Sånn ønsker jeg å bo. My housing desire

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sånn ønsker jeg å bo. My housing desire"

Transkript

1 BACHELOROPPGAVE Sånn ønsker jeg å bo -en kvalitativ brukerundersøkelse My housing desire -a qualitative user survey Utarbeidet av: Knut Ø. Nerdrum, Monica Grette og Victoria Bjønness Fag: Bachelor i Vernepleie Avdeling: Avdeling for helse- og sosialfag, 2012

2 Innhold 1.0 Innledning Oppgavens bakgrunn og formål Brukerundersøkelsens nytteverdi for tjenestemottakerne Avgrensning og presentasjon av problemstilling Definisjon av begreper i problemstillingen: Teori Litteratur, forskning og rapporter Metode Begrunnelse for valgt metode Kvalitativ metode Styrker og svakheter ved valgt metode Intervju som metode Styrker og svakheter ved valgt metode Mulige utfordringer når informantene er mennesker med utviklingshemming Innsamling av data Utvalget Samtykke Anonymisering Etikk Gjennomføring av intervjuene Validitet og reliabilitet Presentasjon og tolkning av data Hva sa informantene? Diskusjon av funn Konklusjon Avslutning Referanser Vedlegg 1 Godkjenning fra NSD Vedlegg 2 Rammer for Intervjusituasjonene Vedlegg 3 Intervjuguide for tjenestemottakere 2

3 1.0 Innledning Denne oppgaven baserer seg på funn fra en kvalitativ brukerundersøkelse som ble gjennomført april/ mai Data ble samlet inn ved intervjuer med tjenestemottakere og/eller representanter for tjenestemottakere bosatt i en bykommune på Østlandet. Først gir vi en redegjørelse for oppgaven, og undersøkelsens, bakgrunn og formål. Så følger en presentasjon av vår problemstilling med avgrensning, og definisjon av begreper brukt i problemstillingen. Videre presenteres teorier og forskning vi har benyttet for å belyse våre funn. Deretter gir vi en begrunnelse for valgte metoder, med en beskrivelse av styrker og svakheter ved disse. Dette etterfølges av en redegjørelse for hvordan vi har gått frem under innsamling av data, samt en utdyping av enkelte elementer i denne prosessen. Vi presenterer deretter våre funn gjennom en tematisk inndeling, og vi underbygger dette med direkte sitater fra informantene. Deretter diskuterer vi våre funn opp mot teori, og funn gjort i andre undersøkelser. Til slutt følger vår konklusjon og en oppsummering av oppgaven. Vi har valgt å nevne de erfaringer vi har tilegnet oss og tilbakemeldinger vi har fått fra informantene, underveis i oppgaven. 1.1 Oppgavens bakgrunn og formål Hele dette prosjektet startet med en forespørsel fra kommune n.n. (heretter omtalt som kommunen) som ønsket å samarbeide med Høgskolen i Østfold. Kommunen ville gjennomføre en brukerundersøkelse med den hensikt å kartlegge det nåværende og fremtidige bo- og tjenestetilbudet til mennesker med ulike hjelpebehov. Prosjektgruppen i kommunen så behovet for å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ brukerundersøkelse, og inngikk derfor et samarbeid med et firma. Dette firmaet fikk i oppdrag å gjennomføre en kvantitativ spørreundersøkelse over internett, hvor respondentene primært skulle være personer over 16 år med utviklingshemming som mottar tjenester fra kommunen. Samtidig har Høgskolen i Østfold dannet et bachelorprosjekt med vernepleierstudenter som skal gjennomføre en kvalitativ brukerundersøkelse ved intervju av tjenestemottakere, pårørende\hjelpeverger og tjenesteytere. Disse to undersøkelsene er så ment å skulle komplettere hverandre. Kommunen har utfordringer i tiden som kommer og mener undersøkelsen er viktig for planlegging og utvikling av bo- og tjenestetilbud for årene framover. På kommunens nettsider ser vi at det nå er dokumentert behov for nye boliger. Rundt 10 yngre utviklingshemmede har enten søkt bolig eller er i ferd med å gjøre dette. Fra disse brukerne og deres pårørende har det 3

4 kommet signaler om at størrelsen på boligkompleksene gjerne kan variere mer. Det forholder seg også slik at flere av de personene som flyttet i egen leilighet for 20 år siden har nå fått andre behov på grunn av høyere alder. Staten har det overordnete ansvaret for boligpolitikken, men det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføringen av den. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 (Boliger til vanskeligstilte) lyder som følger: «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.» Det er videre lagt til grunn som et hovedprinsipp at den som er vanskeligstilt i forhold til boligmarked og som har behov for hjelpetjenester for å bo eller beholde bolig, skal disponere en bolig og motta tjenestene i eget hjem. Og videre så langt som mulig kunne velge bosted og boform ut fra egne behov (St.meld. nr. 40 ( )). HVPU-reformen som kom i 1991 hadde til hensikt å sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Dette ved å sikre at prinsipper som normalisering og integrering ble innført og ivaretatt. Og at mennesker med utviklingshemming, på lik linje med andre i samfunnet, skal ha mulighet til velge bosted, boform og eieforhold til egen bolig så langt dette lar seg gjøre (Brevik og Høyland, 2007). I dag har tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemning fokus på å gi et individuelt tjenestetilbud med brukermedvirkning og selvbestemmelse. Det legges til rette for et helhetlig tilbud som ofte nedfelles i en individuell plan. Det er lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Stortingsmelding nr. 25 ( ) som legger de sterkeste føringene for hvordan botilbudet til personer med psykisk utviklingshemming skal utformes. Ifølge ovennevnte lov skal hvert enkelt menneske ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Ser vi på helse og omsorgsplanen for kommunen får vi noen definisjoner på hva god kvalitet skal være. Den sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet ved at tjenestene er: - Virkningsfulle (fører til helsegevinst) 4

5 - Trygge og sikre (unngår uheldige hendelser) - Involverer brukerne og gir dem innflytelse - Samordnet og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Tilgjengelige og rettferdig fordelt Skal man oppnå virkningsfulle tjenester og samtidig involvere brukerne og gi dem selvbestemmelse må man vite hva de vil og ønsker. Derfor er brukerundersøkelser viktig. Kommunen har på sine internettsider skrevet at de skal være en kommune som er preget av trygghet, livsutfoldelse og gode levekår som fremmer folkehelsen. Videre står det at den enkelte skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Kommunens tjenestetilbud skal gi best mulig individuelt tilpasset støtte og bistand til innbyggere som har behov for dette. Vi kan også lese på kommunens internettsider at tjenestene skal være virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. Dette er formuleringer mange kommuner benytter seg av uten at det nødvendigvis får noen betydning for brukerne når det kommer til praksis og gjennomføring. Det at kommunen ønsker å gjennomføre en så omfattende undersøkelse signaliserer at de tar dette på alvor. Dermed blir de etter vår oppfatning en interessant og spennende samarbeidspartner samt at dette gir en unik mulighet for oss som studenter til å få førstehåndskunnskap om ønsker og behov til mennesker som ofte blir betraktet som en gruppe, men som egentlig er svært ulike og har store variasjoner i behov og oppfølging. For oss som studenter er dette et spesielt spennende prosjekt siden det det dreier seg om en reell undersøkelse bestilt fra en kommune som ønsker å finne ut av behovene til en gruppe som generelt sett blir betraktet som svak og er lite lyttet til. Vi har også som formål med prosjektet å tilegne oss økt kunnskap om forskning, forskningsmetoder, datainnsamling og analysearbeid. Videre ser vi det som interessant å tilegne oss kunnskap om hvordan tjenestemottakerne opplever bo- og tjenestetilbudet de mottar fra kommunen, og hvilke muligheter de har til å påvirke dette. 5

6 1.2 Brukerundersøkelsens nytteverdi for tjenestemottakerne De fleste mennesker med utviklingshemming har vært, og er fortsatt, lite involvert i samfunnsplanlegging og politikk selv om det heldigvis finnes noen unntak. Det er gjort få undersøkelser av denne typen, hvor tjenestemottakere selv ytrer sine framtidige ønsker og behov. Ved å delta som intervjuere for deretter senere å behandle og presentere innsamlet data håper vi å kunne hjelpe til med å bringe deler av denne gruppens meninger, ønsker og håp fram slik at de blir hørt og lagt merke til. Ved å gjennomføre dette prosjektet på en god måte håper vi at kommunen kan få innsikt og kunnskap som vil komme denne gruppen brukere til gode. Et vellykket prosjekt vil kanskje også kunne påvirke andre kommuner til å gjennomføre lignende undersøkelser der svake grupper blir tatt med i planlegging, og blir involvert i langt større grad en det som vanligvis har vært tilfelle. 1.3 Avgrensning og presentasjon av problemstilling Under forarbeidet og gjennomføringen av brukerundersøkelsen hadde vi ikke utarbeidet problemstilling for oppgaven vår enda. Vi arbeidet da etter kommunens problemstilling og formål med brukerundersøkelsen. Vi utførte et spesifikt oppdrag fra kommunen, og ville unngå at intervjuene skulle farges, bevisst eller ubevisst, av vår problemstilling og dermed komme i konflikt med oppdraget vårt. Den informasjonen og de inntrykkene vi sitter igjen med etter intervjuene har i stor grad bidratt i vår prosess med å finne problemstilling for oppgaven. Samtlige informanter ytret meninger og ønsker i forhold til det å bo, og vi sitter igjen med en forståelse av at dette er et viktig område for samtlige. Problemstilling: Hvordan ønsker tjenestemottakerne i kommune n.n. å bo? Denne problemstillingen tar utgangspunkt i kommunens egen problemstilling og formål med brukerundersøkelsen. Kommunen ønsker å kartlegge nåværende og fremtidige bo- og tjenestetilbud til mennesker med ulike hjelpebehov, samt hvor fornøyde tjenestemottakerne er nå og hva de ønsker for fremtiden. Vi har avgrenset vår oppgave til å omhandle hvordan tjenestemottakerne ønsker å bo, dette innebefatter også hvorvidt de ønsker å bo med en serviceleilighet i samme bygning. Vi vil imidlertid ikke gå nærmere inn på ulike typer tjenester brukerne mottar fra kommunen, eller ønske om mengde tjenester i tid eller omfang. Denne avgrensningen kan medføre en svakhet fordi noen av tjenestemottakerne mottar tjenester på daglig basis og i et så stort omfang, at det kan være vanskelig å trekke et klart skille mellom tjenester og bolig. Vi velger likevel denne 6

7 avgrensningen fordi den da vil være representativt for et bredere spekter av tjenestemottakere, da flere av tjenestemottakerne vi har intervjuet mottar få, og ikke nødvendigvis daglige, tjenester fra kommunen. Videre har vi avgrenset oppgaven til å omfatte forhold vedrørende medbestemmelse ved egen bosituasjon, eieforhold/ økonomi, boligmodell, boligens utforming, beliggenhet og naboer. Dette har vi gjort fordi samtlige informanter uttalte seg vedrørende et eller flere av disse forholdene, og formidlet at det var av betydning for dem vedrørende det å bo. Vi har valgt å presentere sitater fra informantene som går noe ut over vår avgrensning for oppgaven, da de har en egenverdi i denne sammenhengen og/eller er relevant i forhold til helhetsforståelsen av tjenestemottakernes ønsker. Disse sitatene vil ikke bli forklart eller utdypet ytterligere. Vi har valgt å gjengi og formidle de ønskene som informantene har ytret til oss under intervjuene, og underbygd disse med informantenes egne utsagn. Vi har gjort dette fordi hensikten med vår oppgave er å formidle hvilke ønsker tjenestemottakerne har, ut fra deres egne erfaringer og synspunkter, uten å vektlegge mulige årsaker til ønskene. Ved å gjøre dette mener vi at denne oppgaven er med på å gi de som ble valgt ut til å delta i brukerundersøkelsen en mulighet til å formidle sitt budskap, hvor faktorene ved det å bo som de vektla under intervjuene er byggesteinene. 1.4 Definisjon av begreper i problemstillingen: Ønsker i denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i en bred definisjon av ordet. Dette innebærer å ønske, ha lyst til, håp, vilje/vil og kunne tenke seg (Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok, 1991). Tjenestemottakerne tjenestemottaker vil si en som mottar en eller flere tjenester. I denne sammenhengen er mottakerne personer bosatt i kommunen, og som har behov for langvarig oppfølging. Det er kommunen som yter tjenester til disse personene. Dette innebefatter tjenester regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Videre i oppgaven vil vi benytte ordene tjenestemottaker og bruker om hverandre (hentet fra kommunen sin hjemmeside på internett). 7

8 Å bo Det å bo assosierer vi med bolig og/eller hjem. Dette er utgangspunktet for vår bruk av ordet videre i oppgaven. Det er også denne betydningen ordet ble tillagt i intervjuguiden og under gjennomføringen av intervjuene. 8

9 2.0 Teori Under presenteres de teoriene og rapportene, samt den forskningen vi har lagt til grunn for oppgaven. Deler av dette har vi benyttet under diskusjon av funnene gjort i vår undersøkelse. 2.1 Litteratur, forskning og rapporter «Hjemmet er det vi skaper av den bolig vi bor i» (Nystrøm, gjengitt etter Brodtkorb og Rugkåsa, 2007, s. 48) Bolig har ulik betydning for folk. Begrepene bolig og hjem kan også bety ulikt og tillegges forskjellige meninger. Mens bolig er et ganske nøytralt og konkret begrep som vanligvis representerer det rent fysiske, er hjem i større grad knyttet til sosiale og psykologiske forhold som identitet (uttrykker hvem vi er), trygghet (du har kontroll og kan trekke deg tilbake), selvbestemmelse (bestemmer i din private sfære). Hjemmet er et sted der vi vanligvis tilbringer mye tid og det er derfor viktig for mange. Det gir mulighet til å skape integritet gjennom privatliv og dermed holde avstand når det er ønskelig (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007). Det er ikke uten grunn at vi har fått uttrykk som hjem kjære hjem og mitt hjem er min borg. Søderstøm og Tøssebro (2011) mener også at boligen som hjem handler om to ting. På den ene siden hva slags personlig utrykk man setter på det og på den andre side handler det om privat område. Hjemme hos en del psykisk utviklingshemmede vil ikke dette være så fremtredende da hjemmet deres samtidig er en arbeidsplass og de har hatt liten mulighet til å sette sitt preg, noe Bliksvær (2002) også kommer inn på. Nystrøm (Brodtkorb og Rugkåsa, 2007) mener det er fire viktige dimensjoner ved en bolig: Funksjonalitet, det vil si hvor praktisk den er innrettet. Hvordan funger den i forhold til ønsker og behov? Estetikk (er det pent, trivelig og hva liker man når det gjelder stil), Psykologi (dens betydning for oss som individer, integritet og identitet), sosiologi (dens betydning for oss som samfunnsvesener, alene, familie, bofellesskap. Hvordan vi ønsker å fremstå i egne og andres øyne). Vi kan med andre ord si at hjemmet for de aller fleste av oss sier noe om hvem vi er som person. Boligen kan også si mye om oss som person utfra adressen. Hvor vi bor kan dermed være et symbol på tilhørighet og sosial status. 9

10 Et femte element som kan ha stor betydning er økonomi. Den setter ofte klare begrensninger for hva som er oppnåelig. I tillegg er mange mennesker med utviklingshemming avhengig av kommunen for å få en funksjonell bolig som er tilrettelagt deres behov (Bliksvær, 2002). I følge Brodtkorb og Rugkåsa (2007) er økonomi styrende for hvor og hvordan vi bor, og i den betydning avgjørende for om vi kan bo slik vi ønsker. James Griffin (1986) skriver om hva det vil si å ønske (desire), og hva det betyr for oss. Han argumenterer for at det er ulike typer ønsker, og at hva vi ønsker påvirkes av indre så vel som ytre faktorer. Han skriver videre at ønskene våre organiseres hierarkisk, dette gjør seg gjeldende når vi velger noe fremfor noe annet fordi vi ønsket det ene mer/høyere. Han hevder at ønsker er knyttet opp mot verdi, enten ved at noe er verdifullt og derfor ønsker vi det eller fordi vi ønsker noe blir dette verdifullt. På denne måten gjør det at ved å få oppfylt ønsker blir livet vårt verdifullt. Videre er det gjennomgående i den delen av boken hans som omhandler ønsker, at spørsmålet ikke er om det å få oppfylt ønsker har tilknytning til velvære/ det å trives (well-being), spørsmålet er hvordan vi kan gjøre denne tilknytningen målbar. Tidligere har boligforskningen i stor grad fokusert på selve boligen, men man har i større grad blitt opptatt av hvordan andre faktorer kan påvirke bokvaliteten (Høyland, 2010). For å oppnå et godt hverdagsliv viser Wågø og Høyland (2009) til viktige faktorer som opplevelse av trygghet, nærhet til tjenesteapparatet, mulighet for service og mulighet for å ivareta et sosialt nettverk. NOU 2011:11 påpeker at endrede levekår vil føre til en vekst i antall eldre, dette gjelder også for mennesker med utviklingshemming. En av utfordringene blir da hvordan man skal tilrettelegge boliger og omgivelser slik at de blir gode å bo i. Det legges også vekt på at offentlig planlegging må unngå å skape forhold som bidrar til segregering og innaktivitet på grunn av funksjonshemming eller alder. Vi kan også lese at utvalget anbefaler fokus på å utbedre de boliger som allerede eksisterer, fremfor å bygge mange nye. Dette fordi mesteparten av den boligmassen vi nordmenn skal bo i om 10 år allerede er bygget. Søderstrøm og Tøssebro (2011) forteller oss noe om hvordan utviklingen i levekår og tjenester har endret seg for mennesker med utviklingshemming gjennom årene. De skriver at gjennomsnittet av de som fikk ny bolig etter år 2000 bor i større bofellesskap enn Husbankens 10

11 anbefalte grense fra 1990-tallet. Det ble anbefalt at det ikke skulle bo mer enn fire personer i bofellesskap. I rapporten «Utviklingshemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPU-reformen» av Brevik og Høyland (2007, s. 247) fant de ut at: «Nærmest samtlige kommuner er av den oppfatning at utviklingshemmede ønsker å bo nært andre i samme situasjon, bare 1 av 10 er usikker eller noe uenig i at det forholder seg slik» Falch og Møller (1996) kom i sin undersøkelse frem til at det er en sammenheng mellom personers eget bosted og opplevelsen av integritet og selvbestemmelse. Videre fant de at hvor fornøyde personer er med livet ofte settes i sammenheng med eget bosted og følelsen av selvstendighet. De fant også at mange personer har en klar vilje og et ønske om å bytte bosted, men de mangler imidlertid konkrete planer for realisering og gjennomføring av ønskene. De inntar med andre ord en passiv holdning til mulige forandringer i eget liv. Definisjon av fire boligmodeller: «selvstendige boliger, samlokaliserte boliger (boliger i samme hus eller umiddelbar nærhet), bofellesskap (flere selvstendige leiligheter i samme hus med fellesareal), og bokollektiv (felles stue og kjøkken)»(nou 2011: 15, s. 81). Vi har valgt å forholde oss til disse definisjonene videre i oppgaven. 11

12 3.0 Metode Det er en prosjektgruppe i kommunen, bestående av ansatte i kommunen og ansatt ved Høgskolen, som har lagt føringene for metodebruk ved datainnsamling. De ønsket at vi gjennomførte en kvalitativ brukerundersøkelse, hvor det ble benyttet intervjuer til datainnsamling. 3.1 Begrunnelse for valgt metode Problemstillingen kommunen ønsker å besvare handler om tjenestemottakernes opplevelser og syn på tjenester og bosituasjon. Fordi dette innebærer en kartlegging av personers subjektive opplevelser var det hensiktsmessig å velge en metode som kunne innhente nettopp dette. Kvantitativ metode egner seg godt til bruk på mange informanter, og til å samle inn data som ikke går dypt i hver persons subjektive opplevelser/ syn på saken. Med andre ord er kvantitativ metode godt egnet til å kartlegge i hvilken grad tjenestemottakerne er fornøyd med tilbudet de mottar og bosituasjonen sin, hvor hensikten da er at innsamlet data skal uttrykkes i tall eller andre mengdebeskrivelser (Kvale, 1994). I denne undersøkelsen var hensikten å gå dypere enn den kvantitative metoden åpner opp for, man ønsket med andre ord å få frem flere detaljer. Vi ville ikke bare vite i hvilken grad de er fornøyd/ misfornøyd, men også hva som gjør at de mener dette, helst med opplevde eksempler. Vi ville finne ut hva tjenestemottakerne selv mener det er viktig å få frem, hvor de med egne ord og formuleringer kunne beskrive sine subjektive opplevelser på en nyansert måte. Kvalitativt design egner seg godt til dette fordi det er et åpent undersøkelsesdesign, og dermed gir rom for å innhente nyansert, og i mange tilfeller uforutsette data sett fra forskerens side (Jacobsen, 2010). 3.2 Kvalitativ metode Kvalitativ metode benyttes når forskeren er ute etter å samle inn data om individets opplevelse av/ med noe, og hvordan de ulike faktorene, i en større kontekst, er med på å skape denne spesielle opplevelsen hos hver enkelt (Jacobsen, 2010). Datainnsamlingen er basert på at personene skal uttrykke seg gjennom samtaler/ intervjuer eller skriftlig. Jacobsen (2010) definerer kvalitative data som ord, setninger og uttrykk. Denne metoden egner seg best til bruk i studier hvor det er relativt få personer med. Fordi det er hensiktsmessig at metoden er 12

13 så åpen som mulig, for å fange alle nyansene i det personene vil formidle, genereres det store mengder data fra hver person. Dette gjør det ressurskrevende å bearbeide data i ettertid. Det er også tidkrevende å samle inn datamaterialet (Jacobsen, 2010). 3.3 Styrker og svakheter ved valgt metode Fordelen ved å ha benyttet kvalitativ metode i denne undersøkelsen er at vi får frem hver enkelt informants synspunkter/ opplevelser, og at de har tid og mulighet til å formidle det de mener er viktig å få frem. Dette fikk vi også tilbakemeldinger om underveis fra informantene. Det er også en fordel at datainnsamlingen foregår ved at informant og forsker er fysisk på samme sted. Dette ga mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål i de tilfellene det kom frem informasjon vi ønsket å vite mer om eller klare opp i. En ulempe ved å benytte denne metoden har for vår del vært tidsmangel. Selve undersøkelsen ble utført på bestilling fra kommunen, og områdene de ønsket kartlagt er større og mer omfattende enn det vi tar for oss i denne oppgaven. Derfor ble det tidspress i forhold til å få bearbeidet all den innsamlede data (transkribere fra lyd til tekst), før vi satte i gang med selve oppgaven vår. Dette er da ikke nødvendigvis en svakhet ved selve metoden i denne sammenhengen, snarere en konsekvens av vår tidsfrist vedrørende innlevering av oppgaven. 3.4 Intervju som metode Intervju kan sees på som en utveksling av synspunkter/meninger mellom to personer, om et tema som opptar dem begge, og hvor den ene av personene styrer meningsutvekslingen i større grad enn den andre. Forskningsintervju, som er den formen for intervju vi har gjennomført, har som mål å produsere kunnskap gjennom å være en profesjonell samtale mellom intervjuer og informant. Hensikten med denne typen intervju er at man forut for vitenskapelige forklaringer, forsøker å forstå verden slik informanten opplever den (Kvale, 2001). Intervju kan videre deles inn i flere ulike former, beskrivende for hvor strukturert/styrt det er og hvor dypt det går. Et intervjus form styres i stor grad av spørsmålsformuleringen, og kan således endre form underveis. Thorsen (2008) påpeker at det ved intervju av mennesker med utviklingshemming er en fordel hvis intervjusituasjonen er mest mulig lik en samtale, gjerne i informantens hjem, for at situasjonen skal være så lite stressende som mulig. 3.5 Styrker og svakheter ved valgt metode I følge Jacobsen (2010) er intervju som datainnsamlingsmetode godt egnet i kvalitativ forskning. Vi opplevde også dette som en god metode i denne brukerundersøkelsen. Den ga 13

14 rom for at informantene kunne utdype sine synspunkter og komme med tilleggsinformasjon som de opplevde som relevant for sin situasjon. Vi fikk også tilbakemeldinger fra informantene om at de satte pris på «å bli hørt», i den forstand at det var noen de fysisk kunne gi informasjon til, og at det var satt av nok tid til at de kunne formidle alt de ønsket å si. En ulempe med intervju som metode er at det krever trening/ erfaring i ulike spørreteknikker for å få frem den data man er ute etter fra informantene. Dette gjelder spesielt når informantene har utfordringer med språkforståelsen og/ eller begrenset ordforråd (Thorsen, 2005). En annen ulempe ved denne metoden er at selve intervjusituasjonen kan påvirke datainnsamlingen i stor grad. Med intervjusituasjonen mener vi her de fysiske rammene, intervjuers holdning til informant og hvorvidt informant slapper av eller er anspent. 3.6 Mulige utfordringer når informantene er mennesker med utviklingshemming Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) har på sin nettside en beskrivelse av ulike grader av utviklingshemming, og kriteriene som ligger til grunn for at en person kan diagnostiseres med utviklingshemming. Her kan vi også lese som ulike utfordringer mennesker med utviklingshemming har i varierende grad. Det blir nevnt utfordringer med språkforståelse, språkbruk, lesing og skriving, sosiale relasjoner, deltakelse i arbeidslivet, og egenomsorg. I boken til Thorsen (2005) blir det påpekt noen punkter som kan være utfordrende når man skal intervjue mennesker med utviklingshemming. Dette kan være informantenes språkforståelse og ja-siing. Noen av tjenestemottakeren kan ha begrenset språkforståelse og ordforråd som gjør det vanskelig for dem å formidle det de ønsker. Dersom de ikke finner ordene til å beskrive det de ønsker å fortelle kan det være enklere for dem og bare svare ja eller nei. Det påpekes også at intervjuene ofte bærer preg av å være styrte samtaler, i den forstand at intervjuer stiller ledende spørsmål som oppfordrer informanten til å kun svare ja eller nei. For å kvalitetssikre det tjenestemottakerne sa stilte vi oppfølgingsspørsmål eller gjentok hva de sa for å være sikre på at vi hadde forstått dem riktig. På denne måten ble noen av tjenestemottakerne stimulert til å utdype i større grad eller bekrefte det som ble sagt. I Thorsen (2005) kommer det også frem at oppfølgingsspørsmål og gjentagelser fra intervjueren kan virke oppmuntrende på informantene til å fortelle mer om sin situasjon og sine opplevelser. 14

15 4.0 Innsamling av data Datainnsamlingen ble foretatt ved intervjuer av de som ble utvalgt til å delta i brukerundersøkelsen og/eller representanter for disse Utvalget Det ble foretatt et utvalg i forkant av brukerundersøkelsen. Prosjektgruppen i kommunen valgte ut 7 personer, og en interesseorganisasjon valgte ut 3 personer, som alle ble forespurt om å delta i brukerundersøkelsen. Det ble etterstrebet å gjøre et variert utvalg med tanke på kjønn, alder, funksjonsnivå, nåværende boform og erfaring med å bo. Det ble kun sendt ut forespørsel om å delta til personer over 16 år, bosatt i kommunen. I praksis fordelte dette seg ved at det er 6 menn og 3 kvinner, varierende i alder fra ca år. Med varierende boerfaring og varierende form for nåværende bolig, samt ulik grad av funksjonsnivå som er representert i undersøkelsen. Alle de representerte er mennesker diagnostisert med utviklingshemming i varierende grad, og samtlige mottar en eller flere tjenester fra kommunen, som er i samsvar med forutsetningene satt for å delta i denne undersøkelsen. Det ble gjennomført intervju vedrørende situasjonen til 9 av de 10 forespurte Samtykke Prosjektgruppen i kommunen innhentet skriftlig samtykke fra de utvalgte eller hjelpeverge før vi hadde direkte kontakt med dem. Dette ble gjort ved at de utvalgte ble sendt et brev med spørsmål om de ville delta i undersøkelsen, vedlagt var informasjon om undersøkelsen og et samtykkeskjema. Det ble presisert i samtykkeskjemaet at de kunne trekke sitt samtykke når som helst. Hjelpevergene til de tjenestemottakerne som ble valgt ut fikk muntlig beskjed om at brevet var sendt ut. Ved returnering av samtykkeskjemaet til prosjektgruppen avtalte en kommunalt ansatt tid og sted for gjennomføring av intervju med hver enkelt. En ansatt ved høgskolen, som også er med i kommunens prosjektgruppe, søkte NSD om godkjenning til midlertidig elektronisk lagring av personlig informasjon. Godkjenningen forelå før oppstart av intervjuene (Vedlegg 1). Ved oppstart av hvert intervju spurte vi om informantene samtykket i at det ble benyttet opptaker under intervjuene. Vi informerte også om at intervjuene ville bli transkribert, og anonymisert, i etterkant av intervjuet. Samtlige informanter samtykket til bruk av opptaker. 15

16 4.0.3 Anonymisering I henhold til lov om behandling av personopplysninger kap. 1, 2 og 3 er alle personnavn, stedsnavn og annen informasjon som kan identifisere informantene eller de utvalgte tjenestemottakerne anonymisert i transkriberingen, og i oppgaven vår Etikk Vi har gjennom hele undersøkelsen hatt fokus på etikk, både i forhold til menneskene vi har vært i kontakt med og i forhold til undersøkelsen som en forskningsprosess. Med vernepleierens etiske retningslinjer og Kvale (2001, s. 67) «etiske sider ved de syv forskningsstadiene» som utgangspunkt har vi spesielt hatt fokus på å være imøtekommende, aktivt lyttende og opplysende i forhold til våre intensjoner med innsamlet data overfor informantene. Vi har også presisert at vi ikke har noen myndighet til å bistå informantene vedrørende bosituasjon eller andre forhold de ønsket endret, men at vår oppgave har vært å samle inn den informasjon de ville gi oss for så å videreformidle den til kommunen, og å benytte innsamlet data i vår Bacheloroppgave. 4.1 Gjennomføring av intervjuene I forkant av intervjuene utarbeidet vi en plan med rammer for gjennomføringen (Vedlegg 2). Denne omhandlet avsatt tid til intervjuet, de fysiske rammene for hvor intervjuene skulle forgå, hva som skulle serveres av forfriskninger, hvilken av oss studentene som hadde ansvaret for hva i intervjusituasjonene, at vi skulle møte informantene ved inngangen til bygningen og følge de ut igjen samt kriterier for å avbryte intervjuet. Planen var et nyttig verktøy for oss, og ved bruk av den mener vi at vi unngikk misforståelser som kunne virket forstyrrende under intervjuene. Den hadde også en funksjon ved at vi visualiserte ulike scenarioer som kunne oppstå under intervjuene, og på denne måten var bedre forberedt i møtet med informantene. Intervjuguiden vi benyttet ble utarbeidet av prosjektgruppen i kommunen (Vedlegg 3). Den bestod av åpne spørsmål, og stikkord i tilknytning til disse, fordelt under ulike hovedtemaer. Vår erfaring er at en intervjuguide er et nyttig verktøy for å sikre at man stiller spørsmål innenfor de områdene man har til hensikt å kartlegge. Vi erfarte at det er fordelaktig med en intervjuguide både i de tilfellene hvor informantene pratet mye, for å kunne spore samtalen inn på ønsket retning kunne vi henvise til neste punkt på intervjuguiden. Og i de tilfellene hvor informanten pratet lite, og svarte mye med enstavelsesord kunne vi med utgangspunkt i intervjuguiden omformulere spørsmålene våre, slik at informanten ble stimulert til å gi mer 16

17 utfyllende svar. Det var fordelaktig å benytte den samme intervjuguiden gjennom alle intervjuene, da dette sikret at alle informantene ble gitt mulighet til å gi informasjon om de samme temaene. Vi ser imidlertid at det kan være en utfordring å utarbeide en intervjuguide som skal passe for informanter med ulik bakgrunn. Noen av informantene ga tilbakemelding om at flere av de områdene intervjuguiden tok for seg ikke passet med deres situasjon, slik de opplever den. Vi var to studenter til stede under hvert intervju. Det ble gjennomført 3 intervjuer i den utvalgte tjenestemottakerens hjem, fordi det var mest hensiktsmessig. 6 intervjuer ble gjennomført i et av kommunens møterom. Noen av intervjuene ble gjennomført med brukerrepresentanter fordi den utvalgte tjenestemottakeren ikke hadde forutsetninger for å kunne delta på intervjuet selv. I praksis fordelte dette seg på følgende måte: ett intervju ble gjennomført med utvalgte tjenestemottaker alene, fire intervjuer ble gjennomført med utvalgte tjenestemottaker og foresatte/hjelpeverge til stede, tre intervjuer ble gjennomført med utvalgte tjenestemottakers hjelpeverge, ett intervju ble gjennomført med utvalgte tjenestemottakers primærkontakt tilknyttet personens bosted. Alle hjelpevergene som var informanter kjenner den respektive tjenestemottaker godt, og kan således også regnes som en nærperson for tjenestemottakeren. Vi påpeker dette fordi ikke alle hjelpeverger kan betegnes som tjenestemottakers nærperson. Under intervjuene opplevde vi at noen av informantene på forhånd hadde gjennomført den kvantitative brukerundersøkelsen, og således hadde gjort seg opp en mening om hvilke områder de ønsket å utdype ytterligere. De av informantene som ikke hadde kjennskap til den kvantitative undersøkelsen, møtte derimot til intervjuene uten noen formening om hva det skulle snakkes om. Dette medførte at under noen av intervjuene ble intervjuguiden benyttet på en slik måte at selve intervjuet fikk en mer strukturert form. 4.2 Validitet og reliabilitet Validitet er overenstemmelse mellom hva vi ønsker å måle og hva vi faktisk måler. Derfor er det viktig at vi definerer begrepenes nøyaktige meningsinnhold slik at det blir målbart. Validitetsproblemer oppstår dersom målemetoden vi bruker innebærer en forandring av innholdet i begrepene som definerer det vi ønsker å måle (Gjærum, 2010). 17

18 Ved gjennomføring av brukerundersøkelser av denne typen, hvor hensikten er å tilegne seg kunnskap om hva tjenestemottakerne ønsker, kan det argumenteres for validiteten på det innsamlede data når noen av intervjuene er gjennomført med brukerrepresentanter. Det kan da argumenteres for at brukerrepresentanter kan formidle egne ønsker, og at disse ikke nødvendigvis samsvarer med de ønskene som tilhører den tjenestemottakeren de representere. Dette er en argumentasjon vi velger å ikke legge noe vekt på i denne sammenhengen, fordi de tjenestemottakerne som selv ikke kan ytre sine ønsker ikke har noen mulighet til å bli hørt, med mindre deres nærpersoner ytrer ønsker på vegne av dem. Thorsen (2008) skriver imidlertid at når man samler inn data ved intervju er man ute etter informantens subjektive opplevelse av noe, og at det da blir galt å stille spørsmål ved validiteten. I denne sammenheng tenker vi at det ikke er ved hva informantene sier man skal stille spørsmålet om validitet, men snarere om rammene for intervjusituasjonen og gjennomføringen av intervjuet er på en slik måte at de ikke har påvirket dataene i slik grad at vi ville fått et annet resultat i en annen situasjon med andre rammer. Det kan ha påvirkning på validiteten at intervjuene har blitt gjennomført i ulike settinger. Bruk av samme intervjuguide gjennom alle intervjuene bidrar til validiteten og reliabiliteten på undersøkelsen, og muliggjør etterprøving. Det samme gjelder ved bruk av plan for rammer under intervjuene. Reliabilitet handler om i hvilken grad man ville fått de samme resultatene etter en undesøkelse, under de samme forholdene dersom en undersøkelse ble etterprøvd. Manglende reliabilitet kan komme av ulikheter mellom de som utfører undersøkelsen, manglende stabilitet i måleinstrumentene eller variasjon i det som blir målt. Det kan også være andre faktorer som spiller inn og påvirker resultatene (Gjærum, 2010). Problemer med reliabiliteten kan skyldes at dataene vi får oppgitt er upålitelige eller at vi slurver under innsamling og behandling av data. Noen mulige årsaker til at en informant kan oppgi upålitelige svar kan være at informanten misforstår spørsmålet eller ikke vet svaret, men svarer likevel. En annen mulig påvirkningsfaktor kan være at det ikke er de samme personene som intervjuet hver gang. Ettersom vi er tre personer som har intervjuet, kan spørsmålsformuleringene, oppfølgingsspørsmål og respons fra intervjueren variere (Gjærum, 2010). Vi har sett det som en fordel at vi ikke hadde noen tilknytning til den aktuelle kommunen vi har utført brukerundersøkelsen for, fordi informantene dermed kunne ytre sine opplevelser og 18

19 synspunkter uten frykt for å sette seg selv i en ubehagelig situasjon overfor de/den de mottar tjenester fra. Dette gjelder da spesielt i tilfeller hvor de ytrer misnøye. Denne problematikken belyser Thorsen (2005), og skriver videre at den er spesielt gjeldende ved intervjuer av mennesker med utviklingshemming. Generalisering innebærer å overføre data fra informantene/tjenestemottakerne vi har intervjuet, til å gjelde for tjenestemottakere vi ikke har intervjuet (Kvale, 2001). I denne undersøkelsen har det vært få utvalgte, og disse har ytret subjektive synspunkter og opplevelser. Våre funn bør derfor ikke benyttes til generalisering. 19

20 5.0 Presentasjon og tolkning av data Under systematiseringen, og tolkningen, av data har vi benyttet elementer fra tematisk analyse. Tematisk analyse blir av Braun og Clarke (2006) beskrevet som en metode brukt til å identifisere, analysere og rapportere mønster/tema i datamaterialet. Vi har transkribert innsamlet data fra lyd til tekst, for så å kode teksten opp mot problemstillingen. Deretter har vi tematisert kodingen vår. Ordlyden i temaene vi benytter er i midlertid knyttet nærmere opp mot intervjuguiden enn det Braun og Clarke (2006) anbefaler. Dette ble gjort fordi det innsamlede data lot seg best tematisere på tvers av intervjuene når de identifiserte temaene hadde likhetstrekk med temaene i intervjuguiden. Det er de innsamlede data som har lagt føringene for de identifiserte temaene, ikke intervjuguiden. Ved presentasjon av innsamlet data og funn skilles det ikke på de ønskene som ble ytret av de som er informanter på vegne av en tjenestemottaker og de som er informanter på vegne av seg selv. Dette fordi det i alle tilfellene er det som er ønskelig for den personen som ble valgt ut til å delta i undersøkelsen som blir formidlet. 5.1 Hva sa informantene? Fem av tjenestemottakerne er fornøyde med å bo slik de gjør nå, og ønsker å fortsette å bo slik. For fire av tjenestemottakerne er nåværende bosituasjon ikke ideell, og det er ønskelig med endring av bosituasjonen. Om å bestemme hvor man skal bo Fire av tjenestemottakerne har vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse bor samlokaliser, og to bor i selvstendig bolig. «Jeg har vært med og bestemt i alle fall» «Ja! og så er det jeg som har fått valgt fargene» «Det er jo oss foreldre og xxx i felleskap da som har bestemt, da» Fire av tjenestemottakerne har ikke vært med å bestemme hvor og hvordan de bor. To av disse bor samlokalisert, og to bor hjemme hos foresatte. 20

21 «Så jeg tror dem trakk jeg, eller så var det ut ifra hjelpeverge som plukka ut hvem dem syns men det er jo alltid noen som ønsker det beste» «nei det ble på en måte bare bestemt» For en av tjenestemottakerne kommer det ikke frem under intervjuet om det har vært medbestemmelse eller ikke. Eieforhold eller leieforhold Fem av tjenestemottakerne eier leiligheten/boligen de bor i. Disse ønsker å fortsette å eie bolig i fremtiden. «Jeg eier leiligheten min i alle fall» «Jeg har kjøpt den» «Ja, altså nå eier hun jo dette her da, så da har hun mulighet til å kjøpe seg noe eller kjøpe seg inn i en leilighet. Så hvis det blir aktuelt så blir det jo selvfølgelig også kjøp. Så, den her er jo oppgradert litt etter at hun flyttet inn også, så hun har jo litt å bytte inn med» To tjenestemottakere bor i foresattes bolig. For en av disse blir den økonomiske situasjonen beskrevet som et hinder for tjenestemottakers mulighet til å eie egen bolig. «vi har fått tilbud nå.. og det her må jeg bare fortelle dere om! De skal bygge noe i xxxx (anonymisert stedsnavn), men da må de fullfinansiere selv Ho har bare en trygd å leve for» På spørsmål om tjenestemottaker helst kunne tenkt seg å leie en kommunal bolig er svaret: «Ja» For to av tjenestemottakerne blir det ikke spesifisert om de eier eller leier boligen de bor i. Boligmodell Det er fem av tjenestemottakerne som bor i samlokalisert bolig. Boligene består av fire og fem boenheter. Tre av tjenestemottakerne er fornøyde med denne boformen og ønsker å fortsette å bo slik, en av de sier at det er ønskelig å fortsette å bo slik i den nåværende situasjonen men at det er ønskelig med en annen boform ved en eventuell endring av sivilstatus. 21

22 «Ææh, det vet jeg ikke. Hvis jeg får meg kjæreste og sånne ting så... Vil jeg ha meg eget hus da» De som er fornøyde med å bo samlokalisert begrunner dette med utsagn som: «Jeg liker å bo sammen med noen for jeg er litt sånn selskapssjuk innimellom» «det er viktig at det fungerer greit sosialt dem imellom for de har et bra fellesskap, og de er gode venner da stort sett. Og hvis de ikke er venner så kan de bare lukke igjen døra ut til fellesgangen da» For to av tjenestemottakerne er det ønskelig med en annen boform. De som ikke er fornøyde med å bo samlokalisert begrunner dette med: «Hadde han ikke hatt alle disse påvirkningene rundt så hadde han kanskje sunket skuldrene sine litt og kunne fått litt mer ro over livet sitt da» «sånn som situasjonen har endra seg for han så er det ikke det er ikke optimalt for han å bo der han bor per i dag, så vi har satt i gang en prosess med å finne et annet bosted ja ikke samlokalisert. Da er det snakk om at det skal bo to brukere og selvfølgelig en liten personalbase» Det er to av tjenestemottakerne som bor i selvstendig bolig. Begge disse trives med denne boformen, og ønsker å fortsette å bo slik. Dette kommer frem ved utsagn som: «Jeg liker der liker der og være der» «vi har vært tydelige ovenfor kommunen at vi ønsker at han skal ha sin egen leilighet. Og ikke ha noe samlokalisert så det er, ja, nei, vært en viktig avgjørelse for oss da. Så det fungererser ut til å fungere bra det gir en stor fleksibilitet da og medvirkning. Medbestemmelse. Så det er en bra måte å gjøre det på» To av tjenestemottakerne bor hjemme hos foresatte. En av disse gir uttrykk for at det viktigste er å få et eget sted å bo, men at det er ønskelig å etablere et sosialt nettverk der hun bosetter seg. «Jeg føler meg klar til å bo i egen leilighet, så jeg skulle ønske det gikk fort» Intervjuer: «Men, forstår jeg riktig at du kunne tenkt deg å ha litt sosialt nettverk med mennesker på din egen alder der hvor du bor?» 22

23 Informant: «Ja, jeg kunne tenke meg å utvide vennegjengen ganske stor egentlig» Vedrørende den andre tjenestemottakeren ytres det ikke så mange spesifikke ønsker i forhold til fremtidig bolig, det ytres derimot flere tanker vedrørende selve prosessen med å skulle flytte i egen bolig. Det kommer også frem noen opplysninger om tjenestemottakerens bevegelighet og plassbehov. «...fått et hus som var enda mer tilrettelagt, kanskje med egen serviceleilighet» «jeg ser jo det at det skulle vært annerledes hvis... man kunne starte fra bunn av...da er det viktig at sånn som trenger så mye hjelp, og med så mye utstyr burde hatt større hus og med egen del til vedkommende» «vi får et problem den dagen han skal flytte ut derifra og få han til å være trygg et annet sted for det er tryggheten hannes. Det er grunnmuren i livet hans, vi har en utfordring» Boligens utforming Den indre utformingen av boligene, herunder også størrelsen på boligen, varierer både hos de som bor samlokalisert og de som bor i selvstendig bolig. Fem av tjenestemottakerne sier de er fornøyde med plassen de har til rådighet, og boligens utforming. «Den er stor nok» (leilighet på 67 kvm). «Det er ikke noe som trengs å forandres på» «Ja, leiligheten er spesielt bra. For å si litt om den og i forhold til det og hvordan den kom til var det jo at vi fikk være med å planlegge den boligen, selv om den er kommunal» En av de fornøyde sier det fungerer fint med den plassen som er, men kunne vært ønskelig med større plass på sikt. «Ja jeg får se an litt om kanskje jeg finner noe som er litt større. For at jeg får plassert andre ting som ikke jeg får plass til her da. Blant annet en vev som står i kjelleren som det ikke er noe renning på» Fire sier det er ønskelig med større plass. For en av disse skyldes det at tjenestemottaker og foresatt bor i en leilighet med et soverom. 23

24 «Nei. Litt lita plass kanskje» «Jeg har en segn som må slås ut og så det er ikke holdbart» «For det første så er leiligheten for liten med tanke på at han har 2-1 bistand» «det hadde vært fint med et ekstra rom i forhold til det at jeg sier at det burde kunne vært et rom til er i forhold til at man kunne hatt flere aktiviteter å tilby. For eksempel en trimsykkel, sanserom, sånne ting da» De kommer frem at fire av de fem som bor samlokalisert har serviceleilighet i tilknytning til boligen, i ett tilfelle kommer det ikke klart frem om det er serviceleilighet eller ikke. En av tjenestemottakerne som bor hos foresatt sier det kan være greit å bo et sted med serviceleilighet. «Hvis jeg trenger hjelp kan jeg bare gå ut til servicen og spørre» «Ja, det er jo greit at det er sånn serviceleilighet» Under to av intervjuene ytrer hjelpeverge at de har tanker vedrørende utformingen av tjenestemottakers nåværende bolig, i forhold til om dette vil fungere når de blir eldre. «Det har vært litt sånn varierende forfatning, i forhold til når de blir eldre, må man flytte til eldrebolig eller kan man tilrettelegge slik at de kan bo der så lenge som mulig. Og det er vel egentlig det siste alternativet vi har havnet på, hvis det er mulig at de kan ha det som en normal bolig så lenge som mulig» Beliggenhet I åtte av intervjuene blir det sagt at tjenestemottakerne bor sentralt, og syv av disse er fornøyd med boligens beliggenhet. «Jeg syntes det er bra at den er nært sentrum syntes jeg, for jeg liker jo.å gå liksom i sentrum da» «Ja jeg tror ikke jeg hadde ønsket å bo lengre ut på landet. Det tror jeg blir litt øde» «ja det ligger sentralt i byen. Og samtidig litt med at vi har hage og grøntområde rundt så er det veldig sentralt samtidig som det ligger litt på utsiden» 24

25 «... så det er gangavstand til det meste og så er det buss hvis det er dårlig vær» En informant ser det som ideelt hvis tjenestemottaker kan bo mer landlig. «så det hadde vært en drøm om det hadde blitt det et lite hus på landet eller noe sånt. Kunne hatt et område han kunne være ute litt og» En av tjenestemottakerne bor landlig, men det kunne vært ønskelig å bo mer sentralt. «han kunne nok tenke seg å bo mere sentralt tenker jeg for han er veldig glad i biler og motorsykler og kunne sett litt mer av det i nærområdet tenker jeg hadde vært bra for han» Dette vil si at åtte av de ni tjenestemottakerne ønsker å bo sentralt. Naboer. Under noen av intervjuene med de som bor samlokalisert ble naboer trukket frem som en faktor i forhold til trivsel der tjenestemottakerne bor. Under tre av intervjuene kommer det positive utsagn vedrørende naboer. «Ja det er hyggelige naboer så jeg trives ordentlig» «Jeg må alltid gå til venninna mi hver morgen, da får jeg sol» «Ja, man bør bruke litt tid på at riktige mennesker kommer til riktig sted. Så man får den der kjemien til å fungere på mange måter. For det har mye å si for bokvaliteten rett og slett» Under to av intervjuene blir forhold vedrørende naboer beskrevet som utfordrende eller negativt for tjenestemottakerne som bor samlokalisert. «også er det mye uro og støy blant naboer, som blir negativt for han» «Og sånn som han bor her så er det flere leiligheter og han vil gjerne springe inn til dem andre. Ikke for å besøke eller noe sånt, det er det er for å ta noe. Og det er veldig uheldig for han, jeg syns litt dårlig gjort å sette han i en sånn situasjon som han sjøl syns er litt dum for seg sjøl da» En av de som bor hjemme hos foresatt uttrykte flere tanker og ønsker i forhold til fremtidige naboer, hvis hun skulle bo samlokalisert. 25

26 «Jeg har ikke noe problem med at det blir litt gamlere og litt yngre men sånn, jeg vil jo ha noen på min alder også. Litt sånn forskjellig kanskje, holdt jeg på å si. Ja noen høyt fungerende som man kan gjøre litt mere aktive ting med. Gå i sentrum og gå på kafe og, ja sånt» De som bor i selvstendig bolig, og en av de som bor hjemme hos foresatt, kom ikke med konkrete utsagn vedrørende naboer. Det ble ytret at to av tjenestemottakerne har/kan ha behov for ro rundt seg/ sin bosituasjon. Forelder sier: «Du syntes jo ofte det er greit å være litt, være for deg selv. Slipper å ha noen rundt deg som plager» Informant bekrefter: «Ja» «han trives på xxx (avlastning) på den ene siden men det er veldig mange mennesker, veldig mye lyd som gjør at han blir veldig, veldig sliten og han kan bli utrygg og da får han epilepsianfall eller han kan stenge av, slutte å spise, slutter å fungere går helt inn i seg selv, stenger verden ute». 5.2 Diskusjon av funn I denne undersøkelsen er det gjennomgående at i de tilfellene hvor tjenestemottakerne har hatt medbestemmelse i hvor og hvordan de bor, gjennom at det er tatt hensyn til deres ønsker, er de fornøyde med egen bosituasjon. Brevik og Høyland (2007) skriver at halvparten av kommunene i deres undersøkelse tror ikke at de fleste utviklingshemmede selv har klare ønsker om eget bo- og tjenestetilbud, som kan vektlegges. I de intervjuene hvor tjenestemottaker selv var informant, i vår undersøkelse, uttrykte de klare synspunkter vedrørende egen bo- og tjenestesituasjon. Det kom også frem klare ønsker i de intervjuene hvor brukerrepresentant var informant. Bliksvær (2002) skriver at økonomi ofte setter klare begrensninger for hva som er oppnåelig i forhold til bolig. I noen av intervjuene ble ikke økonomisk situasjon brakt på banen, mens i andre ble dette lagt frem som en faktor av betydning for valgmulighet for anskaffelse av egen bolig. For noen kom det frem at den økonomiske situasjonen begrenser valgmulighetene, mens andre tjenestemottakere er i en økonomisk situasjon som gjør at de i større grad stiller fritt i valg av egen bolig. Enkelte personer har foreldre som kan bidra/bistå de økonomisk ved anskaffelse av egen bolig, disse kan ha mulighet til å skaffe bolig på det åpne markedet. Men for de fleste er økonomien i all hovedsak avhengig av trygdeytelser, og de blir i stor grad 26

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Anna Bjørshol, seksjonssjef, Bufdir Ledersamling for nasjonale fagnettverk for barn og voksenhabilitering Drammen 18.-19. september

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Marit Hagevik. Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune 12.11.2013

Marit Hagevik. Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune 12.11.2013 Marit Hagevik Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune 12.11.2013 Bakgrunn for HVPU-reformen Forholdene i institusjonene var medmenneskelig, sosialt og kulturelt uakseptable Utviklingshemmede:

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Refleksjon rundt det transkriberte materialet.

Refleksjon rundt det transkriberte materialet. Refleksjon rundt det transkriberte materialet. I løpet av praksisukene skulle jeg intervjue to elever. Før disse intervjuene kunne gjennomføres måtte det hentes inn tillatelse fra foreldrene om at barnet

Detaljer

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming John- Ingvard Kristiansen og Cecilie Håkonsen Sandness, Bufdir Utviklingshemmede menneskers levekår og rettsikkerhet Bodø 28.-29. oktober

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Beregnet til Halden kommune Dokument type Notat Dato Juni 0 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE - VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Rambøll

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Dialogen i revisjonsprosessen

Dialogen i revisjonsprosessen Dialogen i revisjonsprosessen Ved avdelingsdirektør Lars Normann Mikkelsen i Oslo Om gode og mindre gode grep for å håndtere roller, frykt, autistiske trekk og andre utfordringer i revisjonsdialogen «s

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen

Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Vitenskapsteori og forskningsmetode Skriftlig eksamen Av Kristina Halkidis Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Vår 2015 02.06.15 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Reliabilitet...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

27.04.2016. Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren Anskaffelse av helse- og omsorgstjenester til enkeltindivider Hvorfor denne presentasjonen? Karl Anders Øvrelid 07.04.2016 Dagens ordning Alle innkjøp over 500.000,- SKAL gjøres gjennom LOA og forskrift

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 59% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 016 Svarprosent: 5% Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 016, og er gjennomført

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer