Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - valg av videre prosess Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune foretrekker "0-alternativet" i den videre prosessen knyttet til kommunereformen. Det legges særlig vekt på Inderøy kommunes lokalisering midt i en større bo- og arbeidsmarkedsregion på i Innherred hvor samarbeidsmulighetene er store i begge retninger. Et bærekraftig 0-alternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på bistands- og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak (eiendomsskatt). 0-alternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. Med utgangspunkt i en fortsatt usikkerhet rundt framtidig inntektssystem, oppgavetildeling, regionløsninger og omkringliggende kommuneløsninger, er det naturlig for Inderøy kommune å være i dialog med våre naboer om mulige alternative løsninger og betingelsene for dette. Det er dermed naturlig å gjennomføre forhandlinger om en mulig intensjonsavtale med kommunen(e) for å kunne vurdere et alternativ til fortsatt å være egen kommune etter dagens grenser. Samtidig skal vi ha fokus på å ivareta gode samarbeidsrelasjoner i hele Innherred, siden man også i fremtiden kommer til å være avhengig av ulike former for interkommunalt samarbeid, uansett kommunestørrelse. Det gjennomføres folkemøter og felles folkeavstemning i kommunene som forhandler. Både 0- alternativet og sammenslåingsalternativet skal prøves i folkeavstemningen. Kommunens forhandlingsutvalg består av: ordfører, varaordfører, en representant fra ikkesamarbeidende gruppe og en representant fra de hovedtillitsvalgte. Rådmannen er forhandlingsutvalgets sekretær.

2 Vedlegg 1 Kommunereform - utredning av 0-alternativ Bakgrunn Bakgrunn for saken er vedtak fattet i politisk sak 99/2015 fra Formannskapet den : 1. I forhold til fakta vi har per i dag knyttet til kommunereformen, anser vi at Inderøy kan opprettholdes med dagens grenser. Rådmannen bes sikre en grundig utredning av selvstendighetsalternativet. 2. Inderøy kommune vil fortsette samarbeidet med nabokommunene også i fremtida etter blant annet vertskommunemodellen. Vi vil også se etter nye felt for dette samarbeidet for å kunne gi gode fagmiljø og effektive tjenester. 3. Inderøy er fortsatt opptatt av at det påbegynte samarbeidet om innherredsprogram del III videreutvikles, og rådmannen bes bidra til framdrift i arbeidet 4. Vi tar forbehold om at kommuner rundt oss ikke organiserer seg slik at det påvirker vår situasjon vesentlig. Saksfremstillingen og vedlagte utredning er å betrakte som en oppfølging av pkt. 1 i dette vedtaket. Videre vil saken også vurdere diverse forhold knyttet til de øvrige punktene i vedtaket. I utredningen har rådmannen i all hovedsak foretatt en vurdering av ulike forhold knyttet til selvstendighetsalternativet (0-alternativet). I denne sammenheng har man, blant annet, tatt utgangspunkt i tilgjengelige utredninger som er laget i forbindelse med kommunereformprosessen (8K og 4K-utredningen). Det refereres rikelig til disse utredningene, og derfor har rådmannen ikke vurdert det som hensiktsmessig å foreta en nærmere sammenfatning av disse utredningene hver for seg. Om utredningsrapporten av Inderøy som egen kommune Rapporten er bygd opp på følgende måte: Innledning og bakgrunn for utredningen Kommunereformens premisser sentrale utgangspunkt og forventninger Utredninger og behandlinger i Inderøy kommune Inderøy kommune som egen kommune. Forutsetninger framtid Scenarier for den økonomiske utvikling og utfordringer Inderøy kommune. Status for kommunens oppgaveutførelse Inderøy kommune. En sammenfattet vurdering Avsluttende kommentarer Vurdering Med vedlagte utredningen har rådmannen forsøkt å finne et svar på følgende sentrale spørsmål:

3 1. Vil 0-alternativet være et reelt alternativ med utgangspunkt i kommunesektorens fire primære oppgaver? 2. Hvis svaret er "ja" hvilke virkemidler må tas i bruk for å gjøre 0-alternativet bærekraftig over tid og i hvilken grad er 0-alternativet å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing? 3. Dersom Inderøy kommune skal slå seg sammen hvilket sammenslåingsalternativ vil være det mest hensiktsmessige i et 50-års perspektiv? I denne saksutredningen skal rådmannen forsøke å besvare disse spørsmålene, med utgangspunkt i de momentene som fremkommer i utredningen. Det må imidlertid nevnes at en endelig beslutning om videre veivalg i stor grad er avhengig av politiske vurderinger og prioriteringer, og rådmannen har tatt utgangspunkt i at både utredning og saksfremstilling kan være et godt grunnlagt for dette. Vil 0-alternativet være et reelt alternativ med utgangspunkt i kommunesektorens fire primære oppgaver? Utredningen skisserer et bilde av hvordan Inderøy kommune ivaretar sin rolle som tjenesteleverandør, myndighetsutøver, demokratisk arena og samfunnsutvikler. Nedenfor har rådmannen gitt en kort og skjematisk oversikt over de ulike momentene som er diskutert i utredningen: Rolle Kommunen som tjenesteleverandør Ut fra den kjennskap vi har til dagens tjenesteyting via indikatorer på volum og kvalitet (Kostra mv), eksterne tilsyn mv, er kommunen gjennomgående konkurransedyktig med andre kommuner på tjenesteleveranser. Inderøy kommunes innbyggere er gjennomgående mer fornøyd med tjenesteytingen (kommunen) enn i andre kommuner. Inderøy kommune har et omdømme og en lokalisering geografisk som gir oss akseptable eller gode muligheter for å rekruttere kompetent personell i dag og i fremtid; uansett kommunestruktur. Med grunnlag i økonomi og kvalitetsutredningen, jfr. også Kostrastatistikken, er det grunn for å anta at Inderøy kommune vil kunne kostnadsforbedre seg på enkelte tjenesteområder uten at det går utover kvaliteten på tjenesteleveranse. Det vil kreve en bred effektivisering, blant annet gjennom strukturgrep. Generelt er det rådmannens vurdering at 0-alternativet, over tid, vil kunne generere et akseptabelt til godt nivå både volummessig og kvalitetsmessig på vår tjenesteyting. Tilføring av nye oppgaver vil kunne utfordre dette bildet, men der er fortsatt mye uavklart. Det samme gjelder for usikkerhet knyttet til det nye inntektssystemet. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at det er urealistisk at en tilføring av nye oppgaver kan bli ivaretatt av en kommune på størrelse med Inderøy. Det kan tenkes at dette vil styrke behovet for omstilling, samt behov for en utvidelse av det interkommunale samarbeid. Kommunen som myndighetsutøver Ut fra volumet på klager til Klageutvalget i Inderøy kommune, og klager til fylkesmannen, så er det lite som tyder på Inderøys innbyggere oppfatter kommunen som en dårlig myndighetsutøver. Dette understøttes for øvrig av innbyggerundersøkelsen av 2012 som klart indikerer at Inderøy kommunes innbyggere har høyere tillit til myndighetsutøvelsen enn innbyggere i andre

4 kommuner. Det oppfattes ikke at tilsynsmyndigheten mener at Inderøy kommune skiller seg ut, hverken den ene eller den andre vegen, når det gjelder kvaliteten i håndteringen av myndighetsutøverfunksjonen. Det er utvilsomt stordriftsfordeler inntil et visst nivå også på dette området. Vedlikehold av gode kvalitets- og dokumentasjonssystemer har et betydelig fastkostnadselement i seg. Det samme gjelder forvaltningskostnadene; som eksempel tildelingskontoret for kvalitetssikring av riktig dimensjon på tjenestene innenfor pleie og omsorgsområdet. Det er åpenbart at større kommuner kan få ned enhetskostnadene uten at det går på bekostning av rettssikkerheten. I den grad dimensjonene tjenesteyting, myndighetsforvaltning, samfunnsutvikling og demokratisk arena skal rangeres etter graden av mulige eller sikre gevinster av sammenslåing, kan det muligen være at dimensjonen myndighetsforvaltning scorer høyest på potensiell gevinst av sammenslåing. Det må likevel nevnes at en del tjenesteenhetsledere påpeker utfordringer knyttet til dimensjonering av tjenestene og størrelsen på kommunen. Kommunen som demokratisk arena Forholdsvis høy valgoppslutning og et bredt spekter av politiske partier som stiller med liste. Akseptabelt opplevd politisk handlingsrom. Administrasjon har god utredningskompetanse Interkommunalt samarbeid blir ikke opplevd som et demokratisk problem Eventuelle kommunesammenslåinger i omkringliggende kommuner, kan endre maktbalansen og dermed forutsetninger for (interkommunalt) samarbeid. Dette er imidlertid fortsatt uavklart og kan dermed ikke vektlegges. Det vil være risiko for en samfunnsmessig suboptimalisering når det er flere suverene beslutningstakere involvert. Dette vil kunne styrke behovet for en sterkere grad av statlig styring. Kommunen som samfunnsutvikler Det vil være en normativ vurdering hvorvidt Inderøy kommune, med dagens størrelse, klarer å balansere hensynet til lokale samfunnsutviklingsinteresser med hensynet til de mer helhetlige regionale samfunnsutviklingsinteresser. Med utgangspunkt i de foreslåtte sammenslåingsalternativer, vil det alltid være en kommunegrense som deler en naturlig bo- og arbeidsmarkedsregion. Oversikten viser at 0-alternativet kan være et reelt alternativ som man kan vurdere i sammenheng med kommunereformen. Nytt inntektssystem og en økning av oppgaveporteføljen, vil imidlertid utfordre dette. Men det vil, etter rådmannens vurdering, ikke være umulig å kunne stå som egen kommune, samtidig som man ivaretar kommunens fire hovedfunksjoner. Dette er imidlertid under en klar forutsetning av at det foretas effektiviseringsgrep i tjenesteytingen, samt at det legges til rette for å øke kommunens inntektsgrunnlag.

5 Hvis svaret er "ja" hvilke virkemidler må tas i bruk for å gjøre 0-alternativet bærekraftig over tid - og i hvilken grad er 0-alternativet å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing?? Som det fremkommer ovenfor, vil det være mulig å kunne ivareta kommunesektorens fire hovedfunksjoner på en akseptabel måte. I dette ligger imidlertid noen klare forutsetninger. 0-alternativet forutsetter en betydelig kostnads- og inntektsforbedring. Det latente omstillingsbehovet med dagens oppgaver - stipuleres i utredningen til rundt 30 mill. kroner. Dette omstillingsbehovet kan, innenfor alternativet egen kommune, hentes inn på følgende måte: - 10 mill. kroner inntektsforbedringstiltak (eiendomsskatt og andre inntektsøkninger som uansett vil være en konsekvens av en ny kommune) mill. kroner i kostnadsforbedringstiltak, herunder strukturomlegging både på skoleog bistandsområdet. (som uansett må påregnes gjennomført ved etablering av ny kommune). - Forsiktig investeringsprogram. Nye investeringer må dokumentere tydelige og direkte økonomiske gevinster. Hvorvidt et sammenslåingsalternativ i det lange løp når det gjelder tjenesteytingsperspektivet, kommer bedre ut for Inderøys innbyggere, er således helt avhengig av hvordan en framtidig selvstendig kommune velger å innrette seg. Dersom man i dag erkjenner at det ikke er politisk vilje til å ta strukturbeslutninger og beslutninger som øker kommunens inntektsgrunnlag (som uansett vil komme), må man snarest gå inn i forhandlinger om sammenslåing mot nord eller sør. Med bakgrunn i Oppgavemeldingen, vil 0-alternativet øke sannsynligheten for at man i større grad blir avhengig av et utvidet interkommunalt samarbeid innenfor flere tjenesteområder. Rådmannen betrakter dette som uproblematisk ut fra et styringsmessig perspektiv Det må likevel det nevnes at maktforholdet, både innenfor eksisterende og nye interkommunale samarbeid, kan endre seg som følge av eventuelle kommunesammenslåinger i omkringliggende kommuner. Inderøy kommune kan, som følge av andre kommunesammenslåinger, bli minst, og dette kan gi negativ utslag i en eventuell forhandlingssituasjon om fordeling av blant annet kostnader og arbeidsplasser. Det neste spørsmålet man bør stille seg er om det å stå for seg selv "koster mer enn det hva det smaker". Det er vanskelig å gi et konkret svar på dette siden det pr. i dag ikke finnes et konkret sammenslåingsalternativ man kan sammenligne seg med. Dersom Inderøy kommune skal slå seg sammen hvilket sammenslåingsalternativ vil være det mest hensiktsmessige i et 50-års perspektiv? Ved besvarelse av dette spørsmålet har rådmannen tatt utgangspunkt i følgende alternativer: - Sammenslåing "nordover" (Inderøy, Steinkjer, Verran, Snåsa) - Sammenslåing "sørover" (Inderøy, Verdal eller Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta)

6 Utvalget er gjort på bakgrunn av at disse alternativene er pekt på i alle kommunestyrer som mulige alternativ. En kommunesammenslåing er ikke først og fremst en sammenslåing av ordfører, kommunestyrer og administrasjoner. En kommunesammenslåing er to eller flere samfunns beslutning om å gå sammen med andre om en ny kommuneorganisasjon for fremtiden. Det er en beslutning for mange tiår som direkte vil påvirke tjenesteorganisering, myndighetsforvaltning, samfunnsutviklingsfunksjonen og kommunens demokratiske strukturer; Det vil også, i større og mindre grad, direkte påvirke samhandlings- og samarbeidsmønstre i alle sektorer offentlig og privat, frivillighet og næringsliv. For noen kommuner er samarbeidsretning åpenbar. For mange kommuner er den problematisk på grunn av den geografiske og befolkningsmessige plassering. Inderøy er et sterkt eksempel på det siste. Inderøy er lokalisert midt i Innherred mellom Steinkjer-området og Verdal/Levanger-området. Det er små differanser her. Den sterke veksten i Inderøys befolkning fra '70- til '90-tallet, er i all hovedsak en regional sak og selvsagt drevet fram av mange grunner; men hovedsakelig av to vekst i administrasjon i Steinkjer og vekst i næring i Verdal, konkret skapt av etableringen av Aker Verdal. Inderøy kommune har og har hatt et godt samarbeid i Inn-Trøndelagsregionen på en del tjenesteområder. Som det er anført i utredningen; dette er i antall samarbeid relativt mange, avhengig av hvordan en deler opp, men i økonomisk volum ikke stort. Dette samarbeidet ble etablert i 2004 i konkurranse med et like aktuelt alternativ sørover for å sikre kvaliteten på en del tjenesteområder. Samarbeidet skulle forebygge behov for kommunesammenslåing. Dersom man analyserer hvor gode disse to alternativer vil være, vil sannsynligvis hovedkonklusjonen være at begge sammenslåingsalternativer vil kunne gi gode kommuneløsninger. Slik Inderøy er lokalisert og innrettet vil det være svært vanskelig å konkludere sikkert på noen av retningene. Her vil man i stor grad være avhengig av hva man ønsker å vektlegge. Videre vil ingen av sammenslåingsalternativer gi noe klare negative følger for Inderøy kommune, bortsett fra at et retningsvalg kan påvirke samarbeidet i motsatt retning på en negativ måte. Nedenfor har rådmannen forsøkt å gi en skjematisk oversikt som viser de ulike fordelene som er knyttet til de respektive retningsvalg. I oversikten har man også tatt med de momentene som vurderes som "retningsnøytrale". Oversikten er på ingen måte uttømmende og må dermed betraktes som et grunnlag for en politisk diskusjon som man uansett må ha når man skal prioritere et sammenslåingsalternativ. Sammenslåingsretning Nordover Steinkjer er den største arbeidskommune. Dette kan bli utfordret, i tilfelle fylkeskommunene blir slått sammen Når det gjelder økonomidimensjonen, dvs. de ulike alternativenes økonomiske og finansielle stilling eller økonomiske bærekraft, så kommer nord-alternativet best ut hvis en legger rangeringen i Kommunebarometeret for 2014 til grunn. Steinkjers lave lånegjeldsgrad og relativt store fond er avgjørende for rangeringen der. Denne indikatoren burde for dette formålet vært supplert med andre mål eksempelvis anslag på investeringsbehov

7 kommende 20 år, verdien av teknisk infrastruktur mv Steinkjer er den største arbeidskommunen for Inderøyningene utenom Inderøy selv. Nordalternativet kommer ut med et høyt inndelingstilskudd dette vil også medføre et større framtidig inntektstap enn søralternativene relativt sett. Sørover Tjenestedimensjonen vil tale for et nord-alternativ, med et forbehold om et følsomt område som legevakt. At Inderøy kommune er vertskommune for økonomi, regnskap og lønn (utgjør netto ca. 10 ansatte) forsterker sammenslåingsalternativet nordover. Det skal tillegges at det uansett forhandlinger og intensjoner aldri vil bli gitt noen juridiske garantier for at arbeidsplasser i en ny kommune skal geografisk spres. Det er en litt større (dog ikke markant) utpendling sørover enn nordover For de fleste Inderøyninger er det kortere vei og kortere reisetid til Verdal Tyngden av næringstrafikken er sørover Nøytral I følge SSBs prognoser vil den sterkeste veksten i befolkningen komme sør for oss Inderøy kommune er befolkningsmessig og kommunikasjonsmessig plassert midt i aksen Levanger Verdal, Inderøy Steinkjer. Når det gjelder sysselsetting og næring så kan det være vanskelig å skille mellom alternativene. En større kommune må pr definisjon ha flere ben og stå på enn en liten. Inderøy kommune er i dag relativt primærtung en profil som så langt ikke er forbundet med en vekstprofil. Alle konstellasjoner av sammenslåinger gir selvsagt et bredere næringsfundament. Arbeidsgiveravgiften er en viktig rammebetingelse for økonomisk aktivitet. Det er i utredningen begrunnet at denne i fremtid sannsynligvis vil være 14,1 % for alle kommunene fra Arbeidsgiveravgiften må derfor anslås som kommunesammenslåingsnøytral. Det samme vil gjelde for øvrige ordninger av betydning for næring. Myndighetsforvaltningen er i praksis sammenslåingsnøytralt. Samfunnsutviklingsdimensjonen kan marginalt tale for et sør-alternativ, men det er ikke noen sikre argumenter, dermed plasseres denne dimensjonen som en nøytral faktor ved valg av retning. Demokratirollen vil det være vanskelig å rangere, men plasseres som en nøytral faktor, bl.a. fordi at demokratirollen står relativt sterkt i 0- alternativet. I et strategisk perspektiv vil kommunikasjonsløsninger knyttet til framtidig E6, jernbane mv på Røra være viktige for Inderøy. Det kan være interessant å reflektere over hvordan disse problemstillingene vil se ut fra eventuelle nye kommunesentra i nord eller i sør.

8 I tillegg til denne oversikten vil en del av beslutningsgrunnlag kunne være noen konkrete nøkkeltall knyttet til de ulike sammenslåingsalternativene: Oppsummert kan man trekke følgende foreløpige konklusjoner: 1. 0-alternativet kan være et reelt alternativ, forutsatt at man effektiviserer tjenesteproduksjonen og øker kommunens inntektsgrunnlag. Det er likevel viktig å bemerke seg at det fortsatt finnes usikkerhetsmomenter ved dette alternativet, primært knyttet til nytt inntektssystem (eksternt) og vårt effektiviseringspotensiale (internt).

9 2. Et valg om kommunesammenslåing eller ikke vil i stor grad være preget av en vurdering om kostnaden ved å opprettholde 0-alternativet blir større enn kostnaden ved å slå seg sammen med én eller flere kommuner. Kostnaden defineres i denne sammenheng som økonomiske og styringskostnader knyttet til å opprettholde et tilfredsstillende velferdstilbud i Inderøy kommune 3. Det er ingen retningsvalg som skiller seg ut, verken i positiv eller negativ forstand, og dermed må et retningsvalg være basert på en politisk vurdering av hva man ønsker å vektlegge. Et valg om fortsatt å bestå som egen kommune vil ikke være lett, siden den er avhengig av grep som man hittil har vært forholdsvis avvisende til. Etter rådmannens vurdering er det overveidende sannsynlig at en ny sammenslått kommune vil få eiendomsskatt på nivå med dagens omkringliggende kommuner. Dagens organisasjonsstruktur innenfor oppvekst, bistand og helse (og sannsynligvis andre tjenesteområder også) vil bli utfordret. Ved en eventuell forhandling om en intensjonsavtale vil man kunne prøve å fremforhandle en skjerming av nevnte tjenesteområdene, men dette vil ikke gi noe garantier. På den andre side vet man ikke hva man kan "hente ut" av en intensjonsavtale før man har gått inn i en forhandlingsprosess. Forhandlingsresultatet vil i stor grad være avhengig av de øvrige partene rund forhandlingsbordet og deres vilje om å innlemme Inderøy kommune i en større sammenslutning. Det er etter en slik forhandling at man, med større grad av sikkerhet, kan si om kostnadene ved 0-alternativet er lavere eller større enn kostnadene ved en kommunesammenslåing. Hvis man tar utgangspunkt i denne argumentasjonen, vil det være hensiktsmessig å innlede forhandlinger om en intensjonsavtale, til tross for at det er kommunens primære ønske om å stå for seg selv. Selv om det ikke er et mål i seg selv, vil en forhandling om en intensjonsavtale være med på å sette en verdi på 0-alternativet, og dette kan være med på å styrke argumentasjonen for å gå inn i en slik forhandling. Et annet argument som taler for at det bør innledes forhandlinger om intensjonsavtale er at det som sagt fortsatt er noen usikkerhetsmomenter knyttet til bærekraften i 0-alternativet. Økonomi- og kvalitetsutredningen gir en indikasjon på den effektiviseringsgevinsten som ligger i dagens organisasjonsstruktur men det er ikke gitt at den reelle effektiviseringsgevinsten er i samsvar med dette. Videre er det fortsatt usikkerhet knyttet til effekten av det nye inntektssystemet. I høringsfasen har vi fått en rimelig bra indikasjon på hva endringene i basistilskudd og kostnadsnøklene vil gi oss av nye økonomiske forutsetninger, men det er fortsatt en viss usikkerhet knyttet til omlegging av regionalpolitiske virkemidler og inntektsutjevningen. Videre vet vi heller ikke hva utfallet blir av eventuelle kommunesammenslåinger i omkringliggende kommuner og hva dette vil gjøre med maktbalansen i regionen det er ikke sikkert at Inderøy kommune som egen kommune kan bli slagkraftig nok når det skal forhandles og/eller samarbeides med nye og større kommuner. Det er dermed rådmannens tilråding at det skal innledes forhandlinger om intensjonsavtale, selv om 0-alternativet så langt er å foretrekke.

10 Om retningsvalget Som det fremkommer i både utredningen og dette saksframlegget, finnes det ikke et opplagt retningsvalg. Dermed vil et eventuelt retningsvalg i stor grad være avhengig av hvilke argumenter man ønsker å vektlegge. I denne politiske diskusjonen kan man ta utgangspunkt i det oppsettet som er gjengitt ovenfor, evt. supplert med tilleggspunkter. I tillegg vil man kunne ta utgangspunkt i Inderøy kommunes rolle i et regionalt styrings- og utviklingsperspektiv. Det henvises i denne sammenheng til utredningen som også beskriver denne dimensjonen. Her fremkommer det blant annet at Inderøy, med sitt eventuelle retningsvalg, vil kunne påvirke den interne balansen i Innherred/Inn-Trøndelag. Det er slike forhold som kan være med på å styrke Inderøy kommunes forhandlingsposisjon i en bestemt retning. Uansett vil retningsvalget ikke kunne basere seg på objektive måleparameter alene, og dermed vil man ikke kunne "utrede seg frem" til en beslutning her. Rådmannen vil derfor ikke komme med en konkret anbefaling om retningsvalg, men det må presiseres at det prosessuelt er en stor fordel at det politiske styringsnivå kommer frem til et retningsalternativ. Noen strategiske punkter som bør bli forsøkt ivaretatt ved eventuell sammenslåing Nullalternativets egen kommune relative godhet er selvsagt avhengig av alternativet. Vi kjenner hovedbildet av et sammenslåingsalternativ. Dette er på en tilfredsstillende måte beskrevet i 4 K utredningen. Dette kan for alle formål oppfattes som bildet av et sammenslåingsalternativ enten en går nordover eller sørover. Et mer fullstendig bilde vil vi først få etter at det eventuelt er gjennomført forhandlinger om sammenslåing. I denne sammenheng er begrepet intensjonsavtale sentralt og omtalt i de førende dokumenter. Ideen er at en gjennom intensjonsavtaler eller tilsvarende kan binde opp fremtidige kommuner til å ivareta enkeltkommuners spesielle interesser eller behov. Dette virkemiddelet er brukt i de senere kommunesammenslåinger; også i forbindelse med sammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy i Intensjonsavtalen sikrer visse institusjoner i Mosvik, så som sykeheim og skole mv. En beslutning om sammenslåing med andre kommuner er en beslutning med langsiktige konsekvenser. Vi snakker om minst et 50-års perspektiv. Det er grunn til ikke å overdrive intensjonsavtalers verdi av følgende grunner: 1. Dette er ikke juridiske men politiske avtaler. Det vil si: straks en sammenslåing er gjennomført, et dette å forstå som avtaler med seg selv. Disse har akkurat like sterk binding som det er politisk vilje til å ivareta dem. Bemerk at i tilfeller Mosvik/Inderøy så er punktet om legekontor i Mosvik ikke fulgt opp. Det er riktig nok forsøkt men er i realiteten strandet på økonomi og rasjonalitet. 2. Intensjonsavtaler som i realiteten hindrer uttak av de effektiviseringsgevinster som en kommunesammenslåing er ment å realisere, vil selvsagt undergrave hele formålet med en kommunesammenslåing. Dersom i tilfellet 4 k, alle kommuner skal beholde skoler, sykeheimer, administrasjoner som i dag, så vil en slik avtale i sum være uhensiktsmessig og sannsynligvis uansett uaktuell. Formålstjenlige og bærekraftige intensjonsavtaler må

11 være avtaler som i sum gir det nye fellesskapet muligheter for å ta ut sammenslåingens gevinster og tilføre disse tjenesteområder for økt kvantitet og kvalitet i tjenestene. Det anføres over at intensjonsavtaler er å anse som politiske avtaler og har ikke juridisk verdi. I forhold til de reelle forpliktelser skal ikke disse avtalene undervurderes; det vil selvsagt være krevende for å fatte vedtak om å gå bort fra en intensjonsavtale hvis dette kan få politiske implikasjoner for beslutningstakere. Følgende punkter vil, for Inderøys del, være naturlige fokuspunkter i eventuelle forhandlinger: 1. Intensjonsavtalen Inderøy - Mosvik. Det vil være naturlig å kreve videreføring av en del institusjoner i Mosvik, spesielt skole. 2. Nils Aas Kunstverksted. Nils Aas, hans kunst og kunstverkstedet er en sentral del av Inderøy sin identitet. 3. Straumen sentrum og videreutvikling. For vekst og utvikling i Inderøy er nok utvikling av sentrumsfunksjon viktig, ikke minst ferdigstilling av utviklingsplanen for det gamle sentrum. 4. Inderøy videregående skole. Inderøy videregående skole er en sentral bidragsyter til Inderøysamfunnet, både i form av arbeidsplasser, kulturbidragsyter og som etterspørrer etter varer og tjenester. Inderøy videregående er fylkeskommunens og eventuelt det nye fylkesnivåets ansvar, men i en intensjonsavtale må fremtidig politisk støtte til ivaretakelse av skolen, være sentralt. 5. Næringsutvikling, utvikling av næringsarealer. Tilgang til arbeidsplasser i nærheten, er en viktig forutsetning for bo- og etableringslyst. Det er strategisk viktig for vekst og utvikling i Inderøy at arealene på Lensmyra gjøres tilgjengelig for næringsetablering og markedsføres effektivt. 6. Utbygging av fysisk infrastruktur på kommunikasjonsområdet. Nykommunens prioritering av vegsatsing vil være viktig; det samme gjelder breibandssatsningen. 7. Akset kultur og skolesamfunn. Det vil være avgjørende for sammenslåingsalternativet at Inderøyningene har tro på at nykommunen vil bidra til realiseringen av ideene og intensjonene bak Akset. 8. Lokalisering av tjenestearbeidsplasser 9. Spørsmålet om form på en kommunesammenslåing. Ny kommune eller gå inn i en større kommune.

12 Konklusjon Se rådmannens innstilling