2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering.

Transkript

1 2011/925 - A- / - Spørreundersøkelsene i abonnent- og annonsemarkedet oppsummering. 1

2 Lesermarkedet. 2

3 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene fra spørreundersøkelsen blant abonnementene av Demokraten. Utvalget har blitt trukket fra kundelistene til Demokraten. Totalt var det 216 respondenter som svarte på undersøkelsen. Med utgangspunkt i screeningspørsmålene, er intervjuene avsluttet for de respondentene som svarte at de ikke abonnerte på Demokraten (spørsmål 1) eller svarte at de ikke var med-beslutningstakere når det gjaldt husstandens kjøp av avisabonnement (spørsmål 2). Det er totalt 211 respondenter i det endelige utvalget (n = 211). Spørsmål 3: Hvilke andre papiraviser abonnerer husstanden på? (Flervalg) En relativt stor andel av husholdningene abonnerer både på Demokraten og Fredrikstad Blad, jf. tabell 1. Under "annet" er det hovedsakelig DN, Finansavisen og Dagsavisen som oppgis av aviser. 1. Ingen 82 38,9 % 2. Fredrikstad Blad ,1 % 3. Sarpsborg Arbeiderblad 4 1,9 % 4. Aftenposten 29 13,7 % 5. Rakkestad Avis 1 0,5 % 6. Annet 20 9,5 % 7. Vet ikke 0 0 % Tabell 1 Andre avisabonnement (n = 211). Spørsmål 4: Hvilke papiraviser kjøper husstanden i løssalg minst en gang i uken? (Flervalg) Avisene VG og Dagbladet er de avisene som er vanlig å kjøpe i løssalg. 1. Ingen 97 45,9 % 2. Fredrikstad Blad 4 1,9 % 3. Sarpsborg Arbeiderblad 0 0 % 4. Aftenposten 4 1,9 % 5. Rakkestad Avis 0 0 % 6. VG 88 41,7 % 7. Dagbladet 35 16,6 % 8. Annet 8 3,8 % 9. Vet ikke 0 0 % Tabell 2 Kjøp av aviser (n = 211). Spørsmål 5: Hvilke andre papiraviser leser du minst en gang i uken utover dem husstanden abonnerer på eller kjøper i løssalg? (Flervalg) En stor andel leser ikke aviser utover de som dem abonnerer eller kjøper. Fredrikstad Blad, VG og Aftenposten peker seg ut, jf. tabell 3. I gruppen "annet" er det ingen spesiell avis som peker seg ut. 1. Ingen ,66 %% 2. Fredrikstad Blad 20 9,5 % 3. Sarpsborg Arbeiderblad 2 1,0 % 4. Aftenposten 16 7,6 % 5. Rakkestad Avis 0 0 % 6. VG 14 6,6 % 3

4 7. Dagbladet 8 3,4 % 8. Annet 15 7,11 % 9. Vet ikke 2 1,0 % Tabell 3 Lesing av andre aviser (n = 211). Spørsmål 6: Hvilke nettaviser leser du regelmessig? (Flervalg) Omtrent 61 prosent av utvalget leser ikke nettaviser. Dagbladet og Fredrikstad Blad mest lest på nett. 1. Ingen ,4 % 2. Fredrikstad Blad 32 15,2 % 3. Sarpsborg Arbeiderblad 1 0,5 % 4. Aftenposten 22 10,4 % 5. Rakkestad Avis 2 1,0 % 6. VG 7 3,3 % 7. Dagbladet 57 27,0 % 8. Annet 40 18,9 % 9. Vet ikke 26 12,3 % Tabell 4 Lesing av nettavis (n = 211). Spørsmål 7: Hva er de tre viktigste årsakene til at husstanden abonnerer på Demokraten? (Flervalg) "Lokale nyheter/ informasjon om aktiviteter i nærmiljøet" er en av de viktigste årsakene, jf. tabell 5. Under "annet" oppgis mange grunner. Årsakene som går igjen er av typen "har alltid hatt denne avisen", "god avis" og "ønsker å ha to aviser i byen" 1. Antall utgivelsesdager 19 9,0 % 2. Lokale nyheter/ info. nærmiljø ,5 % 3. Riks- og int. nyheter 8 3,8 % 4. Reklame-/rubrikkannonser 6 2,8 % 5. Sport og kultur 41 19,4 % 6. Avisens politiske profil 54 25,6 % 7. Annet ,9 % 8. Vet ikke 9 12,3 % Tabell 5 Årsak til valg av Demokraten som abonnement (n = 211). Spørsmål 8: Vil en økning i mengden reklameannonser i Demokraten gjøre det mer eller mindre attraktivt å lese avisen? (Enkeltvalg) En større del av abonnementene synes det vil bli mindre attraktivt å lese avisen hvis mengden reklame økte, jf. tabell 6 1. Mer attraktivt 8 3,8 % 2. Like attraktivt 65 30,9 % 3. Mindre attraktivt ,9 % 4. Vet ikke 9 4,3 % Tabell 6 Økning i mengde reklame (n = 210). Spørsmål 9: Tenk deg at Demokraten ble lagt ned og avisen derfor ikke var tilgjengelig papirutgave eller på nett. Hva ville du følgelig ha gjort? (Enkeltvalg) Kun en mindre andel på 17 prosent av husholdningene ville ha abonnert på en annen papiravis, jf. tabell 7. Omtrent 44 prosent ville ha gjort 4

5 noe "annet". Her oppgir 87 stykker svaret "ingenting", mens 6 stykker oppgir "ville beholdt Fredrikstad Blad". Dette omfatter alle abonnenter. 1. Jeg ville ha abonnert på en annen papiravis 36 17,1 % 2. Jeg ville hovedsakelig kjøpt flere papiraviser i løssalg 8 3,8 % 3. Jeg ville hovedsakelig brukt mer tid på å lese avis på internett 23 11,0 % 4. Annet 94 44,8 % 5. Vet ikke 49 23,3 % Tabell 7 Husholdningenes 2. valg alle respondenter (n = 210). Tar man utgangspunkt i husstandene som kun abonnerer på Demokraten, som omfatter total 100 husholdninger, endrer forholdene seg noe. Tabell 8 viser diversjonen for denne gruppen. 1. Jeg ville ikke ha abonnert på en annen papiravis 26 26,0 % 2. Jeg ville hovedsakelig kjøpt flere papiraviser i løssalg 5 5,0 % 3. Jeg ville hovedsakelig brukt mer tid på å lese avis på internett 14 14,0 % 4. Annet 33 33,0 % 5. Vet ikke 22 33,0 % Tabell 8 Husholdningenes 2. valg respondenter som kun har Demokraten (n = 100). Spørsmål 10. Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt å abonnere på en annen papiravis hvis Demokraten ikke var tilgjengelig. Hvilken avis ville husstanden abonnert på? (Enkeltvalg) Med utgangspunkt i de 100 husholdningene som kun abonnerer på Demokraten er det 26 som svarte i spørsmål 9 at de ville abonnerer på en annen papiravis. Blant disse svarer 20 at de ville ha abonnert på Fredrikstad Blad. Dette gir en kundediversjonsrate på 20 prosent til Fredrikstad Blad. Spørsmål 11: Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig kjøpe flere papiraviser i løssalg som følge av at Demokraten ikke var tilgjengelig. Hvilken papiravis ville du hovedsakelig kjøpt oftere? (Enkeltvalg) Med utgangspunkt i de 100 husholdningene som kun abonnerer på Demokraten svarer tre respondenter "Fredrikstad Blad", en svarer "VG", samt en respondent "annet" og oppgir "Dagsavisen" Spørsmål 12: Du svaret i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig bruke mer tid på å lese avis på internett som følge av at Demokraten ikke var tilgjengelig. Hvilken avis hadde du hovedsakelig brukt mer tid på å lese? (Enkeltvalg) Med utgangspunkt i de 100 husholdningene som kun abonnerer på Demokraten ville fire respondenter lest Fredrikstad Blad, to ville lest Sarpsborg Arbeiderblad, en VG og syv "annet". Spørsmål 13: Hva ville du ha gjort hvis prisen på abonnementet ditt på Demokraten hadde økt med 5 %? (Enkeltvalg) Få prissensitive personer i utvalget, jf. tabell 9. Tilsvarende tall i forhold til tabell 9 for gruppen som kun abonnerer på demokraten er 79, 9 og 12 respondenter. Fortsatt og abonnere på Demokraten ,5 % Avsluttet abonnementet på Demokraten 16 7,6 % Vet ikke 25 11,9 % Tabell 9 Prissensitivitet (n = 210). 5

6 Spørsmål 14: Jeg vil nå lese opp navnet på en rekke ulike papiraviser. På en skala som går fra 1-5 der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor gode er synes du følgende papiraviser er til Demokraten? (Enkeltvalg) Mange synes Fredrikstad Blad er et godt til Demokraten, jf. tabell 10. De andre avisene framstår ikke som så godt til Demokraten. Helt enig Delvis uenig Verken uenig eller enig Delvis enig Svært enig Vet ikke Fredrikstad Blad Sarpsborg Arbeiderblad Aftenposten Rakkestad Avis VG Tabell 10 Hvor gode er Merk, antall respondenter og ikke prosent (n = 208). Spørsmål 15: Alder. Relativ høy alder på respondentene, jf. tabell ,5 % ,4 % ,9 % ,1 % ,7 % Vil ikke svare 3 1,4 % Tabell 11 Alder (n = 208). Spørsmål 16. Kjønn. Det er 69 menn og 139 kvinner i utvalget. 6

7 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Telemarksavisa Dette sammendraget tar kort for seg resultatene fra spørreundersøkelsen blant abonnementene av Telemarksavisa. Utvalget har blitt trukket fra kundelistene til Telemarksavisa. Undersøkelsen har blitt avsluttet hvis respondenten har svart at de ikke abonnerer på Telemarksavisa (spørsmål 1) eller har svart at de ikke er med-beslutningstakere når det gjelder husstandens kjøp av avisabonnement (spørsmål 2). I denne undersøkelsen er ikke intervjuet avsluttet hvis husstanden også abonnerte på Varden (spørsmål 3). Det er totalt 200 respondenter i det endelige utvalget (n = 200). Spørsmål 3: Hvilke andre papiraviser abonnerer husstanden på? (Flervalg) 12 prosent av respondentene abonnerer på Varden, jf. tabell prosent Porsgrunn Dagblad. I kategorien "annet" er det DN, Klassekampen og en del ulike småaviser som går igjen. 1. Ingen ,5 % 2. Varden 12 6,0 % 3. Kragerø Blad Vestmar 6 3,0 % 4. Porsgrunn Dagblad 20 10,0 % 5. Telen 0 0 % 6. Aftenposten 16 8,0 % 7. Vest-Telemark Blad 10 5,0 % 8. Annet 33 16,5 % 9. Vet ikke 1 0,5 % Tabell 12 Andre avisabonnement (n = 200). Spørsmål 4: Hvilke papiraviser kjøper husstanden i løssalg minst en gang i uken? (Flervalg) Avisene VG og Dagbladet er de avisene som er vanlig å kjøpe i løssalg. 1. Ingen 93 46,5 % 2. Aftenposten 3 1,5 % 3. VG 80 40,0 % 4. Dagbladet 45 22,5 % 5. Kragerø Blad Vestmar 0 0 % 6. Porsgrunn dagblad 0 0 % 7. Telen 0 0 % 8. Varden 6 3,0 % 9. Vest-Telemark Blad 3 1,5 % 10. Annet 5 2,5 % 11. Vet ikke 1 0,5 % Tabell 13 Kjøp av andre aviser (n = 200). Spørsmål 5: Hvilke andre papiraviser leser du minst en gang i uken utover dem husstanden abonnerer på eller kjøper i løssalg? (Flervalg) En større andel leser ikke flere aviser utover dem de abonnerer eller kjøper. I den andelen som leser er Varden den avisen som peker seg mest ut, jf. tabell 14. I gruppen "annet" er det Dagens Næringsliv som peker seg ut. 1. Ingen ,5 % 2. Aftenposten 13 6,5 % 7

8 3. VG 16 8,0 % 4. Dagbladet 15 7,5 % 5. Kragerø Blad Vestmar 4 2,0 % 6. Porsgrunn dagblad 7 3,5 % 7. Telen 3 1,5 % 8. Varden 33 16,5 % 9. Vest-Telemark Blad 5 2,5 % 10. Annet 17 8,5 % 11. Vet ikke 4 2,0 % Tabell 14 Lesing av andre aviser (n = 200). Spørsmål 6: Hvilke nettaviser leser du regelmessig? (Flervalg) Omtrent 58 prosent av utvalget leser ikke nettaviser. VG mest lest på nett. 1. Ingen ,0 % 2. Aftenposten 29 14,5 % 3. VG 55 27,5 % 4. Dagbladet 39 19,5 % 5. Kragerø Blad Vestmar 1 0,5 % 6. Porsgrunn dagblad 5 2,5 % 7. Telen 1 0,5 % 8. Varden 19 9,5 % 9. Vest-Telemark Blad 2 1,0 % 10. Nettavisen.no 8 4,0 % 11. Annet 24 12,0 % 12. Vet ikke 1 0,5 % Tabell 15 Lesing av nettavis (n = 200). Spørsmål 7: Vil en økning i mengden reklameannonser i Telemarksavisa gjøre det mer eller mindre attraktivt å lese avisen? (Enkelt valg) En større del av abonnementene synes det vil bli mindre attraktivt å lese Telemarksavisa hvis mengden reklame økte, jf. tabell Mer attraktivt 11 5,5 % 2. Like attraktivt 82 41,0 % 3. Mindre attraktivt ,0 % 4. Vet ikke 6 3,0 % Tabell 16 Økning i mengde reklame (n = 200). Spørsmål 8: Tenk deg at Telemarksavisa ble lagt ned og avisen derfor ikke var tilgjengelig papirutgave eller på nett. Hva ville du følgelig ha gjort? (Enkelt valg) En andel på 70 prosent av husholdningene ville ha abonnert på en annen papiravis, jf. tabell 17. Omtrent 16 prosent ville lest mer avis på nett og 15 prosent oppgir "vet ikke". Merk, kun de husholdningene som abonnerer på Telemarksavisa alene er tabulert ut i tabell Jeg ville ha abonnert på en annen papiravis ,2 % 2. Jeg ville hovedsakelig kjøpt flere papiraviser i løssalg 10 5,3 % 3. Jeg ville hovedsakelig brukt mer tid på å lese avis på internett 31 16,5 % 4. Annet 0 0 % 8

9 5. Vet ikke 15 8,0 % Tabell 17 Husholdningenes 2. valg av avis (n = 188). Spørsmål 9. Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt å abonnere på en annen papiravis hvis Telemarksavisen ikke var tilgjengelig. Hvilken avis ville husstanden abonnert på? (Enkelt valg) Av de 132 som svarte i spørsmål 8 at de ville abonnerer på en annen papiravis, svarer 113 at de ville ha abonnert på Varden. Dette gir en kundediversjonsrate på 60,1 prosent til Varden. Spørsmål 10: Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig kjøpe flere papiraviser i løssalg som følge av at Telemarksavisa ikke var tilgjengelig. Hvilken papiravis ville du hovedsakelig kjøpt oftere? (Enkelt valg) Av de 10 som vil kjøpe flere aviser, der svarer 6 personer "Varden", 1 svarer "Aftenposten", 2 svarer "VG", 1 "Dagbladet" og 1 "vet ikke". Spørsmål 11: Du svaret i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig bruke mer tid på å lese avis på internett som følge av at Telemarksavisa ikke var tilgjengelig. Hvilken avis hadde du hovedsakelig brukt mer tid på å lese? (Enkelt valg) De fleste i denne gruppen ville ha valgt å lese Varden på nett hvis Telemarksavisen forsvant, jf. tabell Aftenposten 2 6,5 % 2. VG 3 9,7 % 3. Dagbladet 2 6,5 % 4. Kragerø Blad Vestmar 0 0 % 5. Porsgrunn Dagblad 0 0 % 6. Telen 0 0 % 7. Varden 15 48,4 % 8. Vest-Telemark Blad 2 6,5 % 9. Nettavisen.no 0 0 % 10. Andre 1 3,2 % 11. Vet ikke 6 19,4 % Tabell 18 Lest avis på nett (n = 31). Spørsmål 12: Hva ville du ha gjort hvis prisen på abonnementet ditt på Telemarksavisa hadde økt med 5 %? (Enkelt valg) Få prissensitive personer i utvalget, jf. tabell Fortsatt og abonnere på Telemarksavisa ,0 % 2. Avsluttet abonnementet på Telemarksavisa 24 12,0 % 3. Vet ikke 12 6,0 % Tabell 19 Prissensitivitet (n = 200). Spørsmål 13: Jeg vil nå lese opp navnet på en rekke ulike papiraviser. I hvilken grad synes du disse papiravisene er et godt til Bygdeposten på en skala fra 1-5 der 1 er svært dårlig og 5 er et svært godt? (Enkelt valg) De fleste respondentene synes Varden er et godt til Telemarksavisa. De andre avisene framstår som et dårlig til Telemarksavisen, jf. tabell 20. Svært dårlig Dårlig Verken dårlig eller godt Godt Svært godt Varden Vet ikke 9

10 Vest-Telemark Blad Kragerø Blad Vestmar Telen Aftenposten VG Porsgrunn Dagblad Tabell 20 Hvor gode er Merk, antall respondenter og ikke prosent (n = 200). Spørsmål 14: Alder. Det er en relativ høy alder på respondentene, jf. tabell % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Vil ikke svare 1 0,5 % Tabell 21 Alder (n = 200). Spørsmål 15. Kjønn. Det er 94 menn og 106 kvinner i utvalget. 10

11 Sammendrag spørreundersøkelse lesermarkedet Varden Dette sammendraget tar kort for seg resultatene fra spørreundersøkelsen blant abonnementene av Varden. Utvalget har blitt trukket fra kundelistene til Varden. Man har avsluttet undersøkelsen hvis respondenten har svart at de ikke abonnerer på Varden (spørsmål 1) eller har svart at de ikke er med-beslutningstakere når det gjelder husstandens kjøp av avisabonnement (spørsmål 2). I denne undersøkelsen er ikke intervjuet avsluttet hvis husstanden også abonnerte på Varden (spørsmål 3). Det er totalt 200 respondenter i det endelige utvalget (n = 200). Spørsmål 3: Hvilke andre papiraviser abonnerer husstanden på? (Flervalg) 12 prosent av respondentene abonnerer på Telemarksavisa, jf. tabell 22. Videre, 19,5 prosent abonnerer på Aftenposten. Nå gjelder det "annet" er det Vårt Land, DN og flere ulike småaviser som går igjen. 1. Ingen ,0 % 2. Telemarksavisa 12 6,0 % 3. Kragerø Blad Vestmar 8 4,0 % 4. Porsgrunn Dagblad 15 7,5 % 5. Telen 7 3,5 % 6. Aftenposten 39 19,5 % 7. Vest-Telemark Blad 12 6,0 % 8. Annet 40 20,0 % 9. Vet ikke 1 0,5 % Tabell 22 Andre avisabonnement (n = 200). Spørsmål 4: Hvilke papiraviser kjøper husstanden i løssalg minst en gang i uken? (Flervalg) Avisene VG og Dagbladet er de avisene som er vanlig å kjøpe i løssalg. 1. Ingen 88 44,0 % 2. Aftenposten 8 4,0 % 3. VG 88 44,0 % 4. Dagbladet 54 27,0 % 5. Kragerø Blad Vestmar 0 0 % 6. Porsgrunn dagblad 2 1,0 % 7. Telen 0 0 % 8. Telemarksavisen 3 1,5 % 9. Vest-Telemark Blad 0 0 % 10. Annet 7 3,5 % 11. Vet ikke 3 1,5 % Tabell 23 Kjøp av aviser (n = 200). Spørsmål 5: Hvilke andre papiraviser leser du minst en gang i uken utover dem husstanden abonnerer på eller kjøper i løssalg? (Flervalg) Folk leser ulike aviser. Telemarksavisen er den som peker seg mest ut, jf. tabell 24. I gruppen "annet" er det Dagens Næringsliv som peker seg ut. 1. Ingen ,5 % 2. Aftenposten 8 4,0 % 3. VG 14 7,0 % 11

12 4. Dagbladet 12 6,0 % 5. Kragerø Blad Vestmar 0 0 % 6. Porsgrunn dagblad 7 3,5 % 7. Telen 4 2,0 % 8. Telemarksavisen % 9. Vest-Telemark Blad 1 0,5 % 10. Annet 19 9,5 % 11. Vet ikke 4 2,0 % Tabell 24 Lesing av andre aviser (n = 200). Spørsmål 6: Hvilke nettaviser leser du regelmessig? (Flervalg) Omtrent 51 prosent av utvalget leser ikke nettaviser. VG den avisen som er mest lest på nett. Ingen ,0 % Aftenposten 33 16,5 % VG 65 32,5 % Dagbladet 40 20,0 % Kragerø Blad Vestmar 1 0,5 % Porsgrunn dagblad 2 1,0 % Telen 3 1,5 % Telemarksavisa 23 11,5 % Vest-Telemark Blad 1 0,5 % Nettavisen.no 8 4,0 % Annet 11 5,5 % Vet ikke 1 0,5 % Tabell 25 Lesing av nettavis (n = 200). Spørsmål 7: Vil en økning i mengden reklameannonser i Varden gjøre det mer eller mindre attraktivt å lese avisen? (Enkeltvalg) En større andel av abonnementene synes det vil bli mindre attraktivt å lese Varden hvis mengden reklame økte, jf. tabell Mer attraktivt 4 2,0 % 2. Like attraktivt 59 29,5 % 3. Mindre attraktivt ,0 % 4. Vet ikke 1 0,5 % Tabell 26 Økning i mengde reklame (n = 200). Spørsmål 8: Tenk deg at Varden ble lagt ned og avisen derfor ikke var tilgjengelig papirutgave eller på nett. Hva ville du følgelig ha gjort? (Enkeltvalg) En andel på 62 prosent av husholdningene ville ha abonnert på en annen papiravis, jf. tabell 27. Omtrent 18 prosent ville lest mer avis på nett og 5 prosent ville ha gjort noe "annet". Merk, kun de som ikke abonnerer på Telemarksavisa er tabulert. 1. Jeg ville ha abonnert på en annen papiravis ,7 % 2. Jeg ville hovedsakelig kjøpt flere papiraviser i løssalg 8 4,2 % 3. Jeg ville hovedsakelig brukt mer tid på å lese avsi på internett 34 18,1 % 4. Annet 10 5,3 % 5. Vet ikke 20 10,6 % Tabell 27 Husholdningenes 2. valg alle respondenter (n = 188). 12

13 Spørsmål 9. Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt å abonnere på en annen papiravis hvis Varden ikke var tilgjengelig. Hvilken avis ville husstanden abonnert på? (Enkeltvalg) Av de 116 som svarte i spørsmål 8 at de ville abonnerer på en annen papiravis, svarer 95 at de ville ha abonnert på Telemarksavisa. Dette gir en kundediversjonsrate på 50,5 prosent til Telemarksavisa. Spørsmål 10: Du svarte i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig kjøpe flere papiraviser i løssalg som følge av at Varden ikke var tilgjengelig. Hvilken papiravis ville du hovedsakelig kjøpt oftere? (Enkeltvalg) Av de 8 som vil kjøpe flere aviser, der svarer 2 personer "Aftenposten", 3 svarer "Dagbladet", 5 svarer "Porsgrunn Dagblad" og 1 "annet". Spørsmål 11: Du svaret i forrige spørsmål at du ville ha valgt og hovedsakelig bruke mer tid på å lese avis på internett som følge av at Varden ikke var tilgjengelig. Hvilken avis hadde du hovedsakelig brukt mer tid på å lese? (Enkeltvalg) De fleste i denne gruppen ville ha valgt å lese Varden på nett hvis Telemarksavisen forsvant, jf. tabell Aftenposten 4 11,7 % 2. VG 5 14,7 % 3. Dagbladet 2 5,9 % 4. Kragerø Blad Vestmar 1 2,9 % 5. Porsgrunn Dagblad 0 0 % 6. Telen 1 2,9 % 7. Telemarksavisa 11 32,4 % 8. Vest-Telemark Blad 0 0 % 9. Nettavisen.no 2 5,9 % 10. Andre 5 14,7 % 11. Vet ikke 3 8,8 % Tabell 28 Lest avis på nett (n = 34). Spørsmål 12: Hva ville du ha gjort hvis prisen på abonnementet ditt på Varden hadde økt med 5 %? (Enkeltvalg) Få prissensitive personer i utvalget, jf. tabell Fortsatt og abonnere på Varden ,0 % 2. Avsluttet abonnementet på Varden 34 17,0 % 3. Vet ikke 12 6,0 % Tabell 29 Prissensitivitet (n = 200). Spørsmål 13: Jeg vil nå lese opp navnet på en rekke ulike papiraviser. I hvilken grad synes du disse papiravisene er et godt til Varden på en skala fra 1-5 der 1 er svært dårlig og 5 er et svært godt? (Enkeltvalg) Mange synes alle de andre avisene enn Telemarksavisa er et dårlig til Varden, jf. tabell 30. Svært dårlig Dårlig Verken dårlig eller godt Godt Svært godt Telemarksavisa Vest-Telemark Blad Kragerø Blad Vet ikke 13

14 Vestmar Telen Aftenposten VG Porsgrunn Dagblad Tabell 30 Hvor gode er Merk, antall respondenter og ikke prosent (n = 200). Spørsmål 14: Alder. Relativ høy alder på respondentene, jf. tabell ,5 % ,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Vil ikke svare 1 0,5 % Tabell 31 Alder (n = 200). Spørsmål 15. Kjønn. Det er 107 menn og 94 kvinner i utvalget. 14

15 Annonsørmarkedet. 15

16 Sammendrag spørreundersøkelse annonsørmarkedet Demokraten Dette sammendraget tar kort for seg resultatene fra spørreundersøkelsen blant annonsørene i Demokraten. Utvalget er trukket fra kundelisten til Demokraten. Totalt var det 69 respondenter som svarte på undersøkelsen. Med utgangspunkt i screeningspørsmålene, er de respondentene som svarte at de ikke reklamerer i Demokraten (spørsmål 2) eller svarte at de er et Mediebyrå (spørsmål 3) tatt ut. Det er totalt 59 respondenter i det endelige utvalget. Spørsmål 4: Sist gang dere reklamerte i Demokraten. Var det et mediebyrå som tok beslutningen om at dere skulle reklamere i Demokraten? (Enkeltvalg) Alle annonsørene oppgir at det er de selv som har tatt beslutningen om å reklamere i demokraten og ikke et mediebyrå. Spørsmål 5: Hvor er din bedrifts kunder hovedsakelig lokalisert? (Enkeltvalg) Tilnærmet 60 prosent av annonsørene oppgir at bedriftens kunder holder til i Fredrikstad kommune og omegn, jf. tabell Fredrikstad Kommune 16 27,1 % 2. Fredrikstad Kommune og omegn 18 30,5 % 3. Østfold fylke 12 20,3 % 4. Østlandet 4 6,8 % 5. Nasjonalt 4 6,8 % 6. Annet 5 8,5 % Tabell 32 Kundelokalisering (n = 59). Spørsmål 6: Hvilke reklamekanaler brukte din bedrift i 2011? (Flervalg) Tabell 33 viser at reklamekanalen som hovedsakelig benyttes ved siden av papiravis er Internett. I gruppen "annet" oppgis hovedsakelig magasiner, e-post og SMS som andre reklamekanaler. 1. Papiravis 58 98,3 % 2. DM 6 10,2 % 3. TV 3 5,1 % 4. Internett 36 61,1 % 5. Radio 11 18,6 % 6. Annet 14 23,73 % 7. Vet ikke 0 0 % Tabell 33 Reklamekanaler (n = 59). Spørsmål 7: I hvilke andre papiraviser enn Demokraten reklamerte bedriften deres i 2011? (Flervalg) Tabell 34 viser at 83 prosent også annonserer i Fredrikstad Blad. Under "annet" oppgis blant annet Østfold Avisen, Moss Avis og ulike magasiner(bilmagasinet, bryllupsmagasinet, etc) som andre aviser. 1. Fredrikstad blad 49 83,1 % 2. Sarpsborg Arbeiderblad 12 20,4 % 3. Aftenposten 1 1,7 % 4. Byavisa Fredrikstad 5 8,5 % 5. Rakkestad Avis 1 1,7 % 6. VG 2 3,3 % 16

17 7. Dagbladet 2 3,3 % 8. Annet 28 47,5 % 9. Vet ikke 0 0 % Tabell 34 Andre papiraviser (n = 59). Spørsmål 8: Brukte bedriften deres innstikk/vedlegg i papiravis som reklamekanal i 2011? (Enkeltvalg) Her oppgir 10 prosent (6 respondenter) "ja" og 90 prosent (53 respondenter) "nei". Spørsmål 9. Har din bedrift reklamert gjennom følgende annonsesamkjøringer i 2011? (Flervalg) Tabell 35 viser at 62,7 prosent av respondentene ikke har benyttet seg av annonsesamkjøringer i Folk (A-pressen) 7 11,9 % 2. Mediasite (Edda Media) 5 8,5 % 3. Storby (Aftenposten) 3 5,1 % 4. Nei 37 62,7 % 5. Annet 4 6,8 % 6. Vet ikke 5 8,5 % Tabell 35 Bruk av annonsesamkjøringer (n = 59). Spørsmål 10. Du svarte i spørsmål 6 at dere benytter Internett som reklamekanal. I hvilke digitale medier reklamerte bedriften deres i 2011? (Flervalg) Fra spørsmål 6 framgår det at 61 prosent av bedriftene benytter seg av Internett som reklamekanal. I tabell 36 ser vi at dette sprer seg "jevnt utover" de ulike digitale mediene. I gruppen "annet" oppgis 9 respondenter egne hjemmesider, 4 oppgir gulesider/1880, 4 oppgir FINN.no og 2 oppgir Fredrikstad blad.no. 1. Reklame i nettaviser 14 23,7 % 2. Søkemotor 16 27,1 % 3. Sosiale medier 18 30,5 % 4. Annet 22 37,3 % 5. Vet ikke 0 0 % Tabell 36 Internett som reklamekanal (n = 59). Spørsmål 11. Tenk tilbake sist gang bedriften kjøpte reklameannonse i Demokraten. Hvis denne avisen ikke eksisterte, hvor hadde dere da t reklamert som erstatning for Demokraten? (Enkeltvalg) Omtrent 66 prosent hadde valgt en annen papiravis hvis ikke Demokraten hadde eksistert, jf. tabell 37. Ingen bedrifter ville ha benyttet seg av Internett eller radio. I gruppen "annet" oppgis hovedsakelig Moss Avis, Østfoldavisen og ulike magasiner. 1. Papiravis 39 66,1 % 2. DM 1 1,7 % 3. TV 1 1,7 % 4. Internett 0 0 % 5. Radio 0 0 % 6. Annet 13 22,0 % 7. Vet ikke 5 8,5 % Tabell 37 Bedriftenes 2. valg av reklamekanal (n = 59). 17

18 Spørsmål 12: Du svarte i forrige spørsmål at dere ville ha benyttet en annen papiravis som følge av at Demokraten ikke eksisterte. Hvilket ville bedriften valgt å reklamere i? (Enkeltvalg) Ut av de 39 bedriftene som valgte "Papiravis" i spørsmål 11, ville 34 av disse valgt å reklamere i Fredrikstad blad, jf. tabell 38. Dette gir en kundediversjonsrate på 57,6 prosent til Fredrikstad Blad 1. Fredrikstad Blad 34 87,2 % 2. Sarpsborg Arbeiderblad 1 2,6 % 3. Aftenposten 0 0 % 4. Nedre Glomma Avis 0 0 % 5. Rakkestad Avis 1 2,6 % 6. VG 0 0 % 7. Dagbladet 0 0 % 8. Folk (uten Demokraten) 1 2,6 % 9. Mediasite 0 0 % 10. Storby morgen 0 0 % 11. Annet 2 5,2 % 12. Vet ikke 0 0 % Tabell 38 Bedriftenes 2. valg av papiravis (n = 39). Spørsmål 13: Du svarte i forrige spørsmål at dere ville ha benyttet internett som følge av at Demokraten ikke eksisterte. Hvilket digitalt ville dere valgt? (Enkeltvalg) Ingen. Spørsmål 14. Tenk igjennom sist gang dere kjøpte reklameannonse i Demokraten. Hvor mye betalte dere for reklameannonsen? I Gjennomsnitt betalte bedriftene kroner for den siste annonsen i Demokraten (n = 53, Std. Dev = 7704, Min/Max = 500/50000) Spørsmål 15: Med utgangspunkt i det siste kjøpet av reklameannonse i Demokraten. Hva ville dere ha gjort hvis prisen på reklameannonser i Demokraten hadde økt med 5 %? Ved en prisøkning på 5 prosent ville 67 prosent av bedriftene fortsatt å kjøpe reklameannonser hos Demokraten. 1. Ville fortsatt kjøpt 40 67,8 % 2. Ville ikke kjøpt 13 22,0 % 3. Vet ikke 6 10,2 % Tabell 39 Prissensitivitet (n = 59). Spørsmål 16: jeg vil nå lese opp navnet på en rekke papiraviser og annonsesamkjøringer. På en skala fra 1-5 der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor gode er synes du følgende papiraviser og samkjøringer er til Demokraten? (Enkeltvalg) De fleste respondenter synes at Fredrikstad Blad er et godt til Demokraten, jf. tabell 40. Helt enig Delvis uenig Verken uenig eller enig Delvis enig Svært enig Vet ikke Fredrikstad Blad Sarpsborg Arbeiderblad Aftenposten Rakkestad Avis Byavisen Fredrikstad

19 VG Folk (u/dem.) Mediasite Storbymorgen Tabell 40 Hvor godt Merk, antall respondenter og ikke prosent (n = 59). 19

20 Sammendrag spørreundersøkelse annonsørmarkedet Fredrikstad Blad Dette sammendraget tar kort for seg resultatene fra spørreundersøkelsen blant annonsørene i Fredrikstad Blad (FB). Utvalget er trukket fra kundelistene til FB. Med utgangspunkt i screeningspørsmålene, er de respondentene som svarte at de ikke reklamerer i FB (spørsmål 2) eller svarte at de er et Mediebyrå (spørsmål 3) tatt ut. Det totalt 103 respondenter i det endelige utvalget. Spørsmål 4: Sist gang dere reklamerte i FB. Var det et mediebyrå som tok beslutningen om at dere skulle reklamere i FB? (Enkeltvalg) 99 av annonsørene oppgir at det er de selv som har tatt beslutningen om å reklamere i FB og ikke et mediebyrå, 3 svarer at mediebyrået tok beslutningen, 1 respondent svarer "vet ikke". Spørsmål 5: Hvor er din bedrifts kunder hovedsakelig lokalisert? (Enkeltvalg) Omtrent 50 prosent av annonsørene oppgir at bedriftens kunder holder til i Fredrikstad kommune og omegn, jf. tabell Fredrikstad Kommune 14 13,6 % 2. Fredrikstad Kommune og omegn 38 36,9 % 3. Østfold fylke 28 27,2 % 4. Østlandet 12 11,7 % 5. Nasjonalt 10 9,7 % 6. Annet 1 1,0 % Tabell 41 Kundelokalisering (n = 103). Spørsmål 6: Hvilke reklamekanaler brukte din bedrift i 2011? (Flervalg) Reklamekanalen som hovedsakelig benyttes ved siden av papiravis er Internett, jf. tabell 42. I gruppen "annet" oppgis blant annet fagtidsskrift, magasiner og kino som andre reklamekanaler. 1. DM 31 30,1 % 2. TV 11 10,7 % 3. Internett 75 72,8 % 4. Radio 31 30,1 % 5. Annet 15 14,6 % 6. Vet ikke 11 10,7 % Tabell 42 Reklamekanaler (n = 103). Spørsmål 7: I hvilke andre papiraviser enn FB reklamerte bedriften deres i 2011? (Flervalg) Tabell 43 viser at 31 prosent også annonserer i Demokraten. 25 prosent annonserer også i Sarpsborg Arbeiderblad. Under "annet" oppgis blant flere respondenter Østfold Avisen og Moss Avis. 1. Demokraten 32 31,1 % 2. Sarpsborg Arbeiderblad 26 25,2 % 3. Aftenposten 8 7,8 % 4. Byavisa Fredrikstad 13 12,6 % 5. Rakkestad Avis 5 4,9 % 6. VG 5 4,9 % 7. Dagbladet 4 3,9 % 8. Annet 38 36,9 % 20

21 9. Vet ikke 28 27,2 % Tabell 43 Andre papiraviser (n = 103). Spørsmål 8: Brukte bedriften deres innstikk/vedlegg i papiravis som reklamekanal i 2011? (Enkeltvalg) Her oppgir 19 prosent (20 respondenter) "ja" og 80 prosent (83 respondenter) "nei". Spørsmål 9. Har din bedrift reklamert gjennom følgende annonsesamkjøringer i 2011? (Flervalg) Tabell 44 viser at 62,1 prosent av respondentene ikke har benyttet seg av annonsesamkjøringer i Folk (A-pressen) 17 16,5 % 2. Mediasite (Edda Media) 13 12,6 % 3. Storby (Aftenposten) 3 2,9 % 4. Nei 64 62,1 % 5. Annet 4 3,9 % 6. Vet ikke 12 11,6 % Tabell 44 Bruk av annonsesamkjøringer (n = 103). Spørsmål 10. Du svarte i spørsmål 6 at dere benytter Internett som reklamekanal. I hvilke digitale medier reklamerte bedriften deres i 2011? (Flervalg) Framgår at 72,8 prosent av bedriftene benytter seg av Internett som reklamekanal. I tabell 45 ser vi at dette sprer seg "jevnt utover" de ulike digitale mediene. I "annet" oppgis hovedsakelig gule sider/1881, FINN.no. og egen hjemmeside. 1. Reklame i nettaviser 36 35,0 % 2. Søkemotor 30 29,1 % 3. Sosiale medier 38 36,9 % 4. Annet 20 19,4 % 5. Vet ikke 1 1,0 % Tabell 45 Internett som reklamekanal (n = 103). Spørsmål 11. Tenk tilbake sist gang bedriften kjøpte reklameannonse i FB. Hvis denne avisen ikke eksisterte, hvor hadde dere da t reklamert som erstatning for FB? (Enkeltvalg) Omtrent 50 prosent hadde valgt en annen papiravis hvis ikke FB hadde eksistert, jf. tabell 46. Ingen bedrifter ville ha benyttet seg av radio. I gruppen "annet" oppgir 2 respondenter Demokraten. 1. Papiravis 51 49,5 % 2. DM 6 5,8 % 3. TV 2 1,9 % 4. Internett 11 10,7 % 5. Radio 0 0 % 6. Annet 7 6,8 % 7. Vet ikke 26 25,2 % Tabell 46 Bedriftenes 2. valg av reklamekanal (n = 103). Spørsmål 12: Du svarte i forrige spørsmål at dere ville ha benyttet en annen papiravis som følge av at FB ikke eksisterte. Hvilket ville bedriften valgt å reklamere i? (Enkeltvalg) Ut av de 51 bedriftene som valgte "Papiravis" i spørsmål 11, ville 38 av disse valgt å reklamere i Demokraten, jf. tabell 47. Dette gir en kundediversjonsrate på 36,9 prosent til Demokraten. 21