Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com"

Leon Holm
8 år siden
Visninger:

1 Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf

2 Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den arbeidsrettslige lojalitetsplikten

3 Begrepsavklaringer Arbeidstaker - arbeidsgiver Kort om lojalitetsplikt i arbeidsforhold Kort om ytringsfrihet

4 Demokratihensyn Demokrati og sannhetssøking Behovet for åpenhet i forvaltningen

5 Fra Stortingsmelding nr. 26 ( ) «Det enkelte menneske fortsetter å være et fritt tenkende individ, med demokratiske rettigheter, ønske om sannhetssøking og personlig utvikling også etter at det går inn i en rolle som ansatt. Ytringsfriheten er en av de grunnleggende menneskerettighetene, mens arbeidsgivers krav på lojalitet ikke har samme grunnleggende status. Det er derfor inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, og ikke omvendt ( )»

ønske om sannhetssøking og personlig utvikling også etter at det går inn i en rolle som ansatt.

6 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Artikkel 19 Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å

7 Menneskerettsloven Art 10. Ytringsfrihet 1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. 2.

8 Grunnlovens 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

9 Grensen ytringsfrihet - lojalitetsplikt Skade på arbeidsgivers interesser Arbeidstakers stilling eller posisjon I eller utenfor arbeidssituasjonen Offentlig eller privat sektor Faktaytringer eller meningsytringer Arbeidstakers motiv Middel for ytringen Arbeidsrettslige konsekvenser

arbeidssituasjonen Offentlig eller privat sektor Faktaytringer eller

10 Varsling og forbudet mot gjengjeldelse Varslingsregelen i arbeidsmiljøloven 2-4 Forbud mot gjengjeldelse, jf arbeidsmiljøloven 2-5 Plikten til å legge forholdene til rette for varsling, jf arbeidsmiljøloven 3-6

gjengjeldelse, jf arbeidsmiljøloven 2-5 Plikten til

Like dokumenter

A lternativ 4: Enhver har Ret til Ytrings- og Informationsfrihed. A lternativ 5: Trykkefrihed bør finde Sted.

A lternativ 4: Enhver har Ret til Ytrings- og Informationsfrihed. A lternativ 5: Trykkefrihed bør finde Sted. 44 Dokument nr. 12 1999 2000 16 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven 100. (Ytringsfrihet) Til Stortinget Regjeringen