Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13"

Transkript

1 Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13

2 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Finnmark 2012/13 Politise prioriteringer for - Skole- og tilbudsstrukturen må være desentralisert for å imøtekomme elevmassens interesser. Elevorganisasjonen i Finnmark skal aktivt arbeide for å opprettholde en desentralisert skole- og tilbudsstruktur i fylket - Fylkeskommunene kutter kantinebudsjett, noe som gjør at prisene stiger og maten blir usunnere. Elevorganisasjonen i Finnmark må jobbe opp mot fylkeskommunen for å få de til å engasjere seg mer i elevenes mat og ernæring, og skolemiljø A Lik rett i opplæringen 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Inntaksordning Oppfylling av elevenes ønske om studieretning, fag og skole må ligge som det overordnede og viktigste prinsippet for inntaksordning. Karakterer skal også være et prinsipp. A.1.2 Elevplasser Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjemmet og nærskolen grunnet fagvalg. A.1.3 Nedlegging Nedlegging av linjer bør skje trinnvis. Man skal få fullført det utdanningsprogrammet man har begynt på. A.1.4 Kvalitetssikring av fagopplæring Finnmark fylkeskommune skal ha et opplæringskontor som skal kvalitetssikre den enkelte lærlings fagopplæring. A.1.5 Elevboliger Fylkeskommunen må tilby nok hybler av god standard for borteboende elever. Det er avgjørende at elever får like muligheter til å gå på den skolen de vil, og for mange elever er tilgangen på billig og god hybel avgjørende. 2 Alternative opplæringsløp A.2.1 Privatskoler Det er viktig å skille mellom private skoler som representerer et gjennomgående pedagogisk alternativ og privatskoler som kun har til formål å utkonkurrere den offentlige skolen. Fylkeskommunene, som kjenner sitt fylkes utdanningsinstitusjon best, må ha vetorett når søknader om opprettelse av private skoler skal behandles av Utdanningsdirektoratet. A.2.2 Reklamering av skoler og studietilbud Reklamering for skoler og studietilbud må kvalitetssikres slik at elevene får korrekt og tilfredsstillende informasjon. Dette gjelder både offentlige og private tilbud til ungdomsskoler, videregående opplæring og høyere utdanning. 3 Fleksibel skolegang A.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Overgangen mellom ungdomsskole og vgs må sikres og gjøres bedre. En kartlegging

3 av elevers situasjon grunnet forutsetninger i forhold til valgt studieretning i samarbeid mellom elev og kontakt-/faglærer er nødvendig. Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål både innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ. A.3.2 Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Det skal åpnes muligheter for privatister å møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av pensum de ikke forstår. A.3.3 Utveksling Utvekslingsordningen i det norske skolesystemet generelt og i Finnmark spesielt må forbedres. Det bør bli gitt mer informasjon til elevene som velger å ta et år i utlandet. De bør få den informasjonen de trenger om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske systemet igjen etter endt utveksling. Om de eventuelt velger å ta året om igjen må de få de kursene de trenger for å kunne gå året og få det godkjent. De som velger å hoppe over året må få tilstrekkelig informasjon om og hjelp med eksamenene de må ta for å få året godkjent. Det bør bli laget en karaktertabell som gjør det lettere å oversette norske karakterer til karakterer i de mest attraktive utvekslingslandene, og vice versa. 4 Gratis skole A.4.1 Fullstipendiering Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber, foreldres økonomi eller lignende for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem eller borteboere sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen, bør det finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdanning, skal i tillegg få et stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker reise for minst tre hjemreiser. Dette gjelder videregående opplæring innad i fylket. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bopel anskaffet i forbindelse med skole-/lærlingearbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Hvis du avslutter et fag for å heller ta det som privatist, skal du ikke miste prosentdeler av stipendet ditt, så lenge du består faget i løpet av skoleåret. A.4.2 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tid, og dette går utover undervisningen. Skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. A.4.3 Utstyrsstipend Utstyrsstipendet må øke. Dette er viktig på linjer som bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon, naturbruk, helse- og sosialfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag og medier og kommunikasjon. Dette er linjer som ikke er tilfredsstilt dekket i dagens utstyrsstipendsordning. A.4.4 Skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. 5 Likhet i opplæringen A.5.1 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til

4 å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg brutt og tverrfaglig. Første året bør rettighetselever stille i andre rekke sånn at ungdom skal få sin rett. Men når en ikke rettighetselever kommet inn på første året skal vedkommende stille likt med ungdommen på videre utdanning. A.5.2 Alternativer til Internett Bruk av Internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har tilgang til Internett eller PC på fritiden. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer, samt levere ferdigproduserte innleveringer. A.5.2 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene til samme tid og pris. Språkdelte lærebøker er uheldig. Lærebøker skal foreligge på samisk. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene har lærebøker på valgt hovedmål. A.5.3 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Dette vil hjelpe minoritetsspråklige til å integrere seg i det norske samfunnet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker dette. Dette gjelder også samisktalende, da de er en minoritetsspråklig gruppe. B En opplæring på elevenes premisser * 1 Elevdemokrati B.1.1 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn kommer fram er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning i fylket må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Elevrepresentantene skal være i flertall. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen i Finnmark. B.1.2 Ombud for elever og lærlinger Det er positivt at fylkeskommunen tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elev- og lærlingombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger kan oppfattes som valgte representanter for nettopp elever og lærlinger, samt bli oppfattet som erstattere for disse. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud skal være en fulltidsstilling med midler nok til å faktisk kunne gjøre et godt arbeid også ute på skolene. Ombudet skal hvert år evalueres av en referansegruppe satt ned av fylkeskommunen. Referansegruppen skal ha elevflertall. B.1.3 Rett til medbestemmelse Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. Elever som er tillitsvalgte i en elevorganisasjon skal ha mulighet til å delta på undervisning på tvers av fylkesgrenser og landegrenser så langt

5 det lar seg gjøre. B.1.4 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, hverken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2 Skoledagen B.2.1 Oppbygning av skoledagen Dagens faste time struktur og føring av fravær hindrer en reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbygningen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad legger opp til varierte opplæringsmetoder. Det vil gjøre at elever i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. B.2.3 Leksehjelp Leksehjelp fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et tilbud om leksehjelp. Lekser skal være pedagogisk relevant og skal følges opp dersom de skal gis. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elevene skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge blant annet hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, men skolene skal anbefale læremidler. Dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.2 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. B.3.3 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene mulighet til å vise det. Dette sørger både for at tid ikke sløses bort på bråk og tull, og det sørger for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. Elevorganisasjonen i Finnmark mener at norske elevers disiplin og holdning til skole og skolearbeid må forbedres. Dette vil føre til effektivisering og skape flere målbevisste elever. 4 Faglig innhold B.4.1 Valg av fag Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør både være tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør de relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen helhetlig og nyansert måte. B.4.2 Integrering av samisk kultur og historie

6 Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende. B.4.3 Realfag i skolen Det er viktig å satse på realfag. Det skal være mulig å velge «fordypning i realfag» som et alternativt fag til fremmedspråk. B.4.4 Sidemål Vurdering i skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. 5 Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldingene. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakterer må vurderes opp mot dette prinsippet. Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen - elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer slik som trynefaktor. Elevene må også ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Karakter i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin. Det burde være to separate karakterer for orden og atferd, samt en skriftlig redegjørelse for hvorfor eleven har fått karakteren. Det burde være to atskilte karakterer, fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis, for hva som påvirker orden- og adferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye former for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Det er viktig at denne utprøvingen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det må være like muligheter for elevene til å benytte digitale hjelpemidler på skriftlig eksamen. B.5.4 Mappevurdering - et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakter beskytter ikke elevenes rettsikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. Kommentarer og karakter fra læreren skal være med. Eleven kan legge ved egenvurdering til mappen som skal tas i betraktning under vurderingen. B.5.5 Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin og 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. termin. 6 Elevenes rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati

7 Elevenes innflytelse over egen hverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen skal drives. B.6.2 Verdien av elevengasjement Engasjerte elever er en stor ressurs for skolen og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk og organisatorisk arbeid. Alle elever som er tillitsvalgte i landsdekkende organisasjoner, skal ha rett til minimum 20 dagers fravær som ikke skal føres. Skoleledelsen skal bidra til et velfungerende elevdemokrati ved skolen. B.6.3 Klassens time Klassens time skal gjennomføres en time hver uke, og elevene skal få godgjort denne timen på vitnemålet. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være tilstede i klassens time. Det skal føres fravær på vanlig måte i denne timen. B.6.4 Elevtillitsvalgte Tillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt på skolen og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer. Tillitsvalgte innenfor elevrådene og Elevorganisasjonen skal få utdelt studiepoeng for tillitsvervene. B.6.5 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunen har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp ved valg og i starten av hver periode. Elevorganisasjonen i Finnmark er svært kritisk tilordninger der rektor eller andre lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakter på innsatsen i elevrådet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt antall timetall for arbeidet sitt på vitnemålet. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Elevorganisasjonen er positiv til at skolene opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der karakteren bestått/ikke bestått gis av elevrådsstyret på bakgrunn av oppmøte i elevrådet. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå. Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunen har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp ved valg og i starten av hver periode. 7 Lærerens rolle i skolen B.7.1 Lærer- og undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin lærer med tanke på alt som kan ha betydning for undervisningen samt oppfølging under læring og ved vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren samme med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på den enkelte elevs svar. 8 Fagopplæring B.8.1 Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringa i både skole og bedrift. Yrkesopplæringsnemndene bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk, og må ha både elev-

8 og lærlingerepresentanter. B.8.2 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.8.3 Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, men en underveisvurdering som fremmer læring og utvikling. B.8.4 Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende skal ha faget kroppsøving. Dette mener vi fordi dagens ungdoms helse er satt for lite under fokus i det norske skolesystemet. * C Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Karakterer og konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2 Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Den videregående opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene for læring. Den enkelte lærer må være bevisst at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien i læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se skolehverdagen relevant for sin framtid.

9 C.1.3 Likeverd Segregering og diskriminering på ethvert grunnlag skal ikke forekomme i skolen. 2 Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a. Det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer om bedriftenes ansvar for lærlinger. C.2.2 Skolens størrelse og beliggenhet Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene. Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og -miljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur. Dersom en utdanningsinstitusjon skal legges ned, bør dette skje der færrest mulig elever blir berørt av nedleggelsen. Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris. Dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass. Skoler som produserer varer for å holde driften gående bør ikke legges ned med begrunnelse i at inntekten av produktene er for liten. C.2.3 Tobakk på skolen Røyking på skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Disse områdene skal ikke være i veien for innganger med hensyn til ikke-røykere. Bruk av snus på skolen kan foregå såfremt det ikke sjenerer medelever. 3 Skolebygningen C.3.1 Universell utforming Skolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i deres opplæring. Dette på tross av bevegelses-, orienterings- og miljøhemninger. Bevegelses-, orientering- og miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i deres utdannelse. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler. 4 Elevenes medbestemmelse C.4.1 Skolemiljøutvalget Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jf. kapittel 9a. 5 Læringsmiljø C.5.1 Fysiske arbeidsforhold Elever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan om en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger, ligge til grunn. C.5.2 Klassedelingstall

10 Elevtall per gruppe på studieforberedende linjer skal være begrenset ved lov til en øvre grense på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, for eksempel forelesninger. C.5.3 IKT -utstyr Elevorganisasjonen i Finnmark krever at: Skolen skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og høy PCtetthet per elev. Dette skal være bredbånd av god kvalitet tilknyttet alle skoler. IKT tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler / IKT-utstyr i undervisningen. Elevorganisasjonen i Finnmark mener at det må utarbeides retningslinjer i forhold til PC-bruk for situasjoner der alle elevene bruker PC. Dette er situasjoner som til dømes gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan man skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. C.5.4 Reklame i skolen Lærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. 6 Elevenes trivsel C.6.1 Skolehelsetjeneste Alle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, fordomsbekjemping og veiledning i skolen, og psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen for øvrig. Det skal være en helsesøster i 100 % stilling per 250 elev. Skolehelsetjenesten skal være et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. C.6.2 Handlingsplan for et bedre psykososialt skolemiljø Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgningen av dette arbeidet. C.5.5 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding Underveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han eller hun kan forbedre seg. C.6.3 Handlingsplan for bedre arbeidsmiljø Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre arbeidsmiljø. Handlingsplanen skal fremme helse, trivsel og læring. Handlingsplanen skal inneholde tiltak for renovering og vedlikehold. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen og gjennomføringen av dette arbeidet. Fylkeskommunen skal også ha en handlingsplan for alle skolene. Fokus på sunn ernæring skal være bevisstgjort i skolen. Sunn ernæring bidrar til bedre klassemiljø og større utbytte av undervisningen. Riktig bruk av pauser skal også oppfordres til, slik at timene kan holde sitt fokus på undervisningen.

11 C.6.4 Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum en 100 %-stilling per 200 elev. Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er klasseforstanderen som kjenner eleven: klasseforstanderen vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at klasseforstanderen holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med ett tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskeligere spørsmål. En yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elevene veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag, gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet. Lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden. Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver så langt det er hensiktsmessig oppfyller elevens ønsker. for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal i forhold til besvarelsene være anonym. C.6.5 Razzia Elever skal ikke oppleve vilkårlig mistenkelliggjøring gjennom tilfeldige razziaer i skolen. Skolen er en arena for trygghet, og det må satses på holdningsskapende og forebyggende arbeid fremfor å skremme. Ingen elever skal ransakes uten skjellig grunn til mistanke. * C.6.5 Kartlegging Finnmark fylkeskommune skal årlig gjennomføre minimum en (1) undersøkelse tilpasset forholdene for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene i fylket. Dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak

12

13 ELEVORGANISASJONEN I FINNMARK FINNMARK.ELEV.NO

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Innhold Innledning: Verdens beste skole... 5 A Lik rett til opplæring... 6 1 Rammer i opplæringen... 7 A.1.1 Offentlig oppgave... 7 A.1.2 Inntaksordning... 7 2 Privatskoler... 7 A.2.1

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8

!!!!!!!!!!! Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!!!! Side 1 av 8 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo Side 1 av 8 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

POLITISK MÅLDOKUMENT. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no

POLITISK MÅLDOKUMENT. Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014. www.elev.no POLITISK MÅLDOKUMENT Vedtatt på Elevorganisasjonens 15. ordinære landsmøte 10. - 14. mars 2014 www.elev.no Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2014-2015 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig

Detaljer

Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015

Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Politisk måldokument 2015/2016 Politisk måldokument for Elevorganisasjonen 2015/2016 Vedtatt på Elevorganisasjonens 16. ordinære landsmøte, 2-6. mars 2015 Elevorganisasjonen er en paripolitisk uavhengig

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014

Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Oslo 2013/2014 Vedtatt av årsmøtet 11.-12. april 2013 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslo sitt politiske prinsipprogram. Vi ønsker

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Hordaland 2015/2016 Side 1 av 10 Innhold Kapittel Side 1. Elevinspektør og elev og lærlingombud 3 2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) 3 3. Helse

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Politisk plattform 2008-2009

Politisk plattform 2008-2009 Politisk plattform 2008-2009 1. Innledning 1.1. Politisk plattform er Elevorganisasjonen i Oslos politiske prinsipprogram. Vi ønsker gjennom vår politikk å sette krav til en bedre tilretteleggelse for

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Politisk måldokument for perioden 2015/2016

Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Politisk måldokument for perioden 2015/2016 Innhold A - Eleven i sentrum 3 A.1 En god skolehverdag 3 A.1.1 Elektronisk undervisning 3 A.1.2 Sidemål 3 A.3 Karakterer og vurdering 3 A.3.1 Orden og adferd

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør:

Hovedmål for arbeidsprogrammet 1 ELEVER OG ELEVRÅD. Elevorganisasjonen i Akershus skal: Elevorganisasjonen i Akershus bør: Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte i sine egne og medelevers

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Hovedmål for arbeidsprogrammet

Hovedmål for arbeidsprogrammet Arbeidsprogram 2014/2015 Hovedmål for arbeidsprogrammet Ved å gjennomføre arbeidsprogrammet skal Elevorganisasjonen i Akershus bidra til at elevrådene på alle medlemsskolene er velfungerende og engasjerte

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Innledning. Politisk del Oppstart

Innledning. Politisk del Oppstart Arbeidsprogram 2005/2006 Innledning Arbeidsprogrammet er en rettleder for tillitsvalgte i Elevorganisasjonen Møre og Romsdal (EOMR). Det må være sett i sammenheng med Elevorganisasjonens vedtekter og politisk

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden.

Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Her er svarene vi fikk fra partiene på spørsmål til lokalvalgsguiden. Arbeiderpartiet: 1. Vurdering Vi kan umulig vite at dagens vurderingssystem er det mest læringsfremmende, derfor må vi teste ut nye

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!!

Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015. Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 !!! !!! Arbeidsprogram for Elevorganisasjonen i Oslo 2014/2015 Vedtatt av årsmøtet, 7.-8. april 2014 Hovedmål Elevorganisasjonen i Oslo skal skape engasjement blant sine medlemmer for å skape et godt samarbeid

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST

Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole. Informasjon - ST Eksamen våren 2015 Dalane videregående skole Informasjon - ST Plan for eksamen Plan for eksamen finner du på skolens hjemmeside. Plan for eksamen våren 2015 Trekkordning 1ST og 2ST Vg1 Ca. 20 % av elevene

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Elevrådsskolering Høsten 2013

Elevrådsskolering Høsten 2013 Elevrådsskolering Høsten 2013 Skal ivareta elever og lærlingers rettigheter Hjelper enkeltelever i konkrete spørsmål "Jeg har det skikkelig kjipt på skolen, men det virker som om ingen bryr seg" "Læreren

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE

REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE REGLEMENT FOR ELEVER VED. VIDEREGÅENDE SKOLE Forskrift fastsatt med hjemmel i opplæringsloven av. 17.07.98 nr.61 av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3-7. Endret 16.06.2006. Reglene i dette

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Verdiregler Jeg er her for å lære Jeg møter andre mennesker med et smil Jeg får andre til å trives på skolen Program 1. Fellesmøte Velkommen ved avdelingsleder Jan Martin

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

glemmen videregående skoles husregler

glemmen videregående skoles husregler glemmen videregående skoles husregler Et springbrett til fremtiden Glemmen videregående skole - framtidas skole for alle! For at du skal lykkes med å nå dine mål, har vi fokus på kunnskap og læring gjennom:

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer