PLANPROGRAM OG MELDING OM OPPSTART

Transkript

1 2016 Høgtuns Plankontor AS Sommersetlia 39, 9143 Skibotn Tlf.: S Steinar Høgtun PLANPROGRAM OG MELDING OM OPPSTART Djupvik Storslett Tromsø Olderdalen Lyngseidet Manndalen Birtavarre Reguleringsområdet REGULERINGSPLAN (OMRÅDEPLAN) FOR KÅFJORD HELSESENTER, KÅFJORD KOMMUNE 1. MARS 2016

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Lokalisering Bakgrunn Alternativer som er vurdert Nåsituasjonen planområdet og omgivelser Nåsituasjonen beskrivelse OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer UTREDNING OG KUNNSKAPSBEHOV Konsekvensutredning Utredningstemaer ROS-analyse ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT Organisering og deltakelse Framdrift og frister 10 1

3 1. INNLEDNING I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides planprogram for planer som kan ha vesentlig virkning er for miljø og samfunn. Reguleringsplan for ny helsesenter i Birtavarre faller innenfor kravene om utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som er vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker og fastsettes deretter av Kåfjord kommune. Med utgangspunkt i vedtatte planprogram, utarbeides reguleringsplan med konsekvensvurdering i løpet av vår/sommer Reguleringsplanen skal utarbeides som områdeplan. 1.1 Lokalisering Areal for nytt helsesenter BIRTAVARRE SENTRUM Eksisterende helsesenter Fig. 1 Lokalisering av eksisterende og nytt område for helsesenter Det nye helsesenteret ligger på østsiden av Kåfjordbotn og nord for Birtavarre sentrum. 2

4 1.2 Bakgrunn Kåfjord Helsesenter er et gammelt bygg fra tidlig 1950-tallet. Bygningen er utvidet flere ganger (2 ganger på 1990-tallet og bygging av svømmebasseng i ). Mange utvidelser og tilbygg har medført at bygget i dag framstår som noe umoderne, tungdrevet, og betydelig mer kostnadskrevende enn et moderne bygg vil være. Dokumentet «Langsiktig strategiplan for helse», vedtatt i 2013, er den politiske forankringen for bygging av nytt helsesenter. Planleggingsfirmaet Faveo (VSP) har vært engasjert for å gjøre en mulighetsstudie/forprosjekt for opprusting, eventuelt bygging av nytt helsesenter. I løpet av planprosessen ble det klart at den opprinnelige planen (bygge på eksisterende tomt) ville bli vesentlig dyrere enn å bygge nytt helsesenter på ny tomt. Ved plassering på ny tomt vil man også stå friere i valg av løsninger. Det ble utredet ulike alternativer, alle i Birtavarre (se fig. 2). 1.3 Alternativer som er vurdert Alt. IV Areal for nytt helsesenter - Svenhaugen Alt. III Utfylling øst for E6 Alt. I Eksisterende helsesenter Alt. I I Utfylling vest Fig. 2 Alternativer som er vurdert. Tomta på Svenhaugen (alternativ IV) pekte seg ut som den mest attraktive i Birtavarre. Alternativ I er den mest sentrumsnære, men tomta er noe innebygd med begrenset størrelse. Alternativene II og III er flate områder og dermed gunstig for universell utforming, men områdene ligger forholdsvis nært E6 med noe støy og støvproblematikk. 3

5 1.4 Nåsituasjonen - planområdet og omgivelser SENTRUM PLANOMRÅDET Fig. 3 Flyfoto med planavgrensning Nytt helsesenter Boliger? Reguleringsplan Bjørkholt (2004) Regulering E6 (2001) Reguleringsplan Birtavarre (2005) Fig. 4 Grunnkart med planavgrensning (rød) og tilstøtende reguleringsplaner (grå raster) 4

6 1.5 Nåsituasjonen beskrivelse Planområdet Planområdet er i hovedtrekk avgrenset til eiendommene 19/6 og 19/28. Det synes hensiktsmessig at eiendommen 19/29 (som ligger like nord for eksisterende vegkryss) også inngår i planforslaget. Utvidet planområde? I oppstartmeldingen ble det diskutert om arealet mellom den aktuelle tomta for nytt helsesenteret og eksisterende reguleringsplaner skulle tas med for å få sammenhengende reguleringsplaner for hele Birtavarre tettsted. Mesteparten av disse områdene antas å bli regulert til LNF-områder eller friluftsområder. Eventuelle boligområder vil være mest aktuell å lokalisere på det relativt flate området mellom helsesenteret og eksisterende boligbebyggelse (ovenfor «gamle E6»). Se fig. 4. Eventuell utvidelse av planen vil avgjøres ved fastsetting av planprogrammet. Topografi og vegetasjon Området ligger på en haug/platå som er forholdsvis flat på toppen og med en bratt skråning mot kommunal veg/e6 (se fig. 4). Vegetasjonen består av dyrka mark med en stripe med løvskog langs eiendomsgrensene (se fig. 3). Sol og utsiktsforhold Området er sørvestvendt og med de beste solforholdene på stedet. Da området ligger på en liten høyde er det meget god utsikt til fjorden. Atkomstforhold Området kan nås fra fylkesveg 333 («Gamle E6»). Hovedatkomst til planområdet blir som i dag, dvs. via kommunal veg. Eksisterende bebyggelse På tomta ligger det en eldre driftsbygning, et uthus og en bolig. Ingen av byggene er i bruk. I tillegg ligger det en liten hytte i det nordvestre hjørnet av arealet. Hytta ligger under platået som er egnet for utbygging og behøver nødvendigvis ikke å flyttes. Vann og avløp Kommunal vannledning (110mm) går langs veien på nordøst siden av det aktuelle arealet. Nærmeste avløpsledning ligger mot sørøst, ca. 160 m fra eiendomsgrensen. Det er fall langs hele strekningen fra tomta mot avløpsnett. Eiendomsforhold Følgende eiendommer er innenfor planavgrensningen: 19/6, -11, I tillegg grenser følgende eiendommer inntil planområdet: 19/10, - 37, -18, -54 og -148 Dialog med grunneierne Grunneierne underrettes med eget skriv. I tillegg ønsker Kåfjord kommune møte med grunneierne for å sikre best mulig dialog. 5

7 2. OVERORDNEDE RAMMER OG FØRINGER 2.1 Nasjonale føringer Kommunal planlegging må forholde seg til lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer. Av de mest sentrale lovene for reguleringsområdet nevnes følgende: - Plan og bygningsloven - Naturmangfoldloven - Kulturminneloven Den mest sentrale veilederen er «Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» (Husbanken). 2.2 Regionale føringer - Fylkesplanen for Troms Kommunale føringer - Kommuneplanens samfunnsdel (under arbeid). - Kommuneplanens arealdel (under arbeid). Kommuneplanens arealdel viser det aktuelle området som LNF-område. Lokalisering av helsesenteret var ikke aktualisert når planforslaget ble utarbeidet. Kommunen opplyser at arealdelen har vært ute til 1. gangs høring, men at det vil være behov for å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn én gang til. - Reguleringsplaner. Det foreligger ikke reguleringsplan for den aktuelle tomta. Reguleringsplan for Bjørkholt (2004) ligger øst for den aktuelle tomta og har atkomst mot samme kommunal veg som tenkes brukt for helsesenteret. Reguleringsplan for E6 grenser mot området i vest. Mot sør ligger et lite uregulert område mellom den aktuelle tomta og sentrumsbebyggelsen. Se illustrasjoner av tilstøtende reguleringsplaner på fig. 4. 6

8 3. UTREDNINGS- OG KUNNSKAPSBEHOV 3.1 Konsekvensutredning Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. I dette inngår også Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Konsekvensvurderingen vil omfatte en beskrivelse av konsekvensene av det konkrete tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak dersom det er nødvendig. For å få frem virkningene av planen, må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon, inkludert vedtatte planer, er en slik referanse og benevnes som 0 alternativet. I konsekvensutredningen vil det gjøres en sammenlikning av forventet tilstand etter tiltaket, mot forventet tilstand uten tiltak. 3.2 Utredningstemaer Utredninger Vurdering Tilgjengelig kunnskap Natur og miljø Landskap og Vurdering av spesielle landskapsverdier i Landskapsanalyse (2012) bebyggelse forhold til utbygging. Kulturminner/ kulturmiljø Vurdering om utbyggingstiltaket påvirker kulturminner og/eller kulturmiljøer. Naturbasen, kulturminnesøk, askeladden. Naturvern Vurdering om utbyggingen kommer i konflikt med områder som er vernet. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, naturbase. Naturmangfold Vurdering om utbyggingsforslaget/tiltaket får konsekvenser for naturmiljøet. Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter mm. Landbruk Vurdering om utbyggingstiltaket bidrar til hinder for landbruket. og lokal kunnskap. Samfunn Estetisk utforming Trafikksikkerhet Nærmiljøanlegg og friluftsliv Barn og unge Folkehelse Universell utforming Fig. 5 Utredningstemaer Vurdering arkitektur- og landskapspåvirkning. Vurdering om utbyggingstiltaket får konsekvenser for trafikksikkerheten. Vurdering av hvilke konsekvenser utbygging har for friluftsliv/rekreasjon. Vurdering om tiltaket kommer i konflikt med viktige områder for barn og unge. Vurdering om utbygging påvirker folkehelsen positivet eller negativt. Vurdering av muligheter for universell tilrettelegging. Veileder: Estetikk i plan- og byggesaker. Drøfting med arkitekt/planleggere. Nasjonale normkrav og retningslinjer Håndbok 017. Kartlegge friluftsområder og drøfting med fagpersonell. Rikspolitiske retningslinjer (RPR), direkte medvirkning. Folkehelseloven, Folkehelse i kommunen (Helsedir) mm. Plan og bygningsloven 10. Byggeteknisk forskrift. Hovedutfordring foreløpig vurdering. Utbyggingen synes i første rekke å gi negative konsekvenser for landbruk, da hele det aktuelle arealet er i aktiv jordbruksdrift. Saken er drøftet med kommunens fagpersonell og en nøyere vurdering med forslag til eventuelle avbøtende tiltak vil vurderes nærmere i videre planarbeid. 7

9 3.3 ROS-analyse Alle planer der det legges til rette for utbygging skal vurderes med hensyn på risiko og sårbarhet (plan- og bygningslovens 4-3). Skjemaet nedenfor illustrerer vurdering og valg av relevante temaer. stormflo Ekstremnedbør havnivåstigning/stormflo. Fare knyttet til ekstremnedbør er definert som utfordringer ved overvannshåndtering. Må tas hensyn til i detaljplanlegging. Faretype Vurdering Tilgjengelig kunnskap Naturbaserte farer Snøskred Tiltaket vil ikke være utsatt for snøskred. NGIs aktsomhetskart Fjellskred Tiltaket vil ikke påvirkes av oppskyllingshøyde fra fjellskred. Beregnet oppskyllingshøyde NGI-rapport (august 2013). Grunnforhold Vurdering om byggegrunnen er problematisk. Temaet vurderes. Løsmassekart og utførte grunnundersøkelser Flomfare og erosjon Flom er definert som flom i vassdrag. Tiltaket vil ikke påvirkes av flomfare. Veileder - Flom og skredfare i arealplaner Havnivåstigning/ Tiltaket vil ikke bli berørt av Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner". Korttidsnedbør og ekstremnedbør (Norsk klimasenter) Sterk vind Tiltaket er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Norsk klimaservicesenter Radon Tas hensyn til ved detaljplanlegging Stråleverninfo 14:2012 Statens strålevern Isgang Ved klimaendringer kan isgang forekomme. Vurderes som ikke relevant. Klimaprofil Troms. Lokal kunnskap Skog-/ lyngbrann Vurdert som ikke risikofylt. Lokal kunnskap Virksomhetsbaserte farer Brann/eksplosjon Tiltakene vil ikke medføre økt brann- og eksplosjonsfare. Brann og eksplosjon (Arbeidstilsynet) Støy Støy fra E6 må beregnes etter gjeldende forskrifter. Temaet vurderes. Retningslinjer for støy i arealplanlegging Forurensning Avfallshåndtering behandles i henhold til gjeldende forskrifter. Forurensning. Regjeringen.no Kjemikalieutslipp Vurderes sammen med forrige punkt Forurensning. Regjeringen.no Ulykker transport (Jernbane, fly, skipshavari, trafikkulykker) Vurdert som ikke relevant. Havne og farvannsloven, vegloven Transport av farlig gods Planforslaget legger ikke opp til økt transport av farlig gods. Direktiv 2008/68/EF Innlandstransport av farlig gods Sårbare objekter Vurdert som ikke relevant Elektromagnetisk Vurdert som ikke relevant felt Terror/ sabotasje Vurdert som ikke relevant Dambrudd Vurdert som ikke relevant Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Fig. 6 Relevant og ikke-relevant risiko Hovedutfordring ROS foreløpig vurdering. I følge NGUs løsmassekart består mesteparten av tomta av marine strandavsetninger. Et lite område i øvre del består av tynn morene, mens et lite område i nedre del (ved vegkrysset) består av elveavsetninger. En geoteknisk vurdering må utføres før planforslaget sluttbehandles i kommunestyret. 8

10 4. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG FRAMDRIFT 4.1 Organisering og deltakelse STYRINGSGRUPPE (formannskapet) ARBEIDSGRUPPE (konsulent/adm.) INTERNE DELTAKERE Grunneierne og innbyggerne Grendelaget Øvrige lag og foreninger Barnas representant i plansaker Eldres representant i plansaker Råd for funksjonshemmede EKSTERNE DELTAKERE Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen NVE Fig. 7 Organisering og deltakelse Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Foruten politisk og administrativt deltakelse illustreres medvirkning i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune. Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Etter fastsetting av planprogram vil det utarbeides forslag til politisk deltakelse for videre planprosess. Konsulenten skal under arbeidsprosessen ha regelmessige møter med leder av plan og utviklingsavdelingen i kommunen, som igjen avgjør hvilke øvrig administrativ personell som skal delta på møtene. Administrativ deltakelse kan variere avhengig av tema som diskuteres, men fagpersoner/ansatte innen helsesektoren. Brukerrepresentanter vil inviteres særskilt til medvirkning. Medvirkning/rådgivning innbyggerne Stedets innbyggere får informasjon og inviteres til å komme med innspill til planarbeidet gjennom annonsering i avis og kommunens hjemmeside. Det vil bli arrangert folkemøte i løpet av planprosessen. Berørte grunneiere blir direkte tilskrevet/kontaktet. 9

11 Medvirkning fylkeskommunale og statlige interessenter Det forventes forhåndsuttalelser fra alle fagmyndigheter som er listet opp under fig. 7 på forrige side. Planen kan presenteres i planforum dersom fylkeskommunen finner det hensiktsmessig. 4.2 Framdrift og frister Dato Beskrivelse Ansvar Mars 2016 Mars 2016 Mai 2016 Mai 2016 Oppstartmelding m/planprogram Planprogrammet legges ut til off. ettersyn (6 uker) Innspillene til planprogram innarbeides Fastsetting av planprogram Formannskap Formannskap SH/Adm. Formannskap Dato Beskrivelse Ansvar Juni 2016 Planarbeid utarbeiding av planforslag - Kart m/bestemmelser - Beskrivelse m/konsekvensutredning/ros - Eventuelle møter Juni 2016 Planforslag - offentlig ettersyn (6 uker) Formannskap - eventuelle møter Aug Planforslag - merknadsbehandling Formannskap - eventuelle møter Sept Planforslag sluttbehandling ( 12-12) Kommunestyret Fig. 8 Planprosess og framdrift I møte i formannskapet den 11/ ble det uttrykt ønske om å få sluttbehandlet planforslaget før sommerferien Dette innebærer at planprogrammet må fastsettes i slutten av april og planforslaget må legges ut til høring tidlig i mai. Tida er svært presset og både formannskaps- og kommunestyremøtene må i tilfelle tilpasses datoer for lovbestemte høringsfrister. Grå felt illustrerer planprogrammet. Planprogrammet utarbeides etter reglene i plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn i 6 uker. De øvrige feltene i illustrasjonen viser videre utarbeidelse av reguleringsplanen. Reguleringsplanen utarbeides etter reglene i 12-8,-9 og -10. Planen skal fremmes som områderegulering. Når planforslaget er utarbeidet skal den legges ut til offentlig ettersyn i nye 6 uker. Dette vil annonseres i lokalpressen og gjennom elektroniske medier. Alle kan gi merknader til planforslaget. Konsulenten/administrasjonen vurderer innkomne merknader og legger saken fram for formannskapet med tilrådning. Formannskapet kan enten følge administrasjonens tilrådning eller ikke. Deres vedtak oversendes kommunestyret for sluttbehandling. 10