Nr. 4. Ett trinn - felles ansvar. Sveriges nest beste sjef er en skoleleder. Gausdal vgs med tiltak mot tidstyveri. Direktoratet sier nei.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4. Ett trinn - felles ansvar. Sveriges nest beste sjef er en skoleleder. Gausdal vgs med tiltak mot tidstyveri. Direktoratet sier nei."

Transkript

1 Nr. 4 April Ett trinn - felles ansvar Konsernsjef Kreutzer: Skolelederen forvalter det viktigste vi har. Gausdal vgs med tiltak mot tidstyveri. Direktoratet sier nei. Sveriges nest beste sjef er en skoleleder.

2 SKOLETUR TIL OSLO ENKELT & GREIT SKOLETUR TIL OSLO Foto: Tusenfryd REIS TIL OSLO MED SKOLEPAKKEN! La stå! Skolepakken inneholder alt klassen trenger på skoleturen. Transport til Oslo, overnatting, museer, aktiviteter og fri kollektiv transport. Vårt skoletilbud gir gode opplevelser av sosial, faglig og pedagogisk karakter. e-post: Tlf: Offisielle leverandører av transport

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Lakkegata 21, 0187 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes s entralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 1. halvår 2008: 5831 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2009 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserien Mats & Margrete Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling...5 Intervju med konsernsjef Idar Kreutzer om skoleledelse Engel, heks og elsket sjef...6 Anna Söderberg er rektor på Husbyskolan utenfor Stockholm. Hun ble nominert av sine medarbeidere til Årets sjef-konkurransen i Sverige en konkurranse mellom alle kategorier bedriftsledere. Der ble hun nummer to. Prestasjonskultur og prestasjonsledelse...8 Sigurd Vik har skrevet bok om prestasjonskultur og prestasjonsledelse. I boka har han intervjuet kjente og profilerte personer fra idrett, kunst og næringsliv; hva er fellestrekkene hos de som gjør det godt? Han holdt foredrag om dette på årets Skolelederforum. Ett trinn felles ansvar...10 Dagen starter med Amfi. Alle elevene på 3.trinn, 62 i tallet, samles på benker bakerst i et klasserom. Det blir jo spennende å se hvor stille og konsentrert det kan foregå, tenkte jeg. Men det gjorde det! Læreren på trinnet er felles om ansvar og opplegg for alle elevene. Tiltak mot tidstyverisvar...12 Har en videregående skole rett til å henvise elever som forstyrrer, eller kommer for sent til timen, til biblioteket i den aktuelle timen med et faglig opplegg og oppfølging fra en miljøarbeider? Nei, mener Utdanningsdirektoratet. Opplæringsplikten gjelder alle elever...16 Det er en stor utfordring å etablere gode læringsbetingelser når eleven ikke mestrer sin hverdag og sitt liv. Det skolen gjør, eller ikke gjør, kan være avgjørende f or hvordan barn og ungdoms liv utvikler seg, skriver rektor Rune Dolvik i sitt innlegg. Veiledning av nyutdannete...18 Skolekontoret i Skien kommune organiserer obligatorisk veiledning av nyutdannete lærere og førskolelærere. Utvikling av vurdering...20 Over 70 ulike læresteder deltar i utviklingsarbeidet med Bedre vurderingspraksis. Vi har besøkt Åfoss skole i Skien. Linked in...20 Det faglige nettverket Linked in har nå fått en egen gruppe for skoleledere. Spørrespalten...22 Spørrespalten tar denne gangen for seg skoleturer og forholdet til gratisprinsippet. Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Et sikkert vårtegn er stadig lengre og lysere dager. Nesten like sikkert tegn på vår er forventningsfull russ som i ulik grad preger lokalmiljøene. I løpet av få uker avsluttes 13 års skolegang og videre ferd mot en yrkeskarriere starter opp. Mange har nok allerede planene klare når det gjelder fremtidig yrke, mens andre har behov for mer tid før de går i gang med studier eller annen forberedelse til yrke. For mange vil også fremtidig yrke bli noe helt annet enn det de planlegger i unge år. Mye avgjøres som kjent av tilfeldigheter. Hva som har betydning for valget varierer. For noen er det barndommens drøm som skal oppfylles, for andre har vennenes valg betydning. Vi vet at sosial bakgrunn og foreldres forventninger også spiller en rolle. Og naturligvis vil interesser, evner og anlegg og resultat av egen innsats gjennom mange år være avgjørende for valg og valgmuligheter. Ganske sikkert har også en og annen lærer hatt betydning. I løpet av skoletiden har de aller fleste hatt kontakt med lærere generelt og rådgivere spesielt som har forsøkt å legge til rette for gode valg. I så måte kan ikke betydning av rådgiveres kunnskap om arbeidslivets behov, veier som fører frem til ulike yrker og aktuell kunnskap om ulike alternative læresteder vektlegges sterkt nok. Behovet for god dialog mellom grunnopplæring, fag- og yrkesutdanning, høyere utdanning og arbeidslivet er avgjørende for å forberede for reelle og gode valg og motvirke feilvalg. Endringer i opplæringsloven når det gjelder rådgivning/karriereveiledning gir grunn til litt optimisme for tiden som kommer. Men heller ikke på dette området kan vi lykkes uten at ledelsen prioriterer utvikling av gode rutiner og systemer på skolenivå. Overgang mellom utdanning og yrke var tema på en EU-konferanse jeg deltok på i påsken. Fokus var satt på betydning av å etablere partnerskap mellom utdannings- og opplæringssektoren og arbeidslivet for å skape større forståelse for hverandres fagområder og utfordringer og sikre bedre overgang for studenter og lærlinger inn i yrkeslivet. I et arbeidsliv som endres og utvikles i stadig økende tempo er tett og god kommunikasjon mellom de ansvarlige for utdanning og yrkesopplæring og arbeidsgiverne i yrkeslivet helt avgjørende. Det ble videre fokusert sterkt på behov for entreprenørskap. Behovet for grunnleggende ferdigheter har fått stor fokus i de senere år; ikke bare i Norge. I mindre grad har behov for kreativitet, innovasjon, ideskaping og mot til å gå nye veier blitt vektlagt i utdanningssystemet. På konferansen i Praha var dette satt høyt på dagsorden og ikke minst som følge av finanskrisen ser en nå behovet for å skape nye arbeidsplasser. Norge ble trukket frem som foregangsland når det gjelder Ungt entreprenørskap. Det var til og med en ung norsk entreprenør der som presenterte sin forretningside! Det viser vel at til tross for at PISA-resultatene ikke er i toppklasse, har vi kvaliteter i vårt utdanningssystem som vi skal vite å ta vare på og utvikle videre. I løpet av noen uker får årets russekull vite om de kvalifiserer for opptak på studiene de har søkt på eller om de får lærekontraktene de håper på. Som ledere av lærestedene har vi et stort ansvar for at de er godt rustet for tiden som kommer både når det gjelder yrke og ellers i livet! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 4-09

5 Kunnskapsdeling og erfaringsutveksling Jeg er generelt meget imponert over mye av det jeg opplever i møtet med skolen, sier konsernsjefen i Storebrand. Intervju: Tormod Smedstad Vi var litt nysgjerrige på hva en profilert næringslivstopp mente om betydningen av skoleledelse. Konsernsjefen i Storebrand, Idar Kreutzer, var villig til å dele noen av sine tanker om dette med Skolelederens lesere. Hvor viktig er skolelederens rolle for kvaliteten på skolen? Skolen skal være en utviklende arbeidsplass for lærerne og øvrig personale, og en trygg og inspirerende ramme for elevenes faglige og personlige utvikling. Samtidig er skolen en av de sentrale samfunnsinstitusjoner, som har avgjørende betydning for vår evne til verdiskapning, omstilling og utvikling. Skolelederen forvalter det viktigste vi har, nemlig fremtidens kompetansebase. Rollen som skoleleder skal balansere mange hensyn, og kvaliteten på skole-ledelsen har stor betydning for skolens kvalitet som lærested og arbeidsplass. Skolelederen har en meget viktig jobb i dagens Norge. for å lukke prestasjonsgap. Ellers har jeg fem barn i skolepliktig alder, og må si jeg generelt er meget imponert over mye av det jeg opplever i møtet med skolen. Hva forventer du som næringslivsleder av skolen? Skolen skal gi elevene kunnskap, gode arbeidsvaner og stimulere deres kritiske sans, men aller viktigst er å utvikle gleden over å lære, og ønsket om å lære og forstå mer. I næringslivet møter vi hard konkurranse i markeder som endrer seg raskt. Skolen spiller en viktig rolle i å forberede unge mennesker på en virkelighet der utdanning og kunnskap er den viktigste døråpner. Et felles mål må være at våre unge ser på det de ikke forstår med nysgjerrighet og ikke med frykt. At det som er annerledes blir sett på som en mulighet og ikke en trussel. En skole som bidrar til dette gjør meg glad, både som næringslivsleder og som far. n Hva kan skoleledere lære av næringslivet? Jeg har stor tro på kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Kunnskap som deles dobles! Gode bedrifter er preget av klare mål, tydelige og forståelige måleparametre, gode tilbakemeldingsmekanismer og et ønske om hele tiden å bli bedre. En nøkkelfaktor er effektiv utnyttelse av tilgjengelig kompetanse, og målrettet utvikling av den enkelte medarbeider. Det er store forskjeller på ulike skoler når det gjelder trivsel, læreresultater og status. Det er viktig å forstå hva som driver motivasjon og gode resultater, og etablere tydelige prosesser Idar Kreutzer er konsernsjef i Storebrand. Skolelederen

6 Engel, heks og elsket sjef Anna Söderberg er rektor på Husbyskolan utenfor Stockholm. Hun ble nominert av sine medarbeidere til Årets sjef-konkurransen i Sverige en konkurranse mellom alle kategorier bedriftsledere. Hun vant ikke, men ble nummer to. Slikt kan man jo bli litt stolt av! Tekst og foto: Tormod Smedstad Nominasjonen og resultatet startet en bevisstgjøringsprosess hos rektor Söderberg; hva er det jeg lykkes med som sjef? I forbindelse med nominasjonen til Årets sjef måtte hun besvare mange spørsmål om sin kompetanse. Hun valgte å trekke fram sterkt mål- og kunnskapsfokus og engasjement som sine sterke sider. Hun vil være lyttende, men også sjef. Nest dårligst i Stockholm Söderberg har sin bakgrunn i førskolen med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk. Hun hadde vært førskolesjef i 25 år da hun fikk rektorjobben på Husbyskolan. Den var nest dårligst i Stockholm. Elevene kom fra 28 ulike nasjoner, og det var 99 % tospråklige uten svensk som morsmål. Det var også en utfordring at hun utkonkurrerte tidligere rektor til stillingen; han ble assisterende rektor og sikkert nokså skeptisk til at en med førskolebakgrunn skulle overta. Hun fikk sågar beskjed første arbeidsdag om at hun måtte ha kontor på naboskolen fordi det var så dårlig med kontorplass... Men det løste seg etter påtrykk. Forventningsavklaring Da hun tok jobben, spurte hun sin sjef: Hva tenker du at jeg skal gjøre? Hvilke forventninger har du til meg? Kan du definere mitt oppdrag? Får jeg støtte i form av en mentor? På det siste spørsmålet var svaret nei. Ellers fikk hun et gigantisk oppdrag i et mangekulturelt område. Høy måloppnåelse og fornøyde elever og foreldre var en ting. En annen var ansvaret for førskolen Rektor Anna Søderberg vil være lyttende, men også sjef. og å innlemme fritidshjemmets virksomhet i skolen. Det ble et overordnet ansvar for barn i alderen 1 12 år, 14 forskjellige hus og et personale på 120 medarbeidere. Det var i tillegg en utydelig organisasjon og lite samarbeid mellom lærerne. Lavstatus Skolen var en lavstatusskole med lav måloppnåelse. Lærerne hadde lave forventninger til elevene på grunn av det sosio-økonomiske området skolen befant seg i. Holdningen synes å være at det var bra hvis 50 % av elevene klarte nasjonale prøver på 5. trinn. Söderberg satte seg høye mål; vi skal være en av Stockholms beste skoler innen fem år! Hvor begynner man? Rektor Söderberg fant ut at hun ville begynne å skape forandring innen området elevhelse og spesialpedagogikk. Her hadde hun sin kompetanse. Fokus ble rettet mot elevene. Hvordan skal vi forholde oss til hverandre når det er saker med elever som ikke klarer seg på skolen. Hva skal vi ha som mål for elevarbeidet på denne skolen? Det var en tendens til ta krevende elever ut av klassen og tenke at en annen skulle gjøre jobben. Rektor stilte spørsmålet til lærerne; hva skal du gjøre da hvis du sender fra deg denne eleven, jobbe med de som ikke trenger deg? Söderberg ansatte tre spesialpedagoger til som kunne være med å bygge miljøet i klasserommet og legge til rette for elever med spesielle behov. De skulle også være rektors høyre hånd når det gjaldt veiledning i klasserommet. Hun begynte å fokusere på alles oppdrag og ansvar og på sitt eget oppdrag og ansvar. Et ønske var å redusere antall elevsaker som ble sendt til rektor; det første 6 Skolelederen 4-09

7 året var det 50. Hun lykkes med det målet: etter tre år var det 7. Kartlegging Det var mange som sluttet på skolen når Söderberg begynte. Hun tok en samtale med alle som ble værende og begynte å kartlegge hindre og muligheter for samvirke. Hindrene var nesten identiske med mulighetene, for eksempel uttrykte de fleste vilje til samarbeid, men at tidsfaktoren var et hinder. Hun lyttet og forsøkte å analysere det hun hørte. Hva trenger vi i denne organisasjonen for å bli enige om hvordan den skal se ut? Vi har fått et oppdrag gjennom skolelov, dette skal forankres i styringsdokumenter. Skoleleder må stake ut kursen og våge å argumentere for sine mål. De ansatte en konsulent for å jobbe med organisasjonen, og det var viktig å få konsensus en organisasjonsmodell som alle trodde på. Den må kunne til å lede oss dit vi skal. Lederdeklarasjon Vis hvem du er og hva du synes, er ett av Söderbergs råd til skoleledere. Skriv en lederdeklarasjon med visjon og virksomhetside. Hvorfor er du rektor? Beskriv det slik at andre forstår det. (Hvorfor har ikke min sjef gjort det, undret Söderberg?) Hva driver deg til å bli sjef? På samme måte må personale få vite hva du forventer av dem. Utarbeid oppdrag til medarbeiderne ut i fra arbeidsplan og læreplan. Som rektor i svensk skole fastsetter du individuell lønn for medarbeiderne; lønnsfastsettelsen må koples til grad av måloppnåelse for det oppdraget man har. Hvis du ikke er synlig tilstede i organisasjonen ved å vandre rundt og være tilstede i timene, er du ikke troverdig som sjef. Du må vite hva du prater om når du skal fastsette lønn. Søderberg holder forresten medarbeidersamtaler med teamet samlet fordi hun ønsker å fokusere på samarbeid. I disse samtalene får lærerne utviklingsoppdrag. Årets Skolelederforum ble arrangert i midten av mars og samlet rundt 200 deltakere. Skolelederforum er et samarbeidsprosjekt mellom Confex og Norsk Skolelederforbund. På bildet ser vi konferansier Aslak, forbundsleder Solveig Hvidtsen Dahl og prosjektleder i Confex Nils Christian Børresen. To foredrag fra denne konferansen er referert i dette nummeret av Skolelederen; Engel, heks og elsket sjef på disse sidene - og Prestasjonskultur og prestasjonsledelse på de påfølgende sidene. delta og medvirke. De bestemte seg for å lage seks domener som skulle omfatte alt som har med skolens arbeide å gjøre. Domeneansvarlig ble med i skolens ledergruppe og gruppene fikk eget budsjettansvar. SO (samfunnsorientering) der religion, historie, samfunnskunnskap og geografi inngår var ett av domene. Helse-og velbefinnende var et annet de skulle arbeide med fysisk og psykisk miljø, elevhelse, skolemåltid osv. De andre domenene var skape og lære, naturvitenskap og teknikk, språk og matematikk. Innenfor hvert område ble det utarbeidet en emneplan og en progresjon fra førskoleklassen til årskurs 5. Det gjaldt å bryte ned krav og nivå til årstrinn i alle emnene. Slik sikret en seg også at alle elevene fikk de samme arbeidsområdene. Resultatene må også måles; rektor må for eksempel vite hvordan det går med elevene i matematikk på 3. trinn. Det ble også satt opp mål for elevens sosiale utvikling med fokus på selvfølelse, empati, ansvar og samspill. En sammenstilling av måloppnåelse i alle emnene gjøres av lærere og elever sammen. Dette sendes hjem til foreldrene i god tid før samtale på skolen. Etter møtet setter man opp en individuell utviklingsplan der man har valgt ut tre områder som eleven har behov for å utvikle seg i til neste gang. Hvordan går det? Hvordan gikk det så med Söderbergs djerve mål for skolen, at de i løpet av fem år skulle være en av Stockholms beste skoler? Det målet har de faktisk nådd! Som vi har nevnt kom hun kom til en skole der bare 50 % klarte nasjonale prøver på 5. trinn. I dag er de en av de beste der 95 % av elevene har måloppnåelse i årskurs 5. n Den pedagogiske plattformen Arbeidet med skolens pedagogiske plattform var også viktig. Söderberg studerte skoler i Canada og USA. Hun mente det var viktig med et helhetsperspektiv på læring. Hun ville skape en pedagogisk organisasjon der alle fikk Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Skole Barnehage Pleie og omsorg Skolelederen

8 Presentasjonskultur og pres Det er ikke et nederlag å falle, men ikke å reise seg igjen er et nederlag. Tekst og foto: Tormod Smedstad Sigurd Vik er administrerende direktør i Enforme as. Han holdt foredrag på Skolelederforum 2009 med utgangspunkt i boka si om prestasjonskultur og prestasjonsledelse. I boka har han intervjuet kjente og profilerte personer fra idrett, kunst og næringsliv; hva er fellestrekkene hos de som gjør det godt? Finnes det noe som er allmenngyldig for gode prestasjoner? I boka har han beskrevet 11 faktorer som er vesentlige for å drive en prestasjonskultur. I det nevnte foredraget tok han fram noen av dem. Mot og mål Du må naturligvis tørre å satse og være villig til å ofre noe. Du må ha evnen til å finne det sikre og usikre og være ambisiøs. Vik var mer opptatt av å beskrive en prestasjonskultur enn en vinnerkultur. En slik kultur gjelder for både næringsliv, sykehjem og skole. En modig skole må ha ambisjoner og skape noe kollektivt. Hverdagsmotet er viktig; det å utfordre seg selv og tørre å gå inn i nye situasjoner. Mot har sammenheng med endringsvilje, men det er også mot til å målbære forventninger til hverandre. Det å delegere kan også kreve styrke. Skal du skape noe unikt må du tørre også tørre å mislykkes. Det er ikke et nederlag å falle, men ikke å reise seg igjen er et nederlag, sa Vik. De rette menneskene Du må vite hvem du er på jakt etter de som passer inn i den kulturen du vil skape. Det kreves engasjement og villighet til å møte og se mennesker. Det er lidenskap som kjennetegner de rette menneskene, og det finner man også i offentlig sektor og i skolen. Det kan være du står overfor en vanskelig rekrutteringssituasjon, for eksempel i skolen, men det hjelper hvis en er kjent for å ha et unikt miljø og være god på ledelse. Alpinisten Kjetil Andre Aamodt uttrykker det slik: Det er ikke mulig å bli god hvis du ikke er interessert. I dette som skal bli verdens beste skole; Er du interessert nok, vil du nok? Noen må ut Det må være en sunn og sterk kultur i organisasjonen. Du er del av et lag som ikke er bedre enn det du fortjener, sier Marit Breivik. Hvis du ikke hører hjemme i organisasjonen, eller utvikler kos med misnøye, må noen hjelpe deg ut til en ny karriere. Hvis du ikke mestrer oppgaven din, trives du ikke og har ikke et godt liv. Den kloke og modige skolelederen hjelper de ut som er med på å skape en destruktiv kultur. Gjennomføringsevne Dugnad, hjelp og arbeidsomhet er gode honnørord. Det å gjøre jobben og evnen til å gjennomføre planene er det viktigste. Hvordan er gjennomføringsevnen 8 Skolelederen 4-09

9 tasjonsledelse på en skole? Gjør man det man har bestemt seg for å gjøre? Gjennomføring kan noen ganger bety å stoppe opp eller å gjøre noen få ting og gjøre dem ordentlig. Gjør det så enkelt som mulig, det enkleste er ofte det beste, sa Vik. Han fortalte også om Jim Collins og boka Good to be great. Forskerteamet til Collins prøvde å analysere og finne fram til den ene tingen i vellykkete bedrifter som var felles og forårsaket suksessen. Hvilket spark var det som gjorde at de kom opp i fart? De fant ikke denne tingen, derimot fant de ut at det var svinghjuleffekten : Summen av alles bestrebelser med de små ting, det jevnlige arbeidet. Tidligere konsernsjef i Orkla, Jens P. Heyerdahl d.y., har sagt dette: Det gjelder å være minst mulig visjonær og best på å få tingene gjennomført. Og hvis jeg må velge, så velger jeg drift framfor strategi. tam tam Utholdenhet Ole Einar Bjørndalen sier at han ikke kan fokusere på resultatene, han må konsentrere meg om forutsetningene for å oppnå dem. Drømmer har liten verdi hvis de ikke fører til handling. En kollektiv kultur kan stå i gjennom stormer sammen. Det må utvikles en disiplinkultur som preges av målbevissthet, nøyaktighet, systematikk, ansvarlighet, konsentrasjon osv. De små ting må utføres med nøyaktighet og grundighet. Norsk skole er god på trivsel, men ikke på resultater. Men det er jo absolutt ingen sammenheng mellom god trivsel og dårlige resultater! Det er ikke nødvendig at en skal trives med alle oppgaver, hard jobbing og pugging må til, mente Vik. De som gjør det godt får en stolthet inn i organisasjonen og høy trivsel blant medarbeiderne. Som skoleleder er det viktig å skjønne og ha innsikt i organisasjonens pedagogiske virksomhet og ha fokus på å få tingene gjennomført. Etter Viks mening må du også sette av tid til nødvendig strategiarbeid slik at ledergruppa er samstemt om retningen. Prestasjonsledelse Som leder må du ha innsikt i hvilke faktorer som påvirker unike prestasjoner. Kompetansen har ingen verdi hvis du bare vet ting, du må gjøre det også. Det handler om å bry seg. Fagkunnskaper og relasjonelle ferdigheter er også viktig. Så er det kanskje lurt å trene på å være leder? Det er helt vesentlig at du som leder stiller krav og har store forventninger, sa Vik. Han pekte også på at en leder bør være snill, men føyde til: Snilt er ikke å gi den enkelte det han ønsker, men det han trenger. Organisasjonen må preges av tydelighet og konsekvenskultur. Verdier er viktige. Mange ledere tillater at medarbeiderne har verdier som er i strid med de holdninger og verdier som skal prege skolen. Da lurer andre medarbeidere på hvorfor du som leder ikke gjør noe. n Bli betatt i Tromsø noen deilige maidager! mai i år arrangeres den 11. Nordnorske bibliotek-konferansen (NNBK) i Tromsø. Årets konferanse arrangeres i samarbeid med Sametinget og har tittelen Bibliotek over grenser. Bibits og Bibliotekenes Hus gleder seg til å treffe deg og dine kollegaer på konferansen som gjennomføres på Nord-Norges største hotell: Radisson Blu som ligger idyllisk til like ved kaikanten - i hjertet av Tromsø. Tromsø i mai kan være så mangt. Lyset og trekkfuglene er kommet tilbake, naturen er vakker og storslagen, uansett vær og føre. Siden sist har Tromsø dessuten fått et flott og spektakulært bibliotek å vise frem, i tillegg til Årets bibliotek i 2008: Breivang vg. skoles bibliotek. Velkommen til en grenseløst spennende og faglig interessant konferanse i våryre Tromsø! Skolelederen Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

10 Ett trinn felles ansvar! På Moflata skole er det sterkt fokus på at alle lærerne på trinnet har et felles ansvar for alle elevene. Her er det også god og fleksibel bruk av lærer-ressursene. Tekst og foto: Tormod Smedstad Skolen i skogen står det i emblemet til Moflata skole. Den ligger flott til ved inngangen til Skien fritidspark. Skolen er en barneskole og har 450 elever. Vi var der for å besøke 3. trinn og lærerne Lene Meen, Geir Havgar, Aud Irene Edvardsen og Margrethe Sundbø. De har et tett samarbeid. Trinnet er delt i fire kontaktgrupper, og lærerne er kontaktlærere for omtrent 15 elever hver. De legger imidlertid veldig stor vekt på at alle har ansvar for hele trinnet og har sågar satt opp en egen teamavtale som spesifiserer ansvarsområder, frister og forventninger til hverandre. Rektor Anne Marie Bekkelund forteller at alle vikar-ressurser er lagt til trinnet. Hvis en lærer er borte, organiserer de elevene i treer-grupper i stedet for fire kalt sol, måne og stjerne. Elevene har ingen problemer med å omgruppere seg de er drillet i dette systemet. Her er det ingen tilfeldig vikar som stepper inn, men lærerne som kjenner trinnet og opplegget som skal gjennomføres. Amfi Dagen starter med Amfi. Alle elevene, 62 i tallet, samles i et klasserom. (Det blir jo spennende å se hvor stille og konsentrert det kan foregå, tenkte jeg. Men det gjorde det!) Benker var satt opp bakerst i klasserommet, alle gikk rolig til sin faste plass og satt seg ned. Good morning! Let s sing! Her gis felles beskjeder, men det foregår også undervisning i storgruppa. Den dagen vi var der var det vits som sjanger (norsk) som stod på programmet. Målet var å kunne lese og fortelle en vits. Flere fikk prøve seg. Det Anne-Marie Bekkelund er rektor på Moflata skole. Det er lærerne Aud Irene Edvardsen, Margrethe Sundbø, Geir Havgar og Lene Meen og assistenten Vibeche S. Hansen som har felles ansvar for 3. trinn. 10 Skolelederen 4-09

11 Gangen brukes også som læringsarena. Her ser vi (nesten) hele trinnet samlet til amfi. var også felleslesning fra et leseprogram med høyfrekvente ord som ble vist på den elektroniske tavla. En sekvens i denne timen har de kalt fritt fram. Elevene melder seg på uka før og skal fortelle om noe de er opptatt av. Denne dagen fortalte Eirik for eksempel om sitriner og viste fram steiner som inneholdt dette mineralet. Til amfitimen blir det dessuten hver dag utpekt en assistent blant elevene som skal føre diagram over vær og temperatur og sette opp og redegjøre for planen for dagen. En felles grublis var det også plass til. Finn ut til neste gang: I hvilken landsdel ligger Stavanger? (Fellesdiskusjon: Hvordan kan du finne det ut?) A-plan To timer i uka jobber elevene med a-plan. Målet for timene blir skrevet på tavla, eksempelvis Kunne svarene i 4-gangen. Gjøre om fra multiplikasjon til addisjon og omvendt. Stoffet blir gjennomgått så deler lærerne + assistent seg på fem eller seks stasjoner. Der er oppgavene tilrettelagt ut i fra vanskegrad og forskjellige typer intelligens. Eleven skal velge tre av stasjonene og må Det er stor variasjon i oppgavetilærming til fire-gangen. disponere tida selv. Til slutt er det test, og elevene må vurdere seg selv i forhold til dagens målsetting. På skolen har de også en fast fredagssjekk. Team Teamet holder foreldremøter sammen. De har faste rutiner for hvem som skal gjøre hva og hva de skal samarbeide om. Det er utarbeidet detaljerte halvårsplaner, og opplegget for kommende uke må være klart innen onsdag. Lærerne framhever viktigheten av å opptre som en enhet med felles ansvar. De presser hverandre til å lage gode opplegg. De får lagt til rette for stor pedagogtetthet når alle er tilstede, og det er lett å omorganisere ved sykdom. Elevene kjenner alle lærerne på trinnet, og alle får det samme opplegget. I systemet ligger det også mulighet for fleksibilitet i forhold til undervisning i mindre grupper ved at man organiserer trinnet i tre grupper og frigjør en lærer til å ta ut mindre grupper og arbeide med spesielle problemstillinger. Vi fikk se eksempel på at elevene omgrupperte seg veldig raskt og uten støy og forvirring. Rutinene var godt kjent og innarbeidet. Lærernes samstemthet så ut til å være en viktig ramme for trygghet, læring og trivsel! n

12 Tiltak mot tidstyver Har en videregående skole rett til å henvise elever som forstyrrer, eller kommer for sent til timen, til biblioteket i den aktuelle timen med et faglig opplegg og oppfølging fra en miljøarbeider? Tekst og foto: Tormod Smedstad En elev på Gausdal videregående sa det slik: Det er veldig forstyrrende når en medelev kommer for eksempel ti minutter for seint til timen. For det første forstyrrer det konsentrasjonen. For det andre må læreren ofte repetere og sette vedkommende inn i det vi holder på med. Og da faller vi som kom tidsnok fra for dette har vi jo allerede hørt. På Gausdal videregående skole ønsket de å ta denne tidstyvproblematikken på alvor. Det har nå Utdanningsdirektoratet satt en stopper for. Diagnosen En del av diagnosen for norsk skole er at det er for mye bråk og uro, det er dårlig gjennomstrømning og for lavt læringsutbytte. Flere unge blir sagt opp fra lærlingekontrakter. I Kunnskapsløftet sies det at ett av tiltakene for å komme på et bedre spor er at læreren må bli mer tydelig som leder, forteller rektor Signy Sellæg. På Gausdal ønsket de konkret å gjøre noe med forsentkomming og forstyrrelser i timen. De bestemte at elever som kom etter at timen var satt i gang, eller som var urolige og forstyrret klassen, skulle henvises til biblioteket i den aktuelle timen. Elevrådet var involvert, foreldrene informert og lærere og ledelse gikk inn for tiltaket. Elever som kom for sent fordi bussen var forsinka, eller på grunn av andre forhold de ikke hadde kontroll over, skulle ikke henvises til biblioteket. På biblioteket var det en miljøarbeider med tilleggsutdannelse i coaching som skulle ta hånd om elevene. De hadde med seg det faglige opplegget som gjaldt for timen og sin bærbare datamaskin. I tillegg kunne de få en samtale med miljøarbeideren/coachen om for eksempel hjelp til å strukturere skolegangen bedre. Signy Sellæg er rektor på Gausdal videregående skole. Bedring av fraværstatistikken Tiltaket er først og fremst rettet mot de som trenger hjelp til struktur. Elever som er ustrukturerte og har et litt nonchalant forhold til å følge opp skolegangen, må lære at det stilles krav til å møte presis og at de må følge opp arbeidet. Dette vil de få igjen for senere når de får lærlingkontrakt eller skal ut i arbeidslivet. Etter at tiltaket ved vår skole ble innført i høst, har elever uttrykt at de endelig har fått rolige arbeidsforhold i timene. Det rapporteres om at dette har virket veldig godt. Vi har nå sett på fraværsstatistikken for de siste fire årene. Tidligere har det vært lite variasjon fra år til år, men etter at vi innførte denne ordningen kan det se ut til at det er en halvering av fraværet ved noen av studietilbudene. Men det er fortsatt variasjon, sier rektor Sellæg. Gausdal er nå den videregående skolen i Oppland som har det laveste fraværet. Sellæg peker på at når en innfører slike regler som her er beskrevet kan det være en vanskelig balansegang fordi en har så mange elever med ulike behov å forholde seg til. Vi ønsker å ha et sterkt fokus på de elevene som trenger mye individuell oppfølging. For noen av disse er det en prestasjon at de i det hele tatt kommer seg på skolen. Elevorganisasjonen klager Gode resultater til tross; Elevorganisasjonen klaget denne praksisen først inn til fylkesmannen, som gav skolen medhold. Saken ble deretter anket til Utdanningsdirektoratet som i sin juridiske vurdering kom til et annet resultat. De har instruert skolen til å slutte med denne praksisen. Dette begrunnes blant annet med at dette oppfattes som et refsingstiltak som ikke er hjemlet i skolens ordensreglementet. Dessuten er alle vedtak om bortvisning enkeltvedtak og må fattes av rektor. De hevder videre at henvisning til biblioteket er et inngrep i elevens rettsforhold siden eleven ikke får 12 Skolelederen 4-09

13 ta del i den opplæring han/hun har krav på. Juridisk uenighet Det er imidlertid ikke noe entydig juridisk svar på dette spørsmålet. KSadvokaten Øyvind Renslo deler ikke direktoratets tolkning av regelverket. Han mener det rettslige spørsmålet er hvorvidt videregående skoler kan stille krav om at eleven skal møte presis til timen, og at elever som kommer for sent må avvente deltakelse i gruppen til neste arbeidsøkt begynner. Da et slikt vilkår har forholdsvis klar sammenheng med opplæringsmessige forhold, vil skolen etter min vurdering, under noe tvil, i utgangspunktet trolig etter ulovfestet forvaltningsrett, kunne stille et slikt vilkår. Det springende punktet er tydeligvis om henvisning til biblioteket kan regnes som en bortvisning etter Opplæringslovens 3-8. Da må det nemlig foreligge et enkeltvedtak, dvs at det er rektor som må treffe beslutningen. Stortingsrepresentant Inger Enger: Virkelighetsfjernt direktorat! Stortingsrepresentant for Senterpartiet, og medlem av Utdanningskomiteen, Inger Enger har engasjert seg i saken om Gausdal videregående skole. Elever har selvsagt rettigheter, men de har også plikter, sier hun. Dette kan se ut som en liten sak, men dette handler om læringsmiljø. Det er en skole som prøver å gjøre noe for å få til ro og orden og så kommer Utdanningsdirektoratet med et sju tettskrevne sider som forteller at alt er feil! De har ikke ett eneste punkt om hva skolen kan gjøre! Ingen konstruktive innspill. Det er virkelig grunn til å be direktoratet realitetsorientere seg, sier en oppgitt Inger Enger. Dette er virkelighetsfjernt. De påpeker også at skolen må få til mer foreldresamarbeid hvilket skolen har gjennomført som de skal og vel så det. Vi snakker dessuten om elever på videregående skole. Enger følger opp denne saken i det politiske miljøet og har vært i kontakt med departementet. Den er til vurdering der. Hun er ikke fjern fra tanken om at det må til en endring i Opplæringsloven. Saken er i aller høysete grad relevant i forhold til tidstyv-problematikken. Det kan ikke regnes som straff å henvise elever til å jobbe et annet sted enn i klasserommet. Her handler det om at læreren må få utøve sitt skjønn slik at han/hun får gjort jobben sin til det beste for elevene. Skolen skal lære elevene for livet. Da må de venne seg til å komme tidsnok på jobben. Ansvar og konsekvens Det er viktig å sette i verk helhetlige tiltak som øker kvaliteten i møtet mellom lærer og elev. Faglærere må kunne sette i verk tiltak som kan få bukt med tidstyvene. Tenk hvilket tidstyveri det blir hvis rektor skal koples inn å gjøre et vedtak når en lærer av en bestemt grunn ønsker å vise bort en elev fra timen! Vi snakker tross alt om elever i den videregående skolen som godt kan ta ansvar for og konsekvensen av sine handlinger, sier rektor Sellæg. Det har vært en aldri så liten mediestorm rundt disse tiltakene, og veldig mange har meninger om det Gausdal har foretatt seg. Jeg har heldigvis fått massiv støtte fra forskjellige hold, og det må være et problem for direktorat og departement å være på en slik kollisjonskurs med folkemeningen, sier Sellæg. Her må det en lovendring til! Alle stemmer er like viktige! ReSound modex er vårt nye hørselstekniske hjelpemiddel. Med god lydkvalitet og ergonomisk utforming gir modex det beste utgangspunktet for aktiv læring. Brukervennlig grip-og-tal knapp, høytlesingsfunksjon og ingen ytre antenner er noen av egenskapene modex tilbyr. modex-studentmikrofoner er et svært godt alternativ når alle skal bli hørt. GN ReSound AS, telefon , Skolelederen

14 Fylkesopplæringssjef i Oppland: Loven må endres Da fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug, fikk denne saken på sitt bord i fjor høst, fordi den var klaget inn til fylkesmannen, konkluderte han med at dette var et lovlig tiltak. Jeg så det slik at elevene plikter å rette seg etter skolereglementet og at de ved å bryte dette avstår de fra å delta i undervisningen. Skolen sørger likevel for at de får en forsvarlig oppfølging på biblioteket. Dette ser jeg som et tiltak for å skape et godt undervisningstilbud for elevene på skolen. Fylkesmannen var enig i disse vurderingene. Når Utdanningsdirektoratet definerer dette som et refsingstiltak, stiller det formalkrav til å fatte enkeltvedtak. Dette kan oppfattes som at læreren ikke har rett til å vise elever ut på gangen uten at rektor har fattet et vedtak. Jeg er bekymret for at dette vil frata læreren tilstrekkelig autoritet i læringsarbeidet. Det er en avgrensning også av skoleeiers gode virkemidler når det gjelder ro og orden. Skaug har vært i møte med Utdanningsdirektoratet og deres jurist for å drøfte de forskjellige juridiske tolkningene uten at det har vært noen tilnærming i forståelsen. Direktoratet holder på sitt og presiserer at de er øverste myndighet når det gjelder å tolke loven. Fylkesmannen må forholde seg til dette når det gjelder Gausdal videregående skole. Jeg tror det er nødvendig å se på en lovendring for å komme noen vei i denne saken, sier Skaug. Han vil også oppfordre direktoratet til å peke på handlingsalternativer. Elevorganisasjonen: Moralsk forkastelig! Elevorganisasjonens leder Håvard Vederhus skriver i bladet Utdanning (nr.7/mars09) at praksisen ved Gausdal ikke bare er lovstridig, den er moralsk forkastelig og kan ikke forsvares. Han kommenterer videre at lærerne fikk utstrakte fullmakter til det punktet hvor det som måtte være av grums i lærerstanden kunne komme til overflaten å herje fritt og at livet på lærerens nåde ville i løpet av et par år utradert all opposisjon og kritisk tenkning. Elever forvandlet til maskiner som er mer opptatt av å møte presis enn av læring. Skarpe ord med andre ord, og Utdanningsdirektoratet har gitt EO medhold i de juridiske sidene ved saken. NSLF: Tydelig ledelse og hva så? Kommentar fra leder og nestleder i Norsk Skolelederforbund: Vi erfarer at det stadig etterspørres tydelig ledelse i skolen. Et klart tegn på det ser vi i GNIST-prosjektet der et av formålene nettopp er å utvikle tydeligere ledere. Slik vi ser det bør det snarest i gang en diskusjon om hva som kjennetegner en tydelig leder og hvordan en skal utvikle tydeligere ledere i skolen. Det stilles stadig større krav til lederen i forhold til resultatoppnåelse, men mangel på makt og myndighet svekker i mange tilfelle lederens mulighet til å gjennomføre nødvendige tiltak for å nå fastsatte mål. Saken ved Gausdal skole er et godt eksempel på det. Dersom det er meningen å gjenreise lærere og skolelederes autoritet, må vi jo ha noen virkemidler til å utøve denne autoriteten. Autoritet er noe man får og fortjener, men vi får den ikke bare nedenfra. Uten et snev av den typen autoritet som følger med en stilling, er vi på ville veier. 14 Skolelederen 4-09

15 Musee du Louvre, Paris Foredlet gjennom flere år og hypermoderne! Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkorn som ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tett samarbeid med de som bruker det til daglig drift av biblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk foto: av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kan vokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger videre på det. Så også med Bibliofil. levert av Bibliotek-Systemer AS. Postboks 2093, 3255 Larvik Telefon: Telefaks: Internett: E-post:

16 DEBATT Opplæringsplikten gjelder Hvordan møter skolen barn og unge med læringshemmende adferd og psykiske vansker? Av: Rune Dolvik, rektor Krokeide videregående skole Etter et langt liv i skolen som lærer og leder ønsker jeg å komme med noen refleksjoner knyttet til arbeidet med barn og unge med avvikende sosial adferd og psykiske vansker. Jeg har erfaringer fra alle deler av skolen, og arbeider i dag med attføring av ungdommer og voksne som har falt ut av skoleog arbeidsliv. Opplæringsplikten gjelder alle elever, også de som er i en særdeles vanskelig livssituasjon, eller der helsen er den avgjørende læringsbarrieren. Skolen skal være inkluderende slik at den enkelte skole kan gi alle elever et sosialt fellesskap og et opplæringstilbud som bidrar til læring og utvikling. Det er en stor utfordring å etablere gode læringsbetingelser når eleven ikke mestrer sin hverdag og sitt liv. Denne utfordringen stiller store krav til den enkelte lærer, skole og skoleeier. Kvaliteten i møtet mellom lærer og den enkelte elev er den viktigste faktoren for å lykkes i dette arbeidet. Det skolen gjør, eller ikke gjør, kan være avgjørende for hvordan barn og ungdoms liv utvikler seg. Min erfaring er at mange elever blir marginalisert som følge av at skolen som system ikke er i stand til å identifisere disse elevene i en tidlig fase, følge opp opp-læringstilbudet eller koordinere intern og ekstern kompetanse. Systemene er for dårlige. Det er for lite fokus på kvalitet i arbeidet. Konsekvensene for den enkelte elev og familie er ofte store, og kommer gjerne til syne i ungdomsskolen og forsterkes i den videregående skolen. Skolen er ofte fornøyd når en har samlet barnevern, PPT, skolelege, helsesøster, rådgiver, kontaktlærer og andre rundt et bord. Roller og forventninger til de ulike aktørene er lite gjennomdrøftet, og målsettingen med de tverrfaglige møtepunktene er ofte uklare. Slike møter kan fort bli hyggelige samtalegrupper uten nød-vendige innspill som kan skape fremdrift for eleven. Norge trenger alle de kompetente hoder og hender en kan få, påpeker rektor Rune Dolvik i dette innlegget. Han er rektor på Krokeide videregående skole som tilbyr yrkesrettet attføring for voksne. Barn og unge som har avvikende sosial adferd og psykiske vansker kan ofte få tilleggsproblemer som forsterker de sosiale og psykiske vanskene. Dette kan være faglige problemer og vansker med å holde på sosiale relasjoner. Resultatet kan bli redusert livskvalitet. Den enkelte skole bør gjøre en analyse av skolens sensitivitet for elever som sliter på ulike områder. Se på hvordan skolen løser problemene på lavest mulig nivå. I det stille har det sneket seg inn en holdning på skole- og kommunenivå, som aksepterer ulike tiltak for segregering 16 Skolelederen 4-09

17 alle elever som en løsning for denne gruppen av barn og unge. Der er mye forskning og erfaring som peker på at dette ikke nødvendigvis er løsninger som gir de ønskede resultatene for elevene. Spesialisthelsetjenesten, for eksempel innen psykisk helsevern, har ofte lite kunnskap om skole og skolekulturen. Gode fora for kommunikasjon og en helhetlig og inkluderende tilnærming er etter min erfaring det som gir best resultat for elevene. Troen på at psykiske vansker kan bedres i en lukket pasient psykolog behandling er heldigvis i ferd med å bli revurdert. Det å ha faglig personell fra PPT på skolene til faste tidspunkt hver uke er et annet tiltak som bedrer muligheten for systemutvikling og god dialog. Dette blir ofte gode kvalifiserte samtaler med bakgrunn i skolens muligheter og begrensninger. Gode relasjoner og kunnskap om kulturen på den enkelte skole bidrar til at PPT kan spille en viktigere rolle. Barnevernet er også en viktig del av denne helheten. Gode relasjoner, trygghet på faglighet i alle ledd åpner for en god dialog til beste for barn og ungdom. Barnevernet kan ofte være en god samtalepartner eller rådgiver i saker som en tar opp anonymt. Samarbeid mellom mange kompetente miljøer er en forutsetning for å løse mange av oppgavene. Lærerne vil være viktige aktører i dette arbeidet. Det å ha et velfungerende system rundt seg er avgjørende for suksess. Årvåkenhet blant skolens ledelse samt blant lærere er en forutsetning for å få dette til! Nøkkelen til positiv endring er å finne i skolekulturen, skolens kompetanse og skolens systemer. Det er viktig å tenke gjennom hvordan disse delene er avhengig av hverandre. Til de som nå synes det blir mye fokus på elever med særskilte behov, kan trøsten være at god pedagogikk, gode systemer og en velfungerende organisasjon også tjener de skoleflinke og velfungerende elevene. Jeg håper vi fremdeles har politikere som har evne og vilje til å ta beslutninger som satser langsiktig. Det er en skandale at ikke ansvarlige politikere til nå har tatt tak i disse store og viktige utfordringene. På dette feltet må praktikere, forskere og politikere få til en dialog som munner ut i konkrete langsiktige tiltak. Etter min oppfatning vil tiltak rettet mot dagens yngste gi en langsiktig samfunnsøkonomisk og ressursmessig opptur. Å stå utenfor arbeidsliv og skole er en stor belastning for den enkelte og familien. Veien tilbake kan være lang og kronglete. Krokeide videregående har en unik kompetanse på feltet, men kan bare hjelpe noen få. Norge vil i fremtiden trenge alle de kompetente hoder og hender vi kan få. Derfor må de viktige politiske beslutningene taes nå. n For låsing av ramme og bakhjul SR SYKKELSTATIVER Jeg ønsker å gjøre noen koblinger til det store frafallet i den videregående skole. Frafallet er blitt et stort samfunnsproblem. Å reparere problemer som har utviklet seg over lang tid er både vanskelig og ressurskrevende. Det er derfor avgjørende at blant annet skolen kommer i grep med utfordringene knyttet til enkeltelever så tidlig som mulig. Noen trenger mer hjelp på læringsveien enn andre. Tiltakene må komme tidlig, før utfordringene er blitt for omfattende. En viktig del av løsningen på frafallet i den videregående skolen og økningen i antallet unge uføre, finnes i gjennomtenkte helhetlige tiltak rettet mot elever de første skoleårene. Å legge til rette for læringssituasjoner der alle får anledning til å oppleve mestring i og utenfor skolen, som igjen gir grunnlag for ros, vet vi virker. Når elever mestrer noe kan vi gi uttrykk for forventninger om fortsatt utvikling og læring. Da er vi på sporet av en fremtidig god samfunnsborger. SR sykkelstativer er tilpasset dagens offroadsykler med plass til brede dekk og en unik mulighet for låsing av bakhjul og ramme. Stativene har plass til 5 sykler og måler 212 cm i bredden. Spesial - bredder kan leveres på bestilling. I bunnrammen ligger betong heller som gir Ta kontakt for ytterligere informasjon stativet stabilitet og tyngde. SR sykkel stativer er produsert i kraftige stålrør med over flatebehandling som tåler vær og vind. Stativene er påmontert hvitlakkert endeskilt med sykkel emblem. Dette skiltet kan også påmonteres navn og logo til borettslag og sameier. Søren Bulls vei 29 Telefon Postboks 35 Furuset Telefax Oslo Skolelederen

18 Obligatorisk veiledning Skolekontoret i Skien kommune organiserer obligatorisk veiledning av nyutdannete lærere og førskolelærere. Skolelederen tok kontakt med skolekontoret i Skien for å høre litt om den obligatoriske veiledningen av lærere og førskolelærere som de har satt i gang. Ordningen startet som et prøveopplegg i 2003, og etter noen justeringer i 2004, ble den gjort obligatorisk fra høsten Alle nyutdannede må være med, og det er obligatorisk for skolene å legge til rette for at den nyutdannede deltar. En pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter koordinerer ordningen, og denne er bindeledd mellom høgskolen i Telemark, som er faglig ansvarlig, de kommunale veilederne, de nyutdannede, skolene ved rektor og skolesjefen. Opplegget justeres for neste skoleår på bakgrunn av erfaringer og evaluering fra de involverte parter. Hvor mange dreier det seg om i løpet av et år, skolesjef Dag Olav Espeland? Skoleåret 2008/2009 har vi hatt mer enn 40 nyutdannede lærere med i ordningen for skole, og 19 nyutdannede førskolelærere med veiledning i barnehage. Hvorfor en obligatorisk ordning? Ordningen er gjort obligatorisk fordi det første året etter utdannelsen erfaringsmessig er et vanskelig år. Det dukker opp problemstillinger som lærere og førskolelærere ikke har vært bort i under utdanningen, og det kan være vanskelig å sortere mellom de viktige sakene. Da er det godt både å ha likesinnede å drøfte dette med, og å kunne få veiledning av erfarne kollegaer. Tidligere har nyutdannede ofte følt seg svært alene, ingen har egentlig hatt tid til å ta seg av dem, Aktive og kreative folk på skolekontoret i Skien. Fra venstre spesialrådgiver Bente Råve, skolesjef Dag Olav Espeland og leder av pedagogisk senter Torill Scharning Lund. Bildet ble tatt i forbindelse med at Skien vant skoleeierprisen. og innstillingen på enhetene har mye vært at har du utdanning, skal du kunne mestre. Nå har de noen som er der for dem. Utdanningen kan jo ikke dekke alt. Det kan også skje at noen bør veiledes ut av yrket. Hvem er veiledere? Veilederkorpset er erfarne lærere, med god kompetanse og nå med utdanning i veiledningsfaget. Tidligere år har ordningen vært at hver veileder hadde en til to veisøkere, i år har vi gått ned på antallet veiledere, slik at hver av dem har ansvar for flere nyutdannede. Det muliggjør både veiledning av den enkelte og gruppeveiledning. Dette er veilederne så langt meget godt fornøyd med. Hovedregelen er at veileder og veisøker ikke skal jobbe ved samme skole eller barnehage. Dette er et godt grep som medfører at veisøker føler seg mer fri til å stille spørsmål ved praksis på egen skole. Gjennom veiledningen bidrar veileder til å aktivere teorikunnskap som den nyutdannede har fått i utdanningen sin. Veiledningen bidrar også til at den nyutdannede utvikler sin praksis med basis i egen kompetanse, egne ferdigheter. På den måten styrkes kompetansen til den nyutdannede, slik at veisøker blir en ressurs inn i sitt kollegium. Er det et dyrt tiltak? Skien kommune ved skolekontoret bidrar med 0,5 uketime per nyutdannet lærer per år til frikjøp av veilederne. Frikjøp for de nyutdannede må den enkelte skole ta av eget budsjett. Høgskolen i Telemark bistår med faglig påfyll og kontroll. De tilbyr veiledning på veiledningen minimum to ganger per år og de har i tillegg 4 teorisamlinger årlig for veilederne. Dette fungerer tydeligvis bra? Skien kommune er godt fornøyd med ordningen, og vi er åpne for at den hele tiden vurderes og justeres. Tilbakemeldingene fra veisøkere og veiledere har hvert eneste år vært positive, ordningen oppfattes som meget nyttig og nødvendig. n 18 Skolelederen 4-09

19 På ds forbun siden Tillitsvalgtkurs i Antibes Av Øyvind Tveitstul Søndag 22. mars dro 30 tillitsvalgte og medlemmer av norsk Skolelederforbund til den franske rivieraen for å delta på trinn 3 av forbundets tillitsvalgtkurs. Kurset var lagt til rivieraens perle, Antibes, ca. 15 km vest for Nice. Kurshotellet var Hotell Belles Rives, et fantastisk fint hotell som ligger helt nede ved stranden i byen Juan les Pins. I alt 12 fylker var representert blant deltakerne, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. Kurset varte fram til torsdag 26. mars. Sentralstyret i NSLF vedtok et nytt opplegg for tillitsvalgtkurs i mars 2007, hvor trinn 1 er grunnkurs, trinn 2 er forhandlingskurs og trinn 3 er videregående kurs. Kurset i Antibes var det første trinn 3 kurset som ble arrangert etter den nye opplæringsmodellen. Mandag holdt YS-advokat Ørnulf Kastet foredrag om pensjonssystemet, nåværende og nytt og eventuelle overgangsordninger. Tirsdag gjennomgikk han lovverket, spesielt temaer fra Arbeidsmiljøloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven. Onsdag var temaet konflikthåndtering og torsdag morgen hadde vi en refleksjons- og erfaringsrunde. I tillegg til det faglige programmet hadde vi flere utflukter; tur til Cannes, båttur til øya Ile de Ste Marguerite, vandring i gamlebyen i Antibes og busstur til vinslottet Chateau de Berne i Provence med tilhørende lunsj, omvisning og vinsmaking. Evalueringen viste at deltakerne var meget godt fornøyd med kurset. Sitat fra hva en av deltakerne skrev på sitt evalueringsskjema: Alt har vært svært vellykket, både faglig og sosialt. Positive og hyggelige deltagere, spennende og viktig faglig innhold, vakre omgivelser og god mat og drikke. Kurset har vært en inspirasjon til videre arbeid i NSLF. Neste trinn 3 kurs planlegges i Antibes i mars For å kunne delta på trinn 3, må trinn 1 og 2 være gjennomført. Neste trinn 1 holdes på Gardermoen september 2009, trinn 2 arrangeres i starten av mars 2010, mens trinn 3 er i slutten av mars Vi ønsker velkommen til kurs i Norsk Skolelederforbund i 2009 og 2010! I dag ønsker man fleksible og åpne skoler som understøtter tidens undervisningsprinsipper men som også er en årsak til at støy er en av de største utfordringer i dagens skoler. tek Biblio g om o Fellesr r areale gang om Klasser I den nye skoleboken fra Rockfon kan du få mer kunnskap om hvordan støy og andre utfordringer i forbindelse med bygging og renovering av skoler kan løses, samtidig som arkitektene kan opprettholde sine ønsker om maksimal designfrihet. Bestill The School Book ( som er på norsk!) gratis på For ytterligere info, kontakt AS Rockwool på tel eller mail Skole_an_NO_skolelederen_185x127.indd :03:59 Skolelederen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene

Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning. Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning Plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehagene og skolene FORORD Byrådsavdeling for kultur og utdanning opprettet i 2010 prosjekt Oslobarnehagen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer