Budsjett 2010, rammetildeling

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 09/17701 Utdanning Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Videregåande skular og spesialpedagogiske institusjonar i Nordland Rundskriv EF 08/2009 Budsjett 2010, rammetildeling INNLEIING Gjennom dette budsjettrundskrivet vert skulane/institusjonane sine budsjettramme for 2010 fastlagde. Ressurstildelingsmodellen vart innført før budsjett Frå budsjett 2009 til budsjett 2010 er modellen indeksregulert, dette er nærmare omtalt under punktet om ressurstildelingsmodell. Budsjettrundskrivet har følgjande innhald: 1. BAKGRUNN FOR BUDSJETTRAMMA...Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. KRAV TIL BUDSJETTET...Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. DISPOSISJON OG INNHALD I BUDSJETTET...Feil! Bokmerke er ikke definert. 4. RESSURSFORDELINGSMODELL...Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. VEDTATT OMSTRUKTURERING AV SKULETILBODET...Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. SENIORTILTAK...Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. SPESIALUNDERVISNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. 8. ØKONOMIPLAN...Feil! Bokmerke er ikke definert. 9. LANDSLINJER...Feil! Bokmerke er ikke definert. 10. ANNA...Feil! Bokmerke er ikke definert. 11. AKTIVITETAR PÅ SKULANE SOM IKKJE INNGÅR I SKULANE SINE RAMMER...Feil! Bokmerke er ikke definert. 12 SPESIALPEDAGOGISKE INSTITUSJONER...Feil! Bokmerke er ikke definert. 13 ELEVDATAMASKINER...Feil! Bokmerke er ikke definert. 14. BUDSJETTMODULEN I TP-SYSTEMET...Feil! Bokmerke er ikke definert. 15. REGISTRERING OG INNSENDINGSFRIST...Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlagt følgjer rammeutrekning og elevplassoversikt for skulane/institusjonane i utdanningssektoren. 1. BAKGRUNN FOR BUDSJETTRAMMA Utgangspunkt for fastsetjing av budsjettramma for 2010 er vedtatt utgifts- og inntektsramme for Det er tatt omsyn til dei føringar som kjem fram i første år av økonomiplanen Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Erlend Fjose Fylkeshuset Tlf: Enhet: Utdanning 8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.no Besøksadresse Prinsens gt. 100

2 Ytterlegare korrigeringar av ramma kan skje dersom det vert fatta omstruktureringsvedtak m.m. i tida fram til 1. september, som får konsekvensar for 2010-budsjettet. Konsekvensar av lønnsoppgjeret i 2009 er ikkje inkludert i rammeutrekningane. Følgjande endringar i skulane sine økonomiske rammevilkår har konsekvensar for budsjettramma: Omstruktureringar (inkl. fagskule og landslinjer) Spesialundervisning Økonomiplan Anna Budsjettramma er tildelt med atterhald om at budsjettramma til skulane kan verte endra om føresetnadane ikkje er riktige eller må endrast. Rammestyringsprinsippet er fylkeskommunane sitt overordna prinsipp for budsjettstyring. Anvisingsansvarleg har plikt til å halde seg innanfor dei ressursrammer fylkestinget vedtek, og plikt til å planlegge verksemda slik at dei tildelte midlane vert fordelte over året og oppfyller driftsføresetnadene (aktivitetar) i budsjettvedtaket. Når statsbudsjettet for 2010 er kjent, vil det frå sentralt hald verte køyrt simulering med påslag for lønnsauke for 2009 og prisstiging frå Dette gjeld også inntektspostar. Dersom det ikkje forventast vekst i inntektene, bør skulane justere ned budsjettforslaget slik at endeleg budsjett (regulert budsjett) vert realistisk. Skulane får i dette rundskrivet ei nettotildeling, og skal halde seg til nettoramma, men skal budsjettere etter bruttoprinsippet. Det medfører at skulane ikkje kan bruke urealistiske inntektsoverslag som saldering for å få budsjettet innanfor ramma. Dersom inntektsramma ikkje er realistisk, skal skulane få budsjettet i balanse ved å redusere utgiftssida. Dersom inntektsramma er for låg i forhold til erfaringstal, kan skulane leggje til grunn ei større utgiftsramme. Hovudprinsippet er at budsjettet skal vere realistisk og innanfor tildelt nettoramme. Med bakgrunn i talet på reguleringar som skulane sender inn i gjennom eit budsjettår, og spesielt på hausthalvåret, bør skulane i større grad legge til grunn erfaringstal. Ut frå tidlegare erfaringar vert inntektene underbudsjettert. Inntektene skal budsjetterast realistisk. Rekneskapsførte inntekter i 2008 og prognose for 2009 vil normalt gi eit godt grunnlag for inntektsbudsjetta for Skulane vert bedne om å kommentere endringar i inntektsbudsjetta spesielt. Alle budsjettal skal minimum avrundast til næraste 100-kr. 2. KRAV TIL BUDSJETTET Fullstendig og samla oversikt Årsbudsjettet skal gi ei samla og fullstendig oversikt over dei planlagde utgifter og inntekter for skolen, dvs. for alle verksmeder som er organisert i eigne einingar med eigne budsjett og rekneskap. Kvar avdeling/kostnadsstad skal budsjetterast og presenterast kvar for seg. Budsjettet skal balansere 2

3 Budsjettet skal samsvare med skolen si utgifts- og inntektsramme. Det er ikkje tillate for skolane å budsjettere utover rammene. Skolane vert tildelt to budsjettrammer, ei ordinær ramme og ei spesialundervisning. Skolane må sørge for at budsjettforslag for spesialundervisning vert utarbeida i trå med tildelinga til spesialundervisning. Vi ber om at skolane kontrollerer STO-ramma særskilt før endeleg budsjettforslag vert oversendt. Realistisk budsjettering Kravet til realistisk budsjettering omfattar både utgifts- og inntektssida. På utgiftssida må ambisjonane ikkje vere større enn at skolen maktar å gjennomføre programmet. Det skal ikkje budsjetterast så høgt at ein del av budsjettet må søkast overført til neste år. Utgiftsramma skal heller ikkje budsjetterast så lågt at det alt på budsjetteringstidspunktet er klart at budsjettet ikkje vil halde. Inntektssida må bygge på tidligare erfaringar, justert med endra føresetnadar og realistiske prognoser for utviklinga. I den grad ein gjennomfører ei realistisk budsjettering vil behovet for seinare omprioriteringar og omdisponeringar verte tilsvarande mindre. Dette er spesielt viktig i forhold til formålsstrukturen, då endringar mellom formål kan ta lang tid. Som kjend må desse endringane handsamast politisk. Budsjettering av faste kostnader (husleige, energi, telefon, avgifter, avtalar m.m.) skal gjerast i reelle storleikar. Skolane skal budsjettere med tilbakebetaling av lån (dvs. avdrag) i vedlikehaldsfondet. Bruttoprinsippet Budsjettering etter bruttoprinsippet er kjent for skolane og medfører at utgifter og inntekter for ei verksemd skal budsjetterast kvar for seg, og ikkje som ei netto utgift. Prinsippet gir dermed meir fullstendige opplysningar om skolen si verksemd. Dette medfører at det er viktig for skolane å vurdere reelle inntekter i budsjettet. Rammetildeling per formål Rammestyring er valt som prinsipp for økonomisk styring og oppfølging i fylkeskommunen. Dette byggjer på føresetnad om at den som produserer ei teneste har best kunnskap for å velje høveleg virkemiddel og avgjere korleis tenesteproduksjonen bør utførast. Innanfor eit slikt styringssystem vert relativt stor makt delegert til det utøvande nivå. Til slik makt følgjer rettar, plikter og eit klart ansvar for resultata. Fylkestinget vedtek budsjettet. I trå med rammestyringsprinsippet har anvisningsansvarlig på skolen plikt til å halde seg innanfor dei ressursrammer fylkestinget vedtek, og plikt til å planlegge verksemda slik at dei tildelte midlane vert fordelt over året og oppfyller driftsføresetnadane i budsjettvedtaket. Anvisningsansvarlig har plikt til å realisere dei tiltak som ligg i budsjettala og kan ikkje late vere å setje i verk dei planlagde tiltaka med mindre budsjettet vert endra eller at uførutsette 3

4 forhold har hindra gjennomføringa. Skolen kan sjølvsagt spare midlar ved at den finn alternative og rimeligare løysingar. Slik sparing vil vere i samsvar med god forvalting. Omprioriteringar som eit resultat av innsparingar eller meirinntekter på tvers av formål skal vedtakast politisk, jfr. budsjettreglementet. Styrings- og kontrolldokument Budsjettet skal utformast slik at ressursbruken gjennom året kan sjåast opp mot oppnådde resultat. Det skal vere styringsdokument for dei som har ansvaret for gjennomføringa av tenesteproduksjonen, og gjere kontroll mogeleg for overordna administrativt nivå samt dei tildelande myndigheiter. 3. DISPOSISJON OG INNHALD I BUDSJETTET Fylkesutdanningssjefen set som krav at kvar skule utarbeider eit budsjettdokument, og at skulane sine budsjett er einsarta. Budsjett år 2010 Budsjettomtale Sjølv om det ikkje lenger skal utarbeidast aktivitetsrapport er det viktig at det internt på skolen/institusjonen vert gjennomført ein prioriteringsdebatt, og at aktiviteten for neste skoleår/budsjettår vert avklart før budsjettarbeidet tek til. Nedanfor følgjer ei sjekkliste over kva områder som bør debatterast, basert på formålsstrukturen: Vidaregåande opplæring i skole (VGOS) Satsingsområde og prioriteringar/omprioriteringar Aktivitet knytt til kapasitetsutnytting Personalsituasjonen overtallige særskilt. Preventive tiltak for å hindre/redusere fråfall Undervisingsutstyr Administrasjon (ADM) Satsingsområde og prioriteringar/omprioriteringar Personalsituasjonen bruk/omfang av systemansvarleg særskilt. Fellesutgifter bygg (FEL) Gjennomgang av bygningsmasse, både fylkeskommunale bygg og leigeavtalar. Disponering av areal, leigekostnadar, driftskostnadar, vedlikehaldskostnadar m.m. Personalsituasjonen på reinhald og tekniske tenester Sørvis og forretningsdrift (FOR/SERV) Vurdering av inntektskrav og sjølvfinansieringsgrad ut frå planlagd aktivitet Særskilt tilrettelagd opplæring (STO) Satsingsområde og prioriteringar/omprioriteringar Organisering Personalsituasjonen 4

5 Det er viktig av målsetjingar, aktivitetar og prioriteringar er forankra i skolen. Budsjett år 2010 Rammefordeling internt på skole/institusjon Rammefordeling internt på skolen/institusjonen byggjer sjølvsagt på budsjettomtalen, og er i første rekke ei konkretisering av aktiviteten innanfor tildelt ramme. Deltaking i utarbeidinga av rammefordelinga er difor viktig. Utgangspunktet er at kostnader/inntekter så langt som mogeleg skal budsjetterast og rekneskapsføras på dei aktuelle avdelingar/kostnadsstadar. Retningslinjer for bruken av kostnadsstadar er spesifisert i vedlegg 2. Rammefordeling omfattar følgjande: 1. Samandrag 2. Vurdering av tala fordelt på hovudpostar 3. Vurdering av tala fordelt på formål 1. Vidaregåande opplæring i skole (VGOS) 2. Administrasjon (ADM) 3. Fellesutgifter bygg (FEL) 4. Sørvis og forretningsdrift (FOR/SERV) 5. Særskilt tilrettelagt opplæring (STO) 6. Andre formål 4. Oversikt over personalsituasjonen 1. Personale fordelt på stillingskategori 2. Plan for kompetanseheving 5. Talbudsjettet 1. Samandrag Samandraget skal gi ein kortfatta oppsummering av budsjettsituasjonen ved skolen/institusjonen. Dette skal inngå i eit dokument som samanfattar budsjettsituasjonen i ytre sektor, og må difor ikkje vere meir enn ei A4-side. Dette samledokumentet er ytre sektor si mogelegheit til å formidle til utdanningsråden korleis den økonomiske situasjonen gjennom årsbudsjettet vert opplevd. For å få eit einsarta dokument ber vi om at budsjettsamandraget vert skrive i word. Denne delen skal også sendast over e-post til ahs@nfk.no Vurdering av tala fordelt på hovudpostar Kommentarar og forklaring til endringar i budsjettramma Kommentarar til lønnsdelen ved institusjonen Vurdering av inntektskravet. Denne vurderinga må sjåast i samanheng med resultatet for siste avslutta rekneskapsår Oversiktstabell 1 i forhold til hovudpostar Hovudpost HP0 - Lønn HP1 Varer/tenester HP2 Utstyr/inventar HP3 Kjøp tenester HP4 Overføringar Budsjettforslag (BF) 2010 Vedtatt budsjett (VB) 2009 Avvik mellom VB 09 og BF 10 Rekneskap 2008 Avvik mellom R08 og BF 10 5

6 HP5 Finansutgifter HPBTO HP6 Salsinntekter HP7 Refusjonar HP8 Overføringar HP9 Finansinntekter HPIN HPNTO Vurdering av tala fordelt på formål Oversiktstabell 2 etter formålsinndelinga netto tal Formål Vidareg. oppl. i skole Administrasjon Fellesutgifter bygg Forretning/ Sørvis Særskilt tilr. oppl. Andre formål Sum Budsjettforslag (BF) 2010 Vedtatt budsjett (VF) 2009 Avvik mellom VB 09 og BF 10 Rekneskap 2008 Punkta under vert vurdert der det høver i forhold til disposisjon pr. formål: Samsvar med budsjett og aktivitet/ ønska aktivitet Betydelege aktivitetsendringar/ prioriteringar Samsvar mellom budsjett og krava i læreplanen (årsramme, utstyr m.m.) Skoler med landslinjer kommenterer desse spesielt Institusjonar med ekstern finansiering av aktivitetar kommenterer dette spesielt Merk at ressurssenterverksemd held seg til rundskriv GS 7/99 og skal ikkje kommenterast i budsjettet. I forhold til budsjettet til skolen er det avgjerande at alle meirkostnader knytt til ressurssenterverksemda vert haldne utanfor budsjettet. Dette gjeld også konsekvensar av tilsetjingsforhold. Talbudsjett Talbudsjettet skal vere utskrifter frå Visma Unique og TP-systemet. Omarbeida tal er framstilt under punkt 2, 3 og 4. Tal frå Visma Unique 1. Institusjonen sitt totalbudsjett fordelt på hovudpostar. 2. Institusjonen sitt totalbudsjett fordelt på kostnadsartar (saldoliste). 3. Institusjonen si budsjettramme fordelt på formål spesifisert på utgifter, inntekter og netto 4. Institusjonen sitt budsjett fordelt på kostnadsstadar spesifisert på utgifter, inntekter og netto. Tal frå TP-systemet 6

7 Budsjettrapportar: 121 Budsjett totalt pr. studieretning 221 Budsjett fordelt på pedagogisk personell pr kostnadssted 222 Budsjett pedagogisk personell pr stillingskode 230 Budsjett ikkje-pedagogisk personell pr postering Spesialrapportar: 301 Grunnlag VSI rapportar: B1: Bemanning og årsverk 4. RESSURSFORDELINGSMODELL Ressurstildelingsmodellen som fylkestinget vedtok i desember 2007 (FT ), og fylkesrådet godkjende dei økonomiske konsekvensane av (FR 93-08) er lagt til grunn for fordelinga av ressursane frå og med Skulane har fått pris- og lønnsjustert sine budsjett direkte i rekneskapssystemet. Lønnsjusteringa skal vere føretatt etter faktisk lønnsjustering i tariffoppgjeret i Budsjettildelingsmodellen justerer vi opp med gjennomsnittlege satser for lønns- og prisstiging. For at skulane skal behalde si faktiske lønnsregulering, og ikkje verte korrigert etter gjennomsnittssatsen vert tildelinga gitt ut frå tildelinga til budsjettåret 2009 og korrigert for faktiske aktivitetsendringar. Etter ressurstildelingsmodellen vert skulane tildelt nettorammer. Dvs. av det ikkje vert lagt ut inntektskrav til skulane. Skulane skal likevel budsjettere inntekter realistisk, og ein ventar at dei faktiske inntektene ikkje vert påverka av dette. Skular og spesialpedagogiske institusjonar får auka utgiftssida i budsjettet med realistisk budsjetterte inntekter. Ressurstildelingsmodellen tildeler økonomiske ressursar. Det vert ikkje gitt tildelingar rekna som stillingar eller rammetimer. Skulane står difor sjølve ansvarlege for å ha økonomisk inndekking for stillingane ved skulen, samt gjennomføre pålagt aktivitet innanfor tildelte økonomiske budsjettrammer. 5. VEDTATT OMSTRUKTURERING AV SKULETILBODET Rammetildelinga er korrigert for sak 79/09 i Fylkesrådet Kapasitetstilpasning av skoletilbudene for på bakgrunn av ny ressursfordelingsmodell og elevsøking. Ved omstruktureringar brukar utdanningsavdelinga vedtatte satser for tildeling til klasser og elevplasser. Tildelingssatsane inkluderer, i tillegg til ordinære lønns- og driftskostnader, rådgiverressurs, kontaktlærerressurs og ressurs til skuleleiing. Rammeendringa som skyldast endringar av skuletilbodet kjem fram som forskjellen mellom skuletilbodet 2008/09 og skuletilbodet 2009/10. Det har vore krav om at omstruktureringa skal gi ein innsparing på 20. mill. Ser ein bort frå justering av satser og elevtal på landslinjene er innsparinga nådd. 6. SENIORTILTAK Seniortiltak er tildelt etter faktiske rettar så langt vi har fått melding om desse frå skulane. Ein viser til eige brev der skulane er bedne om å rapportere seniorrettane ved den enkelte skule. 7

8 7. SPESIALUNDERVISNING Tildeling for skuleåret 2009/10 er lagt inn i tildelingstabellane. Tildelinga inkluderer kompensasjon for faktisk meirarbeid, pott til enkeltvedtak om spesialundervisning og pott til systemretta spesialpedagogiske tiltak. Ein presiserer at ressurs til skuleleiing og pedagogisk leiing utover ordinær tildeling pr. elev, ligg i ramma for spesialundervising. Skulane sine budsjettforslag (netto) i økonomisystemet på formål STO (dvs. 2xx25) skal vere i samsvar med tildelt ramme til formålet. Ein gjer merksam på at byrdefullressurs ikkje skal førast på STO. Det er ein stor auke i elevar med store tilretteleggingsbehov i Nordland frå skuleåret til skuleåret I dette tildelingsbrevet er rammene ved nokre skular styrka med til saman 4,9 mill. Dette er finansiert gjennom ei ekstratildeling på kr. 3 mill. til formål STO, intern omprioritering i opplæringssenteret har gitt 0,8 mill. og eit flatt trekk på spesialundervisning til alle skulane på 1,1 mill. Ein gjer merksam på at trekket på spesialundervisning til skulane ikkje skyldast at skular får mindre behov for tilrettelegging, men at spesialundervisningsramma vert trangare kommande år. Skulane må gjennom prioritering tilpasse aktiviteten til dei nye budsjettrammene. Det er ikkje halde att sentrale reserver innanfor spesialundervisning til fordeling mellom skulane seinare. Sentrale midler som er haldne att innanfor spesialundervisning er avsett til dekking av dokumenterte behov for logopedtjeneste eller tolketjeneste, og når det er behov for krisetiltak i forhold til elevar med svært utagerande atferd som oppstår i løpet av skuleåret. I desse tilfella kan skulane søke om ekstra midler. 8. ØKONOMIPLAN Økonomiplan vart vedtatt i fylkestinget, FT-sak 80/2009. Utdanningssektoren får ein rammereduksjon på knapt 15 mill i Denne reduksjonen er det tatt høgde for ved at økonomiplanen fastset aktivitetsreduksjoner på definerte områder. Økonomiplanen omdisponerer vel 34 mill. internt i utdanningssektoren, og det bør bidra til å løyse problema på ein del definerte budsjettposter. 9. LANDSLINJER Ordninga med landslinjer vert vidareført i Finansiering for landslinjene for 2010 er på same nivå som føregåande år. Det skal vere tatt høgde for auken i satsane som kom frå Aktivitetsnivået er auka for flyfag, ved at elevtalet på VG2 har auka frå 36 stk. til 45 stk., ellers er det uendra. Fylkeskommunen har lagt inn landslinjetilskotet i rammene til dei fem vidaregåande skulane i fylket som har slikt tilbod. Desse skulane har dermed fått lønns- og prisregulert tildelinga, sjølv om departementet ikkje har gitt tilsvarande kompensasjon til fylkeskommunen. Dette medfører at fylkeskommunen går inn med noko eigne midlar i landslinjene, og det kan verte aktuelt å setje i verk tiltak for å sikre at kostnadene med landslinjetilboda vert haldne innanfor tildelinga frå departementet. Alle skulane med landslinjer skal ha oppretta eigne kostnadsstader innanfor vidaregåande opplæring i skule (VGOS) på den respektive avdelinga, slik at opplæringskostnadene til landslinjer tydeleg kjem fram. Til dette nyttar ein 7. siffer i kostnadsstad, dvs 2xx1yy9y. 8

9 10. ANNA Dersom nokre skular ynskjer å gjere rammejusteringar innanfor eigen ramme (døme. reduksjon av inntektene med tilsvarande reduksjon av utgiftene), står skulane fritt til å gjere dette, men skulane må sjå til at nettoramma stemmer med tildelinga. Skulanekan ikkje overføre midler mellom STO-ramma og øvrige tildelingar. 11. AKTIVITETAR PÅ SKULANE SOM IKKJE INNGÅR I SKULANE SINE RAMMER Midlane til VG3 fagopplæringstilbod i skule inngår ikkje i budsjettramma til skulane. Dersom det vert oppretta VG3-tilbod i skule kjem tildelinga gjennom ei eiga budsjettregulering. Budsjettmidlar for ressurssentra inngår ikkje i dei tildelte rammene for Ein viser til rundskriv GS 7/99 der det går fram at utgifter og inntekter til ressurssenterverksemd ikkje skal budsjetterast på skulane, men avsetjast sentralt og regulerast ut etter innsende budsjett frå skulane. Vi gjer særskilt merksam på at ressurssenterverksemda skal planleggast i balanse eller med overskot. Der dette ikkje er mogeleg må aktiviteten reduserast, eller ressurssenteret avviklast. 12 SPESIALPEDAGOGISKE INSTITUSJONER Det er i dette rundskrivet ikkje endringar i budsjettrammene til dei spesialpedagogiske institusjonane i Nordland. 13 ELEVDATAMASKINER Rutinebeskrivelse for økonomiarbeidet knytt til elevdatamaskiner følgjer vedlagt. Elevdatamaskiner skuleåret har ein kostnad på kr ,- Kostnadene med mac-maskiner er avhengig av kva maskiner og opsjoner skulane sjølve vel. Skulane må difor sjølv finne denne maskinkostnaden. Elever som slutter før , og som har fått utlevert fylkeskommunal datamaskin som dei ikkje har returnert skal fakturerast for desse satsane, justert for innbetalt eigenandel. 14. BUDSJETTMODULEN I TP-SYSTEMET Fylkesutdanningssjefen forventar at alle skular, unntatt dei spesialpedagogiske institusjonane, brukar budsjettmodulen i TP-systemet ved utarbeiding av lønnsbudsjettet og aktivitetsoversikter. Merk at lønnstabellen pr er grunnlaget for utrekning av lønnsbudsjettet. Lønnsnivået pr skal brukast i lønnsbudsjettet. Elles vert følgjande føresetnadar lagt til grunn: Avsetning feriepengar 12 % (tillegg 2,3 % for personar over 60 år) Arbeidsgivaravgift til folketrygda 5,1 %, Bodø: 7,9 % Arbeidsgivar sin del til pensjon i KLP 8,55 % Arbeidsgivar sin del til pensjon i STP 13,26 % Satsen for gruppeliv og ulykke (per mnd): 88,67 og 45,42 For lærarar er satsen (per mnd): 84,25 og 45,42 9

10 15. REGISTRERING OG INNSENDINGSFRIST Registrering av budsjett 2010 i økonomisystemet 1. september Av omsyn til det vidare arbeidet med årsbudsjettet i fylket venter fylkesutdanningssjefen at skulane held fristen og rutinane som er omtalt. Budsjettforslaget skal sendast inn i 1 eksemplar. I tillegg må budsjettsamandraget sendast på e-post til utdanningsavdelinga til: ahs@nfk.no. Budsjettsamandraget skal ikkje overstige ei side. Budsjettsamandraga vert samla i eit dokument som samanfattar budsjettsituasjonen i ytre sektor. Dette er skulane/institusjonane si moglegheit til å informere utdanningsråden om korleis ein ser på aktiviteten og den økonomiske situasjonen. Skulane vert oppfordra til å levere eit budsjettdokument som følgjer krava oppgitt i dette rundskrivet så langet som mogeleg. Dette for å få eit mest mogeleg korrekt kostnadsbilete for dei ulike tenestene og formål innanfor utdanningssektoren. Igjen presiserer ein kravet om at skulane sine budsjettforslag skal utarbeidast innanfor tildelt ramme. Spørsmål vedrørande budsjettramma eller andre behov for råd og rettleiing kan rettes til utdanningsavdelinga. Ved feil i utrekningane ber vi om at det vert gitt melding til utdanningsavdelinga så snart som mogeleg. Vi vil elles ynskje alle ein riktig god sommar! Med helsing Kjell-Ole Stifjeld Ass. fylkesutdanningssjef Erlend Fjose Økonomileiar Vedlegg: Rammetildeling Alle formål. Endring av utgifter i forhold til vedtatt budsjett 2009, i kr. Nettobudsjett per spesialpedagogisk institusjon 2010 Spesialundervisning - budsjett per skule for 2010 Seniortiltak Spesifikasjon av annet Struktur, totaloversikt i kr. Oversikt over tilbod og elevplasser per skule for Definisjonskatalog Kostra 2009 utdanning. Elevdatamaskiner, rutinebeskrivelse. Kopi til: 10

11 Heidi Theodorsen Arne Henning Sevaldsen Hans Jørgen Kibsgaard Inger S. Eggesvik Jens Viggo Limstrand Jorulf Haugen Kjell-Ole Stifjeld Tove Th. Heggedal Yngve Øverland 11