MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til eventuelt på tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kaffe kl 19:30 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 14/15 SKOLEEIERANALYSEN I AURSKOG-HØLAND /15 OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) - TILLEGGSLISTE 16/15 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE 17/15 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE /15 AVG.NR HØLAND PRESTEGARD 32/1/19 - INNLØSNING AV FREMFESTETOMT 19/15 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER FRA /15 SØKNAD OM ENDRINGER I REGULERINGSPLANEN FOR FESTNINGSÅSEN 3 21/15 KONTROLLUTVALGET - ÅRSRAPPORT FOR 2014 Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

2 SAK NR.: 14/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 612/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/156 Saksbeh.: Christian Holmedahl Arkivnøkkel.: 009 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 SKOLEEIERANALYSEN I AURSKOG-HØLAND 2014 Vedlegg: 1. Forslag til gjennomføring høsten Oppfølging av skoleeieranalysen 2014 notater fra arbeidsgruppa 3. Skoleeieranalysen 2014 Saksopplysninger: Komite for oppvekst og utdanning har i samarbeid med administrasjonen gjennomført skoleeieranalysen i desember Skoleeieranalysen er et refleksjons- og analyseverktøy til bruk i utarbeidelse og oppfølging av tilstandsrapporten. Det skal være en hjelp til å ivareta opplæringslovens krav om et forsvarlig kvalitetssikringssystem, jfr Opplæringslovens Den skal bidra til en prosess der ulike aktører som representerer skoleeier, diskuterer ansvarsområder og kvalitetsutvikling. Samt bidra til å forbedre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen gjennom en bevisstgjøring av kommunens forbedringspotensial. Skoleeierrepresentanter (både politisk og administrativt nivå) har gjennomført analysen: Informantgruppen skulle vurdere kommunen opp mot tegn på god praksis (del B- elektronisk undersøkelse): Komité for oppvekst og utdanning(7) Rådmannen Ordfører Skolefaglig administrasjon(2) I komite 1. desember nedsatte man en arbeidsgruppe som skulle oppsummere resultater og vurderinger, før saken ble skrevet og analysen ble lagt fram for komiteen. Arbeidsgruppa var slik sammensatt: Fra administrasjonen: Grethe Rønning og Christian Holmedahl Fra komiteen: Per Bernhard Jacobsen, Line Halvorsrud, Jon Vollset

3 Arbeidsgruppas vurderinger ligger til grunn for videre behandling av skoleeieranalysen og forslag til tiltak. Relevante bestemmelser: Opplæringslovens Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Føyd til med lov 27 juni 2003 nr. 69 (ikr. 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), endra med lover 2 juli 2004 nr. 69 (ikr. 1 sep 2004, etter res. 2 juli 2004 nr. 1064), 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675). Vurderinger: Som det fremgår av saksopplysningene over skal komiteen drøfte arbeidsgruppa innspill. Ut fra dette skal komiteen komme fram til prioriterte satsningsområder. Videre vurderinger må derfor framkomme av komiteens arbeid og endringer i skoleeieranalysen. Økonomiske vurderinger: Det antas at det ikke må iverksettes tiltak på skoleeiernivå som vil få økonomiske konsekvenser utover allerede vedtatte budsjett. Rådmannens innstilling:. Gjennomgangen av analysen skjer i selve komitemøtet. På bakgrunn av dette defineres forslag til tiltak under analysens punkt D. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representantene Line Halvorsrud (SV) og Inger Lise Nøstvik (H) fremsatte følgende fellesforslag til pkt. D konklusjoner og prioriteringer: «1. Det legges til rette for bedre kommunikasjon og tilbakemelding mellom de ulike nivåene i kommunen, herunder: - Avklaring av roller/ansvar/myndighet 3

4 - Mål for læringsresultater - Dokumentasjon av skolenes utviklingsarbeid - Kvalitetsforbedrende tiltak 2. Det tas initiativ til et møte mellom komitè og rektorene på våren, ut fra en bestilling fra komiteen på hva de ønsker å høre om (for eksempel ressursbehov). 3. Ny politisk komitè gis skolering/kompetansehevning i skolefaglige områder.» Ved votering ble fellesforslaget enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Som konklusjon og prioritering i pkt D i skoleeieranalysen 2014 foreslås: 1. Det legges til rette for bedre kommunikasjon og tilbakemelding mellom de ulike nivåene i kommunen, herunder: - Avklaring av roller/ansvar/myndighet - Mål for læringsresultater - Dokumentasjon av skolenes utviklingsarbeid - Kvalitetsforbedrende tiltak 2. Det tas initiativ til et møte mellom komitè og rektorene på våren, ut fra en bestilling fra komiteen på hva de ønsker å høre om (for eksempel ressursbehov). 3. Ny politisk komitè gis skolering/kompetansehevning på skolefaglige områder. Behandling i FORMANNSKAPET: Innstillingen fra komite for oppvekst og utdanning enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Som konklusjon og prioritering i pkt D i skoleeieranalysen 2014 foreslås: 1. Det legges til rette for bedre kommunikasjon og tilbakemelding mellom de ulike nivåene i kommunen, herunder: - Avklaring av roller/ansvar/myndighet - Mål for læringsresultater - Dokumentasjon av skolenes utviklingsarbeid - Kvalitetsforbedrende tiltak 2. Det tas initiativ til et møte mellom komitè og rektorene på våren, ut fra en bestilling fra komiteen på hva de ønsker å høre om (for eksempel ressursbehov). 3. Ny politisk komitè gis skolering/kompetansehevning på skolefaglige områder. 4

5 SAK NR.: 15/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 816/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/3395 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 OVERORDNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) - TILLEGGSLISTE Vedlegg: 1. ROS-analyse for drivstofflevering ved strømbrudd 2. ROS-analyse for flytrafikk Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om overordnet og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i møte 16. juni 2014 (sak nr. 36/14) overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Aurskog-Høland kommune. Kommunestyret fattet vedtak om at en i tillegg skal utrede: a) Hva er dimensjonering og utforming av drivstofflagring i planene? b) Vurdering av flyulykke med bakgrunn i at vi ligger i innflygningssonen til Gardermoen. Rådmannen har valgt å utarbeide ROS for disse hendelsene tilsvarende det som er gjort for øvrige uønskede hendelser. Når det gjelder dimensjonering og utforming av drivsstofflagring er i tillegg mulighetene for drivstofflevering ved strømstans vurdert. Relevante bestemmelser: 2 i forskrifter om kommunal beredskapsplikt

6 Vurderinger: Drivstofflagring: Det går fram av ROS-analysen at det er lite lagring av drivstoff for beredskap. Dette har sammenheng med at det ikke har vært noen hendelser med mangel på drivstoff, og at drivstoff har begrenset levetid. Det er som et tiltak foreslått at kommunen går til anskaffelse av en beredskapstank til bruk i kommunale funksjoner. Flytrafikk i luftrommet over kommunen Det er første gang det er utarbeidet en ROS for flytrafikken. Kommunen kan i liten grad påvirke flytrafikken, men kommunen må være forberedt på at et havari kan skje. Luftfartstilsynet sier imidlertid i e-post til kommunen at et havari er meget usannsynlig. Kommunens planer om å få rutiner for etablering av et pårørende og evakueringssenter vil kunne være en viktig ressurs i en gitt situasjon. En egen sak om dette blir lagt fram for kommunestyret senere. Økonomiske vurderinger: Anskaffelse av beredskapstank for drivstoff må vurderes nærmere i budsjettsammenheng. Rådmannens innstilling:. Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Line Halvorsrud (SV) fremmet følgende tillegg til innstillingen på bakgrunn av forslag fra representanten Jon Vollset: «Det vises til tidligere ROS-analyse i kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om mobiltelefondekningen, og vil anbefale at denne saken purres opp.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering med følgende tillegg: Det vises til tidligere ROS-analyse i kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om mobiltelefondekningen, og vil anbefale at denne saken purres opp. 6

7 Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering. Behandling i FORMANNSKAPET: Innstillingen fra komitene med tilleggspunktet fra komite for oppvekst og utdanning enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Risiko- og sårbarhetsanalyse for drivstofflevering ved strømbrudd og flytrafikk tas til orientering med følgende tillegg: Det vises til tidligere ROS-analyse i kommunestyresak nr. 36/14 fra møte om mobiltelefondekningen, og vil anbefale at denne saken purres opp. 7

8 SAK NR.: 16/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2464/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1686 Saksbeh.: Eirik Udnæs Hoel Arkivnøkkel.: C20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 FRILUFTSLIVETS ÅR KOMMUNE Saksopplysninger: Regjeringen har bestemt at 2015 skal være «Friluftslivets År» med visjonen «Flere ut oftere!». Hovedmålet er todelt: 1. Å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. 2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringa av «Årets friluftslivkommune». For å bli en «Friluftslivets År kommune», må kommunestyret fatte følgende vedtak: «Aurskog-Høland kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. - Satse på stien som aktivitetsanlegg. - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen.» Frist for å gjøre vedtak om at en vil være «Friluftslivets År kommune» er 27.mars. Vurderinger: Aurskog-Høland kommune gjennomfører allerede flere av punktene i vedtaket: - Kommunen støtter lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År gjennom tilskuddsordninger for lag og foreninger

9 - Hensyn til friluftsliv blir vektlagt i blant annet planarbeid til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Barna i barnehagene i kommunen er aktive brukere av nærmiljø og natur, gjennom f.eks. Vinteraktivitetsdag, turer til egne gapahuker/lavvoer og ute-uke. Flere av skolene ligger i tilknytning til naturen og de bruker naturen aktivt i form av utedager og turer. Den Kulturelle Skolesekken har blant annet Sootkanalen, Flyktningeruta og Urskog fort som aktiviteter i naturen. - Flere turstier vil bli merket gjennom tilskuddsordningen «Turskiltprosjektet» - Friluftsliv blir ivaretatt i folkehelsearbeidet gjennom f.eks. «Sprek i Aurskog-Høland» som har som formål å motivere innbyggerne i Aurskog-Høland kommune til økt fysisk aktivitet I samarbeid med friluftsorganisasjonene i kommunen vil det arrangeres Ordførerens tur og bålsamtale eller annet møte. Aurskog-Høland kommune har store områder med skog og natur og det er mange innbyggere som allerede har et aktivt friluftsliv. Et vedtak om å bli «Friluftslivets År kommune» kan bidra til enda større deltakelse i friluftsliv. Økonomiske vurderinger: Saken anses ikke å få økonomiske konsekvenser for kommunen. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vil støtte opp om Friluftslivets År 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: - Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets År. - Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. - Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. - Satse på stien som aktivitetsanlegg. - Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. - Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med Ordføreren som turleder. - Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstiling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 9

10 SAK NR.: 17/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2790/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3065 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: G10 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR FOLKEHELSE Vedlegg: Forslag til Planprogram for kommunedelplan for folkehelse , datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Uttalelse fra Statens Vegvesen av Uttalelse fra Eldrerådet av Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne av Uttalelse fra politisk komitè for helse og rehabilitering av Uttalelse fra politisk komitè for oppvekst og utdanning av Uttalelse fra politisk komitè for teknisk drift og kultur av Aurskog-Høland Rotary av Aurskog-Høland Kirkelig fellesråd av Friskgården av Aurskog-Høland Afasiforening av Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland av Fylkesmannen i Oslo og Akershus av Aurskog-Høland revmatikerforening av Aurskog-Høland Kristelig folkeparti av ME Foreldre i Aurskog-Høland av E-post uttalelse fra privatperson av Uttalelse fra BSF Svømmegruppe 18. Uttalelse fra LHL Aurskog-Høland av Uttalelse fra Oddlaug Elgetun av Uttalelse fra Akershus fylkeskommune av Uttalelse fra Allmennlegeutvalget av Oppstartsak kommunedelplan for folkehelse , planprogram og prosjektskisse, formannskapssak nr. 214/14 fra møte Planprogram rettet og oppdatert etter vedtak i formannskapet

11 Uttalelsene er lagt ut på kommunens hjemmeside under folkehelse. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte (sak nr. 214/14) å sende forslag til planprogram og prosjektskisse ut på offentlig høring. Høringsfristen utløp 11. februar d.å. Ved høringsfristens utløp er det innkommet følgende uttalelser fra instansene som nevnt overfor: Uttalelse fra Statens Vegvesen Statens vegvesen viser til statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging at sykling og gåing skal styrkes som transportform. Det skal være et utbyggingsmønster som sikrer tilknytning til gangveinettet og som gjør at flere vil gå/sykle, og dermed fremme folkehelsen. Det vises ellers til miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, og ved behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Kommunen kan fastsette at boliger ikke skal plasseres slik at nattesøvnen forstyrres. Folkehelseplanen bør vise til disse retningslinjene som et virkemiddel for å fremme folkehelse og forebygge helseplager. Statens vegvesen viser til slutt til at trafikksikkerhet er viktig for folkehelsen, og henviser til Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Uttalelse fra Eldrerådet av Eldrerådet tar forslag til planprogram og prosjektskisse til orientering med følgende tillegg: Røde Kors Aurskog-Høland tas med som medlem i referansegruppen. Uttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet uttaler at de etterlyser godtgjøring for representasjon i prosjektgruppen spesielt for de kommunale rådene. Rådet mener at flere livssynsorganisasjoner bør gis plass i referansegruppen. Uttalelse fra de politiske komiteene Ingen merknader til planprogram og prosjektskisse fra komitè helse og rehabilitering og teknisk drift og kultur. Komiteen for oppvekst og utdanning har foreslått at Den norske kirke flyttes opp i prosjektgruppen med forpliktelse om at dennes undergruppe skal bestå av ulike trossamfunn. Aurskog-Høland Rotary Rotaryforeningen takker for at de blir invitert til å delta i arbeidet med folkehelseplanen. De påpeker at folkehelseplanprosjektet favner veldig bredt, og at det grenser inn mot flere områder i det interessefeltet og virkeområdet som Rotaryklubben naturlig har. De viser til at de har engasjert seg på Urskog fort og i «mekkegarasjen» på Aurskog, og anser dette som viktige bidrag til gode sosiale og miljømessige forhold i bygda. 11

12 Aurskog-Høland Kirkelig fellesråd Fellesrådet ser positivt på forslag til planprogram og prosjektskisse, men stiller seg undrende til at kirken ikke har fått plass i prosjektgruppen. De ber derfor om at kirken gis en plass i prosjektgruppen. Fellesrådet påpeker at diakoni bør løftes inn i folkehelsearbeidet. Kirken har mange treffpunkter med mennesker og får innsikt i individers og gruppers ve og vel. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Det vises til at kirken er avhengig av et nært og godt samarbeid med andre aktører i samfunnet for å fremme trygghet, tilhørighet, vekst og modning, og således bidra til å fremme folkehelse og utjevne sosiale folkehelseforskjeller. Friskgården Friskgården påpeker at de arbeider med å styrke de faktorene i mennesket som gir helse. De uttrykker at planen må bli fremtidsrettet og helsefremmende. Den bør bidra til å styrke befolkningen og miljøene vi lever i slik at det naturlige blir å leve helsefremmende, til tross for alle risikoene rundt oss. De ønsker å bidra til å øke det helsefremmende fokuset ved at en representant fra Friskgården velges inn i prosjektgruppen. Aurskog-Høland Afasiforening Afasiforeningen arbeider for et best mulig tilbud til de afasirammede/slagrammede i kommunen, og søker å inkludere de rammedes nærpersoner i foreningens aktiviteter for å ivareta det psykososiale aspektet. De har ingen merknader til planprogram og prosjektskisse, og stiller gjerne med en representant i referansegruppen. Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland Fellesstyret uttaler at de representerer en av de største arbeidsplassene i kommunen med sine 500 bondelagsmedlemmene. Det påpekes at bondeyrket er et yrke med store variasjoner, fra enkeltmannsforetak til heltids- og deltidsbønder og samdrifter. Fellesstyret sier at bondenæringen ofte kan være utsatt for gode og dårlige fysiske arbeidsoppgaver, støvpåvirkning og i blant stygge ulykker. Et trøblete år produksjonsmessig kan tære på motivasjonen, men når en lykkes med produksjonen er bonden mer enn fornøyd med tilværelsen. Fellesstyret mener at det hadde vært lurt om Bondelaget hadde vært representert i Prosjektgruppen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen mener at lovens krav om en helhetlig vurdering av informasjonsmaterialet og hvor flere aktører involveres blir ivaretatt på en god måte i planprogrammet. Det innebærer at oversiktsdokumentet skal danne grunnlag for kommende planstrategi. 12

13 Fylkesmannen vil særskilt komme medfølgende anbefalinger: - Planprogrammet bør nevne både den løpende oversikten kommunen skal ha, og det 4- årige oversiktsdokumentet som legger grunnlaget både for strategier og tiltak i den kommende folkehelseplanen, samt i den kommende planstrategien. - For å klargjøre kravene i folkehelselovens 5, kan det være hensiktsmessig å fremheve at oversikt og kunnskap skal innhentes fra 3 nivåer; både fra statlige helsemyndigheter, fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og fra kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn. - Under pkt. 4 sentrale problemstillinger og utredningstema, bør ikke bare befolkningssammensetningen, men også befolkningsframskrivningen nevnes for de ulike aldersgrupper. - Planprogrammet nevner og ivaretar medvirkning fra ulike målgrupper, blant annet ungdomsskoleelever. Fylkesmannen anbefaler sterkt at også medvirkning fra barn i barneskolealder blir ivaretatt, og at det legges til rette for en medvirkning. - Fylkesmannen påpeker til slutt at det er flott at den samfunnsmedisinske kompetansen blir ivaretatt gjennom kommuneoverlegen som prosjektleder. Aurskog-Høland revmatikerforening Revmatikerforeningen er takknemlig for at kommunen kan tilby oppvarmede basseng på Hemnes og Bjørkelangen, og at tilbudet kan utvides ved behov. Foreningen ønsker å være med i diskusjonen om bruk av varmtvannbasseng i den nye svømmehallen. Foreningen er ellers opptatt av at antall fysioterapeuter med avtale økes i kommunen for å korte ned ventetiden. Videre at det er få forsamlingslokaler i kommunen som kan ta mer enn 50 personer. Aurskog-Høland Kristelig folkeparti Partiet imøteser med glede en folkehelseplan på tvers av virksomhetene, og merker seg at det lagt opp til en bred prosess der grasrota i befolkningen får komme til ordet. Partiet mener at Den norske kirke bør være representert i prosjektgruppen. Det vises til at kirken står for viktig holdningsskapende arbeid gjennom alt fra trosopplæring til konfirmantarbeid, krise og sorgarbeid samt frivillig diakonal virksomhet. Kulturlivet skal være representert med prosjektgruppen, men partiet stiller spørsmål om hvordan denne skal velges ut i og med at vi ikke har noe kulturråd i kommunen. ME Foreldre i Aurskog-Høland ME Foreldre takker for tilbud om å bli med i referansegruppen, og har for øvrig følgende merknader: - Helsevesenet til personer med kroniske sykdommer savnes - De mener at planens kap 4, kulepunkt 3 om oversikten over helseutfordringer er lite konkret og lite utdypet - Prosjektgruppen bør settes sammen slik at det legges vekt på alderssammensetningen med tanke på at unge blir godt representert - Ellers er ME Foreldre opptatt av referansegruppens rolle og hvordan oppfølgingen av planen skal være. 13

14 E-post uttalelse fra privatperson En privat person uttaler seg at det bør innføres forbud mot tomgangskjøring i tettbygde strøk. Oppfyring av badestamper bør også vurderes nærmere av hensyn til personer med astma og andre pusteproblemer. Likeså estetiske krav til hva folk kan tillate seg å lagre på boligfelt. Bjørkelangen Sportsforenings (BSF) Svømmegruppe Svømmegruppen melder sin interesse for å være med i referansegruppen. LHL Aurskog-Høland Laget sier i e-post at de har diskutert planprogrammet og at de ikke har noen merknader så langt. De sier seg villig til å delta i referansegruppen. Oddlaug Elgetun Oddlaug Elgetun er opptatt av livskvalitet til beboere på sykehjemmene med mer aktivitet og fysioterapi, og viser til at andre kommuner har forskjellige tilbud. Hun sier at målet må være å få et meningsfylt liv, også på slutten av livet. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen påpeker at den nye folkehelseloven gir fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk- og samfunnsutvikling. Planleggingen skal ha fokus på å sikre helhet og langsiktighet samt vise sammenhenger mellom ulike sektorer på folkehelseområdet. Fylkeskommunen anbefaler at området «fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv» hensynstas. Det samme gjelder kartlegging og verdsetting av lokale områder for (nær)friluftsliv og rekreasjon, og viser til at kommunene i Akershus er invitert til å delta i et flerårig prosjekt med kartlegging. Tverrsektorielt samarbeid og medvirkning fra ulikt hold undervegs er viktig for en god planprosess. Fylkeskommunen mener at de aller yngste blir gitt en stemme, og viser til at metoden «barnetråkk» kan bidra til å kartlegge barn og unges bruk av eget nærmiljø. Det påpekes at utvikling av gode lokale bo- og oppvekstmiljøer med fokus på sosiale møtesteder, varierte arenaer for rekreasjon og fysisk aktivitet er viktig. Som fylkesmannen også bemerker bør fortetting i tilknytning til knutepunkt for kollektivtrafikk vektlegges med tanke på økt sykling og gåing. Likeså bør det tas hensyn til tiltak som bidrar til økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel og identitetstilknytning. Allmennlegeutvalget i Aurskog-Høland kommune De uttaler at de tilbyr seg å være med i referansegruppen. Relevante bestemmelser: - Folkehelselovens 5 om oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen - Forskrift om oversikt over folkehelsen - Plan- og bygningslovens kap. 11om kommunedelplan 14

15 Vurderinger: Det er innkommet 21 uttalelser til planprogrammet for folkehelseplanen. Det betyr at det er en allmenn interesse for folkehelsespørsmål og at det er aktører som vil engasjere seg enten som medlemmer i prosjektgruppen eller referansegruppen. Merknader til enkelte høringsuttalelser: Statens vegvesen Statens vegvesen påpeker spesielt at gang- og sykkelveier, støy og trafikksikkerhet er av betydning for en god folkehelse. Rådmannen mener at dette vil være temaer som vil bli drøftet under helseutfordringer, og at tiltak blir vurdert i forhold til dette. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rådmannen foreslår at fylkesmannens merknader blir innarbeidet i planprogrammet. Det er viktig å tydeliggjøre at planprogrammet må omhandle den løpende oversikten over befolkningens folkehelse, og det som skal danne grunnlaget for videre arbeid. Informasjonsinnhentingen skal foregå fra tre nivåer som fylkesmannen nevner, men rådmannen mener at det også er et fjerde nivå gjennom befolkningen selv. Representantene i både prosjektgruppen og dennes undergruppe samt referansegruppen vil være en viktig kilde for informasjon. Fylkesmannen anbefaler at det legges til rette for medvirkning fra barn i barneskolealder. Rådmannen foreslår etter dette at elevrådene engasjeres i folkehelseplanarbeidet, og at de inviteres til å komme med innspill. En tabell over befolkningsframskrivningen skal bli utarbeidet og innarbeidet i planen som anbefalt av fylkesmannen. Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen peker på at gode lokale bo- og oppvekstvilkår, sosiale møtesteder og varierte arenaer for rekreasjon og muligheter for (nær) friluftsliv bør settes høyt i folkehelseplanen. Det anbefales at barn og unges bruk av eget nærmiljø bør kartlegges, og viser til registrering av «barnetråkk». Rådmannen mener at fylkeskommunens anbefalinger tas med i det videre arbeid i prosjektgruppen. Tiltak knyttet til rekreasjon, økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel, møtesteder og nærfriluftsområder tas inn i planprogrammet som eksempler på gode tiltak som fremmer folkehelsen. Forslag om utvidelse av antall medlemmer i prosjektgruppen Politisk komitè for oppvekst og utdanning, Kirkelig fellesråd og Kristelig folkeparti foreslår at Den norske kirke gis plass i prosjektgruppen. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne nevner også livssynsorganisasjonene, og at de bør gis plass i referansegruppen. Rådmannen foreslår at en representant fra Den norske kirke tas med i prosjektgruppen, men at representanten benevnes som livssynsrepresentant. Rådmannen vil følge opp den politiske 15

16 komiteens forslag om at dennes undergruppe skal bestå av representanter fra ulike livssynsorganisasjoner. Fellesstyret for Bondelagene i Aurskog-Høland tilbyr seg å være med i prosjektgruppen. Rådmannen er enig i at bøndene har en utfordrende arbeidssituasjon, men dette vurderes til å henge mer sammen med HMS-arbeid og internkontroll på det enkelte bruk. Heller enn å være representert i prosjektgruppen bør bondelaget være en referansegruppe. Friskgården tilbyr seg å være medlem i prosjektgruppen. Friskgården er opplagt en organisasjon som har fokus på helsefremmende tiltak, og hadde vært en ressurs i prosjektgruppen, men likevel ingen paraplyorganisasjon. Rådmannen foreslår imidlertid av hensyn til prosjektgruppens størrelse at Friskgården tilbys plass som referansegruppe. Det er forutsatt at det skal være en representant fra kulturlivet i prosjektgruppen. Det må som følge av at vi ikke har et kulturråd i kommunen tas et særskilt initiativ til valg av representant. Forslag om utvidelse av antall organisasjoner i referansegruppen Eldrerådet foreslår at Røde Kors Aurskog-Høland tas med i referansegruppen. Dette er en relativt ny organisasjon i kommunen, og rådmannen mener at de med sine ressurser og erfaring bør bli med i referansegruppen. Det er forutsatt at unge pensjonister i alderen år skal involveres i planarbeidet, jfr. kap. 8 i opprinnelig planprogram om medvirkning. Rådmannen foreslår at denne gruppen inviteres til å bli en referansegruppe. Bjørkelangen Sportsforenings svømmegruppe tilbyr seg å være med i referansegruppen. Rådmannen forutsetter at Idrettsrådet som medlem i prosjektgruppen har god dialog med alle sportsklubber og sportsforeninger, og at tiltak kan spilles inn denne veien. Følgende organisasjoner bekrefter at de vil være referansegruppe: A-H Afasiforening, ME Foreldre, A-H Rotaryforening, A-H Revmatikerforening, LHL Aurskog-Høland, BSF Svømmegruppe og Allmennlegeutvalget. Øvrige innspill fra høringsinstansene Mottatte innspill for øvrig blir å ta med i det videre arbeid både i prosjektgruppe og i referansegruppene. Økonomiske vurderinger: Godtgjøring for medlemskap i prosjektgruppen Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar opp spørsmål om møtegodtgjørelse for de kommunale rådene. Det vil bli lagt opp til møte- og skyssgodtgjøringer for medlemmer av de kommunale rådene: Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Ungdomsrådet. Konklusjon: Rådmannen viser til revidert Planprogram for folkehelseplan som er basert på vurderinger og forslag til endringer som nevnt overfor, og anbefaler dette godkjent. 16

17 Dette innebærer at: 1. Prosjektgruppen utvides med 1 representant fra Den norske kirke som livssynsrepresentant. 2. Referansegruppene utvides med følgende organisasjoner: Røde Kors Aurskog-Høland, Friskgården, Fellesstyret for bondelagene, gruppen unge pensjonister i alderen år og allmennlegeutvalget 3. Pkt 4 i planprogrammet om sentrale problemstillinger og utredningstemaer er justert i samsvar med fylkesmannens merknader om tydeliggjøring av løpende oversikt mv. 4. Det utarbeides i tillegg til en oversikt over befolkningssammensetningen en oversikt over befolkningsframskrivningen. 5. Tiltak knyttet til rekreasjon, økt kulturell og sosial tilhørighet, trivsel, møtesteder og nærfriluftsområder tas inn i planprogrammet som eksempler på gode tiltak som fremmer folkehelsen i samsvar med fylkeskommunens anbefalinger. 6. Den norske kirkes representant i prosjektgruppen forutsettes å bidra til at undergruppen får representasjon fra ulike livssynsorganisasjoner 7. Elevrådene engasjeres i folkehelseplanarbeidet og de inviteres til å komme med innspill. 8. Det tas et særskilt initiativ til å få valgt en representant til prosjektgruppen fra kulturlivet, og opprettet en referansegruppe for unge pensjonister i alderen år. 9. Det ytes skyss- og møtegodtgjørelse til representanter fra de kommunale rådene som sitter i prosjektgruppen. I opprinnelig planprogram var det planlagt et åpent møte for allmennheten. Rådmannen mener at det ikke skulle være grunnlag for dette i og med at planprosessen sikrer god involvering og medvirkning for øvrig. Rådmannens innstilling:. Revidert forslag til Planprogram for folkehelseplan godkjennes. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Revidert forslag til Planprogram for folkehelseplan godkjennes. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Leder Per B. Jacobsen (Ap) fremmet følgende fellesforslag fra Ap, H, Sp, Krf og SV: Rådmannens innstilling tiltres med følgende tillegg til pkt. 4 i planprogrammet om sentrale problemstillinger og utredningstemaer: «Det bør utredes hvordan barnehage og skole kan være en god arena for fysisk aktivitet, sosialt miljø og trivsel, for å styrke folkehelsearbeidet så tidlig som mulig.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling tiltres med følgende tillegg til pkt. 4 i planprogrammet om sentrale problemstillinger og utredningstemaer: 17

18 «Det bør utredes hvordan barnehage og skole kan være en god arena for fysisk aktivitet, sosialt miljø og trivsel, for å styrke folkehelsearbeidet så tidlig som mulig.» Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Revidert forslag til Planprogram for folkehelseplan godkjennes. 18

19 SAK NR.: 18/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2084/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/693 Saksbeh.: Ole Andresen Arkivnøkkel.: GA 32/1/19 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 AVG. NR HØLAND PRESTEGARD 32/1/19 - INNLØSNING AV FREMFESTETOMT Vedlegg: 1. Brev fra Advokatfirma Harris, regulering av festeavgift, datert Brev fra Advokatfirma Harris, innløsingsforslag, datert Kjøpekontrakt fra Advokatfirma Harris, mottatt i brev datert Kart til kjøpekontrakt fra Advokatfirma Harris med angitte skravur. 5. Erklæring om vegrett i kjøpekontrakten fra Advokatfirma Harris 6. Svarbrev til Advokatfirma Harris, datert Svarbrev til Advokatfirma Harris, datert Svarbrev til Advokatfirma Harris, datert Likelydende brev til festerne i Prestegårdshagen, datert Oversiktskart med kommunedelplandetaljer Løken Saksopplysninger: Forhandlingsutvalget har hatt møte med Opplysningsvesenets fond og deres eiendomsforvalter, Advokatfirma Harris DA. Møte ble avholdt 8. januar i år. Forhandlingene gjaldt fastsettelse av festeavgifter og innløsning av festegrunn på Prestegårdshagen og Ulvehaugen område på Løken. Festerett nr. 19, Prestegårdshagen ble opprettet 1963, justert 1965 med tilleggsareal til samlet areal på 76 da. Område er regulert til næring og boligformål. Boligbyggingen på Prestegårdshagen ble gjennomført på slutten av 60 tallet. Næringsutbyggingen skjedde over noe lengere tid og ble avsluttet rundt Område ved Ulvehaugen ble utbygd rundt år 2000 i regi av OVF med privat utbygger, Løken Eiendom og Bygg. Eiendomsforholdet til omsorgsboligene på Ulvehaugen og Bueskyttergangen er på kommunale selveiertomter. Forhandlingene om innløsing i dette område gjelder kun fellesarealer og veigrunn. Grunnlaget for forhandlingsmøte bygger på partenes felles gjennomgang av alle kommunale festeforhold til Høland Prestegård. Restarealene til næring og boligformål av

20 Prestegårdshagen er 31 da. Arealet benyttes til bolig og næringsformål. Av dette er fire festeforhold til næringseiendom og åtte til boligformål. Den direkte årsaken til at kommunen vurderer innløsning av de aktuelle festeforholdene er den kraftige øking i avgiftsgrunnlaget. Som eksempel betalte kommunen en årlig festeavgift på kr frem til mars 2013, for Prestegårdshagen. Ved de nye avgiftene ble det nye avgiftsgrunnlaget, for samme areal, satt til kr per mars At OVF har rett, i forhold til kontraktens betingelser og «Lov om tomtefeste», til å justere avgiftene er uomtvistet. Det som må forhandles om og som virker urimelig en den svært kraftige økningen. Dette har foranlediget kommunen har bedt om en helhetlig gjennomgang av alle festeforholdene til Høland Prestegård. Resultatene av denne gjennomgang er grunnlaget for de gjennomførte forhandlingene mellom partene. Relevante bestemmelser: Opplysningsvesenets fond, som hjemmelshaver av Høland Prestegård, har rett til å justere avgiftsgrunnlaget i forhold til kontraktenes betingelser og lovens bestemmelser. Loven i dette tilfelle er «Lov om tomtefeste». Denne loven har, for de aktuelle kontraktene, viktige endringer av 1975 og Kommunens rettigheter og forpliktelser, som fester, må tolkes opp mot de ulike fremfesterenes kontrakter og betingelser. Innløsing av kommunens festeforhold med OVF medfører at de respektive fremfesterne må forholde seg til kommunen som hjemmelshaver. Vurderinger: Konsekvensene i forhold til en eventuell innløsing avhenger av kommunens fremtidige intensjoner. Det regnes som sannsynlig at de fleste av dagens fremfester er interessert i å innløse festekontrakter. Dersom dagens fremfestere ikke ønsker å innløse må gjeldene kontraktenes betingelser gjennomgås. Kommunen vil få rett til justering av festegrunnlaget, men kun i forhold til de respektive kontraktenes tinglyste bestemmelser. Økonomiske vurderinger: I henhold til avtalen med OVF blir kommunenes festeavgift regulert etter prisstigning hvert 25. år. Siste prisjustering ble foretatt i Før prisjusteringen var festeavgiften på det aktuelle området på om lag kr pr år. Festeavgift etter prisjustering ble satt til kr pr år, forhandlet ned til kr pr år. Det ble høsten 2014 sendt ut brev til festerne med varsel om regulering av festeavgiften. Det er beregnet at årlige festeinntekter vil ligge på i underkant av kr etter regulering. 20

21 I henhold til kjøpekontrakten er det tatt utgangspunkt i at området er på ca 31 da. Basert på en sum på kr 350 pr m2 gir dette en kjøpesum på ca 11 mill kr. I tillegg kommer offentlige avgifter på ca 0,5 mill kr. Det skal i forbindelse med kjøpet foretas ny oppmåling av området, og de nevnte beløp kan dermed avvike fra den endelige kjøpesummen. Fast eiendom har over tid erfaringsmessig hatt en god verdiutvikling. Å eie området vil også gi kommunen en annen handlefrihet, eksempelvis ved utbedring av vann og avløp. Etter en helhetsvurdering anbefales det at kjøpet av området finansieres via bruk av sentralt driftsfond. Forutsatt en kjøpesum på 11,5 mill kr vil disponibelt på fondet etter dette være 19,3 mill kr. Bruk av fondet vil innebære årlige reduserte renteinntekter på rundt 0,3 mill kr. Dette kan sees opp mot alternativ kostnaden, nemlig ny årlig festeavgift fra OVF på 0,4 mill kr. Det forutsettes for øvrig at midler fra eventuelle innløste fremfeste forhold tilbakeføres sentralt driftsfond. Konklusjon: Rådmannen anbefaler formannskapet å innløse festeavtalen på Prestegårdshagen, gnr.32 bnr.1 f.nr. 19, i henhold til fremforhandlede kjøpekontrakt. Dette innbefatter også kontraktens betingelser for beskrevne arealer på Prestemosen, veigrunn og fellesareal på Ulvehaugen, med angitte opsjoner. Rådmannens innstilling:. Anslått kjøpesum inkl. omkostninger inntil 11,5 mill kr finansieres ved bruk av sentralt driftsfond. Midler fra eventuelle innløste fremfeste forhold tilbakeføres sentralt driftsfond. Aurskog-Høland kommune innløser festeavtalen på Prestegårdshagen, gnr.32 bnr.1 f.nr.19, i henhold til fremforhandlede kjøpekontrakt. Dette innbefatter også kontraktens betingelser for beskrevne arealer på Prestemosen, veigrunn og fellesareal på Ulvehaugen, med angitte opsjoner 21

22 SAK NR.: 19/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3212/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/782 Saksbeh.: Eva Marie Gran Arkivnøkkel.: 150 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER FRA 2014 Vedlegg: 1. Oversikt over investeringsprosjekt som ble rebudsjettert november 2014 Saksopplysninger: Kommuneloven, forskrift om årsbudsjett og årsregnskap for kommuner og veileder legger føringer for kommunene behandler sine investeringsregnskap. Bl.a er følgende rammer lagt for budsjett- og regnskapsprossene: Investeringsbudsjettet er ettårig Investeringsbudsejtett skal reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. Alle midler er frie og anses som felles finansiering med unntak av øremerket tilskudd fra andre. Med denne bakgrunn ble investeringsbudsjettet i november 2014 budsjettregulert for å tilfredsstille disse kravene. Sektorer og staber ble derfor anmodet om å gi en prognose i november 2014 for å anslå hvor mye hvert prosjekt ville bruke ut året Denne prognosen ble sett i sammenheng med opprinnelig budsjett og investeringsbudsjettet ble redusert med det beløp som gjensto utover anslått prognose. Forutsetningen er at disse beløpene skal tilbakeføres til investeringsbudsjettet i 2015, men dette har veileder i utgangspunktet krevd eget vedtak på inneværende år. Økonomiske vurderinger: Alle investeringsprosjekter er gjennomgått i forbindelse med årsavslutningen. Det viser seg at noen av de prosjektene som er rebudsjettert har et merforrbruk utover den prognosen som ble gitt i I disse tilfellene har vi valgt å avregne merforbruket mot rebudsjettert beløp, detaljer framgår av vedlegg. Følgende oversikt viser tall pr sektor/stab:

23 REBUDSJETTERING 2015 Rebudsjett Rebudsjett Differanse Merforbruk avregnet bud/prog R inkl mva ift rebud inkl mva Oppvekst og utdanning Helse og rehabilitering Tekniske tjenester og kultur Samfunn og utvikling Stab HR og adm SUM Det understrekes at alle tall er i kr og inklusiv mva. Videre er alle investeringsprosjekter vurdert ved årsregnskap I denne forbindelse vil prosjektene avregnes etter mer-/mindreforbruk i forhold til rebudsjettert investeringsbudsjett Resultatet av dette fremmes i egen sak om disponering av regnskapsmessig overskudd. Konklusjon: Investeringsregnskapet2015 budsjettreguleres i samsvar med de beløp som framkommer av sak og vedlegg. Rådmannens innstilling:. Forslag til rebudsjettering av investeringsbudsjettet 2015 godkjennes med de beløp som kommer fra

24 SAK NR.: 20/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2953/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/3470 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 Kommunestyret /15 SØKNAD OM ENDRINGER I REGULERINGSPLANEN FOR FESTNINGSÅSEN 3 Vedlegg: 1. Søknad om endring datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan for Festningsåsen 3 Gjeldende reguleringsbestemmelser for Festningsåsen 3 Forslag til endringer i reguleringsplanen for Festningsåsen 3 Forslag til endringer i reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen 3 Saksopplysninger: Utbyggingen av Festningsåsen 3 er i gang. Planlegging av Festningsåsen 4 er i gang. Ved planlegging av Festningsåsen 4 har kommunen i møte med utbygger evaluert reguleringsbestemmelsene for Festningsåsen 3, og kommet til at det er hensiktsmessig med noen endringer. Disse endringene må formelt vedtas som endringer i reguleringsplanen for Festningsåsen 3. Endringene er innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser for Festningsåsen 4. På dette viset blir bestemmelsene for Festningsåsen 3 og 4 likelydende. For 3 delområder foreslås en endring av formål fra eneboligbebyggelse til konsentrert småhusbebyggelse. Dette er tilpasning både til marked og terreng. Tre mindre veier foreslås regulert fra privat vei til kommunal vei. Bestemmelsene vedr. høyder og innpassing av bebyggelsen i et krevende terreng, har gitt utilsiktede virkninger. Det foreslås endringer i bestemmelsene for en bedre håndtering av disse utfordringene. For nærmere om endringene vises det til søknaden. Endringene har vært forelagt naboene. Det foreligger ingen merknader.

25 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Likelydende reguleringsbestemmelser for 3`ern og 4`ern justert for erfaringer i 3`ern er av det gode. Endringene fra eneboligbebyggelse til konsentrert småbebyggelse er også av det gode. Disse 3 delområdene er bratte. De er krevende å bygge ut. Konsentrert småhusbebyggelse gir bedre muligheter for terrengtilpasning. Foreslåtte endringer i bestemmelsene gir et bedre verktøy for å håndtere utfordringene knyttet til høyder på hus og plassering av hus i et krevende terreng. Økonomiske vurderinger: Endring fra privat til kommunal vei gir flere meter kommunal vei som må driftes og vedlikeholdes. Det er fornuftig med en enhetlig forvaltning av veinett i store utbyggingsområder. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at omsøkte endringer godkjennes som en mindre endring av reguleringsplanen for Festningsåsen 3. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslaget til endringer datert i reguleringsplanen med bestemmelser for Festningsåsen 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-14, 2.ledd. 25

26 SAK NR.: 21/15 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3549/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/836 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /15 KONTROLLUTVALGET - ÅRSRAPPORT FOR 2014 Vedlegg: 1. Årsrapport 2014 Kontrollutvalget i Aurskog-Høland kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Særutskrift sak 2/15 - Kontrollutvalget Saksopplysninger: Saken gjelder Årsrapport 2014 for Kontrollutvalget i Aurskog-Høland kommune. Årsrapporten baserer seg på årsplanen for 2014 og inneholder en samlet rapportering til kommunestyret av kontrollutvalgets arbeid, herunder resultater av gjennomført forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollutvalget rapporterer direkte til Kommunestyret. Rådmannens eventuelle kommentarer: Rådmannen har ingen merknader til rapporten. Kontrollutvalgets innstilling:. Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2014 til orientering