Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No1. Februar 2014 INTEGRERING OG BOSETTING. Varm velkomst

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No1. Februar 2014 INTEGRERING OG BOSETTING Varm velkomst

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 6/2014 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 12 Redaktør Sissel Ambjør sissel.ambjor@ks.no Telefon: Midt i minefeltet Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll ida.grottvik.slettevoll@ks.no Telefon: Monica Wegling, KS FoU monica.wegling@ks.no Telefon: Grete Tjønneland grete.tjonneland@kommuneforlaget.no Telefon: Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 20 Kommuner ønsker mindre detaljstyring Ferske i faget «Norge» 18 Ordfører i landets minste kommune Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS stale@crop.no Telefon: Forsidebilde: Jo Straube Bilaget kan bestilles fra Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf bestilling@kommuneforlaget.no Adresseendring for abonnenter meldes til: bestilling@kommuneforlaget.no ISSN: Leder Aktuelt Integrering og bosetting: Varm velkomst Ferske i faget «Norge» Intervjuet: Midt i minefeltet KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Kommuner ønsker mindre detaljstyring Kommuneforlaget: Nye undersøkelser i bedrekommune.no KS Agenda yngste datter i KS-familien Kommunespeilet No1. Februar 2014

3 Løft fram de gode historiene! Vi som arbeider i kommunesektoren, enten vi er valgt eller ansatt, vet at det aller meste går veldig bra i vår sektor. Kommuner og fylkeskommuner leverer gode tjenester til sine innbyggere, og innbyggerne er jevnt over fornøyd med sin kommune. Dette er dokumentert både i brukerundersøkelser og gjennom store forskningsprosjekter. MEN DET ER IKKE DETTE som preger de store medieoppslagene fra vår sektor. De handler snarere om dårlig pleie, dårlige skolebygg, nedleggelser, manglende vedlikehold og andre langt mindre positive forhold. Det kan selvsagt virke urettferdig, men slik er medievirkeligheten: Det er ingen nyhet at ting går som det skal, enten det gjelder barnehager, skoler, helsestell, pleie og omsorg eller tekniske tjenester. Og strengt tatt skal vi vel være glade for det? At de aller fleste får de tjenestene de skal ha, med en kvalitet de er tilfreds med, må heller aldri ble en unnskyldning for at noen ikke får det. Så fører da også slike negative medieoppslag i mange tilfeller til at feil og mangler blir rettet opp, og at enkeltpersoner får et bedre liv. Det kan være tungt når det står på, men også negative oppslag gir læring. MEN VI LÆRER verken mest eller best av egne eller andres feil. Vi lærer enda mer og enda bedre av de gode eksemplene. Her får vi liten hjelp av mediene, derfor må vi hjelpe oss selv og hverandre. Det er alltid noen som gjør ting på en annen og kanskje bedre måte enn vi selv på ett område, til gjengjeld kan andre har mye å lære av oss på et annet. Det er slik vi jobber: Gjennom effektiviseringsnettverkene, gjennom utredningsarbeid, gjennom konferanser og andre møteplasser, gjennom erfarings- og kunnskapsdeling lærer vi av hverandre. OG DERFOR SITTER du nå med et flunkende nytt produkt fra KS i hendene. Tidligere hadde vi KS Aktuelt, som i hovedsak fortalte om hva KS hadde gjort og hva KS hadde vedtatt. Det er selvsagt viktig nok, men nå gjør nett og nyhetsbrev det meste av den jobben. Derfor har vi nå Kommunespeilet. Det er penere, mer gjennomarbeidet og mer leservennlig. Men først og fremst bringer det helt andre historier. Kommunespeilet skal bringe de gode historiene, de gode eksemplene, fra Kommune-Norge. Håpet er at de skal bidra til inspirasjon og læring, men også rett og slett til hyggelig lesning. VI VET AT det vrimler av gode historier fra vår sektor. Men redaksjonen trenger hjelp fra leserne medlemmene. Kom med tips fra din kommune eller gode eksempler fra andre kommuner. Jeg er helt sikker på at vi er mange som vil lese og lære av alt det gode arbeidet som gjøres i kommuner og fylkeskommuner, og vi her mange som gjerne vil dele gode historier med andre. God lesning! GUNN MARIT HELGESEN Kommunespeilet No1. Februar

4 TALL OG FAKTA AKTUELT 38,2 % De siste tre år har kvinneandelen blant kommunestyrerepresentanter stått stille på 38,2 % (SSB) Antall km riksvei i Norge. En økning på 0,9 % km På landsbasis kastes det kilo husholdningsavfall ( kilo mindre enn i 2011). 724 KOMMUNALE FRITIDSSENTER (I SNITT 38 PR FYLKESKOMMUNE) ANTALL BARN I BARNEHAGE: ( flere i løpet av de siste 5 årene) Trenger flere sykepleiere Kun 1 av 14 nyutdannede sykepleiere har sykehjem som førstevalg, viser en undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund. KS påpeker at kommunene må tilby spennende faglige miljøer med gode karriereveier i kommunene. Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon foretok en undersøkelse blant 3600 ferdigutdannede sykepleiere. Da de ble spurt om hvor de aller helst vil jobbe, meldte 74 prosent av de 794 som svarte at førstevalget deres er å jobbe på sykehus. Bare sju prosent krysset av for sykehjem. Kommunene må tiltrekke seg god fagkompetanse ved å utvikle spennende faglige miljøer, sier avdelingsdirektør for Helse og velferd, Tone Marie Nybø Solheim i KS. For å møte utfordringene vil det være behov for nytenkning. Kommunal sektor vil fram mot 2035 ha behov for nye helsefagarbeidere og nye sykepleiere. Mange kommuner er godt i gang med langsiktige kompetanseplaner. Den demografiske utviklingen gir flere eldre, samtidig som mange av dagens dyktige medarbeidere går av med pensjon. Den kommunale helse- og omsorgssektoren står fremfor store endringer som følge av 4 Kommunespeilet No1. Februar 2014

5 Foto: ScanstockPhoto LOKALDEMOKRATI- UNDERSØKELSE 2014 KS har invitert alle landets kommuner til å søke om gjennomføring av lokaldemokratiundersøkelse I 2009 og 2010 ble denne undersøkelsen gjennomført i 91 kommuner. Interessen var stor, og i mange kommuner skapte resultatene gode debatter og mye godt demokratiarbeid. KS har sendt invitasjon til landets kommuner om å undersøke hvordan innbyggere og folkevalgte oppfatter lokaldemokratiet i egen kommune. Omtrent 100 kommuner vil få tilbud om å delta i undersøkelsen. KS oppfordrer kommunene til å sette lokaldemokratiet høyt på dagsorden. Dette er også tema på Kommunalpolitisk toppmøte 1. april, hvor resultatene sålangt vil bli lagt frem. Undersøkelsen vil gi et godt bilde av tilstanden og si noe om hvor det kan være behov for endring og utvikling. KS og Kommunaldepartementet har samarbeidet om implementeringen av Europarådets strategi for godt styresett på lokalt nivå i norske kommuner. Strategien består av 12 prinsipper som omfatter grunnleggende verdier i europeisk demokrati. Europarådets prinsipper er nå blitt inkludert i lokaldemokratiundersøkelsen. Det er lagt opp til at kommuner som når et visst nivå skal kunne delta i en prosess for å få den europeiske utmerkelsen for godt styresett. Hvis din kommune er interessert i å gjennomføre lokaldemokratiundersøkelsen ta kontakt med Lise Spikkeland (lise.spikkeland@ks.no). MATHIAS AUGESTAD AMBJØR Foto: Bømlo kommune ENERGIREGIONER MED TETTE BÅND Fem norske forskningsinstitusjoner samarbeider om prosjektet Roald Amundsen Petroleum Reachers (RAmP). Formålet med prosjektet er å koordinere og utvikle petroleumsrelatert forskning og utdanning i hele Nord-Norge i samarbeid med industrien. Ordføreren i Stavanger, «At Christine voluptatem Sagen Helgø, synes facest oljeutviklingen i nord er positiv og skryter ullore av det nia. gode politiske Hilissi samarbeidet quam mellom regionene og institusjonene. as exero et aperfersped essit, SYKEFRAVÆRET ommodita SYNKER volut eium Frøya dolorectae kommune hadde som aut mål ent å få ned sykefraværet til seks prosent odio.» ved inngangen av 2013, og det viser seg nå at målet er nådd og vel så det. Før lå sykefraværet på 30 prosent, men med de tiltak som er gjort blant de kommunalt ansatte, er fraværet falt til fem prosent, bedre enn det oppsatte målet. Målingen som er gjort viser at nedgangen er størst i de store enhetene. Tiltak som er blitt satt inn for at dette skulle la seg gjøre, er blant annet innføringen av medhjelperturnus i forhold til deltidsproblematikk. blant annet samhandlingsreformen, teknologisk utvikling og nye aktører. Dette gir muligheter for faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid, men også utfordringer. Fremover blir det viktig å sikre nyutdannete helsearbeidere god kompetanse. Utdanningen må være tett på praksisfeltet for å kunne speile de utfordringene og mulighetene som kommunehelsetjenesten gir. Alle, spesielt nyutdannete, vil ha behov for noen å rådføre seg med, derfor forutsetter faglig og kvalitetsmessig utvikling av tjenesten et faglig fellesskap. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR JOBBER FOR FÆRRE INNSIGELSER Nordland er et av seks fylker som er med i forsøket om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer. KS mener Fylkesmannen i Nordland har gjort en god jobb i arbeidet for bedre planer og færre innsigelser. Følgende momenter framheves: Regionale retningslinjer som definerer innslagspunkt for innsigelse Tilbud om ekstra prosesstrinn «midtveishøring» før offentlig ettersyn Tydelig skille mellom planfaglige råd, planfaglige mangler og innsigelse Involvering av kommunene i samordningen Kommunespeilet No1. Februar

6 HVERDAGSLIV: Familien Askan Kajo fra Syria har slått røtter i Godvik utenfor Bergen. Faren Redor Askan hjelper eldstedatteren Rewin (10 år) med lekser etter skoletid (øverst), moren Shiruq Kajo er på vei hjem fra praksis på SFO for å tilberede middag til seks (til høyre) og yngstejenta Maya (4 år) blir hentet i Kanutten barnehage.

7 TEMA INTEGRERING OG BOSETTING Et nytt liv Mens flere kommuner sliter med å ta imot mange nok, bosetter Bergen kommune stadig flere flyktninger. Shiruq Ahmad Kajo og familien hennes er noen av de heldige. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: JO STRAUBE Hun smiler litt beskjedent, der hun sitter på en rødmalt barnestol i et av rommene på skolefritidsordningen på Alvøen skole utenfor Bergen. På veggene henger tegninger, bokstaver og border klippet av ivrige barnehender. Her har hun vært i praksis i snart tre måneder. Shiruq Ahmad Kajo (39) er deltaker på Jobbguide, et kurs for flyktninger med høyere utdanning. Alle får tildelt en praksisplass som skal være så relevant som mulig for utdanningen fra hjemlandet. Shiruq lærte seg raskt arbeidsoppgavene. Hun virker interessert i barna og tar initiativ. Hun er rolig og tålmodig, sier avdelingsleder Luisa Olsnes. For flere år siden studerte Shiruq fransk litteratur på universitetet i Aleppo, helt nord i Syria. Kurdere fikk ikke lov å snakke sitt eget språk eller organisere seg, så hun deltok på aktiviteter med andre kurdiske studenter i all hemmelighet. Det var her hun traff Redor, som hun senere giftet seg med og fikk fire barn med. Nå tar hun på seg en signalgul refleksvest over regnjakka og går ut i skolegården. Det er utetid på Alvøen skole. Fra Syria til Bergen På samme skole sitter to søstre med mørke lugger og store øyne ved et lite bord og tegner med en jevngammel lyshåret jente. Regnet trommer på vinduet utenfor. Det er to av døtrene til Kajo, som blir hentet av faren hver dag. Faren, Redor Askan (40), hjelper den yngste på med den lilla jakka med fuskepels. Han legger forsiktig dagens tegninger i sekken. «Pannekaker» står det på den ene av lappene med store bokstaver. Det er det beste Saya (6 år) vet. Støvlettene hennes er fulle av sand. Har du vært på tur i dag? Ja, vi har vært i skogen. Hun skarrer på r-ene som bergensere flest. Når Saya smiler glimrer to melketenner med sitt fravær. På hodet FAKTA INTEGRERING OG BOSETTING Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting består av representanter fra IMDi, KS, UDI, Bufdir og norske kommuner. Utvalget bestemmer fordeling av flyktninger til landets kommuner. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et toårig introduksjonsprogram til alle voksne. har hun en litt for stor lue i sterke farger. Familien Askan Kajo har fått asyl og oppholdstillatelse i Norge. De har begynt et nytt liv her etter at de reiste fra Syria for over fem år siden. De har bodd i Godvik utenfor Bergen i snart et år. Ikke alle er like heldige. Fortsatt venter omkring 5000 flyktninger med oppholdstillatelse på et sted å bo, derav flere barn. Venter på livet Vi vet at det sitter omkring 800 barn på mottak over hele landet og venter på å bli bosatt, sier Dag Inge Ulstein. Han er byråd for sosial, bolig og områdesatsning i Bergen kommune og har det overordnede politiske ansvaret for bosetting av flyktninger i kommunen. Ulstein representerer KrF og har et stort engasjement for flyktningbarna. Mange barn blir født mens foreldrene venter på at livet kan starte. Det dirrer inni meg når jeg tenker på det. Jeg vil absolutt oppfordre andre kommuner til å strekke seg langt for å ta imot. Vi har alle et ansvar, sier han. Også IMDi er bekymret. Kommunene er bedt om å ta imot flyktninger neste år, men kun én fjerdedel har svart i tråd med IMDis anmodninger. Jeg er selvsagt skuffet over at så få kommuner stiller opp med det antallet plasser som det er behov for, sier direktør Geir Barvik. Nå har regjeringen økt integreringstilskuddet og nedsatt et statssekretærutvalg for å sette fart på bosettingen i kommunene. Med innbyggerne på laget Noen kommuner drar lasset. Bystyret i Bergen har vedtatt å ta imot flere flyktninger enn noensinne. For 2014 og hvert år frem til 2016 foreslår byrådet å ta imot 350 flyktninger. Det er en økning på 83 flere personer sammenliknet med det politiske vedtaket for Bergen kommune bosetter dermed nest flest, etter Oslo. Det er bred politisk enighet om at dette må prioriteres her i Bergen. Hele bystyret er enig om at dette er en av de viktigste utfordringene vi skal løse politisk. Vi har dessuten gjennomført en undersøkelse som viser at vi har støtte i befolkningen, sier byråd Dag Inge Ulstein. I undersøkelsen som ble gjennomført av Respons analyse i april 2013 svarer over halvparten at Bergen kommune bør ta imot like mange flyktninger som i dag. De fleste som er positive oppgir at det bor innvandrere i deres nabolag. Siden 2009 har antallet som skaffer seg bolig på egenhånd økt jevnt og trutt. Jo flere som kommer og jo flere som gjør positive erfaringer, jo mer sprer det seg. Kommunespeilet No1. Februar

8 TEMA INTEGRERING OG BOSETTING ETTERMIDDAGSSTUND: Etter middag drikker familien te, noen av barna gjør leker, mens andre ser på TV. Med fire barn er det alltid nok å gjøre, sier Redor. Mange huseiere blir overrasket. De fleste flyktningene som kommer hit er jo utrolig ressurssterke folk, sier han. Kommunal bolig Jeg skal lage norsk mat i dag. Min yngste datter elsker blomkålsuppe, sier Shiruq Ahmad Kajo (39). Hun har akkurat kommet hjem fra praksis på SFO og har begynte å forberede middagen til familien på seks. De bor i et koselig rekkehus med gangavstand til skole og barnehage. Her er det godt å bo, sier hun. Familien bor i en kommunal bolig. Det er en del av politikken i Bergen kommune å styre flyktninger med barn inn i kommunale boliger, mens enslige bor på private kontrakter. Det bidrar til at flyktningene blir bosatt mer spredt. Kommunale boliger passer best for familier. Der er det trygt å bo og det er ingen risiko for oppsigelse, sier avdelingsleder ved introduksjonssentret i Bergen, Grethe Baldersheim. Problemet er bare at Bergen, i likhet med andre kommuner, sliter med å skaffe til veie nok kommunale boliger til de som venter. Vi har lange ventelister på mennesker som skal bosettes i kommunalboliger. Mange som kommer hit har ikke nettverk i Norge og noen har alvorlige helseproblemer. Vi kan ikke komme dit i Norge at alle flyktninger som skal bosettes må finne bolig selv, sier Baldersheim. Vanskelig ventetid NRK Super står på i bakgrunnen. På bordet står det en stor kjele med rykende varm blomkålsuppe og et fat med kylling, linser og kokte grønnsaker. Eldstejenta Rewin (10 år) er en lesehest. Hun har snart lest ut hele serien med «En pingles dagbok» og må snart en ny tur på biblioteket. Hun maser på søsteren Warin (8 år) at hun må gjøre lekser. Hvor er timeplanen din? Vi hadde ikke mulighet til å lære norsk da vi bodde på mottak, men vi lærte mye av barna og ved å se på barne-tv, forteller Redor. Familien bodde på asylmottak på Arna i nesten fire år. For to år siden fikk de avslag på søknaden sin om asyl. Det var en tilværelse der vi ikke kunne gjøre annet enn å sove og spise. Vi var hele tiden redde for at politiet skulle komme på døra og kaste oss ut av landet, men til Syria kunne vi uansett ikke reise. Det var ikke noe lys i enden av tunnelen, sier han. Etter to måneder brøt borgerkrigen ut i Syria og UDI besluttet å stanse all tvangsretur til landet. I ett år stanset all saksbehandling og familien fortsatte å leve i uvisshet. Redor glemmer aldri dagen da de endelig fikk beskjed om at hele familien fikk oppholdstillatelse. Jeg måtte ringe lederen av mottaket for å være helt sikker. Det var helt uvirkelig! Vi hadde også bryllupsdag den dagen, så vi feiret litt ekstra etter at ungene var lagt, sier Redor og sender kona et stort smil. Introduksjonsprogrammet Både Redor og Shiruq er på sitt andre år på introduksjonsprogrammet og går begge på kurset Jobbguide, som NAV Intro er ansvarlig for. To dager i uken har de undervisning i norsk og lærer om arbeidsliv. Resten av uken er Shiruq på sin praksisplass på SFO på Alvøen skole, mens Redor jobber på et tannlegekontor i sentrum. Jeg vil absolutt oppfordre alle kommuner til å strekke seg langt for å ta imot flere flyktninger. Dag Inge Ulstein, byråd for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune 8 Kommunespeilet No1. Februar 2014

9 TEMA INTEGRERING OG BOSETTING Alle flyktninger i Norge har rett og plikt til å følge introduksjonsprogrammet. Bergen kommune har som mål at halvparten av deltakerne skal være i utdanning eller jobb ved introduksjonsprogrammets slutt. I dag er det 42 prosent, mens de øvrige går over på andre tiltak i regi av NAV, på sosialstønad eller i grunnskole. Flyktninger fra Somalia og Eritrea utgjør de største gruppene som bosettes i Bergen. Mange har lite skolegang fra hjemlandet og trenger grunnskoleopplæring. Det er et langt lerret å bleke, så vi er først og fremst opptatt av at deltakerne våre er i gang med et eller annet løp i regi av NAV eller andre når de er ferdig hos oss. Dermed har de et godt utgangspunkt for å komme seg i jobb eller utdanning på lengre sikt, sier leder av introduksjonssenteret, Elin Gjære. Språk og aktiviteter Redor og Shiruq er ikke i tvil om hva som skal til for å bli en del av det norske samfunnet. Først og fremst må du kunne språket. Språket er det aller viktigste! Og barnefamilier bør være med på aktiviteter. Det er mange gratis tilbud, sier Redor. Familien benytter seg av aktivitetstilbudene til Redd Barna og Kirkens Bymisjon. De fire jentene er i tillegg med på mange fritidsaktiviteter i nærområdet: De spiller håndball, går på skøyter, svømmer og spiller i korps. Foreldrene opplever stort sett at nordmenn er snille og imøtekommende, selv om de kan være litt vanskelige å komme inn på. Det viktigste er at vi bor i et trygt land nå. Her er barna trygge og har mulighetene foran seg. Fremtiden er lys her i Norge, slår Redor fast. HJEMVEIEN: Søstrene Warin (8 år) og Saya (6 år) blir hentet av pappa på SFO. Tvang er ikke løsningen Regjeringen varsler at det kan bli aktuelt med tvang for å få kommuner til å bosette. Det nytter ikke å bosette flyktninger før boliger og et godt tilbud er på plass, mener KS-leder Gunn Marit Helgesen. Vi holder på prinsippet om frivillighet. Det er bare kommunene som selv vet om de har ressurser til å gi et godt tilbud til flyktningene. De må gjøre sine egne vurderinger, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen. Hun mener at det å tvinge kommuner til å bosette vil gi et dårligere tilbud til flyktninger og gå utover integreringen. Finner bolig selv Stadig flere flyktninger finner bolig på det private leiemarkedet. Introduksjonssenteret for flyktninger har ansvaret for å bosette og følge opp flyktninger i Bergen kommune. I 2013 ble totalt 405 personer bosatt i kommunen. Det har vært mulig fordi vi for det første har satset på en modell for styrt privat bosetting. For det andre har det vært tilgang på tilstrekkelig antall boliger til en overkommelig pris, sier leder for introduksjonssenteret, Elin Gjære. Unge, enslige menn er den største gruppen bosatte i Bergen de siste årene. De finner seg enklere private boliger, og kan godta og bo i bofellesskap med andre. Mange bruker nettverk av venner og familie som bor i Bergen fra før. EN AKILLESHÆL. Når en flyktning finner en bolig på egenhånd krever det rask behandlingstid. Huseieren holder ikke av leiligheten i dagevis og bosettingen må godkjennes både av IMDi og Bergen kommune. Dette er en av akilleshælene, dette må skje fort og parallelt. En av forutsetningene for at vi har fått det til, er det tette samarbeidet vi har hatt med IMDI, Staten må på banen Helgesen mener overføringene fra staten er blitt hevet for sent for å møte det økte behovet for å bosette flyktninger med opphold i Norge etter at UDI kortet ned behandlingstiden sin. Det er staten som sitter med virkemidlene, og vi har flere ganger påpekt at det tar lengre tid å bygge boliger og nødvendige sosiale tiltak, enn det tar å behandle søknader, sier hun. KS mener boligvirkemidlene er det absolutt viktigste for å få fart på bosettingen, slik at kommunene blir i stand til å kjøpe, bygge og finne boliger. Ulike utfordringer I noen kommuner er det faktisk staten, ved de nye desentraliserte asylmottakene, som utkonkurrerer kommunene på leiemarkedet, sier Helgesen. Hun påpeker at det er ulike årsaker til at kommuner vegrer seg for å ta imot flere flyktninger. Små kommuner har ikke alltid økonomi eller mulighet til å bygge opp et introduksjonsprogram etter det loven krever. Andre opplever at de som kommer flytter videre etter to år. Større kommuner, som Sandnes og Stavanger, erfarer at det private markedet blir for dyrt, sier Helgesen. IDA G. SLETTEVOLL «Hva som skjer på det private markedet, har vi ingen kontroll på.» Elin Gjære, leder introduksjonssenteret Bergen kommune som gjør at prosessen går raskt. Ettersom antallet flyktninger på privat kontrakt øker, har Bergen kommune valgt å ansette en person til å følge opp og kvalitetssikre leiekontraktene. I 2013 hadde vi et snitt på tre private bosettinger per uke, sier Gjære. INGEN KONTROLL. Elin Gjære er bekymret for om det vil fortsette å være et tilstrekkelig antall boliger på det private markedet til den økte bosettingen. Hva som skjer på det private markedet, har vi ingen kontroll på. Vi vet ikke om det vil fortsatte å være boliger tilgjengelig til en akseptabel pris for en som skal leve på introduksjonsstønad, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No1. Februar

10 TEMA INTEGRERING OG BOSETTING Foto: Jo Straube PÅ SKOLEBENKEN: Ana, Diana og Elisa er flyktninger fra Columbia og bosatt i Bergen. Nå er de i gang med å lære seg norsk språk og kultur på introduksjonskurset på Reaktorskolen. Ferske i faget «Norge» Introduksjonsprogrammet skal gi nyankomne flyktninger det de trenger av språk, bagasje og kulturforståelse for å klare seg i norsk arbeidsliv. Noe som er veldig viktig i Norge er at vi velger en ektefelle selv til forskjell fra noen andre kulturer, sier Knut Roald Skeie. Han legger vekt på hvert ord. Snakker tydelig og langsomt. Skeie er lærer på Reaktorskolen og har første time med fem nyankomne flyktninger. Han snakker om forskjellen på et individualistisk og et kollektivistisk samfunn, velferdsordninger i Norge og hva slags rettigheter barn som vokser opp her har. Det summer av stemmer i det lille klasserommet denne morgenen. Tolkene oversetter til spansk, persisk og arabisk. Tre kvinner fra Columbia sitter på første rad. På hvert sitt brettede ark har de skrevet navnet sitt. En ung gutt fra Somalia lytter oppmerksomt. En middelaldrende mann fra Iran, stiller stadig spørsmål: Familien er hjørnesteinen i samfunnet vårt. Hva skal vi gjøre for å unngå at så mange skiller seg og samfunnet går i oppløsning? Kurs på anbud Når byrådet i Bergen vurderer antall flyktninger de kan ta imot hvert år, legger de til grunn at de har bygd opp et stort apparat med en bred tolketjeneste. I 2013 ble det dessuten bevilget betydelige ekstra midler til skreddersydde kurs fra analfabeter til de med høyere utdanning. Et grep som ble gjort i fjor var at flere kurs ble lagt ut på anbud. Vi har hatt et godt samarbeid med byrådsavdelingen og har fått gehør for at vi trenger midler til det. Vi har fått et bedre program og mer tid til oppfølging av deltakerne, sier Grethe Baldersheim, avdelingsleder på Introduksjonssenteret for flyktninger. På introduksjonskurset lærer flyktninger alt fra brannsikkerhet, betale regninger, hva som forventes av foreldre i Norge og annen grunnleggende samfunnskunnskap. Det er uforutsigbart hvilke behov deltakerne til enhver tid har. Vi prøver å være fleksible. Problemstillinger som dukker opp, integreres inn i kursene, sier Baldersheim. Ulike forutsetninger I et annet klasserom på Reaktorskolen sitter flyktninger gruppevis og diskuterer saken om Marie Amelie, den unge jenta som bodde ulovlig i Norge med familien sin og som endte med å endre loven. Wow, er reaksjonen til en av deltakerne på Jobbguide. De andre ler. De diskuterer på norsk og er allerede godt i gang med praksis og introduksjonsprogrammet. Jobbguide ble etablert for å møte behovene til ressurssterke flyktninger med høyere utdanning. Veldig mange gikk inn i ufaglærte yrker og kom seg ikke videre. Nå strekker vi oss langt for å finne en praksisplass som ligger så nært deres kompetanse som mulig, sier Sølvi Rye, avdelingsleder for NAV intro Hordaland. IDA G. SLETTEVOLL 10 Kommunespeilet No1. Februar 2014

11 TEMA INTEGRERING OG BOSETTING Introduksjonsprogrammet i Bergen Introduksjonssenteret i Bergen kommune samarbeider tett med Nygård skole og NAV Intro for å gi et så godt og variert tilbud til de bosatte flyktningene som mulig. Kursene kombinerer norskopplæring, praksis og arbeidslivskunnskap. En stor del av programmet er konkurranseutsatt til private aktører. Introduksjonskurset er for helt nyankomne flyktninger. I tillegg til introkurs halv dag, består ukeplanen av norskopplæring på Nygård skole. Jobbguide for flyktninger med høyere utdanning. Kurset ble etablert i NAV Intro er kursansvarlig, mens Reaktorskolen er leverandør. FLYKTNINGER I BERGEN KOMMUNE Bergen kommune har vedtatt å bosette 350 flyktninger hvert år de neste tre årene. I tillegg antar kommunen at det kommer cirka 100 personer gjennom familiegjenforening. I 2013 kom flest fra Somalia, Eritrea, Syria, Etiopia og Afghanistan. 70 prosent av flyktningene har funnet seg bolig på egenhånd, mens de øvrige har fått tildelt kommunal bolig. ÅR BOSETTING I BERGEN KOMMUNE POLITISKE VEDTAK ANTALL BOSATTE (inkludert familiegjenforening) (prognose) Fem på introduksjonsprogrammet I dag er det 520 deltakere på introduksjonsprogrammet i Bergen kommune. Vi snakket med fem av dem om ønsker for fremtiden. INTRODUKSJONSKURSET FOR NYANKOMNE FLYKTNINGER JOBBGUIDE FOR FLYKTNINGER MED HØYERE UTDANNING AHMED ABDULLE MOHAMED 26 ÅR ANA DEL SOCORRO SAENZ-VALENCIA 21 ÅR WEGDAN HAMED NASSER HASHA 45 ÅR HASHIM IBRAHIM HASSEN 33 ÅR MOHAMMED ALMOTAS MOHAMMED 34 ÅR OPPRINNELSESLAND: Somalia OPPRINNELSESLAND: Columbia OPPRINNELSESLAND: Irak OPPRINNELSESLAND: Etiopia OPPRINNELSESLAND: Sudan BODD I NORGE SIDEN: Bosatt i Bergen kommune siden 15. november. BOSITUASJON: På privat kontrakt. Ordnet bolig selv ved hjelp av slektninger i Bergen. ØNSKER FOR FREMTIDEN: Jeg er en familiemann og har kone og barn i Somalia. Først og fremst vil jeg jobbe hardt for å lære meg norsk, deretter vil jeg gjerne ha jobb som taxisjåfør eller bussjåfør. BODD I NORGE SIDEN: Kvoteflyktning. BOSITUASJON: Kommunal leilighet. Bor alene. ØNSKER FOR FREMTIDEN: På sikt vil jeg gjerne jobbe med sosialt arbeid i Norge. Gjerne med mennesker på min egen alder. BODD I NORGE SIDEN: Bosatt i Bergen kommune siden BOSITUASJON: Kommunal bolig. Bor med mann og barn. PRAKSIS: Er utdannet odontolog og har praksis på et privat tannlegekontor. ØNSKER FOR FREMTIDEN: Mitt høyeste ønske er en fast jobb. Det gir både trygghet og frihet på samme tid. BODD I NORGE SIDEN: Bosatt i Bergen kommune siden BOSITUASJON: Skaffet seg bolig på egenhånd. Bor alene. PRAKSIS: Er utdannet siviløkonom og har praksis i oljeselskapet Sharecat. ØNSKER FOR FREMTIDEN: Jeg håper min kone kan komme hit gjennom familieforening. Jeg ønsker å få jobb eller ta doktorgrad. BODD I NORGE SIDEN: Bosatt i Bergen kommune samme år. BOSITUASJON: Skaffet seg bolig på egenhånd. Bor alene. PRAKSIS: Er utdannet innen IT og har praksis i IT-bedriften Glasspaper. ØNSKER FOR FREMTIDEN: Jeg ønsker meg først og fremst en jobb innen IT i Norge. Kommunespeilet No1. Februar

12 12 Kommunespeilet No1. Februar 2014

13 INTERVJUET Midt i minefeltet Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har det travelt med å få på plass en kommunereform, men terrenget er ulendt og fullt av hindre. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE Det er femti år siden forrige store kommunereform i Norge. Omtrent like lenge har politikere hevdet at det er på tide med en ny. Ingen av dem har lykkes. Det har blitt med de fagre ordene og de lange rapportene. Kritiske røster hevder at dette forsøket vil ende likedan, men statsråden er av en annen oppfatning. Nei. For på disse femti årene har kommunene også fått langt flere oppgaver. Det har vært store endringer i samfunnsutvikling og demografi, og forskjellene mellom kommunene har blitt større. Det er rett og slett helt nødvendig med en kommunereform akkurat nå for å sikre innbyggerne bedre tjenester de neste årene. Kommunene signaliserer selv at de er klare for reform. Det er også en bredt politisk ønsket reform. Allerede om en måned får statsråden den første rapporten fra ekspertutvalget som skal legge grunnlaget for hans store kommunereform. Det går fort i svingene. Ekspertutvalget består av professorer, forskere og rådmenn og skal vurdere «kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene», heter det. I mai vil reformen i sin helhet bli presentert i kommuneproposisjonen. Det meste skal på plass i løpet av denne fireårsperioden. Veien frem må kommunene selv ta et medansvar for, de må sitte i førersetet, sier han. PISK ELLER GULROT. I stortingsvalgprogrammet som ble vedtatt forrige gang Høyre satt i regjering, da med Erna Solberg som kommunalminister, sto «frivillighet og lokale initiativer» sentralt. Siden har formuleringen om frivillighet forsvunnet. Ikke helt tilfeldig, forstår vi på dagens kommunal- og moderniseringsminister: Jeg mener dette er å starte i feil ende. I stedet for å være opptatt av å diskutere tvang, må vi heller se på hvordan positive økonomiske virkemidler kan gjøre det lønnsomt å slå seg sammen, sier Sanner, samtidig som han slår fast at det er for tidlig å si hvilke økonomiske virkemidler han ser for seg. Vil en kommunereform bety større grad av frie inntekter til kommunene på sikt? Per i dag er det stort sett frie inntekter. Problemet er at kommunene opplever at staten også legger føringer på de frie inntektene. Det er klart at mer robuste kommuner har bedre forutsetninger for å disponere frie inntekter, og vi vil legge til rette for økt selvstyre. BRED DIALOG. Jan Tore Sanner understreker at departementet vil involvere kommunesektoren i arbeidet med kommunereformen på et tidlig stadium, og vil fortsette å ha tett dialog med KS og lokalpolitikere rundt om i landet underveis i prosessen. KS vil være en viktig part i arbeidet med reformen, sier han. KS kan bidra med å legge til rette for lokale prosesser. Det er en styrke at organisasjonen bygger på et bredt politisk samarbeid og kjenner kommunesektoren godt. KS vil være en viktig lyttepost både i den sentrale prosessen og for gjennomføringen lokalt. Statsråden fremhever at han ønsker å være pragmatisk og har involvert en rekke ulike aktører i arbeidet, som for eksempel kommunalkomiteen på Stortinget. Han slår fast nok en gang at det dreier seg om en demokratireform, ikke en Høyre-FrP-reform. ET DIGITALT LØFT. Kommunal- og regionaldepartementet ble ved inngangen til det nye året Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter at Sanner fikk ansvaret for fornyings- og administrasjonssakene. En sammenslåing han mener vil komme kommunene til gode: Styrken med det nye departementet er at vi JAN TORE SANNER Kommunal- og moderniseringsminister siden 2013, nestleder i Høyre siden Han har vært innvalgt på Stortinget fra Akershus siden Sanner var fast møtende vararepresentant på Stortinget og leder i Unge Høyre Sanner er utdannet markedsøkonom ved Norges Markedshøyskole. Kommunespeilet No1. Februar

14 INTERVJUET I stedet for å være opptatt av å diskutere tvang, må vil heller se på hvordan positive økonomiske virkemidler kan gjøre det lønnsomt å slå seg sammen. i større grad kan se kommune og stat i sammenheng. Noe av det vi nå ser på, er hvordan vi kan få samhandlingen til å fungere bedre mellom stat, direktorater og kommunene. I dette arbeidet er vi helt i startfasen. Sanner mener at stat og kommune har mange like utfordringer og at det kan være en fordel å se utfordringene i sammenheng. Dette kan også ha betydning for en felles og nasjonal IKT-satsing. Så absolutt! Vi er veldig opptatt av størst mulig bruk av felleskomponenter og systemer som kan snakke sammen. Jeg tror en kommunereform kan gi et løft for digitalisering og bruk av IKT-tjenester. Og vi ser jo allerede at de kommunene som står alene har kommet kortere på dette området enn kommunene som samarbeider. Og da følger det også at færre og mer robuste kommuner vil legge et godt grunnlag for bedre IKT-tjenester. enige om at det må gjennomføres en reform. Det vil dessuten være en styrke å gjøre det nå, i stedet for å vente til behovet blir enda større. Hva vil egentlig kommunereformen bety for folk flest? Det vil bety at flere beslutninger kan tas av lokalt folkevalgte politikere. Det mener jeg er en styrke. Lokaldemokratiet står sterkt i Norge fordi så mange tusen er involvert i lokalpolitikk. De fleste kjenner en lokalpolitiker. Avstanden er i alle fall ikke stor. En kommunereform vil gi innbyggerne bedre tjenester på sikt, sier statsråden. LÆRE AV NABOENE VÅRE. Danmark gjennomførte en av de større strukturreformer i Europa i nyere tid i Antallet kommuner ble redusert fra 271 til 98, og amtene erstattet med større regioner. for å løse dagens og morgendagens oppgaver. Det er viktigere at kommunene er i stand til å gi gode tjenester nå og i fremtiden, enn hvor mange innbyggere det bor i hver kommune. TAPTE ARBEIDSPLASSER. Mange er bekymret for hva kommunereformen vil bety for deres arbeidsplass, kanskje særlig de som jobber i fylkeskommunen. Kommunal- og moderniseringsministeren er snar med å si at ingenting er bestemt når spørsmålet om fylkeskommunens fremtid kommer opp. Vil dere erstatte dagens fylkeskommuner bør erstattes med større, robuste regioner? Vi har ikke tatt stilling til det, men det er jo en problemstilling som også kan komme opp i løpet av arbeidet. Da får vi ta en vurdering om det kommer opp. Vårt utgangspunkt er at vi skal starte med primærkommunene. LOKALDEMOKRATI OG TILHØRIGHET. Kommunal Rapports store lokalpolitikerundersøkelse viser at lokalpolitikere i små kommuner er mest fornøyd med tjenestene de leverer. Tilfredsheten synker med stigende innbyggertall, ifølge undersøkelsen som ble gjennomført i desember Likevel slår regjeringen fast at en kommunereform vil styrke lokaldemokratiet. Når kommunen får flere oppgaver er det også nødvendig at de får mer selvstyre. Gjengangeren jeg hører når jeg besøker kommuner og fylkeskommuner, er at de opplever at for mange beslutninger blir tatt av andre, for eksempel fylkesmann eller staten. Selvstyret er blitt mer innsnevret. Det ønsker vi å gjøre noe med. Men for at kommunene skal få mer selvstyre så må de også bli mer robuste, sier Jan Tore Sanner. Én ting er økonomiske forhold og rasjonelle vurderinger, men hva med innbyggernes identitet? Forskning tyder på at Norge skiller seg ut i sammenlikning med andre europeiske land ved at folk her har sterk tilknytning til hjemstedet. Det er en krevende del av reformen å bestemme hva kommunen skal hete og hvor rådhuset skal ligge. Vi må også ta hensyn til den norske geografien. Vi har et stort areal. Alle er klar over de utfordringer som ligger der, men er likevel Det er viktigere at kommunene er i stand til å gi gode tjenester nå og i fremtiden, enn hvor mange innbyggere det bor i hver kommune. Vil dere følge den danske oppskriften? Vi vil se på både den danske og den finske modellen, men det er viktig å huske på at det er store geografiske forskjeller mellom Danmark og Norge. I stedet for én løsning må vi kanskje se på flere løsninger. Storbyene i Østlandsområdet og mindre kommuner i nord har helt ulike utfordringer. Det er ikke størrelsen det kommer an på, skal vi tro statsråden. Det er kommunenes oppgaver som står sentralt. Norge er et veldig mangfoldig land, og geografien vår gjør det unaturlig å kreve minimumsstørrelser på kommuner. Samtidig må vi sikre at alle innbyggere får gode og likeverdige tjenester landet rundt. Vi vil derfor se på hva som kreves FORDELING OG ANSVAR. Den mest spennende delen av kommunereformen handler om oppgavefordeling og ansvar. Hvilke oppgaver vil være aktuelle å flytte fra stat til kommunen? Sanner har ikke så mange svar. Foreløpig. Så langt har vi ikke kommet. Tidligere har jeg pekt på arealpolitikken som et område som kan flyttes nærmere innbyggerne, der hvor kommunen har tilstrekkelig kompetanse. Betyr det at dere følger prinsippet om at beslutninger skal tas på så lavt nivå som mulig? Ja, det stemmer. Til tross for at Sanner har ambisiøse planer om å endre dagens kommunekart, er det ett prinsipp han ikke viker fra. Det er generalistkommunen, prinsippet om at alle kommuner samme forpliktelser og ansvar for å yte tjenester til befolkningen. Ja, det er et viktig prinsipp at innbyggerne får likeverdige tjenester. Og det holder vi fast ved, men da må kommunene bli mer slagkraftige enn de er i dag. 14 Kommunespeilet No1. Februar 2014

15 KS AKTUELT KS Besøkssenter har åpnet 21. januar åpnet KS Besøkssenter for ungdom som vil lære mer om kommunesektoren. Vi gleder oss til å ta imot flere, sier leder Siri Hansen. Foto: Gerardo Poblete/KS Med et digitalt besøkssenter ønsker KS å øke engasjementet for lokaldemokratiet og bedre omdømmet til kommunesektoren. Vi er dessuten opptatt av å vise frem alle de spennende yrkene som finnes i kommunesektoren. Det er stort behov for å rekruttere unge til å jobbe som helsefagarbeidere, lærere og ingeniører, sier Siri Hansen. I Kommmunespillet blir deltakerne tildelt ulike roller i Snasen kommunes administrasjon. Den fiktive kommunen står overfor en svært aktuell utfordring: Antallet eldre øker dramatisk. Elevenes oppdrag er å finne løsninger på fremtidens eldreomsorg. De får ulike oppgaver knyttet til innovasjon, trivsel, logistikk og bemanning, men må også sørge for å holde seg innenfor budsjett. Deltakerne må gjøre valg og reflektere over egne standpunkt. Lokaldemokrati John Erik Pope (25), Anette Walland (23) og Helén Ingrid Andreassen (24) er ansatt som besøksverter. De tar imot ungdom og geleider dem gjennom Kommunespillet. Kommunene utfører mange av de viktigste oppgavene i samfunnet og ansetter en stor del av arbeidsstyrken. De er hjørnesteinene i vårt demokratiske system. Derfor er det viktig at så ÅPNING: KS-leder Gunn Marit Helgesen (til venstre) åpnet KS Besøkssenter 21. januar. Her får hun og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner en instruksjon i Kommunespillet av Siri Hansen. Vi drukner fort i offentlig sektor-posten når kommunikasjonsrådgivere skal kategoriseres. Faktum er at vi ofte har en mer operativ kommunikasjonshverdag og utfordringer enn kollegaer i statlig sektor, sier Guro Hegna Svendsen, leder i Kommunik. Til daglig er hun kommunikasjonssjef i Buskerud fylkeskommune. Kommunik er et faglig forum for informasjons- og kommunikasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner. Alle som jobber med kommumange som mulig har innsikt i hvilken funksjon kommunene har og hvordan de fungerer, sier John Erik Pope. Meningsfylt Helén Ingrid Andreassen, som selv er politisk aktiv, håper mange ungdommer drar fra besøkssentret med en følelse av at de selv kan påvirke beslutninger i lokalsamfunnet sitt. Det føles veldig meningsfylt å skulle lære ungdom om- og skape engasjement rundt kommunepolitikk, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL FAKTA KS BESØKSSENTER KS Besøkssenter er en ny digital læringsarena. Kommunespillet passer for unge som vil lære mer om lokalpolitikk alt fra ungdomsorganisasjoner til elever på tiende trinn og i videregående skole. Mer informasjon om KS Besøkssenter på kommunespillet.no. Kommunikatørens møteplass Kommunikasjonsarbeid i kommuner og fylkeskommuner blir organisert og prioritert svært ulikt. Kommunik tilbyr en felles plattform. nikasjon i kommuner eller fylkeskommuner kan bli medlemmer. Ta oss på alvor Svendsen mener det er viktig med en møteplass for kommunikasjonsrådgivere i kommunal sektor for å dele erfaringer og diskutere utfordringer. Kommunikasjon som fag og virkemiddel er like viktig for vår sektor som for andre. Noe av utfordringen ligger i det faktum at ikke nødvendigvis kommunene og rådmennene er av samme oppfatning når ressurser må prioriteres, sier hun. Å kommunisere endringer Kommunik har to årlige samlinger. Tema for årets vårsamling blir endringskommunikasjon med utgangspunkt i kommunereformen, som ikke lenger bare er et diskusjonsspørsmål men i ferd med å bli en realitet. Vi skal fortsatt være en attraktiv arbeidsplass, bygge omdømme og levere gode tjenester i en tid der diskusjoner om organisasjonsform, størrelse og struktur er en del av mediebildet. Det er en kommunikasjonsutfordring og den skal vi belyse, utfordre og sette ord på, sier Svendsen. Konferansen finner sted i KS Agendas møtelokaler i Kommunenes Hus 8. april. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No1. Februar

16 LANDET RUNDT LILLEHAMMER KOMMUNE Mer testosteron i barnehagen Lillehammer kommune ble nylig tildelt Fornyingsprisen for sitt prosjekt med å rekruttere gutter inn i barnehagen. Nå følger flere kommuner etter. LILLEHAMMER For vel tre og et halvt år siden lyste Fylkesmannen i Oppland ut midler til lokalt arbeid med likestilling i barnehagen. Et av prosjektene var samarbeid mellom barnehage og ungdomsskole. Styrer i Lundegaardløkka barnehage, Jennie Furulund, fikk ideen om å tilby guttene på den lokale ungdomsskolen deltidsjobb. De mannlige ansatte i barnehagen besøkte Smestad ungdomsskole for å rekruttere og interessen var stor. Rollemodeller Guttene er det vi kaller for en lekeressurs. De kommer etter skoletid for å være sammen med barna. De tar initiativ til å tegne, bygge hytte, spille fotball og lese, sier Furulund. I dag er tre barnehager og tre ungdomsskoler i Lillehammer involvert i prosjektet og søknads- bunken har økt jevnt og trutt. Resultatene er positive samtlige av guttene som har deltatt svarer «ja» på spørsmål om de kunne tenke seg å jobbe i barnehage i fremtiden, viser undersøkelsene som barnehagen selv har gjennomført. Guttene leker med barna på en annen måte enn oss voksne og de er gode rollemodeller, sier Furulund. Populært Siden prosjektet startet har Furulund vært land og strand rundt for å fortelle om sine erfaringer. Nå vil flere kommuner prøve det samme. Vi får god respons. Nesten ukentlig snakker jeg med ansatte i andre kommuner som vil prøve seg. Vi tilbyr vår modell, også dukker det opp lokale varianter rundt omkring, sier Furulund. Furulund har selv flere menn i staben. Hun Fylke: Oppland Ordfører: Espen Granberg Johnsen (A) Folkemengde: mener at en praktisk tilnærming er nødvendig for å få mer testosteron inn i barnehagen. Det handler om å gi dem en sjanse! Min erfaring er at menn begynner i dette yrket ved en tilfeldighet, og så tar de utdanning i ettertid, sier hun. IDA G. SLETTEVOLL FLEKKEFJORD KOMMUNE Innovasjonsprosjekter i Flekkefjord Flekkefjord kommune satset stort på innovasjonsprosjekter i fjor. Etter første runde med 11 innovasjonsprosjekter går kommunen nå i gang med runde to. Sammen med firmaet Innoco er Flekkefjord kommune i gang med andre runde av sitt innovasjonsprogram. Det var 50 ledere og medarbeidere med på elleve innovasjonsprosjekter under den første runden fra I den nye runden i 2013 og 2014 er hele 70 personer med på ti nye prosjekter. Vi har behov for å øke kompetansen vår på innovasjon og skaffe oss et verktøy som vi kan bruke i mange ulike sammenhenger, sier Anne Berit Berge Ims, rådmann i Flekkefjord. Hun mener at å gjennomføre 21 innovasjonsprosjekter over to og et halvt år har gjort noe med måten det jobbes og tenkes på. I Flekkefjord er innovasjonsmetodikken blitt forankret både politisk og administrativt. Kompetansen på området bygges gradvis opp, og uansett hvordan resultatene på årets runde blir, mener i alle fall Anne Berit Berge Ims at innovasjon er kommet for å bli i Flekkefjord. Fra den første innovasjonsrunden var åtte av de elleve prosjektene vellykket. Et av prosjektene hadde som mål å redusere saksbehandlingstiden i byggesaksavdelingen. Etter å ha intervjuet innbyggere og ansatte ble behovet kartlagt og i ettertid har det blitt stor forbedring på saksbehandlingstiden. I årets innovasjonsrunde jobber Flekkefjord kommune med alt fra å redusere antall skader på kommunale biler, til å forhindre at ungdommer havner på uføretrygd. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR FLEKKEFJORD Fylke: Vest-Agder Ordfører: Jan Sigbjørnsen (H) Folkemengde: Kommunespeilet No1. Februar 2014

17 LANDET RUNDT HOLMESTRAND KOMMUNE Millionstøtte til forskningsprosjekt Regionale Forskingsfond har gitt seks millioner kroner til forskning på effekter av digitalt tilsyn til kommuner fra Buskerud, Vestfold, Oslo og Agder. Sammen har kommunene nå dannet et læringsnettverk. I samarbeid med Arena Helseinnovasjon AS, Høgskolen i Buskerud og Universitetet i Agder, fremmet kommunene Holmestrand, Lier, Kongsberg, Risør, Nore og Uvdal en søknad til fellesutlysningen for helse, Regionale Forskningsfond, i oktober. Prosjektet er blitt kalt «Digitalt tilsyn» og fikk bevilgningen som sikrer forskning på prosjektet i tre år. Hemmer og fremmer Forskningsprosjektet starter opp i april 2014 og har som formål å avdekke hva som hemmer og fremmer implementering av velferdsteknologi i den kommunale omsorgstjenesten. Det vil være et spesielt fokus på behov for kunnskap, organisasjonsendringene som oppstår og de pårørendes opplevelser. Forskergrupper fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Universitetet i Agder samarbeider om prosjektet. Kommuner og bedrifter samarbeider Arena Helseinnovasjon AS står bak prosjektene «Digitalt natt-tilsyn» og «Digitalt tilsyn». Målet i prosjektene er å utvikle og innføre velferdsteknologi som støtte i kommunenes omsorgtjeneste. Skal prosjektene lykkes, er det viktig at kommuner og bedrifter samarbeider. SIRI JENSEN HOLMESTRAND Fylke: Vestfold Ordfører: Alf Johan Svele (H) Folkemengde: STAVANGER KOMMUNE Samler helseopplysninger Alle innbyggere som er folkeregistrert i Stavanger, Randaberg og Sola får sin egen kjernejournal i starten av februar. Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler utvalgte og viktige opplysninger om helsen til den enkelte innbygger på ett sted. Løsningen prøves ut i Stavanger, Randaberg og Sola kommuner. For innbyggerne er det en trygghet at helseopplysningene fra kjernejournal følger deg og er tilgjengelige uansett hvor du kommer til behandling, sier Anne-Lise Härter, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og ansvarlig for kjernejournal. Helsenorge.no På den offentlige helseportalen helsenorge.no får innbyggerne tilgang til opplysningene i kjernejournal ved å logge seg på «Min helse» med elektronisk ID. Her kan de se informasjon om seg selv. Kjernejournal er en av flere tjenester på helsenorge.no. Her finnes for eksempel oversikt over fastlege, resepter og egenandeler. Innbyggeren kan selv registrere hvem som skal kontaktes ved sykdom, spesielle kommunikasjonsbehov, egen sykehistorie, m.v. Helsepersonell bruker kjernejournal Fra april til mai blir kjernejournal tatt i bruk av helsepersonell som fastlegene og legevakten, akuttmottaket og AMK-sentralen ved Stavanger Universitetssykehus. Helsepersonell kan bare gjøre oppslag i kjernejournalen i forbindelse med at pasienten er til behandling. Reservasjon og sperring Alle kan reservere seg fra kjernejournal. Opplysningene blir da slettet fra journalen og nye opplysninger samles ikke inn. VIGDIS BY STAVANGER Fylke: Rogaland Ordfører: Christine Sagen Helgø (H) Folkemengde: Kommunespeilet No1. Februar

18 LANDET RUNDT ORDFØRER, UTSIRA KOMMUNE Tor Erling Skare er fungerende ordfører i landets minste kommune og er på hils med alle sine 210 innbyggere. Hva er det beste med din kommune? Selv er jeg småbarnsfar, så trygghet for ungene er viktig. Utsira er en liten kommune der alle kjenner alle, hvilket igjen betyr en trygg og god oppvekst. Av tilbud i kommunen må det nevnes at vi nettopp har fått en ny skole, vi har 100 % barnehagedekning og gode kulturtilbud. Ellers får vi også mye skryt både fra pasienter og pårørende for vårt gode sykehjem. Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? Det er nok befolkningsvekst, flere arbeidsplasser og samferdsel som er de største. Disse tre punktene henger nøye sammen, spesielt er etableringen av arbeidsplasser innen privat sektor utfordrende. For å utvikle kommunen tror jeg det er innenfor disse områdene vi må jobbe. Hvis du hadde penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? I Utsira foregår det allerede mye bra innen kultur. Hadde jeg hatt penger til overs, ville jeg nok lagt inn pengene der, i kulturtilbudene. Det ville heller ikke gjort noe å bruke penger på å styrke vann og avløp, men mest penger ville jeg brukt på hygge. Hvis en gruppe turister har to timer til rådighet i din kommune, hva bør de bruke tiden på? Da ville jeg anbefale å ta en sykkeltur til fyret på øya. Deretter ville jeg ha syklet videre sørover til vindmøllene våre og dratt tilbake til Dahmsgård kafé og kjøpt en is. For å ta en sånn tur, bør helst været være fint, med mindre man er fascinert av uvær og vind. Det er stadig flere som vil overnatte, vi har flere utleietilbud, men vi får også mange dagsbesøk. Vi vil gjerne ha flere! Hva er det morsomste med å være ordfører? Jeg har riktignok ikke sittet så lenge, jeg overtok 1. januar i år. Men jeg må si at det å forme sitt eget lokalsamfunn og å få muligheten til å bli kjent med mange man ellers ikke ville blitt kjent med, er gøy. Ordføreryrket er lærerikt og en god erfaring uansett om man fortsetter som politiker videre eller ikke. Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører? Siden jeg nettopp har overtatt, har jeg ikke rukket å få gjort så mye ennå. Hva motiverer deg? Jeg blir motivert når vi får til samarbeid blant oss politikere i kommunestyret, selv om man ikke alltid er helt enig. Spesielt hvis et vedtak det har vært uenigheter om blir bevist riktig. Det er spesielt motiverende når kontroversielle vedtak fører til gode løsninger. Hva er vår tids største utfordring? Globalt sett mener jeg det er viktig å sikre rent vann og mat til den tredje verden. Vi bør også investere i jordbruk i U-land. For oss på Utsira er klimasituasjonen også en utfordring, da øya er utsatt for mye ekstremvær. Her ligger det mange utfordringer. MATHIAS AUGESTAD AMBJØR TOR ERLING SKARE ORDFØRER UTSIRA KOMMUNE, ROGALAND Representant for Felleslista for Utsira Vikar for Marte Eide Klovning, som er i barselpermisjon Folkemengde: Kommunespeilet No1. Februar 2014

19 KOMMENTAR Det viktigste av det viktige TEKST: PER KRISTIAN SUNDNES, DIREKTØR FOR ARBEIDSLIV Vi står foran et tariffoppgjør med sjeldent mange og vanskelige tema. I DISSE DAGER avslutter KS årets fylkesvise strategikonferanser, der våre medlemmer diskuterer aktuelle politiske utfordringer, med særlig oppmerksomhet på det forestående tariffoppgjøret. I år er det hovedtariffoppgjør, hvilket vi si at det er mer enn bare penger det forhandles om. Hele teksten i den relativt tykke boken «Hovedtariffavtalen» er tema, i tillegg har partene i kommunesektoren ekstra utfordringer med seg inn i oppgjøret. Den økonomiske rammen for et tariffoppgjør har alltid vært og vil fortsatt være et viktig tema. Streikene i kommunesektoren både i 2008 og 2010 kom som et resultat av at partene ikke klarte å bli enige om økonomien. Det er ingen grunn til å regne med at diskusjonen om rammen blir mindre viktig i år enn den pleier å være. Alle har sikkert fått med seg at arbeidstiden for lærerne er blitt flittig debattert i media siden lenge før jul. Skolen har endret seg mye de senere årene, og det forutsettes en fortsatt positiv utvikling i årene fremover. Både lærere, elever, kommunene og ikke minst politikerne har store forventninger til skoleverket. KS mener det er viktig at vi har en arbeidstidsavtale som gir nødvendig lokalt handlingsrom til å kunne løse oppgavene på en måte som gir de beste resultatene. Hovedavtalen (HA) er grunnmuren til alle de kommunale tariffavtalene både for KS og KS Bedrift. Sist høst har KS og KS Bedrift arbeidet for at KS Bedrift skulle få større råderett over tariffavtalene for bedriftsmedlemmene. KS Bedrift har ønsket mer innflytelse, for bedre å kunne ivareta sine medlemmers interesser i tilfeller der kommuner og bedrifter prioriterer ulikt. Hovedstyret vedtok en ny samarbeidsavtale mellom KS og KS Bedrift på sitt møte i desember, og nå gjenstår arbeidet med å bli enige om de nødvendige endringene i HA. Arbeidstakerorganisasjonene har store interesser nedfelt i HA, og de er opptatt av at det samme grunnlaget skal gjelde for ansatte og tillitsvalgte, enten de tilhører KS eller KS Bedrifts tariffavtaler. Dette er et svært viktig tema for organisasjonene. LO i privat sektor ønsker pensjon som tema i årets oppgjør. NHO ønsker det ikke. I kommunal sektor, ikke minst blant bedriftene, men også i mange kommuner, øker bekymringene knyttet til arbeidsgivers stigende og uforutsigbare pensjonsutgifter. Samtidig ønsker man at det fortsatt skal være gode pensjonsordninger i kommunal sektor. Dette er en utrolig viktig sak både for arbeidstakere og arbeidsgivere, og det er en sak som KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg i. Det er ikke grunn til å tro at årets oppgjør kommer til å resultere i store, nye endringer i tariffavtalens pensjonsbestemmelser, men det kan bli et tema som partene drøfter og avklarer håndteringen av fremover. Dette vil i så fall i seg selv være et viktig stykke arbeid, som kan være styrende for om vi får en god eller mindre god prosess fremover. Hva som er viktigst av disse sakene, vil det være mange synspunkter på, men at vi står foran et oppgjør med sjeldent mange viktige og vanskelige tema, kan det ikke herske tvil om. Kommunespeilet No1. Februar

20 Forskning og utredning 20 Kommunespeilet No1. Februar 2014 NYE VEIER: Kommunene opplever tilsynets detaljnivå som unødvendig. Det stjeler tid og hindrer kommunene å finne nye veier og løsninger. Foto: Martin Paldan/NTB scanpix