Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Transkript

1 Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Program for velferdsforskning Programmets hovedmål: 1. Forholdet mellom velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarkedet. 2. Betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting. Målet er at disse belyses fra tre ulike innfallsvinkler: a) I et makroperspektiv bør det søkes etter hvilke overgripende prosesser som setter rammer for utøvelsen av en demokratisk velferdspolitikk i et land som Norge b) I et institusjonelt perspektiv bør det spørres hvordan de historisk nedarvede velferdsinstitusjonene, herunder familie- og kjønnsrollemønstre og andre sosiale arenaer, former det ideologiske, politiske og organisatoriske rom for reformer, aktørog interessemønstre. Videre hvordan dette påvirker graden av konflikt og samarbeid i velferdspolitikken. c) I et individ- og brukerperspektiv bør det søkes etter å forstå sammenhengene mellom velferdsordningers utforming og mottakernes levekår, livskvalitet og oppfatninger om ordningenes faktiske virkemåter. Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: AID, BLD, HOD, JD Disponibelt budsjett i 2005: Forbruk i 2005: Differensen mellom disponibelt budsjett og forbruk er ved utgangen av året bundet til nye bevilgninger og avsetninger for resten av perioden. Aktiviteter Viktigste aktiviteter i 2005 Hovedaktiviteten har vært knyttet til behandlingen av søknader etter den generelle utlysingen høsten Av i alt 71 prosjektsøknader, ble 33 innvilget. I tillegg ble det bevilget midler til fire nasjonale databaser og tre tidsskrifter. I programplanen er det omtalt en rekke målsettinger for programmet med utgangspunkt i to tematiske hovedprioriteringer: 1. Forholdet mellom velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarkedet 2. Betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting I tillegg legges det vekt på bl.a. følgende: Bedre rekruttering særlig fra jusfagene, historie, økonomi og statsvitenskap, prosjekter med komparativt perspektiv/design og tverrnasjonale data, konsentrasjon om færre miljøer og færre temaområder; oppbygging av datamessig

2 infrastruktur, få fram en syntetiserende kunnskapsstatus over det norske velferdssamfunnet;, bidra til høyere relevans i forskningen, og høyere vitenskapelig kvalitet i forskningen. Den prosjektporteføljen som programmet har fått, oppfyller mange av disse målsettingene. Programstyret har bevilget midler til færre og større prosjekter. Gjennomsnittsstørrelsen på de prosjektene en har støttet er 4,7 mill.kr. (ikke inkl. databaser, tidsskrifter og nettverk), og dette er en økning i forhold til tidligere (1,2 mill kroner). Antall forskningsprosjekter er færre - 37 mot 179 (sammenligningen er ikke vektet ut fra like budsjettrammer). Det er lagt stor vekt på rekruttering, og alle prosjekter over en viss størrelse har minst en stipendiat. Mens det tidligere var et fåtall prosjekter med komparativt design, har minst 20 av de nyinnvilgede prosjektene større eller mindre komparative elementer i sitt forskningsdesign. De juridiske, økonomiske og statsvitenskaplige miljøene er mobilisert med to juridiske prosjekter, åtte økonomiprosjekter og fire statsvitenskapelige prosjekter. Et prosjekt vil gi en syntetiserende kunnskapsstatus over det norske velferdssamfunnet. Det er satset betydelig på oppbygging og videreføring av databaser, og nesten 20 mill. kr. går til dette formålet. Databasene har dels også en innretning mot komparative studier. I tillegg planlegges det å få til samarbeidsarenaer rundt de store prosjektene, og det er satt i gang brukerkurs for departementsansatte. Resultatet av innkomne søknader og søknadsbehandlingen har ført til en viss ubalanse i prosjektporteføljen: Forskning om velferdstjenestene kunne hatt et større omfang. Spesielt gjelder det forskning om barnevern. Mange av prosjektenes temaer har viktige grenseflater mot arbeidslivsforskningen. Det samme gjelder i noen grad mot IMER-feltet, som bare i begrenset grad har knyttet innvandrings- og velferdspolitikk sammen. Programmet har hatt tre særutlysinger: Aldersforskning: Satsingen er et samarbeid mellom Program for velferdsforskning og Program for helse- og omsorgstjenester. Budsjettet for første halvdel av 10-årsperioden ga rom for en supplerende utlysing hvor sider ved tjenestene var prioritert. Tre nye prosjekter igangsettes tidlig i Funksjonshemming: For å styrke IKT-relaterte problemstillinger i satsingen, ble det etter utlysing bevilget midler til to nye prosjekter. Sosial kapital: Etter utlysing ble det bevilget midler til to forprosjekter om barn og unge. Trygdeforskerstillingene finansiert av AID siden 1991 ble evaluert av et nordisk utvalg. Rapporten ble våren 2005 sendt til departementet. Det har vært god kontakt med Program for arbeidslivsforskning under dette programmets arbeid med ny programplan. Programmet har utarbeidet en strategi for nettverk, hvor bl.a. støtte til forskerinitierte seminarer inngår. Støtten til det årlige trygdeforskningsseminaret ble videreført. Forskning og forskere under programmet ble presentert i årets tre siste utgaver av tidsskriftet Stat og styring. Programmet har videreført prioriteringen av en egen nettside, hvor bl.a. nyheter fra forskning presenteres ukentlig. 2

3 Nøkkeltall, aktiviteter i 2005 Antall forsknings prosjekter: Total 88, hvorav 33 nye i 2005 Antall dr.grads.stipendiater: Totalt 35, hvorav 17 kvinner Antall postdoktorstipendiater: Totalt 7, hvorav 6 kvinner Antall deltakende bedrifter: 0 Andre prosjekter: Infrastruktur/databaser: 4 Tidsskrifter: 3 Administrasjon Antall møter i programstyret i 2005: 4 Administrative kostnader i 2005: (inkludert forskningsleder i 50% stilling) Resultater Høydepunkter og funn Familieendring, velferdsstat og yrkesaktivitet I et prosjekt ved NOVA som har vært en integrert del av det nordiske prosjektet «Welfare policies and employment in the context of family change» (finansiert av Nordisk Ministerråds Velferdsforskningsprogram), er det gjort en systematisk komparativ analyse av forholdet mellom endringer i familiestruktur, familie/velferdspolitikk og yrkesaktivitet i de fem nordiske landene, sammenlignet med Tyskland, Nederland og Storbritannia. Resultatene av analysen viser bl.a. følgende: Ekteskapet blir mindre viktig i alle landene gjennom at ekteskap inngås senere, andelen som lever i samboerskap øker og andelen barn som fødes av samboende foreldre øker. Tidspunktet for første fødsel utsettes. Fertilitetsratene synker, men varierer betydelig. Forskjellene i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner er avtakende. Yrkesaktiviteten blant kvinner er fremdeles høyest i de nordiske landene. Yrkesaktivitet er et effektivt virkemiddel for å motvirke fattigdom blant enslige forsørgere. De er imidlertid mer utsatt for konjunktursvingninger enn andre. Barnefattigdommen varierer med familiens utdanning og yrkestilknytning, familieform og antall barn, men politikken er likevel den mest avgjørende faktoren. Storbritannia har de mest generøse familiepolitiske ytelsene (samlede overføringer). De nordiske landene har de mest omfattende ordningene når det gjelder offentlig barnetilsyn og foreldrepermisjoner. Danmark er det landet der mødre og fedre har den likeste fordelingen av tid mellom betalt og ubetalt arbeid. Norge er det nordiske landet der den tradisjonelle arbeidsdelingen er mest seiglivet. Økende individualisering har vært en rød tråd i studiene. Prosjektet viser imidlertid at begrepet er mangfoldig og kan brukes både om sosial og politisk endring, og om en rekke fenomener som bare er svakt knyttet til hverandre. Det er også en ambivalens i familiepolitikken gjennom at en forsøker å realisere flere målsettinger samtidig likestilling, barns beste, valgfrihet og gode familieformer. 3

4 Førtidspensjonering, inntektsdynamikk og inntektsfordeling Med utgangspunkt i de pågående reformene i pensjonssystemene i Norge og ellers i Europa har et prosjekt ved Frischsenteret analysert konsekvensene for inntektsnivå og inntektsfordeling av overgangen fra arbeid til pensjon, og av variasjon i pensjoneringsatferd i land med forskjellige pensjonssystemer. Tre typer analyser er brukt:1. Mikrodata for Norge, Storbritannia og Tyskland for å analysere de inntektsmessige konsekvensene av overgangen fra arbeid til pensjonering, hvilke inntektskilder som benyttes samt konsekvensene for inntektsfordelingen i tilbaketrekkingsfasen, 2. Analyser av et utvalg OECD-land ( ) for å avdekke variasjoner og trender i sammensetningen og fordelingen av alderspensjonistenes inntekter og 3. En sammenlignende institusjonell analyse av tendenser i internasjonale pensjonsreformer. Av mange interessante resultater kan noen trekkes fram: I Norge, Storbritannia og Tyskland har tjenestepensjonsordningene økt sin betydning som forsørgelseskilde i tidligpensjoneringsfasen. I de tre nevnte landene er tendensen at grupper med relativt lav lønnsinntekt trekker seg tilbake tidligere enn andre. Lavt nivå på offentlige pensjonsytelser og sterkt innslag av private ordninger er ingen garanti for sen tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet. Overgang til pensjon fører til et fall i samlet inntekt, men det er sterkest i Storbritannia og fører der til en betydelig økning av risikoen for å havne i relativ inntektsfattigdom. Pensjonistenes inntektssituasjon er mest komfortabel i de landene som har de mest generøse offentlige pensjonssystemene. Det er en generell tendens til at private inntektskilder og særlig tjenestepensjon vokser i betydning når det gjelder alderspensjonistenes inntekter. Et gjennomgående trekk ved pensjonsreformene er forsøk på å styrke sammenhengen mellom inntektsnivå og premieinnbetaling fra den yrkesaktive fasen og forventede pensjonsytelser. Prinsippet om at opptjente pensjonsformuer skal være mer proporsjonale med livsløpsinntekten og at den enkelte selv fullt ut skal bære kostnadene ved sitt valg av pensjoneringstidspunkt må antas å trekke i retning av større inntektsulikhet. Yrkesaktivitet blant eldre Med utgangspunkt i paneldata for hele den norske befolkningen for perioden har et annet prosjekt ved Frischsenteret 1) estimert modeller for ektepar og ensliges valg av pensjoneringstidspunkt, 2) simulert effekten på pensjoneringsatferd av endringer i pensjonssystemet, 3) analysert samspillet mellom helse, uførepensjonering og tidligpensjonering, og 4) studert forholdet mellom sparing og pensjonering. Mye ressurser er lagt ned i oppbygging av databasen, som i tillegg til individdata, også inneholder omfattende bedriftsdata og opplysninger og tjenestepensjoner. Databasen kan brukes i flere andre prosjekter. Hovedfunnene fra prosjektet er at: Arbeidsmarkedsstatus og andre kjennetegn ved en ektefelle påvirker den andre ektefellens pensjonsbeslutning, men kvinner er mer påvirket av arbeidsmarkedstilknytningen til menn enn omvendt. I 60% av tilfellene samarbeider ikke ektefellene om pensjonsbeslutningen. Mannen er den ledende beslutningstakeren, og i husholdninger hvor det samarbeides er utdanningen klart høyere enn i husholdninger hvor det ikke samarbeides. Økonomiske insentiver kan forklare en god del i den langsiktige planleggingen av pensjonering blant ektefeller, og mannen ser ut til ha den sterkeste forhandlingsstyrken med hensyn til når pensjonering skal finne sted. Adgang til AFP og tjenestepensjoner trenger ut annen sparing, men ikke krone for krone. Vi finner også at eldre sparer relativt mye. 4

5 Økonomiske insentiver kan gjøre at et individ velger å pensjonere seg tidlig, men eldre ansatte i private bedrifter og offentlige som vokser eller går mer eller mindre sterkt tilbake, kan bli presset ut, og kvinner mer enn menn. Oppvekst og levekår med funksjonshemming i dagens Norge De unge funksjonshemmede som vokser opp i dag er den første integrasjonsgenerasjonen, de har ikke opplevd institusjonalisering eller andre former for åpen segregering. Gjennom en livsløpsstudie ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, har man fulgt et utvalg barn født i årene med nedsatt funksjonsevne gjennom oppveksten. I dag har man derfor informasjon om dem fra førskolealder ( ) og tidlig skolealder ( ), og det planlegges flere datainnsamlinger framover. Resultatene viser bl.a. følgende: De aller fleste går i barnehage, og det er små problemer med å få plass. Spesialenheter, så vel i barnehage som i skolen, er et byfenomen. Den spesialpedagogiske praksisen synes å trekke barnet ut av jevnaldergruppen. Segregering i egne enheter tiltar med alderen. Familiene skiller seg lite fra andre familier (f.eks. når det gjelder samlivsbrudd og antall søsken), men det er noe lavere yrkesaktivitet blant mødrene. Det rettes sterk kritikk mot tilgangen på hjelp og tjenester, men når hjelpen er på plass er foreldrene rimelig tilfredse. En annen studie fra samme institutt viser følgende: Skolen er mindre inkluderende enn barnehagen. Foreldre klager mye på tildelte spesialpedagogiske ressurser. Den formelle kompetansen rundt enkeltelever er ikke mindre ved inkludering i vanlig klasse sammenlignet med spesialenheter. Det er ikke mindre ensomhet i spesialenheter, og samværet med andre barn er betydelig større ved inkludering. Fra 10-års alder blir tilværelsen på barneskolen mer problematisk. Foreldrene er fornøyd med tjenestene, men ikke med kampen de må gjennom for å få dem. Familiene er like andre familier, men har noe færre samlivsbrudd og litt lavere yrkesdeltakelse. I den internasjonale litteraturen om levekår er det store forskjeller i definisjoner, trekking av utvalg, og andeler som fanges opp. Moderne definisjoner av funksjonshemming brukes lite. Oppvekstvilkår, tidlig arbeidsløshet og marginalisering I en tredje studie fra Frischsenteret av de viktigste årsakene til at personer blir marginalisert i forhold til skole og arbeid som unge voksne, er det lagt vekt på å kartlegge hvilke grupper som er mest utsatt for marginalisering, og om det er spesielle hendelser i barne- og ungdomsårene som er av betydning. Resultatene kan oppsummeres i fire punkter: Familiebakgrunn, målt ved foreldrenes utdanning og inntekt, har svært stor betydning for unge voksnes tilbøyelighet til å bli sosialt ekskludert. Første generasjons innvandrere er en utsatt gruppe. For de fleste unge er det knyttet liten risiko til å ta et års pause fra utdanning og arbeid etter ungdomsskole eller videregående skole. Men hvis pausen blir lengre reduseres sannsynligheten for å komme tilbake til utdanning og arbeid raskt. Sannsynligheten for å komme tilbake faller raskere jo bedre utsikter en hadde i utgangspunktet. Det kan således være mer demoraliserende/stigmatiserende å befinne 5

6 seg utenfor arbeidslivet over lang tid dersom man forventes å være innenfor, f.eks. som følge av god familiebakgrunn eller gode økonomiske tider. Vanskelige forhold på arbeidsmarkedet på det tidspunktet ungdom normalt avslutter ungdomsskole og videregående skole har varige virkninger på de som rammes. Personer som opplevde høy arbeidsløshet i arbeidsårene har høyere sannsynlighet for å oppleve arbeidsløshet som voksen enn de som opplevde lav ledighet i ungdomsårene. Partnervold i Norge Den første store studien av dette kontroversielle temaet er basert på en surveyundersøkelse fra NIBR med et landsrepresentativt utvalg av kvinner og menn. Det er fokusert på konteksten som volden skjer i, og bruk av sosiale nettverk og offentlige hjelpeinstanser. Resultatene viser at over 25% av kvinner i parforhold har opplevd at partneren har truet med vold eller anvendt vold etter fylte 15 år. 20% av mennene har opplevd det samme. 5% av begge kjønn har opplevd slik vold i løpet av det siste året. i underkant av 10% av kvinnene har opplevd at partneren har brukt vold med stort skadepotensiale. Tilsvarende for menn er 2%. 3% av kvinnene har opplevd trusler om maktbruk eller direkte vold mens de var gravide. i voldelige parforhold med barn var barnet vitne til 40% av voldstilfellene mot mor. Dette gjaldt for 25% av voldstilfellene mot far. Erfaring med voldsbruk er mer utbredt blant folk med levekårsproblemer. Mange opplever vold og trakassering etter at parforholdet ble oppløst. Resultatindikatorer for 2005 Vitenskapelig publisering: 167 Annen publisering/formidling: 260 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Framdriften i programmet er i samsvar med planene. Som nevnt ovenfor, har programmet oppnådd god dekning av en rekke strategiske mål. Forskningen er i perioden konsentrert om færre og større forskningsprosjekter og -miljøer: Statistisk sentralbyrå med seks prosjekter (familie, arbeidsmarked, velferdspolitikk og to databaser) NOVA med fem prosjekter (syntetisering av velferdsforskningen, omsorgstjenester, funksjonshemming og alder) Høgskolen i Oslo med fire prosjekter fordelt mellom Sosialforsk (velferdspolitiske reformer i europeiske land, fattigdom) og Senter for profesjonsstudier (velferdsyrker og studentdatabasen). Tre institutter ved Universitetet i Oslo deltar med et prosjekt hver, mens UiO, UiB og UiT har enkeltprosjekter ved Frischsenteret, Rokkansenteret, SNF og NORUT. Programmet har satset på videre oppbygging av NTNUs Institutt for sosial arbeid og helsevitenskap som det sentrale nasjonale miljøet innenfor forskning om 6

7 funksjonshemming. I tillegg deltar NOVA, Fafo, Rokkansenteret, Nordlandsforskning og SNF på dette feltet. Fra instituttsektoren for øvrig har ISF et prosjekt om innvandring og velferdspolitikk. Investeringen i databaser inkluderer også NSD. De igangsatte satsingene innenfor aldersforskning, sosialhjelp og fattigdom, og barnehager videreføres i Det samlede bildet av miljøene er en god balanse mellom instituttsektoren og U&H-sektoren. Samtidig utgjør Oslo-miljøene et klarere tyngdepunkt enn før, noe satsingen på SSB, NOVA og HiO bidrar mest til. Forskningsprosjektene handler om viktige temaer som berører både individer og grupper i samfunnet, og hvor særlig AID, BLD, HOD og JD har sine ansvarsområder. For å kunne legge et fornyet og langsiktig grunnlag for barnevernsforskningen, vil det i 2006 bli innledet en dialog med BLD. I 2005 har det ut over nettsiden - vært begrenset aktivitet mht formidling. Slike aktiviteter i programmets regi vil øke fra 2006, også som del av et samarbeid med IMER-programmet og Program for arbeidslivsforskning. Programmet viderefører støtten til mer brukerrettet formidling gjennom Tidsskrift for velferdsforskning og Tidsskrift for ungdomsforskning. Med utgangspunkt i målet om å styrke forskningens relevans vil programmet utvikle møteplasser for dialog og formidling med de aktuelle departementene og direktoratene, samt det nye dokumentasjonssenteret for funksjonshemmede ved NOVA. På grunnlag av erfaringene med det første brukerkurset for departementsansatte, vil dette tilbudet bli utviklet i dialog med departementene. Målet med brukerkurset er å øke forskningens tilgjengelighet for brukerne, bl.a. gjennom å styrke brukernes egen kompetanse i sitt arbeid med forskning. Programmet arbeider med opplegget for en bred analyse av norsk velferdsforskning (i tillegg til det igangsatte prosjektet om syntetisering av velferdsforskningen), hvor det planlegges både et «utenfra»-perspektiv og bidrag fra sentrale norske forskere. Analysen vil foreligge ved programperiodens avslutning, og den vil danne grunnlaget for programstyrets anbefalinger om ny velferdsforskning. 7