Sak$9/15$$$Resolusjoner$!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak$9/15$$$Resolusjoner$!"

Transkript

1 Sak$9/15$$$Resolusjoner$! 5.!mars:!!!! 10.mars:!!! 11.!mars:!!!! 18.!mars:!! 19.!mars:! 20.E22.!mars:!! Sentralstyret!oppnevner!redaksjonskomité!! Innkomne!forslag!legges!ut!på!sp.no! Redaksjonskomiteens!forslag!til!resolusjoner!legges!ut! på!partiets!nettsider!!!sentralstyret!har!anledning!til!å!fremme!forslag!til!! Resolusjoner!til!og!med!19.!mars.!!!!Landsmøte!behandler!resolusjoner.!Se!forslag!til! forretningsorden.!!

2 Sentralstyret!har!i!møte!5.!mars!oppnevnt!følgende!redaksjonskomité!for!resolusjoner!fra! landsmøtet:!! Geir!Pollestad,!Rogaland,!LEDER! GroEAnita!Mykjåland,!AustEAgder! Bjørn!Arild!Gram,!NordETrøndelag! Bjørg!Sandkjær,!Oslo! Geir!Iversen!Finnmark! Åse!Lilleåsen,!Senterkvinnene! Ada!Arnstad,!Senterungdommen!!! Fra!sentralstyrets!forslag!til:! FORRETNINGSORDEN$FOR$SENTERPARTIETS$LANDSMØTE$2015:$! 1. Etter!landsmøtets!åpning!er!det!bare!redaksjonskomiteen!som!kan!fremme!nye!forE slag!til!resolusjoner.!! 2. Landsmøtet!tar!fredag!kveld!stilling!til!hvilke!resolusjoner!som!skal!tas!opp!til!realiE tetsbehandling!lørdag.!! 3. Forslag!til!endringer!i!de!resolusjoner!som!landsmøtet!vedtar!å!ta!opp!til!realitetsbeE 4. Redaksjonskomiteen!sammenstiller!innkomne!forslag!og!innstiller!overfor!landsmøE tet.!komiteens!innstilling!skal!foreligge!senest!kl.!12.30!på!lørdagen.!redaksjonskomie teens!innstilling!legges!til!grunn!for!voteringen.!! 5. Lørdag!kl.!1230E1330!debatterer!landsmøtet!innkomne!endringsforslag!og!sluttbeE handler!resolusjonsforslag!som!det!ikke!er!fremmet!endringsforslag!til.!! 6. Lørdag!kl.!1700E1800!fortsetter!behandlingen!av!resolusjoner,!med!debatt!og!voteE ring!over!endringsforslag.! $ 2

3 1 INNKOMNE RESOLUSJONSFORSLAG- LANDSMØTET Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti Bedre kontroll med oppdrettsindustrien Oppdrettindustrien har tilført store verdier og sysselsetting til kystsamfunnene. Videre vekst i oppdrettsindustrien er positiv så fremt den er basert på miljømessig bærekraftig og forutsigbar vekstpolitikk. Det er og viktig å ta utfordringene denne næringen har på alvor, for å sikre en fremtidig bærekraftig oppdrettsnæring og samtidig bevare villaks, sjøørret og sjørøye stammene. Villaks, sjøørret og sjørøye har en egenverdi som viktig arter i norske fjorder og elver foruten en meget høy verdi for lokalsamfunnene. I hovedsak er det tre store utfordringer sjømatnæringen står overfor: Lakselus Rømming av oppdrettsfisk Medikamentbruk i oppdrettsnæringen I flere lakseelver er rømt oppdrettsfisk kommet inn. Dette er sammen med luseplagen den største miljøtrusselen for villfisken. Nye oppdrettskonsesjoner bør derfor opprettes i helt lukkede anlegg. Gamle anlegg må i samråd med næringen utfases i nye innafor en gitt tidsfrist Resolusjonsforslag fra Finnmark Senterparti Gi Finnmark tilbake fordelen ved å bo ved verdens beste fiskehav! Et middel for dette er å stadfeste at ferskfiskkvotene tilhører Finnmarks befolkning. Kvotene tilhører fylkets innbyggere og må derfor deles ut til disse, gratis! På samme måte som ingen kan flytte et drosjeløyve ut av fylket, kan heller ingen etter Deltakerloven flytte sine fiskerikonsesjoner eller kvoter ut av Finnmark. De økte kvotene som trålerne nylig har fått, bør derfor overføres til kystfiskeflåten. Dette fordi trålerne ikke har overholdt sin plikt om å levere sitt råstoff til norsk landindustri. Den tildelte økningen i trålernes kvoter bør derfor overføres til kystfiske- flåten, og forbeholdes redskapstyper og fartøyer som kan påta seg å levere kvalitetsfisk til distriktene.

4 Dette kan gjøres gradvis ved at en stadig økende prosent av totalkvota blir tildelt kystflåten. For trålrederier som frivillig vil legge om til ferskfisk leveranser for et kresent ferskfiskmarked, vil trålkvotene følge med. Kun i unntakstilfeller bør overføringa skje gjennom at staten kjøper tilbake kvoter som staten i sin tid gav ut gratis. De økte kvotemengder som dette gir, skal tilfalle unge nye innen fiskeri, dette for å øke rekrutteringen i fiskeriene Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd Fritt fiske for båter under 11 meter Landsmøtet i Sp mener at fiskebåter under 11 meter skal få fritt fiske. Dette vil gi en sikker tilførsel av råstoff til lokale kystsamfunn langs hele vår kyst, foruten å gi en god mulighet for å rekruttere unge til fiskeryrket Resolusjonsforslag fra Senterpartiets Samepolitisk Råd Fiskeressurser må forbli på norske hender Senterpartiet har helt fra 1972 stått fast på at paritet ikke ønsker et EU- medlemskap og har håndhevet det syn at Norge ikke trenger et slikt medlemskap. Senterpartiet er derfor blitt en garantist for at Norge kan fortsette utenfor EU. Sp har også stått fram som en garantist for at den daglige «bit- for- bit tilpasningen til EU» blir offentlig påtalt og om mulig motvirket politisk. Dagens regjering ønsker nå å oppheve «aktivitetskravet» i fisket. Tveterås- utvalget foreslår at «deltakerlovens 6 (aktivitetskrav til eier av fiskefartøy) kan justeres, slik at også sjømat- industribedrifter kan få tillatelse til å eie fartøy og kvoter» (NOU 2014:16 s. 98). I dagens forvaltning av fiskeriene kan omsetning av fiskekvoter og fiskekonsesjoner skje på en slik måte at dette også kan bidra til å gjøre at norske fiskeressurser havner på utenlandske hender Å fravike aktivitetskravet vil innebære at Norge frivillig skal slutte med «å anvende de restriksjoner som gjelder», noe som første gang blei vedtatt 2. mai Dersom man i Norge skulle går bort fra dette, vil tida, da man kunne hevde en rett til å holde utlendinger utenfor norsk fiske, vil være over. Når den blå regjeringen fremmer et forslag om at fiskeindustri skal kunne eie fiskefartøy på linje med aktive fiskere, er det en umulighet, dersom man i Norge ønsker å holde utlendinger borte fra retten til norske fiskeressurser. I Norge har man hittil handhevet restriksjonene mot at utenlandske statsborgere kan eie norske fiskefartøyer og fiskekvoter. Senterpartiet vil derfor på det sterkeste advare mot at Tveterås- utvalgets forslag blir vedtatt på Stortinget. 4

5 Senterpartiet vil opprettholde en differensiert og fiskeri eid flåte med spredt eierskap, og la dagens kriterier for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast. Senterpartiet vil opprettholde prinsippene i råfiskloven og deltakerloven. «Ressursene i havet og langs kysten er fellesskapets eiendom, og skal sikres for framtidige generasjoner, gjennom ei bærekraftig forvaltning og en nasjonal råderett over fiskeressursene». (Sps handlings- program ) Resolusjonsforslag fra Sigrid Brattabø Handegaard, sentralstyremedlem Senterpartiet prioriterar fakta, konsekvensutgreiing, folkerøysting og frivillegheit Senterpartiet trur på den positive kraft som ligg i sjølvstendige og ansvarlege enkeltmenneskje og gode nærmiljø. Me vil vera den fremste forsvarar av ei balansert utvikling av Norge- det fordrar mogelegheiter for utvikling og verdiskaping i alle deler av landet. Folk skal ha tryggheit for lokalt tilpassa tenester som t.d. skule, barnehage, eldreomsorg, brannvesen og politi nær seg. Dette oppnår ein best ved å organisera samfunnet i forholdsvis små og oversiktelege einingar. Senterpartiet tek sterk avstand frå regjeringa si kommunereform som legg opp til tvangssamanslåing av kommunar utan nødvendig faktagrunnlag og konsekvensutgreiing. Vidare tvingar H/Frp regjeringa kommunane til å gjennomføra utgreiingar, debattar og vedtak under stort tidspress, med økonomisk pisk bak. Landet er i vekst og Senterpartiet vil ta heile Norge vidare. Tre strategiar er «nøklar» i møte med framtida; god integrering, framleis utvikling av velferdsstaten og vekst i heile landet. Ein finmaska kommunestruktur er eit sikkerheitsnett for lokalt tilpassa tenester, verdiskaping og arbeidsplasser nær folk. Kommunane er og lokalsamfunnsutviklarar, og den viktigaste arena for lokalt folkestyre. Dette perspektivet legg Senterpartiet til grunn for eventuelle strukturendringar. For at kommunane skal kunna gjennomføra realistiske, grundige og faktabaserte utgreiingar, debattar og vedtak om framtidig struktur, må Stortinget ha fastlagt kva oppgåver kommunane skal løysa framover. Senterpartiet vil lokalt ta initiativ til reelle lokale debattar om kva som tenar det enkelte lokalsamfunn og innbyggjar best, før ei folkerøysting som avgjer framtidig kommunestruktur. Senterpartiet seier nei til H/Frp regjeringas tvang og er garantisten for reell frivillegheit. 5

6 Senterpartiet vil vidare oppheva alle vedtak om tvangssamanslåing av kommunar fatta våren 2017, dersom partiet oppnår regjeringsmakt ved neste stortingsval. Senterpartiet er også garantisten for ein kommuneøkonomi som sikrar tryggheit for tenester og utvikling i både små og store kommunar i framtida. Parallelt med dette legg regjeringa også opp til omfattande strukturendringar innan politi, brann, skatteinnkrevjing, domstolsadministrasjon og sjukehus. Dersom dette vert ein realitet vil det forandra det Norge folk er glad i, med nærheit og tryggheit for likeverdige tenester i heile landet. Omstruktureringa vil framstå som tidenes sentraliseringseksperiment utan nødvendig fagleg forankring. Senterpartiet krev at det vert gjennomførd ei samla konsekvensutgreiing med fokus på likeverdige tenester, verdiskaping og ressursutnytting, beredskap og demokrati før det vert evt. vert fatta vedtak om endring av strukturar Resolusjonsforslag fra Sogn og Fjordane Senterparti Kommunereforma: Fakta, friviljugheit og folkeavrøysting Senterpartiet ynskjer å utvikle fylka som ei sterk eining med gode kommunale, regionale og statlege tenester til innbyggjarane. Senterpartiet tek sterk avstand frå dagens regjering sin sentraliseringsiver, som vil svekke tenestene, redusere omfang av kompetansearbeidsplassar og gjere dagens gode samarbeid mellom etatar og organisasjonar svært mykje vanskelegare. Landsmøtet i Senterpartiet meiner regjeringa si kommunereform er ei storstilt sentraliseringsreform. Reforma vil svekke lokaldemokratiet som er grunnmuren i folkestyret vårt. Tverrfagleg samarbeid, lokalkunnskap og nærleik til brukarane vert ikkje verdsett som kvalitetar, trass i at små kommunar gong etter gong kan vise til gode tenester, tilpassa lokale tilhøve. Senterpartiet vil utvikle ikkje avvikle fylka. Det bør utpeikast eit referansefylke mot sentraliseringsbølgja, der ein kan utvikle alternative løysingar gjennom tette samarbeid, lokalkunnskap og nærleik til innbyggjarane. Senterpartiet vil også at dei som kjenner lokalsamfunna best skal få høve til å gje uttrykk for sitt syn gjennom ei folkerøysting. Vi seier difor nei til tvangssamanslåing og ja til samanslåing der folk sjølv ynskjer det

7 Resolusjonsforslag fra Senterpartiets samepolitisk råd Nei til tvangssammenslåing av kommuner i Norge Landsmøtet i Sp mener det blir heilt feil når sittende regjering og enkelte fylkesmenn i Norge mener at man med tvang kan slå sammen kommuner. Før en slik tvang skal kunne iverksettes, må det nemlig bli vedtatt ved en lovendring i Stortinget. Landsmøtet i Sp vil fastholde sitt syn om at det må foretas en frivillig folkeavstemning i den enkelte kommune, slik innbyggerne i ei bygd i lang har kunnet velge, hvilken kommune de har ønsket å være med i Resolusjonsforslag fra Sør- Trøndelag Senterparti Nei til byfylke Som en konsekvens av at regjeringen og stortingsflertallet ønsket en kommunestrukturreform har diskusjon rundt storbyenes utvikling kommet, og svaret til flere har vært at storbykommunene må få flere oppgaver, og å bli tilnærmet lik Oslo i oppgavestruktur. Resultatet blir da at de største byene i Norge blir byfylker. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier klart nei til en slik utvikling. De største byene i landet er mer enn bare seg selv, og i en utvikling av kan man ikke bare tenke på hva de største byene kan gjøre av oppgaver men hva som er best for hele regionen sin utvikling. Byene er like avhengige av sitt omland som omlandet er av byene, og gjennom en ensidig fokusering på hva de største byene trenger rokker vi ved dette forholdet. Senterpartiet i Sør Trøndelag mener sterkere regioner med flere statlige oppgaver, ikke et nytt nivå av byfylker og restfylker er veien å gå. Senterpartiet i Sør Trøndelag sier et klart nei til utvikling av byfylker Resolusjonsforslag fra Øyvind Hunskaar, delegat Vestfold Senterparti FOLKEVALGT STYRT REGIONALPOLITIKK - MINDRE STATLIG STYRING Etter press fra sine støttepartier skal Regjeringa om kort tid legge fram Stortingsmelding om Regionreformen. Senterpartiet imøteser behandling av denne, og vil arbeide for at resultatet gir mer demokrati og mindre byråkratisk, statlig styring. Mens regjeringspartiene primært vil nedlegge hele det regionalt folkevalgt styrte nivå, med resultat mer statlig regional styring, vil Senterpartiet at mer makt, og flere samfunnsoppgaver, skal flyttes fra stat til folkevalgt regional styring. Et sterkt folkevalgt regionalt forvaltningsnivå vil redusere muligheten for at et gitt politisk flertall i framtida vil erstatte dagens fylkeskommuner med mer statlig og byråkratisk styrt samfunnsutvikling. 7

8 Både innafor en del aktuelle tjenesteområder, men også innafor regional planlegging og samfunnsutvikling, har mange av dagens fylkeskommuner for liten geografisk utstrekning til å utøve slike oppgaver, og samtidig representere tilstrekkelig motmakt til Oslo- makta. Mens Staten de siste 10- år har regionalisert seg i svært ulike geografiske enheter, i stor grad bestående av flere fylker, har fylkeskommunene blitt fratatt oppgaver, og blitt betydelig svekka i utøvelse av regional politikk. Nye større folkevalgt styrte regioner vil være i stand til å overta tilsvarende statlige oppgaver. Senterpartiet vil arbeide for at spesialisthelsetjenesten eies og styres av nye regioner. I tillegg må nye regioner gis et helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for bl.a. samferdsel, regional planlegging, samordning av lokal arealplanlegging og arealbruk, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videregående opplæring, miljø- og kulturminnevern. Fylkesmannsembetet skal begrense sine oppgaver til utelukkende veiledning, tilsyn og kontroll. Mange direktorater kan nedlegges og/eller få begrensa sin skjønnsmessige politisk utøvelse i forhold til i dag. Det som fortsatt skal og må være statlig regionalt styrt politikk, bl.a. et fylkesmannsembete med ny rolle, må organiseres i geografiske enheter tilsvarende nytt folkevalgt regionalt nivå. Spørsmålet om det framtidige folkevalgte regionnivå er ikke primært et spørsmål om dagens fylkeskommuners eksistens, men et spørsmål om makta hovedsakelig skal utøves fra Osloregionen, eller også i andre viktige regioner i landet. Senterpartiet har alltid vært for desentralisering av makt. Større regioner, med nye oppgaver, gir mulighet for slik maktspredning, i stort omfang Resolusjonsforslag fra Telemark Senterparti Ja til desentralisering! Senterpartiet er sterkt kritisk til sentraliseringskåtskapen som har herjet landet siden Høyre og Fremskrittspartiet tok over i regjering. Om det gjelder kommunestruktur, sykehus, nødsentraler, høyskoler, domstoler, landbruk eller som nå politireform: Svaret er det samme- sentralisering og større enheter. På papiret ser det kanskje lettvint ut. Men høyresiden glemmer bort en vesentlig ting. Landet de er valgt til å styre er ingen maskin som kan styres ensidig etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Norge er summen av mange lokalsamfunn og noen byer. Kunnskap om lokale forhold og trygghet kan ikke vedtas i en reform. Det må erverves gjennom kontakt og nærhet. Det er absolutt ikke sånn at stor, større, størst er lik god, bedre, best! Såpebobla med ideologien om at stort 8

9 automatisk er best og mest effektivt - sprekker opp før den har nå nådd bakken. Senterpartiet er motsatsen til sentraliseringkreftene som dagens regjering står for. Blir det større engasjementet i lokaldemokratiet om vi hadde f.eks. fått en Vest- Telemark kommune som ville vært større enn Vestfold, Oslo og Akershus til sammen? Erfaringer fra Danmark viser at innbyggernes nærhet, innflytelse og eierskap i lokaldemokratiet svekkes med monsterkommuner. Mens byråkratiet øker. Dette mener Senterpartiet på sikt vil være en trussel for lokaldemokratiet. Erfaringer fra andre europeiske land, seinest Danmark viser også manglende økonomiske gevinster og nedsatt tjenestekvalitet for de aller fleste av kommunene. Dette er faktiske realiteter. Regjeringens drøm om et effektivt stort effektivt kommune- maskineri er prøvd- og feilslått. Senterpartiet ønsker derimot velkommen samarbeid i ulike former kommuner imellom for et best mulig tjenestetilbud til innbyggerne. Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts- Norge å nedlegge velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. Senterpartiet mener at politikerne må ta tilbake styringen over sykehus- Norge, og ikke drive dette som en hvilken som helst annen produksjonsbedrift. Vi savner den reelle demokratiske styringen over helse- Norge. Helseforetakene forvalter samfunnets verdier og de skal levere gode tjenester til befolkningen. Det er regulert og styrt gjennom en rekker lover og forskrifter. Fordi helse- og sykehustjenester er offentlig forvaltning, er den bedriftsøkonomiske foretaksmodellen ikke egnet til å oppfylle målene i disse lovene og forskriftene, og klarer heller ikke å oppfylle innbyggernes forventning om gode og likeverdige tjenester. Offentlig velferdsforvaltning må baseres på verdier som fremmer solidaritet, likeverd og trygghet for hele befolkningen. Senterpartiet mener at hele helseforetaksmodellen er uten god nok politisk styring og forankring, og således er udemokratisk, og må avskaffes. Det er en trussel mot distrikts- Norge å nedlegge velfungerende lokalsykehus, og er faglig og økonomisk dårlig begrunnet. I følge «Nærpolitireformen» skal ikke lenger politiet ta ansvar for overstadig berusede personer. Det skal helsepersonell gjøre. Dette mener Senterpartiet er direkte useriøst. Å ta fysisk kontroll over utagerende personer som kan være farlige både for seg selv og omgivelsene, og må være en politioppgave også i framtida. Senterpartiet stiller seg sterkt kritiske til reformen, og er alvorlig bekymret for at den vil sette innbyggernes trygghet og tillit til politiet på spill. Senterpartiet støtter en styrking av kompetansemiljøene ved de større politistasjonene, men det kan kun gjøres ved å 9

10 tilføre mer ressurser. Disse ressursene kan ikke tas fra lensmannskontorene, det må komme i form av friske midler til etaten Resolusjonsforslag fra Troms Senterparti Krever endring av regjeringens distriktsfiendtlige inntektssystem! Senterparti krever at regjering og Storting kompenserer fullt ut for konsekvensene av Regjering og Stortingsflertall sitt distriktsfiendtlige inntektssystem for fylkeskommunene. Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortingsflertallet i 2014 å endre inntektssystemet for Fylkeskommunene knyttet til ferge, buss og båt, slik at distriktsfylker som Troms, Sogn og Fjordane og Nordland er de som taper mest, mens fylker som Oslo, Akershus og Rogaland vinner. For Troms vil dette utgjøre over 80 mill. når full effekt i På et driftsbudsjett for offentlig transport som i dag er på 435 mill. innebærer det kutt på 20%. Dette er dramatisk, og vil kunne ramme tilbud over hele fylket. For budsjettåret 2015 vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet å bevilge ekstraordinær kompensasjon for budsjettåret, som nesten dekket den relative reduksjonen i Offentlig transport med ferge, hurtigbåt og buss er en svært viktig del av samfunnsinfrastrukturen i et kyst- og distriktsfylkene, både for folk, næringsliv og muligheten for ei positiv samfunnsutvikling basert på de ressursene en har i fylket. Senterparti mener derfor det er fullstendig uakseptabelt at næringsliv og innbyggere i Troms, Nordland og Sogn og Fjordane skal straffes for et ønske om å bruke mer på offentlig transport andre steder i landet Resolusjonsforslag fra Kolbjørn Gaustad, delegat Møre og Romsdal Senterparti Egenandeler på helsetjenester må fjernes! Egenandeler på helsetjenester er en ekstraskatt på sykdom, som bør fjernes. Senterpartiet bør som en del av sin sosiale profil fremme forslag om at ordningen avskaffes. Som et av verdens rikeste land er det uverdig og unødvendig med en slik ekstra skatt på den som blir rammet av sykdom og som av den grunn heller ikke bør få noen ekstraskatt, som den friske slipper unna. Egenandelene er mest tyngende for den som tjener minst og vil slik kunne være avgjørende for om en kan søke legehjelp. 10

11 Vi er i ferd med å bygge opp et eget regelverk for å administrere og forvalte ordningen og det vil slik også bety en besparelse om egenandelene fjernes. Vi har penger på bok og kan om vi vil prioritere å bruke det som trengs på en slik forbedring av vårt helsetilbud. Alle som har vært syk har fått evnen til å kunne sette pris på det å få være frisk. Denne erkjennelsen burde gjøre det lettere å gjennomføre et slikt sosialt tiltak. Alle spurte synes det er en urettferdig og usolidarisk ordning, som rammer den som blir syk og som følge av det også har mindre kjøpekraft. Senterpartiet vil ved å fremme et slikt forslag styrke sin sosiale profil i samsvar med ideologi og handling i den politiske hverdag! Resolusjonsforslag fra Hedmark Senterparti Tobakk opp i røyk - hev aldersgrensen! I 2009 døde nesten dobbelt så mange nordmenn av tobakk som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. På kort sikt påvirker røyk blant annet hud, tenner, negler og ånde negativt. Forskningen er utbredt, og konklusjonene er entydige. Røyking er uomtvistelig svært skadelig. Undersøkelser viser også at ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i røyken fordi den kan hemme utviklingen av vitale organer. Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Dersom man røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som voksen. Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år. Hedmark Senterparti mener at dette er store skritt i riktig retning. Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder mener Hedmark Senterparti at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. Vi mener også at forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere og mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for unge ved å øke avgiftene på tobakkholdige produkter. 11

12 Hedmark Senterparti vil ikke lenger at norsk samfunn skal legge til rette for at dagens unge på sikt skal røyke bort helsa si! Hedmark Senterparti vil: - at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år - at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene håndheves - at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp Resolusjonsforslag fra Senterungdommen Tobakk opp i røyk hev aldersgrensen! Tobakk er sterkt utbredt, spesielt i den yngre del av befolkningen, hvor særlig snus sprer seg hurtig. Forskningen er omfattende, og konklusjonene er entydige; røyk og snus er svært skadelig. Senterpartiet mener vi må iverksette ytterligere tiltak for å bremse den negative utviklingen for folkehelsen. Nesten 6700 nordmenn dør hvert år dør av tobakksrelaterte sykdommer, over dobbelt så mange som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, AIDS og trafikkulykker til sammen (SSB/FHI). Tobakk står for 1/5 av alle dødsfall. En tredel av alle kreftdødsfall er røykrelaterte. Rapporter viser at også snus er kreftfremkallende, noe som er særlig bekymringsverdig tatt i betraktning den store og økende andelen unge snusbrukere. På kort sikt påvirker røyk og snus blant annet hud, tenner, negler og ånde negativt. Undersøkelser viser også at ungdom er ekstra sårbare for giftstoffene i tobakken fordi den kan hemme utviklingen av vitale organer. Risikoen for å begynne med tobakk er størst for unge, og studier viser at ungdom lettere blir avhengige av nikotin, også uten daglig bruk. Det er sannsynlig at en som ble avhengig av nikotin i ung alder vil røyke eller snuse i flere år enn en som begynner med dette i voksen alder. Unge som begynner å snuse i tidlig alder har tredoblet risiko for å begynne å røyke senere i livet. Dersom man røyker i tenårene, har man fordoblet risikoen for å bli avhengig av sterke smertestillende som voksen. Bruk og import av snus har økt kraftig fra begynnelsen av tallet, og øker aller mest blant unge mellom 16 og 24 år. I 2013 brukte 33 % av menn og 23% av kvinner i denne aldersgruppen snus daglig eller av og til. Utviklingen er nærmest epidemisk, og viser ingen tegn til å stoppe. I samme periode har antall røykere gått tilbake. Det er ingen opplagt sammenheng mellom røykeslutt og snus, ettersom den samme tilbakegangen på røyk sees i land der snus er forbudt. 12

13 Høsten 2013 hevet staten New York i USA aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 18 til 21 år. I en rapport fra 2009 anbefaler norske helsemyndigheter at aldersgrensen i Norge heves fra 18 til 20 år (HDIR). Senterpartiet mener dette vil være et stort skritt i riktig retning. Som et forebyggende tiltak og på bakgrunn av helserisiko og økt fare for avhengighet i ung alder, mener Senterpartiet at det bør bli forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år. Forbudet må håndheves for å ha en effekt, og derfor må det utarbeides hyppigere og mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg. Kjøp av tobakk bør også gjøres mindre attraktivt for unge ved å øke avgiftene på tobakkholdige produkter. Senterpartiet vil: - at det blir forbudt å selge tobakkholdige produkter til personer under 20 år - at det utarbeides mer effektive tilsynsordninger for tobakksalg slik at aldersgrensene håndheves - at tobakk avgiftsbelegges ytterligere slik at det virker preventivt for kjøp Resolusjonsforslag fra Senterungdommen Skolepsykolog i grunn- og videregående skole Psykiske helseproblemer er en stor utfordring i Norge, og rammer mange unge. Psykiske lidelser oppstår ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i aldersgruppen år. Mellom 15-20% av barn og unge har psykiske vansker som plager dem i hverdagen. WHO (Verdens helseorganisasjon) anslår at psykiske helseproblemer vil være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land innen For å forebygge psykiske vansker og lidelser må man begynne i tidlig alder. Dette kan gjøres gjennom arbeid som tidligere behandling, rett diagnostisering samt trivselstiltak i hjemmet og på skolen. Senterpartiet mener at alle elever i grunnskolen skal ha en årlig trivselssamtale med en fagperson, og alle skal få tilbud om å snakke med skolepsykolog. På sikt må ordningen også utvides til videregående skole. Økt tilgjengelighet vil bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp. I tillegg vil jevnlig oppfølging fra fagpersoner i skolen kunne bidra til å avdekke skjulte problemer som omsorgssvikt, vold i nære relasjoner, konsentrasjonsvansker og andre lignende utfordringer vi ser hosbarn som begynner å slite med sin psykiske helse. Derfor ønsker vi å gi alle elever en obligatorisk samtale skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse hvert skoleår. Senterpartiet tror i tillegg at en skolepsykolog vil kunne bidra til økt trivsel blant elevene, og forbedre forholdet mellom lærer og elev. Over lengre tid kan dette føre til at barn vil oppleve mindre mobbing 13

14 og forskjellsbehandling på skolen, og ikke minst et mindre press i spesialisthelsetjenesten. Videre er mange barn og unge pårørende til pasienter med psykiske helseproblemer. De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra, men noen kan utvikle egne problemer. Problemene kan melde seg i oppveksten eller bli synlige når barna blir voksne, men kan forebygges med psykolog tilstede i skolen. Senterungdommen vil: Ha tilgang til skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse på alle grunnskoler, og på sikt de videregående skolene. Innføre en obligatorisk samtale med skolepsykolog eller noen med tilsvarende kompetanse for alle elver minst en gang i året. At skolene kontinuerlig kartlegger barn som kan ha et spesielt behov for oppfølging av skolepsykolog. Øke psykiatrisk kompetanse generelt blant helsetjenesten i skolen Resolusjonsforslag fra Hordaland Senderparti Ny samhandlingsreform! Samhandlingsreforma sitt mål var at innbyggjarane skulle få eit godt og forsvarleg helsetilbod der dei bur. Etter at reforma har virka i 3 år, har både kostnader og aktivitet i det kommunale tilbodet auka, og det er stadig meir kvalifisert helsepersonell i kommunane. Det har skjedd ei kraftig utbygging av frisklivssentralar og døgntilbod for «øyeblikkelig hjelp». Men når det gjeld samhandlinga mellom spesialisthelsetenesta og kommunane og tilbodet for utskrivingsklare pasientar, har Samhandlingsreforma ikkje lukkast. Rapportar viser at det var mellom tre og fire gongar så mange utskrivingsklare pasientar på sjukehus i 2014, enn i Det var 7000 fleire «reinnlagte» i 2014 enn i 2011, altså pasientar som må leggast inn igjen før det er gått 30 dagar etter utskriving. Frå 2012 måtte kommunane betale sjukehusa 4255 kroner for kvart liggjedøgn utskrivingsklare pasientar måtte opphalde seg på sjukehus. Dette økonomiske insentivet gjorde at kommunane tok imot utskrivingsklare pasientar raskt i Men i auka talet på utskrivingsklare pasientar som kommunane ikkje klarte å ta imot, og det utan at den totale liggetida per pasient auka i sjukehusa. Det synes klart at spesialisthelsetenesta har nytta samhandlingsreforma til å skrive ut pasientar raskare enn det kommunane har vore i stand til å ta i mot. Kommunane har måtte stått til ansvar for meir komplisert behandling og oppfølging enn før. Tilbodet til utskrivingsklare pasientar er løyste på 14

15 ulikt vis i kommunane. Men veksten i korttidsopphald og heimesjukepleie held langt i frå tritt med auken av utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. Samhandlingsreforma er til for pasientane. No er det pasientane og særleg dei skrøpelege eldre, som betalar prisen for manglande kvalitet og tidleg utskriving til eit kommunalt hjelpeapparat som ikkje er tilstrekkeleg bygd ut. Systemet fører til at sjuke eldre blir flytt fram og tilbake, mellom ulike kommunale institusjonar og heim, og mellom sjukehus og kommunale institusjonar. Dette er ei uverdig utvikling, som må stoppast. Senterpartiet vil Avvikle ordninga med betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar Endre sjukehusa sin harde utskrivingspraksis, slik at ingen blir skrive ut eit utan fagleg forsvarleg oppfølgingstilbod Krevje samarbeidsavtalar mellom helseføretak og kommunar om tilbodet til utskrivingsklare pasientar basert på faglegheit, ikkje økonomiske insentiv Styrke kommuneøkonomien og tilskotsordningar for å forsere utbygging av det kommunale hjelpeapparatet til eldre Ha tiltak for auka rekruttering av helsearbeidarar til kommunane Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti Palliativ avdeling på Ski sykehus må opprettholdes! Akershus Senterparti mener Ahus må opprettholde den palliative enheten ved Ski sykehus, i tillegg til Nordbyhagen i Lørenskog. En prosjektgruppe hos Ahus har anbefalt å samlokalisere de to palliative enhetene på sykehuset, som i dag er på Nordbyhagen og på Ski sykehus. Styret på Ahus skal ta stilling til forslaget i løpet av kort tid. Rapporten legger også opp til å redusere antallet palliative sengeplasser, som deres egen referansegruppe stiller store spørsmålstegn ved. Senterpartiet mener det er viktig å gi verdige tilbud på slutten av livet nærmest mulig bosted og familie, så lenge dette er faglig forsvarlig. I den palliative fasen oppleves lengre reisevei enn nødvendig som svært belastende både for pårørende og pasient, og dette argumentet forsterkes av klimahensyn. Hovedårsakene til at man ønsker å sentralisere tilbudet for befolkningen i Follo til Romerike ser ut til å være økonomi og et ønske om likeverdige tilbud i samme opptaksområde, sammen med ønsket om å bygge et større fagmiljø. Det siste synes noe påfallende, så lenge man samtidig sier at avdelingen på Ski har god kompetanse på palliasjon. Dette kan etter Senterpartiets 15

16 syn uansett ikke sies være utslagsgivende for å opprettholde et viktig regionalt helsetilbud til pasienter i siste del av livet Resolusjonsforslag fra Nordland Senterparti LOKALSYKEHUSENE OG AKUTTBEREDSKAPEN MÅ UNDERLEGGES POLITISK STYRING. Rett etter nyttår holdt helseminister Bent Høie sin årlige tale om norske sykehus. Der hevdet han at halvparten av norske sykehus er for små for å kunne drive med akuttkirurgi og dermed ha beredskap for akutte hendelser. Helseministeren mener et pasientgrunnlag på mennesker må være et minimum for å kunne drive akuttkirurgi. Dette vil innebære en sterk reduksjon av antall lokalsykehus, noe som vil svekke beredskap og sikkerhet, spesielt i distrikts- Norge. Større avstander vil gjøre at reise til sykehus kan ta svært lang tid, eller i verste fall umuliggjøres. I vinter har flere kraftige uvær herjet landet og stengt alle kommunikasjoner ut og inn av regioner. Ved flere tilfeller var da akuttfunksjonen ved lokalsykehusene avgjørende for pasienters videre helbred. Skal bosetting og verdiskaping opprettholdes i hele landet, er vi avhengige av den tryggheten beredskap nært der folk bor opprettholdes. Økonomiske utfordringer i helseforetakene fører til at ambulansetjenesten svekkes. Sparetiltakene går ut på å kutte ut overtidsinnleie. Dette innebærer at ambulansebiler tas ut av beredskap. Ved alvorlig skade og sykdom står det om minutter. Rask og effektiv hjelp kan være forskjellen på liv og død. Til tross for pålegg fra både den forrige og nuværende regjering, - om styrking av psykiatrien, er psykiatrisk behandling betydelig svekket. Mange distrikts psykiatriske sentra (DPS) med døgnplasser er nedlagt. Senterpartiet støtter Mental Helse når de roper et kraftig varsel om svekket tilbud. Helseforetaksmodellen fungerer ikke - det politiske ansvaret blir pulverisert. Administrasjonen har vokst på bekostning av fagstillinger. Tilbud sentraliseres, og svekker tryggheten og beredskapen i distriktene. Senterpartiet vil ha folkevalgt styring av sykehusene og sikre et godt sykehustilbud til alle gjennom politiske prioriteringer. Landsmøtet i Senterpartiet krever derfor følgende: Lokalsykehusene må opprettholdes med en forsvarlig beredskap Ambulansetjenesten må opprettholdes Det psykiatriske behandlingstilbudet i distriktene må opprettholdes 16

17 Resolusjonsforslag fra Senterkvinnene Lokal beredskap er viktig Vi har de siste par årene vært vitne til store akutte ulykkeshendelser som har vist viktigheten og behovet for lokal beredskap i hele landet. Det har vært ulykker som er blitt håndtert med klokskap og heltemot av lokale beredskapsstyrker i nødetatene, fra brannvesen, politi, ambulansetjeneste og helseinstitusjoner. Rask tilgang på hjelp i en akuttsituasjon er som oftest avgjørende for utfallet. Landet vårt er stort og langstrakt med spredt bosetting, og alle typer akutte beredskapstjenester er nødvendig overalt. Det foregår for tiden strukturutredninger innen politiet, brannvesenet og helsetjenesten. Samling og sentralisering er trenden. Senterpartiet har ikke tro på at sentralisering er løsningen og mener at nødetatene ikke må fjernes fra det samfunnet det skal tjene. Det er riktig og viktig å beholde akutt beredskap lokalt. Lokalkunnskap, kort responstid og riktig beredskapsmateriell er avgjørende viktig når det virkelig gjelder. Større enheter innen politi, brannvesen, rednings- og helsetjeneste fører til at en mister oversikt og taper lokalkunnskap, mangfold og engasjement. Responstida vil øke utenfor de store sentra. Lokalsykehusenes rolle i beredskapen er uvurderlig med tanke på å gi et likeverdig akuttilbud til innbyggerne. Senterpartiet ønsker at vesentlige endringer i sjukehusstruktur og sjukehusoppgaver - spesielt endringer i eksisterende føde- og akuttberedskap- blir avgjort i Stortinget i nasjonal helse- og sjukehusplan. Det bør innføres en geografisk definert responstid for utrykninger til akutte situasjoner. Det må være en målsetting at alle innbyggere skal ha like muligheter til å få hjelp i en akuttsituasjon. Senterkvinnene mener at sentraliseringen av akuttberedskapstjenestene må stoppes! Resolusjonsforslag fra Rogaland Senterparti Senterpartiet vil sikre et desentralisert helsetilbud og statlig finansiering av sykehus Stortinget skal behandle Nasjonal helse- og sykehusplan høsten I dag blir to av tre pasienter behandlet på lokalsykehusnivå. Landsmøte i Senterpartiet vil understreke viktigheten av et fortsatt desentralisert, spesialisert helsetilbud i hele landet. Lokalsykehus må sikres et minimum av akuttfunksjoner som akuttkirurgi, fødeavdeling og ambulansetjenester. Distriktsmedisinske og - psykiatriske sentre (DMS og DPS) må videreutvikles til 17

18 fullverdige sykehusavdelinger som inkluderer døgnplasser når avstanden til nærmeste sykehus tilsier det. Nye universitetssykehus må finansieres gjennom statlige bevilgninger, ikke ved effektivisering av egen drift. Effektivisering av egen drift vil bl.a. innebære færre liggedøgn, lenger ventetid for å komme til spesialist og større press på de ansatte. Pasienter som skrives ut for tidlig er allerede krevende for kommunene med tanke på kompetanse og kostnader. Presset på kommunene vil bli ennå større når et mer effektivt sykehus skal bruke sitt overskudd på driften til å finansiere et nytt sykehusbygg Resolusjonsforslag fra Buskerud Senterparti Politi der folk bor Senterpartiet vil styrke det lokale politiet. Vi skal ha et politi der folk bor, som har lokalkunnskap og som driver aktivt forebyggende arbeid. Politiet skal settes i stand til å takle både de ekstraordinære hendelsene og hverdagskriminaliteten. Både storbypolitiet og distriktspolitiet skal styrkes. For å kunne bygge trygge og gode lokalsamfunn er det nødvendig at beredskapsenhetene er tilstedeværende. Lokalkunnskap, kort responstid og tilgjengelig beredskapsutstyr er da en forutsetning. Her har lensmannskontorene en viktig funksjon. Regjeringen foreslår 12 politidistrikter og en kraftig reduksjon av antall tjenestesteder. Dette vil innebære at man river ned mye av det politiet har bygd opp over mange år. Vi vil gå fra å ha et lokalt forankret politi, til å få et utrykningspoliti. Senterpartiet mener politiet skal vise ansikt på mange arenaer. Ikke bare når kriminaliteten har skjedd. Blir politidistriktene for store, med mange jevnstore byer og store distrikter, vil kampen om ressursene internt føre til en nedprioritering av viktige områder. Kampen om ressursene vil overskygge arbeidet med å utvikle politiet. Erfaringer fra tidligere reformer viser at store sammenslåinger medfører mer byråkrati og mindre kontroll. Likhetstrekkene vil være mange med sykehusreformen. Sentralisering av politimakt og - kraft er ikke løsningen på problemene i politiet. Oppfølgingen etter 22/7- kommisjonens rapport viste at utfordringene var ledelse og kultur. Senterpartiet mener regjeringens forslag til politireform vil føre til dårligere styring og mindre kontroll av politiet. Regjeringens forslag bærer preg av å være et irreversibelt eksperiment, hvor politiets primæroppgaver blir svekket. 18

19 Senterpartiet mener politidistriktene bør deles inn etter fylkesmodellen, med noen tilpasninger der de geografiske avstandene gjør dette nødvendig. Dette kan særlig være aktuelt i Finnmark og Nordland. En slik modell vil legge til rette for gode fagmiljøer, god ressursutnyttelse og god lokalkunnskap som er forutsetninger for folks trygghet. Senterpartiet krever at inndelingen og plasseringen av tjenestesteder bestemmes av Stortinget og ikke overlates til Politidirektoratet eller politimestrene. Det er viktig for å sikre demokratisk kontroll og ikke minst synliggjøre at det er et politisk ansvar å bestemme hvordan fremtidens politi skal utformes Resolusjonsforslag fra Hordaland, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane Senterparti Fylkesmodellen sikrar nærpoliti og god beredskap Senterpartiet meiner at ei fylkesvis inndeling av politiet vil gje folk over heile landet ei betre polititeneste og sikre politi nært der folk bur. Ei omorganisering av politiet skal svare på dei utfordringane som politiet har, og politiet vert ikkje nærare folk ved at det vert lengre å køyre mellom kontora. Senterpartiet ser med bekymring på dei store distrikta det er lagt opp til at dei einskilde lensmannskontora skal dekke i den framlagte politireforma. Politiet skal verte meir operativt, men ved store avstandar kan det motsette skje og det vil ta lenger tid før folk får hjelp. Politiet skal etterforske og oppklare lovbrot, men også drive med førebyggande arbeid. Då trengs det eit nærpoliti som er tilstade i lokalsamfunna kvar dag og ikkje berre ved oppståtte situasjonar. Førebyggande arbeid krev at politiet har god lokal kunnskap og er ein naturleg del av det einskilde lokalsamfunn. Senterpartiet er og bekymra for dei fylka som misser sine politimeistrar og vert slegne i hop med andre. Desse fylka eksporterer både tryggleik og kompetanse. Beredskapssamarbeidet innad i desse fylka blir sterkt svekka og vanskeleg å vidareføre. Eit tett og godt samarbeid med der alle partar har god lokalkunnskap er avgjerande for å ha ein god beredskap, noko som har synt seg ved store hendingar og ulukker. Ei fylkesvis inndeling av politidistrikta vil medføre at strategisk planlegging av beredskap og krisehandtering vert meir smidig og sikrar folk over heile landet god hjelp

20 Resolusjonsforslag fra Oppland Senterparti Lokale skattekontor gir bedre resultater Skattebetaling er den enkeltes bidrag til fellesskapets kasse. Den lokale skatteoppkreveren er den som sørger for at innkrevingen foregår mest mulig effektivt, det er dokumentert at de lokale skattekontorene har bedre måloppnåelse enn sentrale skattekontor. Frp og Høyre har ute en høringsuttalelse om at man skal statliggjøre denne stillingen, samtidig som de selger feilaktig argumenter ut til folket. De bruker argumenter som tilhører dagens ordning. Erfaringer fra tilsvarende endring i Danmark har vist at resultatene blir dårligere og effektiviseringen uteblir. Forslaget har vært fremmet fra de blå før men ikke fått gjennomslag. Det må ikke skje denne gangen heller. De blå bruker argumenter som å «frigjøre 500 arbeidsplasser.» Dette handler definitivt ikke om frigjøring, men nok en gang om sentralisering. Ved en slik sentralisering vil man øke risikofaktorer som å bekjempe svart økonomi. Avstander blir for lange og man mister viktig lokal kunnskap. Regjeringen legger nå opp til å svekke både skatteinnkrevingen og lokaldemokratiet på én og samme gang. Dagens organisering av skatteinnkrevingen har gitt en svært effektiv innkreving, basert på nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold. Regjeringens politikk legger opp til en massiv sentralisering, og kommunene fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar. Senterpartiet vil at skatteoppkreveren skal være en kommunal stilling som bidrar til å styrke kommunene, også i en eventuell kommende kommunereform. Resolusjonsforslag fra Eide Sp, delegat Kolbjørn Gaustad Møre Romsdal Jordvernet må styrkast! Berre 3% av Norges areal er dyrka mark. Dei siste 40 åra er meir enn dekar omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Matforsyninga er globalt truga frå fleire hald og det er grunn til å åtvare mot den slappe haldning som gjer seg gjeldane også på det kommunale plan. Særleg i pressområde kjem vern av dyrka jord ofte i konflikt med ønskje om kortsiktig økonomisk gevinst. Den tidlegare regjeringa fekk tilslutning til at matproduksjonen skal auke med 20% dei neste 20 åra. Dagens regjering ønskjer ei anna radikal kursendring i sin landbrukspolitikk, som neppe aukar vår sjølvberging. Ei slik utvikling vil vi kjempe imot. 20

21 Det er difor viktig med ei lokal styrking av jordvernet der ein legg jordlova til grunn. Det er i dag alt for mange lokale omsyn som kjem inn og svekker jordvernet. Fylkesmannen som kontrollorgan let i alt for mange høve reguleringsplaner med heimel i plan og bygningslova, sleppe igjennom og bygge ned dyrka jord med det eine bustadfeltet etter det andre. Utan at skikkeleg vurdering etter jordlova vert gjort i kommunane. Lovverket må samordnas og styrkas på ein slik måte at jordlovas intensjon om å styrke jordvernet vert ein realitet, Dette kan gjerast gjennom ei styrking av dei lokale landbrukskontor, som då vil kome inn med større tyngde også når dt gjeld framtidig kommuneplanar slik at plassering av bustadfelt og industriområde ikkje vert planlagt på dyrka jord. Når kommunenivået sviktar må fylkesmannen som regjeringa sitt kontrollorgan sjå til at ein følgjer jordlova. Den enkle bodskapen er at vi ikkje kan halde fram slik som vi har gjort dei siste 40 åra då vi har bygd ned meir enn dekar dyrka jord her i landet. Eit slikt jordvern er med på å sage av den greina ein sit på og slik kan vi ikkje halde fram. Det er ei kvar regjering sitt ansvar å informere om kor viktig jordvernsaka er for vår sjølvberging på ein slik måte at bodskapen vert forstått og etterlevd i praksis. Det kan verte aktuelt å sette inn tiltak som etablering av eit jordvernfond, der ein legg avgift på omdisponering av dyrka jord når det ikkje finns andre alternativ. Dette fondet skal brukast til dyrkingstilskot til dei som dyrkar tilsvarande areal med ny jord. For å styrke jordvernet lokalt i kommunane bør det innførast ein nasjonal jordvernpris, som årleg går til den kommunen på landsbasis, som er best på jordvern! Resolusjonsforslag fra Akershus Senterparti Akershus må forbli landets kornkammer Matjorda i Akershus er truet fra mange hold i dag, blant annet fra regjeringa, som har foreslått å fjerne konsesjonsloven. Det vil si at landbrukseiendommer vil kunne selges på det åpne markedet, uten kompetansekrav til den som skal eie den, og til priser som ikke kan forsvares ut i fra inntjening fra jord, skog eller tilleggsnæringer på gården. Gårder i Akershus har høy boverdi, noe som uten en priskontroll vil føre til at landbrukseiendommer i vårt fylke vil oppnå høye priser på det åpne markedet. Terskelen for å kjøpe gård og starte opp produksjon av mat og fiber vil bli spesielt høy for de unge. Akershus Senterparti er opptatt av å sikre eierskapet til gården for bonden, og er redd for at kapitalkreftene vil vinne over de som ønsker å 21

22 drive med matproduksjon, dersom konsesjonsloven fjernes. Akershus Senterparti er enig med nær 90 prosent av landets kommuner, som vil opprettholde konsesjonsloven. Hvis eier kjøper gården som et investeringsobjekt, frykter Akershus Senterparti at jordbruksarealer lett kan selges til andre formål enn landbruk. Befolkningsveksten i Akershus er ventet å bli stor og gir et stort press på matjorda. Samtidig krever en voksende befolkning et økt behov for mat. Vi må sikre den knappe ressursen matjorda er, gjennom at den må få et strengt juridisk vern. Dette vil føre til at kommunenes planer om å bygge ned matjord i Akershus stoppes, og at det blir et stort behov for nye utbyggingsområder. Akershus Senterparti mener at dette må skje på uproduktive arealer, og at det med god planlegging kan bygges tre til fem nye byer i områder nær de planlagte InterCity- forbindelsene. Et eksempel på en ny by kan være Rånåsfoss/Auli- området. Her kan det bygges videre på skog- og fjellarealer, og likevel beholde store nok arealer til friluftsliv og rekreasjon. Forutsetningen er at det utvikles hurtig og hyppig bussforbindelse til de nærliggende togstasjonene. Et annet eksempel er en utvidelse av tettstedet Skotbu i Ski kommune. Akershus Sp vil beholde konsesjonsloven, innføre et strengt juridisk vern av matjord og sikre god planlegging av nye boligområder slik at Akershus forblir landets kornkammer Resolusjonsforslag fra Nord- Trøndelag Senterparti Stort behov for investeringer for å produsere mer mat! Senterpartiet mener det er nødvendig med betydelig styrking av økonomien i jordbruket i årene fremover for å nå målet om økt matproduksjon og opprettholde selvforsyningsgraden, slik det er nedfelt i Meld. St. nr. 9 ( ) Senterpartiet mener at de økonomiske virkemidlene i landbruket må styrkes gjennom gode landbruksoppgjør, slik at forskjellen mellom inntektene til bøndene og andre grupper i samfunnet utjevnes. Dette er helt nødvendig for rekrutteringen til næringa. Produksjonsutviklingen viser at norsk matproduksjon, spesielt innfor det grovforbaserte husdyrholdet stagnerer og produksjonen følger ikke etterspørselen i markedet og befolkningsveksten. Dette tyder på at man i dag ikke har rammevilkår og produksjonsapparat som er tilpasset etterspørselen. I stedet importerer vi hvert år store mengder kjøtt mens landet gror igjen

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Referat frå folkemøta:

Referat frå folkemøta: Referat frå folkemøta: Liabygda 17.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 40 personar Hellesylt 18.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 30 personar Stranda 22.02.2016, kl.18.00 20.00, om lag 97 personar Geiranger

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009

UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 SAK 05-09 UTTALE TIL HØYRINGSDOKUMENT NORSK FJELLPOLITIKK 2009 Saksopplysningar Bakgrunn Fjellregionsamarbeidet er ein samarbeidsorganisasjon mellom dei fem fylkeskommunane Oppland, Hedmark, Buskerud,

Detaljer

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN

TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR EIT ET VARMT SAMFUNN TA FOR KAMPEN EIT SVEIO FOR MED ET VARMT HØGE STAVANGER MILJØMÅL, UTAN KLASSESKILJE Valgprogram OG SOSIAL 2015-2019 URETT Stavanger Sveio SV Valprogram 2015-2019 SV har

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015

Kommunereform. Ope møte i Volda 09.03.2015 Kommunereform Ope møte i Volda 09.03.2015 Historie - Formannskapslovene Formannskapslovene 1837 Inndeling etter prestegjeld Volda og Ørsta eitt distrikt 392 formannsskapsditrikt Oppretta folkevalde organ

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Ei god framtid for alle!

Ei god framtid for alle! Demokrati og politisk styring Ei god framtid for alle! * At kommunereforma skal tuftast på frivilligheit og fakta Senterpartiet har som grunnhaldning at samanslåing av kommunar skal vere frivilleg. Vi

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Resultat fra folkemøte 8. april 2015 Regionkommune Sunnmøre Styrker: Sterk region God tilgang på fagfolk/sterkare fagmiljø Gode utdanningsinstitusjonar Betre kvalitet og meir likeerdige tenester Profesjonell

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

- E-16, dagens stamveg, skal fortsatt vera stamveg mellom aust og vest

- E-16, dagens stamveg, skal fortsatt vera stamveg mellom aust og vest Resolusjon 1 - E-, dagens stamveg, skal fortsatt vera stamveg mellom aust og vest Oppland Senterparti viser til Statens vegvesens utredning om vegforbindelse mellom austlandet og vestlandet som konkluderer

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005

Styresak. Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet. Styresak 92/05 B Styremøte 27.10. 2005 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 18.10.05 Sakshandsamar: Saka gjeld: Gjertrud Jacobsen Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet Styresak 92/05 B Styremøte 27.10.

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver

Bustadplan og-utvikling i Sogn. Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Bustadplan og-utvikling i Sogn Husbanken som samarbeidspart Olav Ohnstad seniorrådgiver Husbankens rolle er å supplere Ikkje en generell bustadbank Regjeringens viktigste reidskap til å oppnå målsetningar

Detaljer

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09.

Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover. Tor Arne Gangsø, 20.09. Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt, vi er igang! Men mykje gjenstår Bakteppe/status/utfordringar framover Tor Arne Gangsø, 20.09.2012 Frå Norge, via innlandet til Vågå * Status Virkemidlar Avtalar

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar. Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Valestrand barneskule 02.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR ÅLEINE -Innflytelse på politikarane. -Eigarskap

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

5. februar201611:44 PostmottakSTFK;PostmottakNord-TrøndelagFylkeskommune TRØNDELAGSUTREDNING, høyringsvar

5. februar201611:44 PostmottakSTFK;PostmottakNord-TrøndelagFylkeskommune TRØNDELAGSUTREDNING, høyringsvar Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: RigmorBjerche 5. februar201611:44 PostmottakSTFK;PostmottakNord-TrøndelagFylkeskommune TRØNDELAGSUTREDNING, høyringsvar SLSørTrøndelagHØYRINGSUTTALE

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF. Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt 1 Intern høringsuttalelse til Utviklingsplan 2030 fra Kirurgisk klinikk SSF Spørsmål 1: Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt Sentrale utfordringer de nærmeste årene og på lenger sikt

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Her er din nye arbeidsgiver:

Her er din nye arbeidsgiver: Design: z:design, Gazette, tekst og produkssjon: Gazette. Her er din nye arbeidsgiver: MER INFORMASJON Generell informasjon om sykehusreformen finner du på følgende nettadresse: www.dep.no/shd/sykehusreformen

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Erfaringar med kommunesamanslåing. Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune

Erfaringar med kommunesamanslåing. Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune Erfaringar med kommunesamanslåing Arkivleiarsamling Rogaland 20.-21 mai 2015 Jan Husebø, Vindafjord kommune Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden

Detaljer

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID

FORMÅL. Møtebok 24.9.2010, vedlegg 3, Hallingdal Lokalmedisinske Senter INTERKOMMUNALT SAMARBEID INTERKOMMUNALT SAMARBEID Hemsedal Ål Gol Hol Nes Flå Hallingdal Lokalmedisinske Senter - utgangspunktet for prosjektet. Oddvar Grøthe, Regionrådet for Hallingdal Rådsordførar Oddvar Grøthe FORMÅL Regionrådet

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Utarbeidelse av intensjonsplan1

Utarbeidelse av intensjonsplan1 Utarbeidelse av intensjonsplan1 I forbindelse med flere av de sammenslåingene som er gjennomført under frivillighetslinja, har det vært utarbeidet en intensjonsplan som grunnlag for folkeavstemningene.

Detaljer