REGULERINGSBESKRIVELSE

Transkript

1 Reguleringsplan for Samuelsberg, Kåfjord kommune Områdeplan REGULERINGSBESKRIVELSE Storslett Tromsø Olderdalen Lyngseidet Reguleringsområdet Offentlig ettersyn: 8. juli 2014 Svarfrist: 15. september 2014 HØGTUNS PLANKONTOR AS Sommersetlia, 9143 Skibotn Tlf.:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag INNLEDNING Bakgrunn for arbeidet Hovedformål med reguleringsarbeidet Skredsikringsprosjektet Planprosessen Planstatus og rammebetingelser BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET - NÅSITUASJONEN Arealbruk Snøskredfare Oppskyllingshøyde for fjellskred Høyspentlinje Kulturminner Prioriterte naturtyper BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Hovedtrekk Boligområder Naustområdene Vegnett Skredsikringstiltak Landbruks- natur og friluftsområder Oppskyllingshøyde for fjellskred Naturområde i sjø/elvedelta Kulturminner Anlegg og riggområde Høyspentlinje KONSEKVENSVURDERING OG ROS-ANALYSE INNKOMNE INNSPILL 13 2

3 Sammendrag Avgrensning Planforslaget omfatter bebyggelsen i Samuelsberg på strekningen kaianlegg i nord til tunnelinnslag i sør (ca. 100 m sør for eksisterende bro over Manndalselva). Formål med reguleringsarbeidet Hovedformålet med reguleringsarbeidet er følgende: Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig Arealbruk Planforslaget ivaretar i stor grad eksisterende forhold. Det legges opp til fortetting av eksisterende bebygde områder (BFS2 til -6). Det samme er gjeldende for eksisterende naustområder. De viktigste landbruksarealene i området er ivaretatt som jordbruksområder i planforslaget. Store deler av planforslaget er regulert til midlertidig anleggsområde pga. arbeidet med tunnel gjennom Nordnesfjellet og bygging av skredsikringstiltak. Grunnundersøkelser Bygging av skredsikringsvoller har store dimensjoner og det er gjort omfattende grunnundersøkelser med tanke på om grunnforholdene er sikre nok. Det er kommet bekymringsmeldinger fra befolkningen i området og det vil foretas ytterlige grunnundersøkelser med bakgrunn i dette. 3

4 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Statens vegvesen har utarbeidet reguleringsplan for ny E6. Den nye traseen skal gå i tunnel gjennom Nordnesfjellet og gjennom tettstedet Manndalen i Kåfjord kommune. Det skal bygges ny bro over Mandalselva og den nye vegtraseen vil komme inn på eksisterende E6 ca. 150 m øst for dagens bru over Manndalselva. Planforslaget viser nye kryssløsninger og planfrie løsninger for gang- og sykkeltrafikk. Planforslaget ble godkjent i Kåfjord kommunestyre i juni 2012 og arbeidet ventes igangsatt i løpet av høst Kåfjord kommune ønsket å se på større deler av tettstedet. Dels fordi den nye vegtraseen la føringer på framtidig sentrumsutvikling og dels fordi kommunen fikk mulighet til å utbedre sentrumsarealene med bruk av tunnelmassene. I ettertid kom det innspill fra kommunen og statens vegvesen at også Samuelsberg (området nord for Manndalsbrua) burde inngå i reguleringsarbeidet. Deler av området er utsatt for snøras og det vil være gunstig å benytte deler av tunnelmassene til skredforebygning. Reguleringsarbeidet framstilles i 2 deler - Samuelsberg og Manndalen. Det er reguleringsplan for Samuelsberg som framstilles i dette dokumentet og legges ut til offentlig ettersyn. Reguleringsplan for resten av området, Manndalen/Løkvoll, ventes å legges ut til offentlig ettersyn høst Fotgjengerovergang Ny E6 Manndalen/Løkvoll Samuelsberg Tunnelinnslag Fotgjengerundergang Fig. 1 Oversiktsskisse med planavgrensninger 4

5 1.2 Hovedformål med reguleringsarbeidet Hovedformålet med stedsutviklingen er å se på hele Manndalen/Løkvoll/Samuelsberg i sammenheng, Dels fordi ny E6 legger føringer på framtidig lokal vegnett (både for gående og kjørende) og dels fordi eksisterende reguleringsplaner er gamle og må revurderes. Når det gjelder reguleringsplanen for Samuelsberg er hovedhensikten avgrenset til å gjelde følgende: Å sikre eksisterende bebyggelse mot skred Å åpne for ny hensiktsmessig arealbruk, der skredsikringstiltak gjør dette mulig 1.3 Nærmere om skredsikringsarbeidet Statens vegvesen har sikret nødvendig deponiplass for tunnelmassene gjennom reguleringsplanarbeidet i 2012, hvor disse i sin helhet skal lokaliseres på Lyngenfjordsida. Nåværende anbudsrunde tar utgangspunkt i dette. Statens vegvesen signaliserte imidlertid at dersom tunnelmassene kunne nyttes hensiktsmessig i Kåfjord kommune, ville dette være mulig. Dels fordi man kunne starte anleggsarbeidet fra begge sider, og dels fordi transportkostnader av tunnelmassene vil bli rimeligere. Forutsetningen for dette var imidlertid at det forelå godkjente reguleringsplaner. Disse forholdene ble drøftet i møte med Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), som har ansvar for samfunnssikkerhet vedr. skred og flom, statens vegvesen og Kåfjord kommune i desember Det ble besluttet å opprette en prosjektgruppe for å vurdere hvordan man på best mulig måte kunne utnytte tunnelmasser til skredsikring i kommunen. Dette gjaldt vurdering av Samuelsberg, Storhaugen (Manndalen), Kåfjorddalen og Olderdalen. Man så for seg et samfunnsnyttig prosjekt og en vinn-vinn situasjon for flere parter. Prosjektgruppa ble opprettet og dette arbeidet har foregått parallelt med reguleringsplanarbeidet. Ansvarsfordelingen har i grove trekk vært følgende: NVE - ansvar for vurdering av skredfare og utarbeidelse av sikringstiltak Statens vegvesen ansvar for levering av nødvendige masser Kåfjord kommune ansvar for reguleringsplanlegging og grunneierforhold Det er avholdt 5 møter. I ettertid har fylkesmannen i Troms vært invitert til deltakelse i prosjektgruppa og vært til stede i de siste møtene. Det er i arbeidet gjort en rekke nødvendige avklaringer (lokalisering og dimensjonering av skredvoller og raskjegler, nødvendige grunnundersøkelser og forhold knyttet til natur og miljø mm). Det er også avdekket stor skepsis fra flere grunneiere, først og fremst fordi de mener grunnforholdene er for usikre til etablering av store skredvoller. Man er særlig urolig for massene ned mot elva/strandlinja, der man mener leiravsetningene er størst. NVE/Statens vegvesen har foretatt flere grunnboringer og mener å ha god oversikt over hvilke typer løsmasser som finnes i området. På bakgrunn av lokal kunnskap og bekymringsmeldinger vil NVE imidlertid foreta ytterlige undersøkelser, for å sikre at alle typer anleggsvirksomhet som iverksettes i området ikke skal føre til utilsiktede virkninger. Prosjektgruppa vil fortsette arbeidet med alle forhold rundt samfunnssikkerhet inntil områdene er grundig belyst og tiltak planlagt. 5

6 1.4 Planprosessen Det er utarbeidet planprogram med oppstartmelding som belyser organisering, medvirkning og framdrift. Det gjengis noen hovedtrekk. Planmyndighet Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Styringsgruppe Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Formannskapet vedtok i møte den at planen skulle legges ut til offentlig ettersyn. Arbeidsgruppe Konsulenten har under arbeidsprosessen hatt regelmessige møter med leder av plan og utviklingsavdelingen i kommunen og annet administrativ personell etter behov. Det parallelle arbeidet med skredsikringsprosjektet har i tillegg hatt stor betydning for tilnærming og foreslåtte arealbruk i området. Medvirkning Medvirkning er inndelt i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune (deriblant alle sektormyndigheter). Intern medvirkning. - Møter med næringsdrivende - Åpne kontordager (4 ganger) - Møte med barn og unge (skolen) - Folkemøte - Informasjonsskriv om skredforebygning Offentlig ettersyn av planprogrammet Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn på 3 steder i kommunen og annonsert i Framtid i nord. Planprogrammet var også lagt ut på kommunens hjemmeside. Frist for uttalelser ble satt til 8. oktober Innspill 15 ulike instanser ble tilskrevet direkte (både til fylkeskommunale- og kommunale instanser). Jf. pkt. 4 Innspill, side x. Det innkom 10 svar, bla. med ønske om at planen skulle presenteres i planforum (Troms fylkeskommune). Møtet i Planforum ble avviklet i Tromsø den Innspillene førte i hovedsak til endringer av flere «utredningstemaer». Planprogrammet ble fastsatt i januar Det gjøres oppmerksom på at planprogrammet omfattet både Mandalen/Løkvoll og nåværende reguleringsplan for Samuelsberg. Alle innspillene om utredningstemaer har derfor ikke samme aktualitet for Samuelsberg. Framdrift 6

7 Det ble laget en framdriftsplan med tanke på at planen skulle være ferdig februar Vurderinger om skredvoll i Samuelsberg har imidlertid vært krevende og blitt vurdert av prosjektgruppe for skredsikring (Jf. pkt. 1.3). Fastlegging av skredvollen har ikke vært klar før i juni Planstatus og rammebetingelser Kåfjord kommune har ikke en godkjent arealplan. Reguleringsplan for ny E6 (2012) går gjennom planområdet og legger av den grunn klare føringer på framtidig vegnett (har fastlagt framtidige kryssløsninger og gangnett tilknyttet E6). I tillegg finnes eksisterende kommunedelplan (1987) og 4 reguleringsplaner utarbeidet i perioden Alle disse berører Manndalen/Løkvoll som ligger på motsatt side av Manndalselva i forhold til nåværende reguleringsplan. Med unntak av reguleringsplan for ny E6 (2012), berøres nåværende reguleringsarbeid for Samuelsberg i liten grad av tidligere planer. 4. Manndalselva er et synlig landskapselement i dallandskapet 3. Manndalen er formet som en smal u-dal 2. Som en videreføring av fjordflaten fortsetter dalbotnen oppover i Manndalen Skole mm. Sentrum 1. Fjorden danner gulvet i landskapsrommet. Fig. 2 Planområdet sett i forhold til sentrumsfunksjoner og overordnede landskapstrekk Sjøflaten danner en bukt og videreføres på land av dalbotn som fortsetter oppover Manndalen. Landskapet er langstrakt og av stor skala. De høye fjellene gir stedet tydelig avgrensning. Manndalselva er et dominerende naturelement. Området har 2 tyngdepunkter med tjenestetilbud. Butikker og private tjenestetilbud ligger ved sjøen (Løkvoll), mens offentlig tjenester ligger lengre oppe i dalen (Fossen). 7

8 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET NÅSITUASJONEN Samuelsberg. Stedet Samuelsberg danner bebyggelsen på vestsiden av dalen langs strandlinjen mot nord. Reguleringsområdet (rød stiplet linje) gjelder bare sørlige del av Samuelsberg og omfatter først og fremst områdene der skred kan nå ned til bebyggelsen. Bebyggelsen i Samuelsberg er i hovedsak knyttet til kommunal veg som tilknyttes E6 i sørlige del av området. Den sørligste delen av bebyggelsen er tilknyttet fylkesvegen som følger dalens vestlige side. Fig. 3 Flyfoto eksisterende forhold (nåsituasjon) Rasfarlig område snøskred og steinsprang Nyere boform eneboliger i felt Bebyggelsesgruppe av boliger, fjøs og naust Landbruksområde i hevd Oppskyllingshøyde for fjellskred er beregnet til å gå opp til kommunal veg Fig. 4. Foto - Eksisterende forhold. Fotoet viser mesteparten av planområdet, med unntak av nordlige del. E6 og den kommunale boligvegen er stiplet inn på fotoet med grå linje, men høyspentlinja er stiplet med rød linje. 8

9 2.1 Arealbruk Bebyggelse og arealbruk har en logisk sammenheng med naturressursene på stedet. I nordlige del av området bærer bebyggelsen preg av den type næringstilpasning som var vanlig for år siden, dvs. kombinasjon av fiske og jordbruk. Her finnes karakteristiske bebyggelse med boliger, fjøs og naust. Midtre del er et jordbruksområde i hevd, mens sørlige del har en nyere boform, med konsentrasjon av eneboliger. Områdene ovenfor vegen er utmarksområder mot fjell, med et fåtall hytter. 2.2 Snøskredfare NGI aktsomhetskart viser at 1000-års grense for snøskred når ned til sjøen i mesteparten av området. Det foreligger byggeforbud for disse områdene i dag. I områdets sørlige del vil skredgrensen ligge omtrent på fylkesvegen (vegen til Fossen). 2.3 Oppskyllingshøyde for fjellskred Det foreligger en forholdsvis ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred, som viser at oppskyllingshøyden kan nå opp til kommunal veg i Samuelsberg. 2.4 Høyspentlinje En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger mulige byggearealer. 2.5 Kulturminner I Manndalen er det registrert et stort antall kulturminner og innenfor plangrensen er det registrert 3 kulturminner som det må tas hensyn til i videre arbeid. NIKUs rapport påpeker imidlertid at det også er potensiale for ukjente kulturminner som vil være automatisk freda. 2.6 Prioriterte naturtyper Manndalselva er et fredet vassdrag med stor regional verdi. Den er et økologisk, biologisk og geologisk viktig naturobjekt med svært gode visuelle kvaliteter, og med stort pedagogisk potensial. I elvedeltaet inngår prioritert naturtype (planter og fugler). Kilde: Naturbasen. 9

10 3.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Fig. 5 - Illustrasjon av skredvoller (brun skravur) og areal som sikres mot skred (gul skravur) 3.1 Hovedtrekk. Arealbruken opprettholdes i store trekk som i dag. Det gis anledning til fortetting der boliger ligger i dag. Det samme gjelder for eksisterende naustområder. Eksisterende jordbruksområde ligger midt i planforslaget og opprettholdes som i dag. Forslag til skredsikring er planens sentrale element. I tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse vil områdene nedenfor skredsikringen kunne brukes til ny boligbebyggelse. Nåværende E6 legges ned på strekningen ovenfor Samuelsberg. Kommunal veg gjennom Samuelsberg knyttes på nåværende E6 i områdets nordlige del (utenfor illustrasjonen ovenfor). 3.2 Boligområder Boligområde BFS1. Området tilknyttet kommunal veg til Samuelsberg og er bebygd med 3 boliger i sørlige del og 1 bolig i nordlig del. Området kan bebygges med 8-10 eneboliger og flere hvis det velges en tettere boform. Krav til bebyggelsesplan for hele området før utbygging kan skje - Konsekvensutredning, pkt. 2.1, side 7 - Reguleringsbestemmelser 4 og 5, side 2 10

11 Boligområde BFS2. Området tilknyttet kommunal veg til Samuelsberg og er et tilnærmet utbygd område som kan fortettes med 1-2 boliger til. - Konsekvensutredning, side 9 - Reguleringsbestemmelser 4 og 6, side 2 og 3 Boligområde BFS3. Området tilknyttet kommunal veg til Samuelsberg og ligger like sør for BFS2 og kan bygges med 3 nye boliger. - Konsekvensutredning, side 11 - Reguleringsbestemmelser 4 og 6, side 2 og 3 Boligområde BFS4. Området tilknyttet fylkesveg 332 og er i stor grad utbygd. Plass til 1-2 nye boliger. - Konsekvensutredning, side 13 - Reguleringsbestemmelser 4 og 6, side 2 og 3 Boligområde BFS5. Et lite område tilknyttet nåværende E6. 1 eksisterende bolig med plass til 1 ny bolig. - Konsekvensutredning, side 15 - Reguleringsbestemmelser 4 og 6, side 2 og 3 Boligområde BFS6. Et lite ubebygd område på motsatt side av E6. Samme grunneier som for BFS5. Plass til 2 nye boliger - Konsekvensutredning, side 17 - Reguleringsbestemmelser 4 og 6, side 2 og Naustområdene Naustområde 1. Området eksisterer i dag. Det kan bygges 2-3 nye naust i området. Naustområde 2. Området eksisterer i dag. Det kan bygges 4-6 nye naust i området. - Konsekvensutredning, pkt. 2.2, side 19 - Reguleringsbestemmelser 7, side Vegnett Vegnettet blir endret når tunnelen er bygd og ny E6 åpnet. Gamle E6 vil stenges ovenfor dagens vegkryss mot Samuelsberg. Vegen til Samuelsberg vil forlenges og knyttes sammen med gamle E6 som går rundt Nordnesodden i dag. Gamle E6 som stenges vil bli bli brukt som atkomstveg mot utmark. Asfalt vil bli fjernet. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 8, side 3. 11

12 3.5 Skredsikringstiltak NGI aktsomhetskart viser at 1000-års grense for snøskred når ned til sjøen i mesteparten av området. Området kan sikres med bygging av skredvoll, ledevoll og skredkjegler. - Konsekvensutredning, pkt. 2.3, fra side 21 - Reguleringsbestemmelser 9, side Landbruks- natur og friluftsområder Jordbruksområdet nord for Manndalsbrua opprettholdes som i dag og reguleres til LNFområde. Områdets nordlige del som grenser mot bebyggelsen er skogbevokst. Områdene ovenfor vegen er utmarksområder mot fjell. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 10, side Oppskyllingshøyde for fjellskred Det foreligger en ny beregning for mulig oppskyllingshøyde for fjellskred. Området er på plankartet vist som faresone, hvor det stilles ulike vilkår for utbygging kan skje. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 11, side Naturområde i sjø/elvedelta Prioriterte naturtyper i elvedeltaet (som framgår av pkt.2 - Beskrivelse av planområdet) opprettholdes og holdes fri for inngrep. På plankartet er området vist med hensynssone. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 12, side Kulturminner Det finnes 4 kulturminner innenfor planavgrensningen. Disse er inntegnet på plankartet og vist som båndlagte områder. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 13, side Anlegg og riggområde Store områder er avsatt til midlertidig anleggsvirksomhet pga. tunnelutbygging og skredsikringstiltak. Det må lages en egen plan for drift og avslutning. Se dokumentet Konsekvensutredning og Reguleringsbestemmelser 15, bokstav b og c, side Høyspentlinje En kraftlinje går sentralt gjennom området og beslaglegger store byggearealer både i Samuelsberg og i Manndalen/Løkvoll. I planforslaget er høyspenlinja foreslått lagt i jordkabel. Dette arbeidet krever detaljplanlegging og vil bli nærmere vurdert i samråd med Troms Kraft AS. Se dokumentet Konsekvensutredning, side

13 4.0 KONSEKVENSUTREDNING, ROS-ANALYSE OG VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Konsekvensvurdering, samfunnssikkerhet (ROS) og virkninger av planforslaget framstilles i eget dokument. Se Konsekvensutredninger. 5.0 INNKOMNE INNSPILL Skjemaet nedenfor illustrerer hvem som fikk planprogrammet tilsendt direkte og hvem som har gitt tilbakemelding. Nr. Interessenter Dato (tilsendt) Dato (svar) Eksterne innspill (utenom kommunen) 1 Tromsø museum Fylkesmannen i Troms Kystverket Troms fylkeskommune Sametinget NVE, Region Nord Statens vegvesen Reindriftsforvaltningen Troms Interne innspill (kommunen) 9 Formannskapets medlemmer Skoler og barnehager i Manndalen Nord-norsk fjellovervåkning Barnas representant i plansaker Grendelaget i Manndalen Eldres representant i plansaker Råd for funksjonshemmede Øvrige innspill (ikke tilskrevet særskilt) 16 Manndalen Motorcrossklubb Kåre Pedersen Erik Andersen Fig. 1 Tilskrevne interessenter og svar Som det framgår av skjemaet er det innkommet 10 innspill fra ulike interessenter. Innspillene har dels vært rettet mot planprogrammet (nåværende dokument) og dels mot kommende arbeid med planforslaget : Møte og innspill fra Planforum 13