Reguleringsplan for Samuelsberg, Kåfjord kommune. Områdeplan KONSEKVENSUTREDNING. Tromsø Olderdalen. Offentlig ettersyn: 8.

Transkript

1 Reguleringsplan for Samuelsberg, Kåfjord kommune Områdeplan KONSEKVENSUTREDNING Storslett Tromsø Olderdalen Lyngseidet Reguleringsområdet Offentlig ettersyn: 8. juli 2014 Svarfrist: 15. september 2014 HØGTUNS PLANKONTOR AS Sommersetlia, 9143 Skibotn Tlf.:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Konsekvensutredning ROS-analyse Utredningstemaer Tidligere utførte analyser/utredninger Metodikk KONSEKVENSUTREDNING SKJEMATISK FRAMSTILT Boligområder Naustområder Skredvoller og skredkjegler Samlet vurdering av arealbruksendringer 27 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Konsekvensutredning Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det vil si at nye områder avsatt til utbyggingsformål skal konsekvensutredes. Dette gjelder også naturinngrep som skredforebygning (Samuelsberg). Det skal gjøres rede for hvilke miljø- og samfunnsverdier som finnes i de aktuelle områdene, virkninger av foreslåtte tiltak og tiltak for å avbøte eventuelle negative virkninger av utbyggingsforslagene. 1.2 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) For planer som omfatter utbyggingsformål skal det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Det vil si at analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om området er egnet til utbyggingsformål. 3

4 1.3 Utredningstemaer Med bakgrunn i planprogrammet og forhold som er aktualisert under planprosessen, vurderes utbyggingsområdene i planforslaget opp mot følgende temaer (samfunnssikkerhet, miljø- og samfunnsverdier). Utredningstemaer Fjellskred Snøskred Grunnforhold Havnivåstigning/stormflo Flom Naturmangfoldloven (naturmiljø mm) Kulturminner Trafikkforhold Landbruk Tilgjengelig kunnskap NVEs fastsatte oppskyllingshøyde for fjellskred (2014) Skredfare vurderes ut fra tilgjengelige skreddata fra NVEs rapporter og skredsimulering av området Løsmassekart, grunnundersøkelser utført av NVE/statens vegvesen «Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner», revidert utgave, 2009, danner utgangspunkt for vurderingen. Rapport 200 års flom Manndalselva Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter, Akvaplan/NIVA-rapporter mm. Tidligere analyser gjort i forbindelse med reguleringsplan for E6 av Naturbasen, kulturminnesøk, askeladden. Nasjonale normkrav og retningslinjer Håndbok 017 og møter med statens vegvesen. og lokal kunnskap 100 m beltet langs sjø Plan- og bygningsloven 1-8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR for strandsonen) legges til grunn for arbeidet Vassdrag Manndalselva er fredet vassdrag og rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag legges til grunn for planleggingen Folkehelse Kartlegging av friluftsområder og drøfting Barn og unge med lokal fagpersonell Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Barnetråkk Direkte medvirkning Universell utforming Plan og bygningsloven 10 Byggeteknisk forskrift (TEK10) Fig. 1 Utredningstemaer og tilgjengelig kunnskap 4

5 1.4 Tidligere utførte analyser/utredninger Følgende analyser/utredninger er gjort i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for E6, godkjent i 2012: Støysonekart. Statens vegvesen har utført støymålinger på begge sider av E6. Det vil ikke være nødvendig med ytterlige støymålinger. Naturmiljø, særlig for Manndalselva og elvedeltaet. NINA har utredet konsekvensene for fauna og vegetasjon i forbindelse med ny bro over Manndalselva og skredvoll på østsiden av Manndalen. (Nina-rapport 831). Utredningen for elva/elvedeltaet synes tilstrekkelig. Prioriterte naturtyper er inntegnet på plankartet. Marint biologisk mangfold, for elvedeltaet og Løkvollfjæra. Akvaplan/NIVA har utredet konsekvensene for marint biologisk mangfold av Manndalselvens deltaområde og Løkvollfjæra. Utredningen synes tilstrekkelig. Marinarkeologi. Tromsø museum orienterer om at området ble befart i 2012, uten å registrere automatisk fredete kulturminner eller andre funn av kulturhistorisk interesse. De viser videre til at mye av strandlinjen er preget av tidligere utfylling og Tromsø museum har derfor ingen merknader til reguleringsforslaget ( ). Tidligere utredning synes tilstrekkelig. Landskapsanalyse. Statens vegvesen har gjennomført en landskapsanalyse for Manndalen med verdivurdering, omfang og konsekvens. Landskapsanalysen suppleres med egen konsekvensvurdering av skredvollene. Se fagnotat Landskapsarkitektur. Kulturmiljø og kulturminner. Statens vegvesen har registrert kulturminner knyttet til reguleringplan for E6. Utredningen suppleres med kartlegging av øvrige kulturminner/kulturmiljø innenfor planavgrensningen i nåværende planarbeid. 1.5 Metodikk Det gis først en skjematisk vurdering av utbyggingsformålene hvor fargekodingen i tabellen illustrerer viktighet/betydning i forhold til ulike utredningstemaer. Rødt betyr stor -, gul betyr middels og grønt betyr liten viktighet/betydning. Hvite felter betyr ingen betydning. Tabellen fanger ikke opp alle forhold og blir supplert med beskrivelse av hvert enkelt byggeområde i forhold til utredningstemaene. 5

6 Landbruk 100 m belte Vassdrag Kulturminner Natur/miljø Landskap Trafikk Havnivåstigning Grunnforhold Skred Fjellskred 2.0 KONSEKVENSVURDERING SKJEMATISK FRAMSTILLING ID Foreslått formål Samfunnssikkerhet Samfunn, miljø og naturressurser BFS1 BFS2 BFS3 BFS4 BFS5 BFS6 Naust1 Naust2 Skredvoll-n Skredvoll-s Skredkjegler Riggområde Boliger Boliger Boliger Boliger Boliger Boliger Naust Naust Skredvoll/LNF Skredvoll/LNF Kjegler/LNF Flere formål Fig. 2 Skjematisk framstilling av konfliktnivå 6

7 2.1 Boligområder BFS1 - Boligområde Fig. 3 Boligområde BFS1 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området berøres ikke av oppskyllingshøyde fra fjellskred. Snøskred. Området ligger innenfor 1000 års skredgrense og oppføring av boliger kan bare iverksettes når skredsikringsvollen er bygd. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og detaljplanlegging av skredvollen. Grunnforhold. I områdets sørlige del består grunnen av marin strandavsetning og elveavsetninger. I områdets nordlige del består grunnen av tykk morene med en stripe av marin strandavsetning mellom kote 25 og 30. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området, men det må gjøres en ytterlig geoteknisk vurdering i området før utbygging tillates. Havnivåstigning/stormflo. Området berøres ikke av havnivåstigning/stomflo. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Området ligger ovenfor (vest for) kommunal veg med noen få bygninger nord og sør i området. Ny bebyggelse vil bli liggende nedenfor framtidig skredvoll og ha liten 7

8 landskapsmessig konsekvens. Området nedenfor vegen er bebygd med blanding av boliger, fjøs og naust og indikerer tidligere levemåte og fiskarbondens kår. Det er ikke registrert kulturminner i området, men ny bebyggelse bør ta hensyn til omkringliggende kulturmiljø. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. Forebyggende og avbøtende tiltak med tanke på å redusere negative virkninger en utbygging kan ha på naturmangfoldet i området, jf. NML 11, vil utredes nærmere ved senere detaljplanlegging av området. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Området ligger imidlertid på et platå noe høyere enn eksisterende boligveg og atkomst til området må lokaliseres i områdets sørlige del. 100 m beltet langs sjø. Området langs strandsonen er bebygd og boligfeltet ligger ovenfor eksisterende bebyggelse. Ny bebyggelse gir ikke konsekvenser for strandsonen. Vassdrag. Området berøres ikke av vassdrag. Landbruk. Området er i stor grad dyrka mark og deler av området høstes i dag. Utbyggingen vil ha konsekvens for landbruket. Folkehelse. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Se reguleringsbestemmelser 5, 3. kulepunkt. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Utbygging tilrås og kan iverksettes når skredsikringstiltak er gjennomført. 8

9 BFS2 Boligområde Fig 4 Boligområde BFS2 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området er i stor grad utbygd og vil i sin helhet bli berørt av oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye tiltaket må være i samsvar med de vilkår som framkommer av teknisk forskrift (TEK10, 7-4) før utbygging kan skje. Det stilles ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1 (brygger, naust mm). Snøskred. Området ligger innenfor 1000 års skredgrense og oppføring av boliger kan bare iverksettes når skredsikringsvollen er bygd. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og detaljplanlegging av skredvollen. Grunnforhold. I områdets sørlige del består grunnen av marin strandavsetning og et lite felt med elveavsetninger. I områdets nordlige del består grunnen av tykk morene. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Bebyggelsen i strandsonen berøres av framtidig havnivåstigning/stormflo og det må tas hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse. Ny bebyggelse bør ikke oppføres under kote 5 og ikke under kote 7, dersom bygningen har kjeller. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget 9

10 Området er i stor grad utbygd. Under forutsetning at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. Det er ikke registrert kulturminner i området, men ny bebyggelse bør ta hensyn til omkringliggende kulturmiljø. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Området er utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener spredt boligbygging og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området er i sin helhet bygde innenfor 100 m sonen. Ny bebyggelse gir ikke ytterlige konsekvenser for strandsonen. Vassdrag. Området berøres ikke av vassdrag. Landbruk. Området er utbygd med dyrking av bær og grønnsaker på tomtene. Ny bebyggelse vil i liten grad ha konsekvens for landbruket. Folkehelse. Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Fortetting tilrås og kan iverksettes når skredsikringstiltak er gjennomført. 10

11 BFS3 Boligområde Fig. 5 Boligområde BFS3 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området ligger like sør for boligområdet BFS3 og vil så vidt berøres av oppskyllingshøyde for fjellskred. Oppskyllingshøyden har ingen konsekvens for området, da ny bebyggelse kan lokaliseres ovenfor oppskyllingshøyden. Snøskred. Området ligger innenfor 1000 års skredgrense og oppføring av boliger kan bare iverksettes når skredsikringsvollen er bygd. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og detaljplanlegging av skredvollen. Grunnforhold. Området består av elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Området berøres ikke av havnivåstigning/stomflo. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Under forutsetning at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. Det er ikke registrert kulturminner i området, men ny bebyggelse bør ta hensyn til omkringliggende bebyggelse. 11

12 Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Området er lite og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Tiltaket gir ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener spredt boligbygging og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området ligger innenfor 100 m sonen, men er tilknyttet omkringliggende bebyggelse på en naturlig måte. Ny bebyggelse gir ikke ytterlige konsekvenser for strandsonen. Vassdrag. Området berøres ikke av vassdrag. Landbruk. Området består av skogkledd mark. Ny bebyggelse vil i liten grad ha konsekvens for landbruket. Folkehelse. Ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Fortetting tilrås og kan iverksettes når skredsikringstiltak er gjennomført. 12

13 BFS4 Boligområde Fig. 6 Boligområde BFS4 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området berøres ikke av oppskyllingshøyde fra fjellskred. Snøskred. Området er i stor grad utbygd, men mesteparten av området ligger innenfor 1000 års skredgrense og nye boliger kan ikke oppføres i dette området. Det er imidlertid tillatt å oppføre bygninger i sikkerhetsklasse 1 (garasjer, uthus ol). I nordlige del av området kan det oppføres nye boliger når skredsikringsvollen er bygd. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og detaljplanlegging av skredvollen. Grunnforhold. Bebyggelse langs vegen ligger på marin strandavsetninger og de øverste boligene på morenemasser. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres ytterlig geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Området berøres ikke av havnivåstigning/stomflo. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Området er i stor grad utbygd. Eventuell ny bebyggelse vil ikke få negative konsekvenser for landskapet. Det er ikke registrert kulturminner i området. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 13

14 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Området er utbygd og gir ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener boligbebyggelse og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området ligger utenfor 100 m sonen til strandlinjen. Vassdrag. Området berøres ikke av vassdrag. Landbruk. Området er i stor grad utbygd og ny bebyggelse vil ikke ha konsekvens for landbruket. Folkehelse. Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Fortetting tilrås i området som er skredsikret (nordlig del). Bebyggelse kan oppføres når skredsikringstiltak er gjennomført. 14

15 BFS5 Boligområde Fig. 7 Boligområde BFS5 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området berøres ikke av oppskyllingshøyde fra fjellskred. Snøskred. Området berøres ikke av snøskred. Grunnforhold. Grunnen består i hovedsak av marin strandavsetning. Nedre del består av elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres ytterlig geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Området berøres ikke av havnivåstigning/stomflo. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Området er i stor grad utbygd. Eventuell ny bebyggelse vil ikke få negative konsekvenser for landskapet. Det er registrert kulturminne i områdets sørlige del. Kulturminnet er vist med hensynssone og det kan ikke gjøres inngrep i disse områdene. Jf. 13, bokstav a og b i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 15

16 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Området er i stor grad utbygd og gir ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener boligbebyggelse og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området ligger utenfor 100 m sonen til strandlinjen. Vassdrag. Nærmest grense for boligområdet ligger ca. 50 m fra Manndalselva. Området ligger imidlertid på et platå ca. 15 m høyere enn elva. Landbruk. Området grenser til dyrka mark i sør og områdene på motsatt side av vegen (mot nordøst) er også dyrka mark. Området er imidlertid lite og i stor grad utbygd. Eventuell ny bebyggelse vil ha liten konsekvens for landbruket. Folkehelse. Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Fortetting tilrås, men det må tas hensyn til registrert kulturminne i området. 16

17 BFS6 Boligområde Fig. 8 Boligområde BFS6 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Området er lite (1-2 boliger) og berøres av oppskyllingshøyde for fjellskred i områdets nedre del. Oppskyllingshøyden har likevel liten konsekvens, da ny bebyggelse kan lokaliseres ovenfor oppskyllingshøyden. Snøskred. Området berøres ikke av snøskred. Grunnforhold. Grunnen består i hovedsak av elveavsetninger. Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området, da området tenkes brukt som deponiplass i forbindelse med bygging av ny E6. Grunneier ønsker å bygge bolig i området når anleggsperioden er over. Havnivåstigning/stormflo. Området berøres ikke av havnivåstigning/stomflo. Flom. Området ligger forholdsvis nært Manndalselva, men ca. 10 m høyere enn elvebredden. Nedre del av området bør ikke bebygges. Byggegrensen som er vist på plankartet ivaretar også hensyn til naturmiljø. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Området er ubebygd, men ligger tatt inntil veg og bru. Under forutsetning at bebyggelsen tilpasses omgivelsene vil dette ikke gi negative konsekvenser for landskapet. Det er registrert kulturminne på motsatt side av vegen og det bør vises varsomhet ved oppføring av ny bebyggelse. Jf. 13, bokstav b i reguleringsbestemmelsene. 17

18 Det er ikke registrert utvalgte naturtyper langs elvedeltaet. Ny bebyggelse kan ikke oppføres nærmere elvebredden enn byggegrensen på reguleringskartet viser. Utover dette er det ikke trua eller sårbare arter. Jf. Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. Man skal imidlertid være særlig oppmerksom på kulturminner i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Området er utbygd og gir ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener boligbebyggelse og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området ligger i nærheten av elvedeltaet og innenfor 100 m sonen til strandlinjen. Området grenser inntil veg/bro og sterkt berørt i dag. Vassdrag. Nærmest grense for boligområdet ligger ca. 10 m fra Manndalselva. Området ligger imidlertid på et platå ca. 10 m høyere enn elva. Landbruk. Området ligger på tidligere dyrka mark og grenser til landbruksområde i nordlig retning. Selv om området er lite har den noe konsekvens for landbruket. Folkehelse. Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Utbygging tilrås innenfor gitte byggegrenser mot veg og elv. 18

19 2.2 Naust Naust 1 og naust 2 N1 N2 Fig. 9 Naustområdene 1 og 2 Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fjellskred. Områdene er delvis utbygd og vil i sin helhet bli berørt av oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye tiltaket må vurderes i henhold til teknisk forskrift (TEK10, 7-4). Det stilles imidlertid ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1 (brygger, naust mm). Snøskred. Områdene ligger innenfor 1000 års skredgrense. Områdene vil imidlertid bli sikker mot skred når skredsikringstiltaket er gjennomført. Grunnforhold. I området Naust 1 består grunnen av tykk morene. I området Naust 2 består grunnen av elveavsetninger i nordlig og sørlig del, med marin strandavsetninger i midtdelen. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Bebyggelsen i strandsonen berøres av framtidig havnivåstigning/stormflo og det må tas rimelig hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse. Flom. Området berøres ikke av flom. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget 19

20 Området er i stor grad utbygd. Under forutsetning at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. Se reguleringsbestemmelsene om naust, 7. Det er ikke registrert kulturminner i området. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. Jf. Naturbase ( ). 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Området er utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Atkomstvegen betjener spredt boligbygging og fartsgrensen må være lav. 100 m beltet langs sjø. Området er i sin helhet bygde innenfor 100 m sonen. Ny bebyggelse gir ikke ytterlige konsekvenser for strandsonen. Vassdrag. Området berøres ikke av vassdrag. Landbruk. Området er utbygd med dyrking av bær og grønnsaker i på tomtene. Ny bebyggelse vil i liten grad ha konsekvens for landbruket. Folkehelse. Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge. Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming. Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Jf. reguleringsbestemmelser 4, bokstav c og d. Konklusjon. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning/stormflo. 20

21 2.3 Skredvoller og skredkjegler Skredvoll nord Fig. 10 Skredvoll nord Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Snøskred. Multiconsult AS har vurdert skredfare og sikringstiltak i Kåfjord kommune, deriblant Samuelsberg (rapport 001). NVE/Statens vegvesen har gjennom nåværende skredsikringsprosjekt supplert rapporten med nye vurderinger. Kombinasjonen skredvoll og skredkjegler er valgt som sikringstiltak. Grunnforhold. Løsmassekart for området viser at grunnen i hovedsak består av tykk morene med noen tynnere partier i sørlig del. Det er gjort omfattende grunnundersøkelser med flere boringer i området. Det er avdekket ca. 5 m sjikt med løsmasser (silt) oppå hardere grunn. (sannsynligvis isbreavsetninger). Løsmassene må fjernes og skredvollene må fylles på sikker grunn. Rapport ettersendes. Flom. NVE har vurdert fare for sørpeskred fra bekkene i området, men anser disse som fredelig uten spor av tidligere massetransport. Skredvollen kan imidlertid virke som en barriere og demme opp bekker som kommer ned fjellsiden. Her skal det gjøres en flomberegning for å sikre at rør som legges gjennom skredvollen har tilstrekkelig dimensjon. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Skredvollen blir liggende på eksisterende E6. Statens vegvesen har foretatt en landskapsvurdering av skredvollens betydning for landskapet. Skredvollen er isolert sett et 21

22 stort inngrep i terrenget, men vil likevel ha liten konsekvens for landskapet. Dette begrunnes med at skredvollen følger hovedlinjene i landskapet. Videre er landskapet av stor skala, og landskapet vil av den grunn kunne absorbere inngrepet over tid. Vedlagt: Fagnotat landskapsarkitektur. Det er ikke registrert kulturminne i det aktuelle området. Statens vegvesen har foretatt en vurdering av naturmiljø på oversiden av vegen. Det ble ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. En av bekkene i området må legges i rør gjennom skredvollen. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er lokalisert på eksisterende riksveg. Under bygging og drift skal miljøvennlige teknikker/driftsmetoder anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Trafikkforhold Utbyggingen har stor konsekvens for trafikkavvikling og følgende metode skal anvendes ved byggingen av skredvollen Fig. 11 Massen deponeres midlertidig på begge sider av E6 22

23 Til fig. 11: 1. Løsmassene fjernes 2. Midlertidige deponier lokaliseres på begge sider av E6. 3. Trafikken på E6 pågår under anleggsperioden. Fig. 12 Skredvollen gjøres ferdig og E6 stenges 1. Når tunnelen er ferdig og ny E6 åpnet, gjøres skredvollen ferdig. 2. På grunn av landskapshensyn er det viktig at gromasser legges på de sprengte steinmassene så snart som mulig. 3. Asfalt fjernes på gamle E6. Veggrunn tilfaller grunneierne og/eller kommunen. Friluftsliv, vedhenting mm. Når gamle E6 stenges og asfalt fjernes, vil vegen gro til av naturlig vegetasjon. Vegen kan brukes som atkomstveg til områdene ovenfor skredvollen. Det vil også bygges anleggsveg til skredkjeglene som kan benyttes av allmenheten. Følgende forhold har ingen kjent konsekvens for tiltaket: 100 m beltet langs sjø, oppskyllingshøyde for fjellskred og havnivåstigning Vassdrag Landbruk Folkehelse, barn og unge og universell utforming Konklusjon. Utbygging tilrås. 23

24 Skredvoll sør Fig. 13 Skredvoll sør Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Snøskred. Multiconsult AS har vurdert skredfare og sikringstiltak i Kåfjord kommune, deriblant Samuelsberg (rapport 001). NVE/Statens vegvesen har gjennom nåværende skredsikrings-prosjekt supplert rapporten med nye vurderinger. Kombinasjonen skredvoll og skredkjegler er valgt som sikringstiltak. Grunnforhold. Løsmassekart for området viser at grunnen består av tynn morene. Det er gjort omfattende grunnundersøkelser med flere boringer i området. Det er avdekket løsmasser (silt) oppå hardere grunn (sannsynligvis isbreavsetninger). Løsmassene må fjernes og skredvollen må fylles på sikker grunn. Rapport ettersendes. Flom. Skredvollen er en ledevoll som i større grad ligger i fallretningen av terrenget. Skredvollen vil derfor ikke være problematisk for eksisterende bekker i området. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Skredvollen blir liggende på tvers av terrenget og følger dermed ikke hovedlinjene i terrenget. Ledevollen er mindre inngrep enn den store langsgående vollen, og vil lettere føye seg inn i landskapet dersom man legger til rette for at vegetasjon som kan etablere seg. Se fagnotat Landskapsarkitektur. Det er ikke registrert kulturminner i området. Statens vegvesen har foretatt en vurdering av naturmiljø og det ble ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. Jf. også naturbase ( ) 24

25 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under bygging og drift skal miljøvennlige teknikker/driftsmetoder anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Følgende forhold har ingen kjent konsekvens for tiltaket: Trafikkforhold Friluftsliv 100 m beltet langs sjø Vassdrag Landbruk Folkehelse Barn og unge Universell utforming Oppskyllingshøyde for fjellskred Havnivåstigning/stormflo Konklusjon. Utbygging tilrås. 25

26 Skredkjegler Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Fig. 14 Illustrasjon av skredvoller/skredkjegler Grunnforhold. Løsmassekart for området viser at grunnen består av tynn morene, muligens med skredmateriale i øverste del av området. Flom. Skredkjeglene lokaliseres i et område med 2 bekkeløp. Detaljplanlegging av skredkjeglene må ta hensyn til dette. Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven ( 8 12) Snøskred. Multiconsult AS har vurdert skredfare og sikringstiltak i Kåfjord kommune, deriblant Samuelsberg (rapport 001). NVE/Statens vegvesen har gjennom nåværende skredsikringsprosjekt supplert rapporten med nye vurderinger. Kombinasjonen skredvoll og skredkjegler er valgt som sikringstiltak. Skredkjeglene skal først og fremst ta energien/fart ut av skredet. Disse er lokalisert i fjellsiden ovenfor ledevollen. Illustrasjonen på fig. 15 vise også grense for 1000 års skred før (rød linje) og etter skredforbygninger (blå linje). 8 Kunnskapsgrunnlaget Skredkjeglene ligge høyt i terrenget og har iøyefallende lokalisering. Kjeglene er imidlertid langt mindre enn ledevollen nedenfor. Kjeglene vil gi relativ liten landskapsmessig konsekvens, med det forutsetter at skredkjeglene gis grobunn for naturlig vegetasjon. Det er registrert et kulturminne i området, hvor skredvollen skal bygges. Det må tas hensyn til denne under anleggsvirksomheten i området. Statens vegvesen har foretatt en vurdering av naturmiljø og det ble ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. Jf. også naturbase ( ) 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 26

27 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Under bygging og drift skal miljøvennlige teknikker/driftsmetoder anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater. Følgende forhold har ingen kjent konsekvens for tiltaket: Trafikkforhold Friluftsliv 100 m beltet langs sjø Vassdrag Landbruk Folkehelse Barn og unge Universell utforming Oppskyllingshøyde for fjellskred Havnivåstigning/stormflo Konklusjon: Tiltaket tilrås. 2.4 Samlet vurdering av arealbruksendringene Samlet vurdering av arealbruksendringene i planforslaget er en oppsummering av virkninger av enkeltområder. Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold og gir samlet sett lite kontroversiell endringer. Det legges opp til fortetting av eksisterende bebygde områder (BFS2 til -6). Det samme er gjeldende for eksisterende naustområder. De viktigste landbruksarealene i området ligger i sørlige del og er ivaretatt som jordbruksområder i planforslaget. Med skredvollens plassering frigjøres en del områder til boligbebyggelse (BFS1) i bakkant av skredvollen. Disse områdene ligger på dyrka mark i dag. Med bakgrunn i at det er svært lite byggeklare tomter i Samuelsberg, tilrås likevel tilretteleggingen for boligutbygging. Oppskyllingshøyde for fjellskred er inntegnet på plankartet. Dette reduserer muligheter for oppføring av nye boliger i boligområdet BFS2. Dette forsterker behovet for at BFS1 frigjøres til boligtomter. Høyspentlinja i området legger stort beslag på utbyggingsområdene i Samuelsberg (og Manndalen/Løkvoll) og tilrås lagt i jordkabel. Dette kan gjelde hele eller deler av linja og må drøftes nærmere med Troms Kraft i videre detaljplanlegging. Det er ikke lokalisert tiltak i prioriterte naturtyper og kulturminner. 27