Årsrapport 2007 Program for velferdsforskning/vfo ( )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Program for velferdsforskning/vfo ( ) Året 2007 Velferdsprogrammet nærmer seg sin avslutning, og Forskningsrådet startet i 2007 arbeidet med å komme fram til hvordan forskningssatsningen på velferdsfeltet skal videreføres fra Dette har gitt en anledning til også å se den faglige innretningen av velferdsforskningen i sammenheng med arbeidslivs- og migrasjonsforskningen med sikte på en mulig samordning av disse forskningsområdene. For å få innspill til framtidens kunnskapsutfordringer på velferds-, migrasjons- og arbeidslivsområdet mottok Forskningsrådet til sammen 37 faglige innspill fra ulike forskningsmiljøer i Norge. Divisjonsstyret besluttet å nedsette et planutvalg som skal utarbeide et forskningsgrunnlag på området. Planutvalget skal avgi sin utredning før sommeren Velferdsprogrammet har redusert antallet prosjekter fra foregående programperiode og finansierer nå større forskningsprosjekter og innenfor flere disipliner enn tidligere. Det forskes på en rekke temaer med relevans for politikkutvikling. Flere interessante formidlingsaktiviteter er gjennomført; konferansen Hvorfor jobbe? ble arrangert i samarbeid med Arbeidslivs- og IMER programmet, likeså brukerkurs for ansatte i forvaltningen. Opplegget for et seminar for stipendiater med fokus på formidling, ble ferdigstilt ved utgangen av året. Programmets mål Forskningsrådets mål med programmet er blant annet å fornye forskningen på velferdsområdet, få mer overgripende og samlende kunnskaper og øke relevansen for brukere og det offentlige ordskiftet. Programmet har prioritert to temaer for forskningen: 1. Forholdet mellom velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarkedet. 2. Betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting. Intensjonen har vært å belyse temaene fra tre innfallsvinkler: a) I et makroperspektiv bør det søkes etter hvilke overgripende prosesser som setter rammer for utøvelsen av en demokratisk velferdspolitikk i et land som Norge b) I et institusjonelt perspektiv bør det spørres hvordan de historisk nedarvede velferdsinstitusjonene, herunder familie- og kjønnsrollemønstre og andre sosiale arenaer, former det ideologiske, politiske og organisatoriske rom for reformer, aktør- og interessemønstre. Videre hvordan dette påvirker graden av konflikt og samarbeid i velferdspolitikken. c) I et individ- og brukerperspektiv bør det søkes etter å forstå sammenhengene mellom velferdsordningers utforming og mottakernes levekår, livskvalitet og oppfatninger om ordningenes faktiske virkemåter. Målene er søkt oppnådd gjennom: Mobilisering av vitenskapelige miljøer som til nå i liten grad har vært representert i den anvendte velferdsforskningen (jus, historie, økonomi, statsvitenskap) og miljøer som tradisjonelt har vært sentrale på feltet.

2 Bruk av komparative metoder hvor dagens forhold analyseres på tvers av geografiske, historiske og kulturelle dimensjoner. Store forskningsprosjekter, hvor forskere med ulik fagbakgrunn og nasjonalitet samarbeider, og hvor det gis rom for rekruttering og oppbygging av kompetanse i fagmiljøer der dette anses nødvendig, og da særlig innenfor juridiske og humanistiske fagområder. Virkeperiode: Disponibelt budsjett i 2007: 85,3 mill kroner Forbruk i 2007: 72,2 Programmets finansieringskilder i 2007: AID (32,8 mill), BLD (11,3 mill), JD (1,5 mill), KD (6,6 mill), HOD (6,3 mill) Antall og type prosjekter i 2007: FoU: 47 stk til 70 mill; Annen: 8 stk til 5,5 mill; Dr.stip: 4 stk til 0,7 mill; Postdoc: 1 stk til 0,1 mill; Arrangementsstøtte: 4 stk til 0,4 mill; Informasjons og formidlingsprosjekter: 3 stk til 0,6 mill Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programstyret har lagt vekt på å få fram bred og relevant kunnskap om velferdssamfunnet. Forskningsinnsatsen på områder som er sentrale for velferdssamfunnets videre utvikling, og hvor det foreligger brede, tverrpolitiske målsettinger har økt. I 2007 var programmet i en drifts- og avslutningsfase og det foreligger etter hvert forskningsresultater som kan være til nytte for sektoren. Programmet har så langt innfridd flere av ambisjonene beskrevet i programplanen av I regi av programmet er det rekruttert nye forskere til større og tverrfaglige prosjekter, forskningsprosjekter med et komparativt fokus er i gang, og programmet har bidratt til å utvikle større databaser. Forskningen i regi av velferdsprogrammet har blant annet gitt kunnskap om langsiktige, demografiske endringer i nasjonal og europeisk sammenheng, kunnskap om utviklingen av langtidssykefraværet på 1990 tallet, virkninger av reformer i velferdspolitikken og hvilke nye samfunnsutfordringer det reiser. I regi av programmet inngår også en femårig satsing på forskning om funksjonshemming igangsatt fra 2005 og en tiårig satsing på aldersforskning igangsatt fra For å øke de juridiske miljøenes deltakelse på forskningsområdet ble det i 2007 bevilget midler til ett større forskningsprosjekt innen trygderett. Ambisjonen for velferdsforskningen er at den om få år skal ha frambrakt et faglig solid kunnskapsgrunnlag som skal være relevant både for sentrale beslutningstakere og for den offentlige debatten. For å få svar på dette har programstyret tatt initiativ til forskningsprosjektet Et kritisk blikk på norsk velferdsforskning, som skal analysere sider ved norsk velferdsforskning over en tiårsperiode. Prosjektet har blant annet som mål å studere i hvilken grad kunnskapsproduksjonen oppfattes som relevant og nyttig av de departementer som finansierer forskningen. Resultatene fra dette prosjektet vil også være nyttige når programstyret skal oppsummere programperioden i 2008 og i arbeidet med å ta stilling til hvordan velferdsforskningen skal videreføres. Det er viktig å videreføre og fornye forskningen på velferdsområdet i takt med samfunnsendringene. Det ble i 2007 satt i gang et arbeid for å samordne forskningssatsingen på velferds, arbeids- og migrasjonsområdet fra Forskningsrådet inviterte forskningsmiljøene i Norge til å komme med synspunkter på de kunnskapsutfordringene landet står overfor i et lengre perspektiv og til de forskningsspørsmål dette reiser. Et planutvalg med forsker- og brukerrepresentanter vil utarbeide et faglig grunnlag for en ny satsing i løpet av våren 2008, og 2

3 samtidig vil Forskningsrådet i nær dialog med departementene - spesielt AID og BLD - ta standpunkt til organiseringen av forskningsinnsatsen. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 77 totalt hvorav 7 nye i 2007 Dr. grads. stipendiater: 25,6 årsverk, hvorav 16,8 kvinner (antall 37) Postdoktorstipendiater: 2 årsverk, hvorav 1,3 kvinner (antall 4) Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: 2 Vitenskapelige artikler med referee: 56 Vitenskapelige artikler uten referee: 27 Annen publisering/kommunikasjon: Allmennrettede formidlingstiltak: 52 Brukerrettede formidlingstiltak; 133 Foredrag: 198 Publiserte foredrag fra interne møter: 59 Bøker/monografier: 44 Oppslag i massemedia: 229 Viktigste aktiviteter i 2007 Hovedaktiviteten for 2007 har vært å følge opp prosjektene og legge til rette for ulike typer formidlingsaktiviteter. Programstyret har hatt tre møter. Det er blant annet gitt støtte til 47 forskningsprosjekter, fire nasjonale databaser og tre tidsskrifter. Det ble også bevilget midler til 7 nye prosjekter. Prioriteringene for satsingene følger av målene for programmet og av aktiviteter som er beskrevet for å nå dem. I programplanen konkretiseres dette i ambisjoner om å: rekruttere forskere særlig fra jusfagene, historie, økonomi og statsvitenskap støtte prosjekter med komparativt perspektiv/design og tverrnasjonale data, støtte store forskerprosjekter med konsentrasjon om færre miljøer og færre temaområder bygge opp datamessig infrastruktur få fram en syntetiserende kunnskapsstatus over det norske velferdssamfunnet bidra til relevans og vitenskapelig kvalitet i forskningen Programmets prosjektportefølje oppfyller allerede mange av disse ambisjonene. Programstyret har bevilget midler til færre og større prosjekter. Gjennomsnittsstørrelsen på forskerprosjektene som har fått bevilgning er 4,7 millioner kroner, og dette er en økning i forhold til tidligere med 1,2 millioner kroner. Antall forskningsprosjekter har blitt færre, 47 mot 179 i forrige programperiode (sammenligningen er ikke vektet i forhold til ulike budsjettrammer). Det er lagt stor vekt på rekruttering, og alle store forskerprosjekter har minst en stipendiat. Mens det tidligere var et fåtall prosjekter med komparativt design, har minst 20 av de pågående prosjektene større eller mindre komparative elementer i forskningsdesignet. De juridiske, økonomiske og statsvitenskaplige miljøene er mobilisert gjennom tre juridiske prosjekter, åtte økonomiprosjekter og fire statsvitenskapelige prosjekter. I mindre grad har en lyktes med å få i gang forskerprosjekter med forankring i humanistiske miljøer. Programmet har fått liten 3

4 respons på temaområde 2 Betingelser for en effektiv og treffsikker tjenesteyting som programstyret har prioritert i utlysningen av forskningsmidler. Det er satset betydelig på oppbygging og videreføring av databaser, og nesten 20 millioner kroner går til dette formålet. Databasene har dels også en innretning mot komparative studier. Gjennom forskningsprosjektet Velferdssamfunnets utfordringer har programstyret oppnådd å få en syntetiserende kunnskapsstatus over det norske velferdssamfunnet. Noen temaer er som nevnt bedre dekket enn andre og mange av prosjektene har grenseflater til arbeidslivsforskningen og i noen grad til IMER forskningen. Programmet har til nå hatt utlysninger spesielt innenfor temaområdene alder, funksjonshemming, sosial kapital, barnevern og trygderett. Satsingen innen aldersforskning er et samarbeid mellom Program for velferdsforskning og Program for helse- og omsorgstjenester. Det ble lyst ut midler til aldersforskning i oktober 2007 og 23 søknader skal behandles i Tre nye prosjekter med forskning på barnevern startet tidlig i 2007 og det ble bevilget 3,8 millioner kroner til en rettsvitenskapelig analyse av reformene i trygdesystemet. Programstyret ønsket med det å bidra til å styrke den juridiske kompetansen i lys av de store endringene i velferdsorganiseringen, feks NAV, og pensjonskommisjonens forslag om en "Modernisert folketrygd". Forskningsrådet behandlet fire søknader og ett fikk innvilget støtte. Det ble bevilget kroner til fem arrangementer hhv i 2007 og Programmet har også støttet forskerinitierte nettverk og seminarer som Trygdeforskningsseminaret, Velferdsforum i Bergen og to seminarer om funksjonshemming. I samarbeid med programmene Arbeidslivsforskning og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) ble konferansen Hvorfor jobbe? arrangert. Både forskere og brukere deltok, og temaene dreide seg om insentiver til å jobbe, forholdet mellom arbeid og identitet og om mangfold i arbeidslivet. Konferansen fikk gjennomgående gode vurderinger fra deltakerne og Forskningsrådet vil jobbe videre med å utvikle og forbedre denne typen arrangementer slik at det treffer målgruppen best mulig. Formidling av forskningen er en prioritert oppgave og ulike tiltak er gjennomført i Programmets hjemmeside er en hovedkanal i dette arbeidet. Som et ledd i ambisjonen om å heve kompetansen i å formidle og anvende forskningen er det gjennomført brukerkurs for ansatte i NAV, Shdir, BUFdir, IMDI og UDI. Målet med brukerkurset var å styrke kompetansen i å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i politikkutvikling. Brukerne i forvaltningen fikk gjennom kurset møte forskere og drøftet sin egen bestillerpraksis og bruk av forskning. Videre ble innholdet for seminaret for doktorgradsstipendiater med fokus på formidling ferdigstilt. I løpet av 2007 ble det gjennomført en rekke tiltak for å få et godt vurderingsgrunnlag av framtidens kunnskapsbehov innen velferds- arbeidslivs- og IMER forskningen. De tre programstyrene har drøftet problemstillingene, det er blitt innhentet faglige innspill fra 37 fagmiljøer i universitets-, høgskole- og instituttsektoren, saken er blitt drøftet med AID og Forskningsrådet har foretatt en foreløpig oppsummering av fordeler og ulemper med en nærmere samordning. På dette grunnlag ble saken drøftet i Divisjonsstyret for store satsinger 13. desember og det ble sendt et brev til AID om saken rett før jul. Divisjonsstyret konkluderte med at det skulle nedsettes et planutvalg som skulle utarbeidet et forskningsgrunnlag for videre forskning på arbeidsliv, velferd og migrasjon. Planutvalget skal avgi sin utredning før sommeren I januar 2008 ble det avholdt et møte med AID, BLD, NHD, HOD, JD, UD og KD for å drøfte departementenes forløpige synspunkter på samordning på dette feltet og den videre prosessen. Parallelt med at planutvalget arbeider med forskningsgrunnlaget, vil Forskningsrådet drøfte organiseringsspørsmålene med departementene våren 2008, og det tas 4

5 sikte på at Divisjonsstyret behandler forskningsgrunnlaget, utlysing og organisering tidlig på høsten Høydepunkter og funn Programmets aktivitet: Mobilisering av juridisk kompetanse Programstyret har hatt et ønske om å øke de juridiske miljøenes deltagelse i forskning om velferdssystemet, og for å få belyst velferdssamfunnets utfordringer på en bredest mulig måte, vedtok programstyret en særskilt og målrettet utlysning av forskning på rettslige spørsmål knyttet til reformene i velferdsstaten. Forskning om barnevernet. Etter initiativ fra Barne- og likestillingsdepartementet prioriterte programstyret forskningsprosjekter med det norske barnevernet som tema. Forskningsresultater Velferdssamfunnets utfordringer NOVA Prosjektet er en oppsummering og syntetisering av aktuell norsk velferdsforskning. Resultatene fra prosjektet viser noen utviklingstendenser som den gradvise ombyggingen av velferdspolitikken de senere årene har ført med seg. Lavere arbeidsløshet har ført til en stopp i utgiftsveksten, målt som andel av BNP og inntektsulikheten har økt som en følge av større valgfrihet og økonomiske incentiver. I de siste årtiene er det i Europa født så få barn at vi får en naturlig befolkningsnedgang og stor ubalanse i aldersstrukturen. Bare en stor innvandring kan motvirke dette. En sterkt økende arbeidsinnvandring fra Sentral- og Øst-Europa skaper nye samfunnsmessige utfordringer i årene framover. Den demografiske utviklingen tilsier en vekst i etterspørselen etter kontantytelser, særlig alderspensjon. Aldringen av befolkningen representerer en utfordring for den norske velferdsstaten som har fått mye oppmerksomhet i offentligheten, ofte omtalt som et problem og en byrde, og implisitt begrunnet i at trekk ved dagens eldre vil bli de samme fremover. Økt behov for omsorgs- og helsetjenester, økte forventinger om kvalitet i tjenestene, sviktende familieomsorg og ubalanse mellom yrkesaktive og pensjoner, er samfunnsutfordringer som i økende grad vil måtte møtes med aktive politiske tiltak Forskningen peker på noen konsekvenser av kontantstøtten i forhold til likestilling, valgfrihet, yrkesdeltagelse, integrasjon av innvandrere m.v. Videre bidrar forskningen til å belyse barnevernet fra ulike sider. Barn som mottar hjelp fra barnevernet har ofte ustabil boligsituasjon, og en familiebakgrunn preget av fattigdom, store konflikter og vold. Disse er også i høyrisikosonen for kriminalitet, fattigdom og voldsomme dødsfall som unge voksne. Fattige barn forteller ofte om utestenging fra aktiviteter med andre barn, om frustrasjonen som følger av dette, og om hvordan de likevel prøver å skape et bra liv. Er Norge verdens beste land å bo i? NOVA I prosjektet Velferdssamfunnets utfordringer analyseres også det metodiske grunnlaget for rangering mellom land. Det er blitt vanlig å hevde at Norge i dag er verdens beste land å leve i. Denne påstanden er forankret i Human Development Index som er utviklet av FNs utviklingsprogram og som offentliggjøres hvert år. Her har Norge inntatt førsteplassen flere år på rad. Denne indeksen bygger på et syn om at særlig tre komponenter er viktige for et godt liv: Utdannelse og kunnskaper, et langt liv med god helse og å ha økonomiske ressurser til en 5

6 rimelig god materiell levestandard. Måten dette blir målt på er svært enkel og tilpasset de opplysninger man kan skaffe om utviklingsland. Den måler bruttonasjonalprodukt per innbygger, analfabetisme og gjennomsnittlig levealder. Det er særlig vårt høye bruttonasjonalprodukt som bringer oss til topps. Analfabetisme antas ikke å eksistere, og når det gjelder levealder ligger vi på ellevteplass. En av de store svakhetene er at indeksen ikke sier noe om hvordan godene er fordelt i befolkningen. Land med samme nasjonalprodukt kommer likt ut enten de økonomiske godene er jevnt fordelt eller ekstremt skjevfordelt. FN har selv utviklet en velferdsindeks som er tilpasset rike land (Human Poverty Index). Her presenteres mål for 18 OECD-land: Sannsynligheten for å dø før fylte 60 år, andelen med svak funksjonell lesekyndighet, andelen som ligger under en fattigdomsgrense på 50 prosent av medianinntekten og andelen langtidsarbeidsløse. Bare for langtidsarbeidsløshet kommer Norge på topp. Samlet sett er vi nummer 2 bak Sverige. På bunnen ligger USA og Italia. En rekke andre internasjonale undersøkelser med ulike opplegg peker i samme retning. Norge ligger godt an, men ikke helt på topp. Mange forhold fanges ikke opp i slike undersøkelser, blant annet fordi det ikke er enighet om hva som er et godt liv, for eksempel hvilke familieformer som er verdt å etterstrebe, om kvinner og menn bør være likestilte i arbeidsliv og politikk, om hva som skal forstås som fattigdom m.m. Velferdspolitikken bør derfor utvikle sine egne nasjonale standarder og måles etter dem. Internasjonale sammenlikninger er mest til hjelp når de omfatter land som har samme mål og ligger på noenlunde samme økonomiske utviklingsnivå. Det er også viktig å studere ulike undergrupper i befolkningen. Barns omsorgskarrierer: Barnehagen som et ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder. Høgskolen i Oslo og NOVA Hvordan organiserer foreldre omsorgen for barna sine i samspill med andre omsorgsgivere, arbeidslivet og barna selv? Hva slags dagligliv får de små barna som en konsekvens av foreldrenes omsorgsordning? Det synes som om sosial klasse har betydning for hvilke omsorgsordninger foreldre velger for barna sine. Foreldre er opptatt av barns omsorg og utvikling, men har ulike argumenter og begrunnelser for sine valg. Holdninger til barnehagen kan synes todelt: En gruppe er opptatt av trygghet og nærhet, og mener i stor grad at dette best ivaretas av nære omsorgspersoner, og de sier dermed at hjemmet er det beste alternativ for barna. Den andre gruppen blant foreldrene anser det som viktig at også de yngste barna får de sosiale utfordringene som barnehagen kan gi. Den offentlige eldreomsorgens betydning for yrkesaktivitet blant våre eldste arbeidstakere FAFO Eldreomsorgen er viktig for seniorenes yrkesaktivitet: Syv av ti i alderen år, som har en eller to foreldre i live, gir praktisk hjelp og/eller pleie til sine foreldre, samtidig som de er yrkesaktive. Over halvparten av disse opplever det som vanskelig å kombinere jobb med omsorgsforpliktelser. Færre av de som har foreldre som oppholder seg i en aldersinstitusjon, opplever det som vanskelig sammenlignet med de som har hjemmeboende foreldre. Undersøkelser i USA og Storbritannia har avdekket at arbeidstakere opplever at denne forpliktelsen ikke er like legitim som forpliktelsen foreldre har overfor små barn. I undersøkelsen som er gjennomført i Norge, er det kun tre av ti som forteller sjefen at de er i en tidsklemme mellom omsorg for foreldre og yrkesaktivitet. Undersøkelsen viser at en god del bruker egenmeldingsdager for å yte slik omsorg, selv om det ikke er i tråd med regelverket. I 2006 brukte den gjennomsnittlige arbeidstakeren i aldersgruppen år en dag på sine foreldre, enten ved at de tok ut mer enn tre dager fri fra jobben, ulønnet eller betalt permisjon, sykemelding eller at de i perioder sluttet å jobbe. Av de som har foreldre boende hjemme er det størst fravær blant de som har foreldre som ikke mottar hjemmetjenester. Mange seniorer 6

7 opplever det som vanskelig å strekke til. De ønsker seg bedre eldreomsorg, fleksible arbeidstidsordninger og langtidspermisjonsordninger. Sykefravær i det postindustrielle samfunn. SNF En studie analyserer forskjeller i befolkningens helse mellom europeiske land. Ser en bare på kjennetegn ved landene, er det slik at befolkningen i de rike landene har bedre helse. På individnivå har alder, utdanning, økonomi, sosiale nettverk, arbeidsløshet og yrkesmessig status stor betydning for helsen, både for menn og kvinner. Jo høyere utdanning og jo bedre jobb en har, desto bedre er helsen. Til tross for at nordmenn oppgir å ha bedre subjektiv helse enn i langt de fleste europeiske land, har vi likevel et høyere sykefravær. Analysene av ulike sider ved sykefraværet så som forskjeller i sykefravær mellom etniske nordmenn og innvandrere, viser tre hovedfunn: 1. Det er ingen forskjeller i fraværet mellom etniske nordmenn og immigranter fra de nordiske landene, Vest- og Øst-Europa, etter at en kontrollerer for andre forhold. 2. Fraværet er høyere blant personer fra Asia og Afrika sammenlignet med etniske nordmenn, og lavere blant menn fra Nord-Amerika og Oceania. 3. Andre generasjons innvandrere har samme sykefravær som etniske nordmenn. Personer som har irregulær arbeidstid og som ikke har kontroll på når de arbeider (f.eks. ikke fleksibelt skiftarbeid) har klart høyere sykefravær enn andre. Det viser seg at det å ha irregulær arbeidstid, uten særlig fleksibilitet, skaper problemer for balansen mellom arbeid og familieliv. Det viser seg også at fleksibilitet i arbeidet når en arbeider innenfor regulær arbeidstid, ikke har noen effekt på sykefraværet eller balansen mellom arbeidsliv og familie. En finner også at det er klasseforskjeller i sykefraværet. Arbeidere i manuelle yrker har høyere fravær enn arbeidere i ikke-manuelle yrker, og ufaglærte høyere fravær enn faglærte. Sammensetningen (utdanning, kjønn) og det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for å forklare forskjellene. Sykefravær er ikke en isolert evaluering av en arbeidstakers helse, men en vurdering av arbeidstakerens helse i forhold til det arbeidet de har. Sykefravær og sykenærvær og omsorgssektoren. NOVA Hva slags handlingsorientering er høyt sykenærvær i omsorgssektoren et uttrykk for? Er høyt sykenærvær et uttrykk for at omsorgsarbeidere er særdeles engasjert i arbeidet og derfor ønsker å være til stede for sine hjelpemottakere og kolleger? Eller er det tvert om et ytre press om å ta ansvar når ressursene er knappe? Forskningen støtter den siste antagelsen. Det er ingenting som tyder på at det er et større innslag av motiverte omsorgsarbeidere med høyt sykenærvær. Tvert om er det en tendens i motsatt retning: Det er dem som føler seg utilstrekkelige og som sjeldnere opplever arbeidet som interessant og utviklende, som har høyest sykenærvær. Man finner dessuten at det i gruppen av personer med høyt sykenærvær, er omkring dobbelt så mange som i gruppen med lavt sykefravær som har seriøst vurdert å slutte i jobben. Funnene gir et viktig bidrag i forståelse av omsorgspersonalets tilknytning til eget arbeid. Gjør velferdsstaten oss syke? SSB Resultatene fra forskningsprosjektet er relevante for aktuelle trygdepolitiske spørsmål, ikke minst for den nye satsingen på ny forskning om sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Gjennom 1990-tallet har det vært en betydelig økning i antall langtidssykemeldte samtidig som mange trekk ved samfunnsutviklingen burde tilsi at befolkningens helse er bedre enn noen gang. Det kan derfor være nærliggende å tenke seg at sykdomsdiagnoser basert på subjektive kriterier spiller en økende rolle. Det viser seg imidlertid at for kvinners del har det vært en nedgang i den relative hyppigheten av subjektive diagnoser fra 1993 til 1999, særlig for de 7

8 eldste aldersgruppene. For kvinner i alderen år hadde omkring 35 % av de langtidssykemeldte en subjektivt bestemt lidelse i 1993, mens den tilsvarende andelen var 24 % i Også for menn var det en reduksjon i andelen subjektive diagnoser. Omfanget av subjektive diagnoser er typisk noen få prosentpoeng lavere for menn enn for kvinner, og subjektive diagnoser blir anvendt relativt sett noe mer blant yngre menn enn eldre. For kvinner er bildet mer sammensatt når vi sammenligner år for år, men i 1999 var det relativt flere yngre enn eldre kvinner som fikk en subjektiv diagnose. Arbeidsledigheten ser ut til å ha større betydning for sykefraværet for menn enn for kvinner. Livskvalitet i familien: Utvikling av levekårsforskningens teoretiske og metodiske verktøy. IRIS Studien er basert på både kvalitative data og en surveyundersøkelse om livskvalitet i familien, og viser betydningen av systematiske og sammenhengende data om familiers levekår og livskvalitet. Hovedargumentet er at foreldre ikke kan reflektere barnas subjektive mening om egen livssituasjon. Hovedfunn fra den kvalitative undersøkelsen er at familiene kjennetegnes ved a) Samhold gjennom aktiviteter og seremonier, b) At de prioriterer familien, c) Har et høyt bevissthetsnivå i oppdragelse, parforhold m.m. c) Er arena for «de store følelser», d) At emosjoner uttrykkes gjennom handling heller enn ord, e) Et høyt tempo/energi, f) Høyt aktivitetsnivå/kaos, g) Høy grad av organisering, h) Opplevelse av gode levekår, men mangel på tid - alle parene sier at de har tidsutfordringer, h) Hun og han i paret har forskjellige krav, opplevelser og løsninger, k) Barns opplevelse av familielivet er helt unike og ulike fra foreldrenes. I analyser av surveydata ser en at menn opplever litt mer støtte og litt mindre lytting fra sine partnere enn kvinnene, og at de i større grad enn kvinner føler at partneren stiller for mange krav og at hun er kritisk til ham. Når det gjelder forholdet til egne barn er relasjonen overveiende positiv for begge kjønn, men kvinner roser oftere barna sine og lar dem få medvirke til grensesetting mer enn det menn gjør. Ser vi på hva som påvirker livskvaliteten til mor og far finner vi at: (i) Høy samlet inntekt indikerer høy livskvalitet for begge, (ii) Stor arbeidsbelastning for henne på jobb påvirker livskvaliteten i negativ retning for ham, (iii) Å ha inntektsgivende arbeid er derimot viktig for kvinners livskvalitet, (iv) Begge påvirkes negativt av opplevd krysspress, (v) Positiv oppførsel overfor barna påvirker kvinner positivt, mens negativ oppførsel påvirker menn negativt, og (vi) At partneren støtter, bryr seg om og lytter er viktig for begge. 8