Avis definisjoner. Tilbakegang for papiravisene. Avis / Pressen. Avis - opplegg av forelesningen. Avislesing 2009/2010. AVIS Definisjon av avis:

Transkript

1 Avis - opplegg av forelesningen Først: Den aktuelle situasjonen i Norge Avis / Pressen Så: Avis i (norsk) mediehistorie Så: Endringer i avis som medieinstitusjon(er) i dag MEVIT Mediehistorie og medieinstitusjoner - H2010 Pensumdekning: Knut Lundby Norsk mediehistorie: kap 1-2 og om avis i kap september 2010 Eide kap 4 i Medievitenskap 2> 22. September 2010 Tilbakegang for papiravisene Avislesing 2009/2010 Presentasjonen kan lastes ned i sin helhet fra Knut-Arne Futsæter TNS Gallup 3> 4> 4 og AVIS Definisjon av avis: Avis definisjoner 5> Skrift som utkommer regelmessig minst én gang pr uke og som orienterer allmennheten gjennom nyheter, kommentarer og annonser. 6> Foto: Silje Rindal, gd.no Av det franske ordet avis = bekjentgjøring (MediPedia) 1

2 MediPedia om avis www3.hf.uio.no/imk/wp-medipedia/ Les om * Norges første avis (1763) * Avisutviklingen på tidlig 1800-tall * Rotasjonspresse og ny papirteknologi fra 1850 av * Annonserevolusjonen tidlig på 1900-tallet * Partipressen, pressestøtten, avpartifisering * Store hamskiftet konserner, kjeder Antall aviser i Norge Gjennom hele perioden : utgitt i overkant av 200 aviser i Norge Antall dagsaviser har gått noe ned: fra 88 i 1987 til 76 i 2008 Perioden : Nye bygdeaviser er etablert [Passord til historiske NRK-klipp fra radio og TV: 0342Oslo3 ] 7 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 8 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Medieutviklingen /2010 Pressen i Norge: På verdenstoppen Antall utgivelser, avislesing pr. innbyggere. Vekst fra nullpunkt i 1760-årene til ca 1950, deretter utflating på høyt nivå. Norge i verdenstoppen. Hvorfor? Diskutér! 9 > 9 Kilde: Daglig oppslutning om avis, radio, fjernsyn, tekst-tv og Internett / Data fra Forbruker & Media fra Flerkanalsamfunnet (Lundby & Futsæter, 1993) Fragmentering av medielandskapet og oppsplitting av publikum (Futsæter 1998). 10 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Mediehistorie på tvers og på langs Mediehistoriske perioder og institusjonelle trekk Undervisningen følger medium, for medium Mediehistorien går på tvers: ser de ulike mediene i forhold til hverandre i en historisk epoke studerer medienes fortid som en helhet på tvers av enkeltmedier fokus mot samfunnets samlede mediesystem i tidsperioden 11 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 12 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 2

3 Avis som institusjoner: Teknologi Ulik teknologi for å skrive/sette mangfoldiggjøre distribuere former ulike typer avisinstitusjoner Avisteknologi må forstås i sosial sammenheng, sosial bruk Fra massekommunikasjon til større grad av interaksjon Avis som institusjoner: Roller, profesjoner En institusjon som et system av roller Roller (redaktør, journalist, grafisk, admin, distribusjon) knippe av normer og forventninger for å fylle jobben både formelle og utformelle normer (konvensjoner) Rollekonflikter (med overganger til nye medier) Profesjoner (i stor grad uformell kompetanse) Yrkesorganisasjoner Norsk Journalistlag (1946, Kristiania Journalistklub 1894) Norsk Redaktørforening (1950) Norsk Grafisk Forbund (1967, Norsk Typografforbund 1882/85) 13 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 14 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Avis som institusjoner: Normative sider Hvordan bør avisenes rolle i samfunnet være? = Hvordan får og opprettholder avisene sin legitimitet som sentrale samfunnsinstitusjoner. Avhenger av styresett. 1. Liberal rettighetsteori: Avisene forvalter ytringsfriheten 2. Offentlighetsteori: Avisene bærer den offentlige samtale 3. Deltakelsesteori: Avisene som arena for frigjøring Grunnloven 1814: Trykkefrihed bør finde Sted. Videreutvikling av 1 mot 2 og 3. Avis som institusjoner: Pressens makt Avisinstitusjonene: Symbolproduserende og materielle. Maktens første ansikt: Maktens andre ansikt: Maktens tredje ansikt: beslutningsmakt bortdefinering symbolsk makt Vending fra å se makt som noe en har, til en relasjon: Symbolsk makt virker bare når den anerkjennes. Makt ved struktur (Marx), i vilje (Weber), i prosess (Foucault) Makt bak, rundt, i og fra mediene (T.Mathisen) 15 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 16 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Avis som institusjoner: Aviser og samfunn Avis som medieinstitusjoner i mediehistorien Moderne demokratier er mediedemokratier Idealer og realiteter, katedral og børs. Gjelder viktige spørsmål, som: demokrati ytringsfrihet offentlighet samhandling Nettverksamfunnet > Nettaviser Teknologi Normative sider Roller,profesjoner Mediemakt Medier og samfunn 17 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 18 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 3

4 Produktene: Norges første avis (1763) Avis / pressen i mediehistorien 19 > 20 > 1763: Distribusjonen Kampen om ytringsfriheten Den franske revolusjon 1789 I Norge: Grunnloven 1814: Trykkefrihed bør finde Sted ( 100) versus Forordningen av 1799 om trykkefrihetens grenser. Rettssaker om trykkefrihet etter 1814, unntak og uklarhet. GL 100 åpnet slusene for meningsflommen over landet. 21 > 22 > Teknologi: Gutenbergs trykkpresse 1450 Teknologi: Königs hurtigpresse 1814 Hos The Times i London Tatt i bruk i Norge ca 200 år senere i noe forbedret utgave. Fra Høyer: Pressen (1995) Fra Høyer: Pressen (1995) 23 > 24 > 4

5 Teknologi: Rotasjonspresse ca 1850 Fra Høyer: Pressen (1995) 25 > Fra Høyer: Pressen (1995) Teknologi: Tre tekniske revolusjoner Pressens 1. tekniske revolusjon: GUTENBERGs TRYKKPRESSE 1450 (fra 1650 i Norge ) Pressens 2. tekniske revolusjon: INDUSTRIALISERT PRESSE 1850 Teknologi: Settemaskinen Linotype 1886 (fra 1814 i Norge ) 26 > Teknologi: Pressen (Norge) : Videreutvikling av Gutenbergs presse : Hurtigpresse : Rotasjonspresse, settemaskin : Bildeoverføring, teleprintere : Konsolidering av kjent teknologi Pressens 3. tekniske revolusjon: : Offset, fargetrykk DATATEKNOLOGIEN I PRESSEN : Data, digitalisering, nettaviser > (fra 1975 i Norge) 28 > Roller, profesjoner: Pressen (Norge) Normative sider: Pressen (Norge) : Boktrykkere, pionerer : Sensur og trykkefrihet : Entreprenører, nystartere : Politisk offentlighet åpnes : Redaktørrollen formes : Meningsbryting institusjonaliseres : Legitime og illegitime roller : Kamp og kontroll : Profesjonsorganisering : Lojalitet og pressetikk finpusses : Stabile roller : Pressestøtte for samfunnsrollen : Flermedialitet papir-nett : Fra katedral til børs 29 > 30 > 5

6 Medie-makt: Pressen (Norge) Medier og samfunn: Pressen (Norge) : Begrenset innflytelse, elitefenomen : Tidlig kommunikasjonsutveksling : Kommersielle lokalorgan : Spredning fra sentrum og ut : Partipressen etableres, annonsører : Del av industrialiseringen : Okkupasjon og motstand : Motsetninger, krig, gjenreising : Sosialdemokrati og opposisjon : Stabile partiaviser : Partipressen avvikles : Markedskonsentrasjon, politisk utakt : Uavhengig konserneid mediebedrift : 31 > 32 > Kritisk rolle og kommersialisering Avis i Norge - noen stikkord Teknologi Roller,pro- Normative Mediefesjoner sider makt Medier og samfunn Gutenbergs trykkpresse Boktrykkere, avispionerer Sensur, trykkefrihet Elitefenomen Tidlig kommunikasjon Hurtigpresse Entreprenører Offentlighet åpnes Kommersielle Spredning fra sentrum Rotasjon, settemaskin Redaktørrollen MeningsPartipresse, bryting festes annonsører Bildeoverfør., Legitime, ilkamp og teleprintere legitime roller kontroll Okkupasjon og motstand Motsetninger gjenreising Konsolidering Profesjonsorganisering Lojalitet, presseetikk Sosialdemo., opposisjon Stabile partiaviser Offset, farger Stabile roller Pressestøtte, samf.rolle Partipressen avvikles Marked, politisk utakt Data, nettaviser Flermedialitet Fra katedral papir-nett til børs Uavhengig, konserneid Kritisk og kommersiell Mellom teknologi og samfunn 33 > 34 > lokalorgan Del av industrialisering Avis/pressen Teknologi Roller,pro- Normative Mediefesjoner sider makt Medier og samfunn Norge Hurtigpresse Entreprenører Spredning fra sentrum Storbrit. Dampdrevet, - og rotasjon Profesjonalis. Kamp om håndverk pressefrihet The Times, Etnosentrisk, mynd.kontroll industrialiser. USA Fra sylinder til rotasjon Lokal utvikl., 1776: First ydmyke journ Amendment Trykksaker fra Annonser, kommersiell Frankrike Tungdrevne presser ut Journalistikk oppsto 1789 Franske rev., msk.rett.erkl. 4.statsmakt tilbakeslag Pressen tatt alvorlig, kraft Tyskland Ingen innovasjon Pionerer,men Provinsiell, lav kvalitet ingen nasjon Unnvikende, statspropag. Sen industri, småaviser (1814 ) Offentlighet åpnes Japan Kommersiell lokalpresse Avis / pressen som medieinstitusjon (i Norge) i dag Lite moderne ikke aviser Basert på Chapman: Comparative Media History 35 > 36 > 6

7 Institusjonsbegrepet på flere nivåer En avis er en institusjon, pressen er en institusjon, mediene er en institusjon. En konkret medieorganisasjon og -bedrift inngår i et institusjonelt fellesskap, den norske medieinstitusjonen, som igjen inngår i et mønster av institusjoner som tilsammen utgjør den norske samfunnsinstitusjonen. Martin Eide i Medievitenskap (s. 24) (uthevinger her). Produktene 233 aviser registrert i Medieregisteret 37 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 38 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Aspekter ved institusjoner: Teknologi Fra papir til nett Tall i tusen Papir og nett: VG Mange ledd i overgangen til digital teknologi: Skriving: Journalistenes bruk av datamaskiner Setting: Datasatt tekst, typografenes motstand Overføring: Bil versus online Trykking: Styring av pressene med datamaskiner Distribusjon: Papiraviser versus nettaviser Lesing: Papir versus skjerm, pdf, nye lesebrett Kilde: TNS Gallup 39 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 40 > 40 Kilde: Forbruker & Media. Daglig dekning for Mediehuset VG Samlet daglig dekning for nasjonale mediehus 2009/2010 NRK samler 85% NRK: NRK1, NRK2, NRK3, Tekst-TV, P1, P2, P3, andre stasjoner, NRK.no, NRK Mobil TV 2 Gruppen samler 70%. TV 2: TV2, TV2 Zebra, Nyhetskanalen, TV2 Tekst- TV, TV2.no og TV2 Mobil. VG samler 52%. Kilde: TNS Gallup VG: Papir, VG Nett, Nettby og VG mobil. Prosent Dagbladet samler 32%. Dagbladet: Papir, Dagbladet.no og Dagbladet mobil. Aftenposten samler 29%. Kilde: TNS Gallup Prosent 41 > Kilde: Forbruker & Media. 10/2 2009/ Aftenposten: Aftenposten Morgen, Aftenposten Aften, Aftenposten.no og Aftenposten Mobil. Kilde: Forbruker & Media. 10/2 2009/ > 42 7

8 Teknologi: Avis fra papir til nett Roller, profesjoner: Overskride grenser Kilde: MedieNorge/ Inst. for journalistikk 43 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 44 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Den politiske offentlighet og nyhetsinstitusjonen Arena og aktører Eide, kap. 4 Pressen (også nett, radio og TV) i den politiske utvekslingen. Org/apparat/teknologi - og tenke-/ fortolknings-/formidlingsmåter Journalisten i en demokratisk nøkkelrolle: Produserer nyheter: aktivt formidlings-/ fortolkningsarbeid. Konstruksjon vs. utvelgelse. Nyhetskriterier: Nærhet og gjenkjennelse. Kampen om dagsorden ( agenda setting ). Aspekter ved institusjoner: Normative sider Hvordan bør avisenes/pressens rolle i samfunnet være? Liberal rettighetsteori: Mediene forvalter ytringsfriheten Offentlighetsteori: Mediene bærer den offentlige samtale Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Pressens selvregulering: Vær Varsom, Redaktørplakaten Statens regulering: Grunnloven 100, lover, forskrifter (vs. europeiske menneskerettigheter) 45 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 46 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Ytringsfrihet: Nye utfordringer Grunnloven 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.... Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfriheden... Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter... Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Endret 29 okt 2004, 3 mars > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 48 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 8

9 Redaktørplakaten Lov om redaksjonell fridom 49 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 50 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Vær Varsom plakaten Ny offentlighetslov Kilde: Steinkjer kommune 51 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 52 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Normative sider: Nye lover - markedet rår Medie-eierskapsloven fra I 2006 begrensn. tilbake fra 40% til 1/3 av samlet opplaget (tilsv. for radio og tv). Skal sikre ytringsfrihet og nasjonalt fordelt eierskap. Orkla Media solgt til Mecom, ble Edda Media. David Montgomery nå presset ut av Mecom MediaNorge Fusjon mellom Aftenposten Bergens Tidende Stavanger Aftenblad Fædrelandsvennen Adresseavisen ble stående utenfor. Medietilsynet sa nei. Klagenemda sa ja. 53 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 54 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 9

10 Kilde Eks. på data om avis i MedieNorge Kilde 55 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 56 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Pressens makt Den fortellende makt Arena og aktører - forvalter en fortellende makt. Den fortellende makt: provosere andre aktører og institusjoner til å reagere på hverandre ( triangelhypotesen ). Dramaturgi: Konflikt som bærende element. Det medievridde samfunn : Tilspissing, forenkling, polarisering, intensivering, konkretisering, personifisering. Martin Eide, kap 4 Aviser og samfunn To tema Avvikling av partipressen i Norge Kopling til partiene en selvfølge etter krigen Ved årtusenskiftet var partipressen avviklet Pressestøtten Introdusert 1969 Nå: Mediestøtteutvalget > Leverer innstilling til nyttår Bransjen (MBL) enige om fortsatt nullmoms for aviser, og lav moms for ukeblader og digitale medier 57 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 58 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) Norsk presses historie > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 60 > Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) 10