Varsling Dagskurs ATV BHG May-Britt Heimsæter

Transkript

1 Varsling Dagskurs ATV BHG May-Britt Heimsæter

2 Med ytringsfridom meiner vi den fridomen alle menneske har til å gje uttrykk for det ein meiner og ønsker å seie noko om. Grunnlova 100 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10

3 Kva kjenneteiknar ein god ytringskultur?

4 I kraft av styringsretten bestemmer arbeidsgjevar kven som skal uttale seg på vegne av verksemda og på kva måte dette skal skje.

5 X barnehage skal nedleggast Barnehagelærar A jobba i X barnehage. Det var forslag om å legge ned X barnehage. A engasjerte seg i debatten rundt den foreslåtte nedlegginga ved å delta på folkemøte, skrive lesarinnlegg i lokalavisa, og å delta på ekstraordinært foreldremøte som foreldrene tok initiativ til.

6 Informasjon frå styrar i før foreldremøtet I forkant av det ekstraordinære foreldremøtet, der alle tilsette og var invitert, sende styrar ein mail til dei tilsette: «Eg meiner at tilsette ikkje skal delta aktivt i kampanjar eller aksjoner for å bevare «sin» barnehage. Det kan de gjere ryddig og legitimt på to andre måtar: De kan påverke eiga fagforening til å ta standpunkt i saka og de kan engasjere dykk i eit politiske parti som deler dykkar stanandpunk. Det blir heilt feil at tilsette brukar eigen arbeidsplass som kamparena.»

7 ? Diskuter: Har styrar avgrensa A sin ytringsfridom?

8 Konklusjon SOMB 2014/379 «A hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret i Grunnloven 100 og EMK artikkel 10. Ombudsmannen fant videre grunn til å knytte noen kommentarer til skolens arbeidsreglement og pressereglement, som på enkelte punkter gikk for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet.»

9 Lojalitetsplikt i arbeidsforholdet Lojalitetsplikta er forankra i arbeidsforholdet: i arbeidsavtaler i skriftlege retningslinjer i den «ulovfesta» lojalitetsplikta Den tilsette skal ytre seg på ein lojal måte, det vil seie på ein måte som ikkje skadar arbeidsgjevar sine legitime og saklege interesser. «Det offentlige har i mange saker krevd for stor lojalitet fra de ansatte i strid med ytringsfriheten.» (SOMB 2015)

10 «Offentlig ansatte har et vidt spillerom - både i form og innhold - for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på eget arbeidsområde og endog på egen arbeidsplass.» «Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovudsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med» SOMB 2007/554

11 Fagstemma er viktig «Tilgang til en informert offentlig debatt er viktig for et velfungerende demokrati. Ansatte vil kunne ha spesiell kompetanse, insikt og erfaring knyttet til arbeidsforholdet. Aage Thor Falkanger Det vil ofte være nettopp i egenskap av å ha førstehåndskjennskap til området, at den ansattes ytring har betydning i den offentlege debatten» SOMB

12 Oppsummering! Grunnlova og EMK gir oss rett til å ytre oss Fagstemma er viktig Vi kan ytre oss om eigne meiningar Vi skal ytre oss på ein måte som gjer minst mogleg skade Strengare krav til lojalitet frå leiarar

13 På neste klubbmøte

14 Varsling

15 Ei varsling er ei ytring som gjeld kritikkverdige forhold i verksemda. Å varsle er ein del av arbeidstakaren sin generelle ytringsfridom

16 Varslingsstoda i Noreg Utdanningsforbundet sine svar: Vel halvparten har varsla om det siste kritikkverdige forholdet dei opplevde. Leiarmedlemmer varslar like ofte som andre medlemmer. Vi varslar mest om «Destruktiv leiing som er øydeleggande for arbeidsmiljøet» og «Brot på etiske retningslinjer». Ein av fire varslarar opplevde å bli straffa. Tre av fire vil varsle igjen.

17 Vi treng kunnskap om varsling for å vite kva vi kan varsle om, korleis vi kan varsle, kven vi kan varslar til, korleis eit varsel skal handterast, og ikkje minst for å vite kva vi gjer om vi som leiar eller tillitsvald mottek eit varsel.

18 Arbeidsmiljølova (AML) KAPITTEL 2 A 2 A-1 Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2 A-2 Vern mot gjengjeldelse ved varsling 2 A-3 Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling 2 A-4 Taushetsplikt ved varsling til ofentlig myndighet

19 «Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten» 2 A-1 Arbeidstakar sin framgangsmåte skal vere forsvarleg

20 Men har arbeidstakarar plikt? til å melde i frå? Arbeidstakers medvirkningsplikt: Arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombud blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. AML 2-3

21 Kva er eit? kritikkverdig forhold? lovbrot brot på interne reglar eller retningslinjer brot på etiske normer

22 Nokre eksempel på kritikkverdige forhold: Trakassering, mobbing eller diskriminering Seksuelle overgrep Svikt i rutinar for sikkerheit (HMS) Arbeidsforhold i strid med arbeidsmiljølova sine krav Uforsvarleg sakshandsaming Maktmisbruk Brot på tausheitsplikt Korrupsjon Underslag/tjuveri Brot på skattereglar, destruktiv leiing

23 Nettside om seksuell trakassering

24 Korleis varsle på ein forsvarleg måte? Føremålet er å stille krav til måten varslinga skjer på, ikkje å avgrense retten til å seie ifrå. Det skal difor mykje til for å seie at framgangsmåten ikkje er forsvarleg. Sakleg innhald som beskriv det kritikkverdige forholdet Faktiske og korrekte opplysningar Tidsperspektivet og kva som eventuelt er gjort for finne løysing Eigne vurderingar av opplysningane og kva ein ønskjer å oppnå med varselet

25 Arbeidsgjevar må bevise Dersom arbeidsgjevar meiner ein ikkje har varsla forsvarleg må arbeidsgjevar bevise det.

26 Kven kan ein varsle til? Sei ifrå til nokon som kan gjere noko med problemet eller situasjonen. Som utgangspunkt varslar ein i tenesteveg til næraste overordna eller ansvarleg organ Ein kan varsle til verneombod eller tillitsvald Ein kan varsle til AMU eller til bedriftshelsetenesta Ein kan og varsle til tilsynsmyndigheiter eller andre offentlege myndigheiter (for eksempel Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Datatilsynet)

27 «Vern mot gjengjeldelse ved varsling» 2 A-2 Det er forbudt å straffe ein som varslar Arbeidsgjevar må bevise at det ikkje har skjedd «gjengjeldelse» Kan kreve oppreisning

28 Mange opplever å bli straffa I Fafo si undersøking viste det seg at ein av fire varslarar opplevde å bli straffa. Refsa og irettesett Fråteken arbeidsoppgåver Utestengd frå arbeidsfellesskapet Trakassert 15% blei sjukmeldt 4% fekk oppseiing

29 «Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling» 2 A-3 Verksemder med minst fem tilsette skal ha rutinar for intern varsling Plikta er knytt til det systematiske HMS-arbeidet Rutinane skal utarbeidast i samarbeid med arbeidstakarane og deira tillitsvalde

30 Rutinane skal minimum innehalde ei oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold ein forsvarleg framgangsmåte for varsling ein framgangsmåte for mottak, handsaming og oppfølging av varsling Rutinane skal vere skriftlege og lett tilgjengelege for arbeidstakarane

31 «Taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet» 2 A-4 Dei som handterar varsel, skal hindre at andre får kjennskap til arbeidstakar sitt namn eller andre opplysningar om arbeidstakar. Tausheitsplikta gjeld også dei andre partane i saka og deira representantar.

32 Her finn du lovtekstane lovdata.no

33 ! Oppsummering Varsling kan skje både munnleg og skriftleg Varsling skal skje på ein forsvarleg måte Det er ikkje lov å straffe varslarar Det skal lagast rutinar for varsling og rutinar for oppfølging Ein kan varsle anonymt

34 Til diskusjon