Politisk plattform

Transkript

1 Politisk plattform Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslos politiske prinsipprogram. Vi ønsker gjennom vår politikk å sette krav til en bedre tilretteleggelse for læring, og at elever i Oslo og resten av landet skal ha mulighet til å ha en aktiv deltakelse i sin egen læringssituasjon. EO Oslo er for en lik rett til opplæring, som betyr at alle uansett bosted eller samfunnslag skal ha mulighet til å få en like bra utdanning. Ingen skal bli holdt tilbake, verken av økonomiske problemer, rasisme, fordommer eller antall bøker i foreldrenes bokhylle. Vår politiske plattform er vedtatt av Årsmøte 2008 som er det høyeste organet for representasjon av våre 30 medlemsskoler i Oslo. Grunnlaget for dette dokumentet er bred og sakelig debatt på årsmøter, elevforsamlinger, elevrådsmøter og fylkesstyremøter. 2. Elevmedbestemmelse 2.1. Elever skal i større grad ha makt og medbestemmelse i sin hverdag, på skolen, i undervisningen, på lærlingplassen og ovenfor byens politikere Alle elever i Osloskolen skal få rett til å ha klassens time minst en gang i uka. Dette er viktig for at elevdemokratiet skal fungere. Elever må ta klasseråd seriøst, og ta ansvar for at elevdemokratiet og klassemiljøet fungerer bra Samarbeidsgrupper mellom elev og administrasjon bør brukes i en større grad i Osloskoler, slik at kommunikasjonen mellom dem i aktuelle saker blir bedre 2.4. Medbestemmelse i undervisningen er en forutsetning for tilpasset opplæring. Det er ønskelig at alle elever i samarbeid med faglærer lager sine egne individuelle arbeidsplaner ut ifra læreplanene, og jobber deretter slik det passer dem best. Enkelteleven må også være med på å bestemme hvilken vurderingsmetode som skal brukes, hvilke kriterier som måles, samt hvilken form for lokal eksamen som eleven kan komme opp til Skolemiljøutvalgene skal få klare oppgaver og ansvarsområdet, kvalitetsskolering i arbeidet, og myndighet på lik linje med arbeidsmiljøutvalget, inkludert muligheten til å stenge skolen. 1

2 3. Finansiering 3.1. Videregående opplæring i Oslo må prioriteres høyt i kommunens sitt budsjett. Kutt utover dagens bevilgninger er ikke akseptabelt, det er en selvfølge at mer ressurser og penger må til for å styrke en allerede tynnslitt offentlig skole i Oslo. Den videregående opplæringen i Oslo har bruk for et betydelig løft på flere felter, men det skjer ikke uten realistiske bevilgninger Finansieringsordning som kun baserer seg på stykkpris er ikke ønskelig. Stykkprisfinansieringsmodellen tar ikke hensyn forskjeller på skolebyggene, antallet elever per basisgruppe eller klasse, elevens forutsetninger og behov, mangfoldet av fagtilbud, antall lærere og deres ansiennitet. Konsekvensene som stykkprisordningen har bidratt til er: Flere elever per lærer, med mindre undervisningsutbytte og svekket utvikling av tilpasset opplæring. Overfylling av elever som gir mindre fysisk plass i klasserommene, og forverret inneklima, samt overtredelse av elevens sikkerhet i yrkesfagopplæring. Innskrumpet fagtilbud, som går hardest utover mindre tilsøkte fag. Mer konkurranse om elevene og økt A/B skoletrend. Forkastelig fokus på økonomi fremfor kvalitet i opplæringen. Uforutsigbare skolebudsjetter med, ubrukelig overskuddsbudsjettering i frykt for frafall i løpet av skoleåret Finansieringsmodellen for videregående skoler i Oslo må ta hensyn til følgende kriterier: 1. Ressursbehov for tilpasset opplæring. 2. Størrelse på elevgruppene. 3. Lærernes kompetanse og ansiennitet. 4. Elever med spesielle behov. 5. Bygningsmessige forhold. 6. Behovet for kompensert elevbetaling. 7. Ressursbehov for IKT drift, fagtilbudet, skolebibliotek, kantine, treningslokaler og utstyr, osv. 8. Ressursbehov for innkjøp av nytt materiell, utstyr, samt oppussing Videregående friskoler i Oslo mottar mye mer penger per elev fra Udanningsdirektoratet enn de offentlige skolene mottar fra Utdanningsetaten. Vi observerer at til tross for at friskolene bare får 85 % av nasjonalt gjennomsnitt er det langt mer enn de offentlige Oslo-skolene. Finansierningen av friskoler burde ha et system for justering i forhold til de reelle kostnadene ved skoledrift avhengig av hvilken fylkeskommune friskolen er i En opphevelse av forbudet mot innkreving av papir- og materiallavgifter er ikke akseptabelt, dersom det skulle bli aktuelt. Vi oppfordrer elevene til å ikke godta betaling for skolebevis og lignende Eksistensen av elevrådene ved videregående skoler er lovfestet, og utfyller en klar oppgave som elevenes høyeste demokratiske organ. Mange elevråd sliter med dårlig økonomi som et hinder for sine ambisjoner om en bedre skole. 2

3 Elevorganisasjonen i Oslo ønsker at elevrådene skal få tildelt rammetilskudd. Elevrådene skal ha full selvstendighet i bruken av disse pengene EO Oslo mener at elever som sliter økonomisk, skal få stipend for å være med på utenlandsreiser. 4. Utdanningstilbudet i Oslo 4.1. Skolebehovsplanen er et godt grep for målrettet og langsiktig utvikling av utdanningstilbudet i Oslo. De omfattende planene må allikevel sikres økonomisk og kvalitetsmessig når de settes ut til live. EO Oslo vil være med videre i utviklingen av skolebehovsplanen Nybygging og restaurering gir i flere tilfeller ikke nok areal på skolene til yrkesfagopplæring, og at forbedret kvalitet på lokalene øker leiekostnadene betydelig selv om utdanningsetaten leier lokalene av kommunen. Det er nødvendig med nok areal til å sikre et godt læringsmiljø i yrkesfagopplæringen uavhengig av kostnadene som ligger i bygningskvalitet, beliggenhet, og høy kvadratmeterpris Det er viktig med et bredt tilbud av utdanningsprogram og programfag etter elevenes interesser og behov, og ønske om geografisk lokalisering skoler er i utgangspunktet et godt tiltak for å få mer sammenheng i utdanningsløpet skoler må få spesielt god oppfølging fordi det psykososialt kan det være lite egnet med et så stort aldersspektrum Elevfordelinger som skiller elever med sterke og svake karakterer er negativt Rene yrkesfagskoler og allmennfagskoler skaper en mer homogen elevmasse. Elever utvikler seg mer og får et mer reflektert syn ved å omgås elever ved andre utdanningsprogrammer. En blanding vil styrke skolemiljøet og sammenhengen i fagene EO Oslo er kritisk til mye at det som foregår blant de mest ekstreme religiøse privatskolene. EO Oslo ønsker derfor ikke at Utdanningsdirektoratet godkjenner religiøse skoler som formidler undertrykkende holdninger og ytringer som strider med menneskerettighetene 4.8. Friskoler i Oslo må få et tett oppsyn fra kommunen for å sikre at skolene følger loven og at elevene får en god skolegang slik de har blitt lovet. 5. Yrkesfag og lærlinger 5.3. Det viser seg at ett års praksisopplæring istedenfor lærlingplass i skole ikke tilnærmer seg målene for fagopplæring, og den stadig synkende innsøkingen til yrkesfag i Oslo kan kanskje forklares av manglende lærlingplasser. Oslo kommune må prioritere å skaffe flere nye lærlingplasser i Oslo. 3

4 5.4. Ansvaret for lærlinger og tilskaffing av lærlingplasser bør flyttes tilbake fra bydelene til kommunen. Bydelene er ikke en stor nok offentlig instans til å ta seg av dette arbeidet, og har verken kompetanse eller ressurser. Bydelene får heller ikke kompensert nok av utgiftene ved å ha lærlinger fra kommunen, samtidig som lærlinger er en liten prioritert byrde i bydelsbudsjettene Oslo Kommune bør starter opp forsøk med alternative rekkefølger på teori og praksis del i yrkesfagopplæringen Skolene må bli flinkere til å følge opp og holde kontakt med lærlinger som har bruk for faglig oppfølging og rådgivning Yrkesretting av felles allmenne fag er et viktig tiltak for å forbedre innhold og struktur i yrkesfagopplæringen gitt i skole. 6. Skolemiljø 6.1. Mange elever i Oslo har et lite godt skolemiljø, som ikke tilfredsstiller 9a i opplæringslova, og flere til har et miljø som ikke er spesielt godt selv om det ikke er direkte elendig. Et svært godt skolemiljø bidrar i seg selv til mer motivasjon for læring og skole, og er derfor verdifullt å oppnå i Osloskolen Oslo Kommune skal fortsette å utnytte låneordningen for opprustning av skolebygg maksimalt, og fortsetter å prioritere vedlikehold, rehabilitering og nybygging av skolebygg høyt i lang tid fremmover slik at enorme etterslep på vedlikehold ikke lar seg bygge opp ytterligere Offentlige skolebyggene skal være eid av Oslo Kommune, vi tror ikke det vil lønne seg økonomisk å selge byggene for å leie de tilbake på sikt Overfylling av skoler brukes i stadig større grad for å få bukt med mangelen på elevplasser i Oslo. Det går hardt utover det fysiske arbeidsmiljøet til elevene. Det må derfor åpnes flere skoleplasser der det er nødvendig Et sentralt røykeforbud på de videregående skolene er ikke ønskelig. Driftsstyrene på den enkelte skolen skal selv vedta eventuelt forbud. 7. Undervisningen 7.1. Noen Osloskoler omstrukturer skoletiden til elevene, og gjør den mer fleksibel. EO Oslo ser dette som positivt og oppfordrer flere skoler til å ha en debatt rundt slike alternative løsninger 7.2. Osloskolen må satse på at elever får reell mulighet til omfordeling av 25 % av timetallet i fagene, slik som kunnskapsløftet åpner for. 7.3 Elever skal kunne vurdere undervisningen jevnlig, sånn at den kan forbedres. Alle må ha muligheten til å være anonyme. 4

5 8. Vurdering 8.1. Elevorganisasjonen i Oslo ønsker at mappevurdering prøves ut på de videregående skolene i Oslo, både som vurderingsgrunnlag underveis i skoleåret, og som erstatning for sentralt gitt eksamen Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver og andre karakterresultater på skolenivå i Osloskolen er negativt og samsvarer ikke med resten av landet. Slike offentliggjørelser brukes til rangeringer i media, og dette skaper negative konsekvenser for mange skoler. Svake resultater kan føre til lav innsøking, som igjen gir mindre penger til skolen. Dette blir til en negativspiral som verken utvikler tilpasset opplæring eller setter skoler i noe bedre lys Elever bør få hjelp og veiledning i fag som de tar opp til privatisteksamen på den skolen de går på. 8.4 Det må være felles retningslinjer for føring av anmerkninger og fravær. EO Oslo vil ikke se forskjeller i karaktersettingen i orden og atferd mellom skolene Midtveisvurdering bør brukes i en større grad i Osloskolene. I Osloskoler hvor ordningen ikke fungerer godt nok, bør den evalueres og forbredes 9. Inntak til videregående skole 9.1. Det er ikke ønskelig med et simpelt inntakssystem til den videregående skolen, som for eksempel kun geografisk inntak eller kun karakterbasert inntak. Det bør være en inntaksordning sammensatt av flere forskjellige systemer, deriblant kriterier for bosted, karakterer og fagønsker. I tillegg bør enkelte linjer der spesielle forkunnskaper kreves, ha opptaksprøver for å få inn spesielt egnede elever Elever i osloskolen har rett til å tilhøre sin opprinnelige videregående skole uansett bosted Kombinasjonsmodellen har resultert i en del gode konsekvenser, men alle målene er ikke oppnådd på en tilfredsstillende måte. Kombinasjonsmodellen skal evalueres og eventuelt forbedres før høsten Elever i ungdomsskolen må få god informasjon om de ulike skolenes tilbud, uten at skolene settes opp mot hverandre på en måte som setter enkelte skoler i et dårlig lys. 10. Integrering og likestilling 10.1 Elever med minoritetsbakgrunn bør få ekstra oppfølging i egne klasser i norskundervisningen. Dette krever ekstra ressurser og grundig oppfølging. 5

6 10.2. Oslo kommune skal være en pådriver for å bygge ned kjønnsskillemønsteret i innsøkningen til de ulike utdanningsprogrammene. 11. Annet Det må bevilges mer penger til elevombudet, slik at man kan opprette flere elevombudsstillinger pga. omfanget av arbeidsoppgaver som elevombudet har. 6