Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Arne Henning Sevaldsen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Utdanning

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 14/27648 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Narvik videregående skole Rundskriv ASE Budsjett rammetildeling Gjennom dette budsjettrundskrivet blir skolene /institusjonene sine budsjettrammer for 2015 fastlagt. Ressurstildelingsmodellen ble innført fra og med budsjett Fra budsjett 2014 til budsjett 2015 er modellen indeksregulert, dette er omtalt under punktet om ressurstildelingsmodell. Budsjettrundskrivet har følgende innhold: Innhold 1. BAKGRUNN FOR BUDSJETTRAMMEN KRAV TIL BUDSJETTET... 3 Fullstendig og samlet oversikt... 3 Budsjettet skal balansere... 3 Realistisk budsjettering... 3 Bruttoprinsippet... 4 Rammetildeling per formål... 4 Styrings- og kontrolldokument DISPOSISJON OG INNHOLD I BUDSJETTET... 4 Budsjett 2014 Budsjettomtale... 4 Rammefordeling internt på skolen/institusjonen... 5 Vurdering av tallene fordelt på formål... 7 Tallbudsjett... 7 Tall fra Visma... 7 Tall fra TP-systemet RESSURSTILDELINGSMODELL VEDTATT OMSTRUKTURERING AV SKOLETILBUDET ØKONOMIPLAN SPESIALUNDERVISNING SENIORRESSURS LANDSLINJER ALTERNATIV VG3 I SKOLE ANNET AKTIVITETER PÅ SKOLENE SOM IKKE INNGÅR I BUDSJETTRAMMEN Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Arne Henning Sevaldsen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Utdanning 8048 Bodø Faks: Tilbud, inntak og formidling Besøksadresse Prinsensgate 100 E-post: post@nfk.no

2 14. SPESIALPEDAGOGISKE INSTITUSJONER OG NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE ELEVDATAMASKINER BUDSJETTMODULEN I TP-SYSTEMET REGISTRERING OG INNSENDINGSFRIST Vedlagt følgjer rammeberegning og elevplassoversikt for skolene/institusjonene i utdanningssektoren. 1. BAKGRUNN FOR BUDSJETTRAMMEN Utgangspunkt for fastsetting av budsjettrammen for 2015 er vedtatt utgifts- og inntektsramme for Det er tatt hensyn til føringene som kommer fram i andre år av økonomiplanen Ytterligere korrigeringer av rammen kan skje hvis det blir gjort omstruktureringsvedtak m.m. i tiden fram til 1. september som får konsekvenser for budsjettet. Konsekvenser av lønnsoppgjøret i 2014 er ikke inkludert i rammeberegningene. Dette tar økonomiavdelingen hensyn til når de skal omarbeide budsjettet til 2015-kr, vanligvis i slutten av oktober i år. Følgende endringer i skolene sine økonomiske rammevilkår har konsekvenser for budsjettrammen: Omstruktureringer (inkl. fagskole og landslinjer) Spesialundervisning Økonomiplan Annet Budsjettrammen er tildelt med forbehold om at budsjettrammen til skolene kan bli endret om forutsetningene ikke er riktige eller må endres. Rammestyringsprinsippet er fylkeskommunen sitt overordna prinsipp for budsjettstyring. Anvisingsansvarlig har plikt til å holde seg innenfor de ressursrammer fylkestinget vedtar, og plikt til å planlegge driften slik at de tildelte midlene blir fordelt over året og oppfyller driftsforutsetningene (aktiviteter) i budsjettvedtaket. Når statsbudsjettet for 2015 er kjent, vil det fra sentralt hold bli kjørt en budsjettsimulering med påslag for lønnsøkning for 2014 og prisstigning fra Dette gjelder også inntektspostene. Hvis det ikke forventes vekst i inntektene, bør skolene justere ned budsjettforslaget slik at endelig budsjett blir realistisk. Skolene får i dette rundskrivet en nettotildeling, og skal holde seg til nettorammen, men skal budsjettere etter bruttoprinsippet. Det medfører at skolene ikke kan bruke urealistiske inntektsoverslag som saldering for å få budsjettet innenfor rammen. Dersom inntektsrammen ikke er realistisk, skal skolene få budsjettet i balanse ved å redusere utgiftssiden. Dersom inntektsrammen er for lav i forhold til erfaringstall, kan skolene legge til grunn en større utgiftsramme. Hovedprinsippet er at budsjettet skal være realistisk og innenfor tildelt nettoramme. 2

3 Med bakgrunn i antall budsjettreguleringer som skolene sender inn i et budsjettår, og spesielt på høsthalvåret, bør skolene i større grad legge til grunn erfaringstall. Ut fra tidligere erfaringer blir inntektene underbudsjettert. Inntektene skal budsjetteres realistisk. Regnskapsførte inntekter i 2013 og prognose for 2014 vil normalt gi et godt grunnlag for inntektsbudsjettet for Skolene blir bedt om å kommentere endringer i inntektsbudsjettet spesielt. Vi viser til økonomihandbok del 2 (fra desember 2009). Det er viktig at skolen er kjent med denne og følgjer rutinene som er omtalt der. Alle budsjettall skal minimum avrundes til nærmeste 100-kr. 2. KRAV TIL BUDSJETTET Fullstendig og samlet oversikt Årsbudsjettet skal gi en samlet og fullstendig oversikt over planlagte utgifter og inntekter for skolen, dvs. for alle virksomheter som er organisert i egne enheter med egne budsjett og regnskap. Hver avdeling/kostnadssted skal budsjetteres og presenteres hver for seg. Budsjettet skal balansere Budsjettet skal samsvare med skolens utgifts- og inntektsramme. Det er ikke tillatt for skolene å budsjettere utover rammene. Skolene får tildelt to budsjettrammer; en ordinær ramme og en for spesialundervisning. Skolene må sørge for at budsjettforslag for spesialundervisning blir utarbeidet i tråd med tildelingen til spesialundervisning. Vi ber om at skolene kontrollerer rammen for spesialundervisning (kostnadssted 2xx4250y) spesielt før endelig budsjettforslag blir oversendt. Realistisk budsjettering Kravet til realistisk budsjettering omfatter både utgifts- og inntektssiden. På utgiftssiden må ambisjonene ikke være større enn at skolen makter å gjennomføre programmet. Det skal ikke budsjetteres så høyt at en del av budsjettet må søkes overført til neste år. Utgiftsrammen skal heller ikke budsjetteres så lavt at det alt på budsjetteringstidspunktet er klart at budsjettet ikke vil holde. Inntektssiden må bygge på tidligere erfaringer, justert med endrete forutsetninger og realistiske prognoser for utviklingen. I den grad en gjennomfører en realistisk budsjettering vil behovet for senere omprioriteringer og omdisponeringer bli tilsvarende mindre. Dette er spesielt viktig når det gjelder formålsstrukturen, da endringer mellom formål kan ta lang tid. Som kjent må disse endringene behandles politisk. Budsjettering av faste kostnader (husleie, energi, telefon, avgifter, avtaler m.m.) skal gjøres i reelle størrelser. 3

4 Skolene skal budsjettere med tilbakebetaling av lån (dvs. avdrag) i vedlikeholdsfondet. Bruttoprinsippet Budsjettering etter bruttoprinsippet er kjent for skolene og medfører at utgifter og inntekter for en virksomhet skal budsjetteres hver for seg, og ikke som en netto utgift. Prinsippet gir dermed mer fullstendige opplysninger om skolen sin virksomhet. Dette medfører at det er viktig for skolene å vurdere reelle inntekter i budsjettet. Rammetildeling per formål Rammestyring er valgt som prinsipp for økonomisk styring og oppfølging i fylkeskommunen. Dette bygger på forutsetningen om at den som produserer en tjeneste har best kunnskap for å velge passende virkemiddel og avgjøre hvordan tjenesteproduksjonen bør utføres. Innenfor et slikt styringssystem blir relativt stor makt delegert til det utøvende nivå. Til slik makt følger rettigheter, plikter og et klart ansvar for resultatene. Fylkestinget vedtar budsjettet. I tråd med rammestyringsprinsippet har anvisningsansvarlig på skolen plikt til å holde seg innenfor de ressursrammer fylkestinget vedtar, og plikt til å planlegge virksomheten slik at de tildelte midlene blir fordelt over året og oppfyller driftsforutsetningene i budsjettvedtaket. Anvisningsansvarlig har plikt til å realisere de tiltak som ligger i budsjettallene og kan ikke la være å sette i verk de planlagte tiltakene med mindre budsjettet blir endret eller at uforutsette forhold har hindret gjennomføringen. Skolen kan spare midler ved at den finner alternative og rimeligere løsninger. Slik sparing vil være i samsvar med god forvalting. Omprioriteringer som et resultat av innsparinger eller merinntekter på tvers av formål skal vedtas politisk, jfr. budsjettreglementet. Styrings- og kontrolldokument Budsjettet skal utformes slik at ressursbruken gjennom året kan vurderes opp mot oppnådde resultat. Det skal være styringsdokument for de som har ansvaret for gjennomføringen av tjenesteproduksjonen, og gjøre kontroll mulig for overordnet administrativt nivå samt de tildelende myndigheter. 3. DISPOSISJON OG INNHOLD I BUDSJETTET Fylkesutdanningssjefen har som krav at hver skole utarbeider ett budsjettdokument, og at skolene sine budsjett er ensartet. Budsjett 2015 Budsjettomtale Selv om det ikke lenger skal utarbeides aktivitetsrapport er det viktig at det internt på skolen/institusjonen blir gjennomført en prioriteringsdebatt, og at aktiviteten for neste skoleår/budsjettår blir avklart før budsjettarbeidet starter. Nedenfor følger en sjekkliste over hvilke områder som bør debatteres, basert på formålsstrukturen: 4

5 Karriereveiledning og regional utvikling Satsingsområde og prioriteringer/omprioriteringer Videregående opplæring i skole (VGOS) Satsingsområder og prioriteringer/omprioriteringer Aktivitet knyttet til kapasitetsutnytting Personalsituasjonen overtallige spesielt. Preventive tiltak for å hindre/redusere frafall Undervisningsutstyr Administrasjon (ADM) Satsingsområde og prioriteringer/omprioriteringer Personalsituasjonen bruk/omfang av systemansvarlig særskilt. Fellesutgifter bygg (FEL) Gjennomgang av bygningsmasse, både fylkeskommunale bygg og leieavtaler. Disponering av areal, leiekostnader, driftskostnader, vedlikeholdskostnader m.m. Personalsituasjonen på renhold og tekniske tjenester Sørvis og forretningsdrift (FOR/SERV) Vurdering av inntektskrav og selvfinansieringsgrad ut fra planlagt aktivitet Særskilt tilrettelagt opplæring (spesialundervisning hører til dette formålet) Satsingsområde og prioriteringer/omprioriteringer med hovedvekt på spesialundervisningen Organisering Personalsituasjonen Det er viktig av målsettinger, aktiviteter og prioriteringer er forankret i skolen. Rammefordeling internt på skolen/institusjonen Rammefordeling internt på skolen/institusjonen bygger på budsjettomtalen, og er i første rekke en konkretisering av aktiviteten innenfor tildelt ramme. Deltaking i utarbeidingen av rammefordelingen er derfor viktig. Utgangspunktet er at kostnader/inntekter så langt som mulig skal budsjetteres og regnskapsføres på de aktuelle avdelinger/kostnadssteder. Rammefordeling omfatter følgende: 1. Sammendrag 2. Vurdering av tallene fordelt på hovedposter 3. Vurdering av tallene fordelt på formål Karriereveiledning og regional utvikling Videregående opplæring i skole (VGOS) Administrasjon (ADM) Fellesutgifter bygg (FEL) Sørvis og forretningsdrift (FOR/SERV) 5

6 Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) Andre formål 4. Tallbudsjettet 1. Sammendrag Sammendraget skal gi en kortfattet oppsummering av budsjettsituasjonen ved skolen/institusjonen. Dette skal inngå i et dokument som sammenfatter budsjettsituasjonen i ytre sektor, og må derfor ikke være mer enn en A4-side. Dette samledokumentet er ytre sektor sin mulighet til å formidle til utdanningsråden hvordan den økonomiske situasjonen gjennom årsbudsjettet oppleves. For å få et ensartet dokument, ber vi om at budsjettsammendraget skrives i Word. Denne delen skal også sendes som e-post til ahs@nfk.no Vurdering av talene fordelt på hovedposter Kommentarer og forklaring til endringer i budsjettrammen Kommentarer til lønnsandelen ved institusjonen Vurdering av inntektskravet. Denne vurderingen må ses i sammenheng med resultatet for siste regnskapsår Oversiktstabell 1 i forhold til hovedposter Hovedpost Budsjettforslag (BF) 2015 Vedtatt budsjett (VB) 2014 Avvik mellom BF 2015 og VB 2014 Regnskap (RE) 2013 Avvik mellom BF 2015 og RE 2013 HP0 Lønn HP1 - Varer/tjenester HP2 - Utstyr/inventar HP3 - Kjøp av tjenester HP4 Overføringer HP5 - Fin.utgifter HPBTO HP6 Salgsinntekter HP7 Refusjoner HP8- Overføringer HP9 - Fin.inntekter HPIN HPNTO 6

7 Vurdering av tallene fordelt på formål Oversiktstabell 2 etter formålstabell nettotall Formål Budsjettforslag (BF) 2015 Vedtatt budsjett (VB) 2014 Avvik mellom BF 2015 og VB 2014 Regnskap (RE) 2013 Avvik mellom BF 2015 og RE 2013 Videregående oppl.i skole VGOS Videregående oppl. i bedr. - VGOB Voksenopplæring - VVO Særskilt tilrettelagt opplæring - STO Fellesutgifter bygg - FEL Administrasjon ADM Sørvis SERV Sum Punktene under blir vurdert der det passer i forhold til disposisjon pr. formål: Samsvar med budsjett og aktivitet/ ønsket aktivitet Betydelige aktivitetsendringer/ prioriteringer Samsvar mellom budsjett og kravene i læreplanen (årsramme, utstyr m.m.) Skoler med landslinjer kommenterer disse spesielt Institusjoner med ekstern finansiering av aktiviteter kommenterer dette spesielt Merk at ressurssentervirksomhet forholder seg til rundskriv GS 7/99 og skal ikke kommenteres i budsjettet. Det er viktig at alle merkostnader knyttet til ressurssentervirksomheten blir holdt utenfor budsjettet. Dette gjelder også konsekvensene av tilsettingsforhold. Tallbudsjett Tallbudsjettet skal være utskrifter fra Visma og TP-systemet. Omarbeidete tall er framstilt under punkt 2, 3 og 4. Tall fra Visma 1. Institusjonens totalbudsjett fordelt på hovedposter. 2. Institusjonens totalbudsjett fordelt på kostnadsarter (saldoliste). 3. Institusjonens budsjettramme fordelt på formål spesifisert på utgifter, inntekter og netto 4. Institusjonens budsjett fordelt på kostnadssteder spesifisert på utgifter, inntekter og netto. Tall fra TP-systemet Budsjettrapporter: 121 Budsjett totalt pr. utdanningsprogram 221 Budsjett fordelt på pedagogisk personell pr. kostnadssted 222 Budsjett pedagogisk personell pr. stillingskode 230 Budsjett ikke-pedagogisk personell pr. postering 7

8 Spesialrapporter: 301 Grunnlag VSI-rapporter: B1: Bemanning og årsverk 4. RESSURSTILDELINGSMODELL Ressurstildelingsmodellen som fylkestinget vedtok i desember 2007 (FT ), og fylkesrådet godkjente de økonomiske konsekvensene av (FR 93-08) er lagt til grunn for fordelingen av ressursene fra og med Skolene har fått pris- og lønnsjustert sine budsjett direkte i økonomisystemet. Lønnsjusteringen skal være foretatt etter faktisk lønnsjustering i tariffoppgjøret i Ressurstildelingsmodellen justerer vi opp med gjennomsnittlige satser for lønns- og prisstigning. Etter ressurstildelingsmodellen blir skolene tildelt nettorammer. Dvs. av det ikke blir lagt ut inntektskrav til skolene. Skolene skal likevel budsjettere inntekter realistisk, og en venter at de faktiske inntektene ikke blir påvirket av dette. Skoler og spesialpedagogiske institusjoner får øke utgiftssiden i budsjettet med realistisk budsjetterte inntekter. Ressurstildelingsmodellen tildeler økonomiske ressurser. Det blir ikke gitt tildelinger beregnet som stillinger eller rammetimer/årstimer. Skolene står derfor selv ansvarlige for å ha økonomisk inndekking for stillingene ved skolen, samt gjennomføre pålagt aktivitet innenfor tildelte økonomiske budsjettrammer. Fylkestinget vedtok i FT-sak Evaluering av ressurstildelingsmodell til videregående skoler i Nordland at kompensasjon for elevtelling pr skal opphøre. Ressurser til den enkelte klasse er forsøkt tilpasset dette. I den grad det oppstår vesentlige avvik mellom ressurstildeling og faktisk elevtall på et tilbud, vil vi ajourføre dette i august. 5. VEDTATT OMSTRUKTURERING AV SKOLETILBUDET Rammetildelingen er korrigert etter administrativt vedtak om omstrukturering, som fylkesrådet ble informert om i egen melding, jfr. sak FR-sak 132/14 «Melding om kapasitetstilpasning av utdanningstilbudet for skoleåret på bakgrunn av elevsøking og ressurstildelingsmodellen» Ved omstruktureringer bruker utdanningsavdelingen vedtatte satser for tildeling til klasser og elevplasser. Tildelingssatsene inkluderer, i tillegg til ordinære lønns- og driftskostnader, rådgiverressurs, kontaktlærerressurs og ressurs til skoleledelse. Rammeendringen som skyldes endringer av skoletilbudet er forskjellen mellom skoletilbudet og skoletilbudet ØKONOMIPLAN Økonomiplan ble vedtatt i fylkestinget, FT-sak 115/2013. For budsjett 2015 er de viktigste endringene konsekvenser av omlegging fra LOSA til Nettskolen i Nordland på 2,66 mill. kr, effektivisering av tilbudsstrukturen på 5 mill. kr. og framtidig strukturtilpasning på 4,44 mill. kr. 8

9 I forbindelse med nytt skolebygg til Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær blir det felles bibliotek med Vågan kommune. I den forbindelse skal Vågan kommune leie arealer for 2,05 mill. kr. årlig. Dette vil bli lagt inn som et inntektskrav for Aust-Lofoten videregående skole når bygget er ferdig. 7. SPESIALUNDERVISNING Tildeling for skoleåret er lagt inn i tildelingstabellene. 10 % av budsjettrammen til spesialundervisning blir årlig omfordelt mellom skolene. Det foretas en skjønnsmessig vurdering i utdanningsavdelingen. Antall elever med store og omfattende generelle lærevansker som ikke følger ordinær læreplan i noen fag vektlegges spesielt i vurderingen. Men det blir også tatt hensyn til antall elever totalt på skolen og det antallet som søker om spesialundervisning. Intensjonen er å jevne ut urimelige forskjeller mellom skolene. Budsjettrammen til spesialundervisning inkluderer både individrettede og systemrettede spesialpedagogiske tiltak samt kompensasjon for faktisk merarbeid. Det presiseres at også ressurs til pedagogisk ledelse utover ordinær tildeling pr. elev er inkludert i denne budsjettrammen. Skolene må gjennom prioritering tilpasse aktiviteten til de nye budsjettrammene. Skolenes budsjettforslag (netto) i økonomisystemet på kostnadssteder for spesialundervisning (dvs. 2xx4250y) skal være i samsvar med tildelt ramme til dette. Vi gjør oppmerksom på at byrdefullressurs ikke skal føres på spesialundervisning. Skolene kan ved behov søke om ekstra midler til spesialundervisning innen Før slik søknad blir behandlet, må skolene synliggjøre bruken av eksisterende midler. Behovet for ekstra midler må dokumenteres med beskrivelse av antall enkeltvedtak og hvilke systemrettede tiltak som er planlagt. Ved tildeling av ekstra midler vil logopedtjeneste, tolketjeneste og krisetiltak rettet mot elever med svært utagerende atferd bli prioritert. 8. SENIORRESSURS Seniorressurs er tildelt etter faktiske rettigheter så langt vi har fått melding om disse fra skolene. En viser til eget rundskriv der skolene er bedt om å rapportere seniorressurs ved den enkelte skole. 10. LANDSLINJER Ordninga med landslinjer blir videreført i Finansiering for landslinjene for 2015 er i tråd med tildeling fra Utdanningsdirektoratet. Fylkeskommunen har lagt inn landslinjetilskuddet i rammene til de fem videregående skolene i fylket som har slikt tilbud. Disse skolene har dermed fått lønnsog prisregulert tildelingen, selv om departementet ikke har gitt tilsvarende kompensasjon til fylkeskommunen. Dette medfører at fylkeskommunen går inn med noen egne midler i landslinjene, og det kan bli aktuelt å sette i verk tiltak for å sikre at kostnadene med landslinjetilbudene blir holdt innenfor tildelingen fra departementet. Alle skolene med landslinjer skal ha fått opprettet egne kostnadssteder innenfor videregående opplæring i skole (VGOS) på den respektive avdelingen, slik at opplæringskostnadene til landslinjer tydelig kommer fram. Til dette brukes 7. siffer i kostnadsstedet, dvs. 2xx1yy9y. 9

10 11. ALTERNATIV VG3 I SKOLE Nær 1/3 av elevene som går ut av VG2 på yrkesfaglige utdanningsprogram i Nordland har ikke fortsatt utdanningen, enten i form av lærekontrakt eller et tilbud på VG3-nivå i skole. Fra høsten 2014 har disse elevene krav om å få et tilbud fra fylkeskommunen innen 1.9. Utdanningsavdelingen arbeider med en ordning der ungdom uten læreplasstilbud blir returnert til avgiverskolen, og der alle videregående skoler starter et tilbud innenfor alternativ VG3 i skole 1.9. Det vises til egen fylkesrådssak om innretningen av dette tilbudet. Det er usikkert hvor mange ungdommer som vil delta i tilbudet, og merkostnaden vil i hovedsak være knyttet til hvor mange flere ungdommer vi får med oss over i VG3. Det er ikke lagt budsjettmidler til VG3 i skole inn i skolenes budsjettrammer. Dette vil tildeles etter det antall elever som til en hver tid er inne i tilbudet. Satsene som legges til grunn kommer fra lærlingtilskuddet ved opplæring i bedrift. Dette utgjør kr ,- per elev for et helt opplæringsløp. 12. ANNET Dersom noen skoler ønsker å foreta rammejusteringer innenfor egen ramme (for eksempel reduksjon av inntektene med tilsvarende reduksjon av utgiftene), står skolene fritt til å gjøre dette, men skolene må passe på at nettorammen stemmer med tildelingen. Skolene kan ikke overføre midler mellom rammen for spesialundervisning og øvrige tildelinger. 13. AKTIVITETER PÅ SKOLENE SOM IKKE INNGÅR I BUDSJETTRAMMEN Budsjettmidler for ressurssentrene inngår ikke i de tildelte rammene. Vi viser til rundskriv GS 7/99 der det går fram at utgifter og inntekter til ressurssentervirksomhet ikke skal budsjetteres på skolene, men avsettes sentralt og reguleres ut etter innsendte budsjett fra skolene. Vi gjør særskilt oppmerksom på at ressurssentervirksomheten skal planlegges i balanse eller med overskudd. Der dette ikke er mulig må aktiviteten reduseres, eller ressurssenteret avvikles. 14. SPESIALPEDAGOGISKE INSTITUSJONER OG NORDLAND KUNST- OG FILMFAGSKOLE Budsjettet til Skolen ved Nordlandssykehuset og Nordland kunst- og filmfagskole er endret kun på bakgrunn av endret seniorressurs. 15. ELEVDATAMASKINER Fylkeskommunen viderefører ordningen med utleie av fylkeskommunale datamaskiner. Det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet er i år på kr. 946,- Elever som får tildelt datamaskin ved skolestart 2014 vil bli fakturert for tre egenandeler med følgende satser: 2014: kr. 946,- 2015: kr. 961,- 2016: kr. 976,- 10

11 Innkjøpsprisen per elevmaskin er på kr ,- Mac-maskiner har en innkjøpspris på ca ,- Egenandel ved tap/skade er som tidligere inntil kr. 16. BUDSJETTMODULEN I TP-SYSTEMET Fylkesutdanningssjefen forventer at alle videregående skoler bruker budsjettmodulen i TP-systemet ved utarbeiding av lønnsbudsjettet og aktivitetsoversikter. Merk at lønnstabellen pr er grunnlaget for utregning av lønnsbudsjettet. Lønnsnivået pr skal brukes i lønnsbudsjettet. Ellers blir følgende forutsetninger lagt til grunn: Avsetning feriepenger: 12 % (tillegg på 2,3 % for personer over 60 år) Arbeidsgiveravgift til folketrygden: 5,1 %, Bodø: 7,9 % Arbeidsgiver sin del til pensjon i KLP: 11,73 % Arbeidsgiver sin del til pensjon i STP: 14,15 % Satsen for gruppeliv og ulykke (per mnd): kr. 61,25 og kr. 12,92 (satsen er lik for alle). 17. REGISTRERING OG INNSENDINGSFRIST Registrering av budsjett 2015 i økonomisystemet innen 31. august Av hensyn til det videre arbeidet med årsbudsjettet i fylket venter fylkesutdanningssjefen at skolene holder fristen og rutinene som er omtalt. Budsjettforslaget skal sendes inn på epost til: post@nfk.no. I tillegg må budsjettsammendraget sendes på e-post til utdanningsavdelingen til: ahs@nfk.no. Budsjettsammendraget skal ikke overstige én side. Budsjettsammendragene blir samlet i ett dokument som sammenfatter budsjettsituasjonen i ytre sektor. Dette er skolene/institusjonene sin mulighet til å informere utdanningsråden om hvordan en ser på aktiviteten og den økonomiske situasjonen. Skolene blir oppfordret til å levere et budsjettdokument som følger kravene i dette rundskrivet så langt som mulig. Dette for å få et mest mulig korrekt kostnadsbilde for de ulike tjenestene og formål innenfor utdanningssektoren. Igjen presiserer vi kravet om at skolenes budsjettforslag skal utarbeides innenfor tildelt ramme. Spørsmål vedrørende budsjettrammen eller andre behov for råd og rettledning kan rettes til utdanningsavdelingen Ved feil i utregningene ber vi om at det blir gitt melding til utdanningsavdelingen så snart som mulig. Vi vil ønske alle en riktig god sommer! 11

12 Med vennlig hilsen Tone Vangen fylkesutdanningssjef Erlend Fjose Arne Henning Sevaldsen seksjonsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Vedlegg DokID Budsjettramme RESSURSFORDELINGSMODELLEN NY Budsjettramme til skolene