UTKAST TIL FRIVILLIGHETSMELDING FOR KONGSVINGER KOMMUNE

Transkript

1 UTKAST TIL FRIVILLIGHETSMELDING FOR KONGSVINGER KOMMUNE VISJON Rikt liv sammen Målsettinger Mål 1: Mål 2: Mål 3: Opprettholde og styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og

2 Innhold 0. Sammendrag Innledning Bakgrunn Arbeidet med meldingen Frivilligheten i Kongsvinger Kort presentasjon av de frivillige organisasjonene i Kongsvinger Frivillige organisasjoners betydning Enhetene i Utfordringer for frivillige organisasjoner i Kongsvinger Beregnet verdi av den frivillige innsatsen i Kongsvinger Utviklingstendenser og verdier Utviklingstendenser Verdier Visjon og mål Mål Forslag til handlingsprogram Opprettholde og styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Handlingsprogram FRIVILLIGHET Kongsvinger Forsidebilder: Foto: Torbjørn Tjernsberg, fra KulTur i Kongsvinger sin vandreforestillingen "Denna hæll are sida". Lunderbye Nor: Kilde: 2

3 0. Sammendrag Den frivillige innsatsen i Kongsvinger er omfattende. I den siste oversikten over lag og foreninger er det registrert nærmere 300 foreninger i. I tillegg ytes det en omfattende frivillig innsats fra enkeltpersoner som ikke er medlemmer i noen forening, men som har lyst til å bidra. En grov beregning av den frivillige innsatsen i Kongsvinger viser at det utføres frivillig innsats tilsvarende 400 fulltidsårsverk til en markedsverdi på nærmere 150 millioner kroner. Det er rimelig å anta at godt over halvparten av Kongsvingers befolkning er medlem i en eller flere foreninger. Styringsgruppa mener at det er viktig å legge til rette for størst mulig frivillig innsats og deltakelse i utviklingen av Kongsvinger. Lag og foreninger har en viktig rolle som samfunnsutviklere i og er en fjerde sektor i tillegg til kommune, næringsliv og husholdninger. Styringsgruppa har lagt til grunn for sitt arbeid at skal man lykkes med å forsterke det store engasjementet som finnes innenfor lag og foreninger i, så må dette oppmuntres med positive virkemidler. Utsagnet Frivillighet lever av lyst og dør av tvang har vært retningsgivende for styringsgruppas arbeid. Følgende verdier ligger til grunn for arbeidet: Beriker livskvaliteten Verdifull bruk av fritid Samfunnsnyttig uegennyttig arbeid Bidra til sosialt fellesskap og sosial kapital Frivillig engasjement må oppmuntres med positive virkemidler Styringsgruppa har foreslått visjonen Rikt liv sammen som visjon for s arbeid med frivilligheten og 3 målsettinger som peker ut hvor man vil med dette arbeidet. Visjon, mål og handlingsprogram (tiltak) er oppsummert i en matrise der tiltakene også er oppsummert ut i fra når de skal gjennomføres og hvem som har ansvaret for iverksetting og gjennomføring. Handlingsprogrammet består av 14 tiltak som skal gjennomføres i løpet av planperioden Visjon Rikt liv sammen Mål Tiltak 1. Tilrettelegge for å opprettholde og styrke den frivillige innsatsen 2. Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og 3. Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Innenfor målområdene foreslås det14 tiltak i planperioden 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I forbindelse med budsjettbehandlingen i møte gjorde kommunestyret følgende vedtak: Rådmannen bes legge fram en frivillighetsmelding, med fokus på partnerskap mellom og frivillige organisasjoner, til politisk behandling i løpet av første halvår I saksfremlegget til formannskapet våren 2008 framgikk følgende: KS la i april 2007 fram rapporten Kommunenes samhandling med frivillig sektor Regjeringen la fram sin frivillighetsmelding Frivillighet for alle i august 2007 En rekke kommuner har etter hvert laget sine egne Frivillighetsmeldinger blant disse kommuner som Oslo, Bergen, Bærum og Asker Kongsvinger har erfaring med frivillighet i mange sammenhenger. Sentralt står: Etablering av landets første Frivillighetssentral så tidlig som i 1992 Kongsvingerløftet et privat initiativ som ble etablert i 2005 for bl.a. å bistå e i en situasjon med store økonomiske utfordringer Vurdering Frivillighet er et stort område å ta fatt på. Frivillighet kan både sees på som en egen fjerde sektor i samfunnet og som en viktig samfunnsverdi. Men frivillighet handler også om organisasjoner, finansiering, oppgaver og samarbeid. I en kommunal frivillighetsmelding er det naturlig å fokusere på: Verdier og mål for utviklingen av frivilligheten i Kongsvinger kommune Kommunens politikk i forhold til de frivillige organisasjonene Frivillig arbeid i kommunale tjenester Strukturert samarbeid mellom og frivillige organisasjoner Frivilligheten har grensesnitt mot alle deler av den kommunale virksomheten Samfunns- og kulturområdet Oppvekstområdet Helse- og omsorgsområdet Lokaldemokrati Arbeidet med en frivillighetsmelding må derfor ha en bred grenseflate inn mot både på politisk og administrativt/faglig nivå. Videre må utarbeidelsen skje i et samspill 4

5 mellom og de frivillige organisasjonene. Samtidig trengs en god prosess der de ulike aktører blir kjent med hverandre og de konklusjonen har god forankring. Rådmannens innstilling 1. Kommunens frivillighetsmelding utarbeides i løpet av 2008 slik at den kan sluttbehandles av kommunestyret før årets utløp 2. Meldingen skal primært bidra til å utvikle og forankre felles holdninger og mål til frivilligheten i Kongsvinger kommune innenfor områdene: a) Verdier og mål for utviklingen av frivilligheten i Kongsvinger kommune b) Kommunens politikk i forhold til de frivillige organisasjonene c) Frivillig arbeid i kommunale tjenester d) Strukturert samarbeid mellom og frivillige organisasjoner 3. Frivillighetsmeldingen utarbeides som en rådmannssak. til støtte i arbeidet opprettes en styringsgruppe bestående av tre komitéledere supplert med 1-2 representanter fra det frivillige. Bakgrunnen for Kongsvingers arbeid med frivillighetsmeldingen har også et nasjonalt perspektiv. Kommunenes Sentralforbund (KS) vedtok i 2004 følgende: Det må utformes en politikk overfor de frivilllige virksomhetene fra s side som gir dem større forutsigbarhet og bedre vilkår. Kultur- og Kirkedepartementet har i St.meld nr. 39 ( ) Frivillighet for alle uttrykt følgende: Regjeringen vil understreke at den enkelte kommune bør utvikle en lokal frivillighetspolitikk. Det er videre viktig at en kommunal frivillighetspolitikk setter frivilligheten i sentrum, slik at den enkelte kommune legger til rette for at frivilligheten kan utvikle seg på sine egne premisser. Hensikten med en frivillighetsmelding for Kongsvinger er å synliggjøre betydningen av frivillig innsats, bedre grunnlaget for samhandling mellom kommune og lag og foreninger og gjennomføre tiltak som bidrar til å styrke rollen som samfunnsutvikler. 1.2 Arbeidet med meldingen Som følge av formannskapets vedtak (dato) ble det etablert en styringsgruppe med følgende medlemmer: Øystein Østgaard (leder) Anne R. Jess Svein Bjørklund Oddbjørn Vassli Halvor Noer Åse Lukerstuen Leder komité for næring, miljø og kultur Leder komité for oppvekst Leder komité for helse og omsorg Rådmann Brandval Historielag/ Initiativtaker Kongsvingerløftet Kultur i Kongsvinger Sekretær for styringsgruppa har vært June W. Bjørnerud Det faglige arbeidet med Frivillighetsmeldingen har vært ledet av Kjell Vaagen, Næringsrådgivning AS. Styringsgruppa har avholdt 5 møter i forbindelse med arbeidet med Frivillighetsmeldingen. 5

6 Et viktig grunnlag for Frivillighetsmeldingen har vært å kartlegge en rekke forhold ved de frivillige organisasjonene og Kongsvinger kommune. Det ble derfor gjennomført personlige intervjuer med 14 representanter fra de frivillige organisasjonene. Disse representerte mer enn 14 lag og foreninger. I tillegg er det intervjuet 4 enhetsledere og leder av Frivillighetssentralen i Kongsvinger. Kriteriene for utvelgelse av personer og foreninger var at de representerte ulike kategorier av foreninger og geografisk fordeling og at disse kunne bidra med kunnskap og innsikt gjennom sine erfaringer med frivillig arbeid i Kongsvinger. Enhetslederne fra Kongsvinger kommune representerte sektorene samfunns- og kulturområdet, oppvekstområdet og helse- og omsorgsområdet. Resultatene fra dybdeintervjuene er ikke fullt ut representative på hva de frivillige organisasjonene og mener og har behov for. Det begrensede antall personer som ble intervjuet tilsier dette. Dialogmøtet og påfølgende politisk behandling og offentlig høring har imidlertid fått fram en større bredde av meninger og erfaringer fra både frivillige og kommune som ikke lot seg fange opp gjennom dybdeintervjuene. Styringsgruppen anmoder om at lag og foreninger bidrar aktivt gjennom høringsprosessen. 11 november arrangerte styringsgruppa et åpent dialogmøte med representanter fra de frivillige organisasjonene, politikere, tjenestemenn og ledelse i. I tillegg til foredrag fra den nasjonale organisasjonen Frivillighet Norge ble det gjennomført et gruppearbeid som resulterte i mange ideer og innspill til utvikling av en frivillighetspolitikk for Kongsvinger kommune. Resultatene fra intervjuundersøkelsen og dialogmøtet danner grunnlaget for frivillighetsmeldingens målsettinger og handlingsprogram. 2. Frivilligheten i Kongsvinger I dette kapittelet presenteres i korte trekk frivillig sektor i Kongsvinger og dens betydning for Kongsvinger. Det gis ikke en oversikt over all frivillig virksomhet i Kongsvinger. Det er svært vanskelig å definere og kategorisere mangfoldet av frivillig innsats. Med frivillig innsats menes i denne meldingen: Ulønnet innsats (arbeid) gjort av fri vilje som er utført av enkeltpersoner, grupper og foreninger og som kommer individer eller grupper til gode 2.1 Kort presentasjon av de frivillige organisasjonene i Kongsvinger I Kongsvinger er det i 2007 registrert over 300 foreninger. Oversikten er ikke komplett og vil naturlig nok endre seg over tid. Noen foreninger legges ned og nye kommer til og det er ikke alltid at s foreningsregister er oppdatert. Det er igangsatt et arbeid for å på plass et foreningsregister, og foreningene har selv et ansvar for å holde dette oppdatert. På tross av disse manglene gir registeret en bra oversikt over omfanget av organisasjonslivet i Kongsvinger. Foreningene tilbyr et meget stort mangfold av aktiviteter og tilbud til lokalbefolkningen. I denne meldingen er foreningene gruppert i følgende kategorier: 1. Idrettsorganisasjoner. 2. Velforeninger 3. Sosiale og humanitære organisasjoner 6

7 4. Kulturorganisasjoner 5. Andre organisasjoner I tillegg kommer alle enkeltfrivillige som ikke er medlem i noen forening, men som gjør en betydelig frivillig innsats. Vi har ingen oversikt over hvor mange dette kan dreie seg om, men det er en økning i antall enkeltfrivillige som henvender seg til foreninger eller frivillighetssentralen der de tilbyr sin bistand. Nedenfor gis en kort presentasjon av de 5 kategoriene av foreninger i Kongsvinger. Idrettsorganisasjoner Idretten har den største medlemsmassen med nærmere 8000 medlemmer i Kongsvinger (Kilde: Idrettsrådet). I foreningsregisteret er det registrert over 60 idrettslag. Idretten i Kongsvinger arbeider for at alle skal gis mulighet til å drive idrett ut i fra sine interesser og behov. KIL Fotball er den største foreningen og har over 850 fotballspillere fra de minste til damelaget. Samlet er det over 60 lag, ca 200 voksne trenere og ledere som bruker av fritiden sin på den viktigste fritidssysselen i byen. Godt over 1500 foreldre er engasjert i kamper og oppfølging (kilde: En annen viktig forening er Kongsvinger og Omegn Rideklubb som har nærmere 200 medlemmer der de aller fleste er jenter. Velforeninger I foreningsregisteret er det 35 velforeninger. Velforeningene arbeider for å skape et trygt og godt lokalmiljø i de bydelene og grendene de har ansvaret for. Velene i Kongsvinger arbeider med alt fra drift (og etablering) av grendehus, lekeplasser, badeplasser, friområder samt arrangementer og andre aktiviteter som bidrar til trivsel i det enkelte lokalsamfunn. Velene avgir også høringsuttalelser til diverse planer (Kongsvinger Storvel som samarbeidsorganisasjon). Sosiale og humanitære organisasjoner Det er registrert 39 sosiale og humanitære organisasjoner i Kongsvinger. I denne kategorien inngår bl.a Røde Kors, Sanitetsforeningene, LHL, Lions osv. I tillegg kommer alle brukergruppene for ulike diagnoser og sykdommer. Disse organisasjonene utfører oppgaver som besøkstjeneste, likemannsarbeid, kurs for pårørende, leksehjelp, transport og turer, hyggekvelder og tilstelninger på institusjoner, lotterier m.m.. Enkelte av disse oppgavene er også et supplement til de offentlige tjenester. LHL, avdeling Kongsvinger er en av de største sosiale foreningene i Kongsvinger og har over 300 medlemmer. Kulturorganisasjoner Det er en stor bredde over kulturorganisasjonene i Kongsvinger. Dans og teater, kunst og kultur og musikk og sang. 54 foreninger finnes innenfor denne kategorien i Kongsvinger (inkl. 8 historielag/forsvarsforeninger). Eksempler på kulturorganisasjoner er Kongsvinger Amatørteater, Kultur i Kongsvinger, Huset, Festningens Venner og en rekke arrangementsmiljøer og et stort musikkmiljø. Kulturorganisasjonene bidrar til å skape trivsel både for de som deltar, men også i mange sammenhenger i utadrettet virksomhet. 7

8 Andre organisasjoner De resterende over 100 organisasjonene i Kongsvinger finnes innenfor kategoriene barne- og ungdomslag, dyr- og fugleforeninger, hagelag, husflid- og håndverkslag, næringsorganisasjoner, innvandrerforeninger, jeger- og fiskeforeninger, miljø- og friluftslivsforeninger, politiske foreninger, pensjonistforeninger og hobbyforeninger. 2.2 Frivillige organisasjoners betydning I dybdeintervjuene ble ildsjelene i de forskjellige lag og foreninger spurt om foreningenes rolle og hvilke resultater de skapte i Kongsvinger. Alle foreningene mener at den frivillige innsatsen er svært viktig. Dette ble begrunnet på følgende måte: Gjøre det trivelig å bo her gjennom å vedlikeholde anlegg og fellesplasser Det sosiale samholdet og fellesskapet, bidrar til tilhørighet Kommer alle grupper i lokalsamfunnet til gode, spesielt barn og ungdom som har et godt kultur- og idrettstilbud Betyr mye for livskvaliteten Dekker et behov i samfunnet som det offentlige ikke dekker Det er mange i samfunnet som sliter og der kan vi være med på å dekke et behov Bidrar til å dekke et behov hos enslige og eldre som ikke har barn Jobber for de svakeste i samfunnet Bidrar til å profilere byen gjennom arrangementer Aktivitet og engasjement 2.3 Enhetene i Enhetene i mener også at frivillig innsats er viktig for Kongsvinger. Den omfattende virksomheten til idretts- og kulturforeninger bidrar gjennom sine tilbud til å styre barn og ungdom inn på meningsfulle aktiviteter. Innenfor skole-oppvekstsektoren bidrar organisasjonene til en rekke aktiviteter knyttet til idrett, kultur, jakt/fiske, leksehjelp m.m.. Innenfor velferds- og tjenesteenhetens områder bidrar foreningene med besøkstjeneste, dagsenteraktiviteter, transport, kjøre ut mat, hjelpe eldre til lege m.m.. Frivillighetssentralen i Kongsvinger, som er kommunalt drevet, mener at de frivillige er en stor ressurs og et viktig supplement til s virksomhet, ikke minst innenfor arbeidet med flyktninger og innvandrere. 2.4 Utfordringer for frivillige organisasjoner i Kongsvinger Under intervjuene ble også foreningene spurt om hvilke utfordringer de står foran. Et stort flertall av foreningene opplyste at det er en utfordring å rekruttere til styrer og utvalg samt medlemmer til dugnadsinnsats. For flere av foreningene viste det seg at leder og styre hadde hatt lang fartstid og at det var vanskelig å få medlemmene til å engasjere seg i leder- og styreverv. Det viste seg også at det som oftest var styret og et varierende antall andre aktive som bidro med dugnadsinnsats, men flere av foreningene viste til at det gikk lett å få med folk på dugnad, spesielt ute i grendene. For flere av foreningene var det også en utfordring at man hadde store utgifter til anlegg og bygningsmasse og at det var tendenser til forgubbing og slitasje. Det var ikke lett å rekruttere ungdom til foreningene lenger. 8

9 2.5 Beregnet verdi av den frivillige innsatsen i Kongsvinger I Kulturdepartementets frivillighetsmelding vises det til at det i Norge i 2004 ble utført 200 millioner timer frivillig arbeid i Norge. Dette tilsvarer fulltidsårsverk og utgjør ca 4.5 % av den økonomisk aktive befolkningen i Norge. 58% av den norske befolkningen er aktive i frivillig arbeid. Nå har vi ikke en detaljert oversikt over hvor mange medlemmer som er i alle foreningene i Kongsvinger, enkeltfrivillige som yter frivillig innsats eller hvor aktive de er. Ut i fra en grov beregning kan det antas at halvparten av Kongsvingers befolkning er økonomisk aktiv. Ut i fra de nasjonale beregninger og med utgangspunkt i en nasjonal prosentandel på 4.5% av den økonomisk aktive befolkningen, kan man anta at det utføres ca 400 fulltidsårsverk i frivillig innsats i Kongsvinger. 400 årsverk i frivillig innsats kan innebære en markedsverdi på nærmere 150 millioner kroner. Det er liten tvil om at den frivillige innsatsen i Kongsvinger også har meget stor økonomisk verdi. 3. Utviklingstendenser og verdier 3.1 Utviklingstendenser Kongsvinger er en kommune med et meget stort antall foreninger og en betydelig frivillig virksomhet som skaper store verdier, trivsel, tilhørighet og velferd gjennom sine aktiviteter. Likevel står Kongsvinger overfor store utfordringer i tida som kommer. Kommunens økonomi kunne vært bedre, folketallet vokser lite til tross for byens relative sentrale beliggenhet og utfordringene innenfor næringslivet har ikke blitt mindre etter finanskrisen høsten Flere undersøkelser viser også at Kongsvinger scorer svakt på viktige indikatorer, mens andre undersøkelser viser at er en attraktiv kommune. Bildet er således ikke entydig. Kongsvinger står, som resten av landet overfor store utfordringer som vil kunne påvirke både kommune og de frivillige organisasjonene. Noen av disse utfordringene er: Samfunnet preget av stor mobilitet flytting og pendling Tida preges også av oppløsning av familier mange etterlyser nabokjerringa Barneomsorgen ivaretas i større grad av fellesskapet Kulturen vår er preget av et sterkt fokus på vellykkethet som er knyttet til god materiell standard. Vi skal lykkes både i og utenom jobb Et økende antall personer blir av ulike årsaker uføretrygdet, også yngre personer Rusproblematikk og psykiatri representerer i dag store utfordringer. Vi blir i økende grad et flerkulturelt samfunn Vi blir stadig flere eldre og flere blir ensomme På den annen side har samfunnet aldri hatt så mange friske og spreke pensjonister Det er et helseproblem i dag at vi beveger oss for lite En markant svekkelse av ungdoms organisasjonstilknytning Det er en økning i frivillig innsats for å nå bestemte mål (ad-hoc preget innsats) Sivilsamfunnets rolle i utvikling av sosial kapital har blitt tydeligere Svekket offentlig økonomi 9

10 3.2 Verdier Kongsvinger kommune vil bygge videre på det store engasjementet som finnes innenfor de frivillige organisasjonene og ønsker å bidra til at dette engasjementet videreutvikles for å gjøre Kongsvinger til en enda bedre kommune å bo i. Det er gjennom felles innsats det skapes trivsel og utvikling. Frivilligheten må også verdsettes gjennom økt oppmerksomhet for at man skal kunne opprettholde dagens store engasjement og motivere for enda mer frivillig innsats overfor grupper der det kan være spesielle behov. Kommunen har et klart ansvar for å motivere til økt frivillig innsats og dugnadsarbeid, til bredde og mangfold i foreningslivet og tilrettelegging gjennom gode rammevilkår og forutsigbarhet slik at frivillig innsats kan være et supplement til offentlig og privat virksomhet. En bedre dialog og en bred medvirkning fra frivillige organisasjoner vil kunne skape sterkere forståelse, bedre prosesser og sosial kapital (gjensidig tillit) som vil kunne bidra til et sterkere engasjement og fellesskap. Kongsvinger kommune vil være en åpen kommune for nye ideer og samarbeidstiltak. Kulturdepartementet har i Frivillighetsmeldingen vist til den store betydningen som frivillige organisasjoner har i det norske samfunnet, og undersøkelser viser også at Norge, sammen med Sverige, er verdensmester i frivillighet. Det er et mål og en bred tverrpolitisk enighet om at frivillig innsats er et gode både for samfunnet og den enkelte innbygger. Dette begrunnes bl.a. ved organisasjonenes betydning i demokratiarbeidet, at de kan være et alternativ og et korrektiv til kommunal og privat virksomhet, at de er innovative ved at de påpeker mangler og behov i samfunnet og at de er tradisjonsbærere. Organisasjonene representerer et stort mangfold og frivillig innsats gir grunnlag for personlig utvikling og kontakt. Verdien av frivillig innsats er betydningsfull, både for den enkelte og samfunnet uavhengig av hva slags forening man tilhører. Slik sett kan det være like verdifullt å være medlem i en forening der man dyrker egeninteressen som å være medlem i en forening der formålet i større grad kan være å hjelpe andre. Foreninger med aktiviteter der egeninteressen står i fokus bidrar også til å skape sosial kapital, samhold, tillit, trivsel og velferd og kan virke forebyggende i ulike sammenhenger. Robert Putnam, en amerikansk forsker som har forsket mye på frivillighet i USA, trekker ofte fram sangkor som et av de beste eksemplene på foreninger som bidrar til å skape sosial kapital. Putnam mener også at sivilsamfunnet er den største produsenten av sosial kapital. Vi har derfor lagt dette til grunn når vi ikke ønsker å gradere ulike foreningers samfunnsmessige betydning. Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, har sagt det på denne måten i et temahefte om frivillighet fra Kommunal Rapport: Uten frivillig innsats stanser samfunnet. Det er deltakelse i ubetalt, men samfunnsnyttig arbeid som gjør oss til borgere, og som gjør nærmiljøet til noe mer enn en sammenrasket ansamling bygninger. Så svaret på spørsmålet om hvem som tjener på det, er verken deg eller meg, men alle. Styringsgruppa har lagt følgende verdier til grunn for arbeidet med frivillighetsmeldingen: Beriker livskvaliteten Verdifull bruk av fritid Samfunnsnyttig uegennyttig arbeid Bidra til sosialt fellesskap og sosial kapital Frivillig engasjement må oppmuntres med positive virkemidler 10

11 4. Visjon og mål I forbindelse med dialogmøtet ble det utarbeidet et framtidsbilde Kongsvinger 2015 (scenario). med tittel Fornyelse i framtids Kongsvinger. Styringsgruppa har bl.a. lagt dette til grunn for sin visjon for utvikling av den frivillige innsatsen i. Rikt liv sammen 4.1 Mål På grunnlag av intervjuene og dialogkonferansen har styringsgruppa ført opp hva Kongsvinger kommune ønsker å fokusere på i tiden framover og hvilke mål bør ha for frivilllighetsarbeidet i Kongsvinger. Målene, fokusområdene (innsatsområdene) og handlingsprogrammet peker på hva ønsker å oppnå med den praktiske frivillighetspolitikken i planperioden og hvordan dette skal oppnås (tiltakene). Det overordnede målet må være bedre livskvalitet for alle i Kongsvinger. Kongsvinger kommune ønsker å: 1. Sette fokus på tilrettelegging som styrker den frivillige innsatsen i Kongsvinger 2. Sette fokus på etablering av samarbeidsarenaer og møteplasser 3. Sette fokus på bedring av samhandlingen gjennom etablering av samarbeidsavtaler og partnerskap Styringsgruppa har foreslått 3 målsettinger for frivillighetspolitikken i Kongsvinger: Mål 1: Opprettholde og styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger Begrunnelse: Kongsvinger kommune ønsker å få optimalisert det frivillige engasjementet fordi det har så mange positive virkninger både for den enkelte og for samfunnet. Lag og foreninger er viktige medspillere i arbeidet med å skape trivsel, tilhørighet, identitet og samhold i Kongsvinger og sivilsamfunnet har stor betydning i arbeidet med å skape sosial kapital. Mål 2: Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Begrunnelse: Det er i dag få felles møteplasser mellom og lag og foreninger. For å bedre dialogen både mellom kommune og lag og foreninger og mellom foreningene må det etableres møteplasser der aktørene kan treffes i fellesskap for å bygge sosiale nettverk og tillit. 11

12 Mål 3: Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Begrunnelse: Partnerskap er en forpliktende samarbeidsform mellom kommune og frivillighet for å utvikle nye samarbeidsformer, aktiviteter eller produkter/tjenester med formål å løse ulike oppgaver i Kongsvinger. Partnerskap er en effektiv samarbeidsform for å kunne utvikle og omsette felles ideer til gode resultater både for den enkelte, for lag og foreninger og for 5 Forslag til handlingsprogram Under arbeidet med intervjuene og dialogmøtet ble det foreslått en rekke ideer og tiltak som kan bidra til å styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger og styrke samarbeidet mellom og lag og foreninger. Styringsgruppa har foretatt en oppsummering av disse tiltakene, forankret i de fokusområder og mål som er foreslått for det frivillige engasjementet og i samarbeidet med de frivillige. 5.1 Opprettholde og styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger Under intervjuene og i dialogmøtet ble de frivillige organisasjonene spurt om hva som kunne bidra til å øke den frivillige innsatsen (dugnadsinnsatsen) i Kongsvinger. Det kom inn en rekke forskjellige svar litt avhengig av foreningstype og geografi. I flere av foreningene er det allerede i dag en omfattende dugnadsinnsats, spesielt i grendene, men også i sosiale foreninger, idrettslag og kulturforeninger. For noen foreninger er det imidlertid en utfordring å mobilisere medlemmer og frivillige til dugnad. Lag og foreninger bidrar i dag med en omfattende frivillig innsats rettet mot en rekke målgrupper, men viste også til at det kunne være grunnlag for mer frivillig innsats rettet mot både barn/ungdom, eldre, asylsøkere/innvandrere og i nærmiljøarbeid. Flere foreninger ga klart uttrykk for at det var behov for å bedre samarbeidet både mellom de frivillige organisasjonene og og internt mellom de frivillige organisasjonene. Et bedre samarbeid mellom de frivillige organisasjonene kan bl.a. bidra til mer effektiv administrasjon og mer målrettet arbeid mot målgrupper og medlemmer som foreningene har felles interesse av å arbeide med. Et bedre samarbeid vil generelt kunne bidra til å opprettholde og styrke den frivillige innsatsen i Kongsvinger. 5.2 Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Det er etablert en rekke brukerråd i Kongsvinger, både innenfor idretten, i tilknytning til skolene, diagnoseforeningene m.m.. Dette er gode samarbeidsarenaer i dag som har en klar berettigelse og som må videreføres, også som kontaktorganisasjoner mellom de frivillige organisasjonene og. Organisasjonen Byen Vår kan også ha en slik arena- og møteplassfunksjon både gjennom alle de aktiviteter som gjennomføres og gjennom Kongsvingerguiden. Frivillighetssentralen kan og skal også ha en slik funksjon, men Frivillighetssentralen har de siste årene slitt med å ivareta sin oppgave som pådriver og bindeledd mellom kommune og frivillighet og bør derfor omorganiseres. 12

13 Selv om man har brukerrådene og Frivillighetssentralen som samarbeidsorganer i Kongsvinger, har man ikke noe frivillighetsutvalg eller overordnet styre (samarbeidsutvalg) for det frivillige arbeidet i Kongsvinger. Et frivillighetsutvalg skal ha som oppgave å bidra til kontakt og samarbeid mellom lag og foreninger på den ene siden og s enheter på den andre siden. Utvalget skal også være en pådriver i frivillighetsarbeidet og ha ansvar for bl.a. frivillighetskonferanse, frivillighetspris m.m.. Selv om det er mange fysiske møteplasser i dag, finnes det ingen felles samlingsplass for de frivillige organisasjonene. Kroa til Frivillighetssentralen kan ha en slik funksjon, men det har også kommet forslag om å etablere et Frivillighetens Hus der man for eksempel kan samlokalisere en rekke foreninger, Frivillighetssentralen, enkelte av brukerrådene, Kongsvinger Storvel m.fl.. I et Frivilllighetens Hus kan man også avlaste foreninger med bl.a. merkantile oppgaver, andre fellesfunksjoner og man kan også gjennomføre kurs- og opplæringstiltak m.m Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Det er en rekke foreninger som bidrar med verdifull frivillig innsats for å skape trivsel, samhold, identitet og tilhørighet i Kongsvinger kommune. Utover den store innsatsen som gjøres i bl.a. idretts- og kulturforeninger for barn og unge, velforeningene i nærmiljøarbeidet m.fl. bidrar også sosiale og humanitære organisasjoner til at svake grupper får et tilbud utover det som kan levere av tjenester. Dette gjelder alle organisasjoner som er knyttet til en sykdom (LHL, Afasi, Diabetes osv) og Røde Kors, Sanitetsforeningene, Mental Helse, Lions osv.. De sosiale og humanitære foreningenes frivillige innsats leverer et viktig bidrag for at svake grupper i Kongsvinger kan få et tilbud som ikke kan dekkes av eller av offentlige myndigheter. I Danmark, men også i enkelte norske kommuner, har man kommet langt i arbeidet med å utvikle sosiale partnerskap mellom kommune og frivillighet. Slike partnerskap mellom organisasjoner, institusjoner og foreninger har til hensikt å utvikle nye samarbeidsformer, aktiviteter eller produkter eller for å løse bestemte oppgaver. Et partnerskap er et formalisert samarbeid mellom to eller flere likeverdige partnere og baseres på en partnerskapsavtale som regulerer oppgavens innhold, forutsetninger og kostnadsdekning. I slike partnerskapsavtaler er det bl.a. viktig å avklare hvilke roller partnerne skal ha og å tydeliggjøre mål, forventninger og roller. Et eksempel på en oppgave (utfordring) er de 750 personene i Kongsvinger som trenger hjemmebesøk, og der det er et omfattende tjenestetilbud for de med størst behov. Mange av disse personene sliter også med ensomhet, har behov for transport osv.. Dette kan være et arbeidsområde der både kommune og frivillighet kan drøfte forventninger og roller m.m. som utgangspunkt for etablering av en partnerskapsavtale. Et annet eksempel kan dreie seg om inkludering og integrering av innvandrere/asylsøkere og der for eksempel idrettslagene kan spille en viktig rolle. Et tredje eksempel kan være skolene (SFO, barnehager) i som inngår avtaler med foreninger for ulike typer frivillig innsats. Et fjerde eksempel kan være velforeninger som forplikter seg til å vedlikeholde lekeplasser, brøyting m.m.. Det må klargjøres hvorfor man bør samarbeide, for eksempel at det er merverdi i samarbeidet for begge parter. 13

14 5.4 Handlingsprogram FRIVILLIGHET Kongsvinger Oppsummert kan forslag til visjon, mål og handlingsprogram med ansvar for gjennomføring og tidsplan presenteres i matriseform. Visjon Rikt liv sammen Mål 1. Tilrettelegge for å opprettholde og styrke den frivillige innsatsen 2. Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Kommunen 3. Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Mål 1: Tilrettelegge for å opprettholde og styrke den frivillige innsatsen Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Frist Kommunale kontaktpersoner Utpeke kontaktpersoner i for frivilligheten Ordfører/rådmann o På politisk nivå o På rådmannsnivå o For hver av de 5 frivilliggruppene o I de enkelte enheter/institusjoner der frivillighet har et visst omfang Strukturere samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene Kommunen innkaller til 5 samarbeidsmøter for hver av foreningskategoriene (frivilliggruppene) idrettsorganisasjoner, velforeninger, sosiale og humanitære organisasjoner, kulturorganisasjoner og andre organisasjoner. På disse møtene velges 5 representanter til styret for Frivillighetssentralen. Disse samarbeidsmøtene mellom foreningene må Ordfører/rådmann Synliggjøring gjennomføres årlig og være selvdrevne. Frivilligheten omtales som eget område på s Web-sider Service- og kommunikasjonssjef Opplæring Støtte og tilskudd Frivillighetsregister og aktivitetskalender gjøres mest mulig komplett (også Web) Kurs for ledere i frivillige organisasjoner i samarbeid med organisasjonene selv Gjennomgå, klargjøre og kommunisere støtteordninger, fri bruk av lokaler osv. som stiller til disposisjon for lag og foreninger. Kommunal kontaktperson på rådmannsnivå Årlig Ordfører/rådmann

15 Mål 2: Etablere et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Frist Omorganisering av Frivillighetssentralen Samarbeidsutvalg mellom kommune og frivilligheten Frivillighetsprisen Årlig frivillighetsmarkering Frivillighetens hus Frivillighetssentralen omdannes fra en kommunal sentral til et nav for de frivillige organisasjonene. Frivillighetssentralen skal eies av de frivillige organisasjonene og ledes av et styre valgt fra de frivillige organisasjonene og med en representant fra. Frivillighetssentralen skal ha samme finansiering som i dag med tilskudd fra staten og fra. Etablere et eget organ for å utvikle samarbeidet mellom og frivilligheten. Kan bestå av nye styret i Frivillighetssentralen samt 2-3 representanter fra politisk og administrativ ledelse i Gjennomgå statuttene for prisen og reetablere den som en av de viktigste prisene i Kongsvinger-samfunnet I regi av samarbeidsutvalget, utvikle en eller flere årlige markeringer, konferanser, events i tilknytning til frivilligheten Avklare behov for og ønske om Frivillighetens hus Ordfører/rådmann Frivillighetssentralen og ordfører/rådmann Samarbeidsutvalget 2009 Samarbeidsutvalget Fra 2010 Nye frivillighetssentralen 2010 Mål 3: Etablere partnerskap mellom frivillige organisasjoner og Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Frist Standard Etablere en omforent standard for Ordfører/rådmann partnerskapsavtale partnerskapsavtale Formalisere eksisterende partnerskapsforhold Konvertere etablerte uformelle partnerskap til formelle partnerskaps-avtaler i henhold til standarden. Rådmann/ enhetsledere I løpet av 2009 Offentliggjøring Nye partnerskapsavtaler Alle partnerskapsavtaler offentliggjøres løpende på s Web under Frivillighet Mål om å inngå minst 3 nye partnerskapsavtaler pr. år. Normalt inngås disse på enhetsnivå (skoler, sykehjem) og med 1-2 organisasjoner. Samtidig må løpende partnerskaps-avtaler løpende evalueres, eventuelt endres eller avvikles Service- og kommunikasjonssjef Rådmann/ enhetsledere Løpende Hvert år i 2010 og 2011 Arbeidet med å utvikle frivilligheten i Kongsvinger i tråd med denne meldingen og handlingsprogrammet, evalueres høsten 2011 med sikte på at en ny melding/handlingsplan skal vedtas for perioden