Saksframlegg. RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER VED OVERTREDELSE AV ALKOHOLLOVENS BESTEMMELSER Arkivsaksnr.: 04/33362

Transkript

1 Saksframlegg RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER VED OVERTREDELSE AV ALKOHOLLOVENS BESTEMMELSER Arkivsaksnr.: 04/33362 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar rådmannens forslag til Retningslinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Det vises til begrunnelse i saksframlegget, samt vedlegg. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 Saksutredning: Bakgrunn Formannskapet har bedt om å få seg forelagt retningslinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Retningslinjene som foreligger i dag er etter rådmannens oppfatning gode og klare, samtidig som de legger opp til en skjønnsmessig vurdering av overtredelsens art og omfang. Forslaget til nye retningslinjer bygger derfor på retningslinjene vedtatt i Det vil kun bli foreslått visse små endringer, samt noen redigeringsendringer. Juridisk kontor inviterte RBL, HRAF og Næringsforeningen til et møte hvor endringen i retningslinjene var tema. Responsen for møtet var liten. Hvilke reaksjonsformer brukes i dag ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser? I dag har Trondheim kommune fire reaksjonsformer til rådighet. Den mildeste formen for reaksjon er en henstilling. Her oppfordres salgs- og skjenkestedet til å følge regelverket. Dette benyttes typisk hvis den ansvarlige på skjenkestedet under kontrollen ikke visste hvor bevillingsdokumenten(e) var, skjenkestedet ikke hadde alle former for alkoholfrie alternativer som alkoholloven med forskrift krever, eller disse ikke var angitt på barkartet (hvis skjenkestedet hadde et barkart). Også brudd på reklamebestemmelsene fører normalt til en henstilling, men den senere tiden har henstillingen ved litt grovere brudd på reklamebestemmelsene inneholdt en trussel om at flere brudd på alkoholreklamebestemmelsene vil medføre en advarsel. (Dette har i ettertid ved et tilfelle blitt fulgt opp med en advarsel.) En strengere reaksjonsform er advarselen. Reaksjonsformen advarsel har formannskapet delegert til rådmannen eller den han bemyndiger (i praksis fagansvarlig ved juridisk kontor). Denne reaksjonsformen brukes ved alvorligere brudd på alkoholloven - brudd på konsumtid, åpenbart berusede personer i lokalene (uten at det er observert salg/skjenking til disse) etc. Den sterkeste formen for forvaltningsmessig reaksjon er inndragning, jf alkoholloven 1-8. En inndragningssak sendes til bevillings- og kontrollutvalget. Utvalget innstiller til formannskapet. Praksisen har ligget på 2 eller 3 ukers inndragning avhengig av overtredelsens grovhet og antallet overtredelser. Alkoholloven kap 10 åpner også for politianmeldelse ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Det er det siste året sendt to politianmeldelser til Sør-Trøndelag Politidistrikt for overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Vurdering av dagens retningslinjer og forslag til endringer 1. Retningslinjene pkt. 1 Retningslinjene pkt. 1 lyder: Generelt er bevillingshaver og styrer ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne, jf 1-3. Alkoholloven har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære, jf alkohollovens 1-1. Rådmannen foreslår ingen realitetsendringer i denne bestemmelsen, som tydeliggjør hvem som er ansvarlig for skjenkingen, samt fastslår et av alkohollovens hovedformål. Endringene som gjøres er kun av redigeringsmessig og språkmessig art. Den redigeringsmessige endringen består i at henvisningene til henholdsvis forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 1-3 og lovens 1-1 tas bort. Ved å fjerne dette fra retningslinjene er det ikke behov for redigering av retningslinjene på bakgrunn av en endring i Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 loven eller forskriften. Rådmannen foreslår følgende pkt. 1 i de nye retningslinjene: Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Alkoholloven har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholforbruk kan innebære. 2. Retningslinjene pkt. 2 og 3 Pkt. 2, 1. ledd lyder: Ved første gangs overtredelse av alkohollovens bestemmelser reageres det normalt med skriftlig advarsel. Advarselen gis av rådmannen eller den han bemyndiger. Dette er, etter rådmannens oppfatning, en god hovedregel. Den gir skjenkestedet anledning til å skjerpe sine rutiner uten å måtte stenge dørene i kortere eller lengre perioder grunnet første gangs overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Sikkerhetsventilen muligheten til strengere reaksjon ved grovere overtredelser er der uansett ved at forslag til pkt. 2, 3. ledd (dagens pkt. 3) åpner for inndragelse allerede ved første gangs overtredelse av regelverket. Rådmannen er av den oppfatning at bestemmelsen åpner for fleksibilitet i vurderingen av overtredelsens grovhet og omfang og ønsker derfor ingen endring i reaksjonsformen. Advarselens primære formål er altså å få skjenkestedet til å etterleve alkoholloven og forskriftene gitt i medhold av den. Alle kommunene som juridisk kontor har vært i kontakt med har tilsvarende praksis, selv om selve praktiseringen av hva som kvalifiserer til en advarsel kan variere noe. Et spørsmål som må stilles er om en advarsel kan regnes som et enkeltvedtak og dermed utløse adgangen til å påklage vedtaket til formannskapet. Forrige gang retningslinjene ble behandlet ble det fastslått at en advarsel ikke var et enkeltvedtak fordi den ikke hadde noen umiddelbare rettsvirkninger for skjenkestedet, ut over at den fordrer til etterlevelse av alkohollovens krav. Ulempen er at advarselen først blir påklaget i forbindelse med en senere inndragelsessak. Det har da gått så lang tid at både skjenkestedet og kommunen kan ha problemer med å kartlegge faktum. Justisdepartementets lovavdeling uttalte seg om dette 19. november Det heter i uttalelsen at advarselen i seg selv får ingen direkte konsekvenser for bevillingshaveren, verken rettslig, praktisk eller økonomisk art. Videre heter det: Rettssikkerhetshensynet blir i alle tilfelle ivaretatt ved at et eventuelt inndragningsvedtak er enkeltvedtak og kan påklages. Om advarselen skulle bedømmes som et enkeltvedtak, vil det forhold om har foranlediget advarselen kunne bli prøvd ved to anledninger, dersom det senere treffes et vedtak om inndragning. Det må videre tillegges vekt at bevillingshaverens rettsikkerhet blir godt ivaretatt i det konkrete tilfelle, i og med at denne umiddelbart er gitt anledning til å kommentere kontrollrapportens innhold. Deretter konkluderer lovavdelingen med at de antar etter dette at det ikke kan regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven om bevillingsmyndigheten gir en bevillingshaver en advarsel for overtredelse av alkoholloven med forskrifter, gitt at kjernen i advarselen er et varsel til bevillingshaver om hvilket faktum forvaltningen vil legge til grunn i en eventuell framtidig inndragningssak. Rådmannen ser, på bakgrunn av ovennevnte uttalelse, ingen grunn til å endre den praksis vi har hatt i Trondheim kommune om at en advarsel ikke regnes som et enkeltvedtak slik at forvaltningslovens bestemmelser om klage ikke kommer til anvendelse. Pkt. 2, 2.ledd lyder: Ved gjentatt overtredelse reageres det med inndragelse av bevilling for en periode fra 1 uke til 2 måneder. Inndragelsessaker fremmes for formannskapet. Bestemmelsen slår for det første fast hvilken instans i kommunen det er som har vedtaksmyndighet i Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 inndragelsessaker dette er formannskapet. Rådmannen er av den oppfatning at formannskapet fortsatt bør sitte med det avgjørende ordet i så viktige saker som inndragelsessaker, særlig under henvisning til de vidstrakte konsekvensene en slik avgjørelse kan få. Et spørsmål som reiser seg er om retningslinjene også bør spesifisere at en inndragningssak skal fremlegges for bevillings- og kontrollutvalget. Det heter i forskrift av 11. desember 1997 nr 1292 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 10-2, litra c at utvalget skal gi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevillinger. Dette er altså en av de få pålagte oppgavene til bevillings- og kontrollutvalget. Forutberegnelighet og oversiktlighet tilsier at denne instansen bør nevnes i bestemmelsen. På den annen side ligger det i Ot.prp. nr 86 ( ) om lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning til alkoholholdig drikk mv, side 34 flg., et forslag om at den plikten kommunen i dag har til å opprette et kontrollutvalg skal oppheves. Ved å opprettholde bestemmelsen slik den er i dag og dermed ikke innta noen henvisning til bevillings- og kontrollutvalget vil det ikke bli behov for redigering av retningslinjene selv om bevillings- og kontrollutvalget tas vekk. Rådmannen har derfor kommet til at bestemmelsen ikke bør henvise til det lovpålagte organet. Inndragelsesperioden er i følge retningslinjene fra 1 uke til 2 måneder. Det er med andre ord stor tidsmessig variasjon mellom den mildeste og den strengeste reaksjonen. Etter rådmannens oppfatning er det bra at retningslinjene legger opp til denne store variasjonen i reaksjonsmønsteret. Tilsvarende gjelder for de andre kommunene juridisk kontor har vært i kontakt med. Innenfor dette spennet av reaksjoner kan altså politikerne legge seg på den linjen de selv ønsker så lenge denne praksisen blir fulgt opp i senere tilsvarende saker. Et spørsmål som kan reises er om den absolutte inndragningstiden i bestemmelsen bør være lengre enn 2 måneder. Rådmannen er av den oppfatning at et brudd som kvalifiserer til mer enn 2 måneders inndragning er så alvorlig at det faller inn under de grove bruddene, jf nedenfor. I bestemmelsen om de grove bruddene er det kun angitt en minste inndragelsestid. Bevillingen kan altså i de tilfellene maksimalt inndras for resten av bevillingsperioden. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen ingen endringer i den absolutte inndragningstiden. Retningslinjene pkt. 2, 3. ledd lyder: Ved ytterligere overtredelser skjerpes reaksjonen ytterligere, og kan medføre at bevillingen inndras for resterende del av bevillingsperioden. Bevillingen vil da falle bort. Pkt 2, 3. ledd skjerper reaksjonen ytterligere ved flere overtredelser. Formannskapet skal i følge denne bestemmelsen gi en strengere reaksjon enn ved første gangs inndragning. Den strengeste reaksjonen er inndragning for resten av bevillingsperioden. Siste setning presiserer at ved inndragning for resten av perioden faller bevillingen bort. Dette må nødvendigvis følge av inndragningsvedtaket, men det er forutsigbart at retningslinjene presiserer dette. Denne bestemmelsen blir pkt. 2, 4. ledd i forslag til nye retningslinjer. I tillegg til dette foreslår rådmannen en ny bestemmelse i retningslinjene pkt. 2, 5. ledd: Ved vurderingen av type reaksjon samt hvor lenge bevillingen skal inndras, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsene og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Denne bestemmelsen presiserer hva som skal tillegges vekt ved vurderingen av hvilken reaksjon som skal velges, samt hvor lenge en eventuelt skal inndra en bevilling. Ved at retningslinjene fremhever disse som Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 relevante argument er det forutsigbart at administrasjonen/formannskapet vurderer det klanderverdige i handlingen og reagerer på bakgrunn av dette. Et eksempel vil kunne illustrere dette: Det er stor forskjell å selge/skjenke til en person på 17 år som har vist falsk legitimasjon og en person på 17 år som ikke er avkrevd legitimasjon. Dette kan også illustreres med et eksempel fra Oslo. Salg til en 14 åring medførte 4 ukers inndragning, mens politikerne ga beskjed til administrasjonen at de kunne vurdere en advarsel ved salg til en 17 åring hvis det forelå formildende omstendigheter. Fleksibiliteten som presiseres i denne bestemmelsen ligger nok også i dagens regelverk. Det er allikevel enklere å bruke formildende omstendigheter/graverende omstendigheter i vurderingen hvis dette er presisert i retningslinjene. Det vil også, etter rådmannens oppfatning, styrke forutberegneligheten at dette er presisert i retningslinjene. Dagens retningslinjer pkt. 3 lyder: Ved grove overtredelser kan det reageres med inndragelse i minimum 14 dager allerede ved førstegangs overtredelse. Som grov overtredelse regnes bl.a. salg og skjenking til mindreårige, salg eller skjenking til åpenbart beruset. Retningslinjene pkt. 3, 1. ledd statuerer inndragelsestiden ved grove overtredelser. Denne er på minimum 14 dager hvis overtredelsen kvalifiserer til inndragning ved første gangs overtredelse, jf ordet kan i bestemmelsen. Her legger altså retningslinjene opp til den strenge reaksjonen inndragning uten at skjenkestedet gis mulighet til å skjerpe seg ved å få et varsel gjennom advarselen. Denne reaksjonsformen er for eksempel brukt når en butikk ble tatt for salg av alkoholholdig øl på en søndag. Rådmannen har fått signaler om at politikerne ønsker en lengre minstestraff i sakene om direkte inndragelse. Inndragelsestidens lengde kan politikerne fastsette gjennom forvaltningspraksis. Denne kan endres så lenge endringene er saklig og følges opp i ettertid, jf myndighetsmisbrukslæren. Rådmannen er derfor av den oppfatning at retningslinjene bør statuere en minstetid, og at denne minstetiden ikke bør være for lang. På den annen side er det forutsigbart hvis retningslinjene varsler om hvor lang inndragningstiden kan ventes å bli ved de forskjellige overtredelsene av alkoholloven og alkohollovsforskriften. Rådmannen foreslår derfor at inndragningstiden i følge forslag til nye retningslinjer bør settes til minimum 3 uker ved grove overtredelser av alkoholloven. Rådmannen ønsker også å tydeliggjøre at en grov overtredelse som regel skal føre til inndragning ved første gangs overtredelse. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at ordet kan tas ut og skal settes inn i stedet. Dette gir en mye mer forutsigbar hovedregel ved grove overtredelse av bestemmelsene. På den annen side er det viktig at regelverket ikke stenger for en mildere reaksjon hvis overtredelsens art og omfang, samt bevillingshavers skyld, tilsier dette. Rådmannen foreslår derfor en reservasjon i bestemmelsen. Den lyder: med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragningsperiode. Hovedbegrunnelsen for disse endringene er at bestemmelsen rettsteknisk blir bedre, samtidig som den er mer forutberegnelig og klarere for brukerne. Et spørsmål blir da hva som ligger i særlige grunner. Dette må, etter rådmannens oppfatning, nedfelles i forvaltningspraksis. På den annen side er sikkerhetsventilen særlige grunner svært snever. De fleste tilfellene av grove overtredelse vil derfor medføre inndragning i 3 uker (under forutsetning av at rådmannens forslag til endret bestemmelse blir vedtatt). Dagens retningslinjer pkt. 3, 2. ledd presiserer hva som blant annet kan regnes som en grov overtredelse. Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 Bestemmelsen spesifiserer her to av de tre overtredelsene som alkohollovsforskriften regner som grove overtredelser. Det heter i forskriften 10-6 at kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbert beruset. I følge forvaltningspraksis i Trondheim medfører salg/skjenking til mindreårige, observert skjenking til åpenbart beruset og klare brudd på skjenketiden som hovedregel inndragning i 2 til 3 uker. Disse tre overtredelsene bør bestemmelsen i retningslinjene nevne. I tillegg har det medført inndragning i tre uker når et skjenkested nesten hadde doblet skjenkearealet sitt uten å ha søkt kommunen om dette. Rådmannen er av den oppfatning at retningslinjene bør presisere hvilke overtredelser som som regel skal føre til direkte inndragning for salgs- eller skjenkestedet. At retningslinjene presiserer dette vil sikre forutberegnelighet for salgs- eller skjenkestedet. Salg/skjenking til mindreårige vil som den store klare hovedregelen medføre direkte inndragning. Vi kan her tenke oss formildende omstendigheter bruk av falsk legitimasjon men det skal en del til for at selv denne unnskyldningen vil bli godtatt. Retningslinjene bør derfor, etter rådmannens oppfatning, helt klart presisere dette som en grov overtredelse. Når det gjelder brudd på salgs- og skjenketidene er det viktig at retningslinjene presiserer at dette gjelder klare brudd på bestemmelsene. Et brudd på noen få minutter vil medføre en advarsel. Det er først når det ikke lenger kan være et unnskyldende brudd at dette medfører en grov overtredelse og dermed direkte inndragning. Et brudd på 9 minutter har etter praksis medført advarsel, mens et brudd på 17minutter medførte direkte inndragning. Rådmannen er av den oppfatning at retningslinjene bør presisere at klare brudd på skjenketiden er en grov overtredelse og foreslår derfor dette inntatt i retningslinjenes definisjon av grove brudd. Retningslinjene bør også presisere at brudd på bestemmelsen om salg/skjenking til åpenbart beruset er en grov overtredelse av regelverket. Her er det på den annen side viktig å sette opp en grense mellom observert salg/skjenking til åpenbart beruset og de andre overtredelsene som omhandler åpenbart berusede personer (for eksempel åpenbart beruset tilstede i lokalet, eller skjenking til andre ved samme bord etc.). Det er kun det observerte salget/skjenkingen til den åpenbart berusede som, etter rådmannens oppfatning, er et grovt brudd. I ot.prp. nr. 86 (2003/2004) foreslås det at begrepet åpenbart beruset skal endres til rusmiddelpåvirkede personer. Dette fordi det har oppstått tolkningstvil med hensyn til om en person som er påvirket av narkotika skal nektes videre skjenking grunnet alkohollovens krav. Forslaget er positivt mottatt i alle høringsinstanser. Spørsmålet blir om ikke de nye retningslinjene bør bruke uttrykket rusmiddelpåvirkede personer i og med dette med stor sannsynlighet blir ordlyden i den endrede alkoholloven. Rådmannen er av den oppfatning at det er en risiko å innføre et nytt begrep før loven innfører dette. Rådmannen mener videre at en også etter dagens bestemmelse åpenbart beruset bør nekte en som er beruset på annet enn alkohol. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at retningslinjene fremdeles bruker det innarbeidede begrepet åpenbart beruset, og at dette begrepet i dette henseende tolkes vidt. Det er videre et spørsmål om retningslinjene bør presisere at det kan medføre inndragning hvis skjenkestedet tar i bruk vesentlig større skjenkeareal uten å søke om dette. Rådmannen er av den oppfatning at dette i realiteten er skjenking uten skjenkebevilling. Det skal derfor reageres mot dette. På den annen side vil en måtte foreta en skjønnsmessig vurdering av om en utvidelse er vesentlig nok til at den medfører inndragning. (Det ble i 2003 gitt en advarsel for utvidelse av skjenkearealet før dette var godkjent av kommunen.) Rådmannen er derfor av den oppfatning at en klar hovedregel om inndragning ved Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 utvidelse av skjenkearealet er for strengt, og foreslår derfor at dette ikke skal spesifiseres som en grov overtredelse, men vurderes fra tilfelle til tilfelle. Spørsmålet er om bestemmelsen fortsatt bør åpne for skjønn med hensyn til hva som er grove overtredelser, jf uttrykket blant annet, selv om dette svekker forutberegneligheten for skjenkestedene. Et eksempel på et grovt brudd som ikke er regnet opp i bestemmelsen er brudd på narkotikalovgivningen. Etter forslag til nye retningslinjer pkt 3 (dagens retningslinjer pkt. 4) skal det ved slike overtredelser reageres i medhold av retningslinjene pkt. 2. Hvis et skjenkested beviselig driver narkotikaomsetning må dette kunne anses som et grovt brudd, noe som gir rådmannen mulighet til å kjøre en inndragningssak for formannskapet uten en forutgående advarsel til skjenkestedet. Dette eksempelet viser at en uttømmende bestemmelse i dette tilfellet er en umulighet det finnes mange overtredelser av forskjellige straffebestemmelser som er så grove at skjenkestedet bør miste sin bevilling for en kortere eller lengre tid. Rådmannen er derfor av den oppfatning at bestemmelsen må åpne for skjønn. Rådmannen foreslår at dagens retningslinjer pkt 3, 1. og 2. ledd blir lydende: Ved grove overtredelser skal det reageres med inndragelse i minimum 3 uker allerede ved første gangs overtredelse, med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragningsperiode. Som grov overtredelse regnes bl.a. salg og skjenking til mindreårige, salg og skjenking til åpenbart berusede personer og grove brudd på salgs- og skjenketidene. Bestemmelsen er i de nye retningslinjene foreslått som pkt 2, 3. ledd. Bakgrunnen for å innarbeide bestemmelsen i pkt. 2 er for det første at disse to punktene i dagens retningslinjer er svært nært knyttet til hverandre. Det er derfor ikke unaturlig å knytte de sammen i en bestemmelse. Videre kan bestemmelsen om grove overtredelser da spesifikt dra nytte av forslaget til nye retningslinjer pkt. 2, 5. ledd ved avgjørelsen av hvor lang inndragningstid som skal anvendes og ved avgjørelsen av om sikkerhetsventilen særlige grunner skal benyttes. Dessuten er det naturlig at bestemmelsen om ytterligere overtredelse (forslaget pkt. 2, 4. ledd) henviser til begge inndragelsesbestemmelsene. Rådmannen foreslår følgende ordlyd i nye retningslinjer pkt 2: Ved første gangs overtredelse av alkohollovens bestemmelser reageres det normalt med skriftlig advarsel. Advarselen gis av rådmannen eller den han bemyndiger. Ved gjentatt overtredelse reageres det med inndragelse av bevilling for en periode fra 1 uke til 2 måneder. Inndragelsessaker fremmes for formannskapet. Ved grove overtredelser skal det reageres med inndragelse i minimum 3 uker allerede ved første gangs overtredelse, med mindre særlige grunner taler for en kortere inndragningsperiode. Som grov overtredelse regnes bl.a. salg og skjenking til mindreårige, salg og skjenking til åpenbart berusede personer og klare brudd på salgs- og skjenketidene. Ved ytterligere overtredelse skjerpes reaksjonen ytterligere, og kan medføre at bevillingen inndras for resterende del av bevillingsperioden. Bevillingen faller da bort. Ved vurderingen av type reaksjon samt hvor lenge bevillingen skal inndras, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaver kan klandres for overtredelsene og hva som er gjort for å rette opp i forholdet. Rådmannen foreslår at dagens retningslinjer pkt. 3 oppheves på bakgrunn av den foreslått innarbeidingen. Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 3. Retningslinjene pkt. 4 Pkt. 4 lyder: Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av andre lover, når bestemmelsen har sammenheng med alkohollovens formål, vurderes reaksjoner i samsvar med punkt 2 og 3. Dette er en direkte avskrift av deler av innholdet i inndragningsbestemmelsen i alkoholloven 1-8, 1. ledd. Bestemmelsen statuerer altså det samme som loven og forutsetter at de offentlige etaters meldeplikt fungerer. (Noe de til tider gjør, jf inndragningssaken mot Athene.) Rådmannen er av den oppfatning at bestemmelsen, grunnet forutberegnelighet og oversikt, bør beholdes i retningslinjene, og foreslår derfor kun en redigeringsmessig endring grunnet de ovenfor foreslåtte endringer. Endringen består i at henvisningen til pkt. 3 tas bort. Bestemmelsen blir i forslag til nye retningslinjer pkt Retningslinjene pkt. 5 Retningslinjene pkt. 5, 1. ledd lyder: Utøvelse av skjenkevirksomhet i strid med vilkår stilt i tildelingsvedtaket og før bevillingsdokumentene er utstedt, vil medføre politianmeldelse. Hvis et skjenkested skjenker i strid med tildelingsvedtaket/før bevillingsdokumentene er utdelt, vil dette være ulovlig skjenking skjenkestedet har ikke fått noen skjenkebevilling før vilkårene i vedtaket er tilfredsstilt. Politianmeldelse er da i utgangspunktet eneste reaksjonsform etter alkoholloven. Juridisk kontor har den oppfatningen at skjenkestedene forholder seg til vilkårene satt i vedtaket og innfrir disse før stedet starter å skjenke. Rådmannen synes likevel det er en god regel at retningslinjene spesifiserer at skjenking uten bevilling medfører politianmeldelse. Selv om politianmeldelse er eneste direkte reaksjonsform i et slikt tilfelle betyr ikke det at juridisk kontor er pliktig til å utstede bevillingsdokumentene så fort vilkårene i vedtaket er innfridd. Reaksjoner vil også i et slikt tilfelle kunne vurderes etter pkt. 2 i retningslinjene. Skjenkestedet vil etter overtredelsen kanskje ikke lenger ha plettfri vandel etter alkoholloven 1-7b eller være ansett som egnet til å drive et skjenkested, jf alkoholloven 1-7a. I et slikt konkret tilfelle vil nok derfor rådmannen kombinere en politianmeldelse med en reaksjon etter pkt. 2. Rådmannen er av den oppfatning at bestemmelsen kan gjøres helt generell. Det vil si spesifisere klart at all skjenking uten bevilling vil medføre politianmeldelse. En slik bestemmelse favner om alle tilfellene av skjenking uten skjenkebevilling, samtidig som den omfatter alle typene skjenkebevilling (alminnelig bevilling, ambulerende bevilling etc.). 2. ledd lyder: Ulovlig skjenking av alkoholholdig drikk er å anse som en grov overtredelse av alkohollovens bestemmelser, og medfører reaksjon etter punkt 3. Spørsmålet blir her hva som ligger i uttrykket ulovlig skjenking. Hvis en med uttrykket mener skjenking uten skjenkebevilling så gir resten av bestemmelsen, etter rådmannens oppfatning, liten mening. Ved skjenking uten skjenkebevilling er politianmeldelse eneste mulige reaksjonsform. En kan ikke inndra en skjenkebevilling som ikke eksisterer. Alternativ to er at ulovlig skjenking kan henvise til brudd på skjenketiden, jf endringene foreslått i forslag til nye retningslinjer pkt. 3, 2. ledd. Hvis dette er tilfellet så finner rådmannen at forslaget til endringene i retningslinjene pkt. 3, 2. ledd er en bedre og mer oversiktlig bestemmelse. På bakgrunn av dette foreslår rådmannen at retningslinjene pkt. 5, 2. ledd oppheves. Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 Rådmannen foreslår følgende ordlyd i de nye retningslinjene pkt. 4: Utøvelse av skjenkevirksomhet uten bevilling vil medføre politianmeldelse. 5. Retningslinjene pkt. 6 Pkt. 6 lyder: Inndragelse av skjenkebevillingen kan gjelde bevillingen i sin helhet eller partiell inndragning. Forvaltningspraksisen i Trondheim kommune ved inndragning av bevillingen er at hele bevillingen inndras for en fastsatt periode, for eksempel 2 uker. Dette er en grei inndragning å praktisere og å kontrollere, i og med skjenkestedet ikke har adgang til noen form for alkoholserveringen i inndragningsperioden. Retningslinjene åpner også for partiell inndragning noe som ikke er brukt (i alle fall ikke de siste årene) i Trondheim kommune. Partiell inndragning vil si at inndragningen begrenses til å gjelde for eksempel en del av salgs- eller skjenkestedet eller en separat inndragning for brennevins vedkommende. Dette vil altså være en mindre tyngende form for reaksjon for skjenkestedets vedkommende. Problemet er at kontroll ved denne formen for inndragning er mye vanskeligere. Rådmannen er derfor av den oppfatning at partiell inndragning bør brukes med forsiktighet. På den annen side er det greit at regelverket også åpner for denne formen for fleksibel reaksjon. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å foreslå at denne delen av bestemmelsen skal oppheves. Bestemmelsen blir grunnet foreslåtte endringer pkt. 5 i forslag til nye retningslinjer. 6. Retningslinjene pkt. 7 og 8 Pkt. 7 lyder: Er omsetningsoppgaven ikke levert innen fristen, kan rådmannen eller den han bemyndiger, inndra bevillingen til oppgaven er levert. Omsetningsoppgaven skal være attestert av revisor/regnskapsfører. Pkt 8 lyder: Er bevillingsgebyret ikke betalt etter betalingspåminnelse, kan rådmannen eller den han bemyndiger, inndra bevillingen til avgiften er betalt. Disse to bestemmelsene omhandler omsetningsoppgaven, samt gebyret som skal betales på bakgrunn av denne, jf alkoholloven 7, 2. ledd og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. kap. 11. Bestemmelsene fastslår at rådmannen eller den han bemyndiger kan inndra bevillingen hvis oppgaven ikke leveres eller gebyret ikke betales. Det er ingen tvil om at bestemmelsene tjener sin misjon. Juridisk kontor sliter med å få inn omsetningsoppgavene og senere gebyret fra noen av skjenkestedene. Trusselen om inndragning fungerer ofte som et godt inkassobyrå. Rådmannen er derfor av den oppfatning at bestemmelsene helt klart bør opprettholdes. Spørsmålet er om myndigheten til å inndra etter de to bestemmelsene fortsatt bør ligge hos rådmannen eller den han bemyndiger, eller om formannskapet selv bør ta standpunkt til dette. Det er ikke tvilsomt at en inndragning har store konsekvenser for et skjenkested. Dette taler for at formannskapet, som det politiske organet, bør ha vedtaksmyndighet også her. På den annen side er det ikke snakk om noe skjønn i slike saker enten har skjenkestedet levert omsetningsoppgaven/betalt gebyret eller så har det ikke gjort det. Så lenge administrasjonen følger en enhetlig praksis med hensyn til hvor mange varsler som gis før bevillingen inndras, er det rådmannens oppfatning at avgjørelsen bør fattes av administrasjonen. Dette for å få et så effektivt system som mulig i disse sakene. (Juridisk kontor gjør oppmerksom på at bystyret har Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 delegert dette til rådmannen, jf delegasjonsvedtak av 26. august 1999 pkt ) Rådmannen foreslår etter dette ingen endringer i bestemmelsene. Rådmannen foreslår følgende ordlyd i de nye retningslinjene pkt. 6 og 7: Er omsetningsoppgaven ikke levert innen fristen, kan rådmannen eller den han bemyndiger, inndra bevillingen til oppgaven er levert. Omsetningsoppgaven skal være attestert av revisor/regnskapsfører. Er bevillingsgebyret ikke betalt etter betalingspåminnelse, kan rådmannen eller den han bemyndiger, inndra bevillingen til avgiften er betalt. Konklusjon Formannskapet vedtar rådmannens forslag til Retningslinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser. Saken ble behandlet av Bevillings- og kontrollutvalget i møte 01. desember Jorun Kofoed (Frp) fremmet følgende endringsforslag: Retningslinjenes punkt 2, 3.ledd endres til inndragelse i minimum 2 uker allerede ved første gangs overtredelse. Endringsforslaget ble anbefalt med 1 (Frp) mot 4 stemmer (Ap, Ap, Krf, RV). Markus Westermoen (Krf) fremmet følgende endringsforslag: Tillegg til punkt 2: Bevillingshaver som blir ilagt advarsel eller får bevillingen inndratt bør følges opp med hyppige kontroller. Forslaget ble enstemmig (Ap, Ap, Krf, RV, Frp) anbefalt. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig (Ap, Ap, Krf, RV, Frp) anbefalt. Rådmannen i Trondheim, 02 desember 2004 Inge Nordeide rådmann Erik Helgesen fagansvarlig Nina Sandell saksbehandler Vedlegg 1 Retningslinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser, i kraft fra 6. juli Vedlegg 2 Rådmannens forslag til nye retningslinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens Saksfremlegg - arkivsak 04/

11 bestemmelser. Vedlegg 3 Forslag til nye retninglinjer for reaksjoner ved overtredelse av alkohollovens bestemmelser anbefalt av Bevillings- og kontrollutvalget. Saksfremlegg - arkivsak 04/