett til å bli tatt på alvor og til syvende og sist bestemme over sin egen fremtid. Odelsretten vil alltid være et trumfkort vi ikke kommer forbi. Desto viktigere er det å starte dialogen med barna tidlig. Det betyr også at dialogen ikke bare skal gjelde den som har odelsrett, men hele familien. Det er mer komplisert, men mulighetene for at familien kommer godt ut av det er betydelig bedre enn når noen holdes utenfor og tvinges til å lure på hva som foregår. Det er også viktig å huske at familien ofte rår over flere verdier og muligheter til å sikre at alle får. Å leve sammen etterpå En åpen dialog gir bedre mulighet for at familien overlever generasjonsskiftet enn der foreldre og vinneren blir enige bak lukkede dører. Husk at arveloven setter klare betingelser når det gjelder fordeling av verdier. Det viktigste er at den som overtar har økonomisk handlingsrom når søsken er betalt ut. Det finnes dessverre mange eksempel på at foreldrene har vært mer opptatt av at de som ikke får gården skal få sitt, enn av økonomien for den som overtar. I slike tilfelle får de som sitter med godt betalte jobber og regulert arbeidstid i byen bedre betingelser enn den som har lange arbeidsdager i ei næring med lav lønnsevne. Trøbbel med kårbolig I mange områder er det tradisjon for at foreldrene bor i kårbolig. Dette er en ordning som ikke er tilpasset moderne tid. For det første skaper det grobunn for konflikt mellom generasjonene fordi foreldrene vil være redde for at de yngre går konkurs. Dette har vært en belastning som har fulgt ordningen lenge og med større bekymring etter hvert som lånebelastningen på gårdene har økt. For det andre har foreldrene ingen mulighet til å skaffe midler til egen bolig når helsa svikter eller en av dem faller fra og behovet for en mer lettstelt bolig melder seg. Respekt for nye tider Gården er i mange tilfelle familiens ankerpunkt i forhold til slektsbånd. En av de viktige avklaringen som må gjøres er respekten for at ny eier har overtatt de juridiske rettighetene i det øyeblikk skjøtet er skrevet. Gården er fra nå noen andres hjem, hvor det ikke bare er bror eller søster som bestemmer, men forhåpentligvis også en eller ei utenfra slekta. Forståelsen for dette er siste suksessfaktor for et vellykket generasjonsskifte. are.johansen@nlr.no 13

14 tema Satsinga på bondefamiliane, utdanninga og meir økologisk landbruk er blant dei mest sentrale punkta i den nye politikken i Austerike. Vi trenger ein liknande satsing i Noreg, dersom vi skal ha eit berekraftig landbruk over heile landet. Foto: Christian Zurbuchen. Nye idear kan redde norske småbruk Dei siste åra har det vore ført ein landbrukspolitikk som har ført med seg at talet på gardsbruk har vorte drastisk redusert. Signala frå den noverande regjeringa understrekar at det er ei ønska utvikling. I Austerrike ser vi andre tendensar som vi kan lære av. Christian Zurbuchen Økoringen Vest Også mange andre land som vi kan samanlikna oss med er i same situasjon, til og med det andre annerledeslandet i Europa, Sveits, som på lik line med Norge ikkje er EU-medlem. Sveits har tenkt å gje småbruka sine dødsstøyten gjennom å kutte tilskota til deltidsbruk under 0,25 årsverk og til gardbrukarane som er over 65 år. Talet på bruka i mange land går kraftig ned, samstundes aukar gjennomsnittsarealet per bruk i drift. Mange av dei økologiske bruka er med på denne karussellen og storleiken på økologiske bruk i Norge ligg faktisk over gjennomsnittet i denne statistikken. Vil ha bønder I europeisk samanheng er det eit land som skil seg ut: Austerrike. Dette landet har ei mykje lågare nedleggingstakt enn samanliknbare land, og spesielt Bundeslandet (delstaten) Vorarlber har ein landbrukspolitikk som er verd å sjå på. Det er ein uttalt politikk i denne delstaten at ein vil støtte opp under alle typar gardsbruk, også deltidsbruk. Eller som ein politikar uttrykte det: Talet på bønder er blitt så lågt at vi må ta vere på alle som er att. Difor finst hjå oss ingen gardsbruk som ikkje er stor nok til å få støtte og goodwill frå samfunnet! Handlingsområda er konkretisert gjennom 4x4 strategiar for landbruket i Vlbg, jfr. ramme. Frisk satsing Til tross av ein del skilnadar mellom dei to landa, kan det vere eit godt tips å sjå til Austerrike når det gjeld nye idear for framtidslandbruket. Det som er spesielt interessant med Austerrike, er EU-medlemskapen. Her i landet vert jo EU alltid brukt som den stygge ulven når det er snakk om å føre ein eigen landbrukspolitikk. Men spørsmålet er: Brukar vi dei fridomane som vi enda har, til å utforma ein framtidsretta landbrukspolitikk? Når Austerrike og spesielt Vorarlberg klarar å føre ein eigen landbrukspolitikk som etter resultata og statistikkane å døme er meir småbrukarvenleg og økologiretta enn dei fleste andre, så bør ein vere lydhør. Spesielt med tanke på å gjera landbruket meir robust og å auka talet på økologiske bruk, er det freistande å sjå nærmare på einskilde punkt i satsinga til Vorarlberg. Familiejordbruk, utdanning og økologi Satsinga på bondefamiliane, utdanninga og meir økologisk landbruk er blant dei mest sentrale punkta i den nye politikken. Her er det ikkje snakk om stordrift og spesialisering, men derimot verdiar, livskvalitet, partnarskap, samarbeid. Det er heller ikkje snakk om nedlegging av landbruksskular, men derimot planar om ein ny høgare landbruksskule, i tillegg til landbruksskulen som finst frå før. I denne samanhengen er det verd å nemne at garden på landbruksskulen i ei rekkje år har vore omlagt til økologisk drift. Og når byen Hohenems for nokre år sidan hadde planar om å byggje ned jordene til skulen, så kjøpte landet Vlbg like 14

15 Tabell. Målsetjingane for landbrukspolitikken dei neste åra for Bundeslandet Vorarlberg (Vlbg) er formulert slik: Mål Handlingsområde Bøndene i Vbg har best mogeleg utdanning Utdanning, sosialt ansvar og og handlar med sosialt ansvar partnarskap Bøndene i Vlbg produserer Verdiskaping konkurransedyktige og sunne matvarer Bøndene i Vlbg driv økologisk og i tråd Miljø, matvarekvalitet, dyrevelferd med dyra sine krav Bøndene i Vlbg pleier heile Kulturlandskap i heile landet Vlbg kulturlandskapet 4x4 strategiar for landbruket i Vorarlberg Utdanning, sosialt ansvar og partnarskap: 1. Tematisere livskavalitet og verdiar i bondefamiliane. 2. Forbetra tilboda for utdanning og vidareutdanning i landbruket. 3. Utvide enterprenørskap og kooperasjonar på gardsbruka 4. Byggje ut partnarskap med reiselivet og handelsnæringa godt opp jordareala slik at gardsdrifta på skulen vart sikra. Sett med norske auge er det òg interessant å vite at det dei siste åra ha vore kø for å kome inn på denne skulen. Det seier ganske mykje om samfunnet og ungdomane si haldning til landbruk. Vlbg tek sikte på å dobla talet på økobruk frå 15 prosent i 2012 til 30 prosent i år Utdanninga er nøkkelen Ein må ha innsikt for å kunne skjøne at måten vi driv det moderne landbruket ikkje kan halde fram, og i all fall ikkje i marginale område. Ei godt tilrettelagt utdanning er føresetnaden for å kunne drive på ein moderne og innovativ måte. Men skal ein drive eit framtidsretta jordbruk som tek omsyn til naturen sine grenser og som har store krav til etiske verdiar, så er ei god agronomutdanning ikkje nok. Det trengst òg utdanning på fagskule- og universitetsnivå for dei som vil gå vidare, men minst så viktig er eit vidareutdanningstilbod som sikrar at personane som på ein eller annan måte er tilknytt landbruket, har tilbod om fagleg oppdatering på alle fagområde som er aktuelle. Det trengst også sosial aksept frå både sine eigne og samfunnet for at landbruk er noko heilt spesielt som det må takast omsyn til på mange plan, også når det gjeld jus og økonomiske støtteordningar. Det er òg interessant å sjå at ungdomane som absolverar landbruksskulen i denne delstaten, får tilbod om ei yrkesutdanning nr. 2 (avkorta med eitt år) slik at dei i tillegg til sjølve gardsdrifta - kan ta på seg krevjande jobbar utanom sjølve gardsdrifta. Landbruk som grunnpilar Døme Vorarlberg viser også at når ein går inn for det og legg til rette for ei god Impressum: Herausgeber und Verleger amt der Vorarlberger landesregierung landhaus, a-6901 bregenz, oktober 2012 Redaktion: bundesanstalt für agrarwirtschaft, wien abteilung landwirtschaft, amt der Vorarlberger landesregierung, bregenz Grafik: baschnegger amman & Partner, dornbirn Druck: bucher gmbh & co Kg Fotos: friedrich böhringer, christoph lingg, christian Kerber Sutterlüty, archiv der Vorarlberger landesregierung, gettyimages, Vorarlberg tourismus/peter Mathis, thinkstockphotos amt der Vorarlberger landesregierung landhaus Römerstraße bregenz t +43(0)5574/511-0 fax: +43(0)5574/ land@vorarlberg.at klimaneutral natureoffice.com DE gedruckt Ökoland Vorarlberg Regional und fair StRategie landwirtschaft VoRaRlbeRg 2020 Austerike har som mål å bli best på området dyrevern og forsere økologiske krinslaup. utdanning og ei brei utvikling innan landbruket som inkluderar alle, så vil ein oppleve at bygda blomstrar av innovative og framtidsretta prosjekt. Det er lett å sjå at gardbrukarane i Vlbg engasjerar seg i ei framtidsretta utvikling på fleire plan. Det viser seg spesielt på områda som har direkte tilknytting til bygderessursane, som til dømes lokalmat, bygging med lokale råvarer og fornybar energi. På denne bakgrunnen er det lett å skjøne at landbruk og turisme heng tett saman i dette landet, men også synergiane med bygningsbransjen har gjeve interessante resultat, som t.d. ein moderne arkitekturstil som tek utgangspunkt i lokale ressursar og fornybar energi. Utan tvil er Vorarlberg eit interessant døme på korleis ein kan forma framtidslandbruket. For øko-miljøet er jo det ambisiøse 30 prosent-målet innan 2020 spesielt interessant, men også at ein moderne industristat tek vare på småbrukarane sine bør gjere oss nysgjerrige. oeko-v@online.no Verdiskaping 5. Betre inntektene på gardsbruka, med spesielt vekt på dei ekstremt handikappa fjellgardane. 6. Styrkje Vlbg sin marknadsposisjon som mjølke- og osteland. 7. Auka sjølforsyninga med kjøt og marknadsfrukt-/bær /-grønsaker frå Vlbg Auka verdivurderinga og verdiskapinga av regional mat. Miljø, matvarekvalitet, dyrevelferd 9. Doble talet på øko-bruk og talet på øko-forbrukarar innan Bli nr. 1 på området dyrevern i Austerrike og forsere økologiske krinslaup. 11. Vidareutvikla matvarestandarden i Vlbg på grunnlag av eit felles kvalitetsmerke. 12. Auka landbruket sitt bidrag til Vlbg sin energiautonomi. Kulturlandskap i heile landet Vlbg 13. Sikra jord og areala for landbruket, spesielt for matproduksjonen. 14. Sikre arealdekkjande drift og busetnad i fjellområda 15. Sikre naturnær drift og produksjon av spesialitetar på setrene. 16. Sikra bruken av grasareala gjennom heilårs fedrift. 1 Vlbg er først og fremst eit mjølkekuland. Forsyninga med produkt frå andre dyreslag og frå intensivkulturar er særs lågt. Kjelder - oekolandvorarlbergbroschu.pdf

16 tema Stort økologisk skolebruk på Kalnes I 2012 var hele jordbruksarealet og melkeproduksjonen på Kalnes videregående skole ved Sarpsborg omlagt til økologisk drift. Med sine 1400 dekar dyrkajord er de dermed av de største gårdene med økologisk drift her i landet. Bjørg Fritsvold Sogn Jord- og Hagebruksskule I 1994 ble det anlagt en økologisk «minigård» på 18 dekar på Kalnes - et vekstskifteforsøk der halvparten var med husdyrgjødsel og halvparten uten. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Kalnes og ØkoSøn, rådgivingsenhet for økologisk landbruk, fusjonert med NLR SørØst. Prosjektet ble drevet fram av ildsjelene Regina Brajcovic og Bengt Myhren. Lektor Gunnar Line forteller at prosjektet gav lærere og driftspersonale på Kalnes nyttig erfaring i diskusjonen om videre satsing på økologisk drift på skolen. Prøvde litt omlegging Veien videre ble vurdert av ei intern arbeidsgruppe som ble satt ned i Etter å ha samla erfaringer fra økologiske bruk i distriktet, kom gruppa med tilråding om å legge om et skifte på 118 dekar. Dette arealet skulle inngå i det store vekstskiftet på gården, men skiftet skulle drives etter økologiske prinsipp i hele omløpet. De opplevde å få gode engavlinger, og dette inspirerte til videre satsing på økologisk landbruk. Skolerådet vedtok at melkeproduksjonen skulle legges om, og i desember 2011 blei den første økomjølka levert fra Kalnes. Tvillinghjul er viktig for å begrense jordpakkinga. Elev Stine Mathisen står foran traktoren. Alle foto: Gunnar Line. Drifta i dag Gunnar Line forteller videre at skolen skal ha offisiell åpning av nytt robotfjøs den 12. september i det dette bladet går i trykken. De har i dag 77 årskyr med gjennomsnittsytelse på 8000 liter. Ytelsesnivået er oppe igjen der det var før omlegging til økologisk drift. Line tror at dropp i ytelse rett etter omlegging blant Skolegårdsbruket er aktivt brukt som opplæringsarena for elevene på naturbruk. Her er elever i gang med sisteslåtten. 16

17 Kalnes ble etablert i 1870 og er blant de eldste fagskolene i landbruket. Yrkesutdanning Økologisk landbruk har i fleire år vore nasjonalt satsingsområde her i landet. Slik produksjon krev kunnskap, og mange av naturbruksskulane har teke dette innover seg. Fjøsmester Gunhild Dangstorp er godt fornøyd med nyfjøset. Rundt halvparten av kraftfôret er dyrka på Kalnes og blir valsa på eget anlegg. Her ser vi vårhvete og åkerbønner før og etter valsing. anna skyldtes dårlige engår og problem med surfôrkvaliteten. Han legger til at de har lært at de skal bruke ensileringsmiddel. Det aller meste av graset blir lagt i plansilo. Kraftfôrprosenten er på 27. Rundt halvparten av kraftfôret er dyrka på Kalnes og blir valsa på eget anlegg. Det er først nå i at de syns de har fått akseptable kornavlinger etter omlegginga. Det har vært et godt år for hele distriktet, men de har også fått bedre grep på ugrasharving og andre tiltak i korndyrkinga. Skolegårdsbruket i opplæringa Skolegårdsbruket er aktivt brukt som opplæringsarena for elevene på naturbruk. På Vg1 og Vg2 får elevene ferdighetstrening både ute på åkeren og i husdyravdelingene, og får etterhvert jobbe mer sjølstendig i takt med tilegna innsikt og ferdigheter. Elevene på Vg3 landbruk går inn i drifta av gården i ei uke om høsten og overtar drifta i to uker om våren, forteller Gunnar Line. Ansatte skal kunne tilkalles dersom det oppstår problemer som elevene ikke finner ut av. Det sier seg selv at agronomene som blir utdanna på Kalnes har ei betydelig innsikt i økologisk landbruk. Nokre skular vel å leggje om delar av skulegardsbruket til økologisk produksjon eller å tilby Økologisk landbruk som valfritt programfag på Vg3 landbruk. Det vil vera stor variasjon mellom skulane kor stor plass økologisk produksjon har i dei felles programfaga. Kalnes videregående skole i Østfold hadde i 2012 gjennomført omlegging av heile jordbruksarealet og mjølkeproduksjonen på skulegardsbruket. Uvisse for SJH Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland har landsline i økologisk landbruk, og her har skulegardsbruket og all undervising vore økologisk i 27 år. Framtida er enno uviss for skulen, fordi skuleeigar Sogn og Fjordane Fylkeskommune ikkje har fått på plass fullfinansiering av påkravd fornying av bygningsmassen på skulen. Den 9. september vart Sogn Jord- og Hagebruksskule Venneforening etablert, og dei har sett seg det ambisiøse mål å få på plass 12 mill. kr før nyttår. Få oversikt over tilboda Den som er interessert i økologisk landbruk og søkjer praktisk kunnskap om dette, må ta kontakt med naturbruksskulen i sitt heimeområde og finne ut kor mykje dei legg vekt på økologisk landbruk i si opplæring. Naturbruksskolenes Forening driv nettsida og den gjev ei svært god oversikt over kva dei ulike skulane tilbyr og kva utdanninga kan føre fram til. Gjennom Bondeorganisasjonane sitt rekrutteringsprosjekt Velg Landbruk vart nettsida etablert. Her er breitt oversyn over ulike utdanningsvegar med naturbruksutdanning som basis. På nettsidene til Norges Bondelag finn du oversyn over fagskuletilbod i landbruket og skular som tilbyr naturbruksutdanning for vaksne. bjorg.fritsvold@sfj.no 17

18 tema Blomsterbøndene inntar sin plass i landbruket På Abildsø gård i Oslo driver Anja Bruland og Ida Tindskog med økologiske snittblomster. Det er alltid krevende å gå i bresjen for en ny produksjon, men nå står butikkene i kø for å kjøpe blomstene våre, fortelle gründerdamene. Vi vil gjerne ha flere kollegaer, sier Anja Bruland. Hege Sundet Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Jeg kan ikke tenke meg noe triveligere å leve av enn å dyrke blomster, sier Anja Bruland. Hun har lang erfaring som gartner både i veksthus og på friland, med å dyrke både pryd og nytte. Hun valgte å starte Blomsterhagen på Abildsø fordi hun var overbevist om at folk ville ha friske, naturlige, kortreiste blomster som ser levende ut. Likevel var hun spent første gang hun sto med ei blomsterbøtte i armene for å vise frem varene for butikksjefer og blomsterbindere. God mottakelse Men, blomsterbutikkene ble jo begeistret. Det er jo mye lettere å binde buketter av blomster som faktisk ser levende ut. En skjev stilk eller et avvikende blomsterhode er bare bonus når du skal kreere noe virkelig vakkert. I tillegg kan vi levere andre typer blomster og grønt. Kundene elsker det som er rart og uvanlig. Møtet med markedet har utelukkende vært positivt. Utfordringen er heller å produserer nok. Utfordrende jord Anja Bruland startet opp med å dyrke hundre kvadratmeter i Neste vekstsesong er de i sving på fem mål. Utgangspunktet var ikke det enkleste. Jorda var drevet konvensjonelt med korn de siste 25 årene. Leirjorda hadde lite mold, og dårlig struktur. De bruker kompost og grønngjødsel for å bedre jordkulturen og for å sørge for god næringstilførsel. Kompost fra Oslo kommune bruker de som jorddekke. I tillegg kjøper de inn organisk handelsgjødsel. Det er stor forskjell på næringsbehovet til artene. Duk mot ugras De dyrker på opphøyde bedd som er 25 meter lange. Jorda dekkes med vevd duk, plantehull brennes i dukene. Med to planteavstander kan de bruke dukene igjen til ulike kulturer. Duk fungerer veldig bra. Selv om det koster en del, så varer de tross alt i ti år. Da får de kontroll på ugraset, samtidig som mikrolivet får gode betingelser. For ugras er utfordrende også i blomsterdyrking. Allsidig produksjon De dyrker et allsidig utvalg av vekster; sommerblomster, stauder, vintergrønt og urter. De første som blomstrer om vårene er løkblomster som narsisser, tulipaner. Sommerblomster som dufterter, brudeslør, nigella, kornblomst, solsikke og georginer er alle populære blomster. I plasttunellen bugner det av Zinnea. Det er en kultur som trenger varme. Av stauder har de hortensia, purpursolhatt, busknellik, ryllik. Hos noen arter høstes flere av plantedelene som salgsprodukt. Blomst, blad og frøstengler kan ha forskjellig bruksområde og gir kulturen lenger sesong. I tillegg høstes det også produkter i naturen, hagen og åkeren når anledningen byr seg Møtet med markedet har utelukkende vært positivt, fortelle Anja Bruland og Ida Tindskog. Utfordringen er heller å produserer nok. Alle foto: Hege Sundet. Godt forarbeid For flerårige vekster er det spesielt viktig at du gjør et godt grunnarbeid. Feltet med 18

19 pioner ble en skikkelig lærepenge. Her var ikke forarbeidet godt nok. Pionene etablerte seg dårlig og ugraset konkurrerte desto bedre. Det er en investering å etablere slike kulturer, og da må du legge ned arbeid i den. Når det gjelder pioner, må du vente i tre år på avling, deretter produserer plantene i 80 år. Pionblomster er ettertraktede varer. Høy læringskurve Det har vært mye prøving og feiling for å finne kulturer og sorter som fungerer å dyrke, og som oppfyller kriteriene som snittblomster. Det er viktig å finne seg en «arbeidshest». Det vil si kulturer som gir gode avlinger og bra fortjeneste. Det er en av de tinga som er krevende i oppstartingsfasen. Du skal mestre dyrkingen, finne de riktige artene og sortene for din plass, skape en identitet for produktene, bli kjent i markedet og så videre. Så det tar tid å få bedriften og logistikken opp og gå. Du må regne med å holde ut en stund uten lønn. Ida og Anja er i spekulasjonsfasen på hvordan de kan utvikle bedriften til å ha varer å selge større deler av året. I første omgang har de planer om å få med seg julesesongen. Økonomi Blomster er godt betalt per kilo, sammenlignet med det meste annet du kan dyrke. For eksempel kan du selge en solsikke for 25 kroner direkte, eller seks - syv kroner engros. En peppermyntestilk selger de for fem kroner og femti øre. Det blir fort penger av det. Bruland sier at de anser et dekningsbidrag på kr pr dekar som realistisk, sammensatt av både engros og direkteomsetning, når produksjon og omsetning fungerer som det skal. Markedet er der og kjøperne er villige til å betale. Likevel er det mye som skal stemme for å få god butikk ut av dette her. Foreløpig kan de ikke leve av bedriften, men de håper de skal klare det om ikke alt for lenge. The Slow Flower Movement Det er for ille at det knapt finns norske snittblomster. Den globale blomsterindustrien stinker av kjemikaliebruk og dårlige arbeidsforhold. I tillegg transporters ofte blomstene over flere kontinenter. Dette er forhold butikkansatte og kunder vet lite om. Ida og Anja driver derfor også med et visst opplysningsarbeid. Blomsterhagen på Abildsø definerer seg innenfor kortreistbegrepet. De gjør derfor ikke noe forsøk på å konkurrere på pris med billige importvarer, men satser på kortreist kvalitet og historien bak produktene. Dette er på fremmarsj i både USA og England, etter at lokal blomsterproduksjon lå nede der og. I USA kalles det The Slow Flower Movement. Marked Anja tenker at denne produksjonen er som en sitron som må klemmes best mulig. Det meste av det de produserer leverer de direkte til butikker i Oslo, som bunter, råstoff til buketter og dekorasjoner. De binder også buketter selv som leveres til bryllup, begravelser, selskaper, og det er mulig å kjøpe bøtter med blomster. De har åpent for privatkunder to timer i uka. Kurs i blomsterbinding er også en populær del av virksomheten. Å besøke nettsiden deres blomsterhagen.no er balsam for sjela. Vakre bilder, og frodig, naturlig stil. De har klart til å få til noe spesielt. Her har vi en livskraftig ny blomst i norsk landbruk. Gi dem en varm velkomst! hege.sundet@nlr.no Tips fra Blomsterhagen Blomsterproduksjon har mange likheter med grønnsaksdyrking både med hensyn til utstyr og selve dyrkinga. Driver du allerede med småskala grønnsaker, er det enkelt å implementere blomsterdyrking. Bruk vevd duk over bedene. Den hindrer ugras og er bra for mikrolivet som gir bedre jordstruktur for plantene. Faste planteavstander og opphøyde bedd forenkler arbeidet i veksttida. Kompost er gull verdt. Bruk tid på å teste ut hvilke kulturer som fungerer hos deg, og finn ut hva markedet vil ha. Tilby noe som ikke de kan få andre steder, for eksempel Zinnea som ikke tåler transport. Invester i kjøle til blomstene. 19

20 ku Digert melkebruk tester fôringsteknologi Johan Dahlgren driver det store melkebruket i Hammerstad sammen med foreldrene og tre ansatte. Alle foto: Eva Pauline Hedegart. I juni var Foregangsfylke Økologisk Melk på studietur til Jämtland. I den svensk glesbygden driver Johan Dahlgren med melkekyr og har en kvote 1,1 million liter. Gården er testbruk for Lely`s nye grovfôrblander og utfôringsautomat. Elin Thorbjørnsen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Eva Pauline Hedegart Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Da vi kom på besøk var slåtten i full gang, og når over 3000 dekar gras skal slås må det gå unna. De bruker en Jaguar, en selvgående finsnitter fra Claas, til å høste graset. Fra jorda som ligger lengst bort brukes lastebil for å kjøre gras hjem til plansiloen. For her er det snakk om lange avstander. Fra fjøset er det to mil til den jorda som lå lengst unna den ene veien og tre mil unna den andre veien. Fire plansiloer skal fylles på tre slåtter, og sørge for vinterfôr til over 100 kyr med påsett. Testbruk for Lely fôringsrobot Det har nylig vært driftsovertakelse, og det var «kårkall» Karl Erik Dahlgren (62) som tok i mot oss og viste oss rundt. Dagens driver, sønnen Johan, jobber som servicemann for Lely i tillegg til gården. Dette er nok også en av grunnene til at de ble valgt ut til å være en av tre teststasjoner for den nye fôringsroboten til Lely Vario. I tillegg ligger gården «så langt ut av leia» at det var lite sjanse for spionasje fra konkurrenter. Lely vario er en helautomatisk fôringsrobot, som kjører over fôrbrettet og skanner hvor mye fôr det ligger igjen, før den kjører og mikser rett fullfôrblanding til rett dyregruppe. Den er på utprøving ennå, så helt problemfritt er det ikke. Prinsippet er at Gården Johan Dahlgren driver gården i Hammarstrand sammen med to meget aktive foreldre og tre fulltidsansatte. Hammarstrand ligger i Ragundam Øst for Østersund dekar fulldyrket jord, av dette er 1200 dekar bygg og hvete, resten er gras. 150 kyr totalt, 104 er melkekyr. Oksene selges når de er tre måneder. To roboter. Gården er testbruk for Lely Vario grovfôrblander og utfôringsatomat. 2,9 melkinger i snitt pr dag. Ytelsen er på liter i snitt per ku. Det er utfordringer med fett, protein og celletall. Kjøper inn kun proteinfôr som gis i roboten. De har drevet økologisk siden prosent av inntekta er tilskudd. det legges inn oppskrifter på fullfôr til de ulike dyregruppene, kalver, kviger, sinkyr og melkekyr. Når fôringa er ferdig kjører den og setter seg til ladning. Ganske enkelt når det fungerer, og det er veldig fint at Johan selv er servicemann når det ikke fungerer.- Det är inte tillräckligt att ta efter vad som sker utomlands -man måste ta tillvara och utveckla vad som finns innom kommunen -folk, bebyggelse, natur och naturresurser, sier Karl Erik, noe han selv gjør for fulle. Enkle driftsbygninger Det er ikke brukt mye penger på driftbygninger hos Dahlgren, og de bærer preg av å være bygd i flere omganger. 20