Reguleringsplan for Olderdalen, Kåfjord kommune. Områdeplan

Transkript

1 Reguleringsplan for Olderdalen, Kåfjord kommune Områdeplan Melding om igangsetting Planprogram - offentlig ettersyn Djupvik Storslett Reguleringsområdet Tromsø Olderdalen Lyngseidet Manndalen Birtavarre Skibotn Frist for merknader: 29. november 2013 HØGTUNS PLANKONTOR AS Sommersetlia, 9143 Skibotn shogtun@hotmail.com Tlf.:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Bakgrunn Formål med planarbeidet Planens avgrensning Føringer på planarbeidet Gjeldende kommunedelplan Gjeldende reguleringsplaner Hovedtrekk arealbruk Planbehov Konsekvensutredning og alternativer TEMAER OG UTREDNINGSBEHOV Stedsanalyse Miljø og samfunnssikkerhet Folkehelse Universell utforming PLANPROSESS Organisering og deltakelse Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Medvirkning/rådgivning innbyggerne i Olderdalen Medvirkning fylkeskommunale og statlige interessenter Framdrift og frister 11 2

3 1.0 INNLEDNING Dette dokumentet er et planprogram og dermed første trinn i tettstedsutvikling/omregulering av Olderdalen sentrum. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan det skal gjennomføres. Sentralt i dette er å beskrive bakgrunn og hensikt med arbeidet og hvordan planen utarbeides i samspill med alle som berøres. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i perioden 17. oktober november Eventuelle merknader sendes skriftlig til Høgtuns Plankontor, Sommersetlia, 9143 Skibotn, innen 29. november Selve planforslaget vil bli utformet i løpet av Bakgrunn Kåfjord kommunestyre ønsker en helhetlig vurdering av Olderdalen sentrum og det er avsatt midler til stedsutvikling i budsjett 2013, rammer 2014 og økonomiplan Bakgrunnen er at flere av gjeldende reguleringsplaner er av gammel dato, som trenges å ses i sammenheng og oppgraderes. 1.2 Formål med planarbeidet Kommuneplanens samfunnsdel og -arealdel er under utarbeidelse og det er ikke formulert visjon eller overordnet mål for kommunesenteret. Kommunestyrets vedtak signaliserer imidlertid at deler av gjeldende planverk må oppgraderes og tilpasses dagens utfordringer. I tillegg ønskes en helhetlig vurdering som sikrer sammenheng mellom viktige funksjoner. 1.3 Planens avgrensning Mot Alta Mot Nordkjosbotn/Tromsø Mot LyngseidetNordkjosbotn/T Fergekai 3

4 Fig. 1 Planområdets avgrensning 1.4 Føringer på planarbeidet Nasjonale føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av 24. juni 2011 Plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 Rikspolitiske bestemmelser for barn og planlegging Regionale føringer Fylkesplan for Troms Lokale føringer Kommunal planstrategi Eksisterende arealplaner Energi- og klimaplan (interkommunal plan) 1.5 Gjeldende kommunedelplan Plangrense Sentrumskjerne Kommunedelplangrense Sentrumskjerne Framtidig E6 Omlegging E6 Fig. 2 Kommunedelplan for Olderdalen tettsted (1992) Kåfjord kommune har ikke en gjeldende kommuneplan, men både samfunns- og arealdelen er under utarbeidelse. 4

5 Det foreligger en kommunedelplan for Olderdalen tettsted fra 1992 (se fig.2). Indre del (blå stiplet linje), består av boliger og flere sentrumsfunksjoner mens ytre del (rød stiplet linje) består av mere spredt bebyggelse og LNF-områder. Omlegging av E6 er vist med svart stiplet linje. Planområdets vestlige del er sjøarealer. 1.6 Gjeldende reguleringsplaner Olderdalen Nord -95 Olderdalen II - 81 Olderdalen barnehage -92 Olderdalen - 74 Olderdalen - 81 Sentrumsplan Olderdalen - 92 Olderdalen Sydøst - 88 Olderdalen fergekai - 00 Soleng -97 Fig. 3 Gjeldende reguleringsplaner. I mesteparten av sentrumsområdet foreligger gjeldende reguleringsplaner. Disse er av forholdsvis gammel dato. Én fra 70-tallet, tre fra 80-tallet og fem fra 90-tallet. Siste reguleringsplan ble laget i 1999 (ny fergekai). Reguleringsplan Olderdalen 1974 Planen området omfatter skole, idrettsplass og boliger i nordlige del. Deler av bebyggelsen kan renoveres/fortettes. Nordlige- og sørlige del av planen er senere erstattet av følgende planer: Olderdalen sydøst (1988), Olderdalen barnehage (1992) Olderdalen sentrumsplan (1992). Reguleringsplan Olderdalen 1981 Planen omfatter områdene på begge sider av E6 fra Doronelva i nord til kommunal kai i sør. Områdene ovenfor vegen er regulert til boliger, nedenfor til friluftsområde. Planforslaget strakk seg opprinnelig til Olderdalselva i sør, men er senere erstattet av følgende planer: Olderdalen sentrumsplan (1992) og Olderdalen fergekai (1999). Reguleringsplan Olderdalen II 1981 Området ligger ovenfor Reguleringsplanen for Olderdalen (1981) og er hovedsakelig regulert til boliger. I området er det også regulert område for eldresenter. Friområde/lekeplass ligger sentralt i området. Området er utbygd. 5

6 Reguleringsplan Olderdalen Sydøst 1988 Området ligger ovenfor E6 mellom kommunehuset og Olderdalselva. Området er hovedsakelig regulert til boligområde, men med forretning og park nærmest elva. Sentrumsplan Olderdalen 1992 Området er hovedsakelig regulert til forretningsbebyggelse (sørlige del i kombinasjon med industri). I planen inngår også offentlig kai, offentlig bygg, småbåthavn, park og noen boliger. Midtre del av planområdet er senere erstattet av reguleringsplan for ny fergekai (1999). Reguleringsplan Olderdalen barnehage 1992 Området er regulert til barnehage med parkeringsplass. 3 eksisterende boliger inngår i planområdet. Reguleringsplan Olderdalen Nord 1995 Området ligger nord for Olderdalen II (1981) og er regulert til boligbebyggelse med felles lekeplass mot nordvest. Reguleringsplan Soleng 1997 Området ligger sør for Olderdalselva og er regulert til boligområder, kirke med parkeringsplasser og friluftsområder nærmest elva. Det ble gjort mindre vesentlige endringer av planen i Reguleringsplan Olderdalen fergekai 1999 Området ble regulert i forbindelse med bygging av ny fergekai. Arealformålene er trafikkområder og småbåthavn. 1.7 Hovedtrekk eksisterende arealbruk Forretning Industri Offentlig bygg Boliger Idrettsplass Kai og havn 6

7 Fig. 4 Eksisterende arealbruk Skissen viser at mesteparten av arealene foreslått i reguleringsplanene er utbygd. Det er lite areal til nye boliger, forretningsområdene kan fortettes. 1.8 Planbehovet Helhetlig vurdering. Planen vil dreie seg om hvordan framtidig utvikling i Olderdalen skal se ut. Herunder ligger en vurdering av boligformål og ulike sentrumsfunksjoner, vegnett for kjørende og gående, samt bruk av grøntarealer og strandlinje/sjøfront. Følgende forhold vil spille viktig roller i sentrumsutviklingen. Boligbebyggelse. Det er behov for flere boligområder i Olderdalen. Områdene tilknyttet eksisterende boligområder i nordlige del av planområdet har gode utsikts- og solforhold og enkelt å knytte til eksisterende infrastruktur. Områdene ligger imidlertid innenfor de teoretiske beregninger for snøskred. Det gjøres for tiden utredninger om mulige skredforbygninger. Sentrumskjernen. Sentrumsplanen av 1992 forutsatte ikke flytting av fergekai. Ny fergekai har medført at den tradisjonelle sentrumskjernen er mindre sentral enn tidligere. Mesteparten av boligmassen og offentlige bygg ligger på østsiden av E6, mens eksisterende næringsbebyggelse og ledige næringsarealer i stor grad ligger på vestsiden (mellom den gamle og den nye fergekaia). Hovedvegnett. E6 går gjennom sentrum. Dersom flytting av E6 er uaktuell, må både lokalisering av ulike funksjoner og trafikksituasjonen for kjørende og gående vurderes meget nøye. 1.9 Konsekvensutredning og alternativer Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer og tiltak. Sentrumsplanen omfattes, som arealplan, av forskrift om konsekvensutredninger. Det vil si at den må beskrive de virkninger utbygging eller vesentlig endret arealbruk får for miljø og samfunn. De ulike tiltakene skal vurderes med fordeler og ulemper i forhold til de overordnede mål for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen kan utløse vurdering av nye alternativer. Området er i stor grad utbygd, men 2 hovedfaktorer kan påvirke og endre framtidig utvikling av Olderdalen sentrum. Disse må avklares tidlig i planprosessen: a) Linjevalg av E6. En omlegging av E6 vil naturligvis gi flere alternativer for sentrumsutviklingen. Omleggingen av E6 slik som vist på fig. 2 ligger imidlertid i skredutsatt område. Vegmyndighetene må vurdere om dette et reelt alternativ. 7

8 b) Skredsikringstiltak for boligbygging. Jfr. Boligbebyggelse under pkt Dersom skredforbygning ikke er hensiktsmessig, må framtidig boligbebyggelse løses på andre måter (fortetting eller ny lokalisering). Sistnevnte vil igjen påvirke både teknisk- og trafikkmessig infrastruktur. Rapport om mulige skredsikringstiltak i det aktuelle området er under utarbeidelse og vil foreligge i løpet av høsten. 2.0 TEMAER OG UTREDNINGSBEHOV Til grunn for videre planarbeid ligger føringer fra nasjonal-, regional- og lokal hold (jfr. pkt. 1.4). Nåværende kunnskapsgrunnlag vil oppdateres og suppleres med nye utredninger. Det er i dag 9 reguleringsplaner innenfor planområdet. Disse vil bli gjennomgått og vurdert opp mot innspill som fremkommer i nåværende planprosess. Flere av eksisterende planer er utbygd og disse antas å nedfelle seg tilnærmet uendret i det nye planforslaget, andre planer vil justeres eller oppheves. 2.1 Stedsanalyse Stedsanalyse er en metode for å systematisere kunnskap, som igjen danner grunnlag for beslutninger om videre utvikling. I videre arbeid tilrås utarbeidelse av stedsanalyse hvor følgende temaer kartlegges: Landskap og viktige naturelementer - Landformer, sjø og elv - Arealbruk og bebyggelse Historisk utvikling og dagens vern - Kulturhistorien i landskapet - Kulturminner/verneverdig bebyggelse Demografisk utvikling - Personer som bor i sentrum og øvrige deler av kommunen - Alderssammensetning i dag og framtida Sentrumsformål - Næringer og offentlig bebyggelse - Boliger Bebyggelse form og struktur - Bebyggelsesstruktur og typer - Størrelser og høyder Rekreasjon og barns bruk av sentrum - Grøntarealer, kultur- og idrettsutøvelse - Barnevennlige arealer Samferdsel - Offentlige/privat veger og parkeringsplasser - Kollektivtrafikk og fremkommelighet for sykkel/gående 8

9 2.2 Miljø og samfunnssikkerhet Trafikkforhold. Dagens trafikkmønster er preget av at E6 går gjennom sentrum og forholdsvis stor fergetrafikk over Lyngenfjorden. Dette medfører i første rekke til trafikkstøy og risiko for ulykker. Hvis omlegging av E6 er problematisk, vil antall - og hensiktsmessige avkjørsler bli viktig å vurdere, det samme er trafikkstøy, samt gang- og sykkelvegnett. Må utredes nærmere i videre arbeid: Linjevalg for framtidig E6 og trafikkstøy. Klima. Økende nedbør og høyere temperatur i framtiden, vil med stor sannsynlighet gi flere typer skred, påvirke bekker og vassdrag og medføre havnivåstigning/stormflo. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvilke område blir påvirket av havnivåstigning, byggegrense mot Oldersdalselva og skredtiltak (sistnevnte under utredning). Byggegrunn. NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) gjennomførte i perioden en kvartærgeologisk kartlegging av 4 leirområder i regi av for Troms fylkeskommune. Områdene som er omtalt i rapporten er Spåkenes, Lyngseidet sør, Olderdalen og Trollvik. NGU anbefalte oppfølgende undersøkelser for Spåkenes, Olderdalen og Lyngseidet-sør. Må utredes nærmere i videre arbeid: Behov for oppfølgende undersøkelser? Radon og strålefare. Ved planlegging og realisering av nye bygge- og anleggstiltak skal fare for radonstråling vurderes særskilt. Det samme gjelder fare knyttet til høyspente kraftlinjer. Må utredes nærmere i videre arbeid: Radonstråling og fare knyttet til høyspente kraftlinjer. Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-analyse) Risiko- og sårbarhetsvurdering for sentrum må utredes nærmere i videre arbeid. 2.3 Folkehelse Folkehelsearbeid er å fremme, bevare og gjenvinne helse, sunnhet og trivsel, ved å ta hensyn til individuelle forskjeller og ferdigheter. I sentrum kan dette gjennomføres ved tilrettelegging for sammenhengende nettverk av fortau/gang/sykkelstier med passasjer både mot sjø og utmark. Folkehelse er også beslektet med rekreasjon og barns bruk av sentrum og samferdsel i pkt. 2.1 og universell utforming i neste punkt. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvordan tilrettelegge for sammenhengende nettverk av fortau/gang/sykkelstier med passasjer både mot sjø og utmark. 2.4 Universell utforming Miljøverndepartementets temaveileder for universell utforming beskriver dette som en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og hindre diskriminering. Må utredes nærmere i videre arbeid: Hvordan skal fysiske forhold utformes slik at alle innbyggerne får like muligheter og tilfredsstillende tilgjengelighet til ulike funksjoner i sentrum. 9

10 10

11 3. PLANPROSESS 3.1 Organisering/deltakelse STYRINGSGRUPPE (formannskapet) ARBEIDSGRUPPE (konsulent/adm.) INTERNE DELTAKERE Folkevalgte Innbyggerne Bygde-/grendeutvalgene Øvrige lag- og foreninger Skoler/barnehager Barnas representant i plansaker Grunneierlagene Næringsorganisasjoner Eldres representanter Råd for funksjonshemmende Nord-norsk fjellovervåking EKSTERNE DELTAKERE Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Reindriftsforvaltningen i Troms Statens vegvesen Direktorat for mineralutvinning Kystverket NVE Tromsø museum Fiskeridirektoratet Husbanken Fig. 5 Organisering og deltakelse Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Foruten politisk og administrativt deltakelse (det grå feltet) illustreres medvirkning i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune. 3.2 Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Utarbeidelse av planprogram og varsel om oppstart er delegert til rådmannen. Under planprosessen vil formannskapet behandle- og kommunestyret fastsette planprogrammet (se pkt Framdriftsplan, side 12). 11

12 Konsulenten skal under arbeidsprosessen ha regelmessige møter med administrasjonen i kommunen. Administrativ deltakelse kan variere avhengig av tema som diskuteres. 3.3 Medvirkning/rådgivning innbyggerne i Olderdalen Stedets innbyggere får informasjon og inviteres til å komme med innspill til planarbeidet med bruk av følgende modeller: Kontakt med grendelaget Folkemøter (første møte i november) Kontordager i Olderdalen (hvor folk kan oppsøke konsulenten/administrasjonen) Informasjon på kommunens hjemmeside Informasjon gjennom media Planforslaget vil inneha et bredt spekter av interessefelter og eventuell behov for særskilt oppfølging av grupper som blir særlig berørt, må drøftes internt i kommunen. Hensynet til myke trafikanter og næringsliv synes så langt som svært viktig å ivareta. 3.4 Medvirkning fylkeskommunale og statlige interessenter Det forventes forhåndsuttalelser fra alle fagmyndigheter til planprogrammet. Dette gjelder i første rekke statens vegvesen og fylkeskommunen (som er ansvarlig for veiledning overfor kommunene). Ulike sektormyndigheter har stor kompetanse innenfor sine ansvarsområder og kommunen ønsker tett dialog, gjerne med befaringer, i videre planprosess. Kommunen ønsker at sektormyndighetene kan si noe om videre mulighet/ønske om deltakelse, utenom det formelle skrivet til selve planprogrammet. 3.5 Framdrift og frister Dato Beskrivelse Ansvar Okt Okt Nov Des Des Oppstartmelding m/planprogram Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn Innspillene til planprogram innarbeides Behandle planprogram Fastsetting av planprogram Adm. (delegert) Adm. (delegert) SH/Adm. Formannskapet Kommunestyret Fig. 6 Framdriftsplan - planprogram Planprogrammet utarbeides etter reglene i plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn i 6 uker. 12

13 Videre arbeidsprosess bør vurderes grundigere med bakgrunn i fastsatt planprogram (desember 2013). Skjemaet på neste side er derfor av illustrerende art og må ikke oppfattes som nøyaktig framdriftsplan. Tid Beskrivelse Ansvar Jan 2014 Forslag til videre arbeidsprosess og framdrift Administrasjon Feb 2014 Planarbeid analyse - stedsanalyse - utarbeide utredninger/vurdere innspill - identifisering av problemområder - eventuelle møter April 2014 Planarbeid utarbeiding av planforslag - kart m/bestemmelser - beskrivelse m/konsekvensutredning/ros - eventuelle møter Juni 2014 Planforslag - offentlig ettersyn (6 uker) Formannskap - eventuelle møter Aug 2014 Planforslag - merknadsbehandling Formannskap - eventuelle møter Sept 2014 Planforslag sluttbehandling ( 12-12) Kommunestyret Fig. 7 Forslag til planprosess områdeplan Reguleringsplanen utarbeides etter reglene i 12-8,-9 og -10. I arbeidet så langt er det vurdert om plannivået skal være kommunedelplan eller områdeplan. Planen fremmes som områdeplan, da dette vil styrke planen som juridisk dokument og gi klarerer rammer for framtidig utbygging. Når planforslaget er utarbeidet skal den legges ut til offentlig ettersyn i nye 6 uker. Dette vil annonseres i lokalpressen og gjennom elektroniske medier. 13