Hvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO

Transkript

1 Hvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO

2

3

4 [Forskningsformidling er lovpålagt - Forskingsformidling gir bedre forskning.] «Jeg vil her ta for meg en tredje grunn til å formidle, nemlig «en åpen og opplyst offentlig samtale» som mål i seg selv slik det er formulert i Grunnlovens ytringsfrihetsbestemmelse. Jeg understreker allerede innledningsvis at det finnes mange fine formidlere og formidlingstiltak ved universitetene. Men det er altså slik at en rekke av våre forskere ikke formidler. Ikke bare fordi deres stoff er mindre samfunnsrelevant, men fordi de ikke prioriterer formidling. Jeg mener at langt flere enn de som i dag formidler, burde gjøre det.» Anine Kierulf i Nytt Norsk Tidsskrift01 / 2017 (Volum 33)

5

6 En ytringsfrihetsparagraf å verne om! Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov. Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

7 Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale!

8 Akademia Juss Politikk Næringsliv

9 Vitenskapens ethos (Robert Merton 1942) Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

10

11 Trekker vitenskapens ethos grenser for ytringsfrihet? FNs menneskerettserklærings Artikkel 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

12 Trekker vitenskapens ethos grenser for ytringsfrihet? FNs menneskerettserklærings Artikkel 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

13 Trekker vitenskapens ethos grenser for ytringsfrihet? FNs menneskerettserklærings Artikkel 1. Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Uio-stipendiat Aksel Braanen Sterri: De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det. En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet.

14 RETKOM4110 (Metode i tekst- og kommunikasjonsforskning ) Hvorfor skal et universitet kommunisere og formidle forskning utover sin egen organisasjon? For å opplyse. (Kaste av seg uvitenhet)

15 Å bli opplyst er å mobilisere sin egen tankekraft i møte med kunnskap. Ref. opplysningstiden som skulle opplyse menneskeheten om alle verdens emner. «Hva solskinn er for den sorte muld, er sann opplysning for muldets frende» - Grundtvig. Folkelig perspektiv på utdanning og opplysning, startet folkehøyskoler.

16 Beste svar anno 2017? (Hver har tre stemmer) Fordi formidling er en lovpålagt oppgave Fordi vi skal styrke UiOs omdømme Fordi vi skal betale folket tilbake for skattepengene Fordi formidling er gøy Fordi vi skal rekruttere studenter For å skaffe forskningsmidler For å skape en bedre verden For å bidra til fordomsfri sannhetssøking Fordi forskningen trenger utveksling med samfunnet

17 Tolv teser om forskningsformidling 1. Begrepene forskningsformidling, vitenskapsformidling og forskningskommunikasjon må aldri defineres én gang for alle, men forskerne må engasjere seg intenst i definisjonsarbeidet. 2. God forskningsformidling kan styrke institusjonens omdømme, men forskningsformidlerens identitet er ikke omdømme-byggerens. 3. Forskningsformidleren må våge å ta rollen som engasjert intellektuell i offentligheten, men all forskningsformidling må være faglig forankret. 4. God forskningsformidling er dialogisk, men forskningsformidlerens og samtalepartnerens kompetanser må anerkjennes gjensidig. 5. Forskningsformidling kan planlegges, men mye formidling må improviseres. 6. Forskningsformidlerens viktigste instrumenter er skriften og talen, men formidlingen må foregå gjennom en vifte av medier, formater og modi.

18 7. Vitenskapens resultater må formidles, men like mye dens etos, med rom for tvil, tvisyn og konflikt. 8. Forskningsformidlerens språk er klart, men klarhet må ikke forveksles med enkelhet og énstemmighet. 9. Forskningsformidleren må oppmuntres, men samtidig både tåle og be om kritikk fra kolleger. 10. Fagfellekommunikasjon kan i flere fag kombineres med forskningsformidling, men som en hovedregel krever kommunikasjon med lekfolk andre ytringsformer enn fagfellesamtalen. 11. Lekfolk er folk flest, men i en tid hvor stadig flere lekfolk har høyere utdanning, må det paternalistiske begrepet populærvitenskap brukes med vett og forstand. 12. Norsk offentlig debattkultur har blomstret opp i litteraturhusenes, tenketankenes, internettets og de sosiale medienes periode, men forsknings- og kulturpolitikken oppmuntrer ikke forskerne til å ta del i blomstringen.