Sak$9/15$$$Resolusjoner$!

Transkript

1 Sak$9/15$$$Resolusjoner$! 5.!mars:!!!! 10.mars:!!! 11.!mars:!!!! 18.!mars:!! 19.!mars:! 20.E22.!mars:!! Sentralstyret!oppnevner!redaksjonskomité!! Innkomne!forslag!legges!ut!på!sp.no! Redaksjonskomiteens!forslag!til!resolusjoner!legges!ut! på!partiets!nettsider!!!sentralstyret!har!anledning!til!å!fremme!forslag!til!! Resolusjoner!til!og!med!19.!mars.!!!!Landsmøte!behandler!resolusjoner.!Se!forslag!til! forretningsorden.!!

2 Sentralstyret!har!i!møte!5.!mars!oppnevnt!følgende!redaksjonskomité!for!resolusjoner!fra! landsmøtet:!! Geir!Pollestad,!Rogaland,!LEDER! GroEAnita!Mykjåland,!AustEAgder! Bjørn!Arild!Gram,!NordETrøndelag! Bjørg!Sandkjær,!Oslo! Geir!Iversen!Finnmark! Åse!Lilleåsen,!Senterkvinnene! Ada!Arnstad,!Senterungdommen!!! Fra!sentralstyrets!forslag!til:! FORRETNINGSORDEN$FOR$SENTERPARTIETS$LANDSMØTE$2015:$! 1. Etter!landsmøtets!åpning!er!det!bare!redaksjonskomiteen!som!kan!fremme!nye!forE slag!til!resolusjoner.!! 2. Landsmøtet!tar!fredag!kveld!stilling!til!hvilke!resolusjoner!som!skal!tas!opp!til!realiE tetsbehandling!lørdag.!! 3. Forslag!til!endringer!i!de!resolusjoner!som!landsmøtet!vedtar!å!ta!opp!til!realitetsbeE 4. Redaksjonskomiteen!sammenstiller!innkomne!forslag!og!innstiller!overfor!landsmøE tet.!komiteens!innstilling!skal!foreligge!senest!kl.!12.30!på!lørdagen.!redaksjonskomie teens!innstilling!legges!til!grunn!for!voteringen.!! 5. Lørdag!kl.!1230E1330!debatterer!landsmøtet!innkomne!endringsforslag!og!sluttbeE handler!resolusjonsforslag!som!det!ikke!er!fremmet!endringsforslag!til.!! 6. Lørdag!kl.!1700E1800!fortsetter!behandlingen!av!resolusjoner,!med!debatt!og!voteE ring!over!endringsforslag.! $ 2

3 1 INNKOMNE RESOLUSJONSFORSLAG- LANDSMØTET Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti Bedre kontroll med oppdrettsindustrien Oppdrettindustrien har tilført store verdier og sysselsetting til kystsamfunnene. Videre vekst i oppdrettsindustrien er positiv så fremt den er basert på miljømessig bærekraftig og forutsigbar vekstpolitikk. Det er og viktig å ta utfordringene denne næringen har på alvor, for å sikre en fremtidig bærekraftig oppdrettsnæring og samtidig bevare villaks, sjøørret og sjørøye stammene. Villaks, sjøørret og sjørøye har en egenverdi som viktig arter i norske fjorder og elver foruten en meget høy verdi for lokalsamfunnene. I hovedsak er det tre store utfordringer sjømatnæringen står overfor: Lakselus Rømming av oppdrettsfisk Medikamentbruk i oppdrettsnæringen I flere lakseelver er rømt oppdrettsfisk kommet inn. Dette er sammen med luseplagen den største miljøtrusselen for villfisken. Nye oppdrettskonsesjoner bør derfor opprettes i helt lukkede anlegg. Gamle anlegg må i samråd med næringen utfases i nye innafor en gitt tidsfrist Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti Gi Finnmark tilbake fordelen ved å bo ved verdens beste fiskehav! Et middel for dette er å stadfeste at ferskfiskkvotene tilhører Finnmarks befolkning. Kvotene tilhører fylkets innbyggere og må derfor deles ut til disse, gratis! På samme måte som ingen kan flytte et drosjeløyve ut av fylket, kan heller ingen etter Deltakerloven flytte sine fiskerikonsesjoner eller kvoter ut av Finnmark. De økte kvotene som trålerne nylig har fått, bør derfor overføres til kystfiskeflåten. Dette fordi trålerne ikke har overholdt sin plikt om å levere sitt råstoff til norsk landindustri. Den tildelte økningen i trålernes kvoter bør derfor overføres til kystfiske- flåten, og forbeholdes redskapstyper og fartøyer som kan påta seg å levere kvalitetsfisk til distriktene.

4 Dette kan gjøres gradvis ved at en stadig økende prosent av totalkvota blir tildelt kystflåten. For trålrederier som frivillig vil legge om til ferskfisk leveranser for et kresent ferskfiskmarked, vil trålkvotene følge med. Kun i unntakstilfeller bør overføringa skje gjennom at staten kjøper tilbake kvoter som staten i sin tid gav ut gratis. De økte kvotemengder som dette gir, skal tilfalle unge nye innen fiskeri, dette for å øke rekrutteringen i fiskeriene Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd Fritt fiske for båter under 11 meter Landsmøtet i Sp mener at fiskebåter under 11 meter skal få fritt fiske. Dette vil gi en sikker tilførsel av råstoff til lokale kystsamfunn langs hele vår kyst, foruten å gi en god mulighet for å rekruttere unge til fiskeryrket Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd Fiskeressurser må forbli på norske hender Senterpartiet har helt fra 1972 stått fast på at paritet ikke ønsker et EU- medlemskap og har håndhevet det syn at Norge ikke trenger et slikt medlemskap. Senterpartiet er derfor blitt en garantist for at Norge kan fortsette utenfor EU. Sp har også stått fram som en garantist for at den daglige «bit- for- bit tilpasningen til EU» blir offentlig påtalt og om mulig motvirket politisk. Dagens regjering ønsker nå å oppheve «aktivitetskravet» i fisket. Tveterås- utvalget foreslår at «deltakerlovens 6 (aktivitetskrav til eier av fiskefartøy) kan justeres, slik at også sjømat- industribedrifter kan få tillatelse til å eie fartøy og kvoter» (NOU 2014:16 s. 98). I dagens forvaltning av fiskeriene kan omsetning av fiskekvoter og fiskekonsesjoner skje på en slik måte at dette også kan bidra til å gjøre at norske fiskeressurser havner på utenlandske hender Å fravike aktivitetskravet vil innebære at Norge frivillig skal slutte med «å anvende de restriksjoner som gjelder», noe som første gang blei vedtatt 2. mai Dersom man i Norge skulle går bort fra dette, vil tida, da man kunne hevde en rett til å holde utlendinger utenfor norsk fiske, vil være over. Når den blå regjeringen fremmer et forslag om at fiskeindustri skal kunne eie fiskefartøy på linje med aktive fiskere, er det en umulighet, dersom man i Norge ønsker å holde utlendinger borte fra retten til norske fiskeressurser. I Norge har man hittil handhevet restriksjonene mot at utenlandske statsborgere kan eie norske fiskefartøyer og fiskekvoter. Senterpartiet vil derfor på det sterkeste advare mot at Tveterås- utvalgets forslag blir vedtatt på Stortinget. 4

5 Senterpartiet vil opprettholde en differensiert og fiskeri eid flåte med spredt eierskap, og la dagens kriterier for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast. Senterpartiet vil opprettholde prinsippene i råfiskloven og deltakerloven. «Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom, og skal sikres for framtidige generasjoner, gjennom ei bærekraftig forvaltning og en nasjonal råderett over fiskeressursene». (Sps handlings- program ) Resolusjonsforslag fra Sigrid Brattabø Handegaard, sentralstyremedlem Senterpartiet prioriterar fakta, konsekvensutgreiing, folkerøysting og frivillegheit Senterpartiet trur på den positive kraft som ligg i sjølvstendige og ansvarlege enkeltmenneskje og gode nærmiljø. Me vil vera den fremste forsvarar av ei balansert utvikling av Norge- det fordrar mogelegheiter for utvikling og verdiskaping i alle deler av landet. Folk skal ha tryggheit for lokalt tilpassa tenester som t.d. skule, barnehage, eldreomsorg, brannvesen og politi nær seg. Dette oppnår ein best ved å organisera samfunnet i forholdsvis små og oversiktelege einingar. Senterpartiet tek sterk avstand frå regjeringa si kommunereform som legg opp til tvangssamanslåing av kommunar utan nødvendig faktagrunnlag og konsekvensutgreiing. Vidare tvingar H/Frp regjeringa kommunane til å gjennomføra utgreiingar, debattar og vedtak under stort tidspress, med økonomisk pisk bak. Landet er i vekst og Senterpartiet vil ta heile Norge vidare. Tre strategiar er «nøklar» i møte med framtida; god integrering, framleis utvikling av velferdsstaten og vekst i heile landet. Ein finmaska kommunestruktur er eit sikkerheitsnett for lokalt tilpassa tenester, verdiskaping og arbeidsplasser nær folk. Kommunane er og lokalsamfunnsutviklarar, og den viktigaste arena for lokalt folkestyre. Dette perspektivet legg Senterpartiet til grunn for eventuelle strukturendringar. For at kommunane skal kunna gjennomføra realistiske, grundige og faktabaserte utgreiingar, debattar og vedtak om framtidig struktur, må Stortinget ha fastlagt kva oppgåver kommunane skal løysa framover. Senterpartiet vil lokalt ta initiativ til reelle lokale debattar om kva som tenar det enkelte lokalsamfunn og innbyggjar best, før ei folkerøysting som avgjer framtidig kommunestruktur. Senterpartiet seier nei til H/Frp regjeringas tvang og er garantisten for reell frivillegheit. 5

6 Senterpartiet vil vidare oppheva alle vedtak om tvangssamanslåing av kommunar fatta våren 2017, dersom partiet oppnår regjeringsmakt ved neste stortingsval. Senterpartiet er også garantisten for ein kommuneøkonomi som sikrar tryggheit for tenester og utvikling i både små og store kommunar i framtida. Parallelt med dette legg regjeringa også opp til omfattande strukturendringar innan politi, brann, skatteinnkrevjing, domstolsadministrasjon og sjukehus. Dersom dette vert ein realitet vil det forandra det Norge folk er glad i, med nærheit og tryggheit for likeverdige tenester i heile landet. Omstruktureringa vil framstå som tidenes sentraliseringseksperiment utan nødvendig fagleg forankring. Senterpartiet krev at det vert gjennomførd ei samla konsekvensutgreiing med fokus på likeverdige tenester, verdiskaping og ressursutnytting, beredskap og demokrati før det vert evt. vert fatta vedtak om endring av strukturar Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti Kommunereforma: Fakta, friviljugheit og folkeavrøysting Senterpartiet ynskjer å utvikle fylka som ei sterk eining med gode kommunale, regionale og statlege tenester til innbyggjarane. Senterpartiet tek sterk avstand frå dagens regjering sin sentraliseringsiver, som vil svekke tenestene, redusere omfang av kompetansearbeidsplassar og gjere dagens gode samarbeid mellom etatar og organisasjonar svært mykje vanskelegare. Landsmøtet i Senterpartiet meiner regjeringa si kommunereform er ei storstilt sentraliseringsreform. Reforma vil svekke lokaldemokratiet som er grunnmuren i folkestyret vårt. Tverrfagleg samarbeid, lokalkunnskap og nærleik til brukarane vert ikkje verdsett som kvalitetar, trass i at små kommunar gong etter gong kan vise til gode tenester, tilpassa lokale tilhøve. Senterpartiet vil utvikle ikkje avvikle fylka. Det bør utpeikast eit referansefylke mot sentraliseringsbølgja, der ein kan utvikle alternative løysingar gjennom tette samarbeid, lokalkunnskap og nærleik til innbyggjarane. Senterpartiet vil også at dei som kjenner lokalsamfunna best skal få høve til å gje uttrykk for sitt syn gjennom ei folkerøysting. Vi seier difor nei til tvangssamanslåing og ja til samanslåing der folk sjølv ynskjer det

7 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets samepolitisk råd Nei til tvangssammenslåing av kommuner i Norge Landsmøtet i Sp mener det blir heilt feil når sittende regjering og enkelte fylkesmenn i Norge mener at man med tvang kan slå sammen kommuner. Før en slik tvang skal kunne iverksettes, må det nemlig bli vedtatt ved en lovendring i Stortinget. Landsmøtet i Sp vil fastholde sitt syn om at det må foretas en frivillig folkeavstemning i den enkelte kommune, slik innbyggerne i ei bygd i lang har kunnet velge, hvilken kommune de har ønsket å være med i Resolusjonsforslag fra Sør- Trøndelag Senterparti Nei til byfylke Som en konsekvens av at regjeringen og stortingsflertallet ønsket en kommunestrukturreform har diskusjon rundt storbyenes utvikling kommet, og svaret til flere har vært at storbykommunene må få flere oppgaver, og å bli tilnærmet lik Oslo i oppgavestruktur. Resultatet blir da at de største byene i Norge blir byfylker. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier klart nei til en slik utvikling. De største byene i landet er mer enn bare seg selv, og i en utvikling av kan man ikke bare tenke på hva de største byene kan gjøre av oppgaver men hva som er best for hele regionen sin utvikling. Byene er like avhengige av sitt omland som omlandet er av byene, og gjennom en ensidig fokusering på hva de største byene trenger rokker vi ved dette forholdet. Senterpartiet i Sør Trøndelag mener sterkere regioner med flere statlige oppgaver, ikke et nytt nivå av byfylker og restfylker er veien å gå. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier et klart nei til utvikling av byfylker Resolusjonsforslag fra Øyvind Hunskaar, delegat Vestfold Senterparti FOLKEVALGT STYRT REGIONALPOLITIKK - MINDRE STATLIG STYRING Etter press fra sine støttepartier skal Regjeringa om kort tid legge fram Stortingsmelding om Regionreformen. Senterpartiet imøteser behandling av denne, og vil arbeide for at resultatet gir mer demokrati og mindre byråkratisk, statlig styring. Mens regjeringspartiene primært vil nedlegge hele det regionalt folkevalgt styrte nivå, med resultat mer statlig regional styring, vil Senterpartiet at mer makt, og flere samfunnsoppgaver, skal flyttes fra stat til folkevalgt regional styring. Et sterkt folkevalgt regionalt forvaltningsnivå vil redusere muligheten for at et gitt politisk flertall i framtida vil erstatte dagens fylkeskommuner med mer statlig og byråkratisk styrt samfunnsutvikling. 7

8 Både innafor en del aktuelle tjenesteområder, men også innafor regional planlegging og samfunnsutvikling, har mange av dagens fylkeskommuner for liten geografisk utstrekning til å utøve slike oppgaver, og samtidig representere tilstrekkelig motmakt til Oslo- makta. Mens Staten de siste 10- år har regionalisert seg i svært ulike geografiske enheter, i stor grad bestående av flere fylker, har fylkeskommunene blitt fratatt oppgaver, og blitt betydelig svekka i utøvelse av regional politikk. Nye større folkevalgt styrte regioner vil være i stand til å overta tilsvarende statlige oppgaver. Senterpartiet vil arbeide for at spesialisthelsetjenesten eies og styres av nye regioner. I tillegg må nye regioner gis et helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for bl.a. samferdsel, regional planlegging, samordning av lokal arealplanlegging og arealbruk, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videregående opplæring, miljø- og kulturminnevern. Fylkesmannsembetet skal begrense sine oppgaver til utelukkende veiledning, tilsyn og kontroll. Mange direktorater kan nedlegges og/eller få begrensa sin skjønnsmessige politisk utøvelse i forhold til i dag. Det som fortsatt skal og må være statlig regionalt styrt politikk, bl.a. et fylkesmannsembete med ny rolle, må organiseres i geografiske enheter tilsvarende nytt folkevalgt regionalt nivå. Spørsmålet om det framtidige folkevalgte regionnivå er ikke primært et spørsmål om dagens fylkeskommuners eksistens, men et spørsmål om makta hovedsakelig skal utøves fra Osloregionen, eller også i andre viktige regioner i landet. Senterpartiet har alltid vært for desentralisering av makt. Større regioner, med nye oppgaver, gir mulighet for slik maktspredning, i stort omfang Resolusjonsforslag fra Telemark Senterparti Ja til desentralisering! Senterpartiet er sterkt kritisk til sentraliseringskåtskapen som har herjet landet siden Høyre og Fremskrittspartiet tok over i regjering. Om det gjelder kommunestruktur, sykehus, nødsentraler, høyskoler, domstoler, landbruk eller som nå politireform: Svaret er det samme- sentralisering og større enheter. På papiret ser det kanskje lettvint ut. Men høyresiden glemmer bort en vesentlig ting. Landet de er valgt til å styre er ingen maskin som kan styres ensidig etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Norge er summen av mange lokalsamfunn og noen byer. Kunnskap om lokale forhold og trygghet kan ikke vedtas i en reform. Det må erverves gjennom kontakt og nærhet. Det er absolutt ikke sånn at stor, større, størst er lik god, bedre, best! Såpebobla med ideologien om at stort 8

9 automatisk er best og mest effektivt - sprekker opp før den har nå nådd bakken. Senterpartiet er motsatsen til sentraliseringkreftene som dagens regjering står for. Blir det større engasjementet i lokaldemokratiet om vi hadde f.eks. fått en Vest- Telemark kommune som ville vært større enn Vestfold, Oslo og Akershus til sammen? Erfaringer fra Danmark viser at innbyggernes nærhet, innflytelse og eierskap i lokaldemokratiet svekkes med monsterkommuner. Mens byråkratiet øker. Dette mener Senterpartiet på sikt vil være en trussel for lokaldemokratiet. Erfaringer fra andre europeiske land, seinest Danmark viser også manglende økonomiske gevinster og nedsatt tjenestekvalitet for de aller fleste av kommunene. Dette er faktiske realiteter. Regjeringens drøm om et effektivt stort effektivt kommune- maskineri er prøvd- og feilslått. Senterpartiet ønsker derimot velkommen samarbeid i ulike former kommuner imellom for et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne. Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts- Norge å nedlegge velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. Senterpartiet mener at politikerne må ta tilbake styringen over sykehus- Norge, og ikke drive dette som en hvilken som helst annen produksjonsbedrift. Vi savner den reelle demokratiske styringen over helse- Norge. Helseforetakene forvalter samfunnets verdier og de skal levere gode tjenester til befolkningen. Det er regulert og styrt gjennom en rekker lover og forskrifter. Fordi helse- og sykehustjenester er offentlig forvaltning, er den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen ikke egnet til å oppfylle målene i disse lovene og forskriftene, og klarer heller ikke å oppfylle innbyggernes forventning om gode og likeverdige tjenester. Offentlig velferdsforvaltning må baseres på verdier som fremmer solidaritet, likeverd og trygghet for hele befolkningen. Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts- Norge å nedlegge velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. I følge «Nærpolitireformen» skal ikke lenger politiet ta ansvar for overstadig berusede personer. Det skal helsepersonell gjøre. Dette mener Senterpartiet er direkte useriøst. Å ta fysisk kontroll over utagerende personer som kan være farlige både for seg selv og omgivelsene, og må være en politioppgave også i framtida. Senterpartiet stiller seg sterkt kritiske til reformen, og er alvorlig bekymret for at den vil sette innbyggernes trygghet og tillit til politiet på spill. Senterpartiet støtter en styrking av kompetansemiljøene ved de større politistasjonene, men det kan kun gjøres ved å 9

10 tilføre mer ressurser. Disse ressursene kan ikke tas fra lensmannskontorene, det må komme i form av friske midler til etaten Resolusjonsforslag fra Troms Senterparti Krever endring av regjeringens distriktsfiendtlige inntektssystem! Senterparti krever at regjering og Storting kompenserer fullt ut for konsekvensene av Regjering og Stortingsflertall sitt distriktsfiendtlige inntektssystem for fylkeskommunene. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortingsflertallet i 2014 å endre inntektssystemet for Fylkeskommunene knyttet til ferge, buss og båt, slik at distriktsfylker som Troms, Sogn og Fjordane og Nordland er de som taper mest, mens fylker som Oslo, Akershus og Rogaland vinner. For Troms vil dette utgjøre over 80 mill. når full effekt i På et driftsbudsjett for offentlig transport som i dag er på 435 mill. innebærer det kutt på 20%. Dette er dramatisk, og vil kunne ramme tilbud over hele fylket. For budsjettåret 2015 vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet å bevilge ekstraordinær kompensasjon for budsjettåret, som nesten dekket den relative reduksjonen i Offentlig transport med ferge, hurtigbåt og buss er en svært viktig del av samfunnsinfrastrukturen i et kyst- og distriktsfylkene, både for folk, næringsliv og muligheten for ei positiv samfunnsutvikling basert på de ressursene en har i fylket. Senterparti mener derfor det er fullstendig uakseptabelt at næringsliv og innbyggere i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane skal straffes for et ønske om å bruke mer på offentlig transport andre steder i landet Resolusjonsforslag fra Kolbjørn Gaustad, delegat Møre og Romsdal Senterparti Egenandeler på helsetjenester må fjernes! Egenandeler på helsetjenester er en ekstraskatt på sykdom, som bør fjernes. Senterpartiet bør som en del av sin sosiale profil fremme forslag om at ordningen avskaffes. Som et av verdens rikeste land er det uverdig og unødvendig med en slik ekstra skatt på den som blir rammet av sykdom og som av den grunn heller ikke bør få noen ekstraskatt, som den friske slipper unna. Egenandelene er mest tyngende for den som tjener minst og vil slik kunne være avgjørende for om en kan søke legehjelp. 10

11 Vi er i ferd med å bygge opp et eget regelverk for å administrere og forvalte ordningen og det vil slik også bety en besparelse om egenandelene fjernes. Vi har penger på bok og kan om vi vil prioritere å bruke det som trengs på en slik forbedring av vårt helsetilbud. Alle som har vært syk har fått evnen til å kunne sette pris på det å få være frisk. Denne erkjennelsen burde gjøre det lettere å gjennomføre et slikt sosialt tiltak. Alle spurte synes det er en urettferdig og usolidarisk ordning, som rammer den som blir syk og som følge av det også har mindre kjøpekraft. Senterpartiet vil ved å fremme et slikt forslag styrke sin sosiale profil i samsvar med ideologi og handling i den politiske hverdag! Resolusjonsforslag fra Hedmark Senterparti Tobakk opp i røyk - hev aldersgrensen! I 2009 døde nesten dobbelt så mange nordmenn av tobakk som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. På kort sikt påvirker røyk blant annet hud, tenner, negler og ånde negativt. Forskningen er utbredt, og konklusjonene er entydige. Røyking er uomtvistelig svært skadelig. Undersøkelser viser også at ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i røyken fordi den kan hemme utviklingen av vitale organer. Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Dersom man røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som voksen. Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år. Hedmark Senterparti mener at dette er store skritt i riktig retning. Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder mener Hedmark Senterparti at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. Vi mener også at forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere og mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for unge ved å øke avgiftene på tobakkholdige produkter. 11

12 Hedmark Senterparti vil ikke lenger at norsk samfunn skal legge til rette for at dagens unge på sikt skal røyke bort helsa si! Hedmark Senterparti vil: - at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år - at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene håndheves - at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp Resolusjonsforslag fra Senterungdommen Tobakk opp i røyk hev aldersgrensen! Tobakk er sterkt utbredt, spesielt i den yngre del av befolkningen, hvor særlig snus sprer seg hurtig. Forskningen er omfattende, og konklusjonene er entydige; røyk og snus er svært skadelig. Senterpartiet mener vi må iverksette ytterligere tiltak for å bremse den negative utviklingen for folkehelsen. Nesten 6700 nordmenn dør hvert år dør av tobakksrelaterte sykdommer, over dobbelt så mange som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen (SSB/FHI). Tobakk står for 1/5 av alle dødsfall. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. Rapporter viser at også snus er kreftfremkallende, noe som er særlig bekymringsverdig tatt i betraktning den store og økende andelen unge snusbrukere. På kort sikt påvirker røyk og snus blant annet hud, tenner, negler og ånde negativt. Undersøkelser viser også at ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i tobakken fordi den kan hemme utviklingen av vitale organer. Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Unge som begynner å snuse i tidlig alder har tredoblet risiko for å begynne å røyke senere i livet. Dersom man røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som voksen. Bruk og import av snus har økt kraftig fra begynnelsen av tallet, og øker aller mest blant unge mellom 16 og 24 år. I 2013 brukte 33 % av menn og 23% av kvinner i denne aldersgruppen snus daglig eller av og til. Utviklingen er nærmest epidemisk, og viser ingen tegn til å stoppe. I samme periode har antall røykere gått tilbake. Det er ingen opplagt sammenheng mellom røykeslutt og snus, ettersom den samme tilbakegangen på røyk sees i land der snus er forbudt. 12

13 Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år (HDIR). Senterpartiet mener dette vil være et stort skritt i riktig retning. Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn av helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder, mener Senterpartiet at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. Forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere og mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for unge ved å øke avgiftene på tobakkholdige produkter. Senterpartiet vil: - at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år - at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene håndheves - at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp Resolusjonsforslag fra Senterungdommen Skolepsykolog i grunn- og videregående skole Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen år. Mellom 15-20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land innen For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen. Senterpartiet mener at alle elever i grunnskolen skal ha en årlig trivselssamtale med en fagperson, og alle skal få tilbud om å snakke med skolepsykolog. På sikt må ordningen også utvides til videregående skole. Økt tilgjengelighet vil bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp. I tillegg vil jevnlig oppfølging fra fagpersoner i skolen kunne bidra til å avdekke skjulte problemer som omsorgssvikt, vold i nære relasjoner, konsentrasjonsvansker og andre lignende utfordringer vi ser hosbarn som begynner å slite med sin psykiske helse. Derfor ønsker vi å gi alle elever en obligatorisk samtale skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse hvert skoleår. Senterpartiet tror i tillegg at en skolepsykolog vil kunne bidra til økt trivsel blant elevene, og forbedre forholdet mellom lærer og elev. Over lengre tid kan dette føre til at barn vil oppleve mindre mobbing 13

14 og forskjellsbehandling på skolen, og ikke minst et mindre press i spesialisthelsetjenesten. Videre er mange barn og unge pårørende til pasienter med psykiske helseproblemer. De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra, men noen kan utvikle egne problemer. Problemene kan melde seg i oppveksten eller bli synlige når barna blir voksne, men kan forebygges med psykolog tilstede i skolen. Senterungdommen vil: Ha tilgang til skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse på alle grunnskoler, og på sikt de videregående skolene. Innføre en obligatorisk samtale med skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse for alle elver minst en gang i året. At skolene kontinuerlig kartlegger barn som kan ha et spesielt behov for oppfølging av skolepsykolog. Øke psykiatrisk kompetanse generelt blant helsetjenesten i skolen Resolusjonsforslag fra Hordaland Senderparti Ny samhandlingsreform! Samhandlingsreforma sitt mål var at innbyggjarane skulle få eit godt og forsvarleg helsetilbod der dei bur. Etter at reforma har virka i 3 år, har både kostnader og aktivitet i det kommunale tilbodet auka, og det er stadig meir kvalifisert helsepersonell i kommunane. Det har skjedd ei kraftig utbygging av frisklivssentralar og døgntilbod for «øyeblikkelig hjelp». Men når det gjeld samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane og tilbodet for utskrivingsklare pasientar, har Samhandlingsreforma ikkje lukkast. Rapportar viser at det var mellom tre og fire gongar så mange utskrivingsklare pasientar på sjukehus i 2014, enn i Det var 7000 fleire «reinnlagte» i 2014 enn i 2011, altså pasientar som må leggast inn igjen før det er gått 30 dagar etter utskriving. Frå 2012 måtte kommunane betale sjukehusa 4255 kroner for kvart liggjedøgn utskrivingsklare pasientar måtte opphalde seg på sjukehus. Dette økonomiske insentivet gjorde at kommunane tok imot utskrivingsklare pasientar raskt i Men i auka talet på utskrivingsklare pasientar som kommunane ikkje klarte å ta imot, og det utan at den totale liggetida per pasient auka i sjukehusa. Det synes klart at spesialisthelsetenesta har nytta samhandlingsreforma til å skrive ut pasientar raskare enn det kommunane har vore i stand til å ta i mot. Kommunane har måtte stått til ansvar for meir komplisert behandling og oppfølging enn før. Tilbodet til utskrivingsklare pasientar er løyste på 14

15 ulikt vis i kommunane. Men veksten i korttidsopphald og heimesjukepleie held langt i frå tritt med auken av utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. Samhandlingsreforma er til for pasientane. No er det pasientane og særleg dei skrøpelege eldre, som betalar prisen for manglande kvalitet og tidleg utskriving til eit kommunalt hjelpeapparat som ikkje er tilstrekkeleg bygd ut. Systemet fører til at sjuke eldre blir flytt fram og tilbake, mellom ulike kommunale institusjonar og heim, og mellom sjukehus og kommunale institusjonar. Dette er ei uverdig utvikling, som må stoppast. Senterpartiet vil Avvikle ordninga med betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar Endre sjukehusa sin harde utskrivingspraksis, slik at ingen blir skrive ut eit utan fagleg forsvarleg oppfølgingstilbod Krevje samarbeidsavtalar mellom helseføretak og kommunar om tilbodet til utskrivingsklare pasientar basert på faglegheit, ikkje økonomiske insentiv Styrke kommuneøkonomien og tilskotsordningar for å forsere utbygging av det kommunale hjelpeapparatet til eldre Ha tiltak for auka rekruttering av helsearbeidarar til kommunane Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti Palliativ avdeling på Ski sykehus må opprettholdes! Akershus Senterparti mener Ahus må opprettholde den palliative enheten ved Ski sykehus, i tillegg til Nordbyhagen i Lørenskog. En prosjektgruppe hos Ahus har anbefalt å samlokalisere de to palliative enhetene på sykehuset, som i dag er på Nordbyhagen og på Ski sykehus. Styret på Ahus skal ta stilling til forslaget i løpet av kort tid. Rapporten legger også opp til å redusere antallet palliative sengeplasser, som deres egen referansegruppe stiller store spørsmålstegn ved. Senterpartiet mener det er viktig å gi verdige tilbud på slutten av livet nærmest mulig bosted og familie, så lenge dette er faglig forsvarlig. I den palliative fasen oppleves lengre reisevei enn nødvendig som svært belastende både for pårørende og pasient, og dette argumentet forsterkes av klimahensyn. Hovedårsakene til at man ønsker å sentralisere tilbudet for befolkningen i Follo til Romerike ser ut til å være økonomi og et ønske om likeverdige tilbud i samme opptaksområde, sammen med ønsket om å bygge et større fagmiljø. Det siste synes noe påfallende, så lenge man samtidig sier at avdelingen på Ski har god kompetanse på palliasjon. Dette kan etter Senterpartiets 15

16 syn uansett ikke sies være utslagsgivende for å opprettholde et viktig regionalt helsetilbud til pasienter i siste del av livet Resolusjonsforslag fra Nordland Senterparti LOKALSYKEHUSENE OG AKUTTBEREDSKAPEN MÅ UNDERLEGGES POLITISK STYRING. Rett etter nyttår holdt helseminister Bent Høie sin årlige tale om norske sykehus. Der hevdet han at halvparten av norske sykehus er for små for å kunne drive med akuttkirurgi og dermed ha beredskap for akutte hendelser. Helseministeren mener et pasientgrunnlag på mennesker må være et minimum for å kunne drive akuttkirurgi. Dette vil innebære en sterk reduksjon av antall lokalsykehus, noe som vil svekke beredskap og sikkerhet, spesielt i distrikts- Norge. Større avstander vil gjøre at reise til sykehus kan ta svært lang tid, eller i verste fall umuliggjøres. I vinter har flere kraftige uvær herjet landet og stengt alle kommunikasjoner ut og inn av regioner. Ved flere tilfeller var da akuttfunksjonen ved lokalsykehusene avgjørende for pasienters videre helbred. Skal bosetting og verdiskaping opprettholdes i hele landet, er vi avhengige av den tryggheten beredskap nært der folk bor opprettholdes. Økonomiske utfordringer i helseforetakene fører til at ambulansetjenesten svekkes. Sparetiltakene går ut på å kutte ut overtidsinnleie. Dette innebærer at ambulansebiler tas ut av beredskap. Ved alvorlig skade og sykdom står det om minutter. Rask og effektiv hjelp kan være forskjellen på liv og død. Til tross for pålegg fra både den forrige og nuværende regjering, - om styrking av psykiatrien, er psykiatrisk behandling betydelig svekket. Mange distrikts psykiatriske sentra (DPS) med døgnplasser er nedlagt. Senterpartiet støtter Mental Helse når de roper et kraftig varsel om svekket tilbud. Helseforetaksmodellen fungerer ikke - det politiske ansvaret blir pulverisert. Administrasjonen har vokst på bekostning av fagstillinger. Tilbud sentraliseres, og svekker tryggheten og beredskapen i distriktene. Senterpartiet vil ha folkevalgt styring av sykehusene og sikre et godt sykehustilbud til alle gjennom politiske prioriteringer. Landsmøtet i Senterpartiet krever derfor følgende: Lokalsykehusene må opprettholdes med en forsvarlig beredskap Ambulansetjenesten må opprettholdes Det psykiatriske behandlingstilbudet i distriktene må opprettholdes 16

17 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene Lokal beredskap er viktig Vi har de siste par årene vært vitne til store akutte ulykkeshendelser som har vist viktigheten og behovet for lokal beredskap i hele landet. Det har vært ulykker som er blitt håndtert med klokskap og heltemot av lokale beredskapsstyrker i nødetatene, fra brannvesen, politi, ambulansetjeneste og helseinstitusjoner. Rask tilgang på hjelp i en akuttsituasjon er som oftest avgjørende for utfallet. Landet vårt er stort og langstrakt med spredt bosetting, og alle typer akutte beredskapstjenester er nødvendig overalt. Det foregår for tiden strukturutredninger innen politiet, brannvesenet og helsetjenesten. Samling og sentralisering er trenden. Senterpartiet har ikke tro på at sentralisering er løsningen og mener at nødetatene ikke må fjernes fra det samfunnet det skal tjene. Det er riktig og viktig å beholde akutt beredskap lokalt. Lokalkunnskap, kort responstid og riktig beredskapsmateriell er avgjørende viktig når det virkelig gjelder. Større enheter innen politi, brannvesen, rednings- og helsetjeneste fører til at en mister oversikt og taper lokalkunnskap, mangfold og engasjement. Responstida vil øke utenfor de store sentra. Lokalsykehusenes rolle i beredskapen er uvurderlig med tanke på å gi et likeverdig akuttilbud til innbyggerne. Senterpartiet ønsker at vesentlige endringer i sjukehusstruktur og sjukehusoppgaver - spesielt endringer i eksisterende føde- og akuttberedskap- blir avgjort i Stortinget i nasjonal helse- og sjukehusplan. Det bør innføres en geografisk definert responstid for utrykninger til akutte situasjoner. Det må være en målsetting at alle innbyggere skal ha like muligheter til å få hjelp i en akuttsituasjon. Senterkvinnene mener at sentraliseringen av akuttberedskapstjenestene må stoppes! Resolusjonsforslag fra Rogaland Senterparti Senterpartiet vil sikre et desentralisert helsetilbud og statlig finansiering av sykehus Stortinget skal behandle Nasjonal helse- og sykehusplan høsten I dag blir to av tre pasienter behandlet på lokalsykehusnivå. Landsmøte i Senterpartiet vil understreke viktigheten av et fortsatt desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. Lokalsykehus må sikres et minimum av akuttfunksjoner som akuttkirurgi, fødeavdeling og ambulansetjenester. Distriktsmedisinske og - psykiatriske sentre (DMS og DPS) må videreutvikles til 17

18 fullverdige sykehusavdelinger som inkluderer døgnplasser når avstanden til nærmeste sykehus tilsier det. Nye universitetssykehus må finansieres gjennom statlige bevilgninger, ikke ved effektivisering av egen drift. Effektivisering av egen drift vil bl.a. innebære færre liggedøgn, lenger ventetid for å komme til spesialist og større press på de ansatte. Pasienter som skrives ut for tidlig er allerede krevende for kommunene med tanke på kompetanse og kostnader. Presset på kommunene vil bli ennå større når et mer effektivt sykehus skal bruke sitt overskudd på driften til å finansiere et nytt sykehusbygg Resolusjonsforslag fra Buskerud Senterparti Politi der folk bor Senterpartiet vil styrke det lokale politiet. Vi skal ha et politi der folk bor, som har lokalkunnskap og som driver aktivt forebyggende arbeid. Politiet skal settes i stand til å takle både de ekstraordinære hendelsene og hverdagskriminaliteten. Både storbypolitiet og distriktspolitiet skal styrkes. For å kunne bygge trygge og gode lokalsamfunn er det nødvendig at beredskapsenhetene er tilstedeværende. Lokalkunnskap, kort responstid og tilgjengelig beredskapsutstyr er da en forutsetning. Her har lensmannskontorene en viktig funksjon. Regjeringen foreslår 12 politidistrikter og en kraftig reduksjon av antall tjenestesteder. Dette vil innebære at man river ned mye av det politiet har bygd opp over mange år. Vi vil gå fra å ha et lokalt forankret politi, til å få et utrykningspoliti. Senterpartiet mener politiet skal vise ansikt på mange arenaer. Ikke bare når kriminaliteten har skjedd. Blir politidistriktene for store, med mange jevnstore byer og store distrikter, vil kampen om ressursene internt føre til en nedprioritering av viktige områder. Kampen om ressursene vil overskygge arbeidet med å utvikle politiet. Erfaringer fra tidligere reformer viser at store sammenslåinger medfører mer byråkrati og mindre kontroll. Likhetstrekkene vil være mange med sykehusreformen. Sentralisering av politimakt og - kraft er ikke løsningen på problemene i politiet. Oppfølgingen etter 22/7- kommisjonens rapport viste at utfordringene var ledelse og kultur. Senterpartiet mener regjeringens forslag til politireform vil føre til dårligere styring og mindre kontroll av politiet. Regjeringens forslag bærer preg av å være et irreversibelt eksperiment, hvor politiets primæroppgaver blir svekket. 18

19 Senterpartiet mener politidistriktene bør deles inn etter fylkesmodellen, med noen tilpasninger der de geografiske avstandene gjør dette nødvendig. Dette kan særlig være aktuelt i Finnmark og Nordland. En slik modell vil legge til rette for gode fagmiljøer, god ressursutnyttelse og god lokalkunnskap som er forutsetninger for folks trygghet. Senterpartiet krever at inndelingen og plasseringen av tjenestesteder bestemmes av Stortinget og ikke overlates til Politidirektoratet eller politimestrene. Det er viktig for å sikre demokratisk kontroll og ikke minst synliggjøre at det er et politisk ansvar å bestemme hvordan fremtidens politi skal utformes Resolusjonsforslag fra Hordaland, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane Senterparti Fylkesmodellen sikrar nærpoliti og god beredskap Senterpartiet meiner at ei fylkesvis inndeling av politiet vil gje folk over heile landet ei betre polititeneste og sikre politi nært der folk bur. Ei omorganisering av politiet skal svare på dei utfordringane som politiet har, og politiet vert ikkje nærare folk ved at det vert lengre å køyre mellom kontora. Senterpartiet ser med bekymring på dei store distrikta det er lagt opp til at dei einskilde lensmannskontora skal dekke i den framlagte politireforma. Politiet skal verte meir operativt, men ved store avstandar kan det motsette skje og det vil ta lenger tid før folk får hjelp. Politiet skal etterforske og oppklare lovbrot, men også drive med førebyggande arbeid. Då trengs det eit nærpoliti som er tilstade i lokalsamfunna kvar dag og ikkje berre ved oppståtte situasjonar. Førebyggande arbeid krev at politiet har god lokal kunnskap og er ein naturleg del av det einskilde lokalsamfunn. Senterpartiet er og bekymra for dei fylka som misser sine politimeistrar og vert slegne i hop med andre. Desse fylka eksporterer både tryggleik og kompetanse. Beredskapssamarbeidet innad i desse fylka blir sterkt svekka og vanskeleg å vidareføre. Eit tett og godt samarbeid med der alle partar har god lokalkunnskap er avgjerande for å ha ein god beredskap, noko som har synt seg ved store hendingar og ulukker. Ei fylkesvis inndeling av politidistrikta vil medføre at strategisk planlegging av beredskap og krisehandtering vert meir smidig og sikrar folk over heile landet god hjelp

20 Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti Lokale skattekontor gir bedre resultater Skattebetaling er den enkeltes bidrag til fellesskapets kasse. Den lokale skatteoppkreveren er den som sørger for at innkrevingen foregår mest mulig effektivt, det er dokumentert at de lokale skattekontorene har bedre måloppnåelse enn sentrale skattekontor. Frp og Høyre har ute en høringsuttalelse om at man skal statliggjøre denne stillingen, samtidig som de selger feilaktig argumenter ut til folket. De bruker argumenter som tilhører dagens ordning. Erfaringer fra tilsvarende endring i Danmark har vist at resultatene blir dårligere og effektiviseringen uteblir. Forslaget har vært fremmet fra de blå før men ikke fått gjennomslag. Det må ikke skje denne gangen heller. De blå bruker argumenter som å «frigjøre 500 arbeidsplasser.» Dette handler definitivt ikke om frigjøring, men nok en gang om sentralisering. Ved en slik sentralisering vil man øke risikofaktorer som å bekjempe svart økonomi. Avstander blir for lange og man mister viktig lokal kunnskap. Regjeringen legger nå opp til å svekke både skatteinnkrevingen og lokaldemokratiet på én og samme gang. Dagens organisering av skatteinnkrevingen har gitt en svært effektiv innkreving, basert på nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold. Regjeringens politikk legger opp til en massiv sentralisering, og kommunene fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar. Senterpartiet vil at skatteoppkreveren skal være en kommunal stilling som bidrar til å styrke kommunene, også i en eventuell kommende kommunereform. Resolusjonsforslag fra Eide Sp, delegat Kolbjørn Gaustad Møre Romsdal Jordvernet må styrkast! Berre 3% av Norges areal er dyrka mark. Dei siste 40 åra er meir enn dekar omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Matforsyninga er globalt truga frå fleire hald og det er grunn til å åtvare mot den slappe haldning som gjer seg gjeldane også på det kommunale plan. Særleg i pressområde kjem vern av dyrka jord ofte i konflikt med ønskje om kortsiktig økonomisk gevinst. Den tidlegare regjeringa fekk tilslutning til at matproduksjonen skal auke med 20% dei neste 20 åra. Dagens regjering ønskjer ei anna radikal kursendring i sin landbrukspolitikk, som neppe aukar vår sjølvberging. Ei slik utvikling vil vi kjempe imot. 20

21 Det er difor viktig med ei lokal styrking av jordvernet der ein legg jordlova til grunn. Det er i dag alt for mange lokale omsyn som kjem inn og svekker jordvernet. Fylkesmannen som kontrollorgan let i alt for mange høve reguleringsplaner med heimel i plan og bygningslova, sleppe igjennom og bygge ned dyrka jord med det eine bustadfeltet etter det andre. Utan at skikkeleg vurdering etter jordlova vert gjort i kommunane. Lovverket må samordnas og styrkas på ein slik måte at jordlovas intensjon om å styrke jordvernet vert ein realitet, Dette kan gjerast gjennom ei styrking av dei lokale landbrukskontor, som då vil kome inn med større tyngde også når dt gjeld framtidig kommuneplanar slik at plassering av bustadfelt og industriområde ikkje vert planlagt på dyrka jord. Når kommunenivået sviktar må fylkesmannen som regjeringa sitt kontrollorgan sjå til at ein følgjer jordlova. Den enkle bodskapen er at vi ikkje kan halde fram slik som vi har gjort dei siste 40 åra då vi har bygd ned meir enn dekar dyrka jord her i landet. Eit slikt jordvern er med på å sage av den greina ein sit på og slik kan vi ikkje halde fram. Det er ei kvar regjering sitt ansvar å informere om kor viktig jordvernsaka er for vår sjølvberging på ein slik måte at bodskapen vert forstått og etterlevd i praksis. Det kan verte aktuelt å sette inn tiltak som etablering av eit jordvernfond, der ein legg avgift på omdisponering av dyrka jord når det ikkje finns andre alternativ. Dette fondet skal brukast til dyrkingstilskot til dei som dyrkar tilsvarande areal med ny jord. For å styrke jordvernet lokalt i kommunane bør det innførast ein nasjonal jordvernpris, som årleg går til den kommunen på landsbasis, som er best på jordvern! Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti Akershus må forbli landets kornkammer Matjorda i Akershus er truet fra mange hold i dag, blant annet fra regjeringa, som har foreslått å fjerne konsesjonsloven. Det vil si at landbrukseiendommer vil kunne selges på det åpne markedet, uten kompetansekrav til den som skal eie den, og til priser som ikke kan forsvares ut i fra inntjening fra jord, skog eller tilleggsnæringer på gården. Gårder i Akershus har høy boverdi, noe som uten en priskontroll vil føre til at landbrukseiendommer i vårt fylke vil oppnå høye priser på det åpne markedet. Terskelen for å kjøpe gård og starte opp produksjon av mat og fiber vil bli spesielt høy for de unge. Akershus Senterparti er opptatt av å sikre eierskapet til gården for bonden, og er redd for at kapitalkreftene vil vinne over de som ønsker å 21

22 drive med matproduksjon, dersom konsesjonsloven fjernes. Akershus Senterparti er enig med nær 90 prosent av landets kommuner, som vil opprettholde konsesjonsloven. Hvis eier kjøper gården som et investeringsobjekt, frykter Akershus Senterparti at jordbruksarealer lett kan selges til andre formål enn landbruk. Befolkningsveksten i Akershus er ventet å bli stor og gir et stort press på matjorda. Samtidig krever en voksende befolkning et økt behov for mat. Vi må sikre den knappe ressursen matjorda er, gjennom at den må få et strengt juridisk vern. Dette vil føre til at kommunenes planer om å bygge ned matjord i Akershus stoppes, og at det blir et stort behov for nye utbyggingsområder. Akershus Senterparti mener at dette må skje på uproduktive arealer, og at det med god planlegging kan bygges tre til fem nye byer i områder nær de planlagte InterCity- forbindelsene. Et eksempel på en ny by kan være Rånåsfoss/Auli- området. Her kan det bygges videre på skog- og fjellarealer, og likevel beholde store nok arealer til friluftsliv og rekreasjon. Forutsetningen er at det utvikles hurtig og hyppig bussforbindelse til de nærliggende togstasjonene. Et annet eksempel er en utvidelse av tettstedet Skotbu i Ski kommune. Akershus Sp vil beholde konsesjonsloven, innføre et strengt juridisk vern av matjord og sikre god planlegging av nye boligområder slik at Akershus forblir landets kornkammer Resolusjonsforslag fra Nord- Trøndelag Senterparti Stort behov for investeringer for å produsere mer mat! Senterpartiet mener det er nødvendig med betydelig styrking av økonomien i jordbruket i årene fremover for å nå målet om økt matproduksjon og opprettholde selvforsyningsgraden, slik det er nedfelt i Meld. St. nr. 9 ( ) Senterpartiet mener at de økonomiske virkemidlene i landbruket må styrkes gjennom gode landbruksoppgjør, slik at forskjellen mellom inntektene til bøndene og andre grupper i samfunnet utjevnes. Dette er helt nødvendig for rekrutteringen til næringa. Produksjonsutviklingen viser at norsk matproduksjon, spesielt innfor det grovforbaserte husdyrholdet stagnerer og produksjonen følger ikke etterspørselen i markedet og befolkningsveksten. Dette tyder på at man i dag ikke har rammevilkår og produksjonsapparat som er tilpasset etterspørselen. I stedet importerer vi hvert år store mengder kjøtt mens landet gror igjen