Åpenhet ytringsklima - varsling. Grimstad 2. mars 2016 Lise Spikkeland, KS

Transkript

1 Åpenhet ytringsklima - varsling Grimstad 2. mars 2016 Lise Spikkeland, KS

2 Åpenhet, varsling, ytringsfrihet et sammensatt landskap Lojalitetsplikt Demokratiske prinsipper Åpenhet Taushetsplikt Varsling Offentlighet Arbeidstakers ytringsfrihet Arbeidsgivers styringsrett Reglementer Tillit Kommunikasjon

3 «I siste instans er det bare ett virkemiddel vi kan stole på i korrupsjonsbekjempelsen: regler om åpenhet og gjennomsiktighet» Professor Jan Fridthjof Bernt

4 Åpenhet skaper tillit og forebygger korrupsjon kan tydeliggjøres gjennom: - Etiske regler - Informasjonsstrategi - Ledelseskultur - Oppfordring til ansatte om offentlighet og åpenhet f.eks KS Styrevervregister

5

6 "Behov for konkrete tiltak for å styrke offentlig ansattes ytringsfrihet" SOMB sak 2015/940

7 Ytringsfrihet en grunnlovfestet menneskerett: -Grunnloven 100 -FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter artikkel 19 -EMK artikkel 10 Arbeidstakers ytringsfrihet

8 Arbeidstaker har ytringsfrihet på egne vegne Arbeidstaker har rett til å ytre seg (kritisk) om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i og delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten. Begrensninger i ytringsfriheten krever et særskilt grunnlag, kan følge av lov, avtale om taushetsplikt eller arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver "Kommuneansatte som vil sin arbeidsgiver vel, sier i fra om konsekvenser av nedskjæring og omorganisering" Birthe Eriksen, jurist og universitetslektor ved NHH til Kommunal Rapport

9 Arbeidstaker må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. (NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget) 7) Hvordan vil du selv karakterisere den reelle ytringsfriheten på ditt fagområde målt opp mot kravet til lojalitet? Ytringsfriheten står sterkest: 6 % Lojalitet står sterkest: 59 % Like sterke: 30 % Kilde: Redaktørforeningens undersøkelse

10

11 13 kommuner har reglementer for folkevalgtes taushetsplikt og innsynsrett som er i strid med lovverket, og som pålegger representantene mer omfattende taushetsplikt enn det er grunnlag for eller de mangler slike regler, selv om det er lovpålagt å ha det. To kommuner har reglementer for folkevalgte organer som gir regler om lukkede dører i større utstrekning enn det lovverket tillater. Mange kommuner har regler for folkevalgtes ytringsfrihet som etter alt å dømme er i strid med lovverket og som derfor ikke vil ha noen rettslig kraft. De fleste kommunene beskriver ansattes ytringsfrihet rettslig korrekt, men knapt noen oppmuntrer de ansatte til å ta del i det offentlige ordskiftet.

12 Ytringskulturen er «ganske åpen» Hvordan vil du karakterisere kommunens ytringskultur? Prosent Pers.sjef Revisor Ansatt De fleste mener kommunenes ytringskultur er «ganske åpen». Dette gjelder for syv av ti, uansett stilling. Fire av ti personalsjefer mener kulturen er «svært åpen» Svært åpen Ganske åpen Ganske lukket Svært lukket Vet ikke Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 55 Ansatt: 400 PowerPoint-presentasjon YTRINGSKULTUR 2011 TNS Gallup 5

13 Om ytringer og varsling Varsling «"Det vil ofte foreligge en uklar grense mellom hva som kan karakteriseres som varsling og andre ytringer med kritisk innhold, og Grunnloven skiller ikke mellom disse ulike formene for ytringer. " Sivilombudsmannen, 19. april 2013, sak 2012/1031

14 Varsling - om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen En spesiell form for ytring gjelder arbeidsplassen er lovlig og ønsket Kanal nedenfra og opp supplement til tiltak fra ledelsen Arbeidsmiljøloven 2-4 Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten 2-5 Vern mot gjengjeldelse ved varsling 3-6 Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Særlover plikt til å varsle barnevern, helselovgivning etc

15 Noen problemområder Anonym varsling? Anonymisering kan være vanskelig å garantere i praksis Forsvarlig varsling? Varslingsreglene innført for å få flere til å si fra om kritikkverdige forhold. Hva er «kritikkverdige forhold»?

16 Varierende erfaringer med varsling Hvordan opplever du at varslingsrutinene fungerer, generelt sett? (Prosent). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Vet ikke Svært dårlig Ganske dårlig Ganske bra Svært bra Ledelsen og de ansatte har noe ulike erfaringer med varslingsrutinene. Åtte av ti ledere mener rutinene er bra, hvorav en av i sier svært bra. Blant de ansatte mener tre av ti at reglene fungerer dårlig. Samtidig tar tre-fire av ti ikke stilling, noe som kan skyldes manglende kjennskap. Revisorene inntar en mellomstilling mellom sjefene og de ansatte, i det halvparten mener rutinene fungerer ganske bra. Her tar tre av ti ikke stilling. 10 % 0 % Pers.sjef Revisor Ansatt PowerPoint-presentasjon VURDERING Antall Pers.sjef: 107 Revisor: 56 Ansatt: TNS Gallup 37

17 Sissel Trygstad, FAFO: Rundt 40 prosent varsler ikke! Hvorfor ikke? Forholdet ble oppdaget nettopp, 3 Det ville være i strid med min Det ville ikke ha hjulpet 4 4 Vil ikke sladre på leder/ledere 7 Det ville ødelegge mine karrieremuligheter 11 Jeg er ikke modig nok 15 Vil ikke sladre på kolleger Andre varslet Har sett at det å varsle medfører store Manglet info til å vurdere 25 Tror ubehagelighetene ville blitt for store 30 Trygstad 2010 N=884.

18

19 Hva kan arbeidsgiver gjøre? Varslingsrutiner! De har særlig betydning : Når de er kjent Når de er lettfattelige Når tillitsvalgte og verneombud har vært med på utformingen: er rutinene bedre kjent blant ansatte har rutinene større legitimitet Forskning viser at det bør være en vid definisjon av hva som regnes som kritikkverdige forhold diskusjoner på arbeidsplassen knyttet til følgende har betydning: hva er et kritikkverdig forhold hva er varsling hvordan dette skal håndteres har betydning Kilde: Sissel Trygstad FAFO

20 Noen råd for varslingsrutiner- 3-6 sikkerhetsventil for varsling utenom linjen. sakene behandles konfidensielt og med tilstrekkelig vern og rettferdig behandling av personen som rapporterer og den som det blir rapportert om. At sakene undersøkes og avsluttes, og oppsummeres i etterkant med tilbakemelding til de involverte personene. At man har et godt system for dokumentasjon og arkivering av bekymringsmeldinger, saksbehandling og konklusjoner.

21 Men viktigst ytringskulturen - og ledelsens evne og vilje til å håndtere kritikkverdige forhold må styrkes - ledere trenger opplæring! Å diskutere, «oversette» og presisere varslerbestemmelser på den enkelte arbeidsplass Å klargjøre grenseoppganger knyttet til hva som er akseptabelt og hva som er uakseptabelt Arbeidsgiver og ledelsen må oppmuntre arbeidstakere til å varsle Arbeidsgiver og ledelsen må få bedre kunnskap om ytringsfrihet generelt! Kilde: Sissel Trygstad FAFO

22 Kommunesektorens etikkutvalg ta kontakt! Leder Tora Aasland, Nils Røhne, Lene Conradi, Toril Eeg, Camilla Dunsæd, Anne Hafstad, Paul Leer-Salvesen, Tor Dølvik, Katalyn Nagy

23 Noen spørsmål til diskusjon 20 min gruppe 25 min plenum Hvilke erfaringer har dere med varslingssaker eller saker i grenseland i egen virksomhet? Noe i rutinene som kan forbedres? Hvordan ønsker dere at ansatte skal delta i den offentlige debatten? Hvilke erfaringer har dere på egen arbeidsplass? Når sist, og hvordan, diskuterte dere temaene åpenhet, ytringsfrihet og varsling? Grensen mellom faglig uenighet og kritikkverdige forhold hvordan den frem og sikre forståelse for den?

24