Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13

Transkript

1 Elevorganisasjonen i Finnmarks POLITISKE PLATTFORM 2012/13

2 Politisk plattform for Elevorganisasjonen i Finnmark 2012/13 Politise prioriteringer for - Skole- og tilbudsstrukturen må være desentralisert for å imøtekomme elevmassens interesser. Elevorganisasjonen i Finnmark skal aktivt arbeide for å opprettholde en desentralisert skole- og tilbudsstruktur i fylket - Fylkeskommunene kutter kantinebudsjett, noe som gjør at prisene stiger og maten blir usunnere. Elevorganisasjonen i Finnmark må jobbe opp mot fylkeskommunen for å få de til å engasjere seg mer i elevenes mat og ernæring, og skolemiljø A Lik rett i opplæringen 1 Rammer i opplæringen A.1.1 Inntaksordning Oppfylling av elevenes ønske om studieretning, fag og skole må ligge som det overordnede og viktigste prinsippet for inntaksordning. Karakterer skal også være et prinsipp. A.1.2 Elevplasser Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjemmet og nærskolen grunnet fagvalg. A.1.3 Nedlegging Nedlegging av linjer bør skje trinnvis. Man skal få fullført det utdanningsprogrammet man har begynt på. A.1.4 Kvalitetssikring av fagopplæring Finnmark fylkeskommune skal ha et opplæringskontor som skal kvalitetssikre den enkelte lærlings fagopplæring. A.1.5 Elevboliger Fylkeskommunen må tilby nok hybler av god standard for borteboende elever. Det er avgjørende at elever får like muligheter til å gå på den skolen de vil, og for mange elever er tilgangen på billig og god hybel avgjørende. 2 Alternative opplæringsløp A.2.1 Privatskoler Det er viktig å skille mellom private skoler som representerer et gjennomgående pedagogisk alternativ og privatskoler som kun har til formål å utkonkurrere den offentlige skolen. Fylkeskommunene, som kjenner sitt fylkes utdanningsinstitusjon best, må ha vetorett når søknader om opprettelse av private skoler skal behandles av Utdanningsdirektoratet. A.2.2 Reklamering av skoler og studietilbud Reklamering for skoler og studietilbud må kvalitetssikres slik at elevene får korrekt og tilfredsstillende informasjon. Dette gjelder både offentlige og private tilbud til ungdomsskoler, videregående opplæring og høyere utdanning. 3 Fleksibel skolegang A.3.1 Tilpasset opplæring Alle elever og lærlinger må sikres reell tilpasset opplæring. Det innebærer at eleven/lærlingen selv er med på å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen basert på den enkeltes forutsetninger, ønsker og behov. Overgangen mellom ungdomsskole og vgs må sikres og gjøres bedre. En kartlegging

3 av elevers situasjon grunnet forutsetninger i forhold til valgt studieretning i samarbeid mellom elev og kontakt-/faglærer er nødvendig. Elever må tidlig i videregående opplæring gjøres bevisste på fokus og mål både innenfor hvert fag og i sin opplæring som helhet, for å muliggjøre tilpasset opplæring også på elevenes initiativ. A.3.2 Privatistordning En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Det skal åpnes muligheter for privatister å møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av pensum de ikke forstår. A.3.3 Utveksling Utvekslingsordningen i det norske skolesystemet generelt og i Finnmark spesielt må forbedres. Det bør bli gitt mer informasjon til elevene som velger å ta et år i utlandet. De bør få den informasjonen de trenger om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske systemet igjen etter endt utveksling. Om de eventuelt velger å ta året om igjen må de få de kursene de trenger for å kunne gå året og få det godkjent. De som velger å hoppe over året må få tilstrekkelig informasjon om og hjelp med eksamenene de må ta for å få året godkjent. Det bør bli laget en karaktertabell som gjør det lettere å oversette norske karakterer til karakterer i de mest attraktive utvekslingslandene, og vice versa. 4 Gratis skole A.4.1 Fullstipendiering Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber, foreldres økonomi eller lignende for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem eller borteboere sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen, bør det finnes gode, anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdanning, skal i tillegg få et stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker reise for minst tre hjemreiser. Dette gjelder videregående opplæring innad i fylket. Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bopel anskaffet i forbindelse med skole-/lærlingearbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Hvis du avslutter et fag for å heller ta det som privatist, skal du ikke miste prosentdeler av stipendet ditt, så lenge du består faget i løpet av skoleåret. A.4.2 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen. Alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tid, og dette går utover undervisningen. Skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. A.4.3 Utstyrsstipend Utstyrsstipendet må øke. Dette er viktig på linjer som bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon, naturbruk, helse- og sosialfag, musikk, dans og drama, restaurant- og matfag og medier og kommunikasjon. Dette er linjer som ikke er tilfredsstilt dekket i dagens utstyrsstipendsordning. A.4.4 Skoleturer Turer i regi av skolen skal ikke finansieres av elevbetaling, men som helhet av dugnadsarbeid, eventuelt av øremerkede midler til klasseturer i regi av skolen. 5 Likhet i opplæringen A.5.1 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til

4 å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg brutt og tverrfaglig. Første året bør rettighetselever stille i andre rekke sånn at ungdom skal få sin rett. Men når en ikke rettighetselever kommet inn på første året skal vedkommende stille likt med ungdommen på videre utdanning. A.5.2 Alternativer til Internett Bruk av Internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har tilgang til Internett eller PC på fritiden. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer, samt levere ferdigproduserte innleveringer. A.5.2 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene til samme tid og pris. Språkdelte lærebøker er uheldig. Lærebøker skal foreligge på samisk. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elevene har lærebøker på valgt hovedmål. A.5.3 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Dette vil hjelpe minoritetsspråklige til å integrere seg i det norske samfunnet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker dette. Dette gjelder også samisktalende, da de er en minoritetsspråklig gruppe. B En opplæring på elevenes premisser * 1 Elevdemokrati B.1.1 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn kommer fram er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning i fylket må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Elevrepresentantene skal være i flertall. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen i Finnmark. B.1.2 Ombud for elever og lærlinger Det er positivt at fylkeskommunen tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elev- og lærlingombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger kan oppfattes som valgte representanter for nettopp elever og lærlinger, samt bli oppfattet som erstattere for disse. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud skal være en fulltidsstilling med midler nok til å faktisk kunne gjøre et godt arbeid også ute på skolene. Ombudet skal hvert år evalueres av en referansegruppe satt ned av fylkeskommunen. Referansegruppen skal ha elevflertall. B.1.3 Rett til medbestemmelse Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningssystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. Elever som er tillitsvalgte i en elevorganisasjon skal ha mulighet til å delta på undervisning på tvers av fylkesgrenser og landegrenser så langt

5 det lar seg gjøre. B.1.4 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, hverken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2 Skoledagen B.2.1 Oppbygning av skoledagen Dagens faste time struktur og føring av fravær hindrer en reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbygningen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktige er at eleven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad legger opp til varierte opplæringsmetoder. Det vil gjøre at elever i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økt fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. B.2.3 Leksehjelp Leksehjelp fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et tilbud om leksehjelp. Lekser skal være pedagogisk relevant og skal følges opp dersom de skal gis. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elevene skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge blant annet hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, men skolene skal anbefale læremidler. Dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.2 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. B.3.3 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene mulighet til å vise det. Dette sørger både for at tid ikke sløses bort på bråk og tull, og det sørger for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. Elevorganisasjonen i Finnmark mener at norske elevers disiplin og holdning til skole og skolearbeid må forbedres. Dette vil føre til effektivisering og skape flere målbevisste elever. 4 Faglig innhold B.4.1 Valg av fag Elevenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør både være tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør de relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen helhetlig og nyansert måte. B.4.2 Integrering av samisk kultur og historie

6 Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende. B.4.3 Realfag i skolen Det er viktig å satse på realfag. Det skal være mulig å velge «fordypning i realfag» som et alternativt fag til fremmedspråk. B.4.4 Sidemål Vurdering i skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. 5 Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldingene. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakterer må vurderes opp mot dette prinsippet. Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen - elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer slik som trynefaktor. Elevene må også ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Karakter i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal eleven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin. Det burde være to separate karakterer for orden og atferd, samt en skriftlig redegjørelse for hvorfor eleven har fått karakteren. Det burde være to atskilte karakterer, fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis, for hva som påvirker orden- og adferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye former for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Det er viktig at denne utprøvingen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det må være like muligheter for elevene til å benytte digitale hjelpemidler på skriftlig eksamen. B.5.4 Mappevurdering - et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakter beskytter ikke elevenes rettsikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis- og sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. Kommentarer og karakter fra læreren skal være med. Eleven kan legge ved egenvurdering til mappen som skal tas i betraktning under vurderingen. B.5.5 Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. termin og 2. termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. termin. 6 Elevenes rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati

7 Elevenes innflytelse over egen hverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen skal drives. B.6.2 Verdien av elevengasjement Engasjerte elever er en stor ressurs for skolen og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk og organisatorisk arbeid. Alle elever som er tillitsvalgte i landsdekkende organisasjoner, skal ha rett til minimum 20 dagers fravær som ikke skal føres. Skoleledelsen skal bidra til et velfungerende elevdemokrati ved skolen. B.6.3 Klassens time Klassens time skal gjennomføres en time hver uke, og elevene skal få godgjort denne timen på vitnemålet. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være tilstede i klassens time. Det skal føres fravær på vanlig måte i denne timen. B.6.4 Elevtillitsvalgte Tillitsvalgte for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt på skolen og utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av valget få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer. Tillitsvalgte innenfor elevrådene og Elevorganisasjonen skal få utdelt studiepoeng for tillitsvervene. B.6.5 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunen har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp ved valg og i starten av hver periode. Elevorganisasjonen i Finnmark er svært kritisk tilordninger der rektor eller andre lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakter på innsatsen i elevrådet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt antall timetall for arbeidet sitt på vitnemålet. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Elevorganisasjonen er positiv til at skolene opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der karakteren bestått/ikke bestått gis av elevrådsstyret på bakgrunn av oppmøte i elevrådet. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådet må sikres et tilstrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå. Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunen har ansvaret for at alle elevråd i fylket får god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp ved valg og i starten av hver periode. 7 Lærerens rolle i skolen B.7.1 Lærer- og undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin lærer med tanke på alt som kan ha betydning for undervisningen samt oppfølging under læring og ved vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren samme med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på den enkelte elevs svar. 8 Fagopplæring B.8.1 Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringa i både skole og bedrift. Yrkesopplæringsnemndene bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk, og må ha både elev-

8 og lærlingerepresentanter. B.8.2 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.8.3 Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, men en underveisvurdering som fremmer læring og utvikling. B.8.4 Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende skal ha faget kroppsøving. Dette mener vi fordi dagens ungdoms helse er satt for lite under fokus i det norske skolesystemet. * C Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Karakterer og konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2 Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Den videregående opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene for læring. Den enkelte lærer må være bevisst at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien i læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se skolehverdagen relevant for sin framtid.

9 C.1.3 Likeverd Segregering og diskriminering på ethvert grunnlag skal ikke forekomme i skolen. 2 Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a. Det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer om bedriftenes ansvar for lærlinger. C.2.2 Skolens størrelse og beliggenhet Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene. Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og -miljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur. Dersom en utdanningsinstitusjon skal legges ned, bør dette skje der færrest mulig elever blir berørt av nedleggelsen. Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris. Dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass. Skoler som produserer varer for å holde driften gående bør ikke legges ned med begrunnelse i at inntekten av produktene er for liten. C.2.3 Tobakk på skolen Røyking på skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Disse områdene skal ikke være i veien for innganger med hensyn til ikke-røykere. Bruk av snus på skolen kan foregå såfremt det ikke sjenerer medelever. 3 Skolebygningen C.3.1 Universell utforming Skolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i deres opplæring. Dette på tross av bevegelses-, orienterings- og miljøhemninger. Bevegelses-, orientering- og miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i deres utdannelse. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler. 4 Elevenes medbestemmelse C.4.1 Skolemiljøutvalget Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jf. kapittel 9a. 5 Læringsmiljø C.5.1 Fysiske arbeidsforhold Elever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan om en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger, ligge til grunn. C.5.2 Klassedelingstall

10 Elevtall per gruppe på studieforberedende linjer skal være begrenset ved lov til en øvre grense på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, for eksempel forelesninger. C.5.3 IKT -utstyr Elevorganisasjonen i Finnmark krever at: Skolen skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og høy PCtetthet per elev. Dette skal være bredbånd av god kvalitet tilknyttet alle skoler. IKT tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler / IKT-utstyr i undervisningen. Elevorganisasjonen i Finnmark mener at det må utarbeides retningslinjer i forhold til PC-bruk for situasjoner der alle elevene bruker PC. Dette er situasjoner som til dømes gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan man skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. C.5.4 Reklame i skolen Lærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. 6 Elevenes trivsel C.6.1 Skolehelsetjeneste Alle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, fordomsbekjemping og veiledning i skolen, og psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen for øvrig. Det skal være en helsesøster i 100 % stilling per 250 elev. Skolehelsetjenesten skal være et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. C.6.2 Handlingsplan for et bedre psykososialt skolemiljø Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgningen av dette arbeidet. C.5.5 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding Underveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han eller hun kan forbedre seg. C.6.3 Handlingsplan for bedre arbeidsmiljø Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre arbeidsmiljø. Handlingsplanen skal fremme helse, trivsel og læring. Handlingsplanen skal inneholde tiltak for renovering og vedlikehold. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen og gjennomføringen av dette arbeidet. Fylkeskommunen skal også ha en handlingsplan for alle skolene. Fokus på sunn ernæring skal være bevisstgjort i skolen. Sunn ernæring bidrar til bedre klassemiljø og større utbytte av undervisningen. Riktig bruk av pauser skal også oppfordres til, slik at timene kan holde sitt fokus på undervisningen.

11 C.6.4 Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum en 100 %-stilling per 200 elev. Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er klasseforstanderen som kjenner eleven: klasseforstanderen vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at klasseforstanderen holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med ett tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskeligere spørsmål. En yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elevene veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag, gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet. Lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden. Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver så langt det er hensiktsmessig oppfyller elevens ønsker. for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal i forhold til besvarelsene være anonym. C.6.5 Razzia Elever skal ikke oppleve vilkårlig mistenkelliggjøring gjennom tilfeldige razziaer i skolen. Skolen er en arena for trygghet, og det må satses på holdningsskapende og forebyggende arbeid fremfor å skremme. Ingen elever skal ransakes uten skjellig grunn til mistanke. * C.6.5 Kartlegging Finnmark fylkeskommune skal årlig gjennomføre minimum en (1) undersøkelse tilpasset forholdene for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene i fylket. Dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak

12

13 ELEVORGANISASJONEN I FINNMARK FINNMARK@ELEV.NO FINNMARK.ELEV.NO