Politisk måldokument for perioden 2015/2016

Transkript

1 Politisk måldokument for perioden 2015/2016

2 Innhold A - Eleven i sentrum 3 A.1 En god skolehverdag 3 A.1.1 Elektronisk undervisning 3 A.1.2 Sidemål 3 A.3 Karakterer og vurdering 3 A.3.1 Orden og adferd 3 A.3.2 Karakterer og faglig vurdering 4 A.3.3 Fritt skolevalg 4 A.3.4 Innhold i skolen 4 A.3.5 Fullføring av fremmedspråk utdanning 4 A.3.6 Nybegynnerkurs 4 A.4 Læringsmiljø 5 A.5 Læringsmiljø 5 A.6 Yrkesfag 5 A.7 Økonomisk støtte 5 A.8 Norskfaget 5 A.8.1 Realfagssatsning 6 B - Læreren som ressurs 6 B.1.1 Belønning av lærere 6 B.1.2 Forlengelse av lærerutdanningen 6 B.1.3 Strengere dokumentering 6 B.1.4 Lærerløse timer 7 C Skolen som arena 7 C1.2 Rådgivningstjenesten 7 C.2 Kollektivtransport 7 C.3 Organisering 8 C3.1 Sammenslåing av skoler 8 C4 Organisering 8 C4.1 Sammenslåing av skoler 8 C5 Opprustning av skoler 8 C.6 Privat- og friskoler 8 D Elevdemokrati 8 D.1 Valg av elevråd 9 D.2 Valg av elevrådsleder 9 D.3 Elevrådets rolle 9 D.4 Kontaktlærerens rolle 9 D.5 Skoleeiers rolle 9 D.6 Skolekomiteen for Operasjon Dagsverk 9 E - Lektor 2 ordningen 9 E.1 Organisering 10 E.2 Finansiering 10 2

3 A - Eleven i sentrum A.1 En god skolehverdag En god skolehverdag er når elevene trives på skolen, får et godt lærerutbytte og har innflytelse over egen skolehverdag. Elevene må ha skolebygg som kan være en god arbeidsplass, og lærerne må ha kompetanse. Både elever og lærere må vite om elevenes plikter og rettigheter. Det er viktig at det er elevene som står i fokus. A.1.1 Elektronisk undervisning Undervisningsmateriell bør være tilgjengelig også elektronisk slik at elever ikke trenger både bøker og PC. Det skal være mulig for eleven å låne bøker og få kopiert sider på skolen. Skolen bør påligges å tilby gratis oppbevaring av skole-pcer. Læreren skal kurses i hvordan man skal ta i bruk digitale verktøy på best mulig måte. A.1.2 Sidemål Elevorganisasjonen i Buskerud mener at sidemålsvurderingen bør bli valgfri, og heller bli en del av norskfaget som helhet. Elevorganisasjonen i Buskerud skal jobbe for å få i gang et prøveprosjekt for fylket om valgfritt sidemål på videregående skoler. A.2 Tilpasset opplæring Det er viktig å ha tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Skolen må dyrke forskjellene mellom elevene og ikke ha som mål at alle skal gjennom det samme på samme tid. Dette innebærer at elever som ikke har nådd det nivået som forventes ved slutten av et skoleår, skal tilbys å ta ett eller flere fag om igjen på det samme klassetrinnet. Elever som ligger i forkant av læringsmålene skal tilbys undervisning på et høyere nivå. Undervisningen skal tilpasses den enkelt elevs forutsetninger, ønsker og behov, på en slik måte at alle har et best mulig grunnlag for å oppnå gode resultater i fagene. Nivådeling på ubestemt tid kan være en mulig løsning. Jevnlig kontakt mellom lærer og elev er en forutsetning for en god tilpasset opplæring og bør forekomme. A.3 Karakterer og vurdering A.3.1 Orden og adferd Elevorganisasjonen i Buskerud bør arbeide for et enda tydeligere retningslinjer for vurdering av orden og adferd. Alle anmerkninger skal settes i et system som legges til grunn når læreren skal sette karakter i orden og atferd. Elevene må informeres om hvorfor anmerkningen settes, og begrunnelsen må samsvare med relevant regelverk (dvs. skolereglement, opplæringslov, osv.). 3

4 A.3.2 Karakterer og faglig vurdering Elevorganisasjonen i Buskerud mener det er viktig at skolen skaper muligheter for alle, og at tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp for all undervisning i skolen. Alle skoler skal ha rett til å benytte egne faglig relevante opptakskrav og -prøver. Det bør settes i gang med fremmedspråklig opplæring allerede på barneskolen. A.3.3 Fritt skolevalg Fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser er nødvendig for å sikre at elevens interesser ivaretas. Dette bør kombineres med oppretting av temaskoler, der skoler kan spesialisere seg innen bestemte fagområder og få særlig høy kompetanse på disse områdene. Dermed gis elevene mulighet til å velge skole på grunnlag av interesser og faglige evner. Ved fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser skal det sikres et lokalt bestemt antall plasser til elever som bor i fylket. A.3.4 Innhold i skolen Basisferdighetene definert i Kunnskapsløftet er evnen til å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig; å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Disse skal tilegnes og utvikles gjennom hele skoleløpet. Norsk og matematikk må også vektlegges tyngre enn andre fag. I en globalisert verden må fremmedspråkopplæring tillegges stor vekt. Derfor er det ønskelig at engelsk skal innføres i skolen så tidlig som mulig, og at alle elever skal lære et fremmedspråk nummer 2 fra mellomtrinnet. Skolen må legge vekt på å rekruttere kompetente lærere i ulike fremmedspråk, også asiatiske språk. Det må sørges for en best mulig opplæring med mål om at alle elever med fremmedspråklig bakgrunn skal bli tospråklige. A.3.5 Fullføring av fremmedspråkutdanning Det er viktig at det lages ordninger som gjør at elevene faktisk kan fortsette med det fremmedspråket de startet med på ungdomsskolen uavhengig av antall søkere til dette faget. Det bør settes i gang et prøveprosjekt hvor elevene som har fransk, tysk, spansk eller fordypning i engelsk på ungdomsskolen er garantert å kunne fullføre opplæringen i dette faget. Det skal tilstrebes at alle videregående skoler i fylket har tilbud om opplæring i fremmedspråk. Nybegynnerkurs i et språk er ikke et akseptabelt alternativ. A.3.6 Nybegynnerkurs Nybegynnerkurs bør være et alternativ for de som føler de trenger det. Særlig i overgangen mellom ungdomsskolen til videregående, hvor det er flere som sliter med å henge med i faget. A.4 Læringsmiljø Den konfliktforebyggende innsatsen i skolen må økes, spesielt på ungdomstrinnet. PP-tjenesten og det holdningsskapende arbeidet mot mobbing må styrkes. Både mobbere og mobbeofre må få tilrettelagt oppfølging. 4

5 Skoler må kunne søke støtte til anti- mobbetiltak. Dersom en konflikt ikke lar seg løse på annen måte, skal det være mobberen og ikke mobbeofferet som må omplasseres. Det skal åpnes for at alle elever skal evaluere læringsmiljøet hvert år. A.5 Yrkesfag For å sikre flere læreplasser må arbeidsavgiften for lærlinger avvikles og nye lærebedrifter må få oppstartstilskudd. Elevorganisasjonen i Buskerud vil at søkere som ikke får læreplass skal ha rett på skoleplass i to år i stedet for ett, og at man skal gi adgang til midlertidig ansettelse etter læretiden. For å møte de fremtidige utfordringene i helsesektoren må fylkeskommunene prioritere helse- og sosialfag samtidig som helseforetakene pålegges å opprette læreplasser for helsefagarbeidere. Nærmere ti prosent av elever med yrkesfaglig bakgrunn oppnår aldri fagbrev, men er kvalifisert til kompetanse på lavere nivå. Bare en halv prosent oppnår formelt slik kompetanse. Elevorganisasjonen i Buskerud vil ha økt oppmerksomhet om denne muligheten, som er reell for langt flere enn i dag. Lærlinger skal ha lik rett til et gratis påbyggsår etter endt læretid. Disse skal prioriteres likt som de som går rett til påbygg etter vg2. A.6 Økonomisk støtte Elevorganisasjonen i Buskerud mener Lånekassens grunnstipend må økes. Ikke-behovsprøvde stipender skal dekke alt utstyr som eleven må kjøpe. Dette innebærer blant annet arbeidsklær, skrivesaker og annet utstyr som er relevant for undervisningen. Det skal ikke lønne seg økonomisk å velge noen linjer fremfor andre, og elever skal ikke være avhengig av egen eller foreldres økonomi for å betale for skolegangen. Det må tilbys finansiering som sikrer elevenes mulighet til å bo på hybel. A.6.1 Vekslingsmodellen Elevorganisasjonen i buskerud går inn for en økt bruk av vekslingsmodellen i yrkesfaglig opplæring A.7 Nivådeling Elevorganisasjonen i Buskerud mener man bør gå inn for en mer utstrakt bruk av midlertidig nivådeling A.8 Norskfaget I en del av vurderingen i norskfaget skal eleven selv velge en fordypning innenfor pensum. A.8.1 Realfagsatsning Elevorganisasjonen i Buskerud skal arbeide politisk for å styrke realfagssatsningen innad i fylket B - Læreren som ressurs En skole blir aldri bedre enn sine lærere. Læreren er fundamentet i skolen. Ressursene må i dag prioriteres for å øke lærerkompetansen. For å tiltrekke flere dyktige lærere må lønn og status økes. 5

6 B.1 Belønning av lærere Lærere skal kunne forhandle individuelt om lønn, og gode lærere må belønnes. Skoleledere må ha videre fullmakter enn i dag til å kunne si opp lærere som ikke fyller relevante krav. Lærere må sikres bedre muligheter til etterutdanning. B.1.1 Forlengelse av lærerutdanningen Lærere skal ha pedagogisk, metodisk og faglig kompetanse for å kunne undervise, og dette må sikres gjennom å gjøre lærerutdanningen 5-årig. Alle lærere bør få tilbud om etterutdanning. Alle lærere skal tilbys temakurs innenfor for eksempel IKT, pedagogikk og rettigheter, dette for å sikre gode lærere med en helhetlig utdanning og kompetanse. Fra 8. til 10. trinn i grunnskolen, og i videregående opplæring skal lærere ha minst 60 studiepoeng i fag de underviser i. Dette gjelder ikke for yrkesrettede fag, der praktisk fagkompetanse er mer relevant enn høyere utdanning. Lærerne må ha frihet til å legge opp undervisningen til sine elever. B.1.2 Strengere dokumentering Både lærere, lærlinger og elever skal få tydelig beskjed om hvilke sanksjoner som skal iverksettes under ulike situasjoner. Elevene skal også informeres om hvordan de kan gi beskjed til læreren dersom de føler seg urettferdig behandlet, uten at det skal regnes som refsing/klaging fra elevenes side. Elevene burde kunne evaluere lærere de har i de enkelte fag, dette for å bedre undervisningen. En slik evaluering bør gjennomføres én gang per halvår. Evalueringen skal være anonym. Det skal stilles strengere krav til lærere i videregående skole når det gjelder dokumentering av fravær og brudd på ordensreglement. B.1.3 Lærerløse timer Det må settes i gang tiltak som sikrer elevene lærere i alle timer. Selvstendig studiearbeid eller individuelle oppgaver er ikke et godt alternativ som følge av at lærerne ikke er tilstede. Det bør reageres sterkere fra skolens side når en lærer ikke møter opp til planlagte timer. Dersom skolen vet at en lærer ikke kommer til en time skal den pålegges å skaffe vikar til angjeldende timer. Skoler som ikke utfører dette punktet bør få konsekvenser. Det er skoleeieres ansvar å påse at elevene får det timeantallet de har krav på. B.1.4 Lærerens Kompetanse Elevorganisasjonen i Buskerud mener det bør stilles høyere krav til norskkompetansen hos fremmedspråklærere og at dette bør følges opp. 6

7 C - Skolen som arena Elevorganisasjonene i Buskerud vil ha en skole hvor individet står i sentrum. En god skole har hele tiden fokus på hvordan hver enkelt elev kan tilegne seg kunnskap. Derfor må mest mulig frihet til å tilpasse opplæringen gis til den enkelte skole, lærer og elev. Elever må utfordres og oppfordres til å delta aktivt i sin egen læringsprosess. Alle elever skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter gjennom en skole som skaper dannede borgere i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. For at dette skal skje er det viktig at skolen legger alt til rette igjennom gode skolebygg og brede tilbud. C1. Skolehelsetjenesten Kommuners behov for arbeidskraft skal ikke påvirke hvilke linjer en elev kan velge, og fylkeskommunens og kommunens økonomi skal ikke bestemme om eleven skal ha det godt på skolen. Elevene skal ha det godt, og elevene må få de tilbudene de trenger fra skolehelsetjenesten. Det er viktig at alle elever har tilgang på helsesøster enten gjennom skole eller helsestasjon for unge. I starten av hvert skoleår skal elevene informeres av skolen om tilgangen til disse tjenestene. Elevene bør informeres bedre om tilbudet skolen (kommunen) har på helsesøster og PPOT, og hvordan eleven kan nytte seg av dette tilbudet. Ansvaret for skolehelsetjenesten til videregående skole bør flyttes til fylkeskommunen, slik at samarbeid mellom disse to blir enklere. Det skal finnes et mobbeombud i Buskerud C.2 Rådgivningstjenesten På alle skoler bør det finnes rådgivere innenfor både yrkesveiledning og sosialpedagogikk. Det er viktig at rådgiverne har tid til elevene, og at skolen har et så godt tilbud at det skal være enkelt for elevene å nå rådgiverne. Alle elever har krav på minst én time med rådgiver. Det må informeres bedre om tilbudet skolen har på rådgivere, og hva elevene faktisk kan bruke rådgiverne til. Det skal ikke være opp til andre enn eleven selv å bestemme hvor viktig det er å snakke med en rådgiver. Rådgiverne må være tilgjengelig i skoletiden. Elevene skal ikke få fravær for å være hos rådgiver, men bør ta hensyn til prøver og lignende. Det er viktig at alle rådgivere har en god kompetanse innenfor både yrkesveiledning og sosialpedagogikk. Etterutdanning av rådgivere er svært viktig. Elevorganisasjonen i Buskerud ønsker at det må stilles faglige krav til rådgivere på ungdomstrinnet og på videregående. Disse bør på sikt være profesjonsutdannet til å veilede elever som er usikre på utdanningsvalg. C.3 Kollektivtransport Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Både elever og lærlinger skal kunne benytte seg av dette tilbudet fra skolestart til skolestart. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. 7

8 Alle elever skal få tilbud om gratis skolebuss. Elevorganisasjonen i Buskerud skal arbeide for et bredt og solid kollektivtilbud for elever, også til de rutene og strekningene som ligger lengre ute i distriktene. C.4 Organisering C.4.1 Sammenslåing av skoler Sammenslåing av skoler er svært uheldig, uavhengig av beliggenhet. Det er viktig at også de mindre skolene prioriteres og tas vare på. C.5 Opprustning av skoler Svært mange av skolebyggene i Buskerud svarer ikke til opplæringsloven 9a sine krav. Det er viktig at det fokuseres mer på opprusting av skolebygg. Materiale, utstyr eller rom som kreves for enkelte studieretninger bør finnes. Opprustning av allerede eksisterende skoler bør prioriteres fremfor bygging av nye skoler. Det er ingen umiddelbare behov for nye skoler, og penger bør derfor brukes på å sette de skolene vi allerede har, i forskriftsmessig stand C.6 Vurdering av skolebyggets forskriftsmessige stand Det er viktig at skolebyggenes forskriftsmessige stand vurderes årlig. Det er ikke tilstrekkelig at skoleeier og skolepersonell gjennomfører dette tilsynet. Elevorganisasjonen i Buskerud mener at skoleeier må igangsette et uavhengig tilsyn av skolebyggenes stand, gjennomført av uavhengige fagfolk. C.7 Privat- og friskoler Friskoler skal ha mulighet til å gå med overskudd. Profittmotivet er viktig for å engasjere mennesker samt sikre effektiv bruk av ressursene som blir tildelt. Åpenhet og konkurranse mellom skoler vil forhindre at friskoler kan ta et uheldig stort utbytte. For å gi elever mulighet til å ta et velinformert valg mellom forskjellige skoler, må det være full åpenhet om eierskap, finansiering, og skolens pedagogiske og finansielle resultater. Friskoler som ikke oppfyller de krav det offentlige stiller bør fratas konsesjon, og være erstatningspliktige for de midler de er blitt tildelt. Friskoler og privatskoler kan fungere som pedagogiske alternativer til den offentlige skolen, men det er også viktig at det offentlige stimulerer til nyskapende prosjekter. D - Elevdemokrati Det er viktig at elever som ønsker å arbeide med elevrådsarbeid eller arbeide med Operasjon Dagsverk skal få muligheten til dette. Det skal ikke påvirke karakterer i fag, eller orden og adferd å delta i slikt arbeid på skolen. For at arbeidet på skolen skal skje på en best mulig måte er det nødvendig med gode valgprosesser og tilstrekkelig informasjon. Alle skal ha mulighet til å delta i demokratiet på skolen. 8

9 For at demokratiet skal fungere er det viktig med gjensidig respekt og gode rutiner. Elevene har makten, og må derfor vite hvordan de kan bruke den. D.1 Valg av elevråd Det er viktig at valg av elevråd og elevrådsledere skjer på en demokratisk riktig måte. Det er viktig å informere om muligheten til å stille til valg på starten av hvert skoleår. Alle elever skal ha like store muligheter til å inneha et verv som elevrådsrepresentant. Ordningen med én tillitsvalgt per klasse kan være uheldig for elevrådets oppbygging. Det er viktig at alle har like stor mulighet til å påta seg styreverv i elevråd uavhengig av hvilken klasse man går i. Det skal ikke ødelegge for demokratiet at en potensiell elevrådsleder og nestleder går i samme klasse. Det er viktig at skolen har gode rutiner for hvordan elevråd velges. Valg av elevråd bør skje så tidlig som mulig på høsten. Det skal være mulighet for elevrådsstyret/elevrådet å ha med rektor på møter om det er ønskelig. D.2 Valg av elevrådsleder og elevrådsstyre Elevrådsleder skal hvert år velges av elevrådet eller et allmøte på skolen. Det skal ikke være mulig å velge en elevrådsleder i for eksempel elevrådsstyret eller andre fora på skolen. Det skal ikke være mulig å sitte som elevrådsleder eller i elevrådsstyret i mer enn én periode uten å bli valgt på nytt gjennom et demokratisk valg. D.3 Elevrådets rolle Elevrådet skal fremme elevenes ønsker ovenfor rektor og skolens øvrige ledelse. Elevrådet skal aktivt arbeide for at elevenes meninger blir hørt. Elevrådet skal ta hensyn til alle grupper og elever på skolen. D.4 Kontaktlærerens rolle Elevrådskontakten skal bistå elevrådet etter best mulig evne, særlig i starten av hver periode. Elevrådskontakten skal fungere som et hjelpemiddel for elevrådet, men skal ikke gjennomføre noen av elevrådets oppgaver. elevrådskontakten skal hjelpe til under valget, og informere elevene om mulighetene til å stille til valg som klassetillitsvalgt og elevrådsleder. Elevrådskontakten skal ikke ha forslags- eller stemmerett på elevrådsmøtene. D.5 Skoleeiers rolle Det er skoleeiers ansvar å sørge for at alle tillitsvalgte får tilstrekkelig med skoleringer. D.6 Skolekomiteen for Operasjon Dagsverk Arbeid i skolekomiteene for Operasjon Dagsverk regnes i likhet med elevrådsarbeid som skoleadministrative gjøremål, og det skal det ikke føres fravær for. E - Lektor 2 ordningen 9

10 Elevorganisasjonen i Buskerud skal jobbe for innføring av lektor 2 ordningen på alle videregående skoler i fylket. Dette gjelder både yrkesfag og alle fag på studiespesialiserende utdanningsprogram. E.1 Organisering Lektor 2 ordningen skal omfatte alle studieprogram. Det skal være tydelige retningslinjer på hvilke nivå foredragene skal holde seg på. Det skal utarbeides tydelige retningslinjer for lektor 2 ordningen, og eksterne fagpersoner skal være kvalifisert. E.2 Finansiering Det bør være et samarbeid mellom stat og bedrift angående økonomiske utfordringer. Elevorganisasjonen i Buskerud mener at staten (fylkeskommunen) skal delfinansiere lektor 2 ordningen. 10