POLITISK MÅLDOKUMENT. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte mars

Transkript

1 POLITISK MÅLDOKUMENT Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte mars

2 Politisk måldokument for Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen. 2

3 Innhold Politiske prioriteringer 2014/2015 s. 6 Innledning: Verdens beste skole s. 7 A: Lik rett til opplæring s. 8 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave s. 9 A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen s. 9 A.1.3 Finansieringsordninger s. 9 A.1.4 Inntaksordning s. 9 A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring s. 9 A.1.6 Psykolog i skolen s Gratis skole A.2.1 Stipend s. 10 A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger s. 10 A.2.3 Transportkostnader og rabatt s. 10 på kollektivtransport A.2.4 Læremidler og utstyr s. 11 A.2.5 Finansiering av skoleturer s. 11 A.2.6 Gratis læremidler s. 11 A.2.7 Privat ekstraundervisning s En skole for alle A.3.1 Målformer s. 11 A.3.2 Språklig likebehandling s. 11 A.3.3 Rangering av skoler s. 12 A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring s Internasjonalt A.4.1 Prinsipper for utdanningen s. 12 A.4.2 Global ressursfordeling s. 12 A.4.3 Internasjonale avtaler s. 12 A.4.4 Europeisk samarbeid s. 12 A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden s. 12 A.4.6 Innsamling og bistand i skolen s. 12 A.4.7 Bistand til utdanning s. 13 B: En opplæring på elevenes premissers Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1 Elevdemokrati s. 15 B.1.2 Klasseråd s. 15 B.1.3 Elevtillitsvalgte s. 15 B.1.4 Elevrådet s. 15 B.1.5 Skoleutvalg s. 16 B.1.6 Formell rett til representasjon s. 16 B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling s. 16 B.1.8 Ombud for elever og lærlinger s. 16 B.1.9 Skolemiljøutvalg s. 16 B.1.10 Planleggingsdag s. 17 B.1.11 Kontingent for elevorganisasjoner s. 17 B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokrati s. 17 B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse s. 17 av pedagogisk personale B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåret s. 17 B.1.15 Elevrådskontakten s Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygning av skoledagen s. 17 B.2.2 Leksehjelp s. 18 B.2.3 Fravær s. 18 B.2.4 Privatistordning s. 18 B.2.5 Alternative aktiviteter s. 18 B.2.6 Utveksling s. 18 B.2.7 Bruk av inntjente midler s. 19 B.2.8 Åpne gymsaler s Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring s. 19 B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder s. 20 B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål s. 20 B.3.4 Selvstendig studiearbeid s. 20 B.3.5 Studieplaner s. 20 B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse s Faglig innhold B.4.1 Fagvalg s. 20 B.4.2 Globalt perspektiv s. 21 B.4.3 Miljømessig perspektiv s. 21 B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie s. 21 B.4.5 Praktiske og estetiske fag s. 21 3

4 B.4.6 Realfag i skolen s. 21 B.4.7 Sidemål s. 22 B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet s. 22 B.4.9 Personlig økonomi s. 22 B.4.10 Religion, livssyn og etikk s. 22 B.4.11 Kroppsøving s. 22 B.4.12 Gudstjenester i skolen s. 22 B.4.13 Opplæring i rus- og s. 22 dopingproblematikk B.4.14 Mobbing i læreplanen s. 22 B.4.15 Vitenskapelig metode s. 23 B.4.16 Sex og kropp s. 23 B.4.17 Fag fra videregående på s. 23 ungdomstrinnet B.4.18 Lekser s Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen s. 23 B.5.2 Underveisvurdering og sluttvurdering s. 23 B.5.3 Et nytt vurderingssystem s. 24 B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer s. 24 B.5.5 Prøveeksamen s. 24 B.5.6 Avvikling av heldagsprøveperioden s. 24 B.5.7 Heldagsprøveperioden s. 24 B.5.8 Varsling s. 24 B.5.9 Anonym vurdering s. 24 B.5.10 Klagerett s. 24 B.5.11 Karakter i orden og atferd s. 25 B.5.12 Karakterer i barneskolen s. 25 B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver s. 25 B.5.14 Internasjonale komparative s. 25 undersøkelser 6 Lærerens rolle i skolen B.6.1 Undervisningsevaluering s. 25 B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid s. 26 B.6.3 Lærerens arbeidstid s. 26 B.6.4 Lærerlønn s. 26 B.6.5 Konfliktløsning s. 26 B.6.6 Ivaretagelse av retten til tilpasset s. 26 opplæring B.6.7 Karriereveier for lærere s Fagopplæring B.7.1 Fagopplæring s. 26 B.7.2 Yrkesopplæringsnemnda s. 27 B.7.3 Fleksible overgangsordninger s. 27 B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse s. 27 B.7.5 Instruktører s. 27 B.7.6 Opplæring i rettigheter s. 27 B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen s. 27 B.7.8 Bærekraftige lønn- og arbeidsvilkår s. 27 B.7.9 Ukentlig utplassering på yrkesfag s. 28 B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag s. 28 B.7.11 Små- og mellomstore skoler s. 28 B.7.12 Engelsk på yrkesfag s. 28 B.7.13 Alternative modeller s. 28 B.7.14 Utveksling s. 28 B.7.15 Lærebedrifter s. 28 B.7.16 Prosjekt til fordypning s. 28 C: Et godt læringsmiljø i skolen s Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor s. 31 C.1.2 Motivasjon s. 31 C.1.3 Likeverd s. 31 C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene s. 31 C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf s. 31 C.1.6 Kritisk tenkning s Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven s. 32 C.2.2 Fysiske arbeidsforhold s. 32 C.2.3 Universell utforming s. 32 C.2.4 Skolebygningen s. 32 C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet s. 32 C.2.6 Tobakk på skolen s. 33 C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø s. 33 C.2.8 Mat ved skolen s IKT i skolen C.3.1 IKT-utsyr s. 33 C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy s. 33 C.3.3 Evaluering av IKT-bruk s. 34 C.3.4 Digitalisering av skolen s Læringsmiljø C.4.1 Klassedelingstall s. 34 4

5 C.4.2 Skolebibliotek s. 34 C.4.3 Reklame i skolen s. 34 C.4.4 Økte ressurser s. 34 C.4.5 Føring av anmerkninger s. 34 C.4.6 Ernæringstilbud s. 34 C.4.7 Tilgjengelige lærere s. 35 C.4.8 PPT i læretiden s Lærerutdanningen C.5.1 Lærerutdanning s. 35 C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen s. 35 C.5.3 Relevant yrkeserfaring s. 35 C.5.4 Etterutdanning s. 35 C.5.5 Veiledere i bedrift s. 35 C.5.6 Læreroppsigelser s. 36 C.5.7 Kvaliteten på undervisningen s. 36 C.5.8 Skoleledere s Elevenes trivsel C.6.1 Psykososialt skolemiljø s. 36 C.6.2 Skolehelsetjeneste s. 36 C.6.3 Velferdstiltak s. 37 C.6.4 Rådgivningstjenesten s. 37 C.6.5 Partnerskap for karriereveiledning s. 37 C.6.6 Yrkes- og utdanningsrådgivning s. 38 C.6.7 Sosialpedagogisk rådgivning s. 38 C.6.8 Regionale og nasjonale rådgivingssentre s. 38 C.6.9 Hospiteringsordningen s. 38 D: En fremtidsrettet skole s Utvikling og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen s. 40 D.1.2 Flerårsstrategier s. 40 D.1.3 Evaluering for skoleutvikling s. 40 D.1.4 Oppbygging av skoleåret s. 40 D.1.5 Modernisering av skolen s Miljø og klima D.2.1 Et miljømessig perspektiv s. 40 D.2.2 Digitalisering av trykksaker s. 40 D.2.3 Gjenbruk s. 40 D.2.4 Skoler som miljøfyrtårn s. 41 5

6 Politiske prioriteringer 2014/2015 Vurdering Sluttvurdering har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, tentamen og andre smale vurderingsformer styrer undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. Samtidig vet ikke elever når de blir vurdert, og tør ikke å prøve og feile i frykt for at alt de gjør teller inn på standpunktkarakteren. Elevene blir ikke godt nok informert om forskjellen på underveis- og sluttvurdering, og underveisvurderingen er i mange tilfeller for dårlig. Elevene må få tydelige tilbakemeldinger, slik at vurderingen er læringsfremmende. Det må også skapes en mer rettferdig, relevant og virkelighetsnær sluttvurdering. Elevorganisasjonen krever derfor at: Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering Det må prøves ut alternative vurderingsformer som for eksempel mappevurdering Vurderingssystemet må tydeliggjøre at elevene har krav på å få vite når sluttvurdering og underveisvurdering finner sted Opprustning av skolebygg Det er fortsatt mange skolebygg som ikke er i forsvarlig stand. Samtidig er det mangel på oppdatert utstyr og sikkerhet på mange skoler. Det er nødvendig med en storsatsing på opprustning av skolebygg og utstyr. Alle skoler skal oppfylle kravene i opplæringslovas 9-a. Skolenes utstyrspark må også bli oppdatert for å tilfredsstille kravene og sikkerhet og for å gi elevene et riktig og virkelighetsnært bilde av arbeidslivet. Elevorganisasjonen krever derfor at: Utstyrsparken, spesielt på yrkesfag, må opprustes for å sikre en virkelighetsnær opplæring Det må øremerkes tilstrekkelig med midler for å oppruste skolebyggene i landet Alle skolebygg skal oppfylle kravene i opplæringslovas 9-a Alle skoleeiere må vedta en forpliktende tiårsplan som tar sikte på å sette skolene de har ansvar for i forskriftsmessig stand. Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten i den norske skolen er kraftig nedprioritert, og settes nederst på dagsorden gang på gang. En skoleelev er avhengig av en sterk og stabil skolehelsetjeneste for å kunne føle seg trygg på skolen, og klare seg i dagliglivet. I følge Folkehelseinstituttet har hele prosent av barn mellom tre og 18 år nedsatt funksjonsevne på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. På skolen trengs det en instans som er i stand til å plukke opp faresignaler og være der for elevene. Elevorganisasjonen krever derfor at: Alle skoler skal ha en forsvarlig skolehelsetjeneste Alle skoler skal ha skolepsykolog integrert i skolehelsetjenesten Helsesøster skal være tilgjengelig daglig i skoletiden 6

7 Innledning: Verdens beste skole Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes representanter fra medlemsskolene til en debatt om skolepolitikk på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemsskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole-Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller demotiverte for å gå på skolen om morgenen og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og å ha et godt læring- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å ta høyde for dette. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og på internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever. 7

8 A: Lik rett til opplæring En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående opplæring dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterkt i Norge. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det viktig at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring, som sikrer at alle elevene kan nå samme mål, er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn avgjør i stor grad elevenes behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med en lite praktisk utdannelse, bør ikke gi utslag på elevenes mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet. Andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanning. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeid. Økonomi skal ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at Stortinget og skoleeier prioriterer skolen i sine budsjetter. 8

9 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det er det offentlige som best kan ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanningen de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternativ, er et godt supplement til den offentlige skolen inntil den offentlige skolen kan tilby et tilfredsstillende tilbud til alle elever. Som følge av fylkeskommunens kjennskap til egen utdanningssituasjon, må de ha vetorett når søknader om opprettelse av privatskoler behandles av direktoratet. Elevenes rettigheter må sikres gjennom opplæringen. Det må være en tilsynsordning som kontrollerer at private og offentlige skoler drives i tråd med lovverket, og til elevenes beste. A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i sin bedrift. Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. A.1.3 Finansieringsordninger Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende, i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: størrelse på elevgruppe lærerens kompetanse og ansiennitet elever med spesielle behov bygningsmessige forhold behovet for kompensert elevbetaling særegne fag Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. Staten må på permanent basis dekke kostnadene gratis læremidler medfører for fylkeskommunen. A.1.4 Inntaksordning Det er elevenes interesser og ikke postnummeret som skal avgjøre hvilken skole man skal gå på. Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjem og nærskole grunnet fagvalg. A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole. 9

10 Man ser også behovet for å senke bedrifters terskel for å ta inn elever til fagopplæring. Det er et problem at lærlinger ofte blir en kostnad for bedrifter. Derfor må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, og lærlingtilskuddet økes. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i bedrift. Dette gjelder også eventuelle ekstrakostnader bedriften får ved å ta inn lærlinger med særskilte behov. Fylkeskommune og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlige tilskudd for å kunne drive en god skole. A.1.6 Psykolog i skolen Alle skoler skal ha lovfestet rett til psykolog i minimum 50% stilling pr. 500 elev. Dette bør samordnes med helsetjenesten ved skolen. 2 Gratis skole A.2.1 Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foresattes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen bør det finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående opplæring, skal i tillegg motta stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser i året. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bostedsadresse anskaffet i forbindelse med skole/ lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Stipendet skal utbetales også i siste måneden i skoleåret. Utstyrsstipendet må økes. Dette er spesielt viktig på yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med andre spesielle programfag, hvor dagens stipendsatser ikke er tilstrekkelige. A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles er under utdanning. Lærlinger skal videre ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport Både elever og lærlinger skal få 75 % rabatt på alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde hele kalenderåret. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner. I dag får elever som bor utenfor en sone på seks kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes til tre kilometer. 10

11 Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. A.2.4 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Det er uheldig at elever må bruke utstyrsstipendet fra fylkeskommunen til leie av PC for skolebruk. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide og dette går utover undervisningen, skal eleven kreve undervisning til man har tatt igjen tapt undervisning. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr. A.2.5 Finansiering av skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. Det skal finnes en nasjonal pengepott for store og små ekskursjoner, som klasser kan søke til store og små ekskursjoner fra, i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad eller tilsvarende. A.2.6 Gratis læremateriell Yrkesfagselever fortjener en trygg og sikker skolehverdag. Derfor skal det være gratis arbeidstøy og gratis verne/sikkerhetsutstyr for alle yrkesfagselever ved norske vgs. A.2.7 Privat ekstraundervisning Privat ekstraundervisning er et tilbud flere og flere elever betaler for. Det er positivt at elever ønsker å tilegne seg mer kunnskap, men det er galt om elver blir avhengige av en egenfinansiert undervisning. Dette fører til økte forskjeller og hemmer opplæringen til de som ikke kan benytte seg av tilbudet. Skolen må tilby all nødvendig undervisning, samt sørge for at alle elever skal få muligheten til ekstra hjelp ved behov. 3 En skole for alle A.3.1 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, samt samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål. A.3.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. 11

12 A.3.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig. 4 Internasjonalt A.4.1 Prinsipper for utdanningen Lik rett til god utdanning er en forutsetning for å sikre global rettferdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Den offentlige utdanningen skal være helt gratis, også i praksis. Arbeidet med internasjonal utdanning skal bygge på prinsipper om lik rett til utdanning, samarbeid og utveksling over landegrenser. Det må være en økt internasjonal satsning for å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden. Et sentralt aspekt ved internasjonalt arbeid skal være respekt for nasjonal ulikhet og frihet til å utvikle det best mulige utdanningssystemet etter hvert lands forutsetning. Det må være fokus på kvalitet i utdanningen, ikke bare tilgang. A.4.2 Global ressursfordeling Land i den industrialiserte del av verden har lengre tradisjon for, og større utbredelse av gode utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle. Ressurssterke og industrialiserte land har et felles ansvar for å bidra til et bedre og mer tilgjengelig utdanningstilbud i utviklingsland. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling. Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bistanden til utdanning. A.4.3 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som legger til rette for økt samarbeid om en bedre utdanning er positivt, og det er viktig at ungdom, både i Norge og resten av verden, har mulighet til å påvirke disse. Internasjonale avtaler skal foretas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. A.4.4 Europeisk samarbeid Det er positivt at Norge deltar i europeiske programmer knyttet til utdanning og bidrar til økt samarbeid mellom de europeiske landene, sentralt her er det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring. Elevorganisasjonen skal bidra til at elevenes stemme blir hørt i disse prosessene. A.4.5 Ungdomspåvirkning i verden Elevorganisasjonen ser på elevdemokrati og ungdomspåvirkning som noe positivt, og ønsker at tiltak liknende Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen, skal styrkes i resten av verden A.4.6 Innsamling og bistand i skolen For å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg tilknyttet læreplanmålene ligge til grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og tematikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet til å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement og bistandsprosjekter kan bidra 12

13 til positiv endring. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokratiet veie tyngst. Elevorganisasjonen er skeptisk til alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsrutiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokratiet ikke er ivaretatt. A.4.7 Bistand til utdanning Bistand til utdanning skal ikke diskriminere, men ta sikte på å inkludere marginaliserte grupper. Utdanningsbistand skal ikke gjøre ungdom til passive mottakere, men endringsaktører i eget liv. 13

14 B: En opplæring på elevenes premisser Tiden i ungdomsskolen og videregående er en viktig del av norsk ungdoms liv. De årene man går på skolen er avgjørende for utvikling av identitet, personlighet og kunnskap. De fleste som går på ungdomsskolen og på videregående er i en alder der de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger et viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Ungdomsskolen og den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser. Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider ved skolehverdagen. Det er elevenes liv det handler om. Det spesielle livsstadiet man er på når man går på ungdomsskolen og på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser. Dette vil også gi pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning. På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers. For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man får informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, og at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen. Fordi elevene er brukergruppen i ungdomsskolen og i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet, og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre. 14

15 Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1 Elevdemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for skoledemokratiet og for bevisst, motiverte og aktive elever. Elevene må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne bestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser. Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. B.1.2 Klasseråd Klasseråd skal gjennomføres når tillitsvalgt anser det som nødvendig og praktisk og/eller etter klassens eget ønske. Det skal være satt av tid til klasseråd en time hver uke, det er opp til tillitsvalgt/elevene om denne tiden skal brukes. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være til stede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen. B.1.3 Elevtillitsvalgte Tillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer. B.1.4 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Skoleeierne har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå i valgprosessen og i starten av hver periode. Alle elevråd ved videregående skole skal ha mulighet for å opprette egen bankkonto bestående av elevrådets midler. Ordninger der rektor eller lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet er kritikkverdig. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Det er positivt at skoler opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der tillitsverv og oppmøte i elevrådet føres på vitnemålet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt timetall til arbeidet sitt på vitnemålet. I tillegg til dette skal hvert elevrådsmedlem få en attest på hvilket arbeid han/hun har gjennomført/vært med på. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådslederen skal hvert år velges av elevrådet eller av skolen på et allmøte. Det skal ikke være mulig for elevrådsstyret, ledelsen eller andre ledd å velge elevrådsleder. Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til 15

16 elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå. B.1.5 Skoleutvalg Skoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorgan på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ved et allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder. Skoleutvalget skal ha jevnlige møter og ha et overordnet ansvar for at det skjer pedagogisk utvikling på skolen, at opplæringen er av god kvalitet og at elevrettigheter blir fulgt. B.1.6 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn blir ivaretatt er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket eller kommunen. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen. B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være i flertall i styringsgruppen. B.1.8 Ombud for elever og lærlinger Elevombudet skal bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og muligheter for å fremme saker og klager. Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. Det skal være elev- og lærlingombud i alle landets fylker, og det må legges press på de fylkeskommunene som ennå ikke har opprettet det. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud bør være en fulltidsstilling. Det skal finnes et elevombud som gjelder for grunnskoler. Det skal opprettes et elev- og lærlingråd på det nasjonale plan, der elev- og lærlingombud fra alle landets fylker er representert. B.1.9 Skolemiljøutvalg Hver skole skal ha to skolemiljørepresentanter blant elevene, som velges av elevrådet eller et allmøte. Skolemiljørepresentantene skal ha de samme rettighetene som verneombudene, innbefattet retten til å stenge skoler. Skolemiljørepresentantene skal rapportere om sitt arbeid og tilstanden for skolemiljøet til elevrådet, skoleeier og elevenes interesseorganisasjoner. Skolemiljørepresentantene skal få omfattende skolering av 16

17 fylkeskommunen. Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i Opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jfr. kapittel 9a. B.1.10 Planleggingsdag Planleggingsdagene er essensielle for skolens hverdag gjennom året, og elevene skal derfor ha en representant på disse møtene dersom det er ønsket fra elevenes side. B.1.11 Kontingent for elevorganisasjoner Skolen skal betale kontingenten for elevorganisasjoner den er medlem av. Dette skal ikke tas av elevrådsbudsjettet, for å sikre at alle skoler har mulighet til å delta. B.1.12 Skoleleders rolle i elevdemokratiet Det er avgjørende at skoleledere legger til rette for velfungerende elevdemokrati på sin skole. Alle skoleledere skal ha møte med elevrådsstyret minst tre ganger i halvåret. I tillegg skal det legges til rette for at enkeltelever skal kunne ta opp forhold ved skolen direkte med skoleleder. B.1.13 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personale Elevrådet skal være involvert i ansettelsesprosesser i skolen, når skolen ansetter pedagogisk personale. Elevene skal få anledning til å snakke med og stille spørsmål til jobbsøkere før det tas en avgjørelse om ansettelse. B.1.14 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold, i undervisningen eller annet. B.1.15 Elevrådskontakt Elevrådskontakten bør ha en bedre stillingsbeskrivelse enn den har i dag. Elevrådskontakten skal ha observatørstatus uten talerett med mindre dette er avtalt med elevrådsleder/styret. Elevrådskontakten skal være veiledende og behjelpelig for elevrådet, men skal ikke kunne overstyre elevrådets møtegang. 2 Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygging av skoledagen Dagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddagsog kveldstid. 17

18 Elever skal ha mulighet til å inngå avtale med skolens ledelse om å gjennomføre deler av skolegangen utenom fast timestruktur, dersom elevene kan påvise at dette vil føre til et større læringsutbytte. Det skal stilles særdeles strenge krav til at innsats og resultater opprettholdes. Skolen plikter også å utarbeide en oppfølgingsplan for hver enkelt elev, som blant annet omfatter jevnlig evaluering av elevens faglige nivå. B.2.2 Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. B.2.3 Fravær Engasjerte elever og lærlinger er en stor ressurs for skolen, lærebedriftene og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk arbeid, repressentasjon og engasjement gjennom at alle elever og lærlinger skal ha rett til minimum 20 dager fravær som ikke føres. Ved eventuelt fravær i læretiden, kan et alternativ være ulønnet permisjon. Rektor eller skoleeier skal ikke ha rett til å definere demonstrasjoner og aksjoner som politisk streik. Disse skal defineres som politisk arbeid, og fravær i forbindelse med dette skal kunne fjernes jfr i forskrift til Opplæringslova. Elever skal ha rett til å streike på lik linje med vanlige arbeidstakere, uten at fravær føres. Slik bidrar man til at elever har mulighet til å bli hørt, også på skoler som er dårlige på å legge til rette for elevdemokrati og elevmedbestemmelse. Fravær skal deles inn i disse kategoriene på vitnemålet: generelt fravær, langtidssykdom, kronisk sykdom og representasjonsfravær (tillits-, politisk-, og hjelpearbeid, representasjon på nasjonale og internasjonale arrangement). Elever som blir pålagt av loven å møte opp skal ha mulighet til å stryke dette uten at det skal belaste skoledagene som man kan få strøket. B.2.4 Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av leselisten og læreplanmål de ikke forstår. Ikke alle elever vet hva de vil gjøre etter videregående, og mange ender opp med å velge fag som det i etterkant ikke viste seg å være hensiktsmessig for videre studier. Privatistordningen bør derfor legge opp til at man skal kunne ta opp fag inntil 2 år etter videregående, og likevel kunne få karakteren på førstegangsvitnemålet, dersom man ikke har tatt faget før. Dette er fordi noen fag (f.eks. realfag), er nødvendig for enkelte studieretninger og det valget man tok på VG1 ikke burde senke ens sjanse for å komme inn på disse studieretningene. B.2.5 Aktivitetsdager Det skal i løpet av et skoleår tilbys minst to (2) aktivitetsdager på ungdomsskolen og på videregående skole. B.2.6 Utveksling Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. 18

19 For elever som velger å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer informasjon om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen, om de trenger kurs for å ta utdanningsåret og hvilke eksamener de må ta. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i bedrift i utlandet. Det skal legges til rette for at flest mulig lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Elevorganisasjonen stiller seg positiv til at utveksling fullfinansieres av EU-programmer eller liknende. Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gitt på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående. B.2.7 Bruk av inntjente midler I tilfeller der skolearbeid utført av enkelte studieretninger gir inntekter, for eksempel ved utplassering og elevbedrift/ungdomsbedrift, skal det ikke være opp til lærerne og/eller skolens ledelse å bestemme hva disse inntektene skal brukes til, og hvilke studieretninger som skal forvalte inntektene. Inntektene skal forvaltes av studieretningen som har stått for inntjeningen, og skal brukes til videreføringen av denne studieretningens arbeid. B.2.8 Åpne gymsaler Det er positivt med ordninger hvor gymsaler holder åpent en time før skolestart en eller flere ganger i uken på skolen der elever kan møte opp og være i fysisk aktivitet før skolen begynner. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring gjennom økt elevmedvirkning. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Den norske skolen bør også kunne tilby alternativ pedagogikk, et område som i dag er dominert av det private, slik at alle kan få et slikt tilbud. Tilpasset opplæring skjer i møtet mellom lærer og elever. Nivådeling kan være et godt verktøy for tilpasset opplæring i enkelte fag i kortere perioder, men nivådelingen må ikke bli permanent. Permanent nivådeling kan føre til stigmatisering. Alle skoler skal tilby lese- og skrivekurs, med tanke på de mange elevene med lese- og skrivevansker. Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ. Språkundervisningen må bedre tilpasses hver enkelt elev sitt ferdighetsnivå på ungdomsskolen. Det er viktig at de som trenger ekstrahjelp får ordentlig hjelp av en lærer med god kompetanse 19

20 Det er en forutsetning at elever får god opplæring og innsikt i ulike læringsstrategier, slik at de i størst mulig grad kan delta i tilpassingen av opplæringen, og få mest mulig ut av sin opplæring. Det er en selvfølge at skolen skal fremme ideen om at en skal vite hvordan en lærer, og derfor må læringskompetanse få større fokus både blant elever og lærere. B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elever skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene. Skolene skal allikevel anbefale læremidler, dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte, slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene, og derfor må elevene lære å bruke disse i sin skolehverdag. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. Det er faglærers ansvar å implementere et større fokus på læreplanene i undervisningen. B.3.4 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever, som sikrer eleven påvirkning på egen skolehverdag og ansvar for egen læring. Det skal åpnes for at elever skal ta ut studiedager dersom eleven mener dette vil gi ham/henne det beste læringsutbyttet. Det skal ikke føres fravær for studiedager. B.3.5 Studieplaner Et viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene, og de bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende for eleven og læreren. B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse For å sikre reell tilpasset opplæring for elevene med uvanlig høy måloppnåelse skal det åpnes for egne frivillige klasser for disse elevene. Disse klassene skal gi større muligheter til fordypning og faglig utfordring. For å unngå unødig stigmatisering skal dette gjelde et lite antall elever i videregående opplæring, og elevene skal selv velge om de ønsker å delta på et slikt opplegg. Alle elever som ønsker flere faglige utfordringer skal sikres dette i rammen av den offentlige skolen. 4 Faglig innhold B.4.1 Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn, i dag, kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør være tilrettelagt for både elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør dem 20

21 relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. Elevenes valg av språk eller fordypning i grunnskolen kan i dag virke til hinder for elevenes muligheter til å velge programfag. Fagvalg i grunnskolen skal ikke påvirke valg av programfag i videregående opplæring. B.4.2 Globalt perspektiv Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle norske elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt til disse. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem B.4.3 Miljømessig perspektiv Verden står overfor store miljøutfordringer. I lys av miljødebatten de siste årene, har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de miljøutfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elevene kan møte fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling. B.4.4 Integrering av samisk språk, kultur og historie Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. For å sikre retten til tilpasset opplæring må retten til undervisning og læremidler på samisk, for samiskspråklige elever bli ivaretatt på både grunnskole- og videregående nivå. B.4.5 Praktiske og estetiske fag Praktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette er for å stimulere til økt læring i alle fag, økt motivasjonen hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner kan bidra til å gjøre valg av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. Innen estetiske fag i arbeidslivet er det ofte slik at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet. Opplæringen innen estetiske linjer bør legges til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen. B.4.6 Realfag i skolen Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. Yrkesfagelever som ønsker det skal på, lik linje med studiespesialiserende elever, ha mulighet til å velge R-, S-, eller T-matte, samt Fysikk 1 og 2 som et supplement til opplæringen. 21