INNHOLDSFORTEGNELSE 0. INNLEDNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE 0. INNLEDNING"

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE Klima- og energiplan KLIMA- OG ENERGIPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE 0. INNLEDNING Historikk Bakgrunn Formål Tilnærming/metode Drivhuseffekten 1. MILJØ OG ENERGIPOLITIKK Internasjonale føringer LA Kyoto 1.1 Nasjonale føringer Energi og miljøpolitikk (St.meld. 29) 2. STATUS Energibruk og klimautslipp i Norge Generelt om energi/energibruk Energisituasjonen Utslipp av klimagasser 2.1- Energibruk og klimautslipp i Levanger Klimagassutslipp i år Industri Bygninger, boliger og lettindustri Levanger kommune - Versjon

2 Transportsektoren privatbil buss persontrafikk m/tog lastebil godstrafikk med tog båt totale CO 2 -utslipp fra transport Landbruket klimagasser grasproduksjon (mjølkeproduksjon) ren kornproduksjon potetproduksjon skogbruk beregning av totale CO 2 -utslipp utslipp av metan og lystgass Avfall håndteringssystemer og avfallsanlegg dagens utsorteringsgrad 3. ANALYSER Prognoser mot år Utviklingstrender som påvirker energiforbruket Total effekt av tiltak for bygninger, boliger og lettindustri Vekst i trafikkomfanget godstransport Utvikling av klimagassutslippene i landbruket Avfall Håndteringssystemer og avfallsanlegg avfallsmengder utsorteringsgrad metan fra deponert avfall 4. VIRKEMIDLER Kommunen som reguleringsmyndighet Enøkpotensialet Generelt Enøkmuligheter i boligsektoren Enøkmuligheter i tjenesteytende bygg Nybygging Levanger kommune - Versjon

3 4.1.4 Konvertering av elektrisitet og olje til spillvarme/biovarme 4.2- Holdninger og adferd, virkemidler og motivasjon Hovedmål 5. MÅL Generelt 6. TILTAK OG HANDLINGSPLANER Tiltak Holdninger og kunnskap Fjernvarme og vannbårne oppvarmingssystem Lokale energiressurser Reguleringsplaner og LA Energibruk i bygninger Transport Landbruk, skogbruk og biobrensel Avfall Levanger kommune - Versjon

4 0. INNLEDNING 0.0 Historikk Fram til den industrielle revolusjon rundt midten av det 18. århundre ble menneskenes energibehov i hovedsak dekket av biologiske brensel som inngår i det naturlige karbonkretsløpet. Kull var det første fossile brenslet som ble utvunnet i stor skala, deretter fulgte oljen, og nå er naturgass på full fart inn. Valget mellom disse drivstoffene er i hovedsak blitt bestemt ut fra tilgjengelighet og markedets ønsker. Etter hvert som velstanden har økt i de industrialiserte landene, har utviklingen forskjøvet seg fra tilfredsstillelse av primærbehov til ønske om materielle goder og interessante fritidssysler. Dette medfører, direkte eller indirekte, behov for mer energi. Det norske samfunnet har i løpet av det 20. århundre gjennomgått store endringer. Befolkningen er nær fordoblet, og Norge er blitt et av verdens fremste velferdssamfunn. Videre er næringsstrukturen og bosettingsmønstret betydelig endret. I dag bor tre av fire nordmenn i byer og tettbygde strøk, samtidig kjennetegnes den norske bosettingen av relativt "spredtbygde tettsteder". Dette bidrar blant annet til at det daglige transportbehovet er betydelig. Fra 1960 til 1995 ble personmobiliteten i Norge, målt i reiste kilometer per innbygger, om lag firedoblet. Norsk økonomi er dessuten råvare- og eksportorientert, noe som medfører mye godstransport. Dette sammen med økt flytrafikk medfører økte CO 2 -utslipp. I dag er Norge verdens nest største eksportør av råolje og inntektene fra sokkelen har gitt betydelige bidrag til økningen i levestandarden de siste årene. Samtidig er den økende produksjonen i Nordsjøen hovedårsaken til den kraftige økningen av de norske utslippene av CO 2. På grunn av tiltak for å minske utslippene, er imidlertid økningen ikke så stor som den ellers ville blitt. CO 2 fra forbrenning av oljeprodukter, gass og kull står for omlag 70% av de samlede norske utslippene av drivhusgasser 0.1 Bakgrunn Kommuner og fylkeskommuner er i dag ikke forpliktet til å utarbeide klima- og energiplaner. Statlige myndigheter ønsker allikevel at det utarbeider strategier for å redusere klimagassutslipp på frivillig basis. I Rundskriv T-2/98 B om Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen heter det: Kommune bør i samarbeid med fylkeskommunen og statlige fagorganer i fylket, utarbeide lokale klimaplaner med sikte på tiltak som kan redusere utslipp av klimagasser og styrke opptak av CO2 i skog og videre: Arbeidet med klimaplanene må ses i sammenheng med mulighetene for energiøkonomisering og utnytting av lokale og fornybare energikilder. Slike hensyn bør ivaretas i planleggingen av utbyggingsmønster og bebyggelse Levanger kommune - Versjon

5 Miljøverndepartementet etablert i 2000 en ny tilskuddsordning for å fremme arbeidet med klimaplaner og -tiltak på regionalt og/eller lokalt nivå. Søknadsfristen var satt til 31. mars Kommuner og fylkeskommuner kunne søke om tilskudd til å utvikle lokale klima- og energiplaner. Det ble avsatt i alt 4 millioner kroner i Statsbudsjettet for 2000 til denne støtteordningen. 20 kommuner, 3 fylkeskommuner og 3 regioner - hvorav Levanger var en - har fått støtte til å utarbeide lokale klimaplaner Formål Det kan være mange grunner for at kommunen bør tematisere klima- og energispørsmål: Drivhuseffekten er en av de største miljøutfordringene! Reduserte klimagassutslipp gir bedre lokalt miljø! Gi liv og konkret innhold til Lokal Agenda 21 i din kommune! Styrk lokalt næringsliv med lokale energitiltak! Det er penger og miljø å spare på ENØK! Vær forberedt på framtidens energipriser! Planlegg for framtidens løsninger En klima- og energiplan kan bidra med: å identifisere handlingsbehov potensial for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk identifisere de viktigste tiltakene som kan gjennomføres i kommunen Et forslag til en handlingsplan gjør det mulig for beslutningstakerne i kommunen å velge og prioritere ulike tiltak opp mot hverandre: Hvilke tiltak vil mest sannsynlig kunne gjennomføres? 0.3 Tilnærming/metode For å kunne forstå nasjonal energi og klimapolitikk er rapporten bygd opp med en oversikt først over det nasjonale bruksmønster for energibruk og klimautslipp. Deretter har vi sett på lokale forhold i Levanger og vurdert hvilke tiltak som er hensiktsmessig å gjennomføre økonomisk og miljømessig. Dagens energi og klimautslipp er basert på data fra Statistisk Sentralbyrå, Nord- Trøndelag E- verk, Transport Økonomisk Institutt, planer og reguleringer i Levanger Kommune, Innherred Renovasjon med flere. Fagmiljøer som har bidratt med bidrag til rapporten er: Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT): Sammenstilling av rapport, sammendrag, innledning, miljø og energipolitikk og datablad Levanger kommune - Versjon

6 SINTEF Energiforskning AS: Energibruk og klimautslipp samt datablad Nord- Trøndelagsforskning: Transportsektor og Landbruk Enøksentret AS: Energibruk i Levanger og enøkpotensialet i Levanger Naturvernforbundet: Tiltak og klimafilosofi ICG: Avfall Levanger Kommune: Informasjon om Levanger, Reguleringsplaner, data for bygningsmassen i Levanger. 0.4 Drivhuseffekten Den kjemiske sammensetningen av atmosfæren er en av de viktigste faktorene som styrer klimaet på jorda. Atmosfæren består for det meste av oksygen og nitrogen, men inneholder også såkalte drivhusgasser. Disse gassene slipper gjennom det meste av energien fra sola, som kommer i form av kortbølget stråling, samtidig som de bremser tilbakestrålingen fra jorda i form av infrarød, langbølget varmestråling. Økte konsentrasjoner av drivhusgasser fører derfor til en stigning i temperaturen i den nedre delen av atmosfæren, kalt troposfæren. De viktigste naturlige drivhusgassene er vanndamp, karbondioksid (CO 2 ) og metan (CH 4 ). Disse gassene har sine naturlige kretsløp innen atmosfæren, eller mellom atmosfæren og havet, jordsmonnet eller biosfæren. Menneskeskapte utslipp bidrar til at konsentrasjonen av disse gassene er økende. Det samme gjelder gasser som ozon på bakkenivå (O 3 ) og lystgass (N 2 O). I tillegg kommer andre gasser, i hovedsak fluorforbindelser, som utelukkende er industrielt framstilt. Atmosfæren inneholder også partikler som motvirker drivhuseffekten. Konsentrasjonen av disse har ikke økt i tilsvarende grad, slik at nettoresultatet er et overskudd av gasser som gir drivhuseffekt. Til sammen utgjør drivhusgassene under 1 prosent av atmosfæren, men uten drivhusgassene ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18 C og verdenshavene ville ha vært dekket av is. FN`s klimapanel (IPCC) sier at endringene i temperatur og havnivå trolig ikke bare skyldes naturlige svingninger, men at en helhetsvurdering peker i retning av en merkbar menneskelig påvirkning av det globale klimaet. Klimapanelet har beregnet økning i middeltemperaturen på jorda med mellom 1,7 og 4 C fra 1990 til Det antas at oppvarmingen vil bli størst i kalde, nordlige regioner om vinteren, og større over innland enn over hav og kystområder. En økning av den globale gjennomsnittstemperaturen vil få store økologiske virkninger. Et heftigere vannkretsløp og endret nedbørsmønster kan gi mer flom noen steder og tørke andre steder. Klimaendringer vil også, i følge FN`s klimapanel, svekke det biologiske mangfoldet. Klimapanelet understreker at klimaendringene vil ramme hardest de økosystemer, næringer og folkegrupper som allerede i dag er mest utsatt. Omfanget og tempoet i klimaendringene bestemmes av den akkumulerte konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Konsentrasjonen er allerede så høy at vi må regne med en viss klimaendring, selv med en dramatisk reduksjon i utslippene. Levanger kommune - Versjon

7 1. MILJØ OG ENERGIPOLITIKK 1.0. Internasjonale føringer LA-21 FN`s toppmøte om miljø og utvikling i Brasil i 1992 vedtok blant annet Agenda 21, en handlingsplan for bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Kapittel 28 i Agenda 21 oppfordrer alle verdens kommuner til å gå inn i en dialog med innbyggerne, lokale organisasjoner og næringsliv for å utvikle egne handlingsplaner for bærekraftig utvikling, eller lokale Agenda 21, forkortet til "LA21". Det er et fire-delt oppdrag som vendenssamfunnet gir til kommunene og deres innbyggere: Kommunen skal invitere alle grupper i lokalsamfunnet til dialog om utfordringene, om visjonene for den bærekraftige framtida og om veien dit. For det andre skal disse gruppene deriblant myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner sammen utvikle en handlingsplan. Det vil si å sette opp delmål på vegen, å beskrive nødvendige tiltak og fordele ansvaret for dem. For det tredje skal de enkelte lokalsamfunn gjennomføre tiltak noe som for øvrig ikke trenger å vente på en ferdig handlingsplan. For det fjerde skal man utveksle informasjon og erfaringer med andre lokalsamfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Lokal Agenda 21 er både en lokal og en verdensomspennende prosess. Midtveis i år 2000 var mer enn 3000 lokalsamfunn i gang med Lokal Agenda 21- arbeid Kyoto Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen ble ferdigforhandlet og vedtatt i Kyoto i Japan i desember Forpliktelsen inkluderer 149 industriland, men foreløpig ingen u-land. Protokollen er første skritt på vegen for å møte klimautfordringene verden står overfor. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av alle klimagasser i alle industriland. Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste drivhusgassene til minst 5% under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra år 2008 til Utslippene regnes som et gjennomsnitt av de årlige utslippene. Protokollen legger til grunn at netto-endringer i klimagassutslipp, dvs. utslipp minus opptak av klimagasser, skal anvendes for å nå utslippsforpliktelsene. Definisjonen av opptak er imidlertid avgrenset til direkte menneskeskapte arealbruksendringer og skogbruksaktiviteter, begrenset til skogreising, gjenplanting og avskoging siden I og med at landene kan få fradrag i fremtidige forpliktelsesperioder hvis utslippsreduksjonene er større enn forpliktelsene, kan det lønne seg å sette nasjonale mål strengere enn forpliktelsene i Protokollen. Landene har forpliktet seg til jevnlig å utarbeide rapporter som gir innsyn i disse landenes utslipp av klimagasser og gjennomføring av strategier og tiltak for å begrense utslipp til atmosfæren. Levanger kommune - Versjon

8 1.1. Nasjonale føringer Energi og miljøpolitikk ( Stm 29) Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ). Norge har fått den tredje laveste forpliktelsen av de 149 landene. Norges forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen er at klimagassutslippet i forpliktelsesperioden ikke skal være mer enn 1% høyere enn 1990-nivå i perioden Dette henger sammen med at Norge står i en særstilling når det gjelder energiforsyning. Store deler av energibruken, ca 70%, dekkes allerede av fornybare energikilder. Ytterligere norske reduksjoner i utslipp vil derfor være betraktelig dyrere pr enhet enn i de fleste andre land der større deler av elektrisitetsforbruket produseres av fossile energikilder med betydelige CO2-utslipp. Ettersom Norge har hatt en vekst i klimagassene siden 1990 må utslippene reduseres med 5% i forhold til 1997-nivå for å holde forpliktelsen. Dette vil kreve betydelige tiltak på nasjonalt og lokalt nivå, og vil få konsekvenser for Norge som eksportør av olje og gass, for industrien ellers og vårt transport- og forbruksmønster. I Norge gikk det vel tre år fra Rio-konferansen til de første kommunene inviterte til LA21- prosess. I mars 1996 vedtok landstinget i Kommunenes Sentralforbund en oppfordring til alle landets kommuner om å gå i gang med LA 21. De fikk kort etter følge av daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen og flere politiske partier. I 1997 ble det opprettet en egen LA 21-enhet i Miljøverndepartementet. I løpet av 1998 vedtok nærmere 100 kommuner og fylkeskommuner å gå i gang med LA 21 i samarbeid med lokale bedrifter, organisasjoner og innbyggere. Gjennom satsing på arbeidet med LA21 for å fremme bærekraftig utvikling i kommunene vil myndighetene bidra til å styrke nettverket innad i fylkeskommunene og kommunene mellom industri, enøksentrene, energiselskaper og renholdsverk til å realisere utnyttelse av lokale energiressurser. 2. STATUS Energi og klimautslipp i Norge Generelt om energi/energibruk Energi er basisen for jordens eksistens og utvikling som bl.a. betyr at alle tenkelige aktiviteter i et samfunn trenger energi. Energibrukens intensitet og form kan med uforstand lett bidra til økologisk ubalanse i naturen. Dette er situasjoner som man bør unngå. Energi- og utslippspolitikken vil med sterke føringer på tiltakssiden bidra til reduserte forurensninger og bedre økologisk balanse. Miljøarbeidet gjennom Kyotoavtalen og LA-21 vil derfor være viktige element i arbeidet. Energi kan leveres i mange ulike former, ofte kalt ulike kvaliteter. Elektrisitet har den høyeste kvaliteten fordi den kan benyttes direkte til tilnærmet uten tap og omdannes både til lys, mekanisk arbeid og varme. For enkelhets skyld skiller vi gjerne mellom termisk og elektrisk Levanger kommune - Versjon

9 energi. Termisk energi er energi brukt til å produsere varme, og har lavere kvalitet enn elektrisitet. En annen måte å inndele energibruken på er å skille mellom ulike energibærere, dvs for eksempel fossilt brensel (olje, gass) og fornybare (biobrensel) Energi produseres ved forbruk av ikke-fornybare energibærere som olje, gass, eller av fornybare energikilder for eksempel ved å utnytte energien i sjøvann, luft ved bruk av varmepumper, sol- og vind kan også produsere energi Energisituasjonen i Norge Norge er nå i en situasjon hvor vi bruker mer elektrisk energi enn vi selv produserer i et normalår. Ved utgangen av 1999 var beregnet produksjonsevne for det utbygde norske vannkraftsystemet i et år med normalt tilsig TWh. Brutto totalforbruk innenlands utgjør nå ca 120 TWh/år. De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning av forbruket på 1.8 % årlig. I 1996/97 opplevde vi et år med svært lite vann i magasinene, og vi måtte importere 14.7 TWh eller nesten 13% av elektrisitetsproduksjonen i et normalår. Denne importerte elektriske energien ble i hovedsak produsert ved danske kullkraftverk. Den reelle, gjennomsnittlige veksten i Norges elektrisitetsforbruk i alminnelig forsyning har de senere årene vært i størrelsesorden 1 2 %. Dersom denne veksten ikke bremses, vil Norge om få år bli en stor nettoimportør av elektrisk kraft produsert med lite miljøvennlige kull- og gasskraftverk. Vi har nå passert grensen for hva som kan produseres av elektrisk effekt i Norge, og hva vi kan transportere av effekt i ledningsnettet til Statnett. Enkelte nettselskaper har allerede vurdert muligheter og konsekvenser ved å koble ut strømmen i visse områder. Spesifikk energibruk (kwh/ m 2 ) i den norske bygningsmassen vil variere avhengig av klimasone, isolasjonsevne, ventilasjonsevne, aktivitet og holdninger. Den totale energibruk i norske bygninger er på totalt 87.3 TWh/år hvor 49.9 TWh/år er klima- uavhengig og 37.4 TWh/år er klima- avhengig. Boliger utgjør 58,3 % av den totale energibruken Utslipp av klimagasser De samlede klimagassutslippene i Norge økte med over 7% fra 1990 til 1997, regnet i CO 2 - ekvivalenter. I 1997 var ca. 75% av klimgassutslippet i Norge CO 2- utslipp. Metan og lystgass sto videre for hhv. 13 og 10%. De resterende 2% var fordelt på ulike klorfluorforbindelser. Nesten halvparten av Norges utslipp av klimagasser kommer fra prosessindustri og plje- og gassvirksomhet, hovedsakelig i form av CO 2 -utslipp. Videre sto transportsektoren for nesten 30% av utslippene. Veitrafikken var den største enkeltkilden, hovedsakelig i form av CO 2 -utslipp. Levanger kommune - Versjon

10 Klima- og energiplan Klimagassutslipp fra avfallsdeponi sto for ca 7% og besto vesentlig av metan dannet over flere år ved biologisk nedbrytning av organisk avfall. Landbruket sto for ca. 9% av alle utslipp. Utslippene er knyttet til husdyr og bruk av gjødsel i form av metan og lystgass. Oljefyring til oppvarming i kontorer og husholdninger sto for ca. 6% av utslippene i form av CO2 og metan. Siden ikke alle gassene har samme drivhusgasseffekt, er det innført et internasjonalt system for å kunne sammenligne de ulike gassene effekt på klimaet. Som basis for sammenligningen er satt karbondioksid, hvor det er definert at denne gassens såkalte "Global Warming Potential" (GWP) er satt til 1. Utslipp blir derfor vanligvis referert som CO2-ekvivalenter Energi og klimautslipp i Levanger Klimagassutslippene i Levanger år 2000 Klimagassutslippene i Levanger Kommune er totalt tonn CO 2 ekvivalenter (middel i 1991 og 1997). Fordelingen er oppgitt i % CO 2-ekvivalenter for klimagassene CO2, CH 4 og N2O: Kilde SSB 2000/54 Utslipp av klima gasser i norske kommuner Utslipp fra prosesser i industrien sto for 24 prosent av de samlede klimagassutslippene i 1997, og mesteparten av dette var CO2. Utslipp av klimagasser fra industriprosesserberegnes for den enkelte industribedrift. Utslippstallene er altså beregnet på bedriftsnivå og siden aggregert opp til kommunenivå. Tallene oppdateres årlig. Levanger kommune - Versjon

11 2.1.1 Industri I kommunen er det en hjørnestensbedrift som er dominerende når det gjelder energiforbruk og klimautslipp. Det er Norske Skogindustrier ASA. I 1999 produserte bedriften tonn avispapir, forbrukte tømmer og sagflis for fm 3 (fastkubikkmeter) og tonn sulfatcellulose. CO 2 -ekvivalenter Elektrisk kraft fabrikk 1, ,0 GWh Fyrhuset el kjelkraft 8,2 GWh BIO, bark, flis 285,0 GWh 0 fyringsolje type LS6 950 tonn tilsv. ca 9,4 GWh ca.475 tonn Friskvann 28,6 mill m 3 Tabell 0.1Energiforbruk Norske Skogindustrier Kilde: Norske Skog Skogn, Miljøredegjørelse 1999 samt Stig Myhr og Rolf Bergstrøm Utslipp CO 2 -ekvivalenter Støv: 0,26 tonn/år SO 2 15,1 tonn/år NOx 64,5 tonn/år tonn/år CO ,0 tonn/år tonn/år CO 9,6 tonn/år Freon 0,2 tonn/år 366 tonn/år Tabell 0.2Utslipp Norske Skogindustrier Utslipp av metangass CH 4, forårsaket av avfall som slam, fiber, bark etc er ikke direkte tallfestet, men er beregnet ut fra forbruket. Transporten av råvarer og produkt til og fra Norske Skog Skogn medfører utslipp av bla CO 2 og NO x. Totalt produksjonsavfall utgjorde i ,6 tonn/år hvorav 48% ble gjenvunnet. Totalt spesialavfall utgjorde 18,7 tonn/år hvorav 74 % ble gjenvunnet. Hovedmålet til bedriften er at egen og tilknyttet aktivitet skjer etter bærekraftig utvikling. Det at bedriften bruker EMAS som miljøstyringsverktøy gir en bevisst holdning til energi og klimautslippene ved bedriften. Levanger kommune - Versjon

12 2.1.2 Bygninger, boliger og lettindustri Forbrukstall på elektrisitet for Levanger oppdelt på næring, bolig og industri er vist i tabellen nedenfor: Kode Forbrukstall Forbruk kwh 0991 Delsum privat tjenesteyting/industr* Delsum offentlig tjenesteyting Jordbruk, skogbruk mv Husholdninger Hytter og fritidshus Drivhus/veksthus Fjernvarmeverk Annet bruk Totalt elektrisitetsforbruk Tabell 0.3 Forbruk av elektrisk kraft.* unntatt Norske Skog ref: NTE Totalt forbruk av elektrisk kraft i Levanger kommune er: kwh (259,7GWh). Ut fra tallene om forbruk av elektrisk strøm, ser man at det største potensialet ligger i husholdningene. I en vanlig bolig vil ca 55% av energien gå med til oppvarming og ventilasjon, ca 30% til lys og utstyr, ca 15% til tappevann og ca 5% til kjøling Transportsektoren i Levanger Vi har mange typer utslipp til luft knytta til transport. Disse representerer problemer langs en geografisk skala fra det helt lokale til det globale. Lokale problemer har en oftest i byer og tettsteder, og de skyldes utslipp av helseskadelige stoffer som karbonmonoksid (CO), bly, hydrokarboner (HC), nitrogenforbindelser (NO x ) svoveldioksid (SO 2 ) og svevestøv samt luktstoffer fra kjøretøyene. Videre har utslipp fra transport regionale effekter som sur nedbør (skyldes utslipp av NO x og SO 2 ). Til slutt har vi utslipp som har globale effekter (CO 2 ). Med dagens teknologi vil netto CO 2 alltid dannes ved bruk av fossilt brensel i transport. Det er disse utslippenes sammenheng med klimaproblemene vi vil fokusere på her. Privatbil Reisevaneundersøkelsene gir opplysninger om daglige reiser på 90-tallet. Datagrunnlaget viser at det blir foretatt omtrent bilreiser hver dag i kommunen. Hver av disse reisene er i gjennomsnitt 24 km lang. Det vil si at det hver dag kjøres km med personbil i Levanger kommune. Hvis vi anslår gjennomsnittlig drivstoff-forbruk ved kjøring av personbil til 0,08 liter per km, representerer dette et forbruk på ca liter per dag, eller 18,25 millioner liter per år. Buss Levanger kommune - Versjon

13 I 2000 kjører bybussen 1768 km hver uke og har et gjennomsnittlig belegg på 2851 personer per uke. På årsbasis utgjør dette ca km. Det resterende rutetilbudet som Trønderbilene har i Levanger kommune, skoleruter, lokalruter og ruter ut av kommunen, utgjør ca km på årsbasis. Bilruta Frosta-Åsen kjører til sammen km på årsbasis for den del av strekningen som går igjennom Levanger kommune. Total kjørelengde for busstrafikken i og igjennom Levanger kommune blir derfor ca km på årsbasis. Med et antatt gjennomsnittlig dieselbruk per km på 0,33 liter representerer dette et totalt dieselforbruk på liter per år. Persontrafikk på tog NB opplyser at det går i gjennomsnitt 242 persontog per uke gjennom Levanger kommune. Av disse er 200 på Trønderbanen og 42 på Nordlandsbanen. Av de ukentlige togene på Nordlandsbanen er 14 nattog og 28 dagtog. Det forbrukes ca liter diesel knytta til transport av personer på jernbane i Levanger kommune i Lastebil Hvis vi antar et uslipp av CO 2 på 100 g/tonnkm for det transportarbeidet som presenteres i tabellen, har vi et totalt utslipp av CO 2 fra godstransport langs vei i Levanger på ca tonn i Godstrafikk med tog NSB opplyser at det i gjenomsnitt går 11 godstog gjennom kommunen pr uke, som trekkes av totalt 18 lokomotiver, hver med et gjennomsnittlig dieselforbruk på 3,34 liter per km. Dette utgjør liter per uke eller liter diesel per år. Båt Norske Skog på Skogn er en forholdsvis stor lokal bruker av sjøbasert transport. Det totale forbav diesel knyttet til denne transporten anslås til liter i Dette utgjør 716 tonn CO 2. Totale CO 2 -utslipp fra transport På bakgrunn av beregningene ovenfor får vi følgende estimat av totale utslipp fra transportsektoren i Levanger i 2000 Levanger kommune - Versjon

14 Persontrafikk, privatbil Persontrafikk, buss Persontrafikk, tog Personer/gods, ferje Godstransport, tog Godstransport, lastebil Sum mengde drivstoff, liter utslipp, tonn CO2 Figur 0.4 Beregning av CO2-utslipp fra transportsektoren eksklusive transitt-transport i Levanger kommune i 2000 Det totale utslippet fra trafikksektoren (utenom transitt-trafikk) er således på om lag tonn CO 2 i år Landbruket i Levanger Klimagasser Landbruket regnes vanligvis som kilde til hovedsakelig tre ulike klimagasser. Disse er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O). Karbondioksid (CO 2) Vi definerer utslipp av CO 2 fra landbruket som det utslippet som kan relateres til bruk av fossilt brensel i landbruksproduksjonen, mer spesifikt knytta til de arealrelaterte aktivitetene. For skogbruket tar vi utgangspunkt i det forventa kvantum som skal avvirkes, og knytter dette kvantumet mot driftstekniske løsninger. Metan (CH4) og lystgass (N 2 O) Landbrukets metanutslipp er en nærmest uunngåelig konsekvens av husdyrhold. Utviklingen i utslippene av metan fra landbruket i Levanger kan derfor beskrives ved å se på omfanget av dyreholdet i kommunen. Lystgass slippes ut ved denitrifikasjonsprosesser i jorda, samt fra gjødselomsetning. Også disse utslippene er i stor grad en naturlig følge av det moderne landbruket. Utslipp av (CO 2 ) Jordbrukslandet i Levanger brukes i stor grad til produksjon av gras (i storfeproduksjon) og i kornproduksjonen. I tillegg har vi noe potetproduksjon og andre åker- og hagevekster. Grasproduksjon (mjølkeproduksjon) Vi kan ane en trend mot mer drivstoffeffektiv produksjon, målt i liter forbrukt drivstoff per daa. Trønderske mjølkeprodusenter ser ut til å ligge litt under landsgjennomsnittet, uten at en Levanger kommune - Versjon

15 skal trekke for bastante konklusjoner av dette materialet. I vår beregning for Levanger velger vi å bruke 11 liter per daa som anslått forbruk for Ren kornproduksjon Energiinnsatsen i form av antall liter diesel per daa kornåker har vært fallende over de siste 20 år, fra 18,6 liter i 1979 til 10,3 liter i dag (tabell 7), noe som hovedsakelig skyldes forbedringer i maskinteknologien. Tall for ren kornproduksjon for har driftsgranskingene bare for Gjennomsnittsbruket på Trøndelags flatbygder var i 1999 på 290 daa, og kontoen for "Drivstoff" var på kr %, av dette beløpet gir dieselkostnaden, og med en pris på kr. 3,11 pr liter får vi et gjennomsnittlig forbruk på 8,53 liter per daa, som er noe under landsgjennomsnittet for bruk i størrelseskategorien daa. På dette grunnlaget settes gjennomsnittlig dieselforbruk i kornproduksjonen i Levanger kommune til 9 liter per daa. Potetproduksjon For årene 1989, 1994 og 1996 varierte forholdet mellom arealenhetskostnaden for potet og korn mellom 2,2 og 3,9. Dette overfører vi til Trønderske forhold, og bruker som en tommelfingerregel at forbruket av diesel, og dermed utslippene av CO 2, er 3 ganger så store per daa i potetproduksjonen som i kornproduksjonen. Dieselforbruk per daa i potetproduksjonen blir dermed 27 liter per daa. Skogbruket Ved bruk av NTF- modellen finner vi at den motormanuelle delen av avvirkningen medfører et transportbehov tilsvarende traktortimer. Hvis vi bruker disse tallene, sammen med et antatt dieselforbruk på 6 liter per time (kilde: Felleskjøpet Steinkjer), finner vi et årlig dieselforbruk knytta til transport ved motormanuell drift på liter. Vi har her ikke regnet inn bensin til motorsag. I følge Partek Forest AS (Erik, pers. med.) bruker en hogstmaskin rundt 1 liter diesel per m 3 til selve hogsten. For en transport på 375 meter, som er forventa gjennomsnittlig kjørelengde i Levangerskogbruket, kan en regne 0,8 l per m 3 i tillegg. Den maskinelle avvirkningen i Levanger vil således medføre et dieselforbruk på ca. 1,8 liter per kubikkmeter. Med en total maskinell avvirkning på ca fm 3 får vi et totalt dieselforbruk ved maskinell hogst på liter. Totalt årlig dieselforbruk ved forventa avvirket kvantum fra skogbruket er således på ca liter. Beregning av totale CO 2 -utslipp I 1999 var det totale jordbruksarealet i drift i Levanger på daa. Av dette var 38,0 % fulldyrka eng til slått og beite og 48,2 % korn og oljevekster til modning, hovedsakelig bygg. De resterende 13,8 % av jordbruksarealet utgjøres av poteter (2,0 %), annet åker- og hageareal (5,1 %) og overflatedyrka areal (6,7 %). Vi vil beregne utslippene av CO 2 for landbruket som en funksjon av den mengden drivstoff (diesel) som forbrukes ved dyrking av de ulike planteproduktene på de ulike arealene. Levanger kommune - Versjon

16 Korn og oljevekster til modning Poteter Overflatedyrka areal Jordbruksareal i drift, i alt Figur 0.5 Antall dekar jordbruksareal i Levanger kommune, fordelt etter produksjon Kilde: SSBs landbrukstellinger Kategorien "Overflatedyra areal" representerer areal som "for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig" (SSB). "Annet åker og hageareal" antas å være produksjoner som ligger mellom potet og korn i drivstoffintensitet, og forbruket anslås til 18 l diesel per daa i gjennomsnitt. Diesel har en egenvekt på ca 0,84 (sommerdiesel har noe høyere densitet enn vinterdiesel). Karboninnholdet er typisk 86 %, masseforholdet mellom CO 2 og C er på 3,67 1. Forutsatt fullstendig forbrenning gir dermed én liter diesel opphav til et utslipp av 2,65 kg CO 2. Dette, sammen med beregningene i avsnittene ovenfor, gir da følgende anslag for de totale CO 2 - utslippene fra landbruket i Levanger kommune. Produksjon Antall daa liter diesel totalt diesel- tonn CO 2 per daa forbruk, liter Fulldyrka eng til slått og beite Korn og oljevekster til modning Poteter Annet åker- og hageareal Skogbruk Sum Tabell 0.6 Beregning av totalt utslipp av CO 2 fra Landbruket i Levanger i Med de forutsetninger som er lagt til grunn i disse beregningene, anslås således det årlige utslippet av CO 2 fra bruk av fossilt brensel i landbruket i Levanger kommune til tonn. Utslipp av metan og lystgass 1 Atomvekt for karbon er ca 12, molekylvekten for CO 2 er ca 44. Levanger kommune - Versjon

17 I tillegg til CO 2, regnes også, som nevnt ovenfor, metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som viktige drivhusgasser. Metanutslippene i Norge stammer hovedsakelig fra avfallsdeponier, men ca 1/3 av utslippene kommer fra landbruket. De landbruksrelaterte metanutslippene stammer fra gjødselshåndteringen (15 %) og fra dyrenes fordøyelse (85 %), primært storfe og sau. Utslipp av metan fra landbruket i Levanger på ca tonn per år. Vi vet at 85 % av dette utslippet er direkte relatert til dyras fordøyelsesprosesser, og dermed vanskelig å finne tiltak mot. Derfor står vi igjen med 180 tonn metan per år som unnslipper fra jordbrukets gjødelshåndteringssystem. Totale utslipp av lystgass i Levanger kommune oppgis til 124 tonn per år (1997). Noe av dette kommer fra forbrenning (mobil og stasjonær, hvorav noe sikkert kan knyttes til landbruket), mens størstedelen sannsynligvis kommer fra jordbruket i form av prosesser i jorda. Fordelingen her er noe usikker, men det er grunn til å anslå det totale lystgassutslippet fra landbruket i Levanger til i overkant av 100 tonn per år Avfall Innherred Renovasjon IKS (IR) drev inntil 1996 deponiet på Mule i Levanger kommune. Da sto det nye deponiet i Skjørdalen i Verdal kommune ferdig. Ved Skjørdalen avfallsanlegg drives også et komposteringsanlegg for kildesortert våtorganisk avfall. På deponiet på Mule er det installert system for utvinning av deponigass. Levanger kommune er medlem av Innherred Renovasjon IKS (IR). Renovasjonsselskapet besto fra starten i 1985 av kommunene Levanger, Frosta, Verdal og Inderøy. I 1988 kom Mosvik med i samarbeidet, deretter Leksvik og Meråker i 1997, Stjørdal i 1998, og Malvik og Selbu fra Håndteringssystemer og avfallsanlegg Alle medlemskommunene har innført kildesortering med tre beholdere for husstandene. Det er en for våtorganisk avfall som går til kompostering, en for papp/papir, som går videre til sortering i ulike kvaliteter og til gjenvinning, og en for restavfall som går til deponering. Systemet ble innført i Levanger i Innsamlet husholdningsavfall Gjenbrukstorg, private og bedrifter (antar samme som Stjørdal) Direktelevert til Skjørdalen og Miljøfôr, sortert næringsavfall Mule. Tonn % Tonn Tonn Tonn % Restavfall til deponi Papp/papir Plast 20 0, ,8 Organisk til kompostering Hjemmekompostering 6 0,1 6 0,1 Hageavfall til kompost Matrester fra storhusholdninger til fôr Glass ,2 Hvitevarer ,4 Rivningsavfall Metall ,2 SUM , ,0 Sum Levanger kommune - Versjon

18 Tabell 0.7Antatte avfallsmengder i Levanger 1999 Vi ser at ca. halvparten av den totale avfallsmengden går til deponi, ca. en fjerdedel går til utnyttelse som kompost eller dyrefor, og ca. en fjerdedel går til gjenvinning eller spesiell behandling. Av husholdningsavfallet går forholdsmessig mer til kompostering og gjenvinning, og mindre til deponering. Dagens utsorteringsgrad Det er ikke foretatt analyser av avfallet fra Steinkjer for å avdekke hvor mye av de potensielle mengdene papp/papir, komposterbart osv. som sorteres ut. Det er imidlertid foretatt analyser i Inderøy kommune (Hansen 1997). Hvis vi antar at husholdningsavfallet som genereres har samme sammensetning i Levanger og Inderøy, tilsvarer mengdene oppgitt for Levanger en utsorteringsgrad på 84% for papp/papir, 99% for komposterbart materiale, 60% for glass og 4% for plast. Muligens er utsorteringsgraden enda litt høyere, da en del av det som kommer til gjenbrukstorget også stammer fra private husholdninger. For næringsavfallet er det vanskeligere å anslå utsorteringsgrad. Interconsult foretok en større avfallsanalyse i Norge i (Heie m.fl. 1998). Den omfattet også næringsavfall. Ut fra sammensetningen synes det mulig å sortere ut ca. 45% for gjenvinning og ca. 20% for kompostering og utnyttelse som dyrefôr. Hvis vi antar at alt som kommer til Mule eller Skjørdalen utenom direkte innsamling fra husholdningene er næringsavfall, ligger mengden sortert ut for gjenvinning på ca. 23%, og mengden til kompostering/dyrefôr på 16% av totalmengden. Det ser altså ut til at det er et potensiale for mer gjenvinning. 3. ANALYSER 3.0 Prognoser mot 2010 Høyest vekst ventes i privat og offentlig tjenesteyting. Denne veksten forårsakes av kraftig konsumvekst og en økt mekanisering og IT-orientering på grunn av økte kostnader for arbeidskraft Utviklingstrender som påvirker energiforbruket Veksten i det stasjonære energibruket frem mot år 2010 forventes å øke med 20%. Dette baserer seg på at utviklingen får fortsette "upåvirket" slik den har gjort i årene før år Dette medfører for at stasjonært energibruk i Levanger kommune blir i 2010 totalt ca 345 GWh. Det medfører at elektrisitetsforbruket blir ca 280 GWh, øvrig fordeler seg på bioenergi og forbruk av ikke fornybare energikilder. Beregningene er forbundet med usikkerhet og viser et øyeblikksbilde. Levanger kommune - Versjon

19 3.0.1 Totalt effekt av tiltak for bygninger, boliger og lettindustri, næringsvirksomhet Hvis alle tiltakene som er beskrevet gjennomføres er ikke det totale sparepotensialet lik summen, fordi enøktiltak vil føre til redusert forbruk om dermed mindre potensiale for fjernvarme. Imidlertid er det sannsynlig at nye aktiviteter, nybygg etc frem mot år 2010 vil føre til et større forbruk, vi har derfor valgt å sette potensialet likt summen av enøktiltak og konvertering til fjernvarme. I vår vurdering har vi gått ut fra at en reduksjon av elektrisk energiforbruk vil føre til reduserte CO 2 - utslipp, siden energiproduksjonen i Norge ikke kan økes ytterligere uten innkjøp av utenlandsk produsert strøm. En spart kwh vil derfor føre til en reduksjon på 0,4 kg CO 2, basert på utslipp fra EU-produsert strøm. [GWh] Uten tiltak Med tiltak Figur 0.1Redusert CO 2 utslipp pga redusert forbruk av elektrisk kraft i bygg Reduksjon i CO 2 -utslipp ved foreslåtte tiltak Reduksjon av elforbruk tonn CO 2 Reduksjon av oljeforbruk tonn CO 2 Totalt tonn CO 2 Tabell 0.8 CO 2 -reduksjon ved de ulike tiltakene Levanger kommune - Versjon

20 [tonn CO2-ekvivalenter] Uten tiltak Med tiltak Figur 0.2 Reduksjon i CO 2 -ekvivalenter ved de foreslåtte tiltakene Vekst i trafikkomfanget mot 2010 Tabellen: kommunen Beregning av reduksjon i klimagass som følge av endret bosettingsmønster i Endring av bosettingsmønster CO 2 -reduksjon i 2010 (%) Reduksjon av CO 2 -utslipp (tonn) Liten endring av bosettingsmønster Stor endring av bosettingsmønster CO2 utslipp fra transport [tonn CO2 ekvivalenter] Uten tiltak Med tiltak Figur 0.3 CO 2 -utslipp fra tranportsektoren med og uten tiltak Levanger kommune - Versjon

21 Det er samtidig viktig å merke seg at forhold som kommunen ikke påvirker, også vil ha stor betydning for klimagassutslippene. Teknologisk utvikling bidrar til en viss reduksjon av klimagassutslipp. Videre er det påvist sammenhenger mellom transportutvikling og privat konsum (f.eks. St.meld.nr ). Utviklingen innenfor områder som ligger utenfor kommunens handlingsrom vil derfor også ha betydning for hvilke resultater som kan oppnås med en lokal klimapolitikk. Godstransport Vi har beregnet det totale omfanget av CO 2 -utslipp fra transportsektoren i Levanger kommune i 2000 til tonn. I følge grunnprognosen i dette notatet forventes det en årlig vekst i korte reiser innen kommunen, målt i antall personkilometer, tilsvarende en økning i indeks fra 1,02 i 2000 til 1,18 i Dette utgjør en vekst mellom 2000 og 2010 på 7,6 %. Kollektivtrafikken forventes å vokse tilsvarende, det gir en endring i indeks fra 1,03 til 1,10 mellom 2000 o g Den årlige veksten er da 0,3 % og den totale veksten fra 2000 til 2010 er på 3,3 %. Fram mot 2010 opereres det her med en årlig vekst i volumet av langtransport langs vei på 1,28 %, og med en vekst på 0,74 % for gods over jernbane. For nærtransport med bil anslås den årlige veksten til å bli noe lavere, fra 0,34 % med egentransport varebil til 0,99 % for egentransport med godsbil. På dette grunnlag setter vi forventa vekst i godstransport langs vei mellom 2000 og 2010 til 10 %. For gods over jernbane tilsvarer en årlig vekst på 0,74 % en vekst i ti-årsperioden på 7,7 %. Tabellen nedenfor viser beregning av utslipp 2010 uten tiltak, og sammenstilling med beregnet utslipp i Merk at vi har valgt å bruke en prosentsats for utslippsøkningene også for persontrafikk på tog, til tross for at denne utviklingen i realiteten kan forventes å være mer stegvis. Utslippskilde utslipp 2000 vekst utslipp 2010 Persontrafikk, privatbil ,6 % Persontrafikk, buss 437 3,3 % 451 Persontrafikk, tog ,3 % Personer/gods, ferje Godstransport, tog 345 7,7 % 372 Godstransport, lastebil ,0 % Godstransport, båt Sum Tabell 0.9 Beregnede utslipp av CO2 fra transportsektoren i Levanger kommune, 2000 og Tonn. Transitt-transport i Levanger kommune ikke inkludert Utvikling av klimagassutslippene i Landbruket Klimautslipp fra landbruket i 2010 Utviklingen innen maskinteknologien har ført til en jevn nedgang i gjennomsnittlig dieselforbruk per arealenhet i landbruket. Det er ikke urimelig å tenke seg at denne trenden vil fortsette også i de kommende ti årene. Denne teknologitrenden vil virke i motsatt retning av en mulig svak økning i arealbruken i Levangerjordbruket. Det er kanskje mer sannsynlig at den totale drivstoff-forbruket vil gå ned til 2010 enn at det vil gå opp. Samla sett velger vi å konkludere med at det er sannsynlig at CO 2 -utslippene knytta til drivstofforbruk i jordbruket vil bli om lag de samme i 2010 som de var i 2000, altså tonn. Levanger kommune - Versjon

22 CO2 utslipp fra drivstoff i landbruket [tonn CO2-ekvivalenter] Uten tiltak Med tiltak Figur 0.4 CO 2 -utslipp fra drivstoff i landbruket med og uten tiltak Som nevnt flere ganger ovenfor, er utslippene av metan og lystgass teknisk sett nært knytta til husdyrproduksjonen. Uten særskilte tiltak mot dette problemet kan også disse utslippene forventes å ligge på om lag det samme nivå i 2010 som i Avfall Det eneste som kan forventes, er at definisjonene på avfall kan endres fra dagens skille mellom forbruksavfall og produksjonsavfall til å skille mellom husholdningsavfall og næringsavfall. Denne endringen vil medføre at kommunen (og derved Innherred Renovasjon) vil få begrenset myndigheten til å omfatte bare husholdningsavfallet, mens en del av næringsavfallet nå er med i begrepet forbruksavfall. Vi antar at dette vil ha liten effekt på avfallsgenerering og fordeling av avfallsstrømmene på ulike gjenvinnings- og disponeringsmetoder. Håndteringssystemer og avfallsanlegg Vi ser ingen signaler til at håndteringssystemene skal endre seg radikalt i framtiden. Det vil si at vi vil fortsette å kildesortere avfallet for gjenvinning, kompostering og deponering. Avfallsanleggene forventes også å bestå i perioden fram til 2010, med noe utvikling innen sortering og videre behandling. Det finnes flere forbrenningsanlegg i Midt-Norge og Midt-Sverige, og flere norske kommuner leverer avfall til disse anleggene. Det pågår også utredningsarbeid for å utrede hva framtidig kapasitet for forbrenning bør være i Midt-Norge, og det er en viss sjanse for at den vil bli økt i årene fram mot Forbrenning kan da bli et attraktivt alternativ, samtidig som at eksisterende deponier kan få forlenget levetiden. Dette er også et viktig argument for å brenne avfallet, da det må forventes at det blir stadig vanskeligere å finne lokaliteter til nye avfallsdeponier. Avfallsmengder Levanger kommune - Versjon

23 Vi har her valgt å basere beregningene på en rapport med framskriving av avfallsmengder som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har utarbeidet. De har beregnet at økingen i generert mengde husholdningsavfall vil være på 45% i perioden , og økingen for næringsavfall vil være 18%. Hvis vi justerer dette for forventet befolkningsøkning, finner vi at genereringstakten i kg/innbygger & år øker med 2,3% pr. år for husholdningsavfall og 0,63% pr. år for næringsavfallet. Denne økningen er koblet mot prognosen for befolkningsutvikling i Levanger. Statistisk sentralbyrå regner med en økning fra innbyggere i 1999 til i 2010 (SSB 1999). Vi finner da at total mengde husholdningsavfall øker fra ca til ca tonn/år, mens mengden næringsavfall øker fra ca til ca tonn/år. Utsorteringsgrad Vi må forvente at utsorteringsgraden for enkelte avfallskomponenter vil øke. Metan fra deponert avfall Ut fra betraktningene over, vil vi anta at mengden til deponi vil synke fra ca tonn i 1999 til ca tonn/år i Dette utgjør ca. 21% av generert avfallsme ngde, og burde være praktisk mulig gjennom økt sorteringsgrad for materialer til gjenvinning, samt styring av en del brennbart avfall til forbrenning med energiutnyttelse. Deponigasspotensialet i avfallet som deponeres vil derved synke til ca. halvparten av potensialet i 1999, til ca 200 tonn/år metan og ca 450 tonn/år karbondioksid. Det kan vise seg at det er aktuelt å etablere et deponigassanlegg på Skjørdalen også. Gasspotensialet i avfallet i år 2010 er anslått til ca m 3 /år, noe som tilsvarer en energimengde på ca. 2,5 mill. kwh ved brenning og full utnyttelse av energien. 4 VIRKEMIDLER 4.0 Kommunen som reguleringsmyndighet Nasjonale mål i arealforvaltningen peker på at det er viktig å velge utbyggingsområder som gir redusert areal - og energiforbruk. Biltransport og individuell bilbruk forårsaker en del av de globale og lokale forurensingsproblemene. Med bakgrunn i blant annet denne samfunnsutviklingen ble Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR) gitt ved Kgl. resolusjon av 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1085, 17-1 første ledd. Retningslinjene har følgende mål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Hensikten med RPR er å oppnå bedre samordning av areal- og transportplanleggingen. Siktemålet er å se arealbruk og transportsystemer i sammenheng slik at ressursutnyttelse, miljøhensyn, bomiljø, trafikksikkerhet o.l. blir best mulig samordnet. Miljøalternativet i Levanger kommune - Versjon

24 tettstedsutviklingen har som viktige mål å utvikle konsentrerte tettsteder/ kommunesenter, arealbesparende utbygging av boligfelt og reduksjon av personbiltrafikken. Ut fra faktorer som transportkostnader, avstand til de store arbeidsplassene og avstand til handels - og servicesenter må det legges vekt på å lokalisere nye boligfelt nært inn til tettstedene i kommunen. I sterkere grad enn tidligere må det nå legges vekt på å lokalisere nye boligfelt slik at private og offentlige transportkostnader blir lavest mulig. Ved siden av det kostnadsmessige aspektet må også bilen som forurensingskilde nevnes. Kortere kjørelengde vil automatisk føre til mindre drivstofforbruk og dermed redusert CO 2 - utslipp. Fortetting vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Fortetting vil styrke lokalsamfunnet med flere sentrumsnære boliger og bredere kundegrunnlag for private og kommunale tjenester som finnes i sentrum. Ved planlegging av nye boligområder må kravet til høg miljøkvalitet ikke svekkes. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging pålegger kommunene å følge opp nasjonale målsettinger innen miljøvern og arealplanlegging. I arealplanleggingen må dette søkes vektlagt. Følgende overordnede føringer er viktig: Samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur- og friluftsområder. Avveining av forholdet jordvern og effektiv transport ( samfunnsøkonomiske kostnader ) Miljøkvalitet, kulturlandskap og grønne områder. Stimulere til fortetting i de sentrale strøk i kommunen Legge til rette for bruk av vannbåren energi til oppvarming i nye boligområder 4.1 Enøkpotensialet i Levanger kommune Generelt I Levanger kommune er det et elektrisitetsforbruk på ca 232,5 GWh (millioner kwh) i boliger samt yrkesbygg unntatt industri. I tillegg blir det benyttet olje og bioenergi tilsvarende ca 54 GWh i denne sektoren i Levanger kommune. Dette gir en total energibruk på ca 286,5 GWh i kommunen. Da er industrien holdt utenfor. Industristrukturen i Levanger kommune er dominert av Norske Skogindustrier AS avd. Skogn. Denne har selv et årlig energibruk på totalt GWh. Av dette er GWh elektrisk energi. Det produseres varme tilsvarende 285 GWh av bioenergi. I tillegg forbrukes det 950 tonn fyringsolje ved anlegget, dette tilsvarer ca 9,4 GWh. Tallene ovenfor viser at det stasjonære energiforbruket i Levanger kommune er relativt smått i forhold til Norske Skogindustrier avd Skogn. Det samlede potensial for enøk i bygningsmassen i Levanger kommune er anslått til om lag 62,9 GWh, det stasjonære energibruken i boliger og yrkesbygg eksklusiv industri. En bygnings alder har betydning for hvor store besparelser som kan oppnås og hvilke tiltak som er mest aktuelle. Både utvikling i byggeteknikk og materialer, særlig Levanger kommune - Versjon

25 isolasjonsmaterialer, har stor betydning for bygningers energistandard. Tabellen nedenfor er basert på bestemte energipriser. Type tiltak boliger MWh Yrkesbygg MWh Samlet MWh Automatikk for energistyring Utskifting av armatur/utstyr Isoleringstiltak Varme- og ventilasjonsanlegg Ufordelt (vannsparing/annet) Sum Tabell 0.10 Enøkpotensialet i bygninger fordelt på type tiltak Av de 62,9 GWh som er beregnet potensiale for Levanger er ca 53 GWh elektrisitet. Det vil alltid være flere årsaker til at enøktiltak ikke realiseres. Det er gjennomført undersøkelser for å kartlegge disse årsakene av Energidata. Rehabilitering av bygninger skjer i et omfang som er større enn bygging av nye bygg. Rehabilitering iverksettes ikke for å redusere energiforbruket, men for å bedre standarden på bygningen generelt. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme. Mange tiltak vil bare være lønnsomme hvis de gjennomføres i forbindelse med en slik rehabilitering Enøkmuligheter i boligsektoren I boliger er energiforbruket i Levanger totalt beregnet til ca 183 GWh. Energiforbruk til oppvarming er ca 110 GWh, hvorav 75 GWh er elektrisitet. Potensialet for energibesparelser i boligsektoren er ca 33,8 GWh. Det fordeler seg med 26 GWh på elektrisitet, 4 GWh flytende brensel (olje/parafin) og 3,8 GWh fast brensel. Ulike typer bygg vil også være forskjellige med hensyn til konstruksjonsmåte og bruk. Dette påvirker i stor grad energibehovet og hvilke energiløsninger og enøktiltak som vil være aktuelle. Som eksempel kan nevnes at et vanlig energiforbruk per m² i en enebolig ligger omkring 150 kwh/m² mens det for en blokkleilighet ligger omkring 75 kwh/m². Rekkehus og kjedeboliger har et energiforbruk som ligger mellom disse to kategoriene (95 kwh/m²). En hovedårsak til disse forskjellene er at antall m² yttervegger og tak i stor grad er bestemmende for energitapet ved oppvarming. Frittstående eneboliger har det største veggareal i forhold til oppvarmet boligareal sammenlignet med bygninger som består av flere boenheter Enøkmuligheter i tjenesteytende bygg Energiforbruket i yrkesbygg i Levanger er samlet ca 103 GWh. Enøkpotensialet i yrkesbygg er anslått til om lag 29 GWh. Potensialet fordeler seg med 21,5 GWh elektrisitet og 7,5 GWh flytende brensel. Bygningsmassen innen tjenesteytende sektor har større forskjeller i bruksmåte enn innen boligsektoren. Levanger kommune - Versjon

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE

KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE KLIMAPLAN FOR SIDDISER STAVANGER KOMMUNE En visjon og en plan Stavanger kommune skal være en modell/foregangskommune i ressurs-/energibruk og klimagassutslipp. Innen 2050 skal kommunens energibruk og klimagassutslipp

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE

Arendal kommune 9. januar 2007. Klima og ARENDAL KOMMUNE 9. januar 2007 Klima og energiplan ARENDAL KOMMUNE FORORD har i de senere årene satt fokus på energiforsyning og energibruk i kommunen. Etter vedtak i bystyret 25.10.01 ble det igangsatt et 4 årig enøkprosjekt

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer