E 134 Åmot Vinjesvingen. Potensiale for biologisk mangfald Helge Kiland. -me arbeider med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgjevar: Vinje kommune E 134 Åmot Vinjesvingen Potensiale for biologisk mangfald Helge Kiland -me arbeider med natur

2 Faun rapport : Tittel: Forfattar: Tilgang: E 134 Åmot Vinjesvingen. Temarapport biologisk mangfald Helge Kiland Fri Oppdragsgjevar: Vinje kommune Prosjektleiar: Helge Kiland Prosjektstart: Prosjektslutt: Emne: Ny trasé for E 134 langs Vinjeåi og på sørsida av Vinjevatn. Vurdering av potensial for biologisk mangfald med vekt på naturtype, vegetasjon og truga og sårbare artar. Samandrag: Norsk Dato: Tal sider: 17 inkludert vedlegg Kontaktopplysningar Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysningar forfattar: Namn: Helge Kiland E-post: hk@fnat.no Telefon: Telefaks: Faun Naturforvaltning Side 1

3 Innhald Innhald... 2 Samandrag Innleiing Registreringsarbeidet Resultat Kunnskapsstatus Naturgrunnlag Prioriterte naturtypar Raudlisteartar Artsmangfald Referansar Vedlegg Vegetasjon i vegtraseen Sporlogg med vegpunkt Kart over område med middels høgt og høgt potensial for biologisk mangfald Faun Naturforvaltning Side 2

4 Forord Denne rapporten er laga på oppdrag frå Vinje kommune i samband med planlegging av ny E134 Åmot-Vinjesvingen, der overordna plangrep er utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing for aktuelle tema. Kontaktperson for oppdragsgjevar har vore Lotte Næss. Marcos Porcires i Faun Naturforvaltning har laga kartfigurane i rapporten. Arbeidet er basert på eiga synfaring og eksisterande informasjon i databasar og litteratur. Fyresdal, Helge Kiland Faun Naturforvaltning Side 3

5 Samandrag Det er planlagt to alternative trasear for ny E 134 på sørsida av Vinjevatn. Den nordlege traseen kryssar Vinjevatn ved Kikhyl, medan den sørlege traseen kryssar Vinjeåi nedanfor Vinjevatn. Langs Vinjevatn frå Kikhyl og nordover til Vinjesvingen er traseen den same for båe alternativa. Registreringane av biologisk mangfald tek utgangspunkt i vegetasjon og vegetasjonstypar. Målet med registreringane har på dette stadiet i planprosessen vore å skaffe ein oversikt over kvar det kan vera størst potensiale for verdifullt biologisk mangfald. Registreringane har vist at dette har nær samanheng med berggrunnen i området. Delar av området har også innslag av varmekjær vegetasjon og fuktkrevjande vegetasjon knytt til bekkekløfter. Skogen på sørsida av Vinjevatn har mange stader hatt mykje vindfall, som på grunn av ulendt terreng i enkelte tilfelle ikkje har blitt teke ut. Her vil det vera miljø for ulike råtesoppar og andre nedbrytarar av død ved. Det er hittil påvist 11 raudlisteartar i området; 1 fugleart, 1 mose, 6 lavartar og 3 kjuker. Faun Naturforvaltning Side 4

6 1 Innleiing Vinje kommune har etter avtale med Statens vegvesen teke på seg å vera ansvarleg for ein planprosess for ny E 134 på sørsida av Vinjevatn. Planprosessen blir som for ein delkommuneplan. Multiconsult AS er engasjert til å lage framlegg til planprogram. Det skal vera klart til høyring i Det vil deretter bli sett i verk arbeid med reguleringsplan og konsekvensutgreiing. For å sikre val av rett trasé er det bestilt registrering av kulturminne og biologisk mangfald i ein m brei korridor langs ein tenkt trasé. Faun Naturforvaltning ved Helge Kiland blei engasjert til å utføre registrering av biologisk mangfald sommaren Registreringa har teke utgangspunkt i ei skisse laga av Rambøll AS. Figur 1. Ny veg på sørsida av Vinjevatn. Frå Vinje kommune. Faun Naturforvaltning Side 5

7 2 Registreringsarbeidet Registreringsarbeidet er utført over ein periode på 3 dagar i midten av juli og juli/august. Ruta under feltarbeidet er registrert på GPS. Viktige skilje i naturtype, funn av artar med vidare er koordinatfesta med GPS. Både det sørlege og det nordlege alternativet er synfart. I det sørlege alternativet er vegen over eit lengre stykke tenkt lagt i tunnel. Her er arbeidet konsentrert om dei partia der vegen kjem fram i dagen, som ved kryssing av bekkekløfter. I framkant av registreringsarbeidet er det gjort eit søk i tilgjengelege databasar, i fyrste rekke Artskart ( driftsplanar for skogbruket med miljøregistrering ( Naturbase ( og Lokalitetsdatabase for skogområde ( Under registreringsarbeidet er det lagt vekt på å dele inn område etter potensial for biologisk mangfald. Dette er basert på førekomst av kravfulle artar og artsrike vegetasjonstypar. Vegetasjonstypen følgjer Fremstad (1997). DN handbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) er lagt til grunn for identifisering av viktige naturtypar, medan truga og sårbare artar følgjer den nyaste versjonen av den norske raudlista (Artsdatabanken 2010). Norsk raudliste for naturtypar (Lindgaard og Henriksen 2011) er også nytta. 3 Resultat 3.1 Kunnskapsstatus Det er samla inn informasjon om naturtypelokalitetar i Vinje, og materialet er gjennomgått og kvalitetssikra men var ikkje lagt inn i Naturbasen pr juli I Bekkekløftprosjektet blei det i 2008 utført registreringar i Vinjeåi og i Tokkeåi. I Vinjeåi fann Tor Erik Brandrud frå NINA ei bekkekløft med 2 kjerneområde. Det viktigaste området låg på sørsida av elva vis a vis Ormetjønn. Det blei på sørsida av Tveitodammen også registrert ei viktig bekkekløft i ein sidebekk til Vinjeåi. Det fyrste kjerneområdet gav Brandrud verdi A og det andre verdi B. Det blei registrert 2 sårbare (VU) og 6 nær truga (NT) artar. Faun Naturforvaltning Side 6

8 Figur 2. Naturtype bekkekløft. Frå lokalitetsdatabase for skogområde Lavfloraen er godt kartlagt av Einar Timdal ved Naturhistorisk museum, som har fleire besøk i området. H. Köckinger har lagt inn registrering av ein sårbar mose. Det er også utført viltkartlegging i Vinje, men resultatet er ikkje publisert i Naturbase. Skogbruksplanane i Vinje syner at det er registrert ein miljøfigur rik bakke (høgstaudeskog), ein miljøfigur for ståande død ved og 7 miljøfigurar for liggande død ved nær den tenkte vegtraseen. Boniteten varierer frå impediment til G Naturgrunnlag Området høyrer til boreal vegetasjonssone. Landskapsregion Dal og fjellbygdene i Telemark og Aust-Agder. Berggrunnen betyr mykje for det biologiske mangfaldet. Men i mange tilfelle kan lausmassar i form av moreneryggar og breelvavsetningar redusere kontakten med berggrunnen og føre til fattigare vegetasjon. På grusmoar og moreneryggar er det såleis som regel blåbærmark eller røsslyngmark. Grunne vatn med mange øyar og myrlende kan vera gode biotopar for fuglar, amfibiar og insekt, sjølv om bergarten er næringsfattig. Gammalskog med mykje skjegglav og innslag av død ved, hole tre, høge stubbar og liknande er også viktig. På berggrunnskartet legg ein særleg merke til innslaget av metabasalt og gabbro i austre delen av kommunen. Her finst også ein del kvartsitt. I aust, over mot Seljord finst også ryolitt. I vest er det granitt og gneis som dominerer. Metabasalt og gabbro er basiske bergartar som gjev grunnlag for rikare vegetasjon. Dette ser ein tydeleg mellom anna i austenden av Vinjevatn. Faun Naturforvaltning Side 7

9 Figur 3. Berggrunnskart. Frå NGU ( 3.3 Prioriterte naturtypar Direktoratet for naturforvaltning har i handbok 13 (2007) gitt ein oversikt over naturtypar som skal registrerast og leggast inn som prioritert naturtype i Naturbasen. Under feltarbeidet blei det registrert fleire slike naturtypar, dei fleste i mosaikk med annan meir triviell vegetasjon. Bortsett frå det arbeidet som er gjort av Tor Erik Brandrud i bekkekløftprosjektet er ingen av naturtypelokalitetane nærare avgrensa og rapportert til Naturbasen. Tabellen nedanfor gjev ein oversikt over innslaget av prioriterte naturtypar i området for den aktuelle vegtraseen (båe alternativ). Faun Naturforvaltning Side 8

10 Figur 4. Innslag av ulike naturtypar og vegetasjon i området. Øvst til venstre dammar i nedkant av Åmothaugen, vidare mot høgre skog med vindfall, høgstaudegranskog med turt, neste line frå venstre næringsrik eng med mjødurt og eng med flekkgrisøyre, knoppurt med meir og Vinjeåi nedanfor Tveito dam. Nedst til venstre grov osp og til høgre rikmyr med breimyrull. Tabell 1. Oversikt over naturtypar etter DN handbok 13 som er funne i området Kode Naturtype Utforming Kommentar A0501 og A0505 Rikmyr og intermediær myr i låglandet Ope myr og skog og krattilvakse myr Spreidde innslag på sørsida av Vinjevatn, mindre lokalitetar. I større utformingar ei sterkt truga naturtype E1201 Evjer, bukter og viker Evje Innanfor dyrkingsområdet på Neset ved Vinjevatn F0801 Gammal skog Granskog Høgstaudegranskog med mykje vindfall. Høgstaudegranskog er nær truga naturtype F0901 Bekkekløft Med vatn Kartlagt i bekkekløftprosjektet Kontinentale skogsbekkekløfter er vurdert som nær truga F1302 Rik blandingsskog i låglandet Sørboreal blandingsskog Bare i det nordlege traséalternativet. Lågurt-grankalkskog er ein sårbar naturtype Faun Naturforvaltning Side 9

11 3.4 Raudlisteartar I tabell 2 er det ført opp dei funna av raudlisteartar som er registrert i Artskart. Det er i tillegg funne ein raudlisteart under feltarbeidet sommaren Tabell 2. Førekomst av raudlisteartar Norsk namn Registrert Status Merknad Strandsnipe Norsk Ornitologisk Nær truga (NT) Vanleg i området Actitis Foreining hypoleucos Knoppkurlemose H. Köckinger 2002 Sårbar (VU) Trådragg E. Timdal, T.E. Sårbar (VU) Registrert 3 stader på Ramalina Brandrud sørsida av Vinjeåi og thrausta 2008 Vinjevatn Rimnål Caenothecopsis viridalba Epichen glauconigellus Skoddelav Menegazzia terebrata Sprikeskjegg Bryoria nadvorkiana Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa Kort trollskjegg Bryoria bicolor Rynkeskinn Phlebia centrifuga Rosenkjuke Fomitopsis rosea Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus E. Timdal og T. E. Brandrud 2008 Nær truga (NT) Utanfor kjerneområdet (figur 2) E. Timdal 2001 Sterkt truga (NE) Nordsida av Vinjevatn, nær dammen E. Timdal, T.E. Sårbar (VU) Bergvegg på sørsida av Brandrud 1998 og Vinjeåi 2008 E. Timdal, 1998 Nær truga Bergvegg på sørsida av Vinjeåi E. Timdal Nær truga Fleire stader langs Vinjeåi og Vinjevatn T. E. Brandrud 2008 Nær truga (NT) Eitt funn sør for Vinjeåi T. E. Brandrud 2008 Nær truga (NT) Eitt funn, lita kløft sør for Tveitodammen T. E. Brandrud 2008 Nær truga (NT) Lita kløft sør for Tveitodammen H. Kiland 2012 Nær truga (NT) Sørsida av Kikhyl, vegpunkt 345 (vedlegg) Faun Naturforvaltning Side 10

12 Figur 5. Frå venstre granlæger med svartsonekjuke, til høgre lungenever på berg og på selje. 3.5 Artsmangfald Dei botaniske registreringane viser ein flora med fleire kravfulle artar i området frå Ormetjønn til Særensbrua. Det gjeld båe sider av vassdraget, men nordsida har eit større innslag også av ein del varmekjære artar og artar knytte til kulturlandskapet med næringsrik eng under attgroing. Av interessante artar kan nemnast olavstake, orkideane småtviblad og brudespore, trollbær, krattfiol, kransmynte, bakkestjerne, tysbast, vårerteknapp, skogvikke og taggbregne. På sørsida av vassdraget er det dessutan funne fleire mindre innslag av rikmyr, med mellom anna breimyrull, klubbestorr, tvibustorr og gulstorr. Figur 6. Innslag av valmue i det nesten tørrlagde elveløpet til Vinjeåi og til høgre flekkgrisøyre. Enkelte lauvtre har mykje lungenever, som er ein indikator på verdifulle skogsmiljø generelt. På nordsida av vassdraget er arten også funnen på berg, noko som ikkje er så vanleg i Telemark. Vestover langs vegen på sørsida av Vinjevatn er berggrunnen mindre næringsrik og floraen derfor meir ordinær. Faun Naturforvaltning Side 11

13 Figur 7. Heile den aktuelle vegstrekninga med potensiale for biologisk mangfald. For meir detaljerte kart sjå vedlegg. 4 Referansar Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DNhåndbok 13, 2. utgave 2006, oppdatert Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Korbøl, A., Kjellevold, D., Selboe, O-K Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) revidert utgave. NVE veileder 3/2009. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Trondheim. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Puschmann, O Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Statens vegvesen Håndbok-140 for konsekvensutredninger, del II a. Revidert utgave. Artskart: Artsobservasjonar: Lokalitetsdatabase for skogområde: Naturbase: Vann-nett: Vannmiljø: Verna vassdrag: Geologi: Klima: Faun Naturforvaltning Side 12

14 5 Vedlegg 5.1 Vegetasjon i vegtraseen 1. Skytebanen nedkant av Åmothaugen (vegpunkt ) Blåbærgranskog (A4). Yngre blandingsskog med gran, bjørk og selje. Trivielle artar. 2. Nedanfor Åmothaugen (vegpunkt ) Gammal beitemark, nå lågurt/småbregnegranskog (B1/A5). Kranskonvall, mjødurt, kvitbladtistel, skogstorkenebb, hengeaks. 3. Nedanfor Åmothaugen (vegpunkt ) Beverdammar. Elvesnelle-flaskestorrsump (O3). Elvesnelle, myrhatt, mjødurt, gulldusk, stjernestorr, flaskestorr, hestehov, sumpmaure, duskmyrull, vassrørkvein, kjempepiggknopp, grønvier, gråor. Beverhytte i bruk. Utanfor dammane (mellom dammane og Vinjeåi) yngre bjørk- og granskog, grasdominert (smyle). 4. Lysløype (vegpunkt 327) Jåblom, fleire eksemplar i kanten av løypa. 5. Sørsida av Ormetjønn (vegpunkt ) Kollete terreng. Blåbærgranskog (A4), hogstklasse IV. Gjerdevikke, fuglevikke. Raudrandkjuke og vedmusling på gran. Trivielt artsinventar. 6. Veg gammal plass (vegpunkt ) Fuktig granskog med innslag av enkelte høgstaudar. Varierande dimensjon og alder på grana. Innslag av grov osp (4 tre med brysthøgdediameter cm, grov sprekkebork). Tyrihjelm, sumphaukeskjegg, firblad, mjødurt. 7. Gammal husmannsplass (?) med steinrøysar (vegpunkt ) Enghumleblom, jonsokkoll, rips, tviskjeggveronika, vendelrot, stornesle. Olavstake. 8. Veg/lysløype (vegpunkt 332) Ein del lyskrevjande vegetasjon (eng) i kanten av vegen. Vegkantvegetasjon (I2). Flekkgrisøyre, prestekrage, raudkløver, småengkall, skogsveve, markjordbær, raudknapp, ryllik, fuglevikke, engsmelle, skogstorkenebb, engsoleie, gjeldkarve, mjødurt, engmarimjelle, firkantperikum, gulflatbelg, stemor, engkvein. 9. Bratt li/veg langs Vinjeåi (vegpunkt ) Urterik kant (F4). Solvendt bratt skråning med ein del varmekjære artar. Bergrøyrkvein, liljekonvall, skogvikke, flekkgrisøyre, brunrot, skogsvinerot, kransmynte, bakkestjerne, bitterbergknapp, svartburkne, skjørlok, fingerstorr, skogfiol, fagerklokke, engtjøreblom. 10. Langs Vinjeåi (vegpunkt ) Urte- og grasøyr (Q2). Tørrlagt elveleie med ein del pionerartar og forvilla artar. Valmue (fleire stader, gule og kvite, liknar varangervalmue), hagelupin, ugrasklokke, krattmjølke, reinfann. 11. Naturstig Bru bru (vegpunkt ) Blandingsskog/lågurtgranskog (B1). Kattefot, harerug, strutseveng. 12. Nedanfor Bru (vegpunkt ) Gammal næringsrik eng (G14), under attgroing. Stornesle, hundekjeks, skogstorkenebb, kvitmaure, gjerdevikke, gulflatbelg, raudkløver, bringebær, kveke, raudsvingel, raudknapp, mjødurt. 13. Nedanfor Bru (vegpunkt ) Lågurtgranskog (B1) med gran, gråor og selje. Selje med mykje lungenever 15 m inn frå skogkant. Også bikkjenever (vanleg). Tysbast (fleire eksemplar bortover i lia), hestehov, Faun Naturforvaltning Side 13

15 skogsalat, trollurt, trollbær, krattfiol, raud jonsokblom, ormetelg, broddtelg, småtviblad. Oppover mot Tveitodammen ein del vindfall, år gammalt. 14. Tveito dam Øygarden (vegpunkt ) Den stuttaste strekninga følgjer veg fram til bakke opp til Øygarden. Vegen er lagt på fylling frå Tokke Vinjeanlegget. Vegetasjonen består her av vanlege grasartar, spesielt smyle. Granskogen ovanfor er rik (fuktig lågurtgranskog, B1). Tysbast, liljekonvall, firblad, kranskonvall, gjerdevikke, ormetelg, skogvikke, kransmynte, vendelrot, trollbær, skogkløver, krattfiol, korsknapp, markjordbær, tviskjeggveronika. Ei grov osp med stor ospeldkjuke. 15. Øygarden (vegpunkt ) Gammal eng, blanding av frisk næringsrik eng (G14) og tørreng (G7). Under attgroing, men brukt som hestebeite. Spreidde klynger av gran og bjørk. Også hassel. Ein del oppslag av osp. Skogstorkenebb, kransmynte, ryllik, flekkgrisøyre, løvetann, gulflatbelg, storblåfjør, smalkjempe, harerug, bleikstorr, enghumleblom, blåklokke, svever, engmarimjelle, sølvbunke, skogkløver, engfrytle, engkvein, mjødurt, hundekjeks, korsknapp, kvitmaure, høymol, stornesle, raudkløver, kvitkløver, raudknapp, karve, gulaks, prestekrage, engsmelle, firkantperikum, hundegras, småengkall, setergråurt, engknoppurt. Mot slutten av beitet: Næringsrike sig med blant anna brudespore, tyrihjelm, jåblom, gulstorr, engknoppurt. Elles også skogvikke, kransmynte, mørk kongslys, skogsvinerot og hassel. 16. Bratt li fram til Kikhyl (vegpunkt ) Lågurtgranskog (B1). Delvis også impediment. I tillegg til gran er det her også mykje bjørk, selje, furu og einer. Fleire kravfulle artar: Vårerteknapp, krattfiol, hundekveke, taggbregne, kransmynte, skogvikke, skogsvinerot, tysbast, liljekonvall. Fleire seljer med mykje lungenever. Lungenever veks her også direkte på fjell. Bergfrue og svartburkne. 17. Bukt i nordsida av Kikhyl (vegpunkt 360) Yngre granskog/hogstflate. Restar etter søppelfylling (bildekk). 18. Sørsida av Vinjevatn (vegpunkt ) Blåbærgranskog (A4) og barblandingsskog (A2). Men også innslag av høgstaudeskog (C2) og rikmyr (M2). Artar på mellomrik fastmattemyr: Breimyrull, gulstorr, stjernestorr, tvibustorr, flaskestorr, trådstorr, klubbestorr, myrsnelle, harerug, sumphaukeskjegg, fjelltistel, sveltull, jåblom, bukkeblad, sølvvier, rosetorvmose. Myrtypen opptrer fleire stader, også i kombinasjon med fattigmyr (K1). 19. Sørsida av Vinjevatn (vegpunkt ) Høgstaudegranskog (C2) med turt, tyrihjelm, skogburkne, strutseveng, skogstorkenebb, vendelrot. Blåbærsmåbregneskog (A5). Eldre gran med svært mykje vindfall. Svartsonekjuke (NT), grankvitkjuke, vedmusling. Vegen vil her stort sett gå i tunnel, med unntak av bekkekløft som vegen vil krysse med bru. Bekkekløfta har ingen rette bergveggar, og skogen på båe sider av kløfta er yngre granskog. Innslaget av død ved nede i bekkefaret er lite, og det biologiske mangfaldet knytt til lokaliteten er vurdert som relativt ordinært. 20. Sørsida av Vinjevatn (vegpunkt ) Bærlyngskog (A2) og blåbærgranskog (A4). Innslag av intermediær myr (L1 og L2) med gulstorr, jåblom, sumphaukeskjegg, mjødurt og rosetorvmose. Plantefelt med mykje smyle. Faun Naturforvaltning Side 14

16 21. Sørsida av Vinjevatn, frå Særensbrua (vegpunkt ) Småbregnegranskog (A5), blåbærgranskog (A4) og fattigmyr (K2). Trivielt artsinventar. 22. Sørsida av Vinjevatn ved Djuvstøyl (vegpunkt ) Storbregnegranskog (C1) dominert av skogburkne, litt turt og tyrihjelm. Over kollen mot Djuvstøyl hogstflate med enkelte meir kravfulle artar langs bekkesig (gulstorr, harerug, mjødurt). Elles småbregne/blåbærmark. 23. Ved vegen langs Vinjevatn (vegpunkt 368) Bekkesig i snauflate. Ein del rikare artar; mjødurt, gulstorr, fjelltistel, tyrihjelm, harerug, kvitbladtistel, sumphaukeskjegg, enghumleblom, skogstorkenebb. 24. Gaukslandevja (vegpunkt 369) Bekk mellom dyrka slette og vegen langs Vinjevatn. Delar av bekken er noko meandrerande. Stort sett fattig vegetasjon. Myrhatt, stolpestorr, flaskestorr, blåtopp, gulstorr, trådsiv, tranestorr, mjødurt, flotgras, sølvvier. 25. Sondrislandåsen Vegen er her prosjektert i tunnel gjennom åsen frå Vassend. Området har mykje fattig vegetasjon. Blåbærgranskog er den dominerande vegetasjonstypen. 5.2 Sporlogg med vegpunkt Faun Naturforvaltning Side 15

17 Faun Naturforvaltning Side 16

18 5.3 Kart over område med middels høgt og høgt potensial for biologisk mangfald Faun Naturforvaltning Side 17