Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim"

Transkript

1 STURLA NORDLUND DEBATT Forebygging mellom abrakadabra og simsalabim I fremmedordboka står det om ordet abrakadabra: trylleformular; meningsløst snakk, tøv. I tillegg står det at dette trylleformularet opprinnelig ble brukt mot feber, altså i en forebyggingssammenheng. Simsalabim er også et trylleord, men det har en noe annen bruksmåte. Det er noe tryllekunstnerne ofte sier når de drar en kanin opp av hatten eller får et lommetørkle til å bli til en due. Det er et ord som ledsager de vellykkede tryllekunster. Tittelen antyder mao. at jeg vil prøve å plassere begrepet forebygging et sted mellom meningsløst snakk og vellykket tryllekunst. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har blitt oppfordret av Sosialdepartementet til å særlig styrke sitt arbeid med sikte på å kunne vurdere effektene av ulike forebyggende tiltak. Instituttet har jo gjennom årene foretatt mange undersøkelser omkring effektene av de tradisjonelle virkemidlene i norsk rusmiddelpolitikk, som for eksempel lørdagslukking på vinmonopolet, innføring av ølmonopol, effektene av prisendringer, både på alkohol og narkotika, osv., men det er åpenbart ikke dette departementet etterlyser. På den annen side er det ikke gitt noen klar antydning om hva departementet konkret ønsker. Vi aner imidlertid at de tradisjonelle kontrollpolitiske tiltakene, som jo absolutt er innført i forebyggende hensikt, ikke lenger har den rette appell til politikerne. Det kan man jo også forstå, for det er ikke tvil om at disse virkemidlene er under meget hardt press for tiden, både fra EU, fra den hjemlige opinion og fra media. I en slik situasjon er det ganske naturlig at politikere ser seg rundt etter andre, mer populære, og forhåpentligvis virkningsfulle virkemidler. Og det er da man sier: Forebygging! Nærmest som et forløsende trylleord: Som abrakadabra! Eller simsalabim! Og for å utdype dette trylleformularet nærmere sier noen: Det er bedre med forebygging enn behandling, og det er det jo lett å si seg enig i: Det er bedre å holde seg problemfri enn å få problemer. Eller som det formuleres i et av våre nye postmoderne ordspråk: Bedre rik og frisk enn syk og fattig. Det er i denne situasjonen man begynner å lure på hva som egentlig menes med forebygging, hvordan begrepet brukes, og hvorfor det brukes slik det gjør. Ordet forebygging står ikke i fremmedordboka. Derimot står ordet prevensjon som bl.a. er gitt betydningen forebygging, noe som ikke er særlig avklarende. Men det står noe mer i fremmedordboka. Hovedforklaringen på ordet prevensjon er følgende: En overordnet geistligs rett til å gripe inn på den underordnede geistliges område; NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 411

2 særlig pavens rett til å gripe inn og gi bort ledige embeter. Hvis det er dette paven forstår med prevensjon blir det jo ikke akkurat lettere å forstå hvorfor han er så sterkt imot det. Uansett er dette neppe Sosialdepartementets forståelse av begrepet. Rent intuitivt betyr begrepet forebygging å hindre at noe skal skje, da fortrinnsvis noe negativt, for eksempel sykdom, skade, eller andre ubehageligheter. Problemet er imidlertid at dette er noe hver enkelt av oss driver med hele tiden, det er noe livet i stor grad går ut på: Vi gjør stadig valg som tar sikte på å oppnå noe, og dermed å ikke oppnå, eller aktivt forhindre, noe annet. Når man for eksempel kjøper seg et par varme, vanntette sko er det for å forebygge at man blir våt på beina og pådrar seg forkjølelse. Men kanskje fører et slikt skovalg til at man blir mobba fordi skoene ikke er av hippeste type. Noen, særlig tenåringer, velger derfor å forebygge mobbing framfor å forebygge forkjølelse. Her er vi allerede ved et kjernepunkt ved all forebygging, nemlig at den innebærer verdivalg. Og verdivalg er oftest konfliktfylte. I denne sammenhengen er det imidlertid ikke denne dagligdagse, banale forebygging vi er interessert i. Vi er interessert i forebyggingstiltak og forebyggingsarbeid, dvs. tiltak som offentlige myndigheter eller ulike organisasjoner setter i verk for å hindre eller begrense ulike skadevirkninger, i dette tilfellet på rusmiddelfeltet. Og det er altså ikke de tradisjonelle kontrollpolitiske virkemidlene man vanligvis sikter til med begrepet forebygging, men ulike opplysnings- og holdningskampanjer, og andre tiltak som skal få folk til å gjøre mer fornuftige valg i rusmiddelsammenheng. Også på dette feltet er det gjort undersøkelser, både internasjonalt og i Norge. For eksempel ble det på 1980-tallet gjort evalueringer av flere informasjons- og holdningskampanjer, bl.a. en holdningskampanje mot narkotika, en russkadeaksjon i fem kommuner, en aksjon om rus og graviditet, en aksjon om rus og trafikk, og en aksjon om rus og drukning. Også det rusforebyggende informasjonsarbeid i skolen ble evaluert. Disse evalueringene var primært prosess-evalueringer, ikke effekt-evalueringer, og det sentrale spørsmål om informasjonen virket forebyggende på problemenes omfang forble ubesvart. I så måte var de i godt selskap i den samlede forskningslitteraturen på området. Det er nemlig svært få tiltak som er evaluert med tanke på effekten på den definerte problemadferden, og av de som er evaluert med et slikt siktemål er det svært få som kan påvise at tiltakene har hatt effekt. Det finnes imidlertid noen tilfeller der evalueringer har kunnet påvise effekter av informasjons- og holdningskampanjer på rusmiddelfeltet. Jeg kan nevne to slike prosjekter fra Norge: Det ene viste at informasjon om fosterskader av alkoholbruk reduserte mødrenes alkoholbruk under graviditeten. Det andre viste at en aksjon mot ulovlig spritomsetning som Rusmiddeldirektoratet drev i perioden hadde påvisbar effekt på omfanget av omsetning og forbruk av ulovlig sprit. Betegnelsen forebygging brukes altså både om tiltak med dokumentert forebyggende effekt, og en mengde andre tiltak der hensikten er å forebygge. Eksempler er opplysningskampanjer, holdningspåvirkning, rådgivning, alternative tiltak (dvs. tiltak som får folk til å gjøre andre ting enn å ruse seg, f. eks. ungdomsklubber, teatergrupper, konserter, etc.), og skadebegrensende tiltak. De fleste slike forebyggende tiltak får offentlig støtte, men svært få er blitt evaluert. De få evalueringer som er gjort har oftest kunnet påvise økte kunnskaper, til dels endringer i uttrykte holdninger, men uten at man har kunnet påvise noen effekt av tiltaket på rusadferden og rusproblemene. Bare meget få kan synes å ha en viss effekt, og da sannsynligvis bare på kort sikt. Dermed kan man kanskje konkludere som Robin Room, at i det rusmiddelforebyggende arbeidet er populære tiltak ineffektive 412 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 )

3 og effektive tiltak politisk umulige. Jeg tror likevel dette er en vel drastisk konklusjon, som nok var ment mer som en spissformulering enn et presist vitenskapelig utsagn. Det peker på en logisk brist i den tilsynelatende uomtvistelige påstanden om at forebygging er bedre enn behandling. Påstanden er nemlig avhengig av premisset at forebyggingen faktisk har effekt. Både forebygging og behandling krever store ressurser, og hvis forebyggingen ikke er effektiv er den altså ikke bedre enn behandling, fordi ressursene kunne vært brukt til andre og bedre formål, f.eks. mer eller dyrere behandling. Nå kan man innvende at ikke all behandling er effektiv heller. Til det er å si at for det første er kravene til dokumentasjon innen behandling generelt sett vesentlig strengere enn det som synes å gjelde for forebyggingsfeltet. Idealet på behandlingsfeltet er det som gjelder innen moderne medisin. Riktignok er ikke all behandling som foretas innen rusmiddelfeltet av medisinsk art, noe kan kanskje ikke kalles profesjonelt i det hele tatt, og det har vel ofte vært så som så med kravet til dokumentert effekt. Men kravet til dokumentasjon er noe som kommer i stadig sterkere grad også på dette feltet, og at dokumentasjonen på behandlingsfeltet har sine svakheter er ikke noe argument imot at forebygging må bli underlagt krav om dokumentert effekt. For det andre er det moralske grunnlaget forskjellig: Står man overfor en syk eller skadet person er det en moralsk plikt å hjelpe så effektivt som mulig, og samfunnet har bygd opp et enormt apparat for å ta seg av slike tilfeller. Står man overfor en sunn og frisk tenåring derimot, er det vanskeligere å se at det foreligger en situasjon der man har en moralsk plikt til å gjøre noe spesielt, dvs. forebygge, selv om man vet at en viss del av disse sunne ungdommene, som alle ungdomsgenerasjoner før, kan komme til å gjøre dumme ting, eller tillegge seg vaner, som på sikt vil føre til at mange av dem får problemer, blir syke eller skadet. Dermed er det forståelig at behandling får prioritet foran forebygging, og at forebygging også må dokumentere sin effekt, på linje med de krav man setter til behandling. Man kan imidlertid argumentere for at samfunnet også har en plikt til å drive forebygging overfor normale, sunne mennesker: Som nevnt vet vi at mange av disse før eller senere vil få problemer som i prinsippet kan unngås. Samtidig har samfunnsutviklingen i de siste år gått i en klart liberalistisk retning, i den forstand at tiltak som regulerer og begrenser den enkeltes adferd mer og mer har blitt myket opp eller fjernet. Individer ses ikke i samme grad som før som deler av et samfunn som fant felles løsninger på ulike problemer, og som derfor i noen grad grep direkte inn for å regulere innbyggernes muligheter til å utøve uheldig eller skadelig adferd, dvs. man prøvde å forebygge gjennom kontrollpolitiske virkemidler. Slike løsninger ble etter hvert ansett som paternalistiske, og enkelte så på tiltakene som rent formynderi. I dag veier nærings- og forbrukerpolitiske hensyn sterkere enn før og individene blir i stadig større grad sett på som konsumenter eller kunder som kan velge i en overflod av tilbud på alle områder, også tilbud med et klart skadepotensiale. Ansvaret for å hindre slike skader er etter hvert skjøvet mer over på den enkelte: Man får det som slagordmessig kalles frihet under ansvar. I en slik situasjon vokser kravet om informasjon: Man kan ikke gjøre fornuftige valg hvis man ikke overskuer konsekvensene. Samfunnet får dermed en moralsk plikt til å informere om skadene ved ulike valg, for eksempel ved bruk av ulike rusmidler, eller påse at slik informasjon blir gitt. Det er derfor også i økende grad lagt vekt på forebyggingstiltak i form av informasjon, både i skolen, overfor foreldre, i massemedia, og på enkelte potensielt skadelige produkter, for eksempel på sigaretteskene. Man kan altså si at opplysningstiltak har sin eksistensberettigelse ut fra et moralsk syns- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 413

4 punkt. Samtidig kan man si at samfunnet ved bare å gi informasjon fraskriver seg noe ansvar for den enkeltes faktiske valg. Samfunnet vil imidlertid likevel få et ansvar for dem som, på tross av at de har fått opplysning, likevel gjør valg som fører til at de får problemer. Da vil i neste omgang det moralske kravet om å hjelpe komme inn. Riktignok har man hørt enkelte hevde at i slike tilfeller vil problemene bli å betrakte som selvpåført, og at man dermed ikke har samme krav som andre på samfunnets hjelp. Dette er både teknisk sett, dvs. å avgjøre i hvilken grad problemet er selvpåført, og moralsk, et vanskelig standpunkt å forsvare, og så langt har vel ingen offentlig instans inntatt dette standpunktet. Forebyggingstiltak overfor normalbefolkningen kan også forsvares ved at det, i alle fall teoretisk, kan gi den mest optimale effekten. Det er jo slik at enhver bruk av rusmidler er forbundet med risiko for ulike skadevirkninger. Risikoen er riktignok liten for de med et lite eller moderat forbruk, og selvfølgelig betydelig større for storkonsumentene. Men samtidig vil jo hovedparten av befolkningen være lav- eller moderat-konsumenter, slik at selv en liten, og kanskje vanskelig dokumenterbar reduksjon i risikoen for disse i noen tilfeller kan gi større aggregert effekt på omfanget av skadevirkninger enn en tilsvarende eller større reduksjon i risikoen blant storkonsumentene. Dette er kjent som prevensjonsparadokset. Hvorvidt det gjelder eller ikke er avhengig av risikofunksjonens form, og det gjelder derfor ikke for alle typer skadevirkninger. Litt parallelt med prevensjonsparadokset kan man også legge et økonomisk synspunkt til grunn for å drive forebygging: Både rusrelaterte problemer i seg selv og behandling av disse koster samfunnet enorme beløp. Til sammenligning er bevilgningene til forebyggende tiltak mikroskopiske. Det gjør at selv svært små virkninger av forebygging vil kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Nå er det slik at de metodene som vanligvis brukes til å påvise effekter av ulike tiltak er relativt grove, dvs. at effektene må være relativt store for at de skal kunne skjelnes fra rene tilfeldige variasjoner, mao. at de skal være statistisk signifikante. Det betyr at de tiltak som er dokumenterbart effektive også er svært økonomisk lønnsomme. Men det betyr også at mange prosjekter som ikke kan dokumenteres å være effektive likevel kan ha marginale effekter som kan være økonomisk lønnsomme. Mao. kan det teoretisk tenkes at kravet til dokumenterbar effekt er et økonomisk sett uhensiktsmessig krav. Likevel mener jeg kravet til dokumenterbar effekt ikke bør fravikes. For det første fordi man ellers vil få en situasjon der alle tiltak vil kunne framsette påstander om sine gode effekter, uten dokumentasjon, og dermed ha like stor rett til støtte fra det offentlige, for så vidt nokså nær den situasjonen man har hatt til nå. For det andre fordi kravet til dokumenterbar effekt vil være en spore til å utvikle mest mulig effektive tiltak. Og for det tredje fordi enkelte tiltak kan ha direkte negativ effekt, og disse er det spesielt viktig å få dokumentert, og dermed stoppet. Det har hittil ikke vært noe krav at de tiltak som har fått offentlig støtte skal ha en forebyggende effekt, bare hensikten sies å være rusforebyggende. Som nevnt ovenfor kan det argumenteres for at dette ikke nødvendigvis er en gal prioritering, selv om ingen vet det. Men staten bruker vel her prevensjonsbegrepet på temmelig lik måte som paven: Nemlig som en rett til å gi bort embeter. For, selv om jeg på ingen måte vil undervurdere verken geistliges eller andre folks ekte engasjement, er det også klart at mange gjør seg et levebrød av disse bevilgningene. Det er det jo ikke noe galt i, men det er naturlig at et krav om å dokumentere effekten av virksomheten kan virke truende for disse, og ikke nødvendigvis være i deres interesse. Fra et forskningssynspunkt vil det være naturlig å studere forebyggende tiltak med et 414 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 )

5 primært ønske om å vurdere tiltakenes effekt. Og etter hvert som tradisjonelle kontrollpolitiske tiltak ser ut til å svekkes, og interessen for forebygging tiltar, vil forskningen i økende grad sette søkelyset på effektene av forebyggingsinnsatsen. Men, som sagt, jeg tror man bør ha nokså nøkterne forventninger når det gjelder mulighetene for, og kanskje også hensiktsmessigheten av, å dokumentere effekter av alle mulige forebyggende tiltak. Man skal jo heller ikke glemme at mange av de organisasjonene som driver denne virksomheten kan ha en verdi i seg selv, både for mange enkeltpersoner og for samfunnet, uansett hvilke forebyggende effekter virksomheten måtte ha. NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL. 19, 2002 ( 5 6 ) 415

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært

INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært Alkoholforskning och det förändrade läget STURLA NORDLUND Premissleverandør i en alkoholpolitisk turbulent tid INorge, som i det øvrige Norden, har det siste tiåret vært preget av store alkoholpolitiske

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012

Nordisk rusmiddelkonferanse. København 29. 31. august 2012 Nordisk rusmiddelkonferanse København 29. 31. august 2012 Roller og ansvar Nasjonalt Departement og direktorat (alkohol- og narkotikapolitikk, skatter og avgifter, alkohol- og narkotika lovgivning etc.)

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal Natteravnene i Nore og Uvdal Side 1 av 6 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Nore og Uvdal Revidert 11. oktober 2016 Natteravnene i Nore og Uvdal Side 2 av 6 Retningslinjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO

Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100

Detaljer

En studentassistents perspektiv på ε δ

En studentassistents perspektiv på ε δ En studentassistents perspektiv på ε δ Øistein Søvik 16. november 2015 5 y ε 4 3 ε 2 1 1 δ 1 δ 2 x Figur 1: Illustrerer grenseverdien lim x 1 2x + 1. Innledning I løpet av disse korte sidene skal vi prøve

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk

Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018

Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan for Blå Kors Norge 2014-2018 Strategisk plan 2014-2018 1 VISJON Med hjerte, kunnskap og kraft skaper Blå Kors muligheter for mestring og mening. VERDIER Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 2. desember 2015 02:07 Til: Postmottak ASD Emne: Forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Vedlegg: Høringssvar

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar.

Verdispørsmål er ofte spørsmål av etisk, moralsk, religiøs eller filosofisk art uten et utvetydig rett eller galt svar. Eksempel på retorisk analyse av kronikk og debattinnlegg «Prioriteringsutvalget udemokratisk og umoralsk» - kronikk av Vegard Bruun Wyller og «Vi må høre de tause taperne» - debattinnlegg av Ole Frithjof

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum

Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Konferanse mot rus/narkotika i Sørum 1 Konferanse mot rus/narkotika i Sørum Program 18.00 18.10 Åpning og innledning v/dag Kjensjord, Lions Club Sørum 18.10 18.40 Martins historie v/ Bente Hauger og Martin

Detaljer

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler

Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Alkoholkonsum og alkoholpolitiske virkemidler Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Bergen 11. november 2015 Alkoholbruk,

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter

Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Fra lønningspils til en alkoholsmurt arbeidskultur? ved Kristin Tømmervik, fagsjef Lade Behandlingssenter Nye ministere 20. juni 2008 Nye ministere 20. juni 2008 Bjarne Håkon flytter inn.. Bjarne Håkon

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode QED 1 7 Matematikk for grunnskolelærerutdanningen Bind 2 Fasit kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Kapittel 4 Oppgave 1 La være antall øyne på terningen. a) Vi får følgende sannsynlighetsfordeling

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Alkoholkonsum og skader Globalt forårsaker alkohol tap av friske leveår i like stor grad som tobakk I rike vestlige land er alkohol nest viktigste

Detaljer

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 28. august 2009 Definisjon 1.1. En delmengde A R kalles oppad begrenset dersom det finnes et tall b R slik at b x

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan

Høringsuttalelse til Nittedal kommune ifm høringsutkast, skolebehovsplan Fra: Torstein Davidsen Sendt: 24. februar 2016 20:59 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelse skolebehovsplan 2015-2027 Hei, Vedlagt følger våre synspunkter på den delen

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1. v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF

RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1. v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF RUS OM BORD? Rusmiddelforebyggende tiltak i Fjord1 v/ Kurt Werner Holsæter personalsjef Fjord1 MRF Et av tilfellene i vårt rederi, som satte spor Mannskapet avga promilleprøve da ferja la til kai i Molde

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011.

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013. Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Arbeidsplan for Juvente: Juvente i 2013 Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte 26.-29. juli 2011. Side 2 av 6 Juvente i 2013 Denne arbeidsplanen forteller hvordan vi vil at Juvente skal se

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007

RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 Personal og lønn RETNINGSLINJER FOR Å MOTVIRKE RUSMIDDELMISBRUK I OPPLAND FYLKESKOMMUNE NYE AKAN RETNINGSLINJER 2006 Sist oppdatert 30.1.2007 De reviderte AKAN-retningslinjene er tilrådd av hovedarbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering?

Ansvarlig alkoholhåndtering. Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering Hva er ansvarlig alkoholhåndtering? Hvorfor Ansvarlig alkoholhåndtering? Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) handler om god forvaltning av alkoholpolitikken

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers ark.nblf\brannlovrev_høring_02 NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND Norwegian Association of Fire Officers Member of Federation of the European Union Fire Officers Associations Til Kommunalkomitéen Oslo 12.

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer