Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn."

Transkript

1 May-Britt Stenseth tror den uformelle rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn. Øystein Kløvstad Langberg Oppdatert: 12.apr :37 Jeg tror legene blir oppgitt av å jobbe med oss som er kronisk syke. De klarer ikke å gjøre oss friske, og går lei av å lete etter en løsning, sier fibromyalgirammede May-Britt Stenseth (56). Yrker, nabolag, biler og klesmerker - det meste kan rangeres etter prestisje og status. Det gjelder også sykdommene våre, ifølge forskere. Funnene bekrefter at det finnes et hierarki av funksjonshemminger og sykdommer der noen har betydelig mer anseelse og prestisje enn andre, sier Jan Grue, postdoktor ved Universitetet i Oslo. I et forskningsprosjekt har han og to kolleger bedt ansatte og tillitsvalgte i organisasjoner som representerer syke og funksjonshemmede, rangere forskjellige sykdommer etter hvor mye prestisje de har. Hjerteinfarkt og ulike former for kreft ligger i toppen av hierarkiet, mens psykiske lidelser, muskelsykdommer og skrumplever ligger på bunn.

2 Vi ser en tendens til at det finnes en «riktig» og en «feil» måte å være funksjonshemmet på. Sykdom er helst noe som skal fikses, og vi liker inspirerende historier om folk som er kommet seg tilbake i livet. Kronisk sykdom som blir en del av livet, er det vanskeligere å lage inspirerende fortellinger av, sier Grue. Mer skuffet enn overrasket Én som kan skriver under på det er May-Britt Stenseth (56) fra Notodden. Hun har fibromyalgi med ME og har vært uføretrygdet i 15 år. Slik det er nå, klarer jeg å konsentrere meg i 2 3 timer, så må jeg legge meg igjen. I dag har jeg sendt noen e-poster og snakket med dere. Da orker jeg ikke å dra på butikken, sier hun. Stenseth reagerer på forskernes funn. Jeg blir mer skuffet enn overrasket over dette, for det stemmer godt med inntrykket jeg har fått gjennom mange år i helsevesenet. Stenseth har byttet lege flere ganger siden hun gradvis ble dårligere utover 1990-tallet. Jeg tror legene blir oppgitt av å jobbe med oss som er kronisk syke. De klarer ikke å gjøre oss friske, og går lei av å lete etter en løsning. Det gir ingen stor anerkjennelse å jobbe på dette feltet det er sliterne som holder ut. Stenseth er fylkesleder for Telemark i Norges Fibromyalgi Forbund og får mange telefoner fra folk som har fått diagnosen. De fleste som får en kronisk sykdom, vil først ikke innse det. De prøver alle løsninger, og det kan ta år før de skjønner at dette er noe de skal leve med resten av livet. Da er det ekstra tøft å hele tiden bli spurt om du ikke kan finne deg en jobb. «Du ser jo ikke syk ut», får vi høre. Sykdommenes ulike status Rangering av sykdommenes prestisje hvor 10 er høyest og 0 er lavest. Navn Rangering i org.* Rangering hos leger Hjerteinfarkt Leukemi Hjernesvulst Lungekreft Bukspytt-kjertelkreft Tykktarms-kreft

3 Navn Rangering i org.* Rangering hos leger Skjoldbrusk-kjertelkreft Kreft i eggstokk Blindhet Astma Lungeemboli Multippel sklerose Epilepsi Døvhet Ryggmargs-brokk Leddgikt Bekhterevs sykdom ADHD AIDS Autisme Grå stær Cerebral Parese Huntingtons sykdom Downs syndrom Dysmeli Muskelsykdom Anoreksi Dysleksi Psoriasis Depresjon

4 Navn Rangering i org.* Rangering hos leger Isjas Schizofreni Afasi Kortvoksthet ME Angstnevrose Fibromyalgi Skrumplever Ankelbrudd Blindtarm-betennelse Ekstrauterin graviditet Hjerneslag Hjertekrampe Lyskebrokk Lårhalsbrudd Meniskruptur Miltruptur Nyrestein Nyresvikt Testikkelkreft Tolvfinger-tarmsår Ulcerøs kolitt *Funksjonshemmedes organisasjoner Kilde: Grue, Johannessen og Rasmussen (2015), Album og Westin (2008)

5 Tungt festet i kulturen UiO-forskernes ferske funn ligner i stor grad på tidligere undersøkelse av leger og medisinstudenters rangeringer av ulike sykdommer. Professor Dag Album ved UiO har gjort slike studier flere ganger de siste 25 årene senest i Bildet av hva som ligger på topp og bunn, har endret seg lite. Dette er uformelle medisinske forestillinger som er tungt festet i vår kultur. Egentlig burde det ikke overraske oss at noe er finere enn noe annet også på dette feltet, men listen kan fremstå som ganske heftig første gang man ser den, sier Album. Både han og Grue tror man finner de samme hierarkiene i den norske befolkningen generelt. Nå har vi dokumentert at disse oppfatningene også finnes utenfor sykehusene og legekontorene blant dem som jobber i organisasjoner for funksjonshemmede. Det tyder på at dette er noe vi også vil finne igjen ellers i samfunnet, sier Grue. Han mener at mange av dem som har de lavest rangerte sykdommene, opplever å bli rammet dobbelt. Det er på en måte ikke nok å være syk, de må også konstant rettferdiggjøre og forsvare sykdommen sin. Det gir et tilleggsstigma til disse gruppene, sier Grue. Tre faktorer som avgjør sykdommers status Professor Dag Album har forsket på sykdommer og prestisje i 25 år. Her er hans forklaring på at noen sykdommer har høyere status enn andre: 1/3 1. KJENNETEGN VED SYKDOMMEN Noen organer ser ut til å ha høyere verdighet enn andre. Felles for både hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi er at de påvirker kroppens mest sentrale og positivt ladede organer: Hjernen, hjertet og blodet. Ser vi på ulike krefttyper rangeres for eksempel kreft i tykktarmen lavere enn de fleste andre krefttyper. Sykdommer som ikke

6 rammer noe organ i det hele tatt, ligger på bunn, slik som psykiske lidelser, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi. 2/3 2. KJENNETEGN VED BEHANDLEREN/BEHANDLINGEN Sykdommer hvor man kommer inn som syk og elendig og skrives ut som frisk og rask gjerne etter en dramatisk operasjon rangeres høyt. Sykdommer uten noen effektiv behandling og som ikke er medisinsk målbare, ligger i andre enden av skalaen. 3/3 3. KJENNETEGN VED DEN TYPISKE PASIENTEN Sykdommer som kan ramme de unge og attraktive, tenderer til å ligge høyere, mens de som typisk rammer eldre ligger lenger ned. For eksempel har vi sett at lårhalsbrudd, som typisk rammer eldre, har mindre prestisje knyttet til seg enn ankelbrudd, som i større grad rammer unge. En innebygget urettferdighet Begge forskerne tror den uformelle rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper som får størst ressurser og best oppfølging. Det kan være fordi interesseorganisasjonene til disse gruppene står sterkere, fordi fagfeltet tiltrekker seg de mest attraktive legene og forskerne eller fordi de vinner frem i prioriteringsdiskusjoner. Det fremstår helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning når færre søker denne videreutdanningen, sier Album. Reagerer på resultatene Det er trist at de stigmatiserende holdningene gjenspeiles i organisasjonen som skal jobbe for rettighetene til alle funksjonshemmede, sier Hege Tegler, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund. De er en del av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) som representerer over 70 medlemsorganisasjoner. Forskernes resultater viser at vi må sette de laveste diagnosene på dagsordenen både i samfunnet generelt og i FFO. Disse holdningene kan påvirke hvordan man angriper en sak og hva som sees på som viktig og mindre viktig, sier Tegler. Forbundet hennes har rundt 7000 medlemmer og er dermed mellomstort i FFO-sammenheng. FFOs generalsekretær Liv Arum er ikke overrasket over forskernes funn. Dette viser at de holdningene som gjelder i det medisinske miljøet og i samfunnet for øvrig, også er å finne hos oss. Det er en realitet at akutt sykdom gir større anseelse i fagmiljøene enn kroniske lidelser, og det viser at vi må jobbe enda mer for å sikre at de lavest rangerte gruppenes interesser ivaretas, sier Arum. Er dere gode nok til å likebehandle alle medlemmene i FFO? Når organisasjonene våre møtes, gjøres det ingen forskjell på folk - alle grupper er like viktige. Det er når organisasjonene opererer hver for seg ute i samfunnet og opp mot

7 fagmiljøene, at det er forskjell på hvordan de møtes. Det er for eksempel mye enklere å samle inn penger for Kreftforeningen enn det er for Fibromyalgiforbundet. Folk flest er livredde for å få kreft. Da gir de penger, sier Arum. Kjenner seg ikke igjen - Dette er ikke noe vi tenker over på til vanlig, sier Marit Halonen Christiansen. Gynekolog og leder for Yngre legers forening, Marit Halonen Christiansen mener hierarki blant legene er så uformelt at hun ikke kjenner til det. FOTO: Thomas Barstad Eckhoff Hun er leder av Yngre legers forening (YLF), og representerer drøyt 8400 turnusleger og leger i spesialisering ved alle landets sykehus. Halonen Christiansen understreker at har ikke sett undersøkelsen, men sier at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av et uformelt hierarki med hjerteleger på topp og sykehjemsleger på bunnen. Uformelt - Et slikt hierarki er eventuelt så uformelt at det er ukjent for meg. Marit Halonen Christiansen er selv gynekolog. - Jeg husker en kollega som forsket på bakteriell vaginose, og hadde problemer med å få forskningsmidler. Hun mente at hvis hun hadde forsket på hjertesykdom ville det vært lettere å få penger til forskning. Ylf-lederen er enig i at det nok kan være lettere å få midler til enkelte typer forskning. - Men det kan også forklares med at man har forsket på sykdommene over lengre tid og dermed har mye bedre kunnskap om sykdomsmekanismene. - Fibromyalgipasienter opplever at legene blir oppgitt av å jobbe med dem fordi de ikke blir friske? - Jeg tror ikke det er upopulært å jobbe med kronikere som ikke blir friske. Leger skal alltid trøste og lindre, men det er også et økende krav om at vi må kunne "fikse". Samtidig ser jeg at kolleger som opplever at det er en viktig oppgave å jobbe med nettopp kronikere. Også leger er forskjellige.

8 Hypotetisk - Tror du den uformelle rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper som får størst ressurser og best oppfølging? - Da legger man til grunn at det finnes et hierarki, så det blir et veldig hypotetisk spørsmål. - Hva med geriatri? Kan du forstå at det ligger langt ned på listen? - Jeg har aldri tenkt at dette er lavstatus. Vi har forskjellige interesser og trenger alle spesialiteter. Når det gjelder geriatere er det faktisk mangel på utdanningsstillinger, derfor blir det ikke nok geriatere.

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares? LHLs helsekonferanse 2015 Dag Album Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Anseelse (prestisje)- og

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2014 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Stjørdal DPS Kolvereid Opplæring til pasienter og pårørende Opplæring til pasienter og pårørende

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2010 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2009 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012

Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Fylke Landsdekkende, til aktivitet i Helse Sør-Øst Region, inkl. fellessøknader til fordeling innen søkers underliggende enheter. Tildeling til brukerorganisasjoner 2012 Organisasjonens fulle navn Tildeling

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2012 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Opplæring til pasienter og pårørende Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2013 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Opplæring til pasienter og pårørende Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS

Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS Medieundersøkelsen 2015 Ansvarlig: Professor Frank Aarebrot, Universitetet i Bergen U?ørt av Respons Analyse AS 2 INTERESSE FOR HELSESTOFF 41. Mener du det er for mye eller for lite helsestoff i norske

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.

Vi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre. 6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forsikringer for bedriftens ansatte. Gerd Fuglseth

Forsikringer for bedriftens ansatte. Gerd Fuglseth Forsikringer for bedriftens ansatte Gerd Fuglseth Agenda Personalforsikringer Yrkesskadeforsikring (obligatorisk) - Hvilke dekninger kan tilknyttes yrkesskade? * Fritidsulykke * Død og uførhet ved sykdom

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap

Detaljer

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE Tor Inge Romøren TEMAER Penger Fordeling av omsorgs- tjenester: Eldre vs. yngre eller? Plasser Økende konkurranse mellom brukergrupper? Pres)sje

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Hanne har tatt vare på demenssyke foreldre fra hun var 8 år

Hanne har tatt vare på demenssyke foreldre fra hun var 8 år Hanne har tatt vare på demenssyke foreldre fra hun var 8 år Hanne var bare et barn da moren fikk Alzheimers sykdom. For fire år siden fikk faren, Gjert, også en demensdiagnose. EN VAKKER DAG HAR VI GLEMT

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013

Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Helse Sør-Øst RHF Tildeling til brukerorganisasjoner 2013 Fylke Organisasjon Tildeling 2013 Landsdekkende Hiv Norge 15 000 Norsk Lymfødemforening 10 000 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 840 000 Harry

Detaljer

TILDELING 2012 Merknader

TILDELING 2012 Merknader HELSE NORD RHF - BRUKERTILSKUDD Søkerorganisasjonens Merknader ADHD Norge Finnmark ADHD Norge Finnmark 30 000 357 300 33 000 ADHD Norge Nordland ADHD Nordland 30 000 42 000 33 000 ADHD Norge Troms ADHD

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011

Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Tildeling til brukerorganisasjoner 2011 Fylke Organisasjonens fulle navn Tildeling 2011 Landsdekkende Barne- og Unges revmatikergruppe (BURG) 150 000 Foreningen for Fragilt X-syndrom 20 000 Harry Benjamin

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS)

Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) Medisinsk uforklarte plager og sykdommer (MUPS) - ikke lenger uforklarlige Professor dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen og Universitetet i Bergen Eldbjørg Ribe 1991 Internasjonal

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2016 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos DPS Stjørdal DPS Kolvereid Opplæring til pasienter og pårørende Opplæring til pasienter og pårørende

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3

Detaljer

PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING

PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING LÆRINGS- OG MEISTRINGSSENTERET PASIENT OG PÅRØRANDEOPPLÆRING AKTIVITETSOVERSIKT 2015 Medisinsk behandling kan ikkje avhjelpe alle helseproblem når ein får ein kronisk sjukdom. Opplæring har til hensikt

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Offentlig journal. Periode: 02012014-02012014. Helse Sør-Øst RHF 06012014

Offentlig journal. Periode: 02012014-02012014. Helse Sør-Øst RHF 06012014 Helse Sør-Øst RHF 06012014 Offentlig journal Periode: 02012014-02012014 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Nei Notater (N): Nei Helse Sor-Øst RTIF 06012014 09/01381-4 Dok.dato:

Detaljer

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?

Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Funksjonshemming Funksjonshemming forstås i dag som et misforhold

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2685* - 11.11.1996 GRUPPELIV - Om uførheten kan bedømmes som varig. Forsikrede

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var.

Katt bak busken. de kunne ta med seg overalt. Den inneholdt masse informasjon og lot folk søke på internett uansett hvor de var. TEMA FRAMTIDEN Å spå om framtiden Forfatteren Eirik Newth liker å fantasere om framtiden. Han leser om alt det nye som forskere jobber med, og prøver å gjette hvordan verden kommer til å bli om 20, 30

Detaljer

FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN

FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN FORSKNINGSMIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN Tildelingskriterier, krav til søknaden og rapportering. Eli Drivdal fagsjef forskning Mai 2015 EXTRASTIFTELSEN ExtraStiftelsen ble etablert i 1993 under navnet Stiftelsen

Detaljer

Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV

Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV Søknad om TV-aksjonen 2018 E T NYTT LIV Søknad om TV-aksjonen 2018 ET NYTT LIV HJELP OSS Å GI FUNKSJONSHEMMEDE I FATTIGE LAND ET NYTT LIV - IGJEN! Norges Blindeforbund Diabetesforbundet Norges Handikapforbund

Detaljer

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt Duakwa FAbUs misjonsprosjekt 1. Duakwa er FAbUs misjonsprosjekt i tre år fra 2013-2015. 2. Hva synes du om navnet? 3. Duakwa er egentlig en landsby i Ghana og navnet betyr å spire frem. 4. I landsbyen

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer