Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015"

Transkript

1 Politisk måldokument 2015/2016

2 Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen. 2

3 Innhold Politiske prioriteringer 2015/2016 s. 6 Innledning: Verdens beste skole s. 7 A: Lik rett til opplæring s. 9 1 Rammer i opplæringer A.1.1 Offentlig oppgave s. 10 A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen s. 10 A.1.3 Finansieringsordninger s. 10 A.1.4 Inntaksordning s. 11 A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring s Gratis skole A.2.1 Stipend s. 11 A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger s. 11 A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport s. 12 A.2.4 Læremidler og utstyr s. 12 A.2.5 Finansiering av skoleturer s. 12 A.2.6 Gratis læremateriell s. 13 A.2.7 Privat ekstraundervisning s En skole for alle A.3.1 Målformer s. 13 A.3.2 Språklig likestilling s. 13 A.3.3 Rangering av skoler s. 13 A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring s Internasjonalt A.4.1 Retten til utdanning s. 13 A.4.2 Internasjonalt perspektiv s. 14 A.4.3 Bistandsprosjekter i skolen s. 14 A.4.4 Bistand til utdanning s. 14 A.4.5 Elevmobilitet s. 15 A.4.6 Global ressursfordeling s. 15 A.4.7 Internasjonale avtaler s. 15 A.4.8 Internasjonale komparative undersøkelser s. 16 A.4.9 Nordisk og europeisk samarbeid s. 16 A.4.10 Ungdomspåvirkning i verden s. 16 A.4.11 Globalt perspektiv s. 16 B : En opplæring på elevenes premisser s Elevmedvirkning og elevdemokrati B.1.1 Elevdemokrati s. 18 B.1.2 Klasseråd s. 18 B.1.3 Elevtillitsvalgte s. 18 B.1.4 Elevrådet s. 18 B.1.5 Skoleutvalg s. 19 B.1.6 Formell rett til representasjon s. 19 B.1.7 Styringsgrupper for skoleutvikling s. 19 B.1.8 Ombud for elever og lærlinger s. 19 B.1.9 Skolemiljøutvalg s. 20 B.1.10 Planleggingsdag s. 20 B.1.11 Kontinuitet gjennom skoleåret s. 20 B.1.12 Kontigent for elevorganisasjoner s. 20 B.1.13 Skoleleders rolle i elevdemokratiet s. 20 B.1.14 Elevmedvirkning ved ansettelse av pedagogisk personale s. 20 B.1.15 Elevrådskontakt s. 20 B.1.16 Flerarsstrategi s. 21 B.1.17 Skoleeiers ansvar s Fleksibel skolegang B.2.1 Oppbygning av skoledagen s. 21 B.2.2 Leksehjelp s. 21 B.2.3 Fravær s. 21 B.2.4 Privatistordning s. 22 B.2.5 Aktivitetsdager s. 22 B.2.6 Bruk av inntjente midler s. 23 B.2.7 Åpne gymsaler s. 23 3

4 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Tilpasset opplæring s. 23 B.3.2 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder s. 23 B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplan s. 24 B.3.4 Selvstendig studiearbeid s. 24 B.3.5 Studieplaner s. 24 B.3.6 Elever med særskilt høy måloppnåelse s Faglig innhold B.4.1 Fagvalg s. 25 B.4.2 Integrering av samisk språk, kultur og historie s. 25 B.4.3 Praktiske og estetiske fag s. 25 B.4.4 Realfag i skolen s. 25 B.4.5 Sidemål s. 25 B.4.6 Filosofiske dialoger i klasserommet s. 26 B.4.7 Personlig økonomi s. 26 B.4.8 Religion, livssyn og etikk s. 26 B.4.9 Gudstjenester i skolen s. 26 B.4.10 Kroppsøving s. 26 B.4.11 Opplæring i rus- og dopingproblematikk s. 26 B.4.12 Mobbing i læreplanen s. 27 B.4.13 Vitenskapelig metode s. 27 B.4.14 Seksualundervisning på ungdomstrinnet og videregående skole s. 27 B.4.15 Fag fra videregående på ungdomstrinnet s. 27 B.4.16 Lekser s. 27 B.4.17 Psykisk helse i grunnskolen s. 27 B.4.18 Språk s Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen s. 28 B.5.2 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding s. 28 B.5.3 Et nytt vurderingssystem s. 28 B.5.4 Alternative eksternvurderingsformer s. 28 B.5.5 Prøveeksamen s. 29 B.5.6 Avvikling av eksamen s B.5.7 Heldagsprøveperioden s. 29 B.5.8 Varsling s. 29 B.5.9 Anonym vurdering s. 29 B.5.10 Klagerett s. 29 B.5.11 Karakter i orden og atferd s. 30 B.5.12 Karakter i barneskolen s. 30 B.5.13 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater s Lærerens rolle i skolen B.6.1 Undervisningsevaluering s. 30 B.6.2 Pedagogisk utviklingsarbeid s. 30 B.6.3 Lærernes arbeidstid s. 31 B.6.4 Lærerlønn s. 31 B.6.5 Konfliktløsning s. 31 B.6.6 Ivaretakelse av tilpasset opplæring s. 31 B.6.7 Karriereveier for lærere s Fagopplæring B.7.1 Fagopplæring s. 31 B.7.2 Yrkesopplæringsnemndene s. 32 B.7.3 Fleksible overgangsordninger s. 32 B.7.4 Lærlingenes medbestemmelse s. 32 B.7.5 Instruktører s. 32 B.7.6 Opplæring i rettigheter s. 32 B.7.7 Dokumentasjon i vurderingen s. 33 B.7.8 Bærekraftige lønns- og arbeidsvilkår s. 33 B.7.9 Ukentlig utplasseringsordning på yrkesfag s. 33 B.7.10 Utstyrspark på yrkesfag s. 33 B.7.11 Små- og mellomstore fag s. 33 B.7.12 Engelsk på yrkesfag s. 33 B.7.13 Alternative modeller s. 34 B.7.14 Lærebedrifter s. 34 B.7.15 Prosjekt til fordypning s. 34 B.7.16 Medier og kommunikasjon som studieforberedende program s. 34

5 C : Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen s Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor s. 37 C.1.2 Motivasjon s. 37 C.1.3 Likeverd s. 37 C.1.4 Personvern og rettssikkerhet s. 37 C.1.5 Livsnøytral formålsparagraf s. 37 C.1.6 Kritisk tenkning s. 38 C.1.7 Skoler som miljøfyrtårn s Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven s. 38 C.2.2 Fysiske arbeidsforhold s. 38 C.2.3 Universell utforming s. 38 C.2.4 Skolebygningen s. 39 C.2.5 Skolens størrelse og beliggenhet s. 39 C.2.6 Tobakk på skolen s. 39 C.2.7 Tilsyn med elevenes skolemiljø s. 39 C.2.8 Mat i skolen s IKT i skolen C.3.1 IKT-utstyr s. 40 C.3.2 Internett som kommunikasjonsverktøy s. 40 C.3.3 Evaluering av IKT-bruk s. 40 C.3.4 Digitalisering av skolen s. 40 C.3.5 Modernisering av skolen s. 41 C.3.6 Digitalisering av trykksaker s. 41 C.3.7 Finansiering av digitale læremidler s. 41 C.4.8 PPT i læretiden s. 42 C.4.9 Evaluering for skoleutvikling s. 42 C.4.10 Lærlingeklausul s Lærerutdanningen C.5.1 Lærerutdanning s. 43 C.5.2 Opptakskrav til lærerutdanningen s. 43 C.5.3 Relevant yrkeserfaring s. 43 C.5.4 Etterutdanning s. 43 C.5.5 Veiledere i bedrift s. 44 C.5.6 Læreroppsigelser s. 44 C.5.7 Kvaliteten på undervisningen s. 44 C.5.8 Skoleledere s Elevenes trivsel C.6.1 Elevenes rettsikkerhet s. 44 C.6.2 Psykososialt skolemiljø s. 45 C.6.3 Skolehelsetjeneste s. 45 C.6.4 Velferdstiltak s. 46 C.6.5 Rådgivningstjenesten s. 46 C.6.6 Partnerskap for karriereveiledning s. 47 C.6.7 Yrkes- og utdanningsrådgiving s. 47 C.6.8 Sosialpedagogisk rådgivning s. 47 C.6.9 Regionale og nasjonale rådgivingssentre s. 48 C.6.10 Hospiteringsordningen s. 48 C.6.11 Psykolog i skolen s. 48 C.6.12 Rettighetstjeneste s. 48 D : En fremtidsrettet skole s Læringsmiljø C.4.1 Klassedelingstall s. 41 C.4.2 Skolebibliotek s. 41 C.4.3 Reklame i skolen s. 41 C.4.4 Økte ressurser s. 42 C.4.5 Føring av anmerkninger s. 42 C.4.6 Ernæringstilbud s. 42 C.4.7 Tilgjengelige lærere s Utviklingen og fremtidsskolen D.1.1 Et helhetlig bilde av skolen s. 50 5

6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Fremtidens skole Etter endt grunn- og videregående utdanning skal elever delta i arbeids- og samfunnslivet. For at vi skal være rustet for den hverdagen er det essensielt at skolen følger samme utvikling som samfunnet forvørig. For at utdanningen skal være relevant må vi gi slipp på tanken om at læreren og læreboka er de eneste kildene til kunnskap, og at læring kun kan foregå innenfor klasserommets fire vegger. Ved hjelp av moderne læremidler skal skolen gi elever et innblikk i verden utenfor klasserommet. Noe så enkelt som flipped classroom kan heve kvaliteten på opplæringen og gjøre den mer internasjonalisert, men det krever at lærerene har den nødvendige kompetansen. Rollen som klasseleder må endres til å tilpasse den internasjonaliserte hverdagen vi lever i, derfor må lærerutdanningen fokusere på økt bruk av nye undervisningsmetoder. Elevorganisasjonen krever derfor at: Digitale læremidler må brukes på måter som fremmer bedre læring. Dette krever økt kompetanse hos klasseleder Lærerutdanningen må legge mer vekt på fagdidaktikk og nye undervisningsmetoder Digitale læremidler og interaktive medier skal implementeres i større grad i skolen Ved hjelp av tradisjonelle og sosiale medier skal undervisningen være mer internasjonalisert Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye metoder for vurdering. Dagens form for sluttvurdering har mye å si for elevenes fremtid. Likevel ser vi at mange får en urettferdig vurdering, og at dagens eksamen, tentamen og andre smale vurderingsformer styrer undervisningen mot mer pugging og overflatelæring. Et av problemene er at elever får tre norskkarakterer. Et steg i riktig retning vil være å redusere antall karakterer i norskfaget, slik at man får én for skriftlig og én for muntlig. Egenvurdering er en viktig del av læringsprosessen som gir mer kunnskap til den enkelte elev. Derfor må egenvurdering vektlegges allerede i grunnskolen. Mye må gjøres for å sikre et rettferdig og moderne vurderingsystem som kommer elevene til gode. Elevorganisasjonen krever derfor at: Det må innføres anonym vurdering av store prøver og innleveringer for å sikre en rettferdig sluttvurdering Det må prøves ut nye vurderingsformer med formål å finne bedre alternativer til dagens eksamen Elever må ta større del vurderingen av egent arbeid fra de begynner på grunnskolen Antall karakterer i norskfaget skal endres fra tre til to - én skriftlig og én muntlig 6

7 Et team rundt eleven Det er skolens ansvar at elevene har fagkyndige personer til å ivareta trygge og læringsfremmende rammer for skolehverdagen. Personlige årsaker har i flere år være blant de største årsakene til frafall fra videregående opplæring, derfor trenger vi fagpersonell som har tid og kompetanse til å stille de vanskelige spørsmålene. I en årrekke har ungdomens helse blitt nedprioritert, og det står konsekvensvis generelt dårlig til med helsesøstre og andre ressurspersoner på skolene. Seksualundervisningen må styrkes, og opplæringen innen samliv og seksuell helse bør bli utvidet med flere timer, både på grunn- og videregående trinn. Elevorganisasjonen krever derfor at: Alle elever skal ha tilgang på en psykolog på skolen Alle skoler skal ha en sosialpedagogisk rådgivertjeneste med ett årsverk per 200. elev Det skal gjennomføres en omfattende undersøkelse på tilstanden av dagens seksualundervisning, i tråd med resultatene skal det utarbeides en tiltaksplan Alle skoler skal i samråd med elevrådet vurdere å ansette miljøarbeidere. 7

8 Innledning: Verdens beste skole Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes representanter fra medlemsskolene til debatt om skolepolitikk på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gis uttrykk for, har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemsskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i det skolepolitiske landskapet samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre noen i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, gleder eller gruer seg til friminuttene, er motiverte eller ikke for å gå på skolen om morgenen og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, den er på elevenes premisser og den har et godt læring- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett til videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik linje. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å lytte til dem. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene skal være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder og dermed sikre tilpasset opplæring. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, fylkeslag og sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever. 8

9 A: Lik rett til opplæring En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal ha muligheten til en videregående opplæring dersom de ønsker det. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det essensielt at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring som sikrer at alle elevene kan nå samme mål er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn avgjør i stor grad elevenes behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med dårlige forutsetninger for å hjelpe dem, skal ikke gi utslag på deres mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet, mens andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanningsløp. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeid. Økonomi skal ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at Stortinget og skoleeiere prioriterer skolene i sine budsjetter. 9

10 Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige er best egnet til å ivareta lik rett til utdanning og muligheten for at alle elever får den utdanning de ønsker. Private skoler med et pedagogisk alternativ kan være et supplement til den offentlige skoler, inntil det offentlige kan tilby et tilfredsstillende tilbud. Fylkeskommunen og kommunen skal ha vetorett når søknader om opprettelse av private skoler behandles. A.1.2 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunen og kommunen er best egnet til å ivareta grunnopplæringen. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlige og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for bedrifter eller andre instanser å ha lærlinger. Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlig tilskudd til å drive en god skole. A.1.3 Finansieringsordninger Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre det økonomiske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlingsfrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: størrelse på elevgruppe lærerens kompetanse og ansiennitet elever med spesielle behov bygningsmessige forhold behovet for kompensert elevbetaling særegne fag Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. Staten må på permanent basis dekke kostnadene gratis læremidler medfører for fylkeskommunen. 10

11 A.1.4 Inntaksordning Inntaksordning skal bestemmes lokalt. Det finnes ingen nasjonal fasit for inntaksordning. Ved inntak til videregående eller høyere utdanning skal karakterer i relevante fag vektlegges mer enn karaktersnitt. A.1.5 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det, skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole. Man ser også behovet for å senke bedrifters terskel for å ta inn elever til fagopplæring. Det er et problem at lærlinger ofte blir en kostnad for bedrifter. Derfor må arbeidsgiveravgiften på lærlinger fjernes, og lærlingtilskuddet økes. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i bedrift. Dette gjelder også eventuelle ekstrakostnader bedriften får ved å ta inn lærlinger med særskilte behov. Fylkeskommune og kommunene må sikres tilstrekkelig med statlige tilskudd for å kunne drive en god skole. 2 Gratis skole A.2.1 Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foresattes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at elever som bor i fosterhjem sikres denne retten. For sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen bør det også finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående opplæring skal i tillegg motta stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser i året. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bostedsadresse anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Stipendet skal utbetales også i siste måneden i skoleåret. Utstyrsstipendet må økes. Dette er spesielt viktig på yrkesrettede linjer og studiespesialiserende med andre spesielle programfag, hvor dagens stipendsatser ikke er tilstrekkelige. A.2.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. 11

12 Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles er under utdanning. Lærlinger skal også ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.2.3 Transportkostnader og rabatt på kollektivtransport Både elever og lærlinger skal få 75 % rabatt på alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde hele kalenderåret. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. Månedskort for elever og studenter skal maksimalt koste 200 kroner og gjelde for hele landet. I dag får elever som bor utenfor en sone på seks kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes til tre kilometer. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. A.2.4 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Det er uheldig at elever må bruke utstyrsstipendet fra fylkeskommunen til leie av PC for skolebruk. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide og dette går ut over undervisningen, skal eleven kreve undervisning til man har tatt igjen tapt undervisning. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr. A.2.5 Finansiering av skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. Det skal finnes en nasjonal pengepott for eksursjoner. Klasser skal kunne søke om penger fra denne i samråd med lærer. Ekskursjoner kan fullfinansieres eller delfinansieres. Ved delfinansiering skal det resterende beløpet bli dekket av dugnad eller tilsvarende. 12

13 A.2.6 Gratis læremateriell Yrkesfagselever fortjener en trygg og sikker skolehverdag. Derfor skal det være gratis arbeidstøy og gratis verne/sikkerhetsutstyr for alle yrkesfagselever ved norske vgs. A.2.7 Privat ekstraundervisning Privat ekstraundervisning er et tilbud flere og flere elever betaler for. Det er positivt at elever ønsker å tilegne seg mer kunnskap, men det er galt om elever blir avhengige av en egenfinansiert undervisning. Dette fører til økte forskjeller, og hemmer opplæringen til de som ikke kan benytte seg av tilbudet. Skolen må tilby all nødvendig undervisning, samt sørge for at alle elever skal få muligheten til ekstra hjelp ved behov. 3 En skole for alle A.3.1 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, samt samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene får lærebøker på valgt hovedmål. A.3.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. A.3.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. A.3.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er, og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg bredt og tverrfaglig. 4 Internasjonalt A.4.1 Retten til utdanning Lik rett til utdanning er en forutsetning for å sikre global rettferdighet uavhengig av nasjonalitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Målet om å forbedre lese- og skrivekyndighet i verden er et globalt ansvar. Utdanning skal være basert på demokratisk elev- og ungdomsmedvirkning, og bygge på prinsippet om lik rett til utdanning. 13

14 Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling, her må Norge gå fram som et godt forbilde internasjonalt ved å øke bistanden til utdanning. Det må være fokus på relevant utdanning av høy kvalitet, fremfor bare tilgang. Respekt for nasjonal ulikhet er viktig for å sikre utdanningssystemer formet etter hvert enkelt lands behov og ønsker, og er et sentralt aspekt i utformingen av kvalitativ opplæring verden over. Arbeidet med utdanning for alle må være basert på en helhetlig tilnærming til utdanning. Dette innebærer at også uformelle læringsprosesser må anerkjennes som et viktig supplement til det formelle utdanningsløpet. Utdanningen skal ikke kun fokusere på basiskunnskaper innen lesing, skriving og regning men også stimulere til kritisk tenkning og problemløsning. A.4.2 Internasjonalt perspektiv Skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for globale utfordringer, slik at alle elever har forutsetninger til å ta et aktivt standpunkt i saker som angår dem. Elevene skal ha gode kunnskaper om sentrale internasjonale organisasjoner på globalt og regionalt nivå. Internasjonalisering av utdanningen med fokus på solidaritet må eksistere i praksis, og ikke bare på papiret, også i undervisningssituasjoner. Skolen skal utdanne elever til å bli verdensborgere som har et nyansert syn på verden og er bevisst på utfordringer man står overfor globalt. Den internasjonaliserte undervisningen må også fokusere på ungdom og ungdoms rolle i et globalt perspektiv. Ungdom er en ofte glemt gruppe i utviklings- og informasjonsarbeid, og må sees på som en ressurs, heller enn et problem. A.4.3 Bistandsprosjekter i skolen For å drive bistandsarbeid i skolen må et faglig opplegg ligge til grunn. Det må være et fokus på informasjon som gir et helhetlig bilde av situasjonen og tematikken rundt prosjektene. Elevene må ha mulighet til å se sammenhenger og årsaker for å forstå hvordan engasjement, solidaritet og bistandsprosjekter kan bidra til positiv utvikling. I avgjørelsen om hvilke bistandsprosjekter som skal få innpass i skolen, må elevdemokratiet veie tyngst. Videre er Elevorganisasjonen skeptiske til alle bistands- og innsamlingsprosjekter i skolen som ikke har gode prosjektoppfølgingsrutiner, mangler lokal forankring eller hvor elevdemokratiet ikke er ivaretatt. A.4.4 Bistand til utdanning Bistand til utdanning skal ikke diskriminere, men ta sikte på å inkludere marginaliserte grupper. Utdanningsbistand skal ikke gjøre ungdom til passive mottakere, men endringsaktører i eget liv. 14

15 A.4.5 Elevmobilitet Tilbud om utveksling for elevgrupper skal styrkes og utvides. Utveksling av elevgrupper bidrar til økt sosial trygghet for enkeltelever og kan føre til at flere elever benytter seg av tilbudet om utveksling. Muligheten for utveksling av elevgrupper skal være gjeldende for alle elever uavhengig av utdanningsprogram, og være et tilbud gitt av alle fylkeskommuner i Norge. Informasjon må bli gitt på ungdomsskolen, fordi det er kort søknadsfrist når man starter på videregående. Det må tilrettelegges for internasjonale impulser i skolen. Utveksling og økt mobilitet på tvers av landegrensene skal legges til rette for gjennom internasjonale avtaler. Elevorganisasjonen skal være en pådriver for å spre informasjon og veiledning om utveksling og ulike utvekslingsprogrammer. For elever som ønsker å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer rådgivning om skolevalg og fagvalg i utlandet for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen og få godkjent året i utlandet. Om de trenger kurs for å få et utdanningsåret godkjent eller om de må ta noen eksamener, skal det opplyses om ved starten av året. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i utlandet. Det skal legges til rette for at flest mulig lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Den Elevorganisasjonen stiller seg positiv til at utveksling fullfinansieres av EU-programmer eller liknende. Det bør legges til rette for utveksling for elever under fag- og yrkesopplæring i samme grad som studieforberedende. A.4.6 Global ressursfordeling Land i den industrialiserte del av verden har lengre tradisjon for, og større utbredelse av, gode utdanningstilbud som er tilgjengelig for alle. Ressurssterke og industrialiserte land har et felles ansvar for å bidra til et bedre og mer tilgjengelig utdanningstilbud i utviklingsland. Utdanning er det viktigste virkemiddelet for å skape langvarig vekst og utvikling. Norge må gå foran som et godt forbilde internasjonalt og øke bistanden til utdanning. A.4.7 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som legger til rette for økt samarbeid om en bedre utdanning er positivt, og det er viktig at ungdom, både i Norge og resten av verden, har mulighet til å påvirke disse. Internasjonale avtaler skal foretas i åpne demokratiske fora og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper. 15

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

POLITISK MÅLDOKUMENT. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no

POLITISK MÅLDOKUMENT. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no POLITISK MÅLDOKUMENT Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014 www.elev.no Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2014-2015 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Innhold Innledning: Verdens beste skole... 5 A Lik rett til opplæring... 6 1 Rammer i opplæringen... 7 A.1.1 Offentlig oppgave... 7 A.1.2 Inntaksordning... 7 2 Privatskoler... 7 A.2.1

Detaljer

Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13

Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13 Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Finnmark 2012/13 Politise prioriteringer for - Skole- og tilbudsstrukturen må være desentralisert

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Politisk måldokument for perioden 2015/2016

Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Innhold A - Eleven i sentrum 3 A.1 En god skolehverdag 3 A.1.1 Elektronisk undervisning 3 A.1.2 Sidemål 3 A.3 Karakterer og vurdering 3 A.3.1 Orden og adferd

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Hordaland 2015/2016 Side 1 av 10 Innhold Kapittel Side 1. Elevinspektør og elev og lærlingombud 3 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3 3. Helse

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo Side 1 av 8 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram.

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Politisk plattform 2008-2009

Politisk plattform 2008-2009 Politisk plattform 2008-2009 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslos politiske prinsipprogram. Vi ønsker gjennom vår politikk å sette krav til en bedre tilretteleggelse for

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!!

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!! Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

Innledning. Politisk del Oppstart

Innledning. Politisk del Oppstart Arbeidsprogram 2005/2006 Innledning Arbeidsprogrammet er en rettleder for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen Møre og Romsdal (EOMR). Det må være sett i sammenheng med Elevorganisasjonens vedtekter og politisk

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Vedtatt av årsmøtet 11.-12. april 2013 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Vi ønsker

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016

ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 ARBEIDSPROGRAM 2015/2016 for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig interesseorganisasjon for

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer