N R I S S N O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N R. 3 2 0 0 6 I S S N 0 8 0 7-7 0 0 2 O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e"

Transkript

1 N R I S S N O r g a n f o r N o r s k S y k e p l e i e r f o r b u n d s L a n d s g r u p p e a v S y k e p l e i e l e d e r e 1

2 Informasjon fra styret Informasjon fra styret i Landsgruppen av Sykepleieledere Landsgruppen av Sykepleieledere har fra 2. september 2006 fått ny leder og nestleder. Tidligere leder trakk seg av personlige grunner. Styret har rekonstituert seg og Linda Warelius er landsgruppens nye leder. Anne Helene Frostestad er ny nestleder. Resten av styremedlemmene ivaretar sine opprinnelige oppgaver. Landsgruppens styre hadde 1. september et samarbeidsmøte med fagpolitisk avdeling hvor Ledersatsningen God på fag og ledelse i regi av NSF ble evaluert. De kloke grepene som har blitt gjort i forhold til de siste samlingene slutter landsgruppen seg til. Landsgruppen er og vil bli en viktig samarbeidspartner for NSF i utarbeidelsen av handlingsplan 2007, hvor videre ivaretagelse av ledere som er medlemmer i NSF skal settes på dagsorden. Dette blir et viktig og prioritert arbeidsområde for styret. Landsgruppens styre jobber med siste innspurt mot konferansen i Stavanger den 26. og 27. oktober Tema for konferansen er både spennende og utfordrende: Kjønnsnøytral ledelse- er det mulig? Det er fortsatt ledige plasser, påmeldingsadressen er faggruppekonferanser. Samtidig med at styret legger siste hånden på konferansen i Stavanger, planlegger vi konferansen i Byen er Trondheim, stedet er Royal Garden og tidspunktet for konferansen er september. Tema for konferansen er under utarbeidelse, det har sine røtter i fortiden, men strekker seg langt inn i fremtidens spennende og utfordrende landskap. Under konferansen vil det bli holdt Generalforsamling, en av sakene er valg av nytt styre. Kunne du tenke deg å bli med i styret eller kjenner du noen som kunne tenke seg å være med på å drive landsgruppen fremover. Ta kontakt med valgkomiteens medlemmer Turid Lohne Velund: Jorun Liland: eller Asveig Gschib: Landsgruppen ønsker å være en pådriver i forhold til sykepleieledere og lønn. Styret utarbeider i disse dager et notat til forhandlingsavdelingen i NSF, hvor vi ønsker å sette fokus på dette tema. Ønsker du å komme med innspill i denne saken, ta kontakt med Astrid Enberget: Styret jobber også i disse dager med å utarbeide et spørreskjema som skal sendes til alle medlemmen i LSL. Spørsmålene dreier seg i hovedsak om hvordan vi kan få til større lokal aktivitet. Styret håper at dere er velvillige og svarer raskt og godt på våre spørsmål. Ved å gjøre det er dere med på å hjelpe styret med å kunne ta bedre besluttninger. Styremøtereferatene legges ut på hjemme- 2 Ansvarlig utgiver Styret i NSF s Landsgruppe av Sykepleiere Forsidebilde er tatt av Karl Henrik Nygaard Redaktør Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post : Hjemmeside: Layout og produksjon Designtrykkeriet.no Postboks 3171 Årstad, 5829 Bergen Tlf.: Faks: E-post: ISDN: Annonser Karl Henrik Nygaard Tlf.: E-post : Hjemmeside:

3 NAVN OG ADRESSER NSF LSL STYRE siden: sykepleierledere Der finner du også mer informasjon om LSLs konferanser, vedtekter for landsgruppen, informasjon om styret og litt nyheter. Har du stoff som du ønsker skal legges ut på nettet? Nøl ikke, ta kontakt med LSL via Har du en kollega som ikke er medlem i LSL, vis henne dette tidsskriftet, be vedkommende lese denne informasjonen og spør om ikke det er verdt å melde seg inn. Jo flere medlemmer LSL har, dess større påvirkningsmulighet. Påmeldingsadresse er: sykepleierledere gå deretter inn på venstre marg og klikk på fanen bli medlem eller ta kontakt med medlemsansvarlig i LSL Marianne Dalen: Styret i landsgruppen ønsker deg en riktig god høst og velkommen til LSLs konferanse i Stavanger i oktober. For styret Astrid Enberget Sekretær NFSLSL Leder Linda Warelius Dalsrudåsen Sande tlf :priv mobil Arbeidsted: Habeliteringstjenesten / Sykehuset i Vestfold, leder arb e.mail Kontaktperson for fylkene: Vestfold, Oslo, Finmark og Troms Nestleder/Seminaransvarlig Anne Helene Frostestad Syftesokkbakken 30B 4046 Hafsfjord tlf: priv , mobil e.mail Arbeidsted: Stavanger kommune, Helse -og Sosialsjef arb Kontaktperson for fylkene: Rogaland, Vest Agder og Aust Agder Kasserer Eli Linnerud Hans Sørumsvei Hunndalen tlf : priv mobil e- mail priv: Arbeidsted: Gjøvik kommune, seksjonleder arb Kontaktperson for fylkene: Oppland og Hedemark Sekretær/ Web ansvarlig Astrid Enberget Kapt. Hannevigsvei Skollenborg tlf: priv mobil e.mail: priv Kontaktperson for fylkene: Buskerud, Telemark og Østfold Medlemsansvarlig og ansv. for ressursgruppen Marianne Dalen Bønesskogen Bønes tlf priv , mobil Arbeidsted: Helse Bergen, fagansvarlig arb e.mail: Kontaktperson for: Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane LNN kontaktperson Målfrid Bogen Geitastrandveien Orkanger tlf: priv mobil e- mail: priv: Arbeidsted: NSF sentralt - Leder Sentralt Fagforum Kontaktperson for fylkene: Sør Trøndelag og Nord Trøndelag Ressursgruppe Embjørg Lie Holen ( leder lokalgruppen Oppland ) Reichweinsgt Lillehammer tlf mobil avdelingssykepleier Sykehuset Innlandet HF Lillehammer tlf e-post: Kirstin Bruland Viken Skei i Jølster tlf / avd.sjef Lærings- og meistringssenteret, LMS tlf / e-post: Redaktør SykepleieLederen: Karl-Henrik Nygaard Nygårdsmyren Laksevåg Tlf:

4 INNHOLD LSL - informasjon fra styret Redaktøren har ordet Tema ledelse Det handler om mennesker Møte med Anders Vege Hvem skal lede? Møte med Siv Nerheim Sykepleiere med lyst til å lede! Møte med Dag Olaf Torjesen Solstrand - Lederbibliotekett Omgitt av løgnere - Anne Selviks nye bok Tema Sykepleiere Ansvar, utfordringer og muligheter Ann Kristin Fjørtoft med ny bok Helsefremmende sammenhenger Presentasjon av Kjell Kristoffersen Møte mellom pasient og sykepleier - Bokomtale Aktuelt om juss og arbeidsliv - bøker Nytt om folk Konferanse Stavanger

5 Redaktøren har ordet Jeg nyter mildværet! Jeg gleder meg over å kjenne fønvinden mot mitt morgenfriske kinn når jeg sykler til jobb. Det er som å være i et sydlig land. Norge tørker inn!, skriver ukemagasinet Ny Tid. Strømprisene stiger, men regningene blir ikke større. Vi bruker ikke strøm lenger. Vi lever i halvmørke og varmer oss av vindene fra sør. Da kan privatiserte strøm - manipulatorer ha det så godt. Vi tar kontroll vi ser frem til sommer hele året. Det er en underlig høst. Fagforeningene viser tenner. Det skapes en illusjon om krise og armod. Valla har kledd seg i rød drakt og protesterer mot innstramminger. Sykefraværet stiger. Det er hete politiske debatter. Fremskrittspartiet vokser. Det norske folk vil ha mer og mer..! Jeg lytter til Odd Børresen når han snakkesynger om måkene som skriker Ska ha Ska ha i havgapet der cabincruiserne krasjer femti meter på fast land. Finnes det ikke grenser? En underlig høst! Aktivitetene i nabolaget er som ved St. Hans. Det bygges og snekres. Bilene som er parkert rundt oss har polske og litauiske skilt. Om morgenen er det dugg i bilvinduene fra snekkerne, murerne, malerne etc. som har slått forsetene ned og gjort personbiler til små campingvogner for noen netter i Velferdslandet. Polakkene redder Norge. Noen har fått tariffavtaler andre falbyr sin kompetanse til nordmenn som skal ha alt billig. Rike, velfødde nordmenn som helst vil betale minst mulig, som elsker å prute, forhandle, presse prisene ned. Slik som i Syden. Utrolig hva de milde vindene gjør med oss. Det er en underlig høst, tenker jeg. Jeg undres, mens vinden får meg til elske dette varme landet som er så vakkert. Dette landet der kvinnene i helsesektoren bærer maktens samvittighet på sine skuldre som om det bærer høy til sultne kyr. Det er en underlig høst. Jeg lurer på om dette varer helt til jul. Karl-Henrik Nygaard Solidaritetsalternativet, Soria Moria erklæring, en ny giv for landet der alt går på skinner og det aldri har gått bedre. Det er Norge vi snakker om! Landet der også sosialøkonomer er blitt siviløkonomer og der folket vil ha mer og mer billigere.

6 Informasjon fra styret Det handler om mennesker og kvalitet Et møte med Anders Vege Tekst: Karl-Henrik Nygaard 6

7 Det fortelles at mange ønsket Anders Vege som forbundsleder i NSF for noen år siden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Riktignok har han hatt mange verv i NSF på ulike nivåer, men forbundsleder har han ikke blitt - foreløpig Den 44 år gamle lederen for stiftelsen GRUK, har imidlertid vært leder for valgkomiteen i NSF. Han har deltatt på mange landsmøter og vært den som har presentert komiteens innstillinger for landsmøtet. Mange kjenner han både som debattant og festdeltaker. Anders Vege er en travelt opptatt mann. Avtaleboken hans er nærmest full og stadig beveger han seg mellom Larvik, Porsgrunn og Oslo. Samtalen vår foregikk via telefon mens han var på farten i bevegelse, alltid i bevegelse Han liker at ting er i bevegelse og endring, Anders Vege Anders Vege løpte sine barnesko i Sandefjord. Han nøt somrene i Vestfold og har søkt tilbake til sitt barndoms landskap i voksen alder. Han føler at det er godt at hans tre barn skal få vokse opp ikke så langt fra der han selv kunne plukke skjell i sjøkanten og kaste seg i Oslofjordens bølger. Nå er det Larvik som har gleden av å ha den entusiastiske og tilsynelatende alltid opplagte lederen for GRUK både som skattebetaler og engasjert fotballtrener for Tjøllingsgutter 1995 hvor sønnen Håvard spiller. Veien til GRUKs kontor er heller ikke lang. Ved siste årsskiftet flyttet denne viktige kvalitetsinstitusjonen fra Skien til Porsgrunn. Ikke akkurat noe kvantesprang, men likevel har det vært viktig å få mer plass og ha virksomheten samlet under ett tak. Her får Anders Vege arbeide med det han brenner mest for ved siden av familie og fotball: kvalitet i helsesektoren. Primærsykepleie Hans sosiale lynne og innstilling gjorde helsesektoren til et lett yrkesvalg. Som 24 åring fikk han sin sykepleiegodkjenning ved Diakonissehuset Lovisenberg. Han minnes årene i Oslo som en fin tid. Etter sykepleierstudiene begynte han på Uranienborghjemmet. Her var fokuset tidlig på primærsykepleie. Han fikk opplæring og ble selv en mester innenfor faget. Han likte å undervise, likte å formidle den kompetansen han selv hadde ervervet. Det har alltid vært en god følelse for han å formidle av egen kunnskap til andre. Anders Vege har alltid gledet seg over å se andre vokse i kompetanse og kunnskap om mennesket. Han brente for primærsykepleien slik han synes å ha brent for det meste i sitt liv. Vekten på å møte hele mennesket og enkeltindividets ressurser og behov har han bygget inn som et grunnfjell i sin egen etiske kodeks. Den unge sykepleieren som hadde nektet militæret og fikk ha sin siviltjeneste på Uranienborghjemmet, ble raskt en reisende en emissær for primærsykepleie. Han var opptatt av å fremme kvaliteten i sykepleien og så primærsykepleien som et viktig bidrag. Anders Vege har en neste manisk trang til å forbedre ting. At alt kan gjøres bedre, er blitt et livsmotto for han. Han føler en trang til å være i utvikling. Han vil ikke bli helt fornøyd, det er ved å være litt misfornøyd at lysten til forbedring kommer. Livet utviklingen, handler om forandring og å skape noe nytt og bedre. GRUK-lederen er en pådriver som lar seg begeistre av at den klokeste tanke ennå ikke er tenkt. Å spise av kunnskapens tre, gjør han hele tiden. Det er imidlertid viktig at kunnskapen kan brukes til å utvikle og forbedre praksis. I en travel hverdag er det slik kunnskap vi har størst behov for. Det er det mye av arbeidet i GRUK handler om, tenker han. 7

8 Tenke nytt Arbeidet ved Uranienborg sykehjem var en viktig begivenhet i Anders Veges liv. Han husker fortsatt veldig godt pasientene der. Han hadde egentlig aldri noen andre ambisjoner enn å være noe mer enn en god sykepleier. Han fant mye tilfredsstillelse i å utøve god sykepleie, holde de gamle i hånden og lytte til deres liv, være tilstede i deres smerte og deres gleder. Han arbeidet med aldersdemente og ble selv inspirert av pionerer innen omsorgen for aldersdemens Liv Berit Carlsen på Diakonhjemmet mener han var en av dem. Hun var en pådriver som våget å tenke nytt når gjaldt aldersomsorgen. Det skjedde et paradigmeskifte mens Anders Vege arbeidet ved den viktige aldersinstitusjonen i Oslo. Realitetsorienteringen av aldersdemente, som så lenge hadde vært rådende i eldreomsorgen, ble brutt. Å alltid fortelle forvirrede gamle om at hun eller han tar feil; ektefellen din er død, det er ikke julaften i dag etc. ble feil. Å alltid korrigere, ble ifølge Anders Vege uttrykk for en manglende respekt for enkeltindividet. Det var riktignok selve begrunnelsen for metoden. Men samtidig synes han det betydde at den gamle stadig fikk ny sorg, et stadig nytt nederlag Det er ikke verdig et menneske Det viktige er å spørre hva som ligger bak. Hvorfor tenkte den demente på sin avdøde mann nå? Hvorfor tror hun det er julaften? Dette var en begynnelse til det kvalitetsarbeidet som Anders Vege skulle bli så engasjert i. De små endringene i hverdagen som kan bety så mye. Det er det kvalitetsarbeidet handler om. De seksten månedene som sykepleier og sivilarbeider på Uranienborg var skjellsettende for Anders. Det var her han fikk tak i sykepleiens kjerne troen, tilliten, omsorgen for enkeltmennesket. Han tente på geriatrien. I motsetning til mange av dagens nyutdannede sykepleiere ville han gjerne fortsette i eldreomsorgen. Han flyttet til Cathinka Gullbergs sykehjem. Han har gode minner også fra tiden der. Han ble raskt en ressursperson som undervisningssykepleier skulle han blant annet ha utvikling av primærsykepleie som et viktige arbeidsområde. Han underviste ufaglærte, snakket om etikk i eldreomsorgen, understrekte individets verdighet og følte han var kommet på rett plass i livet. Eldreopprør Det var i denne perioden at Oslo kommune gjennomførte sin bydelsreform. Det manglet imidlertid penger til å prioritere eldreomsorgen. Budsjettene varslet store kutt og det ryktes at et opprør var på gang. Det gikk en bølge av solidaritet over St. Hanshaugen bydel i Oslo. Det skulle kuttes og det ble varslet en radikal reduksjon av antallet sykehjemsplasser, det lå an til overtalllighet og Anders Vege var som undervisningssykepleier en av de som måtte regne med å miste stillingen sin. - Det var her eldreopprøret startet. Anders Vege er stolt over å ha vært med på dette. Det opprøret som Per Hovda skulle bli presentert som opprørsgeneral for. Anders Vege forteller at fagforeningene stod samlet bak hele eldreopprøret. Folkemøter støttet opprop mot barnehagenedleggelser og kutt i eldreomsorgen. Anders Vege var blitt tillitsvalgt i NSF og var selv med da mer enn 500 mennesker samlet seg for å protestere mot kuttene i velferden. Det var flere hundre mer

9 enn de i sin beste fantasi hadde trodd skulle komme. Bydelspolitikerne stilte og det endte etter mange aksjonsaktiviteter med at de ble tvunget til å sende budsjettet tilbake til bystyret i Oslo kommune. I seg selv en utrolig hendelse, som om en kommune med innbyggere sendte pengene tilbake til Stortinget. Anders Vege opplevde dette som en sterk tid. Han kjenner fortsatt på det samholdet som var mellom menneskene i bydelen. Hvordan man klarte å unngå at ulike grupper ble satt opp mot hverandre og stå for en verdig eldreomsorg og en skikkelig barnehagepolitikk. - Det var en sterk misnøye med at alderdommen ikke ble respektert, forteller han. Bystyret kom ikke tilbake med mer penger. Staten trådde imidlertid støttende til med den første eldremilliarden. Men tiden gikk uten budsjettsaldering og bydelen ble budsjett -taper likevel. I mellomtiden hadde det vært demonstrasjoner og stormøte i Folkets hus. Han var selv ordstyrer for en broket forsamling, med ulike organisasjoner. Her stod eldre og fagorganisasjoner sammen med aksjonister fra ulike miljøer. Anarkister og punkere fra Blizmiljøet var også representert. Han skryter imidlertid gjerne av Stein Lillevollen som gjorde en god figur og som så at paroler og opprør måtte være saklige og nøkterne for å nå frem dit skulle. Tillitsvekkende Anders Vege vekker tillit hos andre. Han tilhører neppe de mest taletrengte, men utstråler en varme og saklighet som lett begeistrer. Det var vel derfor ikke så rart at hans karriere i NSF raskt tok av. Han hadde så vidt rukket å bli plasstillitsvalgt på Uranienborghjemmet før han kom med i utvalget av tillitsvalgte i bydelen og ble hovedtillitsvalgt. Året etter at han var ferdig utdannet deltok han på sitt første årsmøte i Oslo krets. Han ble foreslått fra talestolen som kandidat til kretsstyret i Oslo, og saug til seg av all den kunnskapen om tariffavtaler, arbeidstid og utfordringer i helsevesenet, som NSF formidlet gjennom kurs og møter. Det er mange han gjerne skulle ha trukket frem, forteller han. Det er så mange mennesker som har gitt han den basisen som han nå skal bruke for å lære norsk helsevesen og ledere om kvalitetsforbedring. Anne Merete Bull er èn han gjerne vil trekke frem. Hun ga ham mye kunnskap om det å jobbe fagpolitisk. Kunnskap som han har hatt stor glede av.. Da stillingen som undervisningssykepleier forsvant fra Cathinka Guldbergs sykehjem var det valg på hovedtillitsvalgte i samme tariffområde. Anders Vege fikk posisjonen som en av forbundets fremste tillitsmenn. Han ble 100 % frikjøpt og tok utfordringene som stod i kø med mot og entusiasme. Det var to utrolig lærerike år. Distriktsleder Den unge mannen fra Sandefjord var allerede en kjent størrelse blant sykepleiere. Her var et godt emne både som leder og organisator, var det nok mange som tenkte. Denne mannen kommer vi til å høre mer i fra. Det hadde også andre merket seg. Han ble ansatt som distriktsleder i Lambertseter bydel. Her skulle sykehjem og hjemmesykepleie legges inn under samme ledelse. Samtidig fikk han gjennom HVPUreformen ansvaret for å bygge opp tjenester

10 til alle psykisk utviklingshemmede i bydelen. Det var en tid med gleder, utfordringer, men også bekymringer. Som leder kjente han den berømte vinden som blåser på toppene. Han hadde sin første oppsigelsessaker. Han som ville være det gode mennesket fra Sandefjord, ble den som måtte sette folk på gaten. Han forteller at kunnskapen han hadde ervervet som tillitsvalgt, var uvurderlig i denne vanskelige situasjonen. Her ble han i fire år. Han søkte så til ultimate utfordringen, og fikk den. Han ble styrer på Stabæktunet bo og behandlingssenter. Anders fikk være med helt fra starten. Han var der mens det ennå var bare betong. Han fikk være med i siste del av byggeprosjektet, og fikk være med å utforme institusjonen i Bærum nesten fra starten. Dette var noe han hadde drømt om. Han ville gjøre ting annerledes. Skape noe nytt. Anders Vege er opptatt av å skape det nye. Han synes det innenfor pleiekulturen har vært for mye fokus på å gjøre ting slik man alltid har gjort deg. Han er opptatt av at både ledere og sykepleiere må bruke mer oppmerksomhet på å tenke i nye baner. At det er viktig å hente impulser utenifra lære av andre, være positive og åpne for det nye. Realisme Anders Vege er et realistisk menneske. Han har ikke tro på noen Zereptas krukke som aldri blir tom. Å ta inn over seg den økonomiske virkeligheten, mener han må være grunnleggende for enhver leder. Vi kan ikke late som vi har budsjett til det vi ikke har fått penger til. - Vi må leve med at økonomien betyr noe. Det skal være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Enhver leder må kunne leve etter det man har, men det er en viktig utfordring å synliggjøre og dokumentere konsekvensene av evt. for små rammer dersom midlene ikke strekker til. Helhetsperspektiv Han mener det er viktig å ha et helthetsperspetiv som leder. Det er store utfordringer i lederrollen. Det er krevende og belastende mange ganger, men ingen ting er så flott som å se at man klarer å nå mål sammen med medarbeidere og gjerne med samarbeidsparter. Når det gjelder budsjettlojaliteten, understreker han imidlertid at han forventer at rammene er realistiske. Handlingsfrihet kommer med balanse mellom budsjett og utgifter. Han engasjerte seg i arbeidet på Stabæktunet. Han lærte mye, men arbeidet tok det meste av døgnet. Han la hele sjela si i arbeidet og involverte seg i mange detaljer under oppbyggingen av institusjonen. I fire år var han styrer. Kombinasjonen av en krevende jobb, to små barn og alvorlig sykdom i nær familie ble en stor belastning. Ting hopet seg opp. Han ville være der de trengte han. Han følte seg sliten. Akkurat da var lederjobben krevende å bære, og det kjentes nødvendig med forandring Kvalitetsrådgiveren Forsynet stod familiefaren og den engasjerte svigersønnen bi. Fylkeslegen i Akershus skulle ansette kvalitetsrådgiver. Det var i 1998 og den nasjonale kvalitetsstrategien var satt på beddingen. Nå skulle norsk helsevesen reformeres og kvaliteten fremmes. I den nye stillingen fikk han brukt både sin erfaring, sin evne som foreleser og sitt engasjement for å skape noe nytt og bedre. Den rastløsheten han hadde inni seg fikk utløp 10

11 gjennom den 3-årige prosjektstillingen og all den lærdommen han kunne få inn i sitt og andres hode. Når han hadde stått perioden ut, skulle det eldste barnet begynne på skolen. De hadde familieråd hjemme og de synes at det var på tide å forlate Bærum til fordel for en bedre tilværelse i Vestfold. Det skulle bli Larvik. Derfra var veien til Sandefjord og foreldre kort. GRUK Det var imidlertid ikke overflod av stillinger i det offentlige. Firmaet Medvita med hovedsete i Bergen, så imidlertid hvilke kvaliteter som Anders Vege hadde. Ordningen med hjemmekontor og stadig mer fokus på økonomi og effektivisering, var imidlertid ikke det han hadde tenkt. Da han etter et opphold og kurs om kvalitet i København kom tilbake til Larvik, så han annonsen om prosjektlederstillingen i GRUK. Dette var noe for han og etter et drøyt halvår fikk GRUK en leder med bred erfaring og stor kunnskap om kvalitet og ledelse. Økonomien til GRUK var imidlertid vanskelig til tross for at både KS, NSF og Legeforeningen hadde bevilget penger. Han så utfordringene og ikke minst mulighetene. Sammen med de 3 andre medarbeiderne i GRUK ville han kjempe for å bevare et fellesskap av høyt kvalifiserte medarbeidere med både en visjon og budskap om høy kvalitet og god ledelse i norsk helsevesen. - Ikke for egne arbeidsplassers skyld,men fordi det er behov for et miljø som GRUK. Jeg tror det var et av de beste kortene våre. Vi ville heller legge ned enn å fortsette med urimelige rammer for et utviklingsmiljø. Både Helse og omsorgsdepartementet og Sosial og helsedirektoratet så at det ville være feil å legge ned et slikt kompetansemiljø. Nå er det gjort vedtak om GRUK som implementeringsorgan for den nye kvalitetsstrategien til Staten. Tid er penger Anders Vege forteller om hvordan han selv er blitt mer utålmodig med årene. Han har ikke sans for ørkesløse møter uten plan og mening. Han regner gjerne om hva det koster å ha 10 personer sittende i møte i 10 timer. 10 timer x 10 = 100 timer. Det tilsvarer nærmere tre ukesverk. Kunne tiden ha vært brukt på en bedre måte? Dette er spørsmål han gjerne går å grubler på. Det er nesten noe eksistensielt over det hele. Andes Vege, den tidligere tillitsvalgte, mener at det er viktig at ledere stiller krav til sine medarbeidere. Det er å ta dem på alvor. Det er å være menneskelig. Mennesker vokser når de blir stilt krav til. Den enkelte må gjøre sine valg. Et arbeidsfellesskap er et kollektiv. Alle er avhengig av hverandre. Det betyr en gjensidig respekt og nødvendigheten av tydelighet. Folk ønsker seg tydelige ledere. Det mener han også gjelder i helsesektorens virksomheter. Han er selv fokusert på resultater. Det er det som teller. Resultater skapes av fellesskap. Vi må ha fokus på det vi kan få til, trekke i lag og se den styrken som ligger i kollektivet. - Dette har han selv erfart. Vi må bygge på alt det positive som finnes. Verdien av de gode eksemplene er uvurderlig. Det lages så mye god energi i en virksomhet som lærer seg å granske sine egne gode historier og kloke grep. Det er dessuten forskjell på å se på egne gode resultater framfor å fokusere på alt vi ikke får til og penger vi ikke har. 11

12 Kunsten å bruke hodet Anders Vege stiller store krav til seg selv. Han har fokuset på hvordan ting forbedres. Jeg fornemmer at hjernen hans er organisert som et flytskjema. Han har lært seg teknikkene gjennom mange års kvalitetsarbeid. Det handler om å jobbe bedre og klokere. Det er det det handler om. Vi skal ikke slite oss ut. Vi skal bruke hodet bruke fornuften og tenke nytt tenke, skape, skaffe oss nye perspektiver i en verden som roper etter gode løsninger. Der hvor utfordringene står i kø, vil Anders Vege at GRUK skal være midt i blant oss. Han har en visjon om at GRUK skal være med og løfte helsevesenet høyere i kvalitetstigen. En av utfordringene ligger i å ha fokus på de tjenestene som skal produseres. Anders Vege mener det blir for mye snakk om økonomi. Han er helt sikker på at det nå kommer til å flyttes fokus over på tjenesteinnholdet og kvalitet. Det er ikke mulig å effektivisere mer nå uten å samtidig ha like mye oppmerksomhet på innholdet. Effektivisering som handler om å løpe fortere vil erstattes av en søken etter hvordan vi kan arbeide annerledes. - Hvorfor er legene og sykepleierne der, spør han. På grunn av økonomien? De vil være mye lettere å få på banen om vi gjenreiser fag og kvalitet som viktige fokus sammen med økonomien. I det byggeprosjektet som han selv ser GRUK som en aktiv byggmester i, ønsker han involvering. Han vil ha folk med seg. Han tror på deltakelse i alle prosesser. Visjoner må synliggjøres. Verdier må løftes frem og vi må få frem hvilke mål som må settes for å bevege oss nærmere visjonen. Han vet at ikke alt kan nåes på en gang. Prioriteringer er nødvendig. Han leser gjerne om Ole Brum til sine barn, men tror ikke på noe budskap om ja takk begge deler!. Å prioritere Når vi skal prioritere må vi vite hva vi skal prioritere. Til dette trenger lederne kunnskap. De trenger data, facts Alt for ofte handler man på intuisjon og rene ryggmargsreflekser. Det er ikke pålitelig kunnskap. Det kan ikke den gode lederne stole på. Det trengs målinger og bedre beslutningsstøtte. Dokumentasjon og evidens kunnskapsbasert viten er ord han vet kommer til å ta mye plass i årene som kommer. Fra 01. januar skal GRUK legges ned som stiftelse og oppstå som statlig virksomhet. Han ser fram til mulighetene for å lære mer om forskning, kunnskapsoppsummering som det heter og målinger i Kunnskapssenteret, som de skal bli en del av. Han tar med hele NSF, hele det norske helsevesenet og ikke minst alle lederne med sykepleierbakgrunn når han hevder: Vi må utvikle en kultur der eksakt kunnskap er viktig. Målinger skal være støtte når lederne skal gjøre de rette valgene og prioritere rett. Det går en rød tråd fra visjon til konkret måling og resultatdokumentasjon, ifølge Anders Vege. Alt henger sammen med alt i en kompleks virkelighet. Kunnskapen må frem. Det norske helsevesenet er nå på rett vei. Kunnskapssenteret har gode erfaringer og sin styrke i monitorering. Her ligger det beslutningsstøtte. Anders Vege mener at det viktig å flytte perspektivet fra ensidig å se på økonomi til å ha fokus på kvalitet. Siden juni 2005 har Anders Vege vært konstituert leder for GRUK. Han snakker helst 12

13 om arbeidet i GRUK og forteller entusiastisk om sine kolleger, at det nå er ansatt to nye dyktige medarbeidere og at GRUK skal nå ligge under Kunnskapssenteret. Budsjettsituasjonen er nå mye enklere, med en rammeoverføring over statsbudsjettet, er ikke inntjening lenger noe problem og miljøet i Porsgrunn har virkelig blitt tatt inn i varmen i Helse - Norge. Nå skal kvaliteten frem på alle fronter. Det skal tenkes nytt og kreativiteten må få blomstre alle steder der pasientene er. Teknologioptimisten GRUK har mange prosjekter på gang. God på fag og ledelse er bare ett av mange. For at helsevesenet skal utvikle seg må vi ikke være redde for å ta i bruk nye metoder og teknologi, mener Anders Vege. Han nevner blant annet programvare som er utviklet i Danmark og som skal gi hjelp til prosesskontroll i virksomhetene. Programmet, som kan brukes gratis er opprinnelig utviklet i Danmark og det fokuseres på at det skal være tilgjengelig for den tredje verden. Den norske legeforeningen har støttet prosjektet. Anders Vege er overbevist om at denne type analyser blir viktige i fremtiden. Programvarene må imidlertid hele tiden utvikles videre. Det er viktig at det finner sin plass i en travel og praktisk hverdag. Anders Vege mener man skal ha respekt for kompleksitet, men at det likevel er viktig å gjøre ting så enkelt som mulig, men sier han, og siterer Albert Einstein: - Vi skal gjøre ting så enkelt som mulig, men ikke enklere Min erfaring er nå engang at dersom visse ting blir for kompliserte, blir de ikke brukt. Det er en livets lære. Å gjøre ting enkle og brukervennlige er viktig for de ansatte i GRUK. De har allerede hatt suksess med samarbeidet med Helse Sør. Helsedialog, prosjekt for samhandling har på alle måter vært vellykket. Samarbeidet med Helse Sør vil ganske sikkert videreutvikles og fortsette, forteller Anders Vege. Men vi skal som implementeringsorgan for en nasjonal strategi jobbe mot RHF, foretak og kommuner i alle de 5 regionene. Det handler om å finne de gode historiene, vise at de ansatte har evne og kunnskap til å mestre en komplisert virkelighet. AImetoden er viktig å bruke også i forhold til store organisasjoner som sykehus, mener han. Anders Vege er skeptisk til et for ensidig fokus på klassiske sårbahetsanalyser. Når fokuset alltid er på problemene, tapper det folk, helsepersonell, for energi. Det blir liten energi igjen til noe annet, sier han. Det handler om å dele raust med andre når vi skal utvikle kvaliteten og helsevesenet, tenker Anders Vege høyt. Han viser til det spennende miljøet Sareptas i Stokke i Vestfold. Her har GRUK lært å utvikle dialogkonferanser og lage gode intervjuguider. Anders Vege mener at dersom de gode ideene skal komme frem, forutsetter det at vi deler villig med andre. Fotballen Det er ikke så mye fritid igjen av Anders Veges hektiske uker, men alltid sørger han for å komme hjem til sine to gutter og to kvinner hvorav den ene er hans datter. Han farter mye. Den dagen vi snakker sammen foregår samtale per telefon. Vi snakker oss fra Larvik til Oslo og fra Oslo til Larvik igjen på ettermiddagen. Det handler om møter med men- 13

14 nesker som betyr noe for norsk helsevesen. Der må han være. GRUK representerer kvalitet og skal fremme kvalitet. Nå også i sosialsektoren. Det krever mye av en daglig leder som har både visjoner og ambisjoner, men som kanskje har som sin viktigste ambisjon: å komme hjem til familien i Larvik. Der venter guttene, datteren og kona. Her deler han selv raust med nærmiljøet av sitt overskudd. Anders Vege har sans for det utvidede kulturbegrepet. I hans hode er fotball kultur. Sandfjord fotball er noe han brenner for. Her engasjerer han seg som trener for guttelaget der hans egen elleveårige sønn liker å ha faren som pådriver og inspirator. At Anders Vege har et inspirerende lynne, er det ingen som kan benekte eller ta fra ham. Når det gjelder lagbygging, har han god trening og han trener hver dag også på fotballbanene. Det handler om å utvikle det miljømessige og å spille mot det samme målet. - Når vi blir bedre på det kollektive blir både fotball-laget og helsevesenet bedre. Dette synes å være en ledetråd i alt han gjør. Det er viktig hvordan vi opplever samhold. Samhold gjør oss sterke. Vi må oppmuntre hverandre. Den viktigste menneskelige ferdigheten i tida foran oss er samhandlingskompetanse, sier Anders Vege. Det heiter ikke eg no lenger, her etter heiter det vi. Dette uttrykket fra Haldis Moren Vesaas synes også å gjelde for fotballtreneren og laglederen Vege. Helsevesenet er et vesen som ikke henger sammen, sier han. - Kvalitet må ikke være en serie med øyeblikksopplevelser, det må være en tilstand, en helhet av egenskaper. Da forutsetter det at helse- og sosialarbeidere evner å opptre som koordinerte og samhandlende individ. Fokus må flyttes over til pasienter og brukere og deres møte med hele tjenestekjeden, ikke bare deres møte med den enkelte av oss. En sentral rolle Anders Vege har fått en sentral rolle i å bygge et bedre norsk helsevesen. Det meste han har lært om ledelse har han fått gjennom Norsk Sykepleierforbund. Det har gitt han en organisasjonsforståelse som han ikke ville ha klart seg foruten. Han føler at han tør å sette ned foten i større grad enn før. Han er ikke redd for at atmosfæren skal kjennes litt ubehagelig en liten stund. Det er lettere å være direkte og åpen. Han har ikke ofte opplevelse av konflikt, men minner om at både det og motstand er normale reaksjoner i en hverdag i endring. Han har flyttet fokuset fra det som eventuelt måtte kjennes litt ubehagelig til å se på det som kommer ut av det ubehagelige. Det som kjennes truende kan være en mulighet. Han refererer til at det kinesiske ordet for konflikt er satt sammen av to tegn, tegnet for fare og tegnet for mulighet. Det er her lederne også må være, sier han: se gjennom farene og mulighetene og finne veien til endring. Anders Vege er opptatt av å drive ting fremover. Han liker ikke stillstand. Dynamikk og bevegelse kjennetegner den førtifireårige lederen i GRUK, men også en tro på menneskenes muligheter til å skape noe nytt. Bak et hvert problem ligger ønsket om noe bedre. Mange lederkurs og seminarer til tross Det beste har han lært i NSF Og hjemme venter fotballbanen og kampklare gutter på sin trener og inspirator 14

15 15

16 Hvem skal lede? Siri Nerheim har skrevet hovedoppgave om innføringen av enhetlig ledelse i sykehusene. Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard Hvem skal lede? Forskningsassistent Siri Nerheim arbeider ved Rokkansenteret. I sommer var hun en av mange som var opptatt med å sørge for den praktiske gjennomføringen av den store EGOS konferansen i Bergen. Her var 1200 organisasjonsforskere fra hele verden samlet for blant annet å diskutere strukturer og endringer innen helsevesenet. Hovedtemaet på konferansen var The Organizing Society. I fjor leverte hun en viktig hovedoppgave i administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Temaet var; erfaringene med innføringen av enhetlig ledelse i helseforetakene. Vi har møtt henne på Rokkansenteret der hun nå er involvert i prosjektet om Autonomi, Transparens og Management (ATM prosjektet); reformdynamikker i helsetjenester. Siri Nerheim studerte økonomi og administrasjon i Haugesund før hun startet studiene i Bergen. Hun fikk tidlig i studiene interesse for profesjoner. Hun stilte seg selv spørsmål om hvorfor noen grupper i samfunnet fikk særlig høy status og autonomi i forhold til det politiske nivået i samfunnet. Hvordan kunne det ha seg at for eksempel legeprofesjonen hadde autonomi til å være med å forme helsesektoren og det politiske Norge. I hovedoppgaven ønsket hun å analysere erfaringene som er gjort med innføring av enhetlig ledelse i helseforetak. Hvem skal lede? var det viktige spørsmål den 27 år gamle prosjektdeltakeren stilte seg. I studien var klinikksjef Britt Eide ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, en viktig inspirasjon. 16

17 Siri Nerheim fant henne særlig interessant og viktig fordi hun var den første kvinne og ikke-lege som hadde inntant en lederposisjon i en enhetlig ledet sykehusklinikk. Det ble derfor naturlig også å fokusere både på kjønn og profesjon i oppgaven. Har debatten om enhetlig ledelse forsvunnet? Enhetlig ledelse er ikke noe stort tema i den offentlige debatten for tiden. Vi ser nå at sykepleiere inntar en rekke nye posisjoner og det er flere eksempler på at sykepleiere går inn roller og stillinger som i stor grad minner om de gamle oversykepleierstillingene. Det er derfor god grunn til å spørre seg om det ikke holder på en skje en modifisering av de, kanskje noe rigide, strukturene som utkrystalliserte seg den første tiden etter at reformen ble innført. Diskusjonen omkring enhetlig ledelse er ikke lenger et hovedfokus, men fortsatt finnes det intense og til dels voldsomme debatter og konflikter der det settes spørsmålstegn ved om andre enn legene er i stand til å lede sykehusklinikker. Når dette skrives (i midten av september 2006) står det psykiatriske sykehuset på Valen i Sunnhordland overfor en svært vanskelig omorganiseringsprosess. Legegruppen peker på at slike konflikter lett vil oppstå når andre enn leder har den administrative styringen. På dette sykehuset i Helse Fonna er det en psykolog som er direktør. Hva er enhetlig ledelse? I oppgaven sin peker Siri Nerheim på at de viktigste aspektene ved enhetlig ledelse: Etter at spørsmål om ledelse i sykehus hadde vært en gjenganger i norske offentlige dokumenter fra 1981, ble loven om enhetlig ledelse endelig vedtatt , med planlagt iverksetting , og til slutt endelig iverksetting Hovedbudskapet er at alle norske sykehus kun skal ha en ansvarlig leder på hvert ledelsesnivå. Denne ansvarlige lederen skal ha totalansvar for hele avdelingen alene, i motsetning til før da ansvaret og ledelsen var delt mellom to sidestilte ledere. Det kan imidlertid opprettes flere ledelsesnivåer innad i avdelingen for å ivareta det systemmessige lederansvaret. Lederens totalansvar innebærer at ansvar ikke kan delegeres til andre. Lederen har muligheten til, og vil sannsynligvis være nødt til, å delegere oppgaver og til dels myndighet, men ansvaret vil likevel ligge hos enhetlig leder. I totalansvaret ligger det også økonomiansvar og ansvar for enhetens virksomhet. Hver enkelt enhet har etter lovendringen og foretaksreformen større ansvar for egen økonomi. Administrative oppgaver knyttet til den økonomiske driften av hver enkelt enhet er flyttet fra sykehusets fellesadministrasjon og ned på enhetsnivå. Den enhetlige lederen har også totalansvar for alle de ansatte på avdelingen på tvers av profesjonsgrensene, i motsetning til før lovendringen da de fleste faggruppene var ledet av en representant fra sin egen profesjon. I loven er lederens profesjonstilhørighet ikke nevnt, det 17

18 vil si at loven er profesjonsnøytral. Det er opp til hvert enkelt sykehus å ansette de lederne som synes best kvalifisert uavhengig av profesjon. Dersom lederen ikke selv innehar den kunnskapen som trengs for å ta forsvarlige avgjørelser skal det oppnevnes en medisinskfaglig rådgiver. Denne rådgiveren har ikke beslutningsmyndighet og er underlagt den enhetlige lederen, for eksempel i stabsfunksjon. Den enhetlige lederen har totalansvar for hele avdelingen. Det vil si at denne ene personen har ansvar for pasientbehandling, eller annen kjernevirksomhet, drift, forskning og utvikling. Systemansvar; sykehusets eiere og ledelse har ansvaret for å tilrettelegge virksomheten slik at lovkravene tilknyttet til sykehuset, helsepersonell og pasienter overholdes. Hva betydde enhetlig ledelse? - Legene kunne altså for første gang bli ledet av en leder fra en annen profesjonsgruppe enn sin egen. Det tradisjonelle jurisdiksjonsforholdet mellom leger og sykepleier ble endret. Legene som tradisjonelt sett har hatt full jurisdiksjon, altså full autonomi innenfor sitt felt måtte etter innføringen av reformen akseptere å arbeide på en avdeling som blir ledet av en annen profesjonsgruppe. Dette ble også understreket i uttalelser fra departementet. Sykepleierne som tradisjonelt har vært underordnet blir i ledelsesoppgaver stilt over legene i makthierarkiet. Siri Nerheim har i hentet sine data fra alle foretakene i Helse Vest. Det var imidlertid i Helse Bergen at debatten ble særlig betent etter ansettelsen av den jordmorutdannete Britt Eide som klinikkleder. Siri Nerheim peker på at dette ble en nasjonal debatt. De viktigste aktørene i denne debatten var Den norske Legeforening og NSF. I oppgaven har hun gått grundig inn i denne debatten. Hun peker blant annet på at NSF alltid har vært opptatt av ledelse av egen profesjon og generelt på sykehusavdelinger. Hun viser til at sykepleiere har hatt en viktig stilling i den todelte avdelingsledelsen ved norske sykehus. Dette knytter hun blant annet til Nightingale- tradisjonen. Her ble ledelse og administrative prinsipper fremhevet. I oppgaven peker det på at NSF støttet loven om enhetlig ledelse på alle nivå i sykehus. Forutsetningen var imidlertid at den nye lederstillingen ble profesjonsnøytral og at den best kvalifiserte søkeren ansettes som leder. - Slik jeg oppfatter NSF syn, var det også viktig at lederrollen den enhetlige lederen får defineres på nytt slik at det markeres at dette er en ny stilling. Hun peker videre på NSF syn på at det å være enhetlig leder skulle være en heltidsjobb og at det etableres lederteam under enhetlig leder med faglige ledere innen hvert fagområde. Norsk sykepleierforbund mente at hver enkelt profesjon bør ha en faglig leder som arbeider sammen med den enhetlige lederen i et lederteam. Disse lederne skulle ha det systemmessige ansvaret for hver sine fag, samt tilrettelegge og kontrollere at det drives forsvarlig yrkesutøvelse. 18

19 Sykepleierne tenker annerledes om ledelse Siri Nerheim har erfart ut fra de samtaler hun har hatt, at sykepleiere tenker annerledes om ledelse enn legene. Det synes som om sykepleierne har en mer administrativ tilnærming til ledelse. Legenes forhold til ledelse er mer medisinsk - faglig begrunnet. I hovedoppgaven har Siri Nerheim tatt grundig for seg dokumentene og debatten som har vært både i offentligheten og innad i de ulike profesjonsorganisasjonene. Hun peker blant annet på at NSF kaller den enhetlige lederens ansvar for administrativt ledelsesansvar. Dette defineres i NSFs hefte om Funksjonsbeskrivelser i sykepleietjeneste som: Et ansvar som innebærer organisering, planlegging og forvaltning av de økonomiske og personalmessige ressurser, herunder plassering av ansvar, ressurser og fullmakter til de ulike delene av organisasjonen. - Denne definisjonen av ledelse, som Norsk sykepleierforbund her kaller administrativt ledelsesansvar har klare likhetstrekk med den ledelsesoppfatningen jeg har presentert som profesjonell ledelse. Siri Nerheim mener at NSF sin oppfattelse av ledelsesansvaret harmonerer med det synet på ledelse som er lagt til grunn for reformen. Hun peker også på at NSF har oppfordret sine medlemmer til å søke lederstillinger på alle nivå i sykehusene. Forbundet har ment at sykepleierne er godt rustet til disse stillingene. Diskusjonen Mye av diskusjonen i oppgaven er knyttet til den offentlige debatten som var i forhold til innføringen av enhetlig ledelse. Hun peker på at NSFs var mer informativ enn politisk i det som ble skrevet om enheltlig ledelse. Dette mener hun blant annet skyldes at NSF ikke hadde særlig innvendinger mot prinsippet om enhetlig ledelse. Sykepleierforbundet forsøkte ifølge Nerheim, å ruste medlemmene sine til å ta på seg lederansvar. - De kildene jeg har brukt viser at sykepleiernes kunnskap om ledelse og administrasjon flere steder blir bekreftet fra forbundet. Det kan tolkes som et forsøk å bygge en kollektiv selvtillit i faget slik at de sykepleierne som søker lederstillinger har fagforbundet i ryggen. NSF fokuserte på saklig informasjon om enhetlig ledelse og hvordan endringen påvirker sykepleierne i det daglige, ifølge Siri Nerheim. - Jeg ser det slik at NSF hadde en positivt og løsningsorientert holdning til reformen som de også ønsket å formidle til sine medlemmer. Hun viser til informasjonsmateriell som er sendt ut. - I disse informasjonsbrosjyrene står det konkret hvilke lover og regler som er endret og hvilke endringer som påvirker sykepleierne i deres daglige arbeidet med ledelse, pasienter og pårørende. Samtidig påpekte NSF de utfordringene som finnes i en sammensatt kunnskapsorganisasjon. Siri Nerheim mener at Norsk Sykepleierforbund satte fokus på viktige problemer ved reformen samtidig som forbundet oppfordret sine medlemmer til å etablere gode fagmiljøer, stimulere til 19

20 tverrfaglighet og samarbeid. - Sykepleierforbundet oppfordret sykepleierne til å se det arbeidet som gjøres på sykehuset i sammenheng og et helhetsperspektiv. Den norske Legeforening Siri Nerheim viser i oppgaven hvordan Legeforeningen i utgangspunktet var positiv til reformen når det gjaldt å få en avklaring av ledelsesforholdene og gjøre lederne ansvarlige. Innvendingene var i hovedsak knyttet til profesjonsnøytral ledelse. - Legeforeningen mente at legene kan ivareta ledelsen av klinikker og avdelinger best. Dette ble blant annet begrunnet ut fra effektivitetshensyn. De mente at det er mest hensiktsmessig at den som har det medisinske ansvaret også har det øvrige ansvaret. Dokumentene som Siri Nerheim har lest, dokumenterer også at Legeforeningen så på det å splitte medisinsk ansvar og ansvar, som et problem. Dette ble begrunnet i ansvarsforståelsen deres. I oppgaven skriver hun at : Argumentasjonen har vært at dersom det enhetlige ansvaret overføres til en sykepleier, vil det fortsatt være legen som sitter med det medisinske ansvaret for pasientene. Det enkleste ut fra dette synspunktet er derfor at legene har det medisinske samt det øvrige ansvaret i en og samme stilling for å unngå unødige stillinger og ansvarssplittelse. I tillegg har legene uttrykt skepsis ved at ikke leger skal foreta prioriteringer for avdelingen. De mener medisinsk faglig kompetanse må ligge til grunn for å ta avgjørelser etter som avdelingers utvikling og medisinsk utvikling henger tett sammen. I forhold til Legeforeningen, peker Siri Nerheim ellers på at det i tillegg til at de mente at sykepleiere ikke kan lede medisinske avdelinger, la vekt på at rådgiverfunksjonen var for dårlig definert i loven og at det kunne oppstå problemer i den daglige lokale driften av avdelingen. Her burde det gjøres en bredere og grundigere utredning. - Dette brøt etter legene egen oppfatning med det de mente lå i deres forpliktelser som leger. For legene ble det vanskelig å gi gode råd når det gjelder medisinske anliggender på avdelingen uten å ha tilhørende beslutningsmyndighet eller ansvar for disse rådene. Den offentlige debatten I oppgaven gir Siri Nerheim etter godt innblikk i den offentlige debatten om enhetlig ledelse, som dominerte i Hun mener at reformen fikk et ansikt gjennom fokus på jordmoren Britt Eide. Hun var jo også den første som ble ansatt som klinikkleder som ikke var lege. Det var for øvrig kun hun som søkte stillingen. - Da det ble kjent at en jordmor fikk stillingen som klinikkleder, krevde legene ved klinikken at stillingen ble utlyst på ny. Dette kravet ble ikke innfridd og det ble en bred og til dels hissig debatt i norske aviser. Siri Nerheim går grundig inn på denne debatten. Hun lar de ulike synspunktene komme godt til uttrykk i oppgaven. Her kommer det også godt frem hvordan daværende helseminister Dagfinn Høybråten grep inn og irettesatte legeforeningen. Det endte med at det ble sendt et rundskrive ( Ledelse i sykehus) fra Helsedepartementet til landets sykehus. 20

21 - Her ble det klargjort hva som lå i lovteksten. Ledernes ansvar for å legge til rette for forsvarlig drift og alt helsepersonells ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse, ble her gjentatt. Det ble også presisert at det kun skal være en leder på hvert organisatorisk nivå i sykehuset og at ansvaret ikke kan deles mellom to sidestilte ledere. Videre ble det trukket frem at det kan etableres flere ledelsesnivåer i en avdeling. Dette for blant annet å sikre det systemmessige lederansvaret. Siri Nerheim poengterer at det i skrivet fra departementet ble presisert at det ikke er gitt at lederstillinger skal innehas av leger. Hun diskuterer også om det var NSF eller Legeforeningen som gikk seirende ut av striden. Hun viser til at legeforeningen så på det som en seier det ble presisert at sykehusene kan og bør stille kvalifikasjonskrav ved utlysning av stillinger, selv om de i utgangspunktet er profesjonsnøytrale. Videre skriver hun at: Det ble også presisert i rundskrivet at ledere skal være varsomme med å ta avgjørelser de ikke er kvalifisert til eller som påvirker områder de ikke har kunnskaper om. Denne presiseringen kan muligens være et resultat av legenes bekymring for at ikke leger i ledelsen skal gå ut over forsvarligheten i avdelingene. Sykepleierne så det imidlertid som en seier at det blir presisert i rundskrivet at ledelsen er profesjonsnøytral, og at man kan stille kvalifikasjonskrav ikke er det samme som å utelukke ikke- leger. Både Legeforeningen og Norsk sykepleierforbund syntes altså at rundskrivet var klargjørende, og Helsedepartementets forsøk på å stoppe den nasjonale debatten mellom de to var vellykket. Jurisdiksjonsområder Siri Nerheim mener at det ikke var uventet at det oppstod en slik debatt når man ser på den historiske bakgrunnen til de to profesjonsforeningene. Hun diskuterer reaksjonene ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder. Hun mener at innføringen av profesjonsnøytral enhetlig ledelse kan sies å ha gått på bekostning av legenes makt. Legenes snakk om enhetlig ledelse har alltid vært snakk om enhetlig legeledelse. Ut fra Abbotts teorier om jurisdiksjonsområder og profesjonssystem, mener Siri Nerheim, at reformen har fratatt legene en del av deres naturlige jurisdiksjons. Denne arbeidsoppgaven vil i det nye systemet være åpen for andre enn leger. - Legegruppen mister makt i den forstand at makten ikke lenger naturlig tilhører dem. De må nå konkurrere med andre om disse lederstillingene. Ved innføringen av enhetlig ledelse fikk sykepleierne ifølge Siri Nerheim, utvidet sitt jurisdiksjonsområde. Hun skriver at: Gjennom reformen fikk sykepleierne mulighet til å inneha lederstillinger uten å samarbeide med en legeleder, slik de har gjort i den todelte ledelsen. Hun peker på at gjennom reformen får sykepleierne for første gang helhetlig ansvar ikke bare for sin egen faggruppe, men på tvers av fag og profesjoner. Reformen gjør at de to fagforbundene begge vil ha interesse av å besette flest mulig stillinger. For Legeforeningen handler det om å holde på makten, ifølge Siri Nerheim. For NSF blir det viktig å vise at sykepleierne har gjort seg fortjent til å få adgang til lederstillingene. Siri Nerheim forteller at når det gjelder jurisdiksjonsforholdet på sykehusavdelinger har i det todelte ledelsen vært slik at legene 21

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy Marie Brudvik, seniorrådgiver Hva er Kunnskapssenteret Hva er bakgrunnen for Seksjon for kvalitetsforbedring og hvordan jobber vi? Modell for

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag

GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag GROnett seminar 6. Desember 2010: Ledelse på godt og vondt - min lederhverdag Sted: Rica Nidelven Hotel. 75 medlemmer var påmeldt! Innspill etter Marit Collin`s innlegg: 1. Lede gjennom andre, mer av det

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015!

Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Velkommen til NSF Østfolds fagkurs 10. desember 2015! Viktige hendelser for NSF i 2015 Valg og landsmøte Jubileum Bemanning og kompetanse Arbeidstid Nye utfordringer NSF Østfolds fylkesstyre 2015-2019

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER. Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland INFORMASJONS- HEFTE FOR STUDENTER Velkommen til barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland 2013 1 Kjære student Velkommen til oss som student. Vi gleder oss til denne praksisperioden/ blikjent perioden sammen

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund

«Ledere - aktører for endring. Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund «Ledere - aktører for endring Kari E. Bugge Fagsjef Norsk sykepleierforbund Vi er mange og vi er viktige!!! 6000 ledere med sykepleierbakgrunn i alle deler og nivåer i helsetjenesten Ledere er avgjørende

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer

FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes. Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer FAGERNESSEMINAR FOR LEDERE 29.-31. januar 2014 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Gleden ved å lede muligheter og utfordringer Kort presentasjon av seminarets forelesere Jon Morten Melhus er blant

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste

ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

God samhandling barn og unge

God samhandling barn og unge God samhandling barn og unge Nettverk i Oslo Samling 2 3.- 4. mars 2015 Olav Elvemo og Gerd Andreassen Norges viktigste ressurs Vår viktigste ressurs Tilbakeblikk 2014 Hva gjør vi i Oppstart Kartlegging,

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus

IKT i utdanningenen utfordring? Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus IKT i utdanningenen utfordring Innlegg på NSFs ehelse konferanse, Tønsberg, 14.05.09 Kirsten Vistnes, Høgskolen i Akershus Hva er lærestedets oppgaver Utdanne sykepleiere som kan fungere i dagens helsevesen

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid?

Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Benytter du deg vanligvis av elektronisk pasientjournal i ditt daglige kliniske arbeid? Frequency Valid Valid Ja

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå

Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Fagledelse i Sterilsentralen - Sett fra et overordnet nivå Aina Hauge Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Kirurgisk Klinikk Stavanger Universitetssjukehus Lederutfordringer på overordnet nivå Felles mål

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Hva skjer på Borgen september-november 2015 Hva skjer på Borgen september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 01.07.2009 Ref. nr.: 09/8990 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 43/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus?

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Er det bare økonomi som styrerer det forskjell på ledere? Dag Olaf Torjesen UIA Humankapitalen er sykehusenes største aktivum, men også et problem Sykehus

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli

Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Drømmefabrikken MEMU mennesker & muligheter 2006; nr. 1: 14-5. Per Fugelli Det er januar 2006 og Telemark snør ned. Jeg sitter på bussen fra Skien til Larvik. I Porsgrunn kommer en mann om bord og setter

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer