OFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012

Transkript

1 PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør Stat &

2 OFFENTLIGHETSLOVEN 1. Introduksjon 2. Intensjoner 3. Historie 4. Forankring 5. Konklusjon

3 1. Introduksjon

4 Demokratiets plattform er den opplyste debatt, både mellom de som treffer beslutninger og blant velgerne - i «det offentlig rom» Professor Jan Fridthjof Bernt, Kommunal rapport 16, januar 2002.

5 2. Intensjoner

6 Grunnlovens 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.

7 Offentleglova. Kap. 1. Innleiande føresegner 1. Formål Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.

8 2. Verkeområdet til lova Lova gjeld for a) staten, fylkeskommunane og kommunane, b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift, c) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet, og d) sjølvstendige rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste organet i rettssubjektet.

9 Sammenlignet med Danmark og Sverige, som fikk offentlighetslover allerede i 1866 og 1766, ligner den norske loven mest den svenske. Grunnen til dette er at det i Sverige også er journalplikt, og at journalene skal være åpne for innsyn, mens det ikke eksisterer en slik plikt i Danmark. Når det gjelder muntlig informasjon og tilleggsopplysninger, ligner Norge mer på Danmark, hvor dette heller ikke er noe journalister og andre har krav på, mens de har dette i Sverige gjennom prinsippet om meddelarfrihet.

10 3. Historie

11 Offentlighet er bærebjelken i det moderne demokratiet polis humanismen rennesansen reformasjonen opplysningstiden moderniteten Europa og oksen, Gustave Moreacu ca

12 Jødisk-kristen religion Gresk rasjonalitet Skapelsen av individet og ideen om selvstyre Eksistensialisme, kunnskap og realisme Institutsjonaliseringen av rettigheter og plikter gjennom medborgerskap BRORSKAP FRIHET LIKHET Romersk politikk og rett

13 Universelle regler og faglig nøytralitet Legal-rasjonell forvaltning gir seg uttrykk i visse grunnleggende prinsipper om prosessuell likhet, faglig nøytralitet og forsvarlig saksbehandling. I et demokratisk politisk system skal god saksbehandling: være universell og ensartet i den forstand at like tilfeller behandles etter de samme reglene ha en spesifikk orientering med hensyn til det som etter nærmere definerte regler er sakens kjerne være følelsesmessig nøytral i sitt forhold til klienten, slik at tjenestemannen bare engasjerer seg i de sider ved klienten som defineres som saklig relevant Max Weber

14 4. Forankring

15 Forvaltningen av de offentlige oppgavene som er nedfelt i lovverket, utøves i stor grad i henhold til skjønn. Derfor stiller også forvaltningsloven bestemte og detaljerte krav til offentlig myndighetsutøvelse for at denne vurderingen skal bli så ensartet som mulig, mens offentlighetsloven gjør det mulig for borgerne å få innsyn i forvaltningens vedtak og behandlingsprosesser for på den måten å utøve kontroll med dens myndighetsutøvelse.

16 Saksbehandlingen av enkeltsaker i offentlig forvaltning skal følge prinsipper for forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Slike prinsipper gir ikke konkret veiledning om hvordan forvaltningen skal forholde seg i forhold til konkrete spørsmål. Dette gjelder også i forhold til kravet om offentlighet i forvaltningen.

17 I utgangspunktet er forvaltningens saksdokumenter offentlige, men det finnes enkelte unntak. Et skille mellom dokumenter som er offentlige, dokumenter som forvaltningen kan unnta fra innsyn og dokumenter som skal unntas fra innsyn. Utfordringen er at dokumenter forvaltningen kan unnta fra innsyn, vurderes av forvaltningen selv. Derved blir tolkningen av lovens unntak forankret i forvaltningens eget skjønn.

18 5. Konklusjon

19 Professor Francis Sejersted om offentlighetsloven «Stortingsmeldinger og ekspedisjonssjefer har sin egen retorikk som i og for seg kan være legitim og formålstjenlig, men som ved første øyekast kan gi litt for rosenrødt bilde av virkeligheten. [ ] Situasjonen er slett ikke bra. Og det skyldes ikke først og fremst at loven ikke går langt nok, skjønt også på den kant kan meget gjøres. Nei, det bekymringsfulle er at vi har en lov som ikke etterleves» (Sejersted 1998:1).