MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Kl 10:00 Kl 12:00: Årsmøte i Aurskog-Høland Frivilligsentralen Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 40/15 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 41/15 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE /15 FRITAK FRA VERV - VALG AV NYTT STYREMEDLEM STIFTELSEN AUR PRESTEGÅRD 43/15 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE 44/15 HØRING PÅ ANMODNING OM INNSPILL I FASE 2: "FREMTIDENS SKOLESTRUKTUR" VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 45/15 VALG AV VALGKOMITE FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER 46/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET

2 48/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Plansaker: 49/15 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR FESTNINGSÅSEN 4 50/15 FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN 4 1. GANGS BEHANDLING 51/15 SØKNAD OM ENDRINGER I REGULERINGSPLANEN FOR FESTNINGSÅSEN 3 52/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS PLANKRAV FOR FRADELING AV IDRETTSANLEGG PÅ EIENDOMMEN 154/1 53/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL SAMT REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRITIDSFELT - DIVERSE TILTAK EIENDOMMEN 147/29 54/15 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LØKEN SENTRUM FOR OPPFØRING AV LEILIGHETSBYGG Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 40/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2956/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/746 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringer 2. KS fylkesmøtes uttalelse: Tariffoppgjøret KS fylkesmøtes uttalelse: Et regionalt folkevalgtnivå 4. KS fylkesmøtes uttalelse: Styrking av kommunens rolle som barnehagemyndighet 5. KS fylkesmøtes uttalelse: Oppgaveoverføring til kommunene i lys av kommunereformen Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

4 SAK NR.: 41/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2790/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3065 Saksbeh.: Vegard von Wachenfeldt/Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE Vedlegg: Forslag til Planprogram for kommunedelplan for folkehelse , datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Uttalelse fra Statens Vegvesen av Uttalelse fra Eldrerådet av Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Uttalelse fra politisk komitè for helse og rehabilitering av Uttalelse fra politisk komitè for oppvekst og utdanning av Uttalelse fra politisk komitè for teknisk drift og kultur av Aurskog-Høland Rotary av Aurskog-Høland Kirkelig fellesråd av Friskgården av Aurskog-Høland Afasiforening av Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland av Fylkesmannen i Oslo og Akershus av Aurskog-Høland revmatikerforening av Aurskog-Høland Kristelig folkeparti av ME Foreldre i Aurskog-Høland av E-post uttalelse fra privatperson av Uttalelse fra BSF Svømmegruppe 18. Uttalelse fra LHL Aurskog-Høland av Uttalelse fra Oddlaug Elgetun av Uttalelse fra Akershus fylkeskommune av Uttalelse fra Allmennlegeutvalget av Oppstartsak kommunedelplan for folkehelse , planprogram og prosjektskisse, formannskapssak nr. 214/14 fra møte Planprogram rettet og oppdatert etter vedtak i formannskapet

5 Uttalelsene er lagt ut på kommunens hjemmeside under folkehelse. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte (sak nr. 214/14) å sende forslag til planprogram og prosjektskisse ut på offentlig høring. Høringsfristen utløp 11. februar d.å. Ved høringsfristens utløp er det innkommet følgende uttalelser fra instansene som nevnt overfor: Uttalelse fra Statens Vegvesen Statens vegvesen viser til statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging at sykling og gåing skal styrkes som transportform. Det skal være et utbyggingsmønster som sikrer tilknytning til gangveinettet og som gjør at flere vil gå/sykle, og dermed fremme folkehelsen. Det vises ellers til miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, og ved behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan fastsette at boliger ikke skal plasseres slik at nattesøvnen forstyrres. Folkehelseplanen bør vise til disse retningslinjene som et virkemiddel for å fremme folkehelse og forebygge helseplager. Statens vegvesen viser til slutt til at trafikksikkerhet er viktig for folkehelsen, og henviser til Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Uttalelse fra Eldrerådet av Eldrerådet tar forslag til planprogram og prosjektskisse til orientering med følgende tillegg: Røde Kors Aurskog-Høland tas med som medlem i referansegruppen. Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet uttaler at de etterlyser godtgjøring for representasjon i prosjektgruppen spesielt for de kommunale rådene. Rådet mener at flere livssynsorganisasjoner bør gis plass i referansegruppen. Uttalelse fra de politiske komiteene Ingen merknader til planprogram og prosjektskisse fra komitè helse og rehabilitering og teknisk drift og kultur. Komiteen for oppvekst og utdanning har foreslått at Den norske kirke flyttes opp i prosjektgruppen med forpliktelse om at dennes undergruppe skal bestå av ulike trossamfunn. Aurskog-Høland Rotary Rotaryforeningen takker for at de blir invitert til å delta i arbeidet med folkehelseplanen. De påpeker at folkehelseplanprosjektet favner veldig bredt, og at det grenser inn mot flere områder i det interessefeltet og virkeområdet som Rotaryklubben naturlig har. De viser til at de har engasjert seg på Urskog fort og i «mekkegarasjen» på Aurskog, og anser dette som viktige bidrag til gode sosiale og miljømessige forhold i bygda. Aurskog-Høland Kirkelig fellesråd 5

6 Fellesrådet ser positivt på forslag til planprogram og prosjektskisse, men stiller seg undrende til at kirken ikke har fått plass i prosjektgruppen. De ber derfor om at kirken gis en plass i prosjektgruppen. Fellesrådet påpeker at diakoni bør løftes inn i folkehelsearbeidet. Kirken har mange treffpunkter med mennesker og får innsikt i individers og gruppers ve og vel. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Det vises til at kirken er avhengig av et nært og godt samarbeid med andre aktører i samfunnet for å fremme trygghet, tilhørighet, vekst og modning, og således bidra til å fremme folkehelse og utjevne sosiale folkehelseforskjeller. Friskgården Friskgården påpeker at de arbeider med å styrke de faktorene i mennesket som gir helse. De uttrykker at planen må bli fremtidsrettet og helsefremmende. Den bør bidra til å styrke befolkningen og miljøene vi lever i slik at det naturlige blir å leve helsefremmende, til tross for alle risikoene rundt oss. De ønsker å bidra til å øke det helsefremmende fokuset ved at en representant fra Friskgården velges inn i prosjektgruppen. Aurskog-Høland Afasiforening Afasiforeningen arbeider for et best mulig tilbud til de afasirammede/slagrammede i kommunen, og søker å inkludere de rammedes nærpersoner i foreningens aktiviteter for å ivareta det psykososiale aspektet. De har ingen merknader til planprogram og prosjektskisse, og stiller gjerne med en representant i referansegruppen. Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland Fellesstyret uttaler at de representerer en av de største arbeidsplassene i kommunen med sine 500 bondelagsmedlemmene. Det påpekes at bondeyrket er et yrke med store variasjoner, fra enkeltmannsforetak til heltids- og deltidsbønder og samdrifter. Fellesstyret sier at bondenæringen ofte kan være utsatt for gode og dårlige fysiske arbeidsoppgaver, støvpåvirkning og i blant stygge ulykker. Et trøblete år produksjonsmessig kan tære på motivasjonen, men når en lykkes med produksjonen er bonden mer enn fornøyd med tilværelsen. Fellesstyret mener at det hadde vært lurt om Bondelaget hadde vært representert i Prosjektgruppen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen mener at lovens krav om en helhetlig vurdering av informasjonsmaterialet og hvor flere aktører involveres blir ivaretatt på en god måte i planprogrammet. Det innebærer at oversiktsdokumentet skal danne grunnlag for kommende planstrategi. 6

7 Fylkesmannen vil særskilt komme medfølgende anbefalinger: - Planprogrammet bør nevne både den løpende oversikten kommunen skal ha, og det 4- årige oversiktsdokumentet som legger grunnlaget både for strategier og tiltak i den kommende folkehelseplanen, samt i den kommende planstrategien. - For å klargjøre kravene i folkehelselovens 5, kan det være hensiktsmessig å fremheve at oversikt og kunnskap skal innhentes fra 3 nivåer; både fra statlige helsemyndigheter, fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og fra kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn. - Under pkt. 4 sentrale problemstillinger og utredningstema, bør ikke bare befolkningssammensetningen, men også befolkningsframskrivningen nevnes for de ulike aldersgrupper. - Planprogrammet nevner og ivaretar medvirkning fra ulike målgrupper, blant annet ungdomsskoleelever. Fylkesmannen anbefaler sterkt at også medvirkning fra barn i barneskolealder blir ivaretatt, og at det legges til rette for en medvirkning. - Fylkesmannen påpeker til slutt at det er flott at den samfunnsmedisinske kompetansen blir ivaretatt gjennom kommuneoverlegen som prosjektleder. Aurskog-Høland revmatikerforening Revmatikerforeningen er takknemlig for at kommunen kan tilby oppvarmede basseng på Hemnes og Bjørkelangen, og at tilbudet kan utvides ved behov. Foreningen ønsker å være med i diskusjonen om bruk av varmtvannbasseng i den nye svømmehallen. Foreningen er ellers opptatt av at antall fysioterapeuter med avtale økes i kommunen for å korte ned ventetiden. Videre at det er få forsamlingslokaler i kommunen som kan ta mer enn 50 personer. Aurskog-Høland Kristelig folkeparti Partiet imøteser med glede en folkehelseplan på tvers av virksomhetene, og merker seg at det lagt opp til en bred prosess der grasrota i befolkningen får komme til ordet. Partiet mener at Den norske kirke bør være representert i prosjektgruppen. Det vises til at kirken står for viktig holdningsskapende arbeid gjennom alt fra trosopplæring til konfirmantarbeid, krise og sorgarbeid samt frivillig diakonal virksomhet. Kulturlivet skal være representert med prosjektgruppen, men partiet stiller spørsmål om hvordan denne skal velges ut i og med at vi ikke har noe kulturråd i kommunen. ME Foreldre i Aurskog-Høland ME Foreldre takker for tilbud om å bli med i referansegruppen, og har for øvrig følgende merknader: - Helsevesenet til personer med kroniske sykdommer savnes - De mener at planens kap 4, kulepunkt 3 om oversikten over helseutfordringer er lite konkret og lite utdypet - Prosjektgruppen bør settes sammen slik at det legges vekt på alderssammensetningen med tanke på at unge blir godt representert - Ellers er ME Foreldre opptatt av referansegruppens rolle og hvordan oppfølgingen av planen skal være. 7

8 E-post uttalelse fra privatperson En privat person uttaler seg at det bør innføres forbud mot tomgangskjøring i tettbygde strøk. Oppfyring av badestamper bør også vurderes nærmere av hensyn til personer med astma og andre pusteproblemer. Likeså estetiske krav til hva folk kan tillate seg å lagre på boligfelt. Bjørkelangen Sportsforenings (BSF) Svømmegruppe Svømmegruppen melder sin interesse for å være med i referansegruppen. LHL Aurskog-Høland Laget sier i e-post at de har diskutert planprogrammet og at de ikke har noen merknader så langt. De sier seg villig til å delta i referansegruppen. Oddlaug Elgetun Oddlaug Elgetun er opptatt av livskvalitet til beboere på sykehjemmene med mer aktivitet og fysioterapi, og viser til at andre kommuner har forskjellige tilbud. Hun sier at målet må være å få et meningsfylt liv, også på slutten av livet. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at den nye folkehelseloven gir fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling. Planleggingen skal ha fokus på å sikre helhet og langsiktighet samt vise sammenhenger mellom ulike sektorer på folkehelseområdet. Fylkeskommunen anbefaler at området «fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv» hensynstas. Det samme gjelder kartlegging og verdsetting av lokale områder for (nær)friluftsliv og rekreasjon, og viser til at kommunene i Akershus er invitert til å delta i et flerårig prosjekt med kartlegging. Tverrsektorielt samarbeid og medvirkning fra ulikt hold undervegs er viktig for en god planprosess. Fylkeskommunen mener at de aller yngste blir gitt en stemme, og viser til at metoden «barnetråkk» kan bidra til å kartlegge barn og unges bruk av eget nærmiljø. Det påpekes at utvikling av gode lokale bo- og oppvekstmiljøer med fokus på sosiale møtesteder, varierte arenaer for rekreasjon og fysisk aktivitet er viktig. Som fylkesmannen også bemerker bør fortetting i tilknytning til knutepunkt for kollektivtrafikk vektlegges med tanke på økt sykling og gåing. Likeså bør det tas hensyn til tiltak som bidrar til økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel og identitetstilknytning. Allmennlegeutvalget i Aurskog-Høland kommune De uttaler at de tilbyr seg å være med i referansegruppen. Relevante bestemmelser: - Folkehelselovens 5 om oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen - Forskrift om oversikt over folkehelsen - Plan- og bygningslovens kap. 11om kommunedelplan - 8

9 Vurderinger: Det er innkommet 21 uttalelser til planprogrammet for folkehelseplanen. Det betyr at det er en allmenn interesse for folkehelsespørsmål og at det er aktører som vil engasjere seg enten som medlemmer i prosjektgruppen eller referansegruppen. Merknader til enkelte høringsuttalelser: Statens vegvesen Statens vegvesen påpeker spesielt at gang- og sykkelveier, støy og trafikksikkerhet er av betydning for en god folkehelse. Rådmannen mener at dette vil være temaer som vil bli drøftet under helseutfordringer, og at tiltak blir vurdert i forhold til dette. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rådmannen foreslår at fylkesmannens merknader blir innarbeidet i planprogrammet. Det er viktig å tydeliggjøre at planprogrammet må omhandle den løpende oversikten over befolkningens folkehelse, og det som skal danne grunnlaget for videre arbeid. Informasjonsinnhentingen skal foregå fra tre nivåer som fylkesmannen nevner, men rådmannen mener at det også er et fjerde nivå gjennom befolkningen selv. Representantene i både prosjektgruppen og dennes undergruppe samt referansegruppen vil være en viktig kilde for informasjon. Fylkesmannen anbefaler at det legges til rette for medvirkning fra barn i barneskolealder. Rådmannen foreslår etter dette at elevrådene engasjeres i folkehelseplanarbeidet, og at de inviteres til å komme med innspill. En tabell over befolkningsframskrivningen skal bli utarbeidet og innarbeidet i planen som anbefalt av fylkesmannen. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen peker på at gode lokale bo- og oppvekstvilkår, sosiale møtesteder og varierte arenaer for rekreasjon og muligheter for (nær) friluftsliv bør settes høyt i folkehelseplanen. Det anbefales at barn og unges bruk av eget nærmiljø bør kartlegges, og viser til registrering av «barnetråkk». Rådmannen mener at fylkeskommunens anbefalinger tas med i det videre arbeid i prosjektgruppen. Tiltak knyttet til rekreasjon, økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel, møtesteder og nærfriluftsområder tas inn i planprogrammet som eksempler på gode tiltak som fremmer folkehelsen. Forslag om utvidelse av antall medlemmer i prosjektgruppen Politisk komitè for oppvekst og utdanning, Kirkelig fellesråd og Kristelig folkeparti foreslår at Den norske kirke gis plass i prosjektgruppen. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne nevner også livssynsorganisasjonene, og at de bør gis plass i referansegruppen. Rådmannen foreslår at en representant fra Den norske kirke tas med i prosjektgruppen, men at representanten benevnes som livssynsrepresentant. Rådmannen vil følge opp den politiske 9

10 komiteens forslag om at dennes undergruppe skal bestå av representanter fra ulike livssynsorganisasjoner. Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland tilbyr seg å være med i prosjektgruppen. Rådmannen er enig i at bøndene har en utfordrende arbeidssituasjon, men dette vurderes til å henge mer sammen med HMS-arbeid og internkontroll på det enkelte bruk. Heller enn å være representert i prosjektgruppen bør bondelaget være en referansegruppe. Friskgården tilbyr seg å være medlem i prosjektgruppen. Friskgården er opplagt en organisasjon som har fokus på helsefremmende tiltak, og hadde vært en ressurs i prosjektgruppen, men likevel ingen paraplyorganisasjon. Rådmannen foreslår imidlertid av hensyn til prosjektgruppens størrelse at Friskgården tilbys plass som referansegruppe. Det er forutsatt at det skal være en representant fra kulturlivet i prosjektgruppen. Det må som følge av at vi ikke har et kulturråd i kommunen tas et særskilt initiativ til valg av representant. Forslag om utvidelse av antall organisasjoner i referansegruppen Eldrerådet foreslår at Røde Kors Aurskog-Høland tas med i referansegruppen. Dette er en relativt ny organisasjon i kommunen, og rådmannen mener at de med sine ressurser og erfaring bør bli med i referansegruppen. Det er forutsatt at unge pensjonister i alderen år skal involveres i planarbeidet, jfr. kap. 8 i opprinnelig planprogram om medvirkning. Rådmannen foreslår at denne gruppen inviteres til å bli en referansegruppe. Bjørkelangen Sportsforenings svømmegruppe tilbyr seg å være med i referansegruppen. Rådmannen forutsetter at Idrettsrådet som medlem i prosjektgruppen har god dialog med alle sportsklubber og sportsforeninger, og at tiltak kan spilles inn denne veien. Følgende organisasjoner bekrefter at de vil være referansegruppe: A-H Afasiforening, ME Foreldre, A-H Rotaryforening, A-H Revmatikerforening, LHL Aurskog-Høland, BSF Svømmegruppe og Allmennlegeutvalget. Øvrige innspill fra høringsinstansene Mottatte innspill for øvrig blir å ta med i det videre arbeid både i prosjektgruppe og i referansegruppene. Økonomiske vurderinger: Godtgjøring for medlemskap i prosjektgruppen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar opp spørsmål om møtegodtgjørelse for de kommunale rådene. Det vil bli lagt opp til møte- og skyssgodtgjøringer for medlemmer av de kommunale rådene: Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet. Konklusjon: Rådmannen viser til revidert Planprogram for folkehelseplan som er basert på vurderinger og forslag til endringer som nevnt overfor, og anbefaler dette godkjent. 10

11 Dette innebærer at: 1. Prosjektgruppen utvides med 1 representant fra Den norske kirke som livssynsrepresentant. 2. Referansegruppene utvides med følgende organisasjoner: Røde Kors Aurskog-Høland, Friskgården, Fellesstyret for bondelagene, gruppen unge pensjonister i alderen år og allmennlegeutvalget 3. Pkt 4 i planprogrammet om sentrale problemstillinger og utredningstemaer er justert i samsvar med fylkesmannens merknader om tydeliggjøring av løpende oversikt mv. 4. Det utarbeides i tillegg til en oversikt over befolkningssammensetningen en oversikt over befolkningsframskrivningen. 5. Tiltak knyttet til rekreasjon, økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel, møtesteder og nærfriluftsområder tas inn i planprogrammet som eksempler på gode tiltak som fremmer folkehelsen i samsvar med fylkeskommunens anbefalinger. 6. Den norske kirkes representant i prosjektgruppen forutsettes å bidra til at undergruppen får representasjon fra ulike livssynsorganisasjoner 7. Elevrådene engasjeres i folkehelseplanarbeidet og de inviteres til å komme med innspill. 8. Det tas et særskilt initiativ til å få valgt en representant til prosjektgruppen fra kulturlivet, og opprettet en referansegruppe for unge pensjonister i alderen år. 9. Det ytes skyss- og møtegodtgjørelse til representanter fra de kommunale rådene som sitter i prosjektgruppen. I opprinnelig planprogram var det planlagt et åpent møte for allmennheten. Rådmannen mener at det ikke skulle være grunnlag for dette i og med at planprosessen sikrer god involvering og medvirkning for øvrig. Rådmannens innstilling:. Revidert forslag til Planprogram for folkehelseplan godkjennes. 11

12 SAK NR.: 42/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2931/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/273 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 FRITAK FRA VERV - VALG AV NYTT STYREMEDLEM STIFTELSEN AUR PRESTEGÅRD Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Ole Aasnes om fritak fra styreverv i Stiftelsen Aur Prestegård. Saksopplysninger: Fast styremedlem Ole Aasnes søker om fritak fra vervet. Han er valgt som styremedlem i formannskapssak 174/13, , hvor han ble valgt for to år. Ole Aasnes har begrunnet søknaden, og denne er i trå med regelverket for å innvilge fritak. Hvis søknaden innvilges må det foretas valg av et nytt styremedlem ut denne valgperioden, dvs. ut Relevante bestemmelser: Kommuneloven. Rådmannens innstilling:. Rådmannen anbefaler at Ole Aasnes fritas fra vervet som fast styremedlem i Stiftelsen Aur Prestegård. Som nytt fast medlem ut valgperioden velges:

13 SAK NR.: 43/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2464/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1686 Saksbeh.: Eirik Udnæs Hoel Arkivnøkkel.: C20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret / FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE Saksopplysninger: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut oftere!». Hovedmålet er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringa av «Årets friluftslivkommune». For å bli en «Friluftslivets År kommune», må kommunestyret fatte følgende vedtak: «Aurskog-Høland kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. - Satse på stien som aktivitetsanlegg. - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.» Frist for å gjøre vedtak om at en vil være «Friluftslivets År kommune» er 27.mars. Vurderinger: Aurskog-Høland kommune gjennomfører allerede flere av punktene i vedtaket:

14 - Kommunen støtter lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År gjennom tilskuddsordninger for lag og foreninger - Hensyn til friluftsliv blir vektlagt i blant annet planarbeid til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Barna i barnehagene i kommunen er aktive brukere av nærmiljø og natur, gjennom f.eks. Vinteraktivitetsdag, turer til egne gapahuker/lavvoer og ute-uke. Flere av skolene ligger i tilknytning til naturen og de bruker naturen aktivt i form av utedager og turer. Den Kulturelle Skolesekken har blant annet Sootkanalen, Flyktningeruta og Urskog fort som aktiviteter i naturen. - Flere turstier vil bli merket gjennom tilskuddsordningen «Turskiltprosjektet» - Friluftsliv blir ivaretatt i folkehelsearbeidet gjennom f.eks. «Sprek i Aurskog-Høland» som har som formål å motivere innbyggerne i Aurskog-Høland kommune til økt fysisk aktivitet I samarbeid med friluftsorganisasjonene i kommunen vil det arrangeres Ordførerens tur og bålsamtale eller annet møte. Aurskog-Høland kommune har store områder med skog og natur og det er mange innbyggere som allerede har et aktivt friluftsliv. Et vedtak om å bli «Friluftslivets År kommune» kan bidra til enda større deltakelse i friluftsliv. Økonomiske vurderinger: Saken anses ikke å få økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. - Satse på stien som aktivitetsanlegg. - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. 14

15 SAK NR.: 44/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2567/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/341 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: A40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Formannskapet /15 HØRING PÅ ANMODNING OM INNSPILL I FASE 2: "FREMTIDENS SKOLESTRUKTUR" VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS Vedlegg: 1. Videregående opplæring i Akershus, anmodning om innspill til fase 2: «Fremtidens skolestruktur» Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ikke relevant Saksopplysninger: Se vedlagt brev fra Akershus fylkeskommune Relevante bestemmelser: Vedtak i fylkestingssak 113/14 utdrag i vedlagt brev fra Akershus fylkeskommune Vurderinger: Rådmannen stiller spørsmål ved at Akershus fylkeskommune velger å gjennomføre en omfattende skolestrukturdebatt i periode hvor det også arbeides med en nasjonal kommunereform som vil kunne få store konsekvenser for både kommunal og fylkeskommunal skolestruktur. Når det er sagt er det positivt at man ber om innspill fra de berørte kommuner, og vi vil benytte denne muligheten til å uttale oss. Aurskog-Høland forventer en befolkningsvekst og mener at strukturen for videregående opplæring har mye å si for oppvekst-, skole- og utviklingsmuligheter for barn og unge i vår kommune. En slik befolkningsvekst vil ikke i første omgang få store konsekvenser for elevtallet i våre videregående skoler, men over tid vil de også merke dette. En eventuell sentralisering og dermed nedbygging av videregående skoler i vår kommune kan derfor få store konsekvenser for enkelte elevgrupper på kort sikt og for svært mange elever på lang sikt.

16 Overordnet mener vi det er to viktige mål som bør legge føringer for de beslutninger som tas, disse er: Sikre høyest mulig gjennomføring av videregående utdanning for alle elever, og ivareta yrkesfagsløftet for å sikre viktige yrkesgruppers utdanning og utvikling lokalt og regionalt. For å ivareta dette mener vi det er viktig å sikre en lokal bredde i studietilbud hvor man i mindre grad vektlegger rigid fagkodetilknytning og høye krav til oppfylling av klasser. Dette for å kunne opprettholde tilbud uavhengig av årvisse variasjoner i elevtall. Dette gir både videregående skoler og oss som kommune en forutsigbarhet i hva vi kan tilby våre barn og unge av lokale utdanningstilbud. Innenfor en slik overordnet ramme har vi gjort følgende vurderinger av de områdene man ber om innspill på: 1. Hvordan og på hvilken måte kan struktur i videregående opplæring bidra til et forsterket 13-årig løp? Vi mener at reiseavstand er et svært viktig premiss for høy gjennomføring av videregående utdanning, spesielt for elever som statistisk sett har høyere sjanse for å droppe ut av videregående. Da må skolene ligge nærmest mulig der elevene bor. Det bør legges opp til en struktur som sikrer desentraliserte tilbud av de store fagene, der søkergrunnlaget er stort. Dette legger til rette for at flest mulig elever kan gjennomføre videregående opplæring nær der de bor. Så kan man heller velge å samle de «smale» fagene på steder med best mulig kollektivdekning. Dette vil ikke tilgodese elever som ønsker et slikt tilbud, men det vil sikre et best mulig tilbud for flest mulig elever i kommunen. Vi har i tillegg et tett samarbeid mellom grunnskole og videregående skole innenfor vårt kvalitetsforum 3+3. Dette er en struktur som ligger i skjæringspunktet mellom grunnskole og videregående men som avhenger av at vi har en geografisk nærhet til våre samarbeidspartnere. Man trenger ikke ta hensyn til slike regionale samarbeidsarenaer om man ser på videregående opplæring isolert, men i et 13-årig løp kan det være svært verdifullt. 2. Hvordan kan rådgivning og utdanningsvalg forsterke at flere velger riktig for å øke andel som gjennomfører videregående opplæring, og samtidig stimulere til valg av utdanning i samsvar med samfunnets behov? Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene og den enkelte skole lage en strategi for hvordan attraktiviteten på den enkelte skole kan økes slik at flere elever velger å gå på nærskolen sin dersom den tilbyr ønsket utdanningsprogram. Dette avhenger av at man ivaretar en desentralisert fagstruktur som skissert i punkt 1. Se for øvrig punkt 4 angående bruk av kommunens næringskonsulent. 16

17 3. Hvordan kan kopling mellom videregående opplæring, forskningsmiljø og næringsmiljø forsterkes? Her må vi komme med et innspill som det kan hende videregående skoler allerede benytter seg av. Men man kan kanskje være flinkere til å trekke inn forskere og lokalt næringsliv i undervisningen enten ved bedriftsbesøk eller som foredragsholdere. Hvorfor ikke få en kjemiker fra næringsmiddelindustrien eller en ingeniør fra en lokal plastprodusent til å undervise i en kjemitime? Elevene får dermed større innblikk i hva de kan bruke de forskjellige utdanningsmulighetene til, samtidig som det blir en praksisnær variasjon i opplæringen. Se for øvrig innspill til punkt 7 om etableringen av lokalt høyskoletilbud. 4. Hvordan kan kommunen og næringslivet bidra til flere lærlingeplasser? Kommunen kan gjøre mye for å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger. Det er viktig å sikre et godt samarbeid mellom konsulenter fra fylkeskommunen og næringsavdelingen og andre aktører med lokal kunnskap i hver enkelt kommune. Skolene og kommunen kan ta kontakt med aktuelle bedrifter for å gi informasjon om lærlingeordningen: arrangere informasjonsmøter, oppsøke bedriftene, bruke arenaer der bedriftene allerede er. Bedrifter som har gode erfaringer med lærlinger kan brukes for å motivere andre bedrifter til å ta inn lærlinger. Disse kan også brukes i en fadderordning med tilsvarende bedrifter. Næringsråd og tilsvarende aktører kan bistå bedrifter med veiledning om lærlingeordningen. Kommunen vil arbeide for å opprettholde sitt høye antall lærlinger som i 2014 var 21. Kommunens næringskonsulent kan spre informasjon om lærlingeordningen f.eks. gjennom å besøke alle 10. klasser i høstsemesteret og snakke om lokalt arbeidsliv, jobbmuligheter i kommunen, hva slags kompetanse kommunen og bedrifter etablert i kommunen vil trenge framover. Dette er grep vi vil forsøke å få i stand uavhengig av fylkeskommunens valg av skolestruktur. Bedrifter kan inviteres til å ha stands, mini-foredrag, speed-dating osv. på ungdomsskoler og videregående skoler slik at de får markedsført seg selv både i forhold til yrkesmuligheter og i forhold til lærlingeplasser. Kommunens grûndermesse/nærlingslivsmesse (eller tilsvarende) kan brukes til informasjon om ordningen og til å vise fram eksempler på hva lærlinger kan tilføre bedriftene. I samtaler med nyetableringer/bedrifter som vurderer å etablere seg i kommunen, bør antall lærlingeplasser være et punkt som tas opp på. På den måten framkommer det at kommunen har en forventning om lærlingeplasser uten at det skal være en forutsetning for etableringen. 17

18 Aurskog-Høland har erfaring med et prosjekt der 8-klassinger som skaper mye uro i klassen, sliter teoretisk og statistisk sett er i faresonen for drop-out, har fått muligheten til å være ute i praksis hos en lokal bedrift. Erfaringer er at elevene klarer å følge opp en slik praksisplass selv om de sliter med å følge opp i skolehverdagen. Dette forutsetter i midlertid at bedriftene er villige til å ta inn elever på denne type prosjekter. I vår kommune har det latt seg løse ved hjelp av ildsjeler og at bedriftene har fått dekket enkelte utgifter som arbeidsklær, forsikring osv. Her vil vi også vise til et pågående prosjekt hvor Bjørkelangen videregående skole samarbeider med Bjørkelangen næringsforening for å få flere lærlingeplasser hos lokale små og store bedrifter.. 5. Er vedtak i FT-sak 113/14 generelt i samsvar med kommunens gjeldende kommuneplan (areal- og samfunnsdelen)? Ja. Aurskog-Høland kommune vil gjøre oppmerksom på at befolkningsveksten i kommunen har vært 2 % de siste fire årene. Det er ingenting som tyder på at denne veksten skal avta. Hoveddelen av veksten vil over tid komme på Bjørkelangen der kommunens to videregående skoler ligger. 6. Har kommunen planer om utbygging av skoler som kan bidra til et forsterket samarbeid på tvers av nivåene? Nei. Ny grunnskole på Bjørkelangen er i rom- og skissefasen i skrivende stund. En 13- årig skole ble vurdert i den politiske behandlingen, men vedtaket ble at det skulle bygges en 1-10 skole. 7. Er det kjente planer om etablering av nye arbeidsplasser i kommuner og regioner, og er det endringer i kompetansebehovet som følge av dette? Bør skolenes tilbudsstruktur endres i tråd med dette? Det er ingen kjente planer om etablering av nye arbeidsplasser som fører til at kompetansebehovet endres. Kommunen er i midlertid opptatt av å bevare jord- og skogbrukstradisjonene samt å sikre nye arbeidsplasser innen sektorer der det er behov for høyere utdannelse. I tillegg er det planlagt et høyskoletilbud innen grønt entreprenørskap knyttet til Eidsverket på Bjørkelangen. Tilbudet vil gi muligheter for videre utdanning utover vgs-nivå. Det er derfor behov for styrking av utdanningsprogrammene naturbruk og studiespesialisering. Utviklingen av Bjørkelangen som kommunesenter med mange tilbud innen handel- og service samt etablering av butikker andre steder i kommunen understreker behovet for et videreført lokalt utdanningstilbud innen handel og service slik at lokal arbeidskraft i større grad kan benyttes på disse arbeidsplassene. 18

19 8. Hvordan kan kommunen sikre grøntstruktur og gang-/sykkelvei mellom skoler og sentrum/lokale kollektivknutepunkt? Øvrig infrastruktur? Hvilke muligheter og utfordringer gir dagens skoleskyss? Kommunen jobber kontinuerlig med å bygge et sammenhengende gang- og sykkelveinett. Miljøgaten på Bjørkelangen er et eksempel på en fin ny gang- og sykkelvei med gjennomgående grønnstruktur. Miljøgaten går helt fra videregående skole, gjennom sentrum og til Bjørkelangen stasjon. Ved etablering av nye boligfelt er det vanlig at disse får gang-/sykkelvei som knyttes til eksisterende gang-/sykkelveinett. Det ligger slike føringer på planlagte boligområder på Bjørkelangen. Utfordringen for dagens skoleskyss er at så mange elever i Aurskog-Høland må ha gratis skoleskyss. Det er en utfordring for elever som velger en skole/utdanningsprogram som ligger i en annen kommune å opprettholde motivasjonen, selv om de må reise veldig langt til skole. 9. Hvordan kan fylkeskommunale, dagens og framtidige, skolebygg benyttes til kulturbygg? Bibliotek? Hvordan kan vi legge til rette for frivillige organisasjoners bruk av skolebygg? Sambruksmuligheter. En oppfølging av punkt 14 i vedtaket i sak 113/14 kan bidra til en slik tilrettelegging. Pr i dag legger også de lokale videregående skolene til rette for at skolebyggene kan benyttes av frivillige organisasjoner på fritiden, noe som er svært positivt. 10. Hvordan kan kommunen/idrettsrådet bidra ved etablering av nye idrettsanlegg og kroppsøvingslokaler, både ved utbygging av nye skoleanlegg og ved eksisterende skoler? Hvordan kan man bidra til helhetlig universell utforming? Aurskog-Høland har egen idrettskonsulent som vil kunne være behjelpelig i slike saker. Ellers vil det også være i alles interesse at man ved slik utbygging innhenter innspill også fra resten av kommunens tjenesteytere. 11. Hvordan vurderes lokale behov for innendørs/utendørs arenaer, anlegg og områder å kunne samordnes med forslagene til bygging av videregående skoler (sambruk/flerbruk)? Ikke et aktuelt behov for vår del innen overskuelig framtid. Økonomiske vurderinger: Ikke relevant 19

20 Alternativer og konsekvenser: Ikke utredet da beslutninger uansett ikke skal fattes på kommunalt nivå. Konklusjon: Overordnet mener vi det er to viktige mål som bør legge føringer for de beslutninger som tas, disse er: Sikre høyest mulig gjennomføring av videregående utdanning for alle elever, og ivareta yrkesfagsløftet for å sikre viktige yrkesgruppers utdanning og utvikling lokalt og regionalt. For å ivareta dette mener vi det er viktig å sikre en lokal bredde i studietilbud hvor man i mindre grad vektlegger rigid fagkodetilknytning og høye krav til oppfylling av klasser. Dette for å kunne opprettholde tilbud uavhengig av årvisse variasjoner i elevtall. Dette gir både videregående skoler og oss som kommune en forutsigbarhet i hva vi kan tilby våre barn og unge av lokale utdanningstilbud. Rådmannens innstilling:. Rådmannens forslag til høringsuttalelse godkjennes. 20

21 SAK NR.: 45/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3066/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/340 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Formannskapet /15 SUPPLERINGSVALG TIL VALGKOMITEEN FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNES AKSJESELSKAPER Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssakn r. 121/14 fra møte valg av valgkomitè for A-H-Ks aksjeselskaper Saksopplysninger: Det er behov for å gjøre nyvalg til valgkomiteen for kommunens aksjeselskaper. Formannskapet behandlet sak om valg til komiteen i møte 10. juni 2014 (sak nr. 121/14) med følgende utfall: Til valgkomiteen for valg av styremedlemmer til kommunens aksjeselskaper A-H Utbyggingsselskap AS, Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS velges: - For valgperioden : Arild Henriksen Som leder velges: Svein Brokke for perioden frem til Som nestleder velges: Cathrine Brekken Kolstad for perioden frem til Som varamedlemmer velges: Karin Gulbrandsen for perioden frem til Bernt Øystein Vormeland for perioden frem til Dette betyr at valgperioden for følgende går ut : Leder Svein Brokke Varamedlem Karin Gulbrandsen Varamedlem Bernt Ø. Vormeland Det må etter dette velges: - Ett nytt fast medlem for perioden To nye varamedlemmer for perioden Blant de faste medlemmene må det velges en leder

22 Det bør vurderes om ett av varamedlemmene skal velges for 2 år for bedre kontinuitet. Rådmannen vil stille spørsmål om valgene skal gjøres inn i ny valgperiode. Det er nåværende kommunestyre som har delegert myndighet til formannskapet å velge medlemmer til valgkomiteen. Relevante bestemmelser: Formannskapet er delegert myndighet til å velge medlemmer til valgkomiteen. Jfr. vedtak i kommunestyret (sak nr. 14/12) Vurderinger: Det vises til spørsmålet om valget skal gjøres inn i ny kommunevalgperiode. Rådmannens innstilling:. Som nytt medlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som leder i valgkomiteen velges:. Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra representanten Aina Sletner (AP) om å utsette saken til neste møte. Forslaget enstemmig vedtatt. Ordfører oppfordrer til at gruppeledere samsnakker i tiden frem til møtet. Vedtak i FORMANNSKAPET: Saken utsettes til neste møte 16. mars. Rådmannens innstilling:. Som nytt medlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. 22

23 Som nytt varamedlem til valgkomiteen velges:. Valget gjelder for perioden til. Som leder i valgkomiteen velges:. 23

24 SAK NR.: 46/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2957/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/747 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET

25 SAK NR.: 47/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2958/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/748 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET

26 SAK NR.: 48/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2959/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/749 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET

27 SAK NR.: 49/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2955/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3363 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 FORSLAG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR FESTNINGSÅSEN 4 Vedlegg: 1. Forslag til utbyggingsavtale Saksopplysninger: I kommuneplanen heter det: «Før det kan igangsettes utbygging av område for boliger med mer enn 5 boligenheter skal det foreligge utbyggingsavtale mellom grunneier og kommunen.» I henhold til plan- og bygningsloven 17-4 skal oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale kunngjøres. Kunngjøring om dette ble gjort kjent gjennom annonse i lokalavisen. Ingen tilbakemeldinger er mottatt. Kommunens forhandlingsutvalg har gjennomført et forhandlingsmøte med utbygger. Det foreligger et forslag til utbyggingsavtale, signert utbygger. Forslaget til utbyggingsavtale legges fram for formannskapet for vedtak om offentlig ettersyn. Etter gjennomført offentlig ettersyn vil forslaget til utbyggingsavtale bli lagt fram endelig godkjenning i formannskapet, med påfølgende signering ved ordføreren. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et forslag til utbyggingsavtale som vil sikre gjennomføring av reguleringsplanen. Økonomiske vurderinger: Utbyggingsavtalen forutsetter at utbygger må ta kostnader for å få bygd gang-/sykkelveien fram til Bjørkelangen skole. Utbyggingsavtalen forutsetter at det inngås egen tilleggsavtale om dette. Bakgrunnen for at dette må tas inn i en tilleggsavtale er at vi pr. i dag ikke vet hvor mye gang-/sykkelveien vil koste. Den må prosjekteres og kostnadsberegnes først.

28 Utover dette inneholder ikke utbyggingsavtalen øvrige eksterne økonomiske forpliktelser for utbyggeren. Utbyggingsavtalen inneholder først og fremst forhold vedrørende gjennomføring av kommunaltekniske anlegg internt på feltet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler utbyggingsavtalen godkjent utlagt på offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til utbyggingsavtale for Festningsåsen 4 utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

29 SAK NR.: 50/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2954/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3412 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN 4 1.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Planbeskrivelse datert , rev (fargekopi til formannskapet) 2. Forslag til reguleringsplan datert (fargekopi til formannskapet) 3. Forslag til reguleringsbestemmelser sist datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Varslingsbrev datert Innkomne merknader ved varsling Referat fra oppstartsmøte den Notat VVA med rammeplan datert september 2014 Saksopplysninger: Festningsåsen er satt av til boligformål på kommuneplanen. Det foreligger nå et forslag til områdereguleringsplan for Festningsåsen 4. Områdereguleringsplaner er kommunens ansvar, men kan utarbeides av private på vegne av kommunen. Områdereguleringsplanen er utarbeidet av Festningsåsen Eiendom AS. Planområdet er totalt 317,5 daa, hvorav 52,6 daa er avsatt til grøntstruktur/lek og 6,0 daa er avsatt til framtidig barnehagetomt. Reguleringsplanen tilrettelegger for 145 tomter til frittliggende småhusbebyggelse og 68,5 daa for konsentrert bebyggelse (rekke-/kjedehus og leilighetsbygg/blokkbebyggelse). Det er krav til detaljregulering for områder med særs krevende terreng og for framtidig barnehage. Eneboligtomtene kan bebygges med direkte hjemmel i områdereguleringsplanen. Sentralt i området går det en bekkedal. Bekkedalen skal være et offentlig tilgjengelig grøntområde med gjennomgående gangforbindelse. Området skal bearbeides og tilrettelegges som nærmiljøanlegg med oppholds- og aktivitetsmulighet for alle aldersgrupper, men med vekt på egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom. Området tillates oppfylt med rene

30 masser for bedre arrondering og funksjonalitet som sentralt lekefelt/nærmiljøanlegg og grøntområde. Fra området planlegges en ny gang-/sykkelvei direkte til Bjørkelangen skole. Denne gang- /sykkelveien skal være ferdig opparbeidet før det kan gis tillatelse til flere enn 50 boenheter innenfor Festningsåsen 4. Planforslaget er utarbeidet i nært samarbeid med kommunen; vei, vann og avløp med KTD; plassering av barnehage med barnehageseksjonen; utforming av reguleringsbestemmelser med Forvaltning og innhold og utforming med planavdelingen. For nærmere om innholdet i og begrunnelsen for planforslaget vises det til planbeskrivelsen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et gjennomarbeidet planforslag. Planforslaget legger godt til rette for Festningsåsen 4 som neste etappe i utbyggingen av Festningsåsen. Gjennom Festningsåsen 4 blir det etablert en ny gang-/sykkelvei fra Festningsåsen, dennegang direkte til Bjørkelangen skole. Et sentral bekkedrag i området går inn som og tilrettelegges som en del av grøntstrukturen, med muligheter for ulike aktiviteter. Det er satt av plass til en ny barnehage. Eneboligtomter er prioritert, mens områder som er bratte og egner seg bedre til feltutbygging er regulert til konsentrert småhusbebyggelse med krav om godkjent detaljreguleringsplan som forutsetning for utbygging. Det er ført fram en hovedvei som kan føres videre til et Festningsåsen 5 og 6 og videre ned på fylkesvei 229. Planforslaget er klimatilpasset i form av flomvei ut i elva, der det bl.a. etableres åpen grøft over jordet i stedet for som i dag å ha bekken i lukket rør. Økonomiske vurderinger: Alle veiene er regulert som kommunal vei. Det gir økte drift- og vedlikeholdskostnader. Vann- og avløp går på selvkostbudsjettet. Kommunale tjenestetilbud må økes i takt med antall nye innbyggere; skole, barnehage m.v. Parallelt med planforslaget fremmes et forslag til en utbyggingsavtale. Utbyggingsavtalen forutsetter at utbygger må ta kostnader for å få bygd gang-/sykkelveien fram til Bjørkelangen skole. Utbyggingsavtalen forutsetter at det inngås egen tilleggsavtale om dette. Bakgrunnen for at dette må tas inn i en tilleggsavtale er at vi pr. i dag ikke vet hvor mye gang-/sykkelveien vil koste. Den må prosjekteres og kostnadsberegnes først. Utover dette inneholder ikke utbyggingsavtalen øvrige eksterne økonomiske forpliktelser for utbyggeren. 30

31 Alternativer og konsekvenser: Dersom det er forhold ved planforslaget som formannskapet ønsker endret, må endringene konkretiseres. Konsekvensen er at 1.gangs behandlingen må utsettes til de konkrete endringene er innarbeidet i planforslaget. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslaget til reguleringsplan for Festningsåsen 4 godkjennes utlagt til offentlig ettersyn. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til områdereguleringsplan for Festningsåsen 4 datert , med bestemmelser sist datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

32 SAK NR.: 51/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 2953/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3470 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret / SØKNAD OM ENDRINGER I REGULERINGSPLANEN FOR FESTNINGSÅSEN 3 Vedlegg: 1. Søknad om endring datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan for Festningsåsen 3 Gjeldende reguleringsbestemmelser for Festningsåsen 3 Forslag til endringer i reguleringsplanen for Festningsåsen 3 Forslag til endringer i reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen 3 Saksopplysninger: Utbyggingen av Festningsåsen 3 er i gang. Planlegging av Festningsåsen 4 er i gang. Ved planlegging av Festningsåsen 4 har kommunen i møte med utbygger evaluert reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen 3, og kommet til at det er hensiktsmessig med noen endringer. Disse endringene må formelt vedtas som endringer i reguleringsplanen for Festningsåsen 3. Endringene er innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser for Festningsåsen 4. På dette viset blir bestemmelsene for Festningsåsen 3 og 4 likelydende. For 3 delområder foreslås en endring av formål fra eneboligbebyggelse til konsentrert småhusbebyggelse. Dette er tilpasning både til marked og terreng. Tre mindre veier foreslås regulert fra privat vei til kommunal vei. Bestemmelsene vedr. høyder og innpassing av bebyggelsen i et krevende terreng, har gitt utilsiktede virkninger. Det foreslås endringer i bestemmelsene for en bedre håndtering av disse utfordringene. For nærmere om endringene vises det til søknaden. Endringene har vært forelagt naboene. Det foreligger ingen merknader.