Avis i Norge aktuelt. Avis / Pressen. Avis - opplegg av forelesningen. Så: Avis i (norsk) mediehistorie

Transkript

1 Avis - opplegg av forelesningen Avis / Pressen Først:Den aktuelle situasjonen i Norge Så: Avis i (norsk) mediehistorie Så: Endringer i avis som medieinstitusjon(er) i dag MEVIT Mediehistorie og medieinstitusjoner - H2011 Knut Lundby 3. november 2011 Pensumdekning: Norsk mediehistorie:kap 1-2 og om avis i kap. 3 7 Eide kap 4 i Medievitenskap 2> Avis i Norge aktuelt 22. September > 4> 5> 6> 1

2 Dag og Tid 22.januar 2010 Avislesing i Norge Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge. Utføres av TNS Gallup Totalt er personer 12 år eller eldre blitt intervjuet per telefon (CATI) i undersøkelsen for 2010/2011. Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. 7> 7 8> Avis definisjoner 9> 10 > MediPedia om avis AVIS Definisjon av avis: Skrift som utkommer regelmessig minst én gang pr uke og som orienterer allmennheten gjennom nyheter, kommentarer og annonser. 11 > www3.hf.uio.no/imk/wp-medipedia/ Les studentarbeider om * Norges første avis (1763) Foto: Silje Rindal, gd.no * Avisutviklingen på tidlig 1800-tall * Rotasjonspresse og ny papirteknologi fra 1850 av Av det franske ordet avis = bekjentgjøring (MediPedia) * Annonserevolusjonen tidlig på 1900-tallet * Partipressen, pressestøtten, avpartifisering * Store hamskiftet konserner, kjeder 12 > 2

3 Antall aviser i Norge Gjennom hele perioden : utgitt i overkant av 200 aviser i Norge Antall dagsaviser har gått noe ned: fra 88 i 1987 til 76 i 2008 Perioden :Nye bygdeaviser er etablert Pressen i Norge:På verdenstoppen Antall utgivelser, avislesing pr. innbyggere. Vekst fra nullpunkt i 1760-årene til ca 1950, deretter utflating på høyt nivå. Norge i verdenstoppen. Hvorfor? Diskutér! 13 > 14 > Mediehistorie på tvers og på langs Mediehistoriske perioder og institusjonelle trekk Undervisningen følger medium, for medium Mediehistorien går på tvers: ser de ulike mediene i forhold til hverandre i en historisk epoke studerer medienes fortid som en helhet på tvers av enkeltmedier fokus mot samfunnets samlede mediesystem i tidsperioden 15 > 16 > Avis som institusjoner: Teknologi Ulik teknologi for å skrive/sette mangfoldiggjøre distribuere former ulike typer avisinstitusjoner Avisteknologi må forstås i sosial sammenheng, sosial bruk Fra massekommunikasjon til større grad av interaksjon Avis som institusjoner: Roller, profesjoner En institusjon som et system av roller Roller (redaktør, journalist, grafisk, admin, distribusjon) knippe av normer og forventninger for å fylle jobben både formelle og utformelle normer (konvensjoner) Rollekonflikter (med overganger til nye medier) Profesjoner (i stor grad uformell kompetanse) Yrkesorganisasjoner Norsk Journalistlag (1946, Kristiania Journalistklub 1894) Norsk Redaktørforening (1950) Norsk Grafisk Forbund (1967, Norsk Typografforbund 1882/85) 17 > 18 > 3

4 Avis som institusjoner: Normative sider Hvordan bør avisenes rolle i samfunnet være? = Hvordan får og opprettholder avisene sin legitimitet som sentrale samfunnsinstitusjoner. Avhenger av styresett. 1. Liberal rettighetsteori: Avisene forvalter ytringsfriheten 2. Offentlighetsteori: Avisene bærer den offentlige samtale 3. Deltakelsesteori: Avisene som arena for frigjøring Grunnloven 1814: Trykkefrihed bør finde Sted. Videreutvikling av 1 mot 2 og 3. Avis som institusjoner: Pressens makt Avisinstitusjonene: Symbolproduserende og materielle. Maktens første ansikt: Maktens andre ansikt: Maktens tredje ansikt: beslutningsmakt bortdefinering symbolsk makt Vending fra å se makt som noe en har, til en relasjon: Symbolsk makt virker bare når den anerkjennes. Makt ved struktur (Marx), i vilje (Weber), i prosess (Foucault) Makt bak, rundt, i og fra mediene (T.Mathisen) 19 > 20 > Avis som institusjoner: Aviser og samfunn Avis som medieinstitusjoner i mediehistorien Moderne demokratier er mediedemokratier Idealer og realiteter, katedral og børs. Gjelder viktige spørsmål, som: demokrati ytringsfrihet offentlighet samhandling Nettverksamfunnet > Nettaviser Teknologi Normative sider Roller,profesjoner Mediemakt Medier og samfunn 21 > 22 > Avis / pressen i mediehistorien Produktene: Norges første avis (1763) 23 > 24 > 4

5 1763: Distribusjonen Norsk presses historie > Kampen om ytringsfriheten 26 > Teknologi: Gutenbergs trykkpresse 1450 Den franske revolusjon 1789 I Norge: Grunnloven 1814: Trykkefrihed bør finde Sted ( 100) versus Forordningen av 1799 om trykkefrihetens grenser. Rettssaker om trykkefrihet etter 1814, unntak og uklarhet. Tatt i bruk i Norge ca 200 år senere i noe forbedret utgave. GL 100 åpnet slusene for meningsflommen over landet. Fra Høyer: Pressen (1995) 27 > Teknologi: Königs hurtigpresse > Teknologi: Rotasjonspresse ca 1850 Hos The Times i London Fra Høyer: Pressen (1995) 29 > Fra Høyer: Pressen (1995) 30 > 5

6 Teknologi: Settemaskinen Linotype 1886 Teknologi: Tre tekniske revolusjoner Pressens 1. tekniske revolusjon: GUTENBERGs TRYKKPRESSE 1450 (fra 1650 i Norge ) Pressens 2. tekniske revolusjon: INDUSTRIALISERT PRESSE 1850 (fra 1814 i Norge ) Pressens 3. tekniske revolusjon: DATATEKNOLOGIEN I PRESSEN 1950 (fra 1975 i Norge) Fra Høyer: Pressen (1995) 31 > 32 > Teknologi:Pressen (Norge) Roller, profesjoner:pressen (Norge) :Videreutvikling av Gutenbergs presse :Boktrykkere, pionerer :Hurtigpresse :Entreprenører, nystartere :Rotasjonspresse, settemaskin :Redaktørrollen formes :Bildeoverføring, teleprintere :Legitime og illegitime roller :Konsolidering av kjent teknologi :Profesjonsorganisering :Offset, fargetrykk :Stabile roller :Data, digitalisering, nettaviser :Flermedialitet papir-nett 33 > 34 > Normative sider:pressen (Norge) :Sensur og trykkefrihet Medie-makt:Pressen (Norge) :Politisk offentlighet åpnes :Begrenset innflytelse, elitefenomen :Meningsbryting institusjonaliseres :Kommersielle lokalorgan :Partipressen etableres, annonsører :Kamp og kontroll :Okkupasjon og motstand :Lojalitet og pressetikk finpusses :Sosialdemokrati og opposisjon :Pressestøtte for samfunnsrollen :Partipressen avvikles :Fra katedral til børs :Uavhengig konserneid mediebedrift 35 > 36 > 6

7 Mellom teknologi og samfunn Medier og samfunn:pressen (Norge) :Tidlig kommunikasjonsutveksling :Spredning fra sentrum og ut :Del av industrialiseringen :Motsetninger, krig, gjenreising :Stabile partiaviser :Markedskonsentrasjon, politisk utakt :Kritisk rolle og kommersialisering 37 > 38 > Avis i Norge - noen stikkord Avis/pressen Teknologi Roller,pro- Normative Mediefesjoner sider makt Medier og samfunn Gutenbergs trykkpresse Teknologi Roller,pro- Normative Mediefesjoner sider makt Medier og samfunn Spredning fra sentrum Sensur, trykkefrihet Elitefenomen Tidlig kommunikasjon Norge (1814 ) Hurtigpresse Entreprenører Hurtigpresse Entreprenører Offentlighet åpnes Kommersielle Spredning fra sentrum Storbrit. Dampdrevet, Profesjonalis. Kamp om - og rotasjon håndverk pressefrihet The Times, Etnosentrisk, mynd.kontroll industrialiser Rotasjon, settemaskin MeningsPartipresse, bryting festes annonsører Del av industrialisering USA Fra sylinder til rotasjon Lokal utvikl., 1776: First ydmyke journ Amendment Trykksaker fra Bildeoverfør., Legitime, ilkamp og teleprintere legitime roller kontroll Okkupasjon og motstand Motsetninger gjenreising Frankrike Tungdrevne presser ut Journalistikk oppsto Konsolidering Sosialdemo., Stabile opposisjon partiaviser Tyskland Ingen innovasjon Pionerer,men Provinsiell, Unnvikende, lav kvalitet ingen nasjon statspropag Offset, farger Stabile roller Data, nettaviser Boktrykkere, avispionerer Redaktørrollen Profesjonsorganisering Lojalitet, presseetikk lokalorgan Pressestøtte, Partipressen samf.rolle avvikles Flermedialitet Fra katedral papir-nett til børs Uavhengig, konserneid Marked, politisk utakt Offentlighet åpnes Kommersiell lokalpresse Annonser, kommersiell Franske rev., 4.statsmakt Pressen tatt msk.rett.erkl. tilbakeslag alvorlig, kraft Japan Sen industri, småaviser Lite moderne ikke aviser Kritisk og kommersiell Basert på Chapman: Comparative Media History 39 > 40 > Institusjonsbegrepet på flere nivåer Avis / pressen som medieinstitusjon (i Norge) i dag En avis er en institusjon, pressen er en institusjon, mediene er en institusjon. En konkret medieorganisasjon og -bedrift inngår i et institusjonelt fellesskap, den norske medieinstitusjonen, som igjen inngår i et mønster av institusjoner som tilsammen utgjør den norske samfunnsinstitusjonen. Martin Eide i Medievitenskap (s. 24) (uthevinger her). 41 > 42 > 7

8 Produktene Aspekter ved institusjoner: Teknologi Fra papir til nett 237 aviser registrert i Medieregisteret Mange ledd i overgangen til digital teknologi: Skriving: Journalistenes bruk av datamaskiner Setting: Datasatt tekst, typografenes motstand Overføring: Bil versus online Trykking: Styring av pressene med datamaskiner Distribusjon: Papiraviser versus nettaviser Lesing: Papir versus skjerm, pdf, nye lesebrett 43 > 44 > Samlet daglig dekning for nasjonale mediehus 2009/2010 NRK samler 85% NRK:NRK1, NRK2, NRK3, Tekst-TV, P1, P2, P3, andre stasjoner, NRK.no, NRK Mobil Teknologi:Avis fra papir til nett TV 2 Gruppen samler 70%. TV 2: TV2, TV2 Zebra,Nyhetskanalen, TV2 Tekst- TV, TV2.no og TV2 Mobil. VG samler 52%. VG: Papir, VG Nett, Nettby og VG mobil. Dagbladet samler 32%. Dagbladet:Papir, Dagbladet.no og Dagbladet mobil. Aftenposten samler 29%. Aftenposten: Aftenposten Morgen, Aftenposten Aften, Aftenposten.no og Aftenposten Mobil. Kilde: Forbruker & Media. 10/2 2009/ > Prosent 45 Kilde: MedieNorge/ Inst. for journalistikk 46 > Roller, profesjoner: Overskride grenser Den politiske offentlighet og nyhetsinstitusjonen Arena og aktører Eide, kap. 4 Pressen (også nett, radio og TV) i den politiske utvekslingen. Org/apparat/teknologi - og tenke-/ fortolknings-/formidlingsmåter Journalisten i en demokratisk nøkkelrolle: Produserer nyheter: aktivt formidlings-/ fortolkningsarbeid. Konstruksjon vs. utvelgelse. Nyhetskriterier: Nærhet og gjenkjennelse. Kampen om dagsorden ( agenda setting ). 47 > 48 > 8

9 Aspekter ved institusjoner: Normative sider Ytringsfrihet:Nye utfordringer Hvordan bør avisenes/pressens rolle i samfunnet være? Liberal rettighetsteori: Mediene forvalter ytringsfriheten Offentlighetsteori: Mediene bærer den offentlige samtale Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Pressens selvregulering: Vær Varsom, Redaktørplakaten Statens regulering: Grunnloven 100, lover, forskrifter (vs. europeiske menneskerettigheter) 49 > 50 > Grunnloven 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.... Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfriheden... Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter... Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Endret 29 okt 2004, 3 mars Redaktørplakaten 51 > 52 > Utredning om norsk medieansvarslov Lov om redaksjonell fridom 53 > 54 > 9

10 Vær Varsom plakaten Ny offentlighetslov Kilde: Steinkjer kommune 55 > 56 > Normative sider:nye lover - markedet rår Medie-eierskapsloven fra I 2006 begrensn. tilbake fra 40% til 1/3 av samlet opplaget (tilsv. for radio og tv). Skal sikre ytringsfrihet og nasjonalt fordelt eierskap. Orkla Media solgt til Mecom, ble Edda Media. David Montgomery nå presset ut av Mecom MediaNorge Aftenposten Bergens Tidende Stavanger Aftenblad Fædrelandsvennen Adresseavisen ble stående utenfor (>Polaris) Medietilsynet sa nei. Klagenemda sa ja. Schibsted-dominans Solgte nå ut av Polaris 57 > 58 > De store aviskonsernene Medieeierskapsloven er til vurdering Schibsted A-pressen Edda Media Polaris Bernergruppen 59 > 60 > 10

11 Pressens makt Den fortellende makt Arena og aktører - forvalter en fortellende makt. Den fortellende makt: provosere andre aktører og institusjoner til å reagere på hverandre ( triangelhypotesen ). Dramaturgi: Konflikt som bærende element. Det medievridde samfunn : Tilspissing, forenkling, polarisering, intensivering, konkretisering, personifisering. Martin Eide, kap 4 Aviser og samfunn To tema Avvikling av partipressen i Norge Kopling til partiene en selvfølge etter krigen Ved årtusenskiftet var partipressen avviklet Pressestøtten Introdusert 1969 Vurdert av Mediestøtteutvalget 61 > 62 > Mediestøtteutvalget Motsatte syn på mediestøtte Den ene halvparten av mediestøtteutvalget: Nullmoms på papiraviser og 8% digitalmoms Den andre delen av utvalget: Flat moms på 8% Grønnbok i EU om momssystemets framtid: Likevel mulig med nullmoms på digitalt innhold? 63 > 64 > Kilde 65 > 66 > 11