Oppsummering av høringssvar og anbefalinger i forbindelse med revidering av kulturskoleskjemaet i GSI

Transkript

1 Oppsummering av høringssvar og anbefalinger i forbindelse med revidering av kulturskoleskjemaet i GSI 1

2 Innhold Bakgrunn... 3 Nye områder... 4 Rapporteringsområder/synliggjøring... 4 Føring av deltakere knyttet til interkommunale løsninger... 7 Utfylling og definisjoner... 7 Elev... 7 Elever på venteliste... 8 Venteliste til plass... 8 Elevventeliste... 9 Årstimer/årsverk... 9 Beregning av årstimer Enheter i GSI "Kjernevirksomhet" Forenkling av alderskategorier Forenkling av «Elevplasser» Forenkling av årstimer etter elevenes alder Andre innspill til endringer Skapende skriving Elever som deltar/kommer til å delta på kurs som varer under ett semester. 11 Den kulturelle spaserstokken og skolesekken Registrering av eldre deltakere bør skje i en egen kategori

3 Bakgrunn I forbindelse med evalueringen av 2011-innsamlingen i GSI, ble fylkesmennene spesielt bedt om å komme med innspill på kulturskoleskjemaet. Evalueringen ble gjennomført i desember, i etterkant av innsamlingen for Det kom noe flere innspill på området enn vanlig. Samtidig kom det også signaler om at dette er et område fylkesmennene er mer usikre på enn for eksempel lovverk og praksis tettere opp mot grunnskolen. Med utgangspunkt i evalueringen og andre problemområder som er oppdaget underveis i innsamlingen, laget Utdanningsdirektoratet en oversikt over områder det syntes behov for endring i skjemaet. Fylkesmennene ble bedt om å komme med innspill til kulturskoler som skulle delta i evalueringen. 15 fylkesmenn foreslo til sammen 36 enheter. Av disse fikk vi inn 21 innspill. Disse representerer 12 fylker og 11 embeter. Av de som har kommet med høringsuttalelser er det både kommunale og interkommunale enheter. Følgende kulturskoler har kommet med innspill: Navn Kommune Fylke Musikk- og Kulturskolen Bærum Akershus Ullensaker Kulturskole Ullensaker Akershus Arendal Kulturskole Arendal Aust-Agder Kulturskolen Øst i Agder Tvedestrand Aust-Agder Drammen Kulturskole Drammen Buskerud Vadsø Kulturskole Vadsø Finnmark Kongsvinger Musikk- og Kulturskole Kongsvinger Hedmark Løten Kulturskole Løten Hedmark Askøy Kulturskole Askøy Hordaland Bergen Kulturskole Bergen Hordaland Fitjar Kulturskule Fitjar Hordaland Stord Kulturskule Stord Hordaland Kulturskolen i Gjemnes og Nesset Nesset Møre og Romsdal Ålesund Kulturskole Ålesund Møre og Romsdal Oslo Musikk- og Kulturskole Oslo Oslo Hjelmeland Kulturskule Hjelmeland Rogaland Stavanger Kulturskole Stavanger Rogaland Lindesnes Kulturskole Lindesnes Vest-Agder Hof, Holmestrand og Re Kulturskole Hof Vestfold Skjærgården Kulturskole Tjøme Vestfold Askim Musikk- og Kulturskole Askim Østfold I forkant av at det ble sendt ut høring til fylkesmennene, ble det avholdt møte med Kulturskolerådet og med Statistisk sentralbyrå. 3

4 Her vil det skrives en kort oppsummering av høringssvarene og deretter komme en anbefaling fra Utdanningsdirektoratet. Dokumentet vil sendes på høring til fylkesmennene, Kulturskolerådet og Statistisk sentralbyrå før endringene besluttes endelig. Nye områder Rapporteringsområder/synliggjøring GSI-skjemaet bør gjenspeile situasjonen i kulturskolene. Mange opplever at de ikke får rapportert alt som er en del av deres kulturskoledrift. Eksempler på dette er prosjekter rettet mot grunnskolen og SFO, salg av tjenester til andre som for eksempel eldre på institusjon, arrangementer i regi av kulturskolen og innenfor rammen av kulturskolens budsjett som Ungdommens kulturmønstring og så videre. De fleste av høringssvarene er enig i de foreslåtte endringene. En kulturskole ønsker ikke å rapportere så detaljert, og noen mener det ikke er behov for å skille «tradisjonell» kulturskolevirksomhet fra samarbeid med andre institusjoner. Vi har allikevel valgt å beholde skillet da blant annet Kulturskolerådet ønsker det. Noen har konkrete forslag til endringer som er ivaretatt. Flere spørsmål er ivaretatt gjennom presisering i veiledning og ledetekst. En kulturskole ønsket en finere inndeling i kategorier for ansatte. Vi ønsker å beholde dagens inndeling da det er et stort ønske fra sektoren om å forenkle skjemaet. Forslag til ny ramme C: Ramme C Årsverk i administrasjon ved skolen (1 årsverk = 100) Hvor mange årsverk ved skolen går til... rektor og/eller inspektør Til veiledning: Kun rektor og/eller inspektør skal føres her. Prosjektledere o.l. føres under årsverk lenger ned i skjemaet. Dersom kulturskolen deler administrasjon med andre, skal det vurderes hvor mange årsverk som benyttes til kulturskolen. kontorhjelp Årsverk til administrasjon og annet (linje 1..2) Årsverk til opplæring av elever i kulturskolen (opplæring) (1 årsverk = 100) 4

5 Hvor mange årsverk ved skolen går til opplæring av elever i kulturskolen Årsverk til opplæring i samarbeid med: Til ledetekst: Dette er opplæring som ikke rettes mot enkeltelever, men mot institusjoner. Om elevene er registrert i kulturskolen og betaler egenandel, skal de føres under årverk til opplæring av lever i kulturskolen. Bruk gjerne merknadsfeltet til å beskrive "Annet". Skoler SFO Barnehager Andre offentlige institusjoner Kor, korps og orkester Annet Årsverk som refunderes av (1 årsverk =100) Til veiledning: Her føres årsverk som helt eller delvis refunderes. Dersom årsverk delvis refunderes, skal kun den delen av årsverket som refunderes føres her. Resten føres under "Årsverk til opplæring av elever i kulturskolen" eller "Årsverk til opplæring i samarbeid med med:" Bruk gjerne merknadsfeltet til å beskrive "Annet". Årsverk registrert ved kulturskolen som følge av en avlønningsavtale med offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner eller lignende Skoler SFO Barnehager Andre offentlige institusjoner Kor, korps og orkester Annet Antall ansatte Til veiledning: Her føres kun årsverk for kulturskolen som fyller ut skjemaet. Dersom kommuner som drifter egen kulturskole 5

6 samarbeider, kan det synliggjøres i merknadsfeltet. Hvor mange av de som underviser ved skolen, er ansatt... i 100 % stilling i deltidsstilling 6

7 Føring av deltakere knyttet til interkommunale løsninger Ifølge veilederen for 2011 skal man ikke føre deltakere fra andre kommuner når dette er deltakere som kommer fra kommuner som inngår i et interkommunalt samarbeid. Dagens skjema samler alle elevene i vertskommunen. Dette får igjen konsekvenser for Kostra-tallene. Utdanningsdirektoratet foreslo derfor å legge inn et nytt felt hvor det skal rapporteres hvor elevene i interkommunale samarbeid kommer fra. Ingen av høringssvarene med unntak av ett, er uenig i denne endringen. Uenigheten gikk på om man må rapportere hvilke kommuner elevene kommer fra. Da dette er sentralt for å vurdere kommunedeltakelse, ønsker vi å ha det med. Mellom dagens A11 og A12 legges det inn rullgardin hvor de som har krysset at de drifter interkommunalt samarbeid skriver antall elever fra de andre kommunene i samarbeidet. Teksten kan være «Elever fra andre kommuner som deltar i interkommunalt samarbeid». Dagens A12 blir stående som den er, men teksten endres til «Elever fra andre kommuner som ikke deltar i interkommunalt samarbeid». Vi vurderer om det er teknisk mulig å la enheter som har krysset at de deltar i interkommunalt samarbeid, kun fylle ut ramme A 1-3. Vi vil også beholde dagen felt etter ønske fra flere av referanseskolene. Utfylling og definisjoner Elev Det er i stor grad enighet om at en elev er en som har søkt seg inn enkeltvis i kulturskolen, og at det er viktig å skille mellom elever som får et fast opplæringstilbud over tid (gjennom skoleåret) og personer som deltar på prosjekter av kortere varighet. Deltakere på workshops, kollektive tilbud og lignende, regnes ikke som elever i kulturskolen. Det er noe uenighet om elever hvor korps betaler skal registreres. Vi har valgt å si at de skal defineres og registreres som elever, så fremt de er registrert med navn, aktivitet og at noen (familie, offentlig eller andre institusjoner) betaler for plassen. I ledetekst eller veiledning bør det stå: Her føres kun elever som er registrert med navn og aktivitet i kulturskolen sitt elevkartotek, og som betaler en form for elevbetaling eller har friplass. Følgende må presiseres i veiledningen: En elev i kulturskolen er definert som en som får et fast tilbud. Personer som deltar på kortere prosjekter/kurs skal ikke registreres som elever her. Det skal heller ikke føres personer som er i kontakt med kulturskolen gjennom en annen institusjon (for eksempel skole, korps og 7

8 lignende). Dersom en institusjon, for eksempel korps, betaler samme sats som øvrige elever, skal elevene føres som elever i kulturskolen. Flere har påpekt at de ønsker å beholde både antall elever/elever på venteliste og elevplasser. Noen ser ikke behovet for begge deler. Da mange fremhever at begge tall er i bruk, vil vi beholde begge. Elevtall er viktig for å se hvor mange som nås av tilbudet. Elevplasser gir den reelle oversikt over behov. En elev med flere plasser, regnes som én elev. Det synliggjøres i statistikken dersom mange elever har flere plasser dersom tallene på elevplasser er høyrere enn elevtallet. Elever på venteliste Venteliste til plass Høringssvarene viste her at det er svært ulik praksis, og også ulike ønsker med tanke på hvordan dette bør rapporteres. Det ser også ut til at kulturskolene har litt ulik informasjon om elevene, og at å samle inn korrekt informasjon for å fylle ut skjemaet vil være utfordrende for noen enheter uansett hvordan vi definerer venteliste til plass. Flere kulturskoler tar til orde for at «alle» data skal inkluderes. Det syntes allikevel at det vil bli ulikhet i føring, da det er ulikt hva «alle» data er. Noen kulturskoler har kun tall på venteliste til plass uten oversikt over prioriterte plasser. Enheten mener det vil gi vesentlig ekstraarbeid å samle inn informasjon om dette. Andre kulturskoler har begrensninger i antall plasser, og derfor også en grense på hvor mange plasser en elev kan søke på. Førstnevnte enhet vil da ha langt flere på venteliste enn sistnevnte enhet, til tross for at de reelle tallene kan være det samme. Hvis vi ser på forholdet mellom elever og elevplass i GSI, ser det ut til at de aller fleste kun har en plass. I skjemaet for hadde elever tilbud, som fordelte seg på plasser. Bildet er noe annerledes når det gjelder ventelister. Det er elever som ønsker tilbud, fordelt på plasser. Det kan bety at det står elever på venteliste på flere plasser enn de vil ta i mot. I skjemaet ønsker vi å få inn mest mulig reelle tall på venteliste. Vi ønsker derfor at følgende føres: Hvis eleven har søkt to aktiviteter og står på venteliste på begge, skal det føres som to plasser. Dersom eleven har fått en av plassene, skal det føres som venteliste på én plass. Dersom en elev har søkt om flere enn to plasser, skal maksimal to av disse føres i skjemaet. 8

9 Elevventeliste Noen spilte inn i evalueringen at det kun bør føres venteliste for plass, ikke for elever. Dette fordi det er konkrete plasser man står på venteliste for å få. Mange har argumentert for å beholde både venteliste til elevplass og for elev. Denne kategorien er også i bruk av blant annet SSB. Vi ønsker derfor å beholde begge ventelistene. Årstimer/årsverk Blant referanseskolene var det enighet om at det var behov for tydelige definisjoner i GSI. Spesielt ble årsverk og årstimer fremhevet som områder det var behov for enhetlig føring. Flere kommuner har komme med innspill på at det i dag er ulik praksis i registrering på disse områdene. Vi foreslår følgende definisjoner: Under «Årstimer» føres nøyaktig undervisningstid per uke ganger antall uker. Det vil si det totale antall årstimer i løpet av et år. Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter. «Årstimer» skal ikke inkludere for- og etterarbeid, men kun timer til undervisning. «Årsverk» telles i stillingsprosent. Ett årsverk er 100 prosent. For eksempel vil en rektor som har 50 prosent undervisning, registreres 50 prosent på rektor og 50 prosent på undervisning. Hvis en lærer underviser ved flere skoler, skal skolen bare føre opp den andelen av årsverket som utføres ved sin skole. En lærer i full stilling som underviser 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B, registreres med 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B. Hvis læreren har halv stilling, registreres det 20 prosent ved skole A og 30 prosent ved skole B. Andel årstimer utført ved de forskjellige skolene registreres på samme måte. Ansatte på engasjement skal føres på samme måte som fast tilsatte. Dersom de er tilsatt på andre vilkår enn faste ansatte, er det de reelle vilkårene de har som skal føres. Dersom man ikke har forberedelsestid, skal det regnes ordinært årsverk (altså ikke lærerårsverk). For årstimer føres antall timer de underviser ganger antall uker kurset pågår. Dersom en lærer i kulturskolen er ansatt 100 prosent, men leies ut, skal kun den prosenten vedkommende underviser på «egen» skole føres. Øvrige prosenter føres under årsverk som refunderes. For kulturskolen som kjøper tjenesten, skal årsverkene som benyttes føres under «Årsverk ved skolen som går til opplæring av elever i kulturskolen». Vi har fått tilbakemelding om at det bør synliggjøres at ett årsverk = 100. Dette ligger allerede i overskriften, så vi anser at dette står tydelig. 9

10 Flere kulturskoler påpeker videre at det ikke primært er uklart hva som etterspørres i GSI, men å få tallene ut av administrasjonssystemet. Da dette ikke er et system Utdanningsdirektoratet utvikler eller administrerer, vil vi ikke se nærmere på det. Beregning av årstimer Utregning av årstimer i kulturskolen må nå gjøres manuelt. Det ville gjøre registreringen enklere og mer pålitelig hvis det legges inn en formel i det nye skjemaet for utregning av antall årstimer. Mange kulturskoler følger samme formel som grunnskolen. Det er allikevel noe variasjon. Det blir foreslått å legge inn en «mal», som kan justeres manuelt. Dette vil i år forsøkes på grunnskolen. Om det fungerer bra i grunnskoleskjemaet, bør det til innsamling vurderes i kulturskoleskjemaet også. Enheter i GSI Det ble i årets evaluering av GSI som ble gjennomført i desember, spurt om det i det hele tatt må ligge en kulturskoleenhet i GSI når kommunen ikke har aktivitet i denne enheten. Høringssvarene har unisont svart at det uansett bør registreres da dette er en lovpålagt tjeneste. Det har også kommet ønske om de som deltar i et interkommunalt samarbeid bør oppgi med hvem. "Kjernevirksomhet" Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne begrepet fordi det er forvirrende, og defineres ulikt. Det har kommet ulike synspunkter på dette. De fleste er enige i at det kan og bør fjernes, og at det er et «gammeldags» begrep. Noen mener begrepet er dekkende og bør beholdes. Vi har landet på å fjerne begrepet. I skjema og veiledning ønsker vi heller å definere nøyaktig hvem og hva som skal føres. Flere kulturskoler skriver for eksempel at de tar utgangspunkt i registrerte elever som betaler avgift. Vi foreslår derfor å erstatte «Kjernevirksomhet» med «virksomhet rettet mot kulturskolens elever», der en elev defineres som en som får et fast tilbud og hvor foreldre/institusjon betaler ordinær sats. Forenkling av alderskategorier 10

11 Forenkling av «Elevplasser» Flere fylkesmenn og kulturskoler har spilt inn at skjemaet er for detaljert. Vi har også vurdert at et for detaljert skjema kan være en trussel mot datakvaliteten. Det er foreslått å fjerne alderskategoriene under «Elevtall og venteliste». Av andre er det foreslått å fjerne dette under «Elevplasser». Vi har derfor vurdert om kategoriene "Under grunnskolealder, I grunnskolealder og Over grunnskolealder" under «Elevplasser» bør strykes. De fleste av referanseskolene er positive/svært positive til dette forslaget. Noen referanseskoler opplever at dette er nyttig informasjon. Ved å sammenlikne fordelingen under «Elevplasser» med fordelingen på "Elevtall og venteliste" (rett over i skjemaet), ser vi at det er noe variasjon. Vi mener allikevel at det er en styrke for skjemaet å fjerne "Under grunnskolealder, I grunnskolealder og Over grunnskolealder" under «Elevplasser». Forenkling av årstimer etter elevenes alder Forslaget om å ta ut fordeling av kulturskolens årstimer etter elevenes alder har samme begrunnelse som for å stryke antall elevplasser fordelt på alder. Skjemaet bør forenkles, og det er allerede en fordeling oppgitt for elever. Av referanseskolene var det kun en som ønsket å beholde dette. De fleste av referanseskolene var positive/svært positive til å fjerne dette. Vi mener det er en styrke for skjemaet å fjerne "Under grunnskolealder, I grunnskolealder og Over grunnskolealder" under «Årstimer». Andre innspill til endringer Skapende skriving Kun 84 elever på landsbasis ble i 2011 registrert under «skapende skriving». To kulturskoler ønsker å beholde dette da det er et satsningsområde. Det er allikevel et stort flertall som ønsker å fjerne kategorien. Skapende skriving forsvinner derfor som egen kategori og legges inn under "Annet". Elever som deltar/kommer til å delta på kurs som varer under ett semester En av referanseskolene har fremhevet at dette er vanskelig å fylle ut med dagens system. Dette var et spørsmål som kom inn i da det ble etterlyst informasjon om dette. Det er kun et forslag til estimering, da det jo ikke er mulig å finne det nøyaktige tallet. Det er derimot interessant å vite hvor mange som har opplæring over lengre tid (da over et halvt semester) og hvem som går på kortere kurs. 11

12 Derfor er det valgt å skille på disse. Utdanningsdirektoratet ønsker å beholde skillet. Den kulturelle spaserstokken og skolesekken Noen kulturskoler har i dag også ansvaret for Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Det foreligger ikke planer om å inkludere dette i GSI, så det skal ikke fylles ut. Registrering av eldre deltakere bør skje i en egen kategori. En kulturskole foreslår at eldre deltakere registreres i egen kategori. Da vi ønsker å forenkle skjemaet, foreslår vi å ikke ta dette inn. 12