REGULERINGSBESKRIVELSE

Transkript

1 Reguleringsplan for Samuelsberg, Kåfjord kommune Områdeplan REGULERINGSBESKRIVELSE Storslett Tromsø Olderdalen Lyngseidet Reguleringsområdet Offentlig ettersyn: 8. juli 2014 Svarfrist: 15. september 2014 Revidert Formannskap: 8. desember 2014 Vedtak i Kommunestyre: 15. desember 2014 HØGTUNS PLANKONTOR AS Sommersetlia, 9143 Skibotn shogtun@hotmail.com Tlf.:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Forslagstiller, konsulent og eiendomsforhold Hovedformål med reguleringsarbeidet Nærmere om skredsikringsarbeidet Konsekvensutredning Planprosess Planstatus BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - NÅSITUASJONEN Hovedtrekk landskap Hovedtrekk arealbruk og bebyggelse Snøskredfare Oppskyllingshøyde for fjellskred Høyspentlinje Kulturminner Prioriterte naturtyper BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformålene Planens sentrale trekk Endring av konsekvensutredning Tidligere utførte analyser/utredninger Utredningstemaer Metodikk Vurdering trafikkforhold Vurdering boligområder m/ku og ROS-analyse Vurdering naust m/ku og ROS-analyse Vurdering skredsikringstiltak m/ku og ROS-analyse Andre formål som inngår i plankartet 25 Landbruks- natur og friluftsområder 25 Jordbruksområder 25 Naturområde i sjø/elvedelta 25 Kulturminner 25 Anlegg og riggområde 25 Høyspentlinje 25 Oppskyllingshøyde for fjellskred Samlet vurdering av arealbruksendringene INNKOMNE INNSPILL 27 2

3 Sammendrag Fig. 1 - Reguleringsforslag Avgrensning Planforslaget omfatter bebyggelsen i Samuelsberg på strekningen kaianlegg i nord til tunnelinnslag i sør (ca. 100 m sør for eksisterende bro over Manndalselva). Formål med reguleringsarbeidet Hovedformålet med reguleringsarbeidet er følgende: Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig Arealbruk Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold. Eksisterende boligområder opprettholdes, med mulighet til begrenset fortetting i boligområdene BFS5 og -6. I BFS7 tillates oppført 2 nye boliger. Det tillates også fortetting i eksisterende naustområder. De viktigste landbruksarealene i området er ivaretatt som jordbruksområder i planforslaget. Store deler av planforslaget er regulert til midlertidig anleggsområde pga. arbeidet med tunnel gjennom Nordnesfjellet og bygging av skredsikringstiltak. Grunnundersøkelser Bygging av skredsikringsvoller har store dimensjoner og det er gjort omfattende grunnundersøkelser med tanke på om grunnforholdene er sikre nok. Det er kommet bekymringsmeldinger fra befolkningen i området og NVE har foretatt ytterlige grunnboringer i området. Undersøkelsene viser at byggegrunnen er sikker. 3

4 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Reguleringsplanen av Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for ny E6. Den nye traseen vil gå i tunnel gjennom Nordnesfjellet og gjennom tettstedet Manndalen i Kåfjord kommune. Det skal bygges ny bro over Mandalselva og den nye vegtraseen vil komme inn på eksisterende E6 ca. 150 m øst for dagens bru. Planforslaget viser nye kryssløsninger og planfrie løsninger for gang- og sykkeltrafikk. Planforslaget ble godkjent i Kåfjord kommunestyre i juni 2012 og arbeidet skal påbegynnes vinter Nåværende planarbeid. Kåfjord kommune ønsket å se på større deler av tettstedet. Dels fordi den nye vegtraseen la føringer på framtidig sentrumsutvikling og dels fordi kommunen fikk mulighet til å utbedre sentrumsarealene med bruk av tunnelmassene. I ettertid kom det innspill fra kommunen og statens vegvesen at også Samuelsberg (området nord for Manndalsbrua) burde inngå i reguleringsarbeidet. Deler av området er utsatt for snøras og det vil være gunstig å benytte deler av tunnelmassene til skredforebygning. Reguleringsarbeidet framstilles i 2 deler - Samuelsberg og Manndalen. Det er reguleringsplan for Samuelsberg som beskrives i dette dokumentet. Reguleringsplan for resten av området, Manndalen/Løkvoll, ventes å legges ut til offentlig ettersyn januar Fotgjengerovergang Ny E6 Manndalen/Løkvoll Samuelsberg Tunnelinnslag Fotgjengerundergang Fig. 2 Oversiktsskisse med planavgrensninger 4

5 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold Det er Kåfjord kommune som er forslagsstiller og Høgtuns Plankontor AS har vært konsulent. Vegnettet er offentlig, øvrig grunn er privateid. 1.3 Hovedhensikt med reguleringsarbeidet Hovedhensikten med stedsutviklingen er å se på hele Manndalen/Løkvoll/Samuelsberg i sammenheng, Dels fordi ny E6 legger føringer på framtidig lokal vegnett (både for gående og kjørende) og dels fordi eksisterende reguleringsplaner er gamle og må revurderes. Når det gjelder reguleringsplanen for Samuelsberg er hovedhensikten avgrenset til å gjelde følgende: Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig 1.4 Nærmere om skredsikringsarbeidet Statens vegvesen har sikret nødvendig deponiplass for tunnelmassene gjennom reguleringsplanarbeidet av 2012, hvor disse i sin helhet er lokalisert på Lyngenfjordsida. Anbudsrunden som er utført tok utgangspunkt i dette. Statens vegvesen signaliserte imidlertid at dersom tunnelmassene kunne nyttes hensiktsmessig i Kåfjord kommune, ville dette være mulig. Dels fordi man kunne starte anleggsarbeidet fra begge sider, og dels fordi transportkostnader av tunnelmassene vil bli rimeligere. Forutsetningen for dette var imidlertid at det forelå godkjente reguleringsplaner. Disse forholdene ble drøftet i møte med Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som har ansvar for samfunnssikkerhet vedr. skred og flom, Statens vegvesen og Kåfjord kommune i desember Det ble besluttet å opprette en prosjektgruppe for å vurdere hvordan man på best mulig måte kunne utnytte tunnelmasser til skredsikring i kommunen. Dette gjaldt vurdering av Samuelsberg, Storhaugen (Manndalen), Kåfjorddalen og Olderdalen. Man så for seg et samfunnsnyttig prosjekt og en vinn-vinn situasjon for flere parter. Prosjektgruppa ble opprettet og dette arbeidet har foregått parallelt med reguleringsplanarbeidet. Ansvarsfordelingen har i grove trekk vært følgende: NVE - ansvar for vurdering av skredfare og utarbeidelse av sikringstiltak Statens vegvesen ansvar for levering av masser Kåfjord kommune ansvar for reguleringsplanlegging og grunneierforhold Det er avholdt 9 møter. Også fylkesmannen i Troms vært invitert og deltatt på ca. halvparten av møtene. Det er i arbeidet gjort en rekke nødvendige avklaringer (lokalisering og dimensjonering av skredvoller og raskjegler, nødvendige grunnundersøkelse, forhold knyttet til natur og miljø mm). Det er også avdekket stor skepsis fra flere grunneiere, først og fremst fordi de mener grunnforholdene er for usikre til etablering av store skredvoller. Man er særlig urolig for massene ned mot elva/strandlinja, der man mener leiravsetningene er størst. 5

6 NVE/Statens vegvesen har foretatt flere grunnboringer og mener å ha god oversikt over hvilke typer løsmasser som finnes i området. På bakgrunn av lokal kunnskap og bekymringsmeldinger har NVE foretatt ytterlige undersøkelser, for å sikre at alle typer anleggsvirksomhet som iverksettes i området ikke skal føre til utilsiktede virkninger. NVE mener alle forhold rundt samfunnssikkerhet er tilfredsstillende. Se vedlagte rapporter. 1.5 Konsekvensutredning Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Det gis risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for fareområder. 1.6 Planprosessen Det er utarbeidet planprogram med oppstartmelding som belyser organisering, medvirkning og framdrift. Hovedtrekk fra planprogrammet: Planmyndighet Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Styringsgruppe Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Arbeidsgruppe Konsulenten har under arbeidsprosessen hatt regelmessige møter med leder av plan og utviklingsavdelingen i kommunen og annet administrativ personell etter behov. Det parallelle arbeidet med skredsikringsprosjektet har i tillegg hatt stor betydning for tilnærming og foreslåtte arealbruk i området. Medvirkning Medvirkning er inndelt i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune (deriblant alle sektormyndigheter). Intern medvirkning. - Møter med næringsdrivende - Åpne kontordager (4 ganger) - Møte med barn og unge (skolen) - Folkemøte - Informasjonsskriv om skredforebygning Ekstern medvirkning - Ekstern medvirkning har først og fremst vært sikret gjennom de formelle planprosesser plan og bygningsloven stiller (planprogram og offentlig høring). - Dialog/møter med Statens vegvesen og NVE har vært spesielt ivaretatt, da disse arbeider med store prosjekter i Samuelsberg som berører reguleringsplanarbeidet. Offentlig ettersyn av planprogrammet 6

7 Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn på 3 steder i kommunen og annonsert i Framtid i nord. Planprogrammet var også lagt ut på kommunens hjemmeside. Frist for uttalelser ble satt til 8. oktober Innspill 15 ulike instanser ble tilskrevet direkte (både til fylkeskommunale- og kommunale instanser). Jf. pkt. 4 Innspill, side 27. Det innkom 10 svar, bla. med ønske om at planen skulle presenteres i planforum (Troms fylkeskommune). Møtet i Planforum ble avviklet i Tromsø den Innspillene førte i hovedsak til endringer av flere «utredningstemaer». Planprogrammet ble fastsatt i januar Det gjøres oppmerksom på at planprogrammet omfattet både Mandalen/Løkvoll og nåværende reguleringsplan for Samuelsberg. Alle innspillene om utredningstemaer har derfor ikke samme aktualitet for Samuelsberg. Framdrift Det ble laget en framdriftsplan med tanke på at planen skulle være ferdig februar Vurderinger av skredvoll i Samuelsberg har imidlertid vært krevende og blitt vurdert av prosjektgruppe for skredsikring (Jf. pkt. 1.4). Endelig fastlegging av skredvollen har ikke vært klar før i desember Planstatus Kåfjord kommune har ikke en godkjent arealplan. Reguleringsplan for ny E6 (2012) går gjennom planområdet og legger av den grunn klare føringer på framtidig vegnett (har fastlagt framtidige kryssløsninger og gangnett tilknyttet E6). I tillegg finnes eksisterende kommunedelplan (1987) og 4 reguleringsplaner utarbeidet i perioden Alle disse berører Manndalen/Løkvoll som ligger på motsatt side av Manndalselva i forhold til nåværende reguleringsplan. Med unntak av reguleringsplan for ny E6 (2012), berøres nåværende reguleringsarbeid for Samuelsberg i liten grad av tidligere planer. 7

8 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - NÅSITUASJONEN 2.1 Hovedtrekk landskap 4. Manndalselva er et synlig landskapselement i dallandskapet 3. Manndalen er formet som en smal u-dal 2. Som en videreføring av fjordflaten fortsetter dalbotnen oppover i Manndalen Skole mm. Sentrum 1. Fjorden danner gulvet i landskapsrommet. Fig. 3 Planområdet sett i forhold til sentrumsfunksjoner og overordnede landskapstrekk Sjøflaten danner en bukt og videreføres på land av dalbotn som fortsetter oppover Manndalen. Landskapet er langstrakt og av stor skala. De høye fjellene gir stedet tydelig avgrensning. Manndalselva er et dominerende naturelement. Området har 2 tyngdepunkter med tjenestetilbud. Butikker og private tjenestetilbud ligger ved sjøen (Løkvoll), mens offentlig tjenester ligger lengre oppe i dalen (Fossen). 2.2 Hovedtrekk bebyggelse og arealbruk Stedet Samuelsberg danner bebyggelsen på vestsiden av dalen langs strandlinjen mot nord. Reguleringsområdet avgrenses til å gjelde sørlige del av Samuelsberg og omfatter først og fremst områdene der skred kan nå ned til bebyggelsen. Bebyggelsen i Samuelsberg er i hovedsak knyttet til kommunal veg som tilknyttes E6 i sørlige del av området. Den sørligste delen av bebyggelsen er tilknyttet fylkesveg 332 som følger dalens vestlige side. Bebyggelse og arealbruk har en logisk sammenheng med naturressursene på stedet. I nordlige del av området bærer bebyggelsen preg av den type næringstilpasning som var vanlig for år siden, dvs. kombinasjon av fiske og jordbruk. Her finnes karakteristiske bebyggelse med boliger, fjøs og naust. Midtre del er et jordbruksområde i hevd, mens sørlige del har en nyere boform, med konsentrasjon av eneboliger. Områdene ovenfor vegen er utmarksområder mot fjell, med et fåtall hytter. 8

9 Fig. 4 Flyfoto eksisterende forhold (nåsituasjon) Rasfarlig område snøskred og steinsprang Nyere boform eneboliger i felt Bebyggelsesgruppe av boliger, fjøs og naust Landbruksområde i hevd Oppskyllingshøyde for fjellskred er beregnet til å gå opp til kommunal veg Fig. 5 - Foto - Eksisterende forhold. Fotoet viser mesteparten av planområdet, med unntak av nordlige del. E6 og den kommunale boligvegen er stiplet inn på fotoet med grå linje, men høyspentlinja er stiplet med rød linje. 9

10 2.3 Snøskredfare NGI aktsomhetskart viser at 1000-års grense for snøskred når ned til sjøen i mesteparten av området. Det foreligger byggeforbud for disse områdene i dag. I områdets sørlige del vil skredgrensen ligge omtrent på fylkesvegen (vegen til Fossen). 2.4 Oppskyllingshøyde for fjellskred Det foreligger en forholdsvis ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred, som viser at oppskyllingshøyden kan nå opp til kommunal veg i Samuelsberg. 2.5 Høyspentlinje En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger mulige byggearealer. 2.6 Kulturminner I Manndalen er det registrert et stort antall kulturminner og innenfor plangrensen er det registrert 3 kulturminner som det må tas hensyn til i videre arbeid. NIKUs rapport påpeker imidlertid at det også er potensiale for ukjente kulturminner som vil være automatisk freda. 2.7 Prioriterte naturtyper Manndalselva er et fredet vassdrag med stor regional verdi. Den er et økologisk, biologisk og geologisk viktig naturobjekt med svært gode visuelle kvaliteter, og med stort pedagogisk potensial. I elvedeltaet inngår prioritert naturtype (planter og fugler). Kilde: Naturbasen. 10

11 3. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET MED KONSEKVENSVURDERING 3.1 Reguleringsformålene I planforslaget inngår følgende formål: Boligbebyggelse Naust Trafikkområder (kjøreveg og gang-/sykkelveger) Skredvoller Landbruksområder Naturområde i sjø Fareområder (snøskred/steinsprang, oppskyllingshøyde steinskred og høyspentlinje) Båndleggingssone kulturminner Bestemmelsesområde anleggs- og riggområde 3.2 Planens sentrale trekk Fig. 6 Illustrasjon av skredvoller og areal som sikres mot skred Forslag til skredsikring er planens sentrale element. Skredsikringsarbeidet har vært krevende og det har under planprosessen vært utredet mange alternativer for tiltak både med tanke på effekt og kostnader. Fra kommunal ståsted side er skredsikring av eksisterende boliger det viktigste. I tillegg åpnet det seg mulighet for at områdene nedenfor skredvollene kunne utnyttes til nye boliger. I siste fase av arbeidet konkluderte imidlertid NVE med at kostnadene for sikring av 1000-års skred ble for høye, og reduserte skredsikringstiltakene til å gjelde 330-års skred. Dette 11

12 innebærer at skredsikringen bare omfatter eksisterende bebyggelse. Det tillates dermed ikke oppført nye boliger i bakkant av skredvollen slik som vist i høringsrunden (markert som BFS1 på plankartet). Området er delvis dyrket og reguleres til jordbruksområde. Arealbruken i reguleringsområdet opprettholdes derfor i store trekk som i dag. Eventuell ny boligbebyggelse i Samuelsberg kan bare oppføres utenfor grensen for 1000-års skred og i hovedsak nord for nåværende planavgrensning. 3.3 Endring av konsekvensutredning I høringsrunden var det vedlagt et dokument med konsekvensutredninger. Da planforslaget er endret med forbud mot ny boligbebyggelse, faller også kravet til konsekvensutredninger for disse områdene bort. Vi vurderer likevel disse på samme måte som i høringsrunden. Dokumentet med konsekvensutredninger som var med under høringsrunden utgår som dokument. Konsekvenser for ulike tiltak framgår direkte av videre beskrivelse. 3.4 Tidligere utførte analyser/utredninger Følgende analyser/utredninger er gjort i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen for E6, godkjent i 2012: Støysonekart. Statens vegvesen har utført støymålinger på begge sider av E6. Det vil ikke være nødvendig med ytterlige støymålinger. Naturmiljø, særlig for Manndalselva og elvedeltaet. NINA har utredet konsekvensene for fauna og vegetasjon i forbindelse med ny bro over Manndalselva og skredvoll på østsiden av Manndalen. (Nina-rapport 831). Utredningen for elva/elvedeltaet synes tilstrekkelig. Prioriterte naturtyper er inntegnet på plankartet. Marint biologisk mangfold, for elvedeltaet og Løkvollfjæra. Akvaplan/NIVA har utredet konsekvensene for marint biologisk mangfold av Manndalselvens deltaområde og Løkvollfjæra. Utredningen synes tilstrekkelig. Marinearkeologi. Tromsø museum orienterer om at området ble befart i 2012, uten å registrere automatisk fredete kulturminner eller andre funn av kulturhistorisk interesse. De viser videre til at mye av strandlinjen er preget av tidligere utfylling og Tromsø museum har derfor ingen merknader til reguleringsforslaget ( ). Tidligere utredning synes tilstrekkelig. Landskapsanalyse. Statens vegvesen har gjennomført en landskapsanalyse for Manndalen med verdivurdering, omfang og konsekvens. Landskapsanalysen suppleres med egen konsekvensvurdering av skredvollene. Se fagnotat Landskapsarkitektur. Kulturmiljø og kulturminner. Statens vegvesen har registrert kulturminner knyttet til reguleringplan for E6. Utredningen suppleres med kartlegging av øvrige kulturminner/kulturmiljø innenfor planavgrensningen i nåværende planarbeid. 12

13 3.5 Utredningstemaer Med bakgrunn i planprogrammet og forhold som er aktualisert under planprosessen, vurderes utbyggingsområdene i planforslaget opp mot følgende temaer (samfunnssikkerhet, miljø- og samfunnsverdier). Utredningstemaer Samfunnssikkerhet Fjellskred Snøskred Grunnforhold Havnivåstigning/stormflo Flom Natur og miljø Naturmangfoldloven (naturmiljø mm) Kulturminner Andre samfunnsinteresser Landbruk Tilgjengelig kunnskap NVEs fastsatte oppskyllingshøyde for fjellskred (2014) Skredfare vurderes ut fra tilgjengelige skreddata fra NVEs rapporter og skredsimulering av området Løsmassekart, grunnundersøkelser utført av NVE/statens vegvesen «Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner», revidert utgave, 2009, danner utgangspunkt for vurderingen. Rapport 200 års flom Manndalselva Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter, Akvaplan/NIVA-rapporter mm. Tidligere analyser gjort i forbindelse med reguleringsplan for E6 av Naturbasen, kulturminnesøk, askeladden. og lokal kunnskap 100 m beltet langs sjø Plan- og bygningsloven 1-8. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR for strandsonen) legges til grunn for arbeidet Vassdrag Manndalselva er fredet vassdrag og rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag legges til grunn for planleggingen Folkehelse Kartlegging av friluftsområder og drøfting Barn og unge med lokal fagpersonell Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Barnetråkk Direkte medvirkning Universell utforming Plan og bygningsloven 10 Byggeteknisk forskrift (TEK10) Fig. 7 Utredningstemaer og tilgjengelig kunnskap 13

14 3.6 Metodikk Det gis først en skjematisk vurdering av utbyggingsformålene hvor fargekodingen i tabellen illustrerer viktighet/betydning i forhold til ulike utredningstemaer. Rødt betyr stor -, gul betyr middels og grønt betyr liten viktighet/betydning. Hvite felter betyr ingen betydning. Tabellen fanger ikke opp alle forhold og blir supplert med beskrivelse av hvert enkelt byggeområde i forhold til utredningstemaene. ID Foreslått formål Samfunnssikkerhet Samfunn, miljø og naturressurser Landbruk 100 m belte Vassdrag Kulturminner Natur/miljø Landskap Trafikk Havnivåstigning Grunnforhold Skred Fjellskred BFS1 BFS2 BFS3 BFS4 BFS5 BFS6 BFS7 Naust1 Naust2 Skredvoll-n Skredvoll-s Skredkjegler Riggområde Boliger Boliger Boliger Boliger Boliger Boliger Boliger Naust Naust Skredvoll/LNF Skredvoll/LNF Kjegler/LNF Flere formål Fig. 8 Skjematisk framstilling av konfliktnivå 14

15 3.7 Vurdering trafikkforhold Gamle E6 ovenfor Samuelsberg stenges Den kommunale vegen til Samuelsberg knyttes sammen med gamle E6 Ny E6 Gangvegforbindelse mot sentrum I anleggsperioden vil fylkesveg 332 stenges i 8 måneder (2015). Det lages en gangvegforbindelse forbi området i anleggsperioden. Reguleringsområdet Løkvoll Butikker Fossen Skole Fig. 9 Framtidig hovedvegnett i Manndalen. Vegnettet. Vegnettet blir endret når tunnelen er bygd og ny E6 åpnet. Gamle E6 vil stenges ovenfor dagens bebyggelsen i Samuelsberg, men nyttiggjøres som atkomstveg mot utmark. Asfalt vil bli fjernet. Vegen til Samuelsberg vil forlenges og knyttes sammen med gamle E6 som går rundt Nordnesodden i dag. Som det framgår av fig. 3 vil det etableres 2 avkjørsler til E6 i Manndalen. Disse er regulert som fullkanaliserte kryss i reguleringsplan av Krysset øst i området (ved Statoil) opprettholdes som i dag, mens vegkrysset som betjener bebyggelsen nord for E6 lokaliseres omtrent midt området. Selv om reguleringsplanen i seg selv gir liten økning av antall boliger i Samuelsberg, vil ny boligbebyggelses (eks.vis nord for planområdet forsterke spørsmål om framtidig kollektiv- og gangtrafikk. Vurdering av kollektivnett. Behovet for framtidig kollektivtrafikk i planområdet antas å bli liten og vil i hovedsak omfatte skyss av skolebarn. I planforslaget er det avsatt areal til bussholdeplass ved krysset til fv Vurdering av gang- og sykkelveger hele området. Et sammenhengende hovedgangvegnett sikrer både trafikksikkerhet, folkehelse og fysisk aktivitet. Fotgjengermål som skole og butikker ligger utenfor planavgrensningen og mesteparten av hovedgangvegnettet vil framgå av tilstøtende plan i øst. Denne planen forventes å være ferdig i løpet av Gangveg langs fylkesveg 332. Fylkesveg 332 har forholdsvis lite tilknytning av bebyggelse i områdets nedre del og skolebarn fraktes i buss. Gangveg langs nedre del av fylkesvegen synes derfor lite hensiktsmessig og bør løses med andre tiltak (f.eks. lav fartsgrense). 15

16 Gang- og sykkelveg bør imidlertid vurderes lengre opp langs fylkesvegen (Fossen-området). Her er fylkesvegen smal og svingete med tilstøtende bolig- og skolebebyggelse. Området ligger utenfor nåværende planområde, men skal reguleres i løpet av I dette planarbeidet vurderes også en gangsti på østsiden av Manndalselva mellom sentrumsvegen og Fossenområdet. Vurdering av gang- og sykkelveg innenfor planavgrensningen. Kjøretrafikken innenfor planavgrensningen (vegen til Samuelsberg og fylkesveg 332) antas å bli liten i framtida og en differensiering av kjørende og gående langs disse vegene synes derfor lite hensiktsmessig. Trafikksikkerheten bør løses med andre tiltak (f.eks. lav fartsgrense). Det kan imidlertid være hensiktsmessig å etablere gang- og sykkelveg fra bussholdeplassen ved krysset (fylkesveg 332) og til plangrensen i øst (se rød pil på fig. 9). Vegen er forholdsvis bred ( gamle E6) og deler av denne bør forbeholdes myke trafikanter. Det er regulert fortau i 2,5 m bredde over brua. Gang- og sykkelvegen skal knyttes til gangvegnettet for Løkvoll (reguleringsplan under utarbeidelse) som viser gangvegforbindelse både mot skolen, strandområdet og sentrum. Konklusjon. Områdene er i stor grad utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. Mesteparten av boligene betjenes av kommunal til Samuelsberg. Noen boliger (BFS5) er tilknyttet fylkesveg 332. Det legges ikke opp til differensiering mellom kjørende og gående på disse vegene og fartsgrensen bør være lav. Det må bygges gang- og sykkelveg fra krysset gamle E6 /FV. 332 til plangrense i øst (gangog sykkelvegen tilknyttes gang- og sykkelvegnett på motsatt side av elva). 3.8 Vurdering boligområdene BFS2 BFS3 BFS1 BFS4 BFS5 BFS6 BFS7 Fig. 10 Boligområdene BFS1, -2, -3, -4, -5, -6 og -7 16

17 Boligområdene BFS1 til BFS4, pluss nordlig del av BFS5 blir sikret med skredvoller. Sikringstiltakene vil bare gi sikring i forhold til 330 års skred og dermed tillates ikke oppført nye boliger i disse områdene. I området B6 er det plass 1 ny bolig, i området BFS7 er det plass til 2 nye boliger. I videre beskrivelse vurderes hvordan boligområdene påvirker ulike utredningstemaer som er listet opp på side Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Oppskyllingshøyde fjellskred Boligområdene BFS1, -2, -5 og -6 berøres ikke av oppskyllingshøyden. Områdene BF4 og BF7 berøres av oppskyllingshøyden i nedre del av områdene, men har liten konsekvens da bebyggelsen kan lokaliseres ovenfor. Området BFS3 er utbygd og vil i sin helhet bli berørt av oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye tiltaket må være i samsvar med de vilkår som framkommer av teknisk forskrift (TEK10, 7-4) før utbygging kan skje. Det stilles ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1 (brygger, naust mm). Snøskred Boligområdene BFS6 og -7 berøres ikke av snøskred. Alle de øvrige boligområdene ligger innenfor 1000 års skredgrense. Skredforbygningen vil sikre mot 330-års skred, noe som innebærer sikring av eksisterende bygninger, men ikke dekke kravet for oppføring av nye boliger. NVE vil være ansvarlig for dimensjonering og detaljplanlegging av skredvollen. Grunnforhold Det er utført grunnundersøkelser i området som i hovedtrekk viser noe bløtmasser oppå hardere morenemasser. Byggegrunnen anses ikke som problematisk, men bløtmassene må fjernes før bygging. Boligområdet BFS1. Grunnen består marin strandavsetning og elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Boligområdet BFS2. Grunnen av tykk morene. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Boligområdet BFS3. I områdets sørlige del består grunnen av marin strandavsetning og et lite felt med elveavsetninger. I områdets nordlige del består grunnen av tykk morene. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Boligområdet BFS4. Området består av elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Boligområdet BFS5. Bebyggelse langs vegen ligger på marin strandavsetninger og de øverste boligene på morenemasser. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. Boligområdet BFS6. Grunnen består i hovedsak av marin strandavsetning. Nedre del består av elveavsetninger. NVE/Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området. 17

18 Boligområdet BFS7. Grunnen består i hovedsak av elveavsetninger. Statens vegvesen har utført grunnundersøkelser i området, da området tenkes brukt som deponiplass i forbindelse med bygging av ny E6. Grunneier ønsker å bygge bolig i området når anleggsperioden er over. Se rapportene for grunnundersøkelser. Havnivåstigning/stormflo Boligområdene BFS1,-2, -4, -5 og 6 berøres ikke av havnivåstigning/stormflo. Boligområde BFS3 ligger i strandsonen og berøres av framtidig havnivåstigning/stormflo og det må tas hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse. Nederste golvnivå bør ikke oppføres under kote 5. Flom Boligområdene BFS1,-2,-3,-4 og 5 berøres ikke av flom. Boligområde BFS6 ligger forholdsvis nært Manndalselva, men ca. 10 m høyere enn elvebredden. Nedre del av området bør ikke bebygges. Byggegrensen som er vist på plankartet ivaretar også hensyn til naturmiljø Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget. Eksisterende bebyggelse er en del av landskapsbildet og den nye bebyggelse er meget begrenset (3-4 boliger til sammen BFS5, -6 og-7). Det er registrert 1 kulturminne i området BF6 og 2 andre i LNF-områder. Kulturminnene er vist med hensynssone og det kan ikke gjøres inngrep i disse områdene. Jf. 13, bokstav a og b i reguleringsbestemmelsene. Selv om det ikke er registrert kulturminner i de øvrige områdene, bør det vises varsomhet ved oppføring av ny bebyggelse. Jf. 2.5 i reguleringsbestemmelsene. Utvalgte naturtyper er vist på plankartet. Denne grenser inntil boligområdet BFS7 og ny bebyggelse kan ikke oppføres nærmere elvebredden enn byggegrensen på reguleringskartet viser. Utover dette er det ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper eller utvalgte kulturlandskap som berøres av planlagte tiltak. 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. Man skal imidlertid være særlig oppmerksom på kulturminner i området. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Ny boligbebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. For alle boligområdene skal eventuelle tilbygg som medfører kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, betales av utbygger. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. 18

19 Alle boligområder eksisterer med infrastruktur og bebyggelse. Ved eventuell tilbygg skal miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater Andre samfunnsinteresser 100 m beltet langs sjø Alle boligområdene, unntatt BFS5 ligger innenfor 100 m beltet langs sjø. Bebyggelsen er lokalisert i forhold til naturgitte forhold og har en logisk lokalisering i forhold til topografi og naturgrunnlaget. Nedenfor vegen er det 3 boligområder (BFS3, -4 og -7). Selve strandlinja berøres bare av BFS3. Området er utbygd. Vassdrag Ingen av boligområdene, unntatt BFS7 berøres av vassdrag. BF7 ligger oppå en skrent inntil eksisterende bru. Det tillates ikke bebyggelse nedenfor kote 9 i BFS7. Landbruk Alle boligområdene utenom BFS7 er i stor grad utbygd og vil ikke ha konsekvens for landbruket. Området NFS7 ligger på tidligere dyrka mark og grenser til landbruksområde i nordlig retning. Selv om området er lite har den noe konsekvens for landbruket. Folkehelse Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge Universell utforming Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Konklusjon. Fortetting av ny boliger tilrås i boligområdene BFS6 og

20 3.9 Naust N1 N2 Fig. 11 Naustområdene 1 og Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Oppskyllingshøyde fjellskred. Områdene er delvis utbygd og vil i sin helhet bli berørt av oppskyllingshøyde for fjellskred. Nye tiltaket må vurderes i henhold til teknisk forskrift (TEK10, 7-4). Det stilles imidlertid ingen vilkår i for bygninger i sikkerhetsklasse 1 (brygger, naust mm). Snøskred. Områdene ligger innenfor 1000 års skredgrense. Områdene vil imidlertid bli sikker mot skred når skredsikringstiltaket er gjennomført. Grunnforhold. I området Naust 1 består grunnen av tykk morene. I området Naust 2 består grunnen av elveavsetninger i nordlig og sørlig del, med marin strandavsetninger i midtdelen. Selv om risikoen for utglidning er liten, må det gjøres geoteknisk vurdering i området før eventuell ny bebyggelse tillates. Havnivåstigning/stormflo. Bebyggelsen i strandsonen berøres av framtidig havnivåstigning/stormflo og det må tas rimelig hensyn til dette ved eventuell ny bebyggelse. Flom. Området berøres ikke av flom Natur og miljø Vurdering i medhold av naturmangfoldloven ( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget 20

21 Området er i stor grad utbygd. Under forutsetning at ny bebyggelse tilpasses omgivelsene på en hensiktsmessig måte, vil utbygging ikke få negative konsekvenser for landskapet. Se reguleringsbestemmelsene om naust, 7. Det er ikke registrert kulturminner i området. Det er ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være bra i forhold til omfanget av tiltakene. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset og ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er samlet i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Området er utbygd og eventuell ny bebyggelse vil være begrenset. Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder skal likevel anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater Andre Samfunnsinteresser Trafikkforhold Området er utbygd og har ingen kjent konsekvens for trafikkforhold. 100 m beltet langs sjø Områdene er i sin helhet bygd innenfor 100 m sonen. Ny bebyggelse gir ikke ytterlige konsekvenser for strandsonen. Vassdrag Områdene berøres ikke av vassdrag Landbruk Områdene har ingen konsekvenser for landbruket. Folkehelse Eventuell ny utbygging har ingen kjent konsekvens for folkehelse. Barn og unge Utbyggingen har ingen kjent konsekvens for barn og unge. Universell utforming Planforslaget tar hensyn til universell utforming gjennom kravene som utløses gjennom teknisk forskrift og gjennom reguleringsplan. Konklusjon. Utbygging tilrås, men det må tas hensyn til havnivåstigning/stormflo. 21

22 3.10 Skredsikringstiltak Multiconsult AS har vurdert skredfare og sikringstiltak i Kåfjord kommune, deriblant Samuelsberg (rapport 001). NVE/Statens vegvesen har gjennom nåværende skredsikringsprosjekt supplert rapporten med nye vurderinger. Kombinasjonen skredvoll og skredkjegler er valgt som sikringstiltak. Skredkjeglene skal først og fremst ta energien/fart ut av skredet. Disse er lokalisert i fjellsiden ovenfor den største ledevollen. Fig. 12 Illustrasjon av skredvollene Samfunnssikkerhet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Grunnforhold Løsmassekart for området viser at grunnen består av tynn morene. Det er gjort omfattende grunnundersøkelser med flere boringer i området. Det er avdekket løsmasser (silt) oppå hardere grunn (sannsynligvis isbreavsetninger). Løsmassene må fjernes og skredvollene må fylles på sikker grunn. Løsmassekart for området der skredkjeglene ligger viser at grunnen består av tynn morene, muligens med skredmateriale i øverste del av området. Flom NVE har vurdert fare for sørpeskred fra bekkene i området, men anser disse som fredelig uten spor av tidligere massetransport. Den største skredvollen kan imidlertid virke som en barriere og demme opp bekker som kommer ned fjellsiden. Her skal det gjøres en flomberegning for å sikre at rør som legges gjennom skredvollen har tilstrekkelig dimensjon. 22

23 Den minste skredvollen er en ledevoll som i større grad ligger i fallretningen av terrenget. Skredvollen vil derfor ikke være problematisk for eksisterende bekker i området. Heller ikke skredkjeglene vil hindre bekkeløp Natur og miljø (Vurdering i medhold av naturmangfoldloven( 8 12) 8 Kunnskapsgrunnlaget Den største skredvollen blir liggende på eksisterende E6. Statens vegvesen har foretatt en landskapsvurdering av skredvollens betydning for landskapet. Skredvollen er isolert sett et stort inngrep i terrenget, men vil likevel ha liten konsekvens for landskapet. Dette begrunnes med at skredvollen følger hovedlinjene i landskapet. Videre er landskapet av stor skala, og landskapet vil av den grunn kunne absorbere inngrepet over tid. Den minste skredvollen blir liggende på tvers av terrenget og følger dermed ikke hovedlinjene i terrenget. Ledevollen er et mindre inngrep enn den store langsgående vollen, og vil lettere føye seg inn i landskapet dersom man legger til rette for at vegetasjon som kan etablere seg. Se fagnotat Landskapsarkitektur. Det er ikke registrert kulturminner i noen av områdene. Statens vegvesen har foretatt en vurdering av naturmiljø på oversiden av vegen. Det ble ikke registrert trua, sårbare eller utvalgte naturtyper som berøres av planlagte tiltak. Vedlagt: Fagnotat landskapsarkitektur. 9 Føre var prinsippet. Føre var prinsippet anvendes ikke da kunnskapsgrunnlaget synes å være tilstrekkelig. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning. Tiltaket vil ikke utøve noen stor samlet effekt på økosystemene. Bekkene i området må legges i rør gjennom skredvollen. 11 Kostnadene bæres av tiltakshaver. Eventuelle kostnader for å begrense skade på naturmangfoldet, jamfør NML 11, samt bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jamfør NML 12, er utbyggers ansvar. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket er lokalisert på eksisterende riksveg. Under bygging og drift skal miljøvennlige teknikker/driftsmetoder anvendes for å gi de beste samfunnsmessige resultater Andre samfunnsinteresser Trafikkforhold Det er NVE som er ansvarlig for prosjektering og bygging av skredvollene/skredkjeglene. Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med statens vegvesen. Utbyggingen har stor konsekvens for trafikkavvikling og følgende metode skal anvendes ved byggingen av skredvollen. 1. Løsmassene fjernes. 2. Midlertidige deponier lokaliseres på begge sider av E6. 3. Trafikken på E6 pågår under anleggsperioden. 4. Når tunnelen er ferdig og ny E6 åpnet, gjøres skredvollen ferdig. 5. På grunn av landskapshensyn er det viktig at gromasser legges på de sprengte steinmassene så snart som mulig. 6. Asfalt fjernes på gamle E6. Veggrunn tilfaller grunneierne og/eller kommunen. 23

24 Når gamle E6 stenges og asfalt fjernes, vil vegen gro til av naturlig vegetasjon. Vegen kan brukes som atkomstveg til områdene ovenfor skredvollen. Det vil også bygges anleggsveg til skredkjeglene som kan benyttes av allmenheten. Friluftsliv. Ledevollene kan begrense atkomsten for vedhenting og friluftsliv i fjellsiden. Som avbøtende tiltak kan deler av gamle E6 og anleggsvegene som brukes til bygging av skredkjeglene, benyttes til atkomst når anleggsarbeidet er utført. 100 m beltet langs sjø Tiltakene berører ikke 100 m beltet langs sjø. Vassdrag Tiltakene berører ikke vassdrag. Landbruk Tiltakene berører noe skogs- og beiteinteresser, men har liten konsekvenser for disse. Folkehelse Tiltakene gir større trygghet for beboerne i området. Barn og unge Tiltakene berører ikke barn og unges interesser spesielt. Universell utforming Tiltakene berører universell utforming spesielt. Oppskyllingshøyde for fjellskred Tiltakene berører ikke oppskyllingshøyde for fjellskred. Havnivåstigning/stormflo Tiltakene berører ikke havnivåstigning/fjellskred. Konklusjon. Utbygging av skredsikringstiltak tilrås. 24

25 3.11 Andre formål som inngår i plankartet Landbruks- natur og friluftsområder Områdene ovenfor gamle E6 er regulert til LNFR-områder og består av utmarksområder mot fjell Jordbruksområder Områdene nedenfor gamle E6 som er dyrket i dag er regulert til jordbruksområder Naturområde i sjø/elvedelta Prioriterte naturtyper i elvedeltaet opprettholdes og holdes fri for inngrep. På plankartet er området vist med hensynssone. Se dokumentet Reguleringsbestemmelser 10, side Kulturminner Det finnes 3 kulturminner innenfor planavgrensningen. Disse er inntegnet på plankartet og vist som båndlagte områder. Se dokumentet Reguleringsbestemmelser 11, side Anlegg og riggområde Store områder er avsatt til midlertidig anleggsvirksomhet pga. tunnelutbygging og skredsikringstiltak. Det må lages en egen plan for drift og avslutning. Se dokumentet Reguleringsbestemmelser 13.4, side Høyspentlinje En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger store byggearealer både i Samuelsberg og i Manndalen/Løkvoll. En omlegging av linja/event. jordkabel er under vurdering. Dette arbeidet krever detaljplanlegging og vil bli nærmere vurdert i samråd med Troms Kraft AS. Se dokumentet Reguleringsbestemmelser Oppskyllingshøyde for fjellskred Det foreligger en ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred. Området er inntegnet på plankartet berører både eksisterende boligbebyggelse og naustbebyggelse. Nye tiltaket må vurderes i henhold til teknisk forskrift (TEK10, 7-4). 25

26 3.12 Samlet vurdering av arealbruksendringene Samlet vurdering av arealbruksendringene i planforslaget er en oppsummering av virkninger av enkeltområder. Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold og gir samlet sett lite kontroversielle endringer. Da området sikres mot 330-års skred gis ikke rom for ny boligbebyggelse. Eksisterende boliger kan imidlertid foreta utvidelser. I eksisterende naustområder tillates nye naust. De viktigste landbruksarealene i området ligger i sørlige del og er ivaretatt som jordbruksområder i planforslaget. I høringsrunden ble det lagt opp til ny boligbebyggelse på delvis dyrka mark bak skredvollene, da det er svært lite byggeklare tomter i området. Skredvollens reduksjon i størrelse gjør at dette ikke tilrås og områdene opprettholdes derfor som jordbruksområder. Dette medfører også at behovet for flytting av høyspentlinja utgår. Oppskyllingshøyde for fjellskred er inntegnet på plankartet. Det er ikke lokalisert tiltak i prioriterte naturtyper og kulturminner. 26

27 4. INNKOMNE INNSPILL Planprogram Planforslag Nr. Interessenter tilsendt svar tilsendt svar Eksterne innspill (utenom kommunen) 1 Tromsø museum - universitetet Fylkesmannen i Troms Kystverket Troms fylkeskommune Sametinget NVE, Region Nord Statens vegvesen Reindriftsforvaltningen Troms Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet Forsvarsbygg Forum for natur og friluftsliv Nordreisa kommune Storfjord kommune Interne innspill (kommunen) 15 Formannskapets medlemmer Skoler og barnehager i Manndalen Nord-norsk fjellovervåkning Barnas representant i plansaker Eldres representant i plansaker Råd for funksjonshemmede Kåfjord Fiskarlag Grendelaget i Manndalen Olderdalen grendelag Birtavarre grendelag Djupvik grendelag Øvrige innspill (ikke tilskrevet særskilt) 26 Manndalen Motorcrossklubb Kåre Pedersen Erik Andersen Hermund Dalvik Torvald Joramo Sigmund Seppola Vigdis Dalvik Persson Juli Odd E. Salo Sigmund Salo Møte og innspill fra Planforum Fig Skjemaet illustrerer innspill til både planprogram og planforslaget 27

28 28