Politisk måldokument

Transkript

1 Politisk måldokument Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring og i ungdomsskolen

2 2

3 Politiske prioriteringer 2009/2010 Mange skolebygg oppfyller ikke kravene i Opplæringslova 9 a. Elevorganisasjonen krever at det i løpet av 2010 kommer på plass en finansieringsordning som setter alle skoler i forskriftsmessig stand i løpet av en tiårsperiode. Elever og lærlinger i videregående opplæring får ikke nok stipend. Dette fører til problemer med å gjennomføre utdanningen på grunn av manglende penger til utstyr, hjemreiser og hybel. Det skal ikke være en forutsetning å måtte ta seg jobb i tillegg til skolegang for å gå på skole. Stipendsatsene må økes særskilt utstyrsstipendene. Rådgivingstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse. Det skal tilbys, et årsstudium i rådgiving. Et slikt studium vil forhindre feil rådgiving anngående rettningslinjer og videre studier. Det skal være en sosial pedagogisk rådgiver og en yrkes og utdanningsrådgiver i skolen. 3

4 Innhold Politiske prioriteringer 2009/ Innledning: Verdens beste skole... 8 A Lik rett til opplæring Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave A.1.2 Inntaksordning Privatskoler A.2.1 Godkjenning av skoler A.2.2 Tilsynsordning Fleksibel skolegang...10 A.3.1 Privatistordning A.3.2 Utveksling Fagopplæring...11 A.4.1 Lovfestet rett til fagopplæring Gratis skole A.5.1 Stipend A.5.2 Økonomiske vilkår for lærlinger A.5.3 Elev og lærlingrabatt på offentlige transportmidler A.5.4 Transportkostnader A.5.5 Læremidler og utstyr En skole for alle A.6.1 Målformer A.6.2 Språklig likebehandling A.6.3 Rangering av skoler A.6.4 Allmenn rett til videregående opplæring Internasjonalt A.7.1 Prinsipper for utdanningen...13 A.7.2 Global ressursfordeling A.7.3 Internasjonale avtaler B En opplæring på elevenes premisser Offentlig opplæring B.1.1 Fylkeskommunen og kommunen B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene og kommunene B.1.3 Overføringer til offentlige skoler...16 B.1.4 Formell rett til representasjon...16 B.1.5 Styringsgrupper for skoleutvikling...16 B.1.6 Ombud for elever og lærlinger B.1.7 Nasjonalt ombud for elever og lærlinger B.1.8 Rett til medbestemmelse B.1.9 Kontinuitet gjennom skoleåret Skoledagen B.2.1 Oppbygging av skoledagen...17 B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy B.2.3. Leksehjelp B.2.4 Fravær...18 B.2.5 Modulbasert opplæring

5 B.2.5 Alternative aktiviteter Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring B.3.1 Læringsutbytte B3.2. Frihet i valg av kilder og læringsmetoder B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål B.3.4 Selvstendig studiearbeid B.3.5 Studieplaner Faglig innhold B.4.1 Fagvalg...20 B.4.2 Globalt perspektiv B.4.3 Miljømessig perspektiv...20 B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie B.4.5 Praktiske og estetiske fag B.4.6 Realfag i skolen B.4.7 Sidemål...21 B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet B.4.9 Religion, livssyn og etikk Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen...22 B.5.2 Karakterer i orden og atferd...22 B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer...22 B.5.4 Heldagsprøveperioden B.5.5 Et nytt vurderingssystem B.5.6 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater B.5.7 Internasjonale komparative undersøkelser B.5.8 Varsling...23 B.5.9 Anonym vurdering Elevens rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati B.6.2 Elevens medbestemmelse B.6.3 Verdien av elevengasjement B.6.4 Klasseråd...24 B.6.5 Elevtillitsvalgte B.6.6 Elevrådet...24 B.6.7 Skoleutvalg Lærerens rolle i skolen B.7.2 Lærerutdannelse...25 B.7.3 Pedagogisk utviklingsarbeid B.7.4 Lærernes arbeidstid...25 B.7.5 Lærerlønn...25 B.7.6 Etterutdanning Fagopplæring...26 B.8.1 Fagopplæring B.8.2 Yrkesopplæringsnemndene...26 B.8.3 Fleksible overgangsordninger B.8.4 Lærlingenes medbestemmelse B.8.5 Instruktører

6 B.8.6 Kroppsøving B.8.7 Opplæring i rettigheter B.8.8 Dokumentasjon i vurderingen C Et godt lærings og arbeidsmiljø i skolen Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor C.1.2 Motivasjon C.1.3 Likeverd C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene...30 C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf...30 C.1.6 Kritisk tenkning Fysisk arbeidsmiljø...32 C.2.1 Arbeidsmiljøloven...32 C.2.2 Skolens størrelse og beliggenhet C.2.3 Røyking på skolen Skolebygningen C.3.1 Universell utforming...32 C.3.2 Skolebygningen Elevenes medbestemmelse C.4.1 Skolemiljørepresentanter C.4.2 Skolemiljøutvalget C.4.3 Skoleutvalget C 4.4 Planleggingsdag C.4.5 Kontigent for elevorganisasjoner Læringsmiljø...33 C.5.1 Fysiske arbeidsforhold C.5.2 Klassedelingstall...34 C.5.3 Skolebibliotek...34 C.5.4 IKT utstyr C.5.5 Reklame i skolen C.5.6 Økte ressurser...34 C.5.7 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding C.5.8 Opplæringsløpet C.5.9 Føring av anmerkninger i ungdomsskolen C.5.10 Ernæringstilbud C.5.11 Tilgjengelige lærere C.5.12 PPT i læretiden Lærerutdanningen...35 C.6.1 Opptakskrav til lærerutdanningen C.6.2 Yrkesfaglærere må ha relevant yrkeserfaring C.6.3 Etterutdanning C.6.4 Veiledere i bedrift C.6.5 Allmennlærerutdanningen C.6.6 Læreroppsigelser C.6.7 Kvaliteten på undervisningen C.6.8 Skoleledere Elevenes trivsel C.7.1 Skolehelsetjeneste

7 C.7.2 Handlingsplan for et bedre psykososialt skolemiljø C.7.3 Velferdstiltak C.7.4 Rådgivningstjenesten C.7.5 Regionale og nasjonale rådgivingssentre C.7.6 Kartlegging

8 Innledning: Verdens beste skole Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes elevrådsledere fra hele landet for å representere sin skole i en debatt om skolepolitikk på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gir uttrykk for har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre none i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, elevene som gleder eller gruer seg til friminuttene, elevene som er motiverte eller demotiverte for å gå på skolen om morgenen og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, å elevenes premisser og å ha et godt lærling og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett på videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å ta høyde for dette. Et godt fysisk og psykisk lærings og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og på internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever. 8

9 A Lik rett til opplæring En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående utdanning dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterkt i Norge. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det viktig at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring som sikrer at alle elevene kan nå samme mål er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn legger grunnlaget for elevens behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med en lite praktisk utdannelse bør ikke gi utslag på elevenes mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet. Andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanning. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeide. Økonomi bør ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at stortinget og skoleeier prioriterer skolen i sine budsjetter. 9

10 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige kan best ivareta lik rett til utdanning, og muligheten for at alle elever får den utdanningen de ønsker. A.1.2 Inntaksordning Elevenes ønske om studieretning, fag og skole må ligge som det overordnede og viktigste prinsippet for inntaksordning. Lokal tilpasning er viktig, derfor skal fylkeskommunen i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken inntaksordning som skal gjelde i hvert fylke. Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjemmet og nærskolen grunnet fagvalg. 2 Privatskoler A.2.1 Godkjenning av skoler Når søknader om opprettelse av privatskoler skal behandles av direktoratet, må fylkeskommunene ha vetorett da de kjenner sitt fylkes utdanningssituasjon best. A.2.2 Tilsynsordning Alle elever må sikres sine rettigheter i opplæringen. Det må være en tilsynsordning som kontrollerer at private skoler drives i tråd med lovverket og til elevenes beste. 3 Fleksibel skolegang A.3.1 Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av pensum og læreplanmål de ikke forstår. A.3.2 Utveksling 10

11 For elever som velger å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer informasjon om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen, om de trenger kurs for å ta utdanningsåret og hvilke eksamener de må ta. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i bedrift i utlandet. Det skal legges til rette for at flest lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Tilbudet skal fullfinansieres av sektorprogrammet Leonardo da Vinci. Tilbud om utveksling for elevgrupper skal strykes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningsystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. 4 Fagopplæring A.4.1 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole. 5 Gratis skole A.5.1 Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foreldrenes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen, bør det finnes gode anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdanning, skal i tillegg få et stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bopel anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Utstyrestipendet må økes. Dette er viktig på linjer som bygg og anleggsteknikk og industriell produksjon, 11

12 naturbruk, helse og sosialfag, musikk, dans og drama og medier og kommunikasjon. Dette er linjer som ikke er i dagens utstyrsordning. A.5.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles holder på med utdanningen. Lærlinger skal videre ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.5.3 Elev og lærlingrabatt på offentlige transportmidler Elever og lærlinger skal få 75% rabatt for alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde fra skolestart til skolestart. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner. A.5.4 Transportkostnader I dag får elever som bor utenfor en sone på 6 kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. A.5.5 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen.alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide, og dette går utover undervisningen, skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr. 6 En skole for alle A.6.1 Målformer 12

13 Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, og samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål. A.6.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Dette vil hjelpe minoritetsspråklige til å integrere seg i samfunnet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. A.6.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. A.6.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg brutt og tverrfaglig. 7 Internasjonalt A.7.1 Prinsipper for utdanningen En mangfoldig og god utdanning er en forutsetning for en mer rettferdig verden. Alle verdens innbyggere må sikres lik rett til utdanning for å sikre fred, frihet og samarbeid over landegrensene. Norge er forpliktet til å arbeide for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle og likestilling mellom gutter og jenter i videregående utdanning. Norge må gå foran som et internasjonalt forbilde og øke bistanden til utdanning. Norge må arbeide for nye globale mål for utdanning, med lik rett til videregående opplæring for alle som en forsterkning til FNs menneskerettserklæring. A.7.2 Global ressursfordeling Land i den ressurssterke delen av verden har hatt bedre muligheter til å etablere et omfattende utdanningstilbud tilgjengelig for alle. De ressurssterke landene har derfor et felles ansvar for å bidra til bedre utdanningstilbud i ressurssvake land. A.7.3 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som definerer utdanning som en markedsstyrt tjeneste, skal ikke forekomme. Internasjonale utdanningsrelatert samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner er positivt. Internasjonale handelsavtaler som skal regulere nasjonal skolepolitikk er svært uheldig. Alle avgjørelser som angår utdanning skal foretas i åpne, demokratiske fore og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. 13

14 14

15 B En opplæring på elevenes premisser Videregående skole er en viktig del av norsk ungdoms liv. De årene man går på videregående er kritisk for utvikling av identitet og personlighet. De fleste som går på videregående er i en alder da de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser. Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider ved skolehverdagen. Det er elevenes liv det handler om. Det spesielle livsstadiet man er på når man går på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser også fordi dette har pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning. På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers. For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man før informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen. Fordi elevene er brukergruppen i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet, og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre. 15

16 1 Offentlig opplæring B.1.1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunene og kommunene er best egnet til å ivareta videregående opplæring.dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeierefylkeskommunen må også stimulere offentlig og private virksomheter til å ta inn lærlinger.det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i sin bedrift. B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene og kommunene Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. Dårlig kommuneøkonomi går på bekostning av utdanningen til elevene, noe som er vært uheldig. B.1.3 Overføringer til offentlige skoler Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlefrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: størrelse på elevgruppe lærerens kompetanse, ansinitet og alder elever med spesielle behov bygningsmessige forhold behovet for kompensert elevbetaling særegne fag Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. B.1.4 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn kommer fram er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket. Elevrepresentantene skal ha tale, forslags og stemmerett. Elevrepresentantene skal være i flertall. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen. B.1.5 Styringsgrupper for skoleutvikling Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal være i flertall i 16

17 styringsgruppen. B.1.6 Ombud for elever og lærlinger Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev og lærlingombud bør være en fulltidsstilling. Det skal finnes et elevombud som gjelder for ungdomsskoler. Elevombudet skal bevisstgjøre elevene om deres rettigheter og muligheter for å fremme saker og klager. B.1.7 Nasjonalt ombud for elever og lærlinger Det skal være elev og lærlingombud i alle landets fylker. Det skal også opprettes et elev og lærlingråd på det nasjonale plan, der nevnte ombud er representert. B.1.8 Rett til medbestemmelse Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningsystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. B.1.9 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2 Skoledagen B.2.1 Oppbygging av skoledagen Dagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktig er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags og kveldstid. Elever skal ha mulighet til å inngå avtale med skolens ledelse om å gjennomføre deler av skolegangen utenom fast timestruktur, dersom elevene kan påvise at dette vil føre til et større læringsutbytte. Det skal 17

18 stilles særdeles strenge krav til at innsats og resultater opprettholdes. Skolen plikter også i å utarbeide en oppfølgingsplan for hver enkelt elev, som blant annet omfatter jevnlig evaluering av elevens faglige nivå. B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. I tillegg er det høyst nødvendig at lærernes IKT kompetanse styrkes. Bruken av IKT i skolen bør regelmessig evalueres, og det bør vurderes hvordan og til hvilken grad IKT skal anvendes på den enkelte skole. Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer. B.2.3. Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. B.2.4 Fravær Sykdomsfravær og annet fravær skal være adskilt i to ulike kategorier på vitnemålet. 18

19 B.2.5 Modulbasert opplæring En fleksibel opplæring krever læreplaner som bygges opp etter moduler. EO mener at timetallet bør avvikles til fordel for studiepoeng. Fullført videregående program skal kreve et visst antall studiepoeng etter nærmere fagfordeling, tilsvarende dagens system med timetall. Moduler skal bygge på poeng, der ulike emner og vanskelighetsgrad utgjør forskjellige fagmoduler. Etter retningslinjer som ivaretar basiskunnskaper i obligatoriske fag, skal elevene selv kunne sette sammen moduler til fullførte fag. Sluttkompetanse skal dokumenteres følgende: at eleven har nok studiepoeng totalt at eleven har nok studiepoeng i de obligatoriske fagene måloppnåelsen i de ulike modulene B.2.5 Alternative aktiviteter Det skal i løpet av et skoleår på ungdomsskolen tilbys minst 3 friluftsdager. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole må sikres og gjøres bedre. En kartlegging av elevers situasjon på grunn av forutsetninger i forhold til valgt studieretning i samarbeid mellom elev og kontakt/faglærer er nødvendig. Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ. Språkundervisningen må bedre tilpasses hver enkelt elev sitt ferdighetsnivå på ungdomsskolen. B.3.1 Læringsutbytte Begrepet læringsutbytte skal i tillegg til faglig kompetanse inneholde læringsstrategier, motivasjon, demokratiske ferdigheter, samarbeidsevne og sosial kompetanse. B3.2. Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elever skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, men skolene skal anbefale læremidler. Dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. 19

20 B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. B.3.4 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene mulighet til å vise det. Dette sørger både for at tid ikke sløses bort på bråk og tull, og det sørger for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. Det skal åpne for at elever skal ta ut studiedager dersom eleven mener at dette vil gi ham/henne det beste læringsutbyttet. Det skal ikke føres fravær for studiedager. B.3.5 Studieplaner Et viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene og bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende mellom eleven og lærerne. 4 Faglig innhold B.4.1 Fagvalg Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør være tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør dem relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. B.4.2 Globalt perspektiv Verden preges av urettferdighet. Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de problemene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal ha en helhetlig plan for satsing på undervisning med et globalt fokus. B.4.3 Miljømessig perspektiv På miljøplan står verden overfor store utfordringer. I lys at miljødebatten de siste årene, har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de miljøutfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal bidra til at elevene kan møte 20

21 fremtidens miljøproblemer med en konstruktiv innstilling. B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. B.4.5 Praktiske og estetiske fag Praktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette for å stimulere til økt læring i alle fag, øke motivasjonen hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner, kan bidra til å gjøre av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. I arbeidslivet, innen estetiske fag, er det ofte at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet. Utdanningen innen estetiske linjer bør legges til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen. B.4.6 Realfag i skolen Det skal være en økt satsning på realfag i den norske skolen. Alt for få elever satser på realfag, og det er tydelig at realfagspoeng ikke er nok motivasjon. Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det er viktig å satse på realfag. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. B.4.7 Sidemål Skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet Filosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som norsk, andre språkfag og matematikk. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenking vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i norsk skole. B.4.9 Religion, livssyn og etikk Det nye faget RLE må være i tråd med den Europeiske menneskerettskonvensjonen, og følge prinsippene om pluralistisk, objektiv og kritisk formidling. Evangelisering kan ikke under noen omstendighet forekomme. Det må utarbeides nye fagbøker for faget RLE. Vektingen av de ulike religionene og livssynene bør variere ut fra den enkelte religion og det enkelte livssyns historie og kulturelle tilhørighet. Dette må ikke under noen omstendighet skape en diskriminering av ulike livssyn og religioner. 21

22 5 Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldinger. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakter må vurderes opp mot dette prinsippet. Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer slik som trynefaktor. Elevene må også ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Karakterer i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin. Det burde være to separate karakterer for orden og atferd, samt en skriftlig redegjørelse for hvorfor eleven har fått karakteren. Det burde være to atskilte karakterer, fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis for hva som påvirker ordens og atferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye vurderingsformer for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Det er viktig at den utprøvningen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det skal være valgfritt om eleven vil gjennomføre skriftlig eksamen digitalt, ved bruk av tekstbehandlingsprogram, eller for hånd. Denne ordningen skal gjelde for alle elever. B.5.4 Heldagsprøveperioden I heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for eleven til å få ekstra undervisning i fagene de skal opp i, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene. B.5.5 Et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakterer beskytter ikke elevenes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt 22

23 vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis og sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. B.5.6 Nasjonale kartleggingsprøver og offentligg jøring av resultater Nasjonale røver og andre kartleggingstiltak kan være et positivt verktøy for å fremme tilpasset opplæring og utvikling av skolesystemet. Det er viktig at slike prøver ikke fremmer konkurranse mellom skoler, og at resultatene ikke aktivt offentliggjøres. Prøvene må kvalitetssikres og evalueres jevnlig. B.5.7 Internasjonale komparative undersøkelser Det er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområder ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. B.5.8 Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin til 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. termin. B.5.9 Anonym vurdering For å sikre en uavhengig vurdering skal elever i løpet av opplæringstiden ved skriftlige prøver også vurderes anonymt, for eksempel ved bruk av elevnummer. 6 Elevens rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet, og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen drives. B.6.2 Elevens medbestemmelse Eleven må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne bestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser. B.6.3 Verdien av elevengasjement Engasjerte elever er en stor ressurs for skolen og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk og organisatorisk arbeid. Alle elever som er tillitsvalgte i landsdekkende organisasjoner, skal ha rett til minimum 20 dagers fravær som ikke skal føres. 23

24 B.6.4 Klasseråd Klasseråd skal gjennom føres en time hver uke, og elevene skal få godgjort denne timen på vitnemålet. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være tilstede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen. B.6.5 Elevtillitsvalgte Tillitsvalget for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av vaglet få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer. Tillitsvalgte innenfor elevrådene og Elevorganisasjonen skal få utdelt studiepoeng for tillitsvervene. B.6.6 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunene har ansvaret for at alle elevråd i fylket for god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp av valg og i starten av hver periode. Elevorganisasjonen er svært kritisk til ordninger der rektor eller andre lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt antall timetall for arbeidet sitt på vitnemålet. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Elevorganisasjonen er positiv til at skoler opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der oppmøte i elevrådet og at tillitsverv føres på vitnemålet. I tillegg til dette skal hvert elevrådsmedlem få en attest på hvilket arbeid han/hun har gjennomført/vært med på. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådslederen skal hvert år velges av elevrådet eller av skolen på et allmøte. Det skal ikke være mulig for elevrådsstyret, ledelsen eller andre ledd å velge elevrådsleder. Elevrådet må sikres et tistrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå. B.6.7 Skoleutvalg Skoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorgan på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ve det allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis en spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder. 24

25 7 Lærerens rolle i skolen B.7.1 Undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin lærer med tanke på alt som kan ha betydning for undervisningen samt oppfølging under læring og ved vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren sammen med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på den enkelte elevs svar. B.7.2 Lærerutdannelse For at at kvaliteten på undervisningen skal forbedres må lærerutdanningen gjøres mer relevant. Det skal legges til rette for en femårig master utdanning med større fokus på elevvurdering, tilpasset opplæring og mer praksis. Lærerne ved ungdomsskolen skal være pliktige til å ha kjennskap til elevenes rettigheter og opplyse elevene om dem. B.7.3 Pedagogisk utviklingsarbeid Det bør finnes en egen gruppe på hver skole der representanter for hele skolen arbeider med utvikling av skolen som læringsarena. Erfaringene fra arbeidet på skolene må ligge til grunn for en omfattende satsing på skoleutvikling regionalt og nasjonalt. B.7.4 Lærernes arbeidstid Lærere skal først og fremst bruke arbeidstiden de har sammen med elevene. Dette gir større muligheter for variert undervisning, tilpasset opplæring og individuell oppfølging. Det er mange elever som opplever at læreren kommer og går igjen. Læreren skal alltid være tilgjengelig for elevene i undervisningen og hjelpe dem som har behov for det. Det skal være et tilsyn som sørger for at elevene får undervisningen de har krav på. B.7.5 Lærerlønn For å kunne heve lærerkompetansen i Norge skal Elevorganisasjonen arbeide for å øke lærerlønningene. Med dette vil interesse for læreryrket stige. Dette vil igjen øke kompetansen grunnet større konkurranse til inntakskrav til lærerstudiet og arbeidsplassene. B.7.6 Etterutdanning Det er et sterkt behov for større satsing på etterutdanning hos lærere, faglig så vel som pedagogisk. Dette er en grunnleggende forutsetning for å få bedret undervisning i den norske skolen. 25

26 8 Fagopplæring B.8.1 Fagopplæring Lærlingtiden skal starte umiddelbart etter avsluttet opplæring i skole. Ett år i skole kan ikke erstatte to år som lærling i bedrift. Yrkesopplæringa må være målretta og oppleves relevant i forhold til arbeidslivet. Fag /svenneprøven må ta utgangspunkt i målene man skal nå og lærlingsituasjonen man har vært i som lærling. Da må fag /svenneprøven åpne for ulike vurderingsformer. Å ta fag /svennebrev og studiespesialiserende samtidig må bli en rett på lik linje med å ta bare en av delene. Prøveordningen med TAF linjer må bygges ut til å gjelde alle yrkesfaglige linjer, og være tilgjengelig for alle elever. Det skal opplyses om slike linjer i alle dokument som omtaler tilbudsstrukturen i videregående opplæring. B.8.2 Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringa i både skole og bedrift, og bør derfor være ute på skole og bedriftsbesøk, og må ha både elev og lærlingrepresentanter. B.8.3 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.8.4 Lærlingenes medbestemmelse Lærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte. Lærlinger må ha medbestemmelse over egen opplæring. Lærlinger har behov for et demokratisk møtested som innfører lærlinger i plikter og rettigheter. Derfor kreves det at lærlingråd lovfestes og opprettes i alle fylker. B.8.5 Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, men en underveisvurdering som fremmer læring og utvikling. B.8.6 Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende skal ha faget kroppsøving. Dette mener vi fordi dagens ungdom sin helse er ekstremt viktig. B.8.7 Opplæring i rettigheter Lærere skal sikres en grunnleggende opplæring i elevers rettigheter og plikter for å sikre at rettigheter og plikter gitt av opplæringslova blir fulgt. 26

27 B.8.8 Dokumentasjon i vurderingen Elever i videregående opplæring skal få tilbud om å benytte seg av gjennomgående dokumentasjon i vurderingen. Det skal dokumenteres praksis, erfaring og kompetanse. Dokumentasjonen kan brukes til videre utvikling av fagkunnskap og tillrettelegging av opplæring. Om lærlingen ikke oppår fag /svennebrev, kan dokumentasjonen gjennomgås av en prøvenemd og sammenfattes til et kompetansebevis. 27

28 C Et godt lærings og arbeidsmiljø i skolen Alle elever skal ha et godt lærings og arbeidsmiljø. Det er et faktum at fysiske og psykiske faktorer påvirker måten vi lærer, lever og samhandler på. Skolen er avhengig av et godt fysisk og psykisk arbeidsog læringsmiljø for å kunne fylle sin funksjon både som utdanningsinstitusjon og som dannelsesinstitusjon. Et godt fysisk og psykisk arbeids og læringsmiljø er en avgjørende forutsetning for god læring i en skole det er godt å være på. Et godt læringsmiljø innebærer at det er rom for den enkelte i opplæringen, og at elevens evner, ønsker og behov blir møtt med utfordringer som utvikler og motiverer eleven. Lærerne må ha høy kompetanse både i faget de skal lære bort, i pedagogisk metode og i arbeid med ungdom. Skoleeier må jobbe aktivt med pedagogikk. Videre er det viktig at skolebyggene har fleksible løsninger som muliggjør ulike former for undervisning og arbeid. Elever trives best i et miljø som stiller krav, og som lar eleven få stille krav til seg selv. Et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer at eleven opplever trivsel og fellesskap med andre elever på skolen. Det må være rom for elever med ulik personlighet, etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn og ulike interesser og behov. En avgjørende forutsetning for at elever skal trives på skolen er at alle har tilgang på god rådgiving og psykiatrisk hjelp om de skulle trenge det. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer at skolebygget og klasserommene tar vare på elevenes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøet skal hjelpe læringen og trivselen i skolen. Elevenes helse og trivsel må tas på alvor, slik man tar andre arbeidstakere på alvor. Elevene vet selv best hvordan det oppleves å være på skolen. Det er umulig å skape et godt miljø for arbeid og læring uten å ta utgangspunkt i elevens situasjon og elevenes egen oppfatning av denne. 28

29 29

30 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Karakterer og konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre, og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2 Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Den videregående opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene for læring. Den enkelte lærer må være bevisst at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien i læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se skolehverdagen relevant for sin framtid. C.1.3 Likeverd Segregering og diskriminering på ethvert grunnlag skal ikke forekomme i skolen. C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene Overvåkning og testing av elevene, der elevene blir utsatt for et overdrevent kontrollsystem er svært uheldig. Tiltak som fremmer sikkerhet og trygghet, istedenfor mistenkeliggjøring av elevene som gruppe er bedre alternativ. Det bør settes menneskelige ressurser i arbeidet med å styrke elevenes trygghet på skolen. En trygg skole er en forutsetning for god trivsel og god læring. Overvåkning skal ikke forekomme i skolen. Dette gjelder alt som kan føre til overdreven mistenkeliggjøring og kontroll av den enkelte elev. Alt fra videoovervåkning til foreldres innsyn i fravær burde regnes som dette. Overvåkning fører sjeldent til en bedring av situasjoner, heller en forskyving av eventuelle problemer. Alle skoler skal ha en personvernsansvarlig blant de ansatte. Denne skal kontrollere at personopplysningsloven følges og komme med råd og veiledning til skolen i personverns spørsmål, samt bistå elevråd og enkeltelever med rettighetsspørsmål på elevrådet. C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf Den kristne formålsparagrafen er diskriminerende og ekskluderende. Skolen i det flerkulturelle samfunnet krever en inkluderende formålsparagraf som bygger på felles verdier. C.1.6 Kritisk tenkning Elevene må lære å tenke selvstendig, kritisk og stille spørsmål med opplæringen og videre utdanningsløp. Filosofisk læringsmetode styrker elevenes bevissthet med opplæringen. 30