REGULERINGSPLAN (OMRÅDEPLAN) FOR KÅFJORD HELSESENTER

Transkript

1 2016 Høgtuns Plankontor AS Sommersetlia 39, 9143 Skibotn Tlf.: S Steinar Høgtun REGULERINGSPLAN (OMRÅDEPLAN) FOR KÅFJORD HELSESENTER Djupvik Storslett Tromsø Olderdalen Lyngseidet Manndalen Birtavarre Reguleringsområdet Skibotn PLANBESKRIVELSE - 1. GANGS HØRING 27. APRIL 2016

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE SITUASJON Lokalisering Trafikkforhold Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Landskap, topografi og vegetasjon Eiendomsforhold Eksisterende bebyggelse Sol og utsiktsforhold Kulturverninteresser PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer PLANPROSESSEN Organisering og deltakelse Framdrift og føringer Oppstartmelding og innspill Merknadenes innhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Alternativer som er vurdert Planavgrensning og tilstøtende reguleringsplaner Planlagt arealbruk Byggeområder helsesenter Kjøreveger Gang- og sykkelveger VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Konsekvensutredning Utredningstemaer Nærmere beskrivelse av i de ulike temaene ROS-analyse Vurdering av relevante farer Metode Nærmere beskrivelse av relevante farer 16 1

3 1. SAMMENDRAG Fig. 1 - Reguleringsplanen Hensikt med arbeidet. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for oppføring av nytt helsesenter i Birtavarre, Kåfjord kommune. Lokalisering. Reguleringsområdet ligger på eiendommene 19/6 og 19/28 (Svenhaugen) på østsiden av Kåfjordbotn og nord for Birtavarre sentrum. Planforslag Foruten areal til helsesenter viser reguleringsplanen vegnett for kjørende og gående. Bygninger og utomhus områder skal detaljvurderes av arkitekt/prosjekteringsfirma. Estetiske og formmessige forhold vil derfor bli nærmere vurdert i prosjekteringsfasen. Planprosess. Det er utført en mulighetsstudie/forprosjekt hvor ulike alternativer for lokalisering av helsesenteret ble vurdert. Planprogram med melding om oppstart ble behandlet i Kåfjord formannskap den Arbeidet ble annonsert på kommunens hjemmeside og i Framtid i Nord den med svarfrist om å gi merknader innen Merknadene er sammenfattet og kommentert nærmere side 8. Dette dokumentet (reguleringsbeskrivelse) vil sammen med plankart og reguleringsbestemmelser belyse ulike sider av planarbeidet nærmere. Disse skal legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Innkomne merknader vil vurderes av administrasjonen og 2

4 oversendes formannskapet for merknadsbehandling. Planforslaget vil deretter bli oversendt kommunestyret for sluttbehandling. 2. BAKGRUNN Det er igangsatt reguleringsarbeid for etablering av nytt helsesenter i Kåfjord kommune. Eksisterende helsesenter er et gammelt bygg fra tidlig 1950-tallet. Bygningen er utvidet flere ganger (2 ganger på 1990-tallet og bygging av svømmebasseng i ). Mange utvidelser og tilbygg har medført at bygget i dag framstår som noe umoderne, tungdrevet, og betydelig mer kostnadskrevende enn et moderne bygg vil være. Dokumentet «Langsiktig strategiplan for helse», vedtatt i 2013, er den politiske forankringen for bygging av nytt helsesenter. Planleggingsfirmaet Faveo (WSP) har vært engasjert for å gjøre en mulighetsstudie/forprosjekt for opprusting, eventuelt bygging av nytt helsesenter. I løpet av planprosessen ble det klart at den opprinnelige planen (bygge på eksisterende tomt) ville bli vesentlig dyrere enn å bygge nytt helsesenter på ny tomt. Ved plassering på ny tomt vil man også stå friere i valg av løsninger. Planforslaget bygger på tidligere utarbeidet planprogram som ble fastsatt i Kåfjord formannskap den 27. april BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE SITUASJON 3.1 Lokalisering Areal for nytt helsesenter BIRTAVARRE SENTRUM Eksisterende helsesenter Fig. 2 Oversiktskart 3

5 Det nye helsesenteret ligger på eiendommene 19/6 og 19/28 på østsiden av Kåfjordbotn og nord for Birtavarre sentrum. 3.2 Trafikkforhold Området kan nås fra fylkesveg 333 («Gamle E6»). Hovedatkomst til planområdet blir som i dag, dvs. via kommunal veg. Området vil bli tilknyttet lokal vegnett før den tilknyttes E6 via hovedvegkrysset til sentrum (se fig.2). 3.3 Sosial infrastruktur Planområdet ligger nært sentrumsfunksjoner med dagligvarebutikker, tjenesteyting og kirke. 3.4 Teknisk infrastruktur Kommunal vannledning (110mm) går langs veien på nordøst siden av det aktuelle arealet. Nærmeste avløpsledning ligger mot sørøst, ca. 160 m fra eiendomsgrensen. Det er fall langs hele strekningen fra tomta mot avløpsnett. 3.5 Landskap, topografi og vegetasjon Området ligger på en haug/platå som er forholdsvis flat på toppen og med en bratt skråning mot kommunal og E6 Vegetasjonen består av dyrka mark med en stripe med løvskog langs eiendomsgrensene. Planlagt område Fig. 3 Skråfoto eksisterende situasjon 3.6 Eiendomsforhold 4

6 Følgende eiendommer er innenfor planavgrensningen: 19/6, -11, og -54. I tillegg grenser følgende eiendommer inntil planområdet: 19/10, - 37, -18 og Eksisterende bebyggelse i planområdet På tomta ligger det en eldre driftsbygning, et uthus og en bolig. Ingen av byggene er i bruk. I tillegg ligger det en liten hytte i det nordvestre hjørnet av arealet. Hytta ligger under platået som er egnet for utbygging og behøver nødvendigvis ikke å flyttes. 3.8 Sol og utsiktsforhold Området er sørvestvendt og har de beste solforholdene på stedet. Da området ligger på en liten høyde er det meget god utsikt til fjorden. 3.9 Kulturverninteresser Søk i Askeladden viser ingen kulturminner i - eller i nærheten av planområdet. I nordlige del av planområdet eksisterer imidlertid et steingjerde som dagens eiere ønsker ivaretatt. 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Nasjonale føringer Kommunal planlegging må forholde seg til lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer. Av de mest sentrale lovene for reguleringsområdet er Plan og bygningsloven og Naturmangfoldloven. Den mest sentrale veilederen er «Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» (Husbanken). 4.2 Regionale føringer Fylkesplanen for Troms Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er under arbeid og utbygging av helsesenter er i tråd med dokumenterte planbehov. Samfunnsdelen gir imidlertid ingen direkte føringer for reguleringsplanarbeidet. Kommuneplanens arealdel er under arbeid og viser det aktuelle området som LNF-område. Lokalisering av helsesenteret var ikke aktualisert når planforslaget ble utarbeidet. Kommunen opplyser at arealdelen har vært ute til 1. gangs høring, men at det vil være behov for å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn én gang til. Reguleringsplaner. Det foreligger ikke reguleringsplan for den aktuelle tomta. Det foreligger imidlertid tilstøtende reguleringsplaner i øst, sør og vest for det aktuelle helsesenteret. 5

7 5. PLANPROSESSEN 5.1 Organisering og deltakelse STYRINGSGRUPPE (formannskapet) ARBEIDSGRUPPE (konsulent/adm.) INTERNE DELTAKERE Grunneierne og innbyggerne Grendelaget Øvrige lag og foreninger Barnas representant i plansaker Eldres representant i plansaker Råd for funksjonshemmede EKSTERNE DELTAKERE Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen NVE Fig. 4 Organisering og deltakelse Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Foruten politisk og administrativt deltakelse illustreres medvirkning i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune. Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Etter fastsetting av planprogram vil det utarbeides forslag til politisk deltakelse for videre planprosess. Konsulenten har under arbeidsprosessen hatt møter med leder av plan og utviklingsavdelingen i kommunen og øvrig administrativ personell etter behov. Under høringsrunden vil fagpersoner/ansatte innen helsesektoren og brukerrepresentanter inviteres særskilt til medvirkning. Medvirkning/rådgivning innbyggerne Stedets innbyggere får informasjon og inviteres til å komme med innspill til planarbeidet gjennom annonsering i avis og kommunens hjemmeside. Det vil bli arrangert folkemøte i løpet av planprosessen. Berørte grunneiere blir direkte tilskrevet/kontaktet. 6

8 5.2 Framdrift og frister Ved oppstartmøte/utarbeidelse av planprogram ble lagt opp til at planprogrammet skulle fastsettes i mai måned 2016 og at planforslaget skulle godkjennes i september I møte i formannskapet den 11/ ble det uttrykt ønske om å få sluttbehandlet planforslaget før sommerferien Dette innebærer at planprogrammet må fastsettes i slutten av april og planforslaget må legges ut til høring tidlig i mai. Tida er svært presset og både formannskaps- og kommunestyremøtene må tilpasse møtedatoer slik at lovbestemte høringsfrister kan overholdes. Planprogram: Dato Beskrivelse Ansvar Mars 2016 Mars 2016 Mars 2016 April 2016 April 2016 Forhåndskonferanse Oppstartmelding m/planprogram Planprogrammet legges ut til off. ettersyn (6 uker) Innspillene til planprogram innarbeides Fastsetting av planprogram Adm/konsulent Formannskap Formannskap SH/Adm. Formannskap Planforslag: Dato Beskrivelse Ansvar April 2016 Planarbeid utarbeiding av planforslag - Kart m/bestemmelser - Beskrivelse m/konsekvensutredning/ros - Eventuelle møter Mai 2016 Planforslag - offentlig ettersyn (6 uker) Formannskap - eventuelle møter Juni 2016 Planforslag - merknadsbehandling Formannskap - eventuelle møter Juni 2016 Planforslag sluttbehandling ( 12-12) Kommunestyret Fig. 5 Planprosess og framdrift 5.3 Oppstartmelding og innspill Oppstartmøte er avviklet med kommunen og det ble konkludert med at planarbeidet omfattes av forskrift av konsekvensutredning. Det ble besluttet at planprogram skulle utarbeides. Sektormyndigheter, grunneiere og naboer ble direkte varslet i brev 12/ Arbeidet ble annonsert på kommunens hjemmeside og i Framtid i Nord den med svarfrist om å gi merknader innen Ved fristens utløp var det innkommet 1 merknad. Merknaden er sammenfattet og kommentert nærmere i neste punkt (5.4). Figuren på neste side viser hvem som ble tilskrevet og mottatte svar. 7

9 Nr. Interessenter Oppstart Svar 1 Troms fylkeskommune, Postboks 6600, 9296 TROMSØ Fylkesmannen i Troms, Postboks 6600, 9296 TROMSØ Sametinget, Àvjovargeaidn 50, 9730 KARASJOK NVE, Region Nord, Kongens gt , 8514 NARVIK Statens vegvesen, Postboks 1403, 8002 BODØ Birtavarre Grendelag, 9147 BIRTAVARRE Kåfjord kommune, Postboks 74, 9148 OLDERDALEN Jorunn Irene Hansen, Jordmorveg. 7, 9147 BIRTAVARRE Liv Solvang, Øvermyra, 9144 SAMUELSBERG Kåre Kristiansen, 9147 BIRTAVARRE Knut Lilleberg, 9147 BIRTAVARRE Klara Olsen, Holmen, 9147 BIRTAVARRE Idar Lilleberg, 9147 BIRTAVARRE Fig. 6 Tilskrevne interessenter og mottatte svar Merknadenes innhold Nr Interessenter Innhold 1 Troms fylkeskommune 2 Fylkesmannen i Troms 3 Sametinget 4 NVE 5 Statens vegvesen Under pkt. 3.2 Utredningstemaer skal trafikksikkerhet ivaretas i tråd med gjeldende Håndbok N100 (håndbok 017 er oppdatert). Det er viktig at støy- og støvproblematikk i nærhet av E6 blir godt faglig utredet. Ved videre planlegging av området bes det tilrettelegges for myke trafikanter, samt planlegges for gode adkomster og oversiktlige forhold. Kommentarer: Administrasjonen tilrår at merknadene etterkommes. 6 Birtavarre Grendelag Fig. 7 Merknadenes innhold 8

10 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Alternativer som er vurdert Alt. IV- valgt Alt. III Alt. I Eksist. Tomta på Svenhaugen (alternativ IV) pekte seg ut som den mest attraktive i Birtavarre. Alternativ I er den mest sentrumsnære, men tomta er noe innebygd med begrenset størrelse. Alternativene II og III er flate områder og dermed gunstig for universell utforming, men områdene ligger forholdsvis nært E6 med noe støy og støvproblematikk. Alt. II Fig. 8 - Alternativer 6.2 Planavgrensning og tilstøtende reguleringsplaner Nytt planforslag Reguleringsplan Bjørkholt (2004) Regulering E6 (2001) Reguleringsplan Birtavarre (2005) Fig. 9 Grunnkart med planavgrensning (rød) og tilstøtende reguleringsplaner (grå raster) Planen er avgrenset mot kommunal veg (tidligere E6) mot vest, frittliggende småhusbebyggelse mot sør, kommunal veg/dyrka mot øst og landbruksområde mot nord (se fig 2). Det foreligger 3 tilstøtende reguleringsplaner i området (markert med grå skravur på figuren ovenfor.) 9

11 6.3 Planlagt arealbruk Gang-/sykkelveg Helsesenter Fig. 10 Hovedtrekk arealbruk og vegnett Planens hovedformål er regulering av byggeareal for helsesenteret. Øvrige deler av planområdet er regulert til offentlige trafikkområder. Arealene utgjør til sammen ca.31 dekar Byggeområder for offentlig og privat tjenesteyting (helsesenter) Helsesenteret ligger ca. 400 m fra sentrum og er på denne måten nært det lokale livet med samfunns- og servicefunksjoner. Tomta er på ca. 25 dekar med gode sol- og utsiktsforhold. Terrenget innbyr til at bygningen plasseres i østlig del av tomta med atkomst fra bakenforliggende veg. Bebyggelsens plassering, høyde, uteoppholdsplasser, gangstier, parkeringsplasser mm, vil framgå i egen detaljplan utarbeidet av arkitekt. Reguleringsbestemmelser 3 gir nærmere føringer for dette arbeidet Kjøreveger Kjøreatkomst skjer via eksisterende vegnett (SKV2) og det skal ikke bygges nye kjøreveger utenom det som er nødvendig for atkomst og parkering på selv tomta. Det skal gjøres egen støyberegning i forhold til E6. Eventuelle nødvendige skjermingstiltak skal være ferdig gjennomført før brukstillatelse gis Gang- og sykkelveger I planforslaget er det regulert en gang-sykkelveg fra helsesenteret til sentrum. Gang- og sykkelvegen er lokalisert langs «gamle E6 og må bygges i en lengde på 260 m før den knyttes på gangvegnett i sentrum. 10

12 7. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 7.1 Konsekvensutredning Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. I dette inngår også Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Konsekvensvurderingen omfatter en beskrivelse av konsekvensene av det konkrete tiltaket, samt forslag til avbøtende tiltak. For å få frem virkningene av planen, må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon, inkludert vedtatte planer, er en slik referanse og benevnes som 0 alternativet. I konsekvensutredningen vil det gjøres en sammenlikning av forventet tilstand etter tiltaket, mot forventet tilstand uten tiltak. 7.2 Utredningstemaer Utredninger Vurdering Tilgjengelig kunnskap Natur og miljø Jordvern Vurdering om tiltaket er til hinder for landbruket. og lokal kunnskap. Landskap og Vurdering av spesielle landskapsverdier i Naturmangfoldloven bebyggelse forhold til utbygging. Kulturminner/ kulturmiljø Vurdering om utbyggingstiltaket påvirker kulturminner og/eller kulturmiljøer. Kulturminnesøk, askeladden, lokal kunnskap. Naturvern Vurdering om utbyggingen kommer i Naturbase. konflikt med områder som er vernet. Naturmangfold Vurdering om utbyggingsforslaget/tiltaket får konsekvenser for naturmiljøet. Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter mm. Samfunn Tettstedsutvikling Vurdering om utbyggingstiltaket bidrar til å styrke tettstedet. Veileder Stedsanalyse (Miljøverndepartementet). Infrastruktur Vurdering om utbyggingen kan utnytte Kommunal kunnskap eksisterende infrastruktur. Kommunal Vurdering om tiltaket påvirker kommunal Kommunal kunnskap økonomi økonomi. Estetisk utforming Vurdere arkitektur- og landskapspåvirkning. Veileder: Estetikk i plan- og byggesaker. Trafikksikkerhet Vurdering om utbyggingstiltaket får konsekvenser for trafikksikkerheten. Nasjonale normkrav og retningslinjer Håndbok 017. Nærmiljøanlegg og friluftsliv Vurdering av hvilke konsekvenser utbygging har for friluftsliv/rekreasjon. Kartlegge friluftsområder og drøfting med fagpersonell. Samiske interesser Vurdere konsekvenser for samisk naturog kulturgrunnlag Drøfting med lokale sameorganisasjoner Barn og unge Vurdering om tiltaket kommer i konflikt med viktige områder for barn og unge. Rikspolitiske retningslinjer (RPR), direkte medvirkning. Folkehelse Vurdering om utbygging påvirker Folkehelseloven, Folkehelse i Universell utforming Fig. 11 Utredningstemaer folkehelsen positivet eller negativt. Vurdering av muligheter for universell tilrettelegging. kommunen (Helsedir) mm. Plan og bygningsloven 10. Byggeteknisk forskrift. 11

13 7.3 Nærmere beskrivelse av de ulike temaene Jordvern Utbyggingen gir negative konsekvenser for jordbruk, da hele det aktuelle arealet er i aktiv drift. Saken er drøftet med kommunens fagpersonell og en nøyere vurdering med forslag til eventuelle avbøtende tiltak vil vurderes Landskap og bebyggelse Planområdet ligger i et vestvendt skrånende terreng som er karakteristisk for store deler av områdene mellom Birtavarre og Olderdalen. Bebyggelsen langs hele strekningen bærer fortsatt preg av den type næringstilpasning som var vanlig for rundt 50 år siden (hus/fjøs på ganske smale teiger fra fjell til sjø). På den aktuelle tomta eksisterer et våningshus og en fjøs som ikke har vært i bruk på mange år. Bygningene er forfalt og forutsettes revet ved oppføring av nytt helsesenter. Helsesenteret vil ligge i øvre del av området og være meget iøynefallende sett fra sør (sentrum) og vest. Bygningen vil inngå som nordlig grense for tettstedet og påvirke landskapsbildet. Bygningene må gis en god landskapstilpasning. Se reguleringsbestemmelser 3, side Kulturminner/ kulturmiljø Søk i Askeladden viser ikke kulturminner i - eller i nærheten av planområdet. I nordlige del av planområdet eksisterer imidlertid et steingjerde som dagens eiere ønsker skal opprettholdes. Utbyggingen vil ikke gi negative virkninger for kulturminner/kulturmiljø Nærmiljøanlegg og friluftsliv Arealer for utomhusanlegg skal planlegges i forbindelse plantegninger for bygningen. Utbyggingen vil ikke gi negative virkninger for eksisterende nærmiljøanlegg eller friluftsliv. Dersom man på et senere tidspunkt planlegger utbygging mellom nåværende helsesenter og eksisterende boliger vil hensynet til nærmiljøanlegg og friluftsliv vurderes nærmere Naturmangfold Landskap, kulturminner og friluftsliv er vurdert i punktene foran. Utbygging i forhold til naturmangfold vil derfor ikke berøre disse punktene. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8). En gjennomgang av Artskart og Miljødirektoratets naturbase i mai 2015 viser at det ikke er registrert rødlistearter, viktige naturtyper eller kulturminner innenfor planområdet. I nærheten av planområdet (på motsatt side av E6) ligger Kåfjordbotn med elvadeltaet. Dette området innehar en rekke fugle- og plantetyper som er sårbar, nær truet og sterkt truet. Føre- var prinsippet (NML 9). Føre-var prinsippet anvendes ikke, da kunnskapsgrunnlaget er vurdert til å være godt i forhold til de beslutninger som skal tas. Økosystemtilnærming og samlet belastning (NML 10). Samlet belastning vil ikke medføre til kritiske overskridelse av bæreevnen for området. 12

14 Kostnadene bæres av tiltakshaver (NML 11). Endringene som følge av planen er svært begrenset og kommer derfor ikke til anvendelse. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (NML 12). Tiltakene er lokalisert i tilknytning til eksisterende infrastruktur og bebyggelse og gir et samfunnsmessig akseptabelt resultat i forhold til å begrense miljøbelastningen Trafikksikkerhet Hele planområdet er tilknyttet kommunal vegnett med forholdsvis liten biltrafikk. Atkomst til fjæra er sikret med eksisterende undergang under E6. Utbyggingen vil ført og fremst ha konsekvenser for trafikksikkerheten på den kommunale vegen mot sentrum. De fleste av brukerne er myke trafikanter og det må bygges gang- og sykkelveg mellom helsesenteret og sentrumsfunksjonene (se plankart) Barn og unge Tiltaket vil ikke gi negative virkninger for barn og unge Folkehelse Tiltaket vil være positiv for helsearbeidet i kommunen og kan også gi positive virkninger for folkehelse i et forebyggende perspektiv (bruk av svømmebasseng, turstier mm) Universell utforming Ved utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper. Se reguleringsbestemmelser pkt. 3.7, side 3. 13

15 7.4 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Alle planer der det legges til rette for utbygging skal vurderes med hensyn på risiko og sårbarhet (plan- og bygningslovens 4-3). ROS-analysen er gjennomført i 3 trinn: - hva er relevant ikke-relevant risiko - beskrivelse av risiko, sannsynlighet og konsekvenser - beskrivelse av videre utredninger/avbøtende tiltak 7.5 Vurdering av relevante farer stormflo Ekstremnedbør havnivåstigning/stormflo. Fare knyttet til ekstremnedbør er definert som utfordringer ved overvannshåndtering. Må tas hensyn til i detaljplanlegging. Faretype Vurdering Tilgjengelig kunnskap Naturbaserte farer Snøskred Tiltaket vil ikke være utsatt for snøskred. NGIs aktsomhetskart Fjellskred Tiltaket vil ikke påvirkes av oppskyllingshøyde fra fjellskred. Beregnet oppskyllingshøyde NGI-rapport (august 2013). Grunnforhold Vurdering om byggegrunnen er problematisk. Temaet vurderes. Løsmassekart og utførte grunnundersøkelser Flomfare og erosjon Flom er definert som flom i vassdrag. Tiltaket vil ikke påvirkes av flomfare. Veileder - Flom og skredfare i arealplaner Havnivåstigning/ Tiltaket vil ikke bli berørt av Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner". Korttidsnedbør og ekstremnedbør (Norsk klimasenter) Sterk vind Tiltaket er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Norsk klimaservicesenter Radon Tas hensyn til ved detaljplanlegging Stråleverninfo 14:2012 Statens strålevern Isgang Vurdert som ikke relevant. Klimaprofil Troms. Lokal kunnskap Skog-/ lyngbrann Vurdert som ikke risikofylt. Lokal kunnskap Virksomhetsbaserte farer Brann/eksplosjon Tiltakene vil ikke medføre økt brann- og eksplosjonsfare. Brann og eksplosjon (Arbeidstilsynet) Støy Støy fra E6 må beregnes etter gjeldende forskrifter. Temaet vurderes. Retningslinjer for støy i arealplanlegging Forurensning Avfallshåndtering behandles i henhold til gjeldende forskrifter. Forurensning. Regjeringen.no Kjemikalieutslipp Vurderes sammen med forrige punkt Forurensning. Regjeringen.no Ulykker transport (Jernbane, fly, skipshavari, trafikkulykker) Vurdert som ikke relevant. Havne og farvannsloven, vegloven Transport av farlig gods Planforslaget legger ikke opp til økt transport av farlig gods. Direktiv 2008/68/EF Innlandstransport av farlig gods Sårbare objekter Vurdert som ikke relevant Elektromagnetisk Vurdert som ikke relevant felt Terror/ sabotasje Vurdert som ikke relevant Skipshavari Vurdert som ikke relevant. Havne og farvannsloven Dambrudd Vurdert som ikke relevant Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Fig. 12 Relevant og ikke-relevant risiko 14

16 Farekartleggingen har avdekket følgende relevante farer som skal vurderes nærmere ved planlegging av helsesenteret: Grunnforhold Støy fra E6 Forventet klimaendring gjør det hensiktsmessig å vurdere ekstremnedbør og sterk vind ved konstruksjon av bygning og uterom. Eventuell radonfare må det tas hensyn til ved konstruksjon av bygninger. 7.6 Metode Nye byggeområder vurderes i henhold til mulige relevante farer. Temaene grunnforhold og støy vurderes med grunnlag i risikomatrisen under: Konsekvens Sannsynlighet Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Fig Temaene vurderes med grunnlag i risikomatrise - Rødt felt indikerer uakseptabel risiko ikke bygging eller krav til risikodempende tiltak - Gult felt indikerer risiko hvor risikodempende tiltak vurderes. - Grønt felt indikerer akseptabel risiko Meget sannsynlig: Sannsynlig: Mindre sannsynlig: Lite sannsynlig: - sannsynligvis inntreffer, ofte flere ganger - sannsynlighetsovervekt at hendelsen vil inntreffe - hendelsen kan inntreffe - sannsynlighetsovervekt at hendelsen ikke vil inntreffe 15

17 7.7 Nærmere beskrivelse av relevante farer Byggegrunn I følge NGUs løsmassekart består mesteparten av tomta av marine strandavsetninger. Et lite område i øvre del består av tynn morene, mens et lite område i nedre del (ved vegkrysset) består av elveavsetninger. Det kan ligge dårlig byggegrunn under alle nevnte løsmassetyper og kunnskapsgrunnlaget er dermed ikke godt nok. En geoteknisk vurdering må derfor utføres og må foreligge før planforslaget sluttbehandles i kommunestyret Støy I innspill til oppstartmeldingen poengterer statens vegvesen at det er viktig at støy- og støvproblematikk i nærhet av E6 blir godt faglig utredet. En slik vurdering vil utføres og foreligge før planforslaget sluttbehandles i kommunestyret. 16