Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim"

Transkript

1 STURLA NORDLUND DEBATT Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim I fremmedordboka står det om ordet abrakadabra: trylleformular; meningsløst snakk, tøv. I tillegg står det at dette trylleformularet opprinnelig ble brukt mot feber, altså i en forebyggingssammenheng. Simsalabim er også et trylleord, men det har en noe annen bruksmåte. Det er noe tryllekunstnerne ofte sier når de drar en kanin opp av hatten eller får et lommetørkle til å bli til en due. Det er et ord som ledsager de vellykkede tryllekunster. Tittelen antyder mao. at jeg vil prøve å plassere begrepet forebygging et sted mellom meningsløst snakk og vellykket tryllekunst. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har blitt oppfordret av Sosialdepartementet til å særlig styrke sitt arbeid med sikte på å kunne vurdere effektene av ulike forebyggende tiltak. Instituttet har jo gjennom årene foretatt mange undersøkelser omkring effektene av de tradisjonelle virkemidlene i norsk rusmiddelpolitikk, som for eksempel lørdagslukking på vinmonopolet, innføring av ølmonopol, effektene av prisendringer, både på alkohol og narkotika, osv., men det er åpenbart ikke dette departementet etterlyser. På den annen side er det ikke gitt noen klar antydning om hva departementet konkret ønsker. Vi aner imidlertid at de tradisjonelle kontrollpolitiske tiltakene, som jo absolutt er innført i forebyggende hensikt, ikke lenger har den rette appell til politikerne. Det kan man jo også forstå, for det er ikke tvil om at disse virkemidlene er under meget hardt press for tiden, både fra EU, fra den hjemlige opinion og fra media. I en slik situasjon er det ganske naturlig at politikere ser seg rundt etter andre, mer populære, og forhåpentligvis virkningsfulle virkemidler. Og det er da man sier: Forebygging! Nærmest som et forløsende trylleord: Som abrakadabra! Eller simsalabim! Og for å utdype dette trylleformularet nærmere sier noen: Det er bedre med forebygging enn behandling, og det er det jo lett å si seg enig i: Det er bedre å holde seg problemfri enn å få problemer. Eller som det formuleres i et av våre nye postmoderne ordspråk: Bedre rik og frisk enn syk og fattig. Det er i denne situasjonen man begynner å lure på hva som egentlig menes med forebygging, hvordan begrepet brukes, og hvorfor det brukes slik det gjør. Ordet forebygging står ikke i fremmedordboka. Derimot står ordet prevensjon som bl.a. er gitt betydningen forebygging, noe som ikke er særlig avklarende. Men det står noe mer i fremmedordboka. Hovedforklaringen på ordet prevensjon er følgende: En overordnet geistligs rett til å gripe inn på den underordnede geistliges område; NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 411

2 særlig pavens rett til å gripe inn og gi bort ledige embeter. Hvis det er dette paven forstår med prevensjon blir det jo ikke akkurat lettere å forstå hvorfor han er så sterkt imot det. Uansett er dette neppe Sosialdepartementets forståelse av begrepet. Rent intuitivt betyr begrepet forebygging å hindre at noe skal skje, da fortrinnsvis noe negativt, for eksempel sykdom, skade, eller andre ubehageligheter. Problemet er imidlertid at dette er noe hver enkelt av oss driver med hele tiden, det er noe livet i stor grad går ut på: Vi gjør stadig valg som tar sikte på å oppnå noe, og dermed å ikke oppnå, eller aktivt forhindre, noe annet. Når man for eksempel kjøper seg et par varme, vanntette sko er det for å forebygge at man blir våt på beina og pådrar seg forkjølelse. Men kanskje fører et slikt skovalg til at man blir mobba fordi skoene ikke er av hippeste type. Noen, særlig tenåringer, velger derfor å forebygge mobbing framfor å forebygge forkjølelse. Her er vi allerede ved et kjernepunkt ved all forebygging, nemlig at den innebærer verdivalg. Og verdivalg er oftest konfliktfylte. I denne sammenhengen er det imidlertid ikke denne dagligdagse, banale forebygging vi er interessert i. Vi er interessert i forebyggingstiltak og forebyggingsarbeid, dvs. tiltak som offentlige myndigheter eller ulike organisasjoner setter i verk for å hindre eller begrense ulike skadevirkninger, i dette tilfellet på rusmiddelfeltet. Og det er altså ikke de tradisjonelle kontrollpolitiske virkemidlene man vanligvis sikter til med begrepet forebygging, men ulike opplysnings- og holdningskampanjer, og andre tiltak som skal få folk til å gjøre mer fornuftige valg i rusmiddelsammenheng. Også på dette feltet er det gjort undersøkelser, både internasjonalt og i Norge. For eksempel ble det på 1980-tallet gjort evalueringer av flere informasjons- og holdningskampanjer, bl.a. en holdningskampanje mot narkotika, en russkadeaksjon i fem kommuner, en aksjon om rus og graviditet, en aksjon om rus og trafikk, og en aksjon om rus og drukning. Også det rusforebyggende informasjonsarbeid i skolen ble evaluert. Disse evalueringene var primært prosess-evalueringer, ikke effekt-evalueringer, og det sentrale spørsmål om informasjonen virket forebyggende på problemenes omfang forble ubesvart. I så måte var de i godt selskap i den samlede forskningslitteraturen på området. Det er nemlig svært få tiltak som er evaluert med tanke på effekten på den definerte problemadferden, og av de som er evaluert med et slikt siktemål er det svært få som kan påvise at tiltakene har hatt effekt. Det finnes imidlertid noen tilfeller der evalueringer har kunnet påvise effekter av informasjons- og holdningskampanjer på rusmiddelfeltet. Jeg kan nevne to slike prosjekter fra Norge: Det ene viste at informasjon om fosterskader av alkoholbruk reduserte mødrenes alkoholbruk under graviditeten. Det andre viste at en aksjon mot ulovlig spritomsetning som Rusmiddeldirektoratet drev i perioden hadde påvisbar effekt på omfanget av omsetning og forbruk av ulovlig sprit. Betegnelsen forebygging brukes altså både om tiltak med dokumentert forebyggende effekt, og en mengde andre tiltak der hensikten er å forebygge. Eksempler er opplysningskampanjer, holdningspåvirkning, rådgivning, alternative tiltak (dvs. tiltak som får folk til å gjøre andre ting enn å ruse seg, f. eks. ungdomsklubber, teatergrupper, konserter, etc.), og skadebegrensende tiltak. De fleste slike forebyggende tiltak får offentlig støtte, men svært få er blitt evaluert. De få evalueringer som er gjort har oftest kunnet påvise økte kunnskaper, til dels endringer i uttrykte holdninger, men uten at man har kunnet påvise noen effekt av tiltaket på rusadferden og rusproblemene. Bare meget få kan synes å ha en viss effekt, og da sannsynligvis bare på kort sikt. Dermed kan man kanskje konkludere som Robin Room, at i det rusmiddelforebyggende arbeidet er populære tiltak ineffektive 412 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 )

3 og effektive tiltak politisk umulige. Jeg tror likevel dette er en vel drastisk konklusjon, som nok var ment mer som en spissformulering enn et presist vitenskapelig utsagn. Det peker på en logisk brist i den tilsynelatende uomtvistelige påstanden om at forebygging er bedre enn behandling. Påstanden er nemlig avhengig av premisset at forebyggingen faktisk har effekt. Både forebygging og behandling krever store ressurser, og hvis forebyggingen ikke er effektiv er den altså ikke bedre enn behandling, fordi ressursene kunne vært brukt til andre og bedre formål, f.eks. mer eller dyrere behandling. Nå kan man innvende at ikke all behandling er effektiv heller. Til det er å si at for det første er kravene til dokumentasjon innen behandling generelt sett vesentlig strengere enn det som synes å gjelde for forebyggingsfeltet. Idealet på behandlingsfeltet er det som gjelder innen moderne medisin. Riktignok er ikke all behandling som foretas innen rusmiddelfeltet av medisinsk art, noe kan kanskje ikke kalles profesjonelt i det hele tatt, og det har vel ofte vært så som så med kravet til dokumentert effekt. Men kravet til dokumentasjon er noe som kommer i stadig sterkere grad også på dette feltet, og at dokumentasjonen på behandlingsfeltet har sine svakheter er ikke noe argument imot at forebygging må bli underlagt krav om dokumentert effekt. For det andre er det moralske grunnlaget forskjellig: Står man overfor en syk eller skadet person er det en moralsk plikt å hjelpe så effektivt som mulig, og samfunnet har bygd opp et enormt apparat for å ta seg av slike tilfeller. Står man overfor en sunn og frisk tenåring derimot, er det vanskeligere å se at det foreligger en situasjon der man har en moralsk plikt til å gjøre noe spesielt, dvs. forebygge, selv om man vet at en viss del av disse sunne ungdommene, som alle ungdomsgenerasjoner før, kan komme til å gjøre dumme ting, eller tillegge seg vaner, som på sikt vil føre til at mange av dem får problemer, blir syke eller skadet. Dermed er det forståelig at behandling får prioritet foran forebygging, og at forebygging også må dokumentere sin effekt, på linje med de krav man setter til behandling. Man kan imidlertid argumentere for at samfunnet også har en plikt til å drive forebygging overfor normale, sunne mennesker: Som nevnt vet vi at mange av disse før eller senere vil få problemer som i prinsippet kan unngås. Samtidig har samfunnsutviklingen i de siste år gått i en klart liberalistisk retning, i den forstand at tiltak som regulerer og begrenser den enkeltes adferd mer og mer har blitt myket opp eller fjernet. Individer ses ikke i samme grad som før som deler av et samfunn som fant felles løsninger på ulike problemer, og som derfor i noen grad grep direkte inn for å regulere innbyggernes muligheter til å utøve uheldig eller skadelig adferd, dvs. man prøvde å forebygge gjennom kontrollpolitiske virkemidler. Slike løsninger ble etter hvert ansett som paternalistiske, og enkelte så på tiltakene som rent formynderi. I dag veier nærings- og forbrukerpolitiske hensyn sterkere enn før og individene blir i stadig større grad sett på som konsumenter eller kunder som kan velge i en overflod av tilbud på alle områder, også tilbud med et klart skadepotensiale. Ansvaret for å hindre slike skader er etter hvert skjøvet mer over på den enkelte: Man får det som slagordmessig kalles frihet under ansvar. I en slik situasjon vokser kravet om informasjon: Man kan ikke gjøre fornuftige valg hvis man ikke overskuer konsekvensene. Samfunnet får dermed en moralsk plikt til å informere om skadene ved ulike valg, for eksempel ved bruk av ulike rusmidler, eller påse at slik informasjon blir gitt. Det er derfor også i økende grad lagt vekt på forebyggingstiltak i form av informasjon, både i skolen, overfor foreldre, i massemedia, og på enkelte potensielt skadelige produkter, for eksempel på sigaretteskene. Man kan altså si at opplysningstiltak har sin eksistensberettigelse ut fra et moralsk syns- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 413

4 punkt. Samtidig kan man si at samfunnet ved bare å gi informasjon fraskriver seg noe ansvar for den enkeltes faktiske valg. Samfunnet vil imidlertid likevel få et ansvar for dem som, på tross av at de har fått opplysning, likevel gjør valg som fører til at de får problemer. Da vil i neste omgang det moralske kravet om å hjelpe komme inn. Riktignok har man hørt enkelte hevde at i slike tilfeller vil problemene bli å betrakte som selvpåført, og at man dermed ikke har samme krav som andre på samfunnets hjelp. Dette er både teknisk sett, dvs. å avgjøre i hvilken grad problemet er selvpåført, og moralsk, et vanskelig standpunkt å forsvare, og så langt har vel ingen offentlig instans inntatt dette standpunktet. Forebyggingstiltak overfor normalbefolkningen kan også forsvares ved at det, i alle fall teoretisk, kan gi den mest optimale effekten. Det er jo slik at enhver bruk av rusmidler er forbundet med risiko for ulike skadevirkninger. Risikoen er riktignok liten for de med et lite eller moderat forbruk, og selvfølgelig betydelig større for storkonsumentene. Men samtidig vil jo hovedparten av befolkningen være lav- eller moderat-konsumenter, slik at selv en liten, og kanskje vanskelig dokumenterbar reduksjon i risikoen for disse i noen tilfeller kan gi større aggregert effekt på omfanget av skadevirkninger enn en tilsvarende eller større reduksjon i risikoen blant storkonsumentene. Dette er kjent som prevensjonsparadokset. Hvorvidt det gjelder eller ikke er avhengig av risikofunksjonens form, og det gjelder derfor ikke for alle typer skadevirkninger. Litt parallelt med prevensjonsparadokset kan man også legge et økonomisk synspunkt til grunn for å drive forebygging: Både rusrelaterte problemer i seg selv og behandling av disse koster samfunnet enorme beløp. Til sammenligning er bevilgningene til forebyggende tiltak mikroskopiske. Det gjør at selv svært små virkninger av forebygging vil kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Nå er det slik at de metodene som vanligvis brukes til å påvise effekter av ulike tiltak er relativt grove, dvs. at effektene må være relativt store for at de skal kunne skjelnes fra rene tilfeldige variasjoner, mao. at de skal være statistisk signifikante. Det betyr at de tiltak som er dokumenterbart effektive også er svært økonomisk lønnsomme. Men det betyr også at mange prosjekter som ikke kan dokumenteres å være effektive likevel kan ha marginale effekter som kan være økonomisk lønnsomme. Mao. kan det teoretisk tenkes at kravet til dokumenterbar effekt er et økonomisk sett uhensiktsmessig krav. Likevel mener jeg kravet til dokumenterbar effekt ikke bør fravikes. For det første fordi man ellers vil få en situasjon der alle tiltak vil kunne framsette påstander om sine gode effekter, uten dokumentasjon, og dermed ha like stor rett til støtte fra det offentlige, for så vidt nokså nær den situasjonen man har hatt til nå. For det andre fordi kravet til dokumenterbar effekt vil være en spore til å utvikle mest mulig effektive tiltak. Og for det tredje fordi enkelte tiltak kan ha direkte negativ effekt, og disse er det spesielt viktig å få dokumentert, og dermed stoppet. Det har hittil ikke vært noe krav at de tiltak som har fått offentlig støtte skal ha en forebyggende effekt, bare hensikten sies å være rusforebyggende. Som nevnt ovenfor kan det argumenteres for at dette ikke nødvendigvis er en gal prioritering, selv om ingen vet det. Men staten bruker vel her prevensjonsbegrepet på temmelig lik måte som paven: Nemlig som en rett til å gi bort embeter. For, selv om jeg på ingen måte vil undervurdere verken geistliges eller andre folks ekte engasjement, er det også klart at mange gjør seg et levebrød av disse bevilgningene. Det er det jo ikke noe galt i, men det er naturlig at et krav om å dokumentere effekten av virksomheten kan virke truende for disse, og ikke nødvendigvis være i deres interesse. Fra et forskningssynspunkt vil det være naturlig å studere forebyggende tiltak med et 414 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 )

5 primært ønske om å vurdere tiltakenes effekt. Og etter hvert som tradisjonelle kontrollpolitiske tiltak ser ut til å svekkes, og interessen for forebygging tiltar, vil forskningen i økende grad sette søkelyset på effektene av forebyggingsinnsatsen. Men, som sagt, jeg tror man bør ha nokså nøkterne forventninger når det gjelder mulighetene for, og kanskje også hensiktsmessigheten av, å dokumentere effekter av alle mulige forebyggende tiltak. Man skal jo heller ikke glemme at mange av de organisasjonene som driver denne virksomheten kan ha en verdi i seg selv, både for mange enkeltpersoner og for samfunnet, uansett hvilke forebyggende effekter virksomheten måtte ha. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 415

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Prosjekttilskudd 2014 HVIT JUL

Prosjekttilskudd 2014 HVIT JUL Prosjekttilskudd 2014 HVIT JUL 1. Sammendrag Kampanjen Hvit Jul går ut på å oppfordre til rusfrihet i samvær med barn under julens helligdager. Kampanjen gjennomføres i tett samarbeid med Juba og Juvente.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal Natteravnene i Nore og Uvdal Side 1 av 6 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Nore og Uvdal Revidert 11. oktober 2016 Natteravnene i Nore og Uvdal Side 2 av 6 Retningslinjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

Hva skal til for å lykkes?

Hva skal til for å lykkes? Hva skal til for å lykkes? Nasjonal IA-konferanse 3. desember 2010, Oslo Plaza SINTEF Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse dr.polit/seniorforsker Solveig Osborg Ose (forskningsleder)

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet?

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet? Avslutningskonferanse RISIT, Oslo 29. april 2010 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no)

Detaljer

Hva er normative premisser?

Hva er normative premisser? En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 16.10.2007

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur

IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur IOGT Prosjektsøknad 2014 Intro norsk alkoholkultur Kort beskrivelse Vi ønsker å støtte opp om den restriktive holdningen som finnes mot rus i mange innvandrermiljøer. Bidra til å gjøre foreldre bedre i

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Konferanse mot rus/narkotika i Sørum 1 Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Program 18.00 18.10 Åpning og innledning v/dag Kjensjord, Lions Club Sørum 18.10 18.40 Martins historie v/ Bente Hauger og Martin

Detaljer

Nasjonal rusmiddelpolitikk

Nasjonal rusmiddelpolitikk Nasjonal rusmiddelpolitikk Nasjonale føringer og Helsedirektoratets arbeid med studenter og alkohol 12.06.2013 1 Alkoholens rolle i studentkulturen Viktig inngangsbillett til studentmiljøet Inkluderende

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort.

De samlede svarene fra de syv kommunene som deltar vil derimot bli sammenstilt i en fylkesrapport som blir offentliggjort. SPØRREUNDERSØKELSE OM FOLKEHELSEARBEID I XXX KOMMUNE Du er blitt valgt ut til å delta i en intern evaluering av folkehelsearbeidet i XXX kommune. Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Østfoldhelsa

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 28. august 2009 Definisjon 1.1. En delmengde A R kalles oppad begrenset dersom det finnes et tall b R slik at b x

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

HVIT JUL. Prosjekttilskudd 2015

HVIT JUL. Prosjekttilskudd 2015 Prosjekttilskudd 2015 HVIT JUL 1. Sammendrag Hvit Jul-kampanjen går ut på å oppfordre til rusfrihet sammen med barn i jula. Kampanjen gjennomføres i tett samarbeid med Juba og Juvente. Mennesker utenfor

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

= 5, forventet inntekt er 26

= 5, forventet inntekt er 26 Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer