N R I S S N O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e

Transkript

1 N R I S S N O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e d e r e 1

2 Informasjon fra styret Informasjon fra styret i Landsgruppen av Sykepleieledere Landsgruppen av Sykepleieledere har fra 2. september 2006 fått ny leder og nestleder. Tidligere leder trakk seg av personlige grunner. Styret har rekonstituert seg og Linda Warelius er landsgruppens nye leder. Anne Helene Frostestad er ny nestleder. Resten av styremedlemmene ivaretar sine opprinnelige oppgaver. Landsgruppens styre hadde 1. september et samarbeidsmøte med fagpolitisk avdeling hvor Ledersatsningen God på fag og ledelse i regi av NSF ble evaluert. De kloke grepene som har blitt gjort i forhold til de siste samlingene slutter landsgruppen seg til. Landsgruppen er og vil bli en viktig samarbeidspartner for NSF i utarbeidelsen av handlingsplan 2007, hvor videre ivaretagelse av ledere som er medlemmer i NSF skal settes på dagsorden. Dette blir et viktig og prioritert arbeidsområde for styret. Landsgruppens styre jobber med siste innspurt mot konferansen i Stavanger den 26. og 27. oktober Tema for konferansen er både spennende og utfordrende: Kjønnsnøytral ledelse- er det mulig? Det er fortsatt ledige plasser, påmeldingsadressen er faggruppekonferanser. Samtidig med at styret legger siste hånden på konferansen i Stavanger, planlegger vi konferansen i Byen er Trondheim, stedet er Royal Garden og tidspunktet for konferansen er september. Tema for konferansen er under utarbeidelse, det har sine røtter i fortiden, men strekker seg langt inn i fremtidens spennende og utfordrende landskap. Under konferansen vil det bli holdt Generalforsamling, en av sakene er valg av nytt styre. Kunne du tenke deg å bli med i styret eller kjenner du noen som kunne tenke seg å være med på å drive landsgruppen fremover. Ta kontakt med valgkomiteens medlemmer Turid Lohne Velund: tlvelund@broadpark.no Jorun Liland: jorund.liland@helse-bergen.no eller Asveig Gschib: asveig.gschib@lenvik.kommune.no Landsgruppen ønsker å være en pådriver i forhold til sykepleieledere og lønn. Styret utarbeider i disse dager et notat til forhandlingsavdelingen i NSF, hvor vi ønsker å sette fokus på dette tema. Ønsker du å komme med innspill i denne saken, ta kontakt med Astrid Enberget: aenbe@broadpark.no Styret jobber også i disse dager med å utarbeide et spørreskjema som skal sendes til alle medlemmen i LSL. Spørsmålene dreier seg i hovedsak om hvordan vi kan få til større lokal aktivitet. Styret håper at dere er velvillige og svarer raskt og godt på våre spørsmål. Ved å gjøre det er dere med på å hjelpe styret med å kunne ta bedre besluttninger. Styremøtereferatene legges ut på hjemme- 2 Ansvarlig utgiver Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleiere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard Redaktør Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside: Layout og produksjon Designtrykkeriet.no Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: firma@designtrykkeriet.no ISDN: Annonser Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post : karlhenrik.nygaard@c2i.net Hjemmeside:

3 NAVN OG ADRESSER NSF LSL STYRE siden: sykepleierledere Der finner du også mer informasjon om LSLs konferanser, vedtekter for landsgruppen, informasjon om styret og litt nyheter. Har du stoff som du ønsker skal legges ut på nettet? Nøl ikke, ta kontakt med LSL via Har du en kollega som ikke er medlem i LSL, vis henne dette tidsskriftet, be vedkommende lese denne informasjonen og spør om ikke det er verdt å melde seg inn. Jo flere medlemmer LSL har, dess større påvirkningsmulighet. Påmeldingsadresse er: sykepleierledere gå deretter inn på venstre marg og klikk på fanen bli medlem eller ta kontakt med medlemsansvarlig i LSL Marianne Dalen: marianne.dalen@helse-bergen.no Styret i landsgruppen ønsker deg en riktig god høst og velkommen til LSLs konferanse i Stavanger i oktober. For styret Astrid Enberget Sekretær NFSLSL Leder Linda Warelius Dalsrudåsen Sande tlf :priv mobil lin-war@online.no Arbeidsted: Habeliteringstjenesten / Sykehuset i Vestfold, leder arb e.mail linda.warelius@siv.no Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finmark og Troms Nestleder/Seminaransvarlig Anne Helene Frostestad Syftesokkbakken 30B 4046 Hafsfjord tlf: priv , mobil e.mail anne.helene.frostestad@stavanger.kommune.no Arbeidsted: Stavanger kommune, Helse -og Sosialsjef arb Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder og Aust Agder Kasserer Eli Linnerud Hans Sørumsvei Hunndalen tlf : priv mobil e- mail priv: elilinne@online.no Arbeidsted: Gjøvik kommune, seksjonleder arb eli.linnerud@gjovik.kommune.no Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark Sekretær/ Web ansvarlig Astrid Enberget Kapt. Hannevigsvei Skollenborg tlf: priv mobil e.mail: priv aenbe@broadpark.no Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og Østfold Medlemsansvarlig og ansv. for ressursgruppen Marianne Dalen Bønesskogen Bønes tlf priv , mobil Arbeidsted: Helse Bergen, fagansvarlig arb e.mail: marianne.dalen@helse-bergen.no Kontaktperson for: Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane LNN kontaktperson Målfrid Bogen Geitastrandveien Orkanger tlf: priv mobil e- mail: malfrid.bogen@sykepleierforbundet.no priv: maalfrb@online.no Arbeidsted: NSF sentralt - Leder Sentralt Fagforum Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord Trøndelag Ressursgruppe Embjørg Lie Holen ( leder lokalgruppen Oppland ) Reichweinsgt Lillehammer tlf mobil avdelingssykepleier Sykehuset Innlandet HF Lillehammer tlf e-post: embjorg.lie.holen@sykehuset-innlandet.no Kirstin Bruland Viken Skei i Jølster tlf / avd.sjef Lærings- og meistringssenteret, LMS tlf / e-post: kirstin.bruland@helse-forde.no Redaktør SykepleieLederen: Karl-Henrik Nygaard Nygårdsmyren Laksevåg karl.henrik.nygaard@sykepleierforbundet.no Karlhenrik.nygaard@c2i.net Tlf:

4 INNHOLD LSL - informasjon fra styret Redaktøren har ordet Tema ledelse Det handler om mennesker Møte med Anders Vege Hvem skal lede? Møte med Siv Nerheim Sykepleiere med lyst til å lede! Møte med Dag Olaf Torjesen Solstrand - Lederbibliotekett Omgitt av løgnere - Anne Selviks nye bok Tema Sykepleiere Ansvar, utfordringer og muligheter Ann Kristin Fjørtoft med ny bok Helsefremmende sammenhenger Presentasjon av Kjell Kristoffersen Møte mellom pasient og sykepleier - Bokomtale Aktuelt om juss og arbeidsliv - bøker Nytt om folk Konferanse Stavanger

5 Redaktøren har ordet Jeg nyter mildværet! Jeg gleder meg over å kjenne fønvinden mot mitt morgenfriske kinn når jeg sykler til jobb. Det er som å være i et sydlig land. Norge tørker inn!, skriver ukemagasinet Ny Tid. Strømprisene stiger, men regningene blir ikke større. Vi bruker ikke strøm lenger. Vi lever i halvmørke og varmer oss av vindene fra sør. Da kan privatiserte strøm - manipulatorer ha det så godt. Vi tar kontroll vi ser frem til sommer hele året. Det er en underlig høst. Fagforeningene viser tenner. Det skapes en illusjon om krise og armod. Valla har kledd seg i rød drakt og protesterer mot innstramminger. Sykefraværet stiger. Det er hete politiske debatter. Fremskrittspartiet vokser. Det norske folk vil ha mer og mer..! Jeg lytter til Odd Børresen når han snakkesynger om måkene som skriker Ska ha Ska ha i havgapet der cabincruiserne krasjer femti meter på fast land. Finnes det ikke grenser? En underlig høst! Aktivitetene i nabolaget er som ved St. Hans. Det bygges og snekres. Bilene som er parkert rundt oss har polske og litauiske skilt. Om morgenen er det dugg i bilvinduene fra snekkerne, murerne, malerne etc. som har slått forsetene ned og gjort personbiler til små campingvogner for noen netter i Velferdslandet. Polakkene redder Norge. Noen har fått tariffavtaler andre falbyr sin kompetanse til nordmenn som skal ha alt billig. Rike, velfødde nordmenn som helst vil betale minst mulig, som elsker å prute, forhandle, presse prisene ned. Slik som i Syden. Utrolig hva de milde vindene gjør med oss. Det er en underlig høst, tenker jeg. Jeg undres, mens vinden får meg til elske dette varme landet som er så vakkert. Dette landet der kvinnene i helsesektoren bærer maktens samvittighet på sine skuldre som om det bærer høy til sultne kyr. Det er en underlig høst. Jeg lurer på om dette varer helt til jul. Karl-Henrik Nygaard Solidaritetsalternativet, Soria Moria erklæring, en ny giv for landet der alt går på skinner og det aldri har gått bedre. Det er Norge vi snakker om! Landet der også sosialøkonomer er blitt siviløkonomer og der folket vil ha mer og mer billigere.

6 Informasjon fra styret Det handler om mennesker og kvalitet Et møte med Anders Vege Tekst: Karl-Henrik Nygaard 6

7 Det fortelles at mange ønsket Anders Vege som forbundsleder i NSF for noen år siden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Riktignok har han hatt mange verv i NSF på ulike nivåer, men forbundsleder har han ikke blitt - foreløpig Den 44 år gamle lederen for stiftelsen GRUK, har imidlertid vært leder for valgkomiteen i NSF. Han har deltatt på mange landsmøter og vært den som har presentert komiteens innstillinger for landsmøtet. Mange kjenner han både som debattant og festdeltaker. Anders Vege er en travelt opptatt mann. Avtaleboken hans er nærmest full og stadig beveger han seg mellom Larvik, Porsgrunn og Oslo. Samtalen vår foregikk via telefon mens han var på farten i bevegelse, alltid i bevegelse Han liker at ting er i bevegelse og endring, Anders Vege Anders Vege løpte sine barnesko i Sandefjord. Han nøt somrene i Vestfold og har søkt tilbake til sitt barndoms landskap i voksen alder. Han føler at det er godt at hans tre barn skal få vokse opp ikke så langt fra der han selv kunne plukke skjell i sjøkanten og kaste seg i Oslofjordens bølger. Nå er det Larvik som har gleden av å ha den entusiastiske og tilsynelatende alltid opplagte lederen for GRUK både som skattebetaler og engasjert fotballtrener for Tjøllingsgutter 1995 hvor sønnen Håvard spiller. Veien til GRUKs kontor er heller ikke lang. Ved siste årsskiftet flyttet denne viktige kvalitetsinstitusjonen fra Skien til Porsgrunn. Ikke akkurat noe kvantesprang, men likevel har det vært viktig å få mer plass og ha virksomheten samlet under ett tak. Her får Anders Vege arbeide med det han brenner mest for ved siden av familie og fotball: kvalitet i helsesektoren. Primærsykepleie Hans sosiale lynne og innstilling gjorde helsesektoren til et lett yrkesvalg. Som 24 åring fikk han sin sykepleiegodkjenning ved Diakonissehuset Lovisenberg. Han minnes årene i Oslo som en fin tid. Etter sykepleierstudiene begynte han på Uranienborghjemmet. Her var fokuset tidlig på primærsykepleie. Han fikk opplæring og ble selv en mester innenfor faget. Han likte å undervise, likte å formidle den kompetansen han selv hadde ervervet. Det har alltid vært en god følelse for han å formidle av egen kunnskap til andre. Anders Vege har alltid gledet seg over å se andre vokse i kompetanse og kunnskap om mennesket. Han brente for primærsykepleien slik han synes å ha brent for det meste i sitt liv. Vekten på å møte hele mennesket og enkeltindividets ressurser og behov har han bygget inn som et grunnfjell i sin egen etiske kodeks. Den unge sykepleieren som hadde nektet militæret og fikk ha sin siviltjeneste på Uranienborghjemmet, ble raskt en reisende en emissær for primærsykepleie. Han var opptatt av å fremme kvaliteten i sykepleien og så primærsykepleien som et viktig bidrag. Anders Vege har en neste manisk trang til å forbedre ting. At alt kan gjøres bedre, er blitt et livsmotto for han. Han føler en trang til å være i utvikling. Han vil ikke bli helt fornøyd, det er ved å være litt misfornøyd at lysten til forbedring kommer. Livet utviklingen, handler om forandring og å skape noe nytt og bedre. GRUK-lederen er en pådriver som lar seg begeistre av at den klokeste tanke ennå ikke er tenkt. Å spise av kunnskapens tre, gjør han hele tiden. Det er imidlertid viktig at kunnskapen kan brukes til å utvikle og forbedre praksis. I en travel hverdag er det slik kunnskap vi har størst behov for. Det er det mye av arbeidet i GRUK handler om, tenker han. 7

8 Tenke nytt Arbeidet ved Uranienborg sykehjem var en viktig begivenhet i Anders Veges liv. Han husker fortsatt veldig godt pasientene der. Han hadde egentlig aldri noen andre ambisjoner enn å være noe mer enn en god sykepleier. Han fant mye tilfredsstillelse i å utøve god sykepleie, holde de gamle i hånden og lytte til deres liv, være tilstede i deres smerte og deres gleder. Han arbeidet med aldersdemente og ble selv inspirert av pionerer innen omsorgen for aldersdemens Liv Berit Carlsen på Diakonhjemmet mener han var en av dem. Hun var en pådriver som våget å tenke nytt når gjaldt aldersomsorgen. Det skjedde et paradigmeskifte mens Anders Vege arbeidet ved den viktige aldersinstitusjonen i Oslo. Realitetsorienteringen av aldersdemente, som så lenge hadde vært rådende i eldreomsorgen, ble brutt. Å alltid fortelle forvirrede gamle om at hun eller han tar feil; ektefellen din er død, det er ikke julaften i dag etc. ble feil. Å alltid korrigere, ble ifølge Anders Vege uttrykk for en manglende respekt for enkeltindividet. Det var riktignok selve begrunnelsen for metoden. Men samtidig synes han det betydde at den gamle stadig fikk ny sorg, et stadig nytt nederlag Det er ikke verdig et menneske Det viktige er å spørre hva som ligger bak. Hvorfor tenkte den demente på sin avdøde mann nå? Hvorfor tror hun det er julaften? Dette var en begynnelse til det kvalitetsarbeidet som Anders Vege skulle bli så engasjert i. De små endringene i hverdagen som kan bety så mye. Det er det kvalitetsarbeidet handler om. De seksten månedene som sykepleier og sivilarbeider på Uranienborg var skjellsettende for Anders. Det var her han fikk tak i sykepleiens kjerne troen, tilliten, omsorgen for enkeltmennesket. Han tente på geriatrien. I motsetning til mange av dagens nyutdannede sykepleiere ville han gjerne fortsette i eldreomsorgen. Han flyttet til Cathinka Gullbergs sykehjem. Han har gode minner også fra tiden der. Han ble raskt en ressursperson som undervisningssykepleier skulle han blant annet ha utvikling av primærsykepleie som et viktige arbeidsområde. Han underviste ufaglærte, snakket om etikk i eldreomsorgen, understrekte individets verdighet og følte han var kommet på rett plass i livet. Eldreopprør Det var i denne perioden at Oslo kommune gjennomførte sin bydelsreform. Det manglet imidlertid penger til å prioritere eldreomsorgen. Budsjettene varslet store kutt og det ryktes at et opprør var på gang. Det gikk en bølge av solidaritet over St. Hanshaugen bydel i Oslo. Det skulle kuttes og det ble varslet en radikal reduksjon av antallet sykehjemsplasser, det lå an til overtalllighet og Anders Vege var som undervisningssykepleier en av de som måtte regne med å miste stillingen sin. - Det var her eldreopprøret startet. Anders Vege er stolt over å ha vært med på dette. Det opprøret som Per Hovda skulle bli presentert som opprørsgeneral for. Anders Vege forteller at fagforeningene stod samlet bak hele eldreopprøret. Folkemøter støttet opprop mot barnehagenedleggelser og kutt i eldreomsorgen. Anders Vege var blitt tillitsvalgt i NSF og var selv med da mer enn 500 mennesker samlet seg for å protestere mot kuttene i velferden. Det var flere hundre mer

9 enn de i sin beste fantasi hadde trodd skulle komme. Bydelspolitikerne stilte og det endte etter mange aksjonsaktiviteter med at de ble tvunget til å sende budsjettet tilbake til bystyret i Oslo kommune. I seg selv en utrolig hendelse, som om en kommune med innbyggere sendte pengene tilbake til Stortinget. Anders Vege opplevde dette som en sterk tid. Han kjenner fortsatt på det samholdet som var mellom menneskene i bydelen. Hvordan man klarte å unngå at ulike grupper ble satt opp mot hverandre og stå for en verdig eldreomsorg og en skikkelig barnehagepolitikk. - Det var en sterk misnøye med at alderdommen ikke ble respektert, forteller han. Bystyret kom ikke tilbake med mer penger. Staten trådde imidlertid støttende til med den første eldremilliarden. Men tiden gikk uten budsjettsaldering og bydelen ble budsjett -taper likevel. I mellomtiden hadde det vært demonstrasjoner og stormøte i Folkets hus. Han var selv ordstyrer for en broket forsamling, med ulike organisasjoner. Her stod eldre og fagorganisasjoner sammen med aksjonister fra ulike miljøer. Anarkister og punkere fra Blizmiljøet var også representert. Han skryter imidlertid gjerne av Stein Lillevollen som gjorde en god figur og som så at paroler og opprør måtte være saklige og nøkterne for å nå frem dit skulle. Tillitsvekkende Anders Vege vekker tillit hos andre. Han tilhører neppe de mest taletrengte, men utstråler en varme og saklighet som lett begeistrer. Det var vel derfor ikke så rart at hans karriere i NSF raskt tok av. Han hadde så vidt rukket å bli plasstillitsvalgt på Uranienborghjemmet før han kom med i utvalget av tillitsvalgte i bydelen og ble hovedtillitsvalgt. Året etter at han var ferdig utdannet deltok han på sitt første årsmøte i Oslo krets. Han ble foreslått fra talestolen som kandidat til kretsstyret i Oslo, og saug til seg av all den kunnskapen om tariffavtaler, arbeidstid og utfordringer i helsevesenet, som NSF formidlet gjennom kurs og møter. Det er mange han gjerne skulle ha trukket frem, forteller han. Det er så mange mennesker som har gitt han den basisen som han nå skal bruke for å lære norsk helsevesen og ledere om kvalitetsforbedring. Anne Merete Bull er èn han gjerne vil trekke frem. Hun ga ham mye kunnskap om det å jobbe fagpolitisk. Kunnskap som han har hatt stor glede av.. Da stillingen som undervisningssykepleier forsvant fra Cathinka Guldbergs sykehjem var det valg på hovedtillitsvalgte i samme tariffområde. Anders Vege fikk posisjonen som en av forbundets fremste tillitsmenn. Han ble 100 % frikjøpt og tok utfordringene som stod i kø med mot og entusiasme. Det var to utrolig lærerike år. Distriktsleder Den unge mannen fra Sandefjord var allerede en kjent størrelse blant sykepleiere. Her var et godt emne både som leder og organisator, var det nok mange som tenkte. Denne mannen kommer vi til å høre mer i fra. Det hadde også andre merket seg. Han ble ansatt som distriktsleder i Lambertseter bydel. Her skulle sykehjem og hjemmesykepleie legges inn under samme ledelse. Samtidig fikk han gjennom HVPUreformen ansvaret for å bygge opp tjenester

10 til alle psykisk utviklingshemmede i bydelen. Det var en tid med gleder, utfordringer, men også bekymringer. Som leder kjente han den berømte vinden som blåser på toppene. Han hadde sin første oppsigelsessaker. Han som ville være det gode mennesket fra Sandefjord, ble den som måtte sette folk på gaten. Han forteller at kunnskapen han hadde ervervet som tillitsvalgt, var uvurderlig i denne vanskelige situasjonen. Her ble han i fire år. Han søkte så til ultimate utfordringen, og fikk den. Han ble styrer på Stabæktunet bo og behandlingssenter. Anders fikk være med helt fra starten. Han var der mens det ennå var bare betong. Han fikk være med i siste del av byggeprosjektet, og fikk være med å utforme institusjonen i Bærum nesten fra starten. Dette var noe han hadde drømt om. Han ville gjøre ting annerledes. Skape noe nytt. Anders Vege er opptatt av å skape det nye. Han synes det innenfor pleiekulturen har vært for mye fokus på å gjøre ting slik man alltid har gjort deg. Han er opptatt av at både ledere og sykepleiere må bruke mer oppmerksomhet på å tenke i nye baner. At det er viktig å hente impulser utenifra lære av andre, være positive og åpne for det nye. Realisme Anders Vege er et realistisk menneske. Han har ikke tro på noen Zereptas krukke som aldri blir tom. Å ta inn over seg den økonomiske virkeligheten, mener han må være grunnleggende for enhver leder. Vi kan ikke late som vi har budsjett til det vi ikke har fått penger til. - Vi må leve med at økonomien betyr noe. Det skal være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Enhver leder må kunne leve etter det man har, men det er en viktig utfordring å synliggjøre og dokumentere konsekvensene av evt. for små rammer dersom midlene ikke strekker til. Helhetsperspektiv Han mener det er viktig å ha et helthetsperspetiv som leder. Det er store utfordringer i lederrollen. Det er krevende og belastende mange ganger, men ingen ting er så flott som å se at man klarer å nå mål sammen med medarbeidere og gjerne med samarbeidsparter. Når det gjelder budsjettlojaliteten, understreker han imidlertid at han forventer at rammene er realistiske. Handlingsfrihet kommer med balanse mellom budsjett og utgifter. Han engasjerte seg i arbeidet på Stabæktunet. Han lærte mye, men arbeidet tok det meste av døgnet. Han la hele sjela si i arbeidet og involverte seg i mange detaljer under oppbyggingen av institusjonen. I fire år var han styrer. Kombinasjonen av en krevende jobb, to små barn og alvorlig sykdom i nær familie ble en stor belastning. Ting hopet seg opp. Han ville være der de trengte han. Han følte seg sliten. Akkurat da var lederjobben krevende å bære, og det kjentes nødvendig med forandring Kvalitetsrådgiveren Forsynet stod familiefaren og den engasjerte svigersønnen bi. Fylkeslegen i Akershus skulle ansette kvalitetsrådgiver. Det var i 1998 og den nasjonale kvalitetsstrategien var satt på beddingen. Nå skulle norsk helsevesen reformeres og kvaliteten fremmes. I den nye stillingen fikk han brukt både sin erfaring, sin evne som foreleser og sitt engasjement for å skape noe nytt og bedre. Den rastløsheten han hadde inni seg fikk utløp 10

11 gjennom den 3-årige prosjektstillingen og all den lærdommen han kunne få inn i sitt og andres hode. Når han hadde stått perioden ut, skulle det eldste barnet begynne på skolen. De hadde familieråd hjemme og de synes at det var på tide å forlate Bærum til fordel for en bedre tilværelse i Vestfold. Det skulle bli Larvik. Derfra var veien til Sandefjord og foreldre kort. GRUK Det var imidlertid ikke overflod av stillinger i det offentlige. Firmaet Medvita med hovedsete i Bergen, så imidlertid hvilke kvaliteter som Anders Vege hadde. Ordningen med hjemmekontor og stadig mer fokus på økonomi og effektivisering, var imidlertid ikke det han hadde tenkt. Da han etter et opphold og kurs om kvalitet i København kom tilbake til Larvik, så han annonsen om prosjektlederstillingen i GRUK. Dette var noe for han og etter et drøyt halvår fikk GRUK en leder med bred erfaring og stor kunnskap om kvalitet og ledelse. Økonomien til GRUK var imidlertid vanskelig til tross for at både KS, NSF og Legeforeningen hadde bevilget penger. Han så utfordringene og ikke minst mulighetene. Sammen med de 3 andre medarbeiderne i GRUK ville han kjempe for å bevare et fellesskap av høyt kvalifiserte medarbeidere med både en visjon og budskap om høy kvalitet og god ledelse i norsk helsevesen. - Ikke for egne arbeidsplassers skyld,men fordi det er behov for et miljø som GRUK. Jeg tror det var et av de beste kortene våre. Vi ville heller legge ned enn å fortsette med urimelige rammer for et utviklingsmiljø. Både Helse og omsorgsdepartementet og Sosial og helsedirektoratet så at det ville være feil å legge ned et slikt kompetansemiljø. Nå er det gjort vedtak om GRUK som implementeringsorgan for den nye kvalitetsstrategien til Staten. Tid er penger Anders Vege forteller om hvordan han selv er blitt mer utålmodig med årene. Han har ikke sans for ørkesløse møter uten plan og mening. Han regner gjerne om hva det koster å ha 10 personer sittende i møte i 10 timer. 10 timer x 10 = 100 timer. Det tilsvarer nærmere tre ukesverk. Kunne tiden ha vært brukt på en bedre måte? Dette er spørsmål han gjerne går å grubler på. Det er nesten noe eksistensielt over det hele. Andes Vege, den tidligere tillitsvalgte, mener at det er viktig at ledere stiller krav til sine medarbeidere. Det er å ta dem på alvor. Det er å være menneskelig. Mennesker vokser når de blir stilt krav til. Den enkelte må gjøre sine valg. Et arbeidsfellesskap er et kollektiv. Alle er avhengig av hverandre. Det betyr en gjensidig respekt og nødvendigheten av tydelighet. Folk ønsker seg tydelige ledere. Det mener han også gjelder i helsesektorens virksomheter. Han er selv fokusert på resultater. Det er det som teller. Resultater skapes av fellesskap. Vi må ha fokus på det vi kan få til, trekke i lag og se den styrken som ligger i kollektivet. - Dette har han selv erfart. Vi må bygge på alt det positive som finnes. Verdien av de gode eksemplene er uvurderlig. Det lages så mye god energi i en virksomhet som lærer seg å granske sine egne gode historier og kloke grep. Det er dessuten forskjell på å se på egne gode resultater framfor å fokusere på alt vi ikke får til og penger vi ikke har. 11

12 Kunsten å bruke hodet Anders Vege stiller store krav til seg selv. Han har fokuset på hvordan ting forbedres. Jeg fornemmer at hjernen hans er organisert som et flytskjema. Han har lært seg teknikkene gjennom mange års kvalitetsarbeid. Det handler om å jobbe bedre og klokere. Det er det det handler om. Vi skal ikke slite oss ut. Vi skal bruke hodet bruke fornuften og tenke nytt tenke, skape, skaffe oss nye perspektiver i en verden som roper etter gode løsninger. Der hvor utfordringene står i kø, vil Anders Vege at GRUK skal være midt i blant oss. Han har en visjon om at GRUK skal være med og løfte helsevesenet høyere i kvalitetstigen. En av utfordringene ligger i å ha fokus på de tjenestene som skal produseres. Anders Vege mener det blir for mye snakk om økonomi. Han er helt sikker på at det nå kommer til å flyttes fokus over på tjenesteinnholdet og kvalitet. Det er ikke mulig å effektivisere mer nå uten å samtidig ha like mye oppmerksomhet på innholdet. Effektivisering som handler om å løpe fortere vil erstattes av en søken etter hvordan vi kan arbeide annerledes. - Hvorfor er legene og sykepleierne der, spør han. På grunn av økonomien? De vil være mye lettere å få på banen om vi gjenreiser fag og kvalitet som viktige fokus sammen med økonomien. I det byggeprosjektet som han selv ser GRUK som en aktiv byggmester i, ønsker han involvering. Han vil ha folk med seg. Han tror på deltakelse i alle prosesser. Visjoner må synliggjøres. Verdier må løftes frem og vi må få frem hvilke mål som må settes for å bevege oss nærmere visjonen. Han vet at ikke alt kan nåes på en gang. Prioriteringer er nødvendig. Han leser gjerne om Ole Brum til sine barn, men tror ikke på noe budskap om ja takk begge deler!. Å prioritere Når vi skal prioritere må vi vite hva vi skal prioritere. Til dette trenger lederne kunnskap. De trenger data, facts Alt for ofte handler man på intuisjon og rene ryggmargsreflekser. Det er ikke pålitelig kunnskap. Det kan ikke den gode lederne stole på. Det trengs målinger og bedre beslutningsstøtte. Dokumentasjon og evidens kunnskapsbasert viten er ord han vet kommer til å ta mye plass i årene som kommer. Fra 01. januar skal GRUK legges ned som stiftelse og oppstå som statlig virksomhet. Han ser fram til mulighetene for å lære mer om forskning, kunnskapsoppsummering som det heter og målinger i Kunnskapssenteret, som de skal bli en del av. Han tar med hele NSF, hele det norske helsevesenet og ikke minst alle lederne med sykepleierbakgrunn når han hevder: Vi må utvikle en kultur der eksakt kunnskap er viktig. Målinger skal være støtte når lederne skal gjøre de rette valgene og prioritere rett. Det går en rød tråd fra visjon til konkret måling og resultatdokumentasjon, ifølge Anders Vege. Alt henger sammen med alt i en kompleks virkelighet. Kunnskapen må frem. Det norske helsevesenet er nå på rett vei. Kunnskapssenteret har gode erfaringer og sin styrke i monitorering. Her ligger det beslutningsstøtte. Anders Vege mener at det viktig å flytte perspektivet fra ensidig å se på økonomi til å ha fokus på kvalitet. Siden juni 2005 har Anders Vege vært konstituert leder for GRUK. Han snakker helst 12

13 om arbeidet i GRUK og forteller entusiastisk om sine kolleger, at det nå er ansatt to nye dyktige medarbeidere og at GRUK skal nå ligge under Kunnskapssenteret. Budsjettsituasjonen er nå mye enklere, med en rammeoverføring over statsbudsjettet, er ikke inntjening lenger noe problem og miljøet i Porsgrunn har virkelig blitt tatt inn i varmen i Helse - Norge. Nå skal kvaliteten frem på alle fronter. Det skal tenkes nytt og kreativiteten må få blomstre alle steder der pasientene er. Teknologioptimisten GRUK har mange prosjekter på gang. God på fag og ledelse er bare ett av mange. For at helsevesenet skal utvikle seg må vi ikke være redde for å ta i bruk nye metoder og teknologi, mener Anders Vege. Han nevner blant annet programvare som er utviklet i Danmark og som skal gi hjelp til prosesskontroll i virksomhetene. Programmet, som kan brukes gratis er opprinnelig utviklet i Danmark og det fokuseres på at det skal være tilgjengelig for den tredje verden. Den norske legeforeningen har støttet prosjektet. Anders Vege er overbevist om at denne type analyser blir viktige i fremtiden. Programvarene må imidlertid hele tiden utvikles videre. Det er viktig at det finner sin plass i en travel og praktisk hverdag. Anders Vege mener man skal ha respekt for kompleksitet, men at det likevel er viktig å gjøre ting så enkelt som mulig, men sier han, og siterer Albert Einstein: - Vi skal gjøre ting så enkelt som mulig, men ikke enklere Min erfaring er nå engang at dersom visse ting blir for kompliserte, blir de ikke brukt. Det er en livets lære. Å gjøre ting enkle og brukervennlige er viktig for de ansatte i GRUK. De har allerede hatt suksess med samarbeidet med Helse Sør. Helsedialog, prosjekt for samhandling har på alle måter vært vellykket. Samarbeidet med Helse Sør vil ganske sikkert videreutvikles og fortsette, forteller Anders Vege. Men vi skal som implementeringsorgan for en nasjonal strategi jobbe mot RHF, foretak og kommuner i alle de 5 regionene. Det handler om å finne de gode historiene, vise at de ansatte har evne og kunnskap til å mestre en komplisert virkelighet. AImetoden er viktig å bruke også i forhold til store organisasjoner som sykehus, mener han. Anders Vege er skeptisk til et for ensidig fokus på klassiske sårbahetsanalyser. Når fokuset alltid er på problemene, tapper det folk, helsepersonell, for energi. Det blir liten energi igjen til noe annet, sier han. Det handler om å dele raust med andre når vi skal utvikle kvaliteten og helsevesenet, tenker Anders Vege høyt. Han viser til det spennende miljøet Sareptas i Stokke i Vestfold. Her har GRUK lært å utvikle dialogkonferanser og lage gode intervjuguider. Anders Vege mener at dersom de gode ideene skal komme frem, forutsetter det at vi deler villig med andre. Fotballen Det er ikke så mye fritid igjen av Anders Veges hektiske uker, men alltid sørger han for å komme hjem til sine to gutter og to kvinner hvorav den ene er hans datter. Han farter mye. Den dagen vi snakker sammen foregår samtale per telefon. Vi snakker oss fra Larvik til Oslo og fra Oslo til Larvik igjen på ettermiddagen. Det handler om møter med men- 13

14 nesker som betyr noe for norsk helsevesen. Der må han være. GRUK representerer kvalitet og skal fremme kvalitet. Nå også i sosialsektoren. Det krever mye av en daglig leder som har både visjoner og ambisjoner, men som kanskje har som sin viktigste ambisjon: å komme hjem til familien i Larvik. Der venter guttene, datteren og kona. Her deler han selv raust med nærmiljøet av sitt overskudd. Anders Vege har sans for det utvidede kulturbegrepet. I hans hode er fotball kultur. Sandfjord fotball er noe han brenner for. Her engasjerer han seg som trener for guttelaget der hans egen elleveårige sønn liker å ha faren som pådriver og inspirator. At Anders Vege har et inspirerende lynne, er det ingen som kan benekte eller ta fra ham. Når det gjelder lagbygging, har han god trening og han trener hver dag også på fotballbanene. Det handler om å utvikle det miljømessige og å spille mot det samme målet. - Når vi blir bedre på det kollektive blir både fotball-laget og helsevesenet bedre. Dette synes å være en ledetråd i alt han gjør. Det er viktig hvordan vi opplever samhold. Samhold gjør oss sterke. Vi må oppmuntre hverandre. Den viktigste menneskelige ferdigheten i tida foran oss er samhandlingskompetanse, sier Anders Vege. Det heiter ikke eg no lenger, her etter heiter det vi. Dette uttrykket fra Haldis Moren Vesaas synes også å gjelde for fotballtreneren og laglederen Vege. Helsevesenet er et vesen som ikke henger sammen, sier han. - Kvalitet må ikke være en serie med øyeblikksopplevelser, det må være en tilstand, en helhet av egenskaper. Da forutsetter det at helse- og sosialarbeidere evner å opptre som koordinerte og samhandlende individ. Fokus må flyttes over til pasienter og brukere og deres møte med hele tjenestekjeden, ikke bare deres møte med den enkelte av oss. En sentral rolle Anders Vege har fått en sentral rolle i å bygge et bedre norsk helsevesen. Det meste han har lært om ledelse har han fått gjennom Norsk Sykepleierforbund. Det har gitt han en organisasjonsforståelse som han ikke ville ha klart seg foruten. Han føler at han tør å sette ned foten i større grad enn før. Han er ikke redd for at atmosfæren skal kjennes litt ubehagelig en liten stund. Det er lettere å være direkte og åpen. Han har ikke ofte opplevelse av konflikt, men minner om at både det og motstand er normale reaksjoner i en hverdag i endring. Han har flyttet fokuset fra det som eventuelt måtte kjennes litt ubehagelig til å se på det som kommer ut av det ubehagelige. Det som kjennes truende kan være en mulighet. Han refererer til at det kinesiske ordet for konflikt er satt sammen av to tegn, tegnet for fare og tegnet for mulighet. Det er her lederne også må være, sier han: se gjennom farene og mulighetene og finne veien til endring. Anders Vege er opptatt av å drive ting fremover. Han liker ikke stillstand. Dynamikk og bevegelse kjennetegner den førtifireårige lederen i GRUK, men også en tro på menneskenes muligheter til å skape noe nytt. Bak et hvert problem ligger ønsket om noe bedre. Mange lederkurs og seminarer til tross Det beste har han lært i NSF Og hjemme venter fotballbanen og kampklare gutter på sin trener og inspirator 14

15 15

16 Hvem skal lede? Siri Nerheim har skrevet hovedoppgave om innføringen av enhetlig ledelse i sykehusene. Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard Hvem skal lede? Forskningsassistent Siri Nerheim arbeider ved Rokkansenteret. I sommer var hun en av mange som var opptatt med å sørge for den praktiske gjennomføringen av den store EGOS konferansen i Bergen. Her var 1200 organisasjonsforskere fra hele verden samlet for blant annet å diskutere strukturer og endringer innen helsevesenet. Hovedtemaet på konferansen var The Organizing Society. I fjor leverte hun en viktig hovedoppgave i administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Temaet var; erfaringene med innføringen av enhetlig ledelse i helseforetakene. Vi har møtt henne på Rokkansenteret der hun nå er involvert i prosjektet om Autonomi, Transparens og Management (ATM prosjektet); reformdynamikker i helsetjenester. Siri Nerheim studerte økonomi og administrasjon i Haugesund før hun startet studiene i Bergen. Hun fikk tidlig i studiene interesse for profesjoner. Hun stilte seg selv spørsmål om hvorfor noen grupper i samfunnet fikk særlig høy status og autonomi i forhold til det politiske nivået i samfunnet. Hvordan kunne det ha seg at for eksempel legeprofesjonen hadde autonomi til å være med å forme helsesektoren og det politiske Norge. I hovedoppgaven ønsket hun å analysere erfaringene som er gjort med innføring av enhetlig ledelse i helseforetak. Hvem skal lede? var det viktige spørsmål den 27 år gamle prosjektdeltakeren stilte seg. I studien var klinikksjef Britt Eide ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, en viktig inspirasjon. 16

17 Siri Nerheim fant henne særlig interessant og viktig fordi hun var den første kvinne og ikke-lege som hadde inntant en lederposisjon i en enhetlig ledet sykehusklinikk. Det ble derfor naturlig også å fokusere både på kjønn og profesjon i oppgaven. Har debatten om enhetlig ledelse forsvunnet? Enhetlig ledelse er ikke noe stort tema i den offentlige debatten for tiden. Vi ser nå at sykepleiere inntar en rekke nye posisjoner og det er flere eksempler på at sykepleiere går inn roller og stillinger som i stor grad minner om de gamle oversykepleierstillingene. Det er derfor god grunn til å spørre seg om det ikke holder på en skje en modifisering av de, kanskje noe rigide, strukturene som utkrystalliserte seg den første tiden etter at reformen ble innført. Diskusjonen omkring enhetlig ledelse er ikke lenger et hovedfokus, men fortsatt finnes det intense og til dels voldsomme debatter og konflikter der det settes spørsmålstegn ved om andre enn legene er i stand til å lede sykehusklinikker. Når dette skrives (i midten av september 2006) står det psykiatriske sykehuset på Valen i Sunnhordland overfor en svært vanskelig omorganiseringsprosess. Legegruppen peker på at slike konflikter lett vil oppstå når andre enn leder har den administrative styringen. På dette sykehuset i Helse Fonna er det en psykolog som er direktør. Hva er enhetlig ledelse? I oppgaven sin peker Siri Nerheim på at de viktigste aspektene ved enhetlig ledelse: Etter at spørsmål om ledelse i sykehus hadde vært en gjenganger i norske offentlige dokumenter fra 1981, ble loven om enhetlig ledelse endelig vedtatt , med planlagt iverksetting , og til slutt endelig iverksetting Hovedbudskapet er at alle norske sykehus kun skal ha en ansvarlig leder på hvert ledelsesnivå. Denne ansvarlige lederen skal ha totalansvar for hele avdelingen alene, i motsetning til før da ansvaret og ledelsen var delt mellom to sidestilte ledere. Det kan imidlertid opprettes flere ledelsesnivåer innad i avdelingen for å ivareta det systemmessige lederansvaret. Lederens totalansvar innebærer at ansvar ikke kan delegeres til andre. Lederen har muligheten til, og vil sannsynligvis være nødt til, å delegere oppgaver og til dels myndighet, men ansvaret vil likevel ligge hos enhetlig leder. I totalansvaret ligger det også økonomiansvar og ansvar for enhetens virksomhet. Hver enkelt enhet har etter lovendringen og foretaksreformen større ansvar for egen økonomi. Administrative oppgaver knyttet til den økonomiske driften av hver enkelt enhet er flyttet fra sykehusets fellesadministrasjon og ned på enhetsnivå. Den enhetlige lederen har også totalansvar for alle de ansatte på avdelingen på tvers av profesjonsgrensene, i motsetning til før lovendringen da de fleste faggruppene var ledet av en representant fra sin egen profesjon. I loven er lederens profesjonstilhørighet ikke nevnt, det 17

18 vil si at loven er profesjonsnøytral. Det er opp til hvert enkelt sykehus å ansette de lederne som synes best kvalifisert uavhengig av profesjon. Dersom lederen ikke selv innehar den kunnskapen som trengs for å ta forsvarlige avgjørelser skal det oppnevnes en medisinskfaglig rådgiver. Denne rådgiveren har ikke beslutningsmyndighet og er underlagt den enhetlige lederen, for eksempel i stabsfunksjon. Den enhetlige lederen har totalansvar for hele avdelingen. Det vil si at denne ene personen har ansvar for pasientbehandling, eller annen kjernevirksomhet, drift, forskning og utvikling. Systemansvar; sykehusets eiere og ledelse har ansvaret for å tilrettelegge virksomheten slik at lovkravene tilknyttet til sykehuset, helsepersonell og pasienter overholdes. Hva betydde enhetlig ledelse? - Legene kunne altså for første gang bli ledet av en leder fra en annen profesjonsgruppe enn sin egen. Det tradisjonelle jurisdiksjonsforholdet mellom leger og sykepleier ble endret. Legene som tradisjonelt sett har hatt full jurisdiksjon, altså full autonomi innenfor sitt felt måtte etter innføringen av reformen akseptere å arbeide på en avdeling som blir ledet av en annen profesjonsgruppe. Dette ble også understreket i uttalelser fra departementet. Sykepleierne som tradisjonelt har vært underordnet blir i ledelsesoppgaver stilt over legene i makthierarkiet. Siri Nerheim har i hentet sine data fra alle foretakene i Helse Vest. Det var imidlertid i Helse Bergen at debatten ble særlig betent etter ansettelsen av den jordmorutdannete Britt Eide som klinikkleder. Siri Nerheim peker på at dette ble en nasjonal debatt. De viktigste aktørene i denne debatten var Den norske Legeforening og NSF. I oppgaven har hun gått grundig inn i denne debatten. Hun peker blant annet på at NSF alltid har vært opptatt av ledelse av egen profesjon og generelt på sykehusavdelinger. Hun viser til at sykepleiere har hatt en viktig stilling i den todelte avdelingsledelsen ved norske sykehus. Dette knytter hun blant annet til Nightingale- tradisjonen. Her ble ledelse og administrative prinsipper fremhevet. I oppgaven peker det på at NSF støttet loven om enhetlig ledelse på alle nivå i sykehus. Forutsetningen var imidlertid at den nye lederstillingen ble profesjonsnøytral og at den best kvalifiserte søkeren ansettes som leder. - Slik jeg oppfatter NSF syn, var det også viktig at lederrollen den enhetlige lederen får defineres på nytt slik at det markeres at dette er en ny stilling. Hun peker videre på NSF syn på at det å være enhetlig leder skulle være en heltidsjobb og at det etableres lederteam under enhetlig leder med faglige ledere innen hvert fagområde. Norsk sykepleierforbund mente at hver enkelt profesjon bør ha en faglig leder som arbeider sammen med den enhetlige lederen i et lederteam. Disse lederne skulle ha det systemmessige ansvaret for hver sine fag, samt tilrettelegge og kontrollere at det drives forsvarlig yrkesutøvelse. 18

19 Sykepleierne tenker annerledes om ledelse Siri Nerheim har erfart ut fra de samtaler hun har hatt, at sykepleiere tenker annerledes om ledelse enn legene. Det synes som om sykepleierne har en mer administrativ tilnærming til ledelse. Legenes forhold til ledelse er mer medisinsk - faglig begrunnet. I hovedoppgaven har Siri Nerheim tatt grundig for seg dokumentene og debatten som har vært både i offentligheten og innad i de ulike profesjonsorganisasjonene. Hun peker blant annet på at NSF kaller den enhetlige lederens ansvar for administrativt ledelsesansvar. Dette defineres i NSFs hefte om Funksjonsbeskrivelser i sykepleietjeneste som: Et ansvar som innebærer organisering, planlegging og forvaltning av de økonomiske og personalmessige ressurser, herunder plassering av ansvar, ressurser og fullmakter til de ulike delene av organisasjonen. - Denne definisjonen av ledelse, som Norsk sykepleierforbund her kaller administrativt ledelsesansvar har klare likhetstrekk med den ledelsesoppfatningen jeg har presentert som profesjonell ledelse. Siri Nerheim mener at NSF sin oppfattelse av ledelsesansvaret harmonerer med det synet på ledelse som er lagt til grunn for reformen. Hun peker også på at NSF har oppfordret sine medlemmer til å søke lederstillinger på alle nivå i sykehusene. Forbundet har ment at sykepleierne er godt rustet til disse stillingene. Diskusjonen Mye av diskusjonen i oppgaven er knyttet til den offentlige debatten som var i forhold til innføringen av enhetlig ledelse. Hun peker på at NSFs var mer informativ enn politisk i det som ble skrevet om enheltlig ledelse. Dette mener hun blant annet skyldes at NSF ikke hadde særlig innvendinger mot prinsippet om enhetlig ledelse. Sykepleierforbundet forsøkte ifølge Nerheim, å ruste medlemmene sine til å ta på seg lederansvar. - De kildene jeg har brukt viser at sykepleiernes kunnskap om ledelse og administrasjon flere steder blir bekreftet fra forbundet. Det kan tolkes som et forsøk å bygge en kollektiv selvtillit i faget slik at de sykepleierne som søker lederstillinger har fagforbundet i ryggen. NSF fokuserte på saklig informasjon om enhetlig ledelse og hvordan endringen påvirker sykepleierne i det daglige, ifølge Siri Nerheim. - Jeg ser det slik at NSF hadde en positivt og løsningsorientert holdning til reformen som de også ønsket å formidle til sine medlemmer. Hun viser til informasjonsmateriell som er sendt ut. - I disse informasjonsbrosjyrene står det konkret hvilke lover og regler som er endret og hvilke endringer som påvirker sykepleierne i deres daglige arbeidet med ledelse, pasienter og pårørende. Samtidig påpekte NSF de utfordringene som finnes i en sammensatt kunnskapsorganisasjon. Siri Nerheim mener at Norsk Sykepleierforbund satte fokus på viktige problemer ved reformen samtidig som forbundet oppfordret sine medlemmer til å etablere gode fagmiljøer, stimulere til 19

20 tverrfaglighet og samarbeid. - Sykepleierforbundet oppfordret sykepleierne til å se det arbeidet som gjøres på sykehuset i sammenheng og et helhetsperspektiv. Den norske Legeforening Siri Nerheim viser i oppgaven hvordan Legeforeningen i utgangspunktet var positiv til reformen når det gjaldt å få en avklaring av ledelsesforholdene og gjøre lederne ansvarlige. Innvendingene var i hovedsak knyttet til profesjonsnøytral ledelse. - Legeforeningen mente at legene kan ivareta ledelsen av klinikker og avdelinger best. Dette ble blant annet begrunnet ut fra effektivitetshensyn. De mente at det er mest hensiktsmessig at den som har det medisinske ansvaret også har det øvrige ansvaret. Dokumentene som Siri Nerheim har lest, dokumenterer også at Legeforeningen så på det å splitte medisinsk ansvar og ansvar, som et problem. Dette ble begrunnet i ansvarsforståelsen deres. I oppgaven skriver hun at : Argumentasjonen har vært at dersom det enhetlige ansvaret overføres til en sykepleier, vil det fortsatt være legen som sitter med det medisinske ansvaret for pasientene. Det enkleste ut fra dette synspunktet er derfor at legene har det medisinske samt det øvrige ansvaret i en og samme stilling for å unngå unødige stillinger og ansvarssplittelse. I tillegg har legene uttrykt skepsis ved at ikke leger skal foreta prioriteringer for avdelingen. De mener medisinsk faglig kompetanse må ligge til grunn for å ta avgjørelser etter som avdelingers utvikling og medisinsk utvikling henger tett sammen. I forhold til Legeforeningen, peker Siri Nerheim ellers på at det i tillegg til at de mente at sykepleiere ikke kan lede medisinske avdelinger, la vekt på at rådgiverfunksjonen var for dårlig definert i loven og at det kunne oppstå problemer i den daglige lokale driften av avdelingen. Her burde det gjøres en bredere og grundigere utredning. - Dette brøt etter legene egen oppfatning med det de mente lå i deres forpliktelser som leger. For legene ble det vanskelig å gi gode råd når det gjelder medisinske anliggender på avdelingen uten å ha tilhørende beslutningsmyndighet eller ansvar for disse rådene. Den offentlige debatten I oppgaven gir Siri Nerheim etter godt innblikk i den offentlige debatten om enhetlig ledelse, som dominerte i Hun mener at reformen fikk et ansikt gjennom fokus på jordmoren Britt Eide. Hun var jo også den første som ble ansatt som klinikkleder som ikke var lege. Det var for øvrig kun hun som søkte stillingen. - Da det ble kjent at en jordmor fikk stillingen som klinikkleder, krevde legene ved klinikken at stillingen ble utlyst på ny. Dette kravet ble ikke innfridd og det ble en bred og til dels hissig debatt i norske aviser. Siri Nerheim går grundig inn på denne debatten. Hun lar de ulike synspunktene komme godt til uttrykk i oppgaven. Her kommer det også godt frem hvordan daværende helseminister Dagfinn Høybråten grep inn og irettesatte legeforeningen. Det endte med at det ble sendt et rundskrive ( Ledelse i sykehus) fra Helsedepartementet til landets sykehus. 20

21 - Her ble det klargjort hva som lå i lovteksten. Ledernes ansvar for å legge til rette for forsvarlig drift og alt helsepersonells ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse, ble her gjentatt. Det ble også presisert at det kun skal være en leder på hvert organisatorisk nivå i sykehuset og at ansvaret ikke kan deles mellom to sidestilte ledere. Videre ble det trukket frem at det kan etableres flere ledelsesnivåer i en avdeling. Dette for blant annet å sikre det systemmessige lederansvaret. Siri Nerheim poengterer at det i skrivet fra departementet ble presisert at det ikke er gitt at lederstillinger skal innehas av leger. Hun diskuterer også om det var NSF eller Legeforeningen som gikk seirende ut av striden. Hun viser til at legeforeningen så på det som en seier det ble presisert at sykehusene kan og bør stille kvalifikasjonskrav ved utlysning av stillinger, selv om de i utgangspunktet er profesjonsnøytrale. Videre skriver hun at: Det ble også presisert i rundskrivet at ledere skal være varsomme med å ta avgjørelser de ikke er kvalifisert til eller som påvirker områder de ikke har kunnskaper om. Denne presiseringen kan muligens være et resultat av legenes bekymring for at ikke leger i ledelsen skal gå ut over forsvarligheten i avdelingene. Sykepleierne så det imidlertid som en seier at det blir presisert i rundskrivet at ledelsen er profesjonsnøytral, og at man kan stille kvalifikasjonskrav ikke er det samme som å utelukke ikke- leger. Både Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund syntes altså at rundskrivet var klargjørende, og Helsedepartementets forsøk på å stoppe den nasjonale debatten mellom de to var vellykket. Jurisdiksjonsområder Siri Nerheim mener at det ikke var uventet at det oppstod en slik debatt når man ser på den historiske bakgrunnen til de to profesjonsforeningene. Hun diskuterer reaksjonene ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder. Hun mener at innføringen av profesjonsnøytral enhetlig ledelse kan sies å ha gått på bekostning av legenes makt. Legenes snakk om enhetlig ledelse har alltid vært snakk om enhetlig legeledelse. Ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder og profesjonssystem, mener Siri Nerheim, at reformen har fratatt legene en del av deres naturlige jurisdiksjons. Denne arbeidsoppgaven vil i det nye systemet være åpen for andre enn leger. - Legegruppen mister makt i den forstand at makten ikke lenger naturlig tilhører dem. De må nå konkurrere med andre om disse lederstillingene. Ved innføringen av enhetlig ledelse fikk sykepleierne ifølge Siri Nerheim, utvidet sitt jurisdiksjonsområde. Hun skriver at: Gjennom reformen fikk sykepleierne mulighet til å inneha lederstillinger uten å samarbeide med en legeleder, slik de har gjort i den todelte ledelsen. Hun peker på at gjennom reformen får sykepleierne for første gang helhetlig ansvar ikke bare for sin egen faggruppe, men på tvers av fag og profesjoner. Reformen gjør at de to fagforbundene begge vil ha interesse av å besette flest mulig stillinger. For Legeforeningen handler det om å holde på makten, ifølge Siri Nerheim. For NSF blir det viktig å vise at sykepleierne har gjort seg fortjent til å få adgang til lederstillingene. Siri Nerheim forteller at når det gjelder jurisdiksjonsforholdet på sykehusavdelinger har i det todelte ledelsen vært slik at legene 21