Slektshistoriske opplysninger i skiftematerialet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slektshistoriske opplysninger i skiftematerialet"

Transkript

1 Lysbilde 1 Slektshistoriske opplysninger i skiftematerialet DIS-Øvre Romerike 21. september 2010 Torkel Rønold Bråthen Statsarkivet i Oslo 1

2 Lysbilde 2 Bakgrunn Med skifte menes fordelingen av arv mellom dem som er berettiget. Offentlig skiftebehandling ble etablert på midten av 1600-tallet. Utgangspunktet var særlig at umyndige arvingers rettigheter skulle sikres. Plikt å melde dødsfall til det offentlige. Den gjeldende arvelov lå til grunn for oppgjøret. 2 Ordningen omfattet i utgangspunktet skifte etter dødsfall, og etter hvert også andre former for skifte (se senere). Før offentlig skifte var det fastsatt i lovene hvordan arv skulle skiftes. Arvingene, eventuelt deres verger, møttes og gjorde opp arven i nærvær av vitner. Dette kalles samfrendeskifte. Særlig når odelsgods (jordegods) skulle skiftes kunne det være nyttig å sette opp et bevitnet skiftebrev med vitnesbyrd om at skiftet var foretatt på lovlig vis. Flere av disse er trykt i Diplomataricum Norvegicum. Registrering av bo skulle skje innen en viss tid etter dødsfallet, og en kunne ikke gifte seg på ny før skifte var gjennomført. I øvrige tilfeller var gjennomføring av skifte ikke en offentlig oppgave, det skulle kun meldes. De som fikk støtte fra fattigvesenet var unntatt skifteplikt. I 1869 ble denne ordninga utvidet til å gjelde alle bo under 100 daler. Siden er reglene blitt utviklet og tilpasset samfunnsutviklingen.

3 Lysbilde 3 Skifter som viktig kilde Skifteprotokollene går som regel lenger bakover i tid enn kirkebøkene. Gir opplysninger om hele familier under ett og ofte den nærmeste slekt. 60 års klausul 3 I mange kirkebøker er ikke kona oppført ved dåpen eks Peder Ringstads hustru. Da er skiftene en spesielt viktig kilde! Første protokoll fra 1656 (Aker). Først arvet døtre halvparten av hva brødrene arvet søsterlodd og brorlodd. Lysbilde 4 Hvilke kildetyper finnes? Skifteprotokoller Journalsaker Bomapper Dødsfallsprotokoller Veiviser til nyere skiftemateriale 4 Grovinndeling. Skifteprotokollene deles på 1800-tall, rundt 1830.

4 Lysbilde 5 Hvilke opplysninger kan skiftene gi? Slektskap (ektefeller, barn, verger, slektninger) Bygningsskikk (hus, hvordan de var inndelt) Innbo (møbler, redskap, klær, bøker og sølvtøy) Husdyrhold Gårdsredskap Redskap til fangst og fiske Handel Økonomiske kår 5 Hvilke opplysninger som gis varierer opp gjennom tidene

5 Lysbilde 6 Når ble det holdt skifte? Opprinnelig ved dødsfall der arvingene var umyndige, fraværende eller utenlandske, eller hvis det ikke var arvinger i det hele tatt. Da arveavgiften ble innført i 1792, skulle alle dødsfall registreres av skifteretten, men bare et fåtall skifter skulle gis offentlig skiftebehandling. 6 Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte en utbygging og byråkratisering av offentlig forvaltning. Det offentlige ønsket å sikre at fraværende og umyndige arvinger fikk sin rettmessige del av arven. Dette førte til opprettelsen av overformynderier, som skulle forvalte deres gods. Det ble forutsatt at myndige arvinger bare skulle få bistand fra det offentlige hvis de selv var ute av stand til å gjennomføre skiftet. Det utviklet seg imidlertid en praksis med alminnelig offentlig skifte. Christian Vs Norske Lov 1687 fastsatte detaljerte regler om skiftebehandling. Dette medførte statlig kontroll med alle skifter. Fra da skulle alle dødsfall registreres av skifteretten for å sikre statsinntektene. Ordningen var fortsatt slik at bare et fåtall skifter skulle gis offentlig skiftebehandling og øvrige skiftes privat. Arveavgiften omfattet alle bo over en viss verdi.

6 Lysbilde 7 (forts: Når ble det holdt skifte?) Avhengig av boets verdi. I de fattigste hjemmene ble det sjelden holdt skifte. I rike bo ble det ofte holdt skifte ved særskilte skiftekommissærer. 7 Viktig: Underlagt egen skifteforvaltning med overformynderi: Geistlige Også i perioder klokkere og lærere. Militære Bergamtene og grevskapene hadde egen skifteforvaltning fra 1660-årene, og de ble avviklet i henholdsvis 1812 og 1821.

7 Lysbilde 8 (forts: Når ble det holdt skifte?) Ektepar eller en enslig gjenlevende kunne velge å oppgi boet i levende live for å fordele boets formue og løsøre mellom arvingene. Dette var særlig vanlig hvis de hadde nådd en høy alder og ønsket å gå inn i føderåd hos en av arvingene. 8 Føderåd livøre - fletføring

8 Lysbilde 9 (forts: Når ble det holdt skifte?) Etter hvert fikk vi også andre former for skifte: Konkurs Akkord Skilsmissebo 9 Skifte ved skilsmisse og saker angående konkurs og akkord. Konkurs- og akkordmateriale vil ikke bli behandlet her. Konkurs: tidligere oppbud, innebærer at en person mister råderetten over sin formue når han ikke kan overholde sine gjeldsforpliktelser. Denne ordningen skulle sikre at alle kreditorer skulle få dekket krav i den utstrekning som var mulig i boets verdi. Akkord: er å forebygge konkurs, og baserte seg på forhandlinger mellom debitor og kreditor.

9 Lysbilde 10 Når ble det ikke holdt offentlig skifte? Privat skifte Arvingene eller partene gir skifteretten en erklæring om at de overtar boets formue og gjeld, og foretar fordeling seg i mellom. Gjensidig testamente mellom ektefeller Uskifte Gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. 10 Uskifte: måtte søke om bevilling om dette (gjennom amtsmann til Danske kanselli før 1800) Etter 1799 kunne gjenlevende ektefelle sitte i uskifte uten søknad, men dette gjaldt bare for husmenn på landet, senere også strandsittere, sjøfolk, verksarbeidere, matroser, fiskere, svenner og drenger. Uskiftebevillinger avgjort av amtsmann Etterlevende ektefelle fikk fra 1851 rett ved lov til å sitte i uskiftet bo. Denne bestemmelsen gjaldt i utgangspunktet bare menn. Kvinner kunne få sitte i uskiftet bo hvis de var skikket til det.

10 Lysbilde 11 Skiftematerialet hvor? På landet: Sorenskriver. I byene: Magistraten og byfogden. Fra 1927 under by- og herredsretten. I dag hos tingretten. 11 På landet fikk sorenskriverne tidlig oppgaven med å føre skifteforretningene. Fra 1632 kunne fogdene bistå med skifte etter behov, og i 1660-årene ble det ansatt egne skifteskrivere, men dette falt bort etter få år. Norske Lov 1687 la skiftevesenet under amtmannen, og reskript 1690 fastholdt at sorenskriveren skulle være skifteforvalter. Denne oppgaven har siden tilligget sorenskriveren og skifteretten. I byene lå skifteforvaltninga under magistrat og byfogd. Dette ble fastsatt i reskripter i 1664 for Bergen og Trondheim, og senere gjort gjeldende for andre byer. Byskriveren/ Rådstueskriveren fungerte som skifteskriver og førte protokoller og utferdiget dokumenter. Norske Lov 1687 bestemte at borgermester og -råd med byfogd og rådstue- eller byskriver skulle forestå skiftene. I 1869 ble det bestemt at byfogden skulle være skifteforvalter. Det kunne også oppnevnes en egen skifteforvalter. I noen tilfeller har skattefogden hatt oppgaven. Varierende hva som er avlevert.

11 Lysbilde 12 Hvor begynner du? Ved slektshistoriske søk må én eller begge av disse opplysningene være kjent: Bosted Dødsår (og dato) 12 Lysbilde 13 Hvordan finne fram i materialet? Protokollførselen varierer. Inndeling av skiftematerialet i tre grupper: Før Etter

12 Lysbilde 14 Skiftematerialet før 1830 Hvis bosted er kjent Kortregistre til skifteprotokollene ordnet etter bosted (topografisk ordning). De inneholder: Henvisning til skifteprotokoll og folio for forretningen Forretningens dato Bostedets navn (gårdsnavn og noen ganger med underliggende husmannsplass) 14

13 Lysbilde 15 (forts: kortregistre inneholder) Arvelater (den det skiftes etter) Ektefelle(r) Arvinger (barn eller utarvinger) Boets formue og gjeld Jordegods (eiendom) Kortene er oppstilt på lesesalene ved statsarkivene, er også mikrofilmet og nå også registrert elektronisk. 15 Her: plassert på lesesalen men nå også snart på Digitalarkivet. Også mikrofilmet. Registreringen utført av Landslaget for by- og bygdehistorie. For hvert sorenskriveri På landet: sortert etter gårdsnavn Byene: varierer. Fornavn, slektsnavn og sen-navn. Hovedsak protokoller før 1800, men også etter. Mange kan mangle. Vi utarbeider en slik oversikt.

14 Lysbilde 16 Eksempel: kortregister Et eksempel på utarvinger avdøde hadde ikke barn. Betyr ikke at kona ikke hadde barn. Bosted: ved Vaterlands kirkegård. Bosted til arvingene: Skottland, Göteborg, Røyken. Gikk så vidt i overskudd.

15 Lysbilde 17 Skiftematerialet før 1830 Hvis dødsår er kjent Register i selve skifteprotokollen som omfatter tidsperioden Gammelt register (håndskrevet) Arvelaters fornavn eller gårdsnavn Nytt register (maskinskrevet) 17 Hvis ikke register: Ikke annet enn å bla seg gjennom protokollen. Langtekkelig affære, som kanskje heller ikke gir noe resultat Husk at det ikke nødvendigvis ble holdt noe offentlig skifte, og at skiftet kunne bli foretatt lenge etter at personen døde. Det var heller ikke uvanlig, spesielt hvis boet var formuende eller arvinger bodde utenbys, at skiftet ble åpnet kort etter at personen døde, men at det tok lang tid, kanskje år, før skiftet ble avsluttet.

16 Lysbilde 18 Eksempel: gammelt register Gamle: ikke nødvendigvis sortert alfabetisk innenfor hver bokstav

17 Lysbilde 19 Skiftemateriale og registre Digitalarkivet > Skanna skiftemateriale Digitalarkivet digitale registre velg > Databaseveljar kildekategori > Skifte Registreringssentral for historiske data (RHD) 19 Lysbilde 20 Hvordan er skiftene bygd opp? Skiftene har stort sett to hoveddeler: Registrering av boet Utlodning fordeling av boet 20

18 Lysbilde 21 Registrering av boet 1. Tidspunkt 2. Sted 3. Hvem det skiftes etter 4. Arvinger (og om de er tilstede) 5. Hvem som er registratorer 6. Lovverge og formyndere 21 Særlig kan formyndere stå til slutt

19 Lysbilde 22 Eksempel: Innledning 17. oktober 1702 Enkens lagverge: Jakob Jørgensen Melchior Sal. manns søstersønn, Jan Pedersen på morens vegne

20 Lysbilde 23 Registrering av boet (forts.) 7. Aktiva (taksering av løsøre, hus og jord) 8. Passiva (gjeld og fradragsposter) 9. Summering 23 Passiva - utlegg

21 Lysbilde 24 Eksempel: Registrering penger og sølvtøy Rede penger Sølv: En liten sølvskål eller kopp med to ører Et sølvbeger med bokstavene J.E.S og årstall 1727 Et ditto mindre med bokstavene M.O.S og årstallet sølvskjeer med bokstavene J.O.S og M.O.S samt årstall 1722 og 1732

22 Lysbilde 25 Eksempel: Registrering av løsøre Kreatur kuer, kviger, kalver og okser Hvilke de gamle folk unntok: 1 ku Dokke, Helgeros, Gråkinn, Svane, Frigård 1 liten stut Adam 1 kvigekalv Gullkrone Gårdsredskap Matboden Bryggerhuset

23 Lysbilde 26 Eksempel: Registrering løsøre og hus Koven Dagligstuen Koven ved stuen I kjelleren Kvernhuset

24 Lysbilde 27 Eksempel: Registrering av løsøre bøker og klær Bøker 1 hollandsk bok See Spiegel kaldet Amsterdams beskrivelse Svensk salmebok Morten Møllers huspostil 1 bok kaldet Arvesyndens Comedie Den salige manns gangklær Ny brun kledeskjol med vest 12 rdr Sort ny kledeskjol 7 rdr (ku noe over 2 rdr)

25 Lysbilde 28 Utlodning fordeling av boet 1. Skifteomkostninger Skatter og avgifter Gjeld 2. Fordeling mellom arvingene: Fast eiendom Penger Eiendeler Hvis auksjon: kun penger 28 Lysbilde 29 Eksempel: Gjeld og fordeling av boet Etter tidligere deling skulle Marte Gundersd ha 10 rdr

26 Lysbilde 30 Eksempel: Auksjon over boet

27 Lysbilde 31 Eksempel: Skifte uten inndeling

28 Lysbilde 32 Skiftematerialet etter 1830 Skiftebehandlingen føres i flere protokollserier som illustrerer gangen: Skifteregistreringsprotokoller Skifteforhandlings- eller skiftebehandlingsprotokoller Skifteutlodnings- eller skifteslutningsprotokoller 32 Bestemmelser om oppdelte protokollserier i rundskriv fra Justisdepartementet men skjedde i praksis lenge før dette (allerede rundt 1825 enkelte steder). Lensmennene på landet hadde foretatt selve registreringen av boene, men siden de ble ført på løse ark ble de ikke alltid ført inn i skifteprotokollene. For tida etter 1845 kan lensmannsarkivene derfor inneholde skiftemateriale, hvis det ikke ble oversendt til skifteretten. Registre varierer normalt bare utlodningsprotokollene som har register RHD eller Digitalarkivet

29 Lysbilde 33 Eksempel: Skifteutlodningsprotokoll Utlodningsprotokoll Henvisning til skifteforhandlingsprotokoll (de har register, ikke utlodn)

30 Lysbilde 34 Ny kildeserie fra rundt 1800 Skiftemapper eller bomapper Inneholder testamenter, proklama, brev, oversikter over slektninger, registrering av boet, oversikt over saksgangen (journal) 34 De eldste skiftesakene kom på slutten av 1700-tallet Lysbilde 35 Bomapper Nummerert etter sluttdato; senere etter åpningsdato Bonummer og åpningsdato ført inn i skiftelister Boene arkivert etter sluttdato (derav navnet «sluttede bo») 35

31 Lysbilde 36 Ny kildeserie fra rundt 1820 Dødsfallsprotokoller eller dødsfallsmeldinger Supplement til kirkeboka 36 Har med også de likene som ikke ble funnet ved for eksempel drukning I kirkeboka kun begravede 1781: sogneprestene pålagt å sende skifteforvalteren dødsattester. Etter 1812: dødsfall meldes til lensmannen, som videreformidlet. Først fra 1840-åra at materialet er bevart I byene fra første halvdel av 1800-tallet

32 Lysbilde 37 Dødsfallsprotokoller eller dødsmeldinger Register til skiftebehandlingen fra slutten av 1800-tallet 37 Først en kronologisk fortegnelse over dødsfall. De skifterettene som ikke allerede førte særskilte dødsfallsprotokoller ble pålagt dette i lovene om arveavgift fra 1899 og 1905.

33 Lysbilde 38 Dødsfallsprotokollene som registre Skifteretten registrerte fra rundt 1900 opplysninger om: Dødsdag Navn Alder Bosted Arvinger Boets verdi 38 Lensmann: kun døde i hans distrikt Skifteretten: hele sorenskriveriet De er ført forskjellig fra skifterett til skifterett og varierer til forskjellige tider, men etter hvert ble de ført etter felles skjema med fortegnelse over arvinger og slektskapsforhold, adresser og opplysninger om myndige eller umyndige arvinger. Landet: Basert på opplysninger fra lensmennene Byene: direkte fra de private Det kan også finnes opplysninger om privat skifte og uskiftebevillinger og ellers henvisninger som viser til den interne behandlingen i skifteretten. I tillegg til dødsfallsprotokollene blir det vanlig med skiftelister som gir informasjon om de skiftene som ble tatt videre til offentlig skiftebehandling.

34 Lysbilde 39 Eksempel på skifteprosess Marte Olsdatter på Åmål i Nannestad død 5. januar Skifteregistrering av lensmannen 39 Fra Eidsvoll sorenskriveri

35 Lysbilde 40 Lensmannens skifteregistrering 22. januar

36 Lysbilde 41 Eidsvoll sorenskriveri, skifteprotokoll Foredrag

37 Lysbilde 42 Eidsvoll sorenskriveri, skifteliste 1910 Foredrag

38 Lysbilde 43 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910 (sluttede skifter) skifte 2/1910 Foredrag

39 Lysbilde 44 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, proklama Foredrag

40 Lysbilde 45 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, utskrift av skifteregistrering Foredrag

41 Lysbilde 46 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, adresse i USA Foredrag

42 Lysbilde 47 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, bekreftelse på arvinger Foredrag

43 Lysbilde 48 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, fullmakt fra arvinger Foredrag

44 Lysbilde 49 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, gjeldsbrev 1886 og bekreftelse 1910 Foredrag

45 Lysbilde 50 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, bankutskrift april 1911 Foredrag

46 Lysbilde 51 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra Kringler meieri Foredrag

47 Lysbilde 52 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra tjenestegutt Foredrag

48 Lysbilde 53 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra verge Foredrag

49 Lysbilde 54 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, skatteseddel 1910 Foredrag

50 Lysbilde 55 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, inntekter fra auksjon Foredrag

51 Lysbilde 56 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, utlodning Foredrag

52 Lysbilde 57 Eidsvoll sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll, bo. nr. 2/1910 Foredrag

53 Lysbilde 58 Eidsvoll sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll, bo. nr. 2/

54 Lysbilde 59 Eidsvoll sorenskriveri, Bomapper 1910, skifte 2/1910, svarbrev fra lensmann juni

55 Lysbilde 60 Eidsvoll sorenskriveri, Bomapper 1910, skifte 2/1910, svarbrev fra arving Clara Åmål 14. juli

56 Lysbilde 61 Birger Kirkeby: Nannestad bygdebok, bind 3 Gardshistorie for Bjørke sogn, s

57 Lysbilde 62 Birger Kirkeby: Nannestad bygdebok, bind 3 Gardshistorie for Bjørke sogn, s

Skifter. Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010

Skifter. Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010 Skifter Kristian Hunskaar Riksarkivet 18. februar 2010 Skiftemateriale på internett Ny tjeneste offisielt lansert 1. desember 2009. I første omgang mikrofilmet skiftemateriale. Fra de eldste protokollene

Detaljer

Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat. Lensmannen. Kirkebøker/klokkerbøker. Morsmapper. Sykehusarkiv.

Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat. Lensmannen. Kirkebøker/klokkerbøker. Morsmapper. Sykehusarkiv. Registrering av dødsfall Sorenskriver, Byfogd/Magistrat Melding om dødsfall skulle gjøres for alle innbyggere fra og med 1792. Dødsfallsmeldingene skulle sendes fra lensmannen og presten, (i byene også

Detaljer

Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Nøyaktig adresse Fødested, kommune

Avdødes slektsnavn, for - og mellomnavn Kjønn Født dag, md., år Personnr. Mann Kvinne Bosted, kommune* Nøyaktig adresse Fødested, kommune MELDING OM DØDSFALL I BOSTEDSDISTRIKT (LENSMANNSDISTRIKT) skifterett LENSMANNENS DØDSFALLSPROTOKOLL Fastsatt av Justisdepartementet Lensmannsdistrikt Dødsfall nr. (Rundskriv av 0.6.86-G-89/86) Den døde

Detaljer

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST)

MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) Til skifteretten i MELDING OM USKIFTET BO (BEGJÆRING OM USKIFTEATTEST) De gule feltene må leses/fylles ut av alle r som ønsker uskifte. Disse feltene er tilstrekkelige hvis avdøde verken etterlater seg

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Arv og skifte. Frode Solheim

Arv og skifte. Frode Solheim Arv og skifte Frode Solheim Agenda Arveklasser Ektefellers arverett Samboeres arverett Livsarvingers arverett (egne barn) Særkullsbarn (ektefelle eller samboers barn) Uskiftet bo Forskjell mellom offentlig

Detaljer

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett

Innfordring mot dødsbo og arvinger. Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Innfordring mot dødsbo og arvinger Liv Johanne Ro Dommerfullmektig Lofoten tingrett Hva skjer med avdødes gjeld? Uskifte Privat skifte Offentlig skifte "Flytende bo" Kreditor har tvangsgrunnlag overfor

Detaljer

Veiledning for mine nærmeste

Veiledning for mine nærmeste Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne

Detaljer

Arkivsenterets åpningstider

Arkivsenterets åpningstider Arkivsenteret i Kulturbunker Dora Arkivsenterets åpningstider Mandag fredag 9-15 Onsdager kveldsåpent til 18 Siste lørdag hver måned 9-13 www.arkivsenteret.no Arkivsenteret Statsarkivet i Trondheim Interkommunalt

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Slektsforskerdagen 2011

Slektsforskerdagen 2011 Kilder ved statsarkivet i Trondheim Slektsforskerdagen 2011 DIS-Salten Slektshistorielag ved Per-Olav Broback Rasch Dette skal vi se på Bakgrunn for å benytte nye kilder Forskjell fra kirkebøker, folketellinger

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden

Testamentariske gaver. På vei mot fremtiden Testamentariske gaver På vei mot fremtiden Kjære leser I Norge finnes det i dag ca. 5000 mennesker som mangler en eller flere kroppsdeler som følge av dysmeli (medfødt), sykdom eller ulykke. Mange lever

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv

Din siste vilje Testamentariske gaver. Arv Din siste vilje Testamentariske gaver Arv Innholdsfortegnelse s.4 Dine ønsker for fremtiden Å skrive et testamente Gaver til en god sak s.7 Arvinger Hvem er mine arvinger? Ektefelle/registrerte partnere

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger: Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen.

Spørsmålene er mange når et testamente skal settes opp. Frelsesarmeen ønsker å være til hjelp. Derfor har vi laget denne informasjonspermen. Kjære venn! Frelsesarmeen har opp gjennom årene fått stor hjelp til sitt arbeid på grunn av testamentariske gaver. For de mange som har tilgodesett vår organisasjon, har vissheten om at de også etter sin

Detaljer

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN

Arv etter loven ARV ETTER LOVEN Arv etter loven ARV ETTER LOVEN 1 2 Arv etter loven Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Papir: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - mai 2010 Forside Øyvind Kikut Formidlingsavdelingen,

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj

DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj DET KGL. JUSTIS- OG RUNDSKRIV G-134/89 (Dmst. 530) POLITIDEPARTEMENT Dato: Jnr: 1.9.1989 2587/89 A-JT LA/cdj Mottaker: Skifterettene ENDRINGER I LOV OM MERVERDIAVGIFT OG I LOV OM AVGIFT PÅ INVESTERINGER

Detaljer

MELDING OM DØDSFALL UTENFOR BOPELSDISTRIKTET

MELDING OM DØDSFALL UTENFOR BOPELSDISTRIKTET Denne siden beholdes av skifteretten/lensmannen på dødsstedet. Resten av blankettsettet sendes lensmannen på avdødes bopel hvis avdøde hadde bopel i lensmannsdistrikt. Hadde avdøde bopel i byområde (ikke

Detaljer

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger

Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger Høringsnotat om forskrift til arveloven om behandling av dødsbo når avdøde ikke har arvinger 1. Innledning Høringsnotatet inneholder forslag til ny forskrift om behandling av dødsbo hvor avdøde ikke har

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe B Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Det var in å drikke kaffe i Trondheim på 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette

Detaljer

Avgift på arv og gaver

Avgift på arv og gaver Avgift på arv gaver Innhold Når er arv gave avgiftspliktig? 3 Om privat skifte av dødsbo 4 Om gaver 5 Hvor stor blir arveavgiften? 5 Arveavgiftsgrunnlaget 6 Om beregning av arveavgiften 7 Frafall av arv

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Vestby kommune, Vestby hovedsogns fattigkommisjon/fattigvesen/forsorgsstyre. Nummer: Arkivenhet - innhold Tidsrom Plassering

Vestby kommune, Vestby hovedsogns fattigkommisjon/fattigvesen/forsorgsstyre. Nummer: Arkivenhet - innhold Tidsrom Plassering A - Møtebøker Fra 1951 felles for hele kommunen L0001 Møtebok 13.01.1815-16.08.1838 Felles for alle tre sogn L0002 Møtebok 21.01.1846-07.04.1881 L0003 Møtebok 04.10.1883-23.02.1910 Inneholder løse kladder

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Seniornett Norge. Digital Arv. www.seniornett.no 10.02.2016 1

Seniornett Norge. Digital Arv. www.seniornett.no 10.02.2016 1 Seniornett Norge. Digital Arv www.seniornett.no 10.02.2016 1 Hva bør arves? Ønsker dere at alt som ligger lagret på utstyr, på nett eller i e-post blir tilgjengelig for arvinger? Det som ikke skal leses

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til

Detaljer

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012

P R I V A T E B A N K I N G. Arv og skifte. Advokat Åse Kristin Nebb Ek. Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 P R I V A T E B A N K I N G Arv og skifte Advokat Åse Kristin Nebb Ek Spectrum medlemsmøte 19.09.2012 Agenda Tema arv og skifte Arveplanlegging hvordan spare arveavgift - arveavgiftsberegningen - visse

Detaljer

OSLO BYFOGDEMBETE. Høring - Forskrift til den nye offentlighetsloven. Det vises til departementets høringsbrev av 4. september 2007.

OSLO BYFOGDEMBETE. Høring - Forskrift til den nye offentlighetsloven. Det vises til departementets høringsbrev av 4. september 2007. OSLO BYFOGDEMBETE JUSTISDEPARTEMENT Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 3 1 OKT 2007 SAKSNR,: O Q- AVD/KANT ER \-0'4 12b DOK.NR. ARKNKDDE: Deres ref: Vår ref: 2007 05911 EO/MHG

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer

Samboeravtale. Fødsels og personnummer Samboeravtale Følgende samboeravtale er i dag inngått mellom: Navn Fødsels og personnummer og Navn Fødsels og personnummer 1. Eiendeler som eies alene Det den enkelte av oss eide da vi flyttet sammen fortsetter

Detaljer

Aktivt eierskap i fiskeflåten. Særregler for arv, generasjonsskifte og uskifte

Aktivt eierskap i fiskeflåten. Særregler for arv, generasjonsskifte og uskifte Aktivt eierskap i fiskeflåten. Særregler for arv, generasjonsskifte og uskifte Pelagisk forening - styremøte 15. september 2011 Seniorrådgiver Kristin Skurtveit, Fiskeridirektoratet Tema Gjennomgå deltakerlovens

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

Hvor stor er den spanske arveavgiften? 1. Bunnfradrag etter spansk lov 3. Den spanske arveavgiftstabellen 5

Hvor stor er den spanske arveavgiften? 1. Bunnfradrag etter spansk lov 3. Den spanske arveavgiftstabellen 5 1 Innledning Arven av eiendommen din i Spania avhenger både av spanske lover samt av lover i ditt eget land. Det er svært få arvinger som vet hvordan de skal gripe an en spansk arvesak. Formålet med denne

Detaljer

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør

Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Tinglysing av dokumenter ved arveoppgjør Nina Josefine Halsne og Åge-Andre Sandum Disposisjon Innledning Formålet med skiftet Begrep i arveretten Skifteformer Hvordan skal arv fordeles En kort gjennomgang

Detaljer

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg

Generasjonsskifte Hva og hvorfor. Ansvar Rammebetingelser Valg Generasjonsskifte Hva og hvorfor Ansvar Rammebetingelser Valg Forvaltningsansvar Ungdom er det eneste som er verdt å eie (O. Wilde) Eier du mer enn ti ting eier tingene deg (indisk ordtak) Eier du noe,

Detaljer

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO

ARVERETT. Forelesninger vår 2009. Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO ARVERETT Forelesninger vår 2009 Professor dr. jur. Peter Lødrup Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet, UiO 1. Innledning 1.1 Forelesningenes funksjon, slik jeg ser det 1.2 Læringskravene hovedlitteratur

Detaljer

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER

RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER RÅD OG HJELP FRI RETTSHJELP SOSIALKONTOR / TRYGDEKONTOR KRISESENTRE GRATIS JURIDISK VEILEDNING AKTUELLE LOVER Fri rettshjelp er en ordning som er opprettet for å hjelpe folk med lave inntekter. Fri rettshjelp

Detaljer

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER 1 Hvert år legges minst 15 % av fondets bruttoinntekter til kapitalen. Etter at også fondets administrasjonskostnader er dekket,

Detaljer

Innhold. Forkortelser... 9

Innhold. Forkortelser... 9 Innhold Forkortelser... 9 1 Innledning... 11 1.1 Hva handler arveretten om?... 11 1.2 Hvordan utpekes arvingene?... 12 1.3 Arvefallet og dødsfallet... 13 1.4 Hva er gjenstand for arv?... 14 1.5 Litt terminologi:

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

Nedre Romerike tingrett

Nedre Romerike tingrett Nedre Romerike tingrett Årsrapport 2013 Kommuner og innbyggere Nedre Romerike tingrett er domstol for Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog - Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal kommune, se kart på

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Starthefte for DIS-medlemmer. Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen

Starthefte for DIS-medlemmer. Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Starthefte for DIS-medlemmer Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Utgitt av DIS-Norge Revidert september 2015 Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og videreutviklet

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen Saksbehandler: Elin Lånkan Deres ref.: Vår dato: 23.05.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 32 E-post: fmntell@fylkesmannen.no Vår ref.: 2012/121 Arkivnr: 755 Alle overformynderiene Alle kommunene

Detaljer

Norges offentlige utredninger 2007: 16

Norges offentlige utredninger 2007: 16 NOU Norges offentlige utredninger 2007: 16 Ny skiftelovgivning Norges offentlige utredninger 2007 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Meglerprovisjon i forsikring.

Detaljer

Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge

Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge Sendes fylkesmannen i det fylket hvor personen med verge er folkeregistrert. GA 8030 B Søknad om fylkesmannens godkjenning til å gi gaver eller arveforskudd fra midlene til en person med verge 1 Opplysninger

Detaljer

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT

GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale

Detaljer

VARDØ BYS JURISDIKSJON

VARDØ BYS JURISDIKSJON Arkivkatalog VARDØ BYS JURISDIKSJON 1789-1817 Statsarkivet i Tromsø 1989 INNLEDNING 1 Ved forordning av 5. september 1787 ble det bestemt å anlegge kjøpstad på Tromsøya, i Hammerfest og på Vardøy. Frihandel

Detaljer

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov

Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov Høringsnotat Lovavdelingen Mars 2014 Snr. 14/982 Herreløs arv forslag til endringer i arveloven 1972 og forslag til regulering i ny arvelov 1 INNLEDNING Såkalt «herreløs arv» tilfaller i dag staten. Arven

Detaljer

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG

VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG VEDTEKTER FOR BLUSUVOLD BORETTSLAG Vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, 15. februar 2006. Sist endret i ordinær generalforsamling 30. april 2010 1. Navn, lagsform, formål og forretningskontor Blusuvold

Detaljer

Starthefte for DIS-medlemmer

Starthefte for DIS-medlemmer Starthefte for DIS-medlemmer Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Utgitt av DIS-Norge Revidert februar 2012 STARTHEFTE 1 Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og

Detaljer

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2

Fordeling. Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] 1 INNLEDNING... 2 Skatteetaten Skattedirektoratets Håndbok i arveavgift [Aug 2011] Fordeling August 2011 Endringer som følge av endringer i aal 7 September 2010: Punkt 1 er endret Punkt 3.1 er endret Punkt 3.3.2 er endret

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Dok 2 Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse 200801698 EP KKF/mbb Vår referanse Dato 19.05.2009 HØRING NOU 2007:16 NY SKIFTELOVGIVNING Innledning generelle

Detaljer

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring

Konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Froland ved erverv av fast eiendom - egenerklæring Rettledning Opplysning om erverver: Er det flere som erverver eiendommen sammen (sameiere), må hver enkelt fylle ut hvert sitt skjema. Hvis du bare overtar

Detaljer

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren.

Arv. Forord. JURK ønsker å takke advokatene Per Racin Fosmark og Ola Viken, som har bidratt med råd og veiledning under utarbeidelsen av brosjyren. 1 Forord Arveloven av 1972 er den sentrale loven som regulerer ulike forhold ved arv i Norge. Arveloven består av ulike paragrafer ( ) som regulerer de ulike arverettslige problemstillingene. Til venstre

Detaljer

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge

Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Opprettelse av kapitalkonto for person med verge Det fremgår av lov av 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) 48, jf. 49, at finansielle eiendeler som eies av personer med verge, skal forvaltes

Detaljer

JOHN ASLAND USKIFTE Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING 17 1.1 Avgrensing av tema, rettskildebilde og rettskildebruk 17 1.2 Persongalleriet og begrepsbruken i avhandlingen 22 1.3 Uskifteinstituttets utvikling,

Detaljer

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp.

Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp. ARVEPLANLEGGING SPANIA Den spanske arveavgiften er høyere enn den norske og følger en stigende skala. Arveavgiften begynner på 7,65 % og i verste fall kan den komme opp i 81,6 %. ADVOKAT FREDRICK HEIDI

Detaljer

2 Kostnader og stønader ved gravferd. 3 Melding av dødsfall. 4 Minnesider. 5 Arv og skifte. 6 Gravplass. 7 Kontaktopplysninger. 8 Diverse materiell

2 Kostnader og stønader ved gravferd. 3 Melding av dødsfall. 4 Minnesider. 5 Arv og skifte. 6 Gravplass. 7 Kontaktopplysninger. 8 Diverse materiell INNHOLDSFORTEGNELSE Klikk på kapittel og gå direkte til temaet du søker 2 Kostnader og stønader ved gravferd 3 Melding av dødsfall 4 Minnesider 5 Arv og skifte 6 Gravplass 7 Kontaktopplysninger 8 Diverse

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Justisdepartementets Lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 200801698 200800975-10 Kristin Storvik 10.06.2009 73 56 70 56 Høring - NOU 2007:16

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, (advokat Brynjar Østgård) NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01969-A, (sak nr. 2013/402), sivil sak, anke over dom, A (advokat Brynjar Østgård) mot B C D E F G H I (advokat Marcus Amdahl til

Detaljer

UTDELING FRA USKIFTEBO...

UTDELING FRA USKIFTEBO... Skatteetaten Skattedirektoratets håndbok i arveavgift [august 2013] Fordeling 1 INNLEDNING... 3 2 GAVE... 3 2.1 -- BEGREPET GAVE... 3 2.2 -- GIVER... 3 2.2.1 --- Utgangspunkt... 3 2.2.2 --- Gave ytt av

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

d) fartøyet må ha levert minst 10% av sin torskekvote i 1995 eller minst 10% av sin torskekvote i 1996.

d) fartøyet må ha levert minst 10% av sin torskekvote i 1995 eller minst 10% av sin torskekvote i 1996. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-207-96 Bergen, 5.12.1996 PC/BS FORSKRIFT OM ADGANG TIL Å DELTA I FISKE ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62"N I 1997 I medhold av 6 og 8 i lov av 16. juni

Detaljer

Testamentariske gaver. kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid

Testamentariske gaver. kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid Testamentariske gaver kjærkomne gaver som gir blinde og svaksynte en bedre fremtid Testamentarisk gave en gave til livet «Det er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede. Det at du gleder en annen,

Detaljer

PRIVAT FELLESEIESKIFTE

PRIVAT FELLESEIESKIFTE PRIVAT FELLESEIESKIFTE Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge Januar 2006 Innhold 1. Forord 2. Begrepsforklaringer 2.1. Felleseie 2.2. Særeie 2.3. Eneeie 2.4. Rådighetsdel 2.5. Sameie 3. Privat eller offentlig

Detaljer

Referat fra årsmøtet 2010

Referat fra årsmøtet 2010 DIS-Østfold Referat fra årsmøtet 2010 Tid: Lørdag 13. mars 2010 kl. 11 00 Sted: Bøndernes hus, Råde Dagsorden: 1. Åpning 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 3. Valg av møteleder og referent 4. Årsberetning

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Elisabeth Eliasdtr, f. 7.7.1870 i Valnes, Stryn, 1 d. 10.9.1956 i Skåre, Oppstryn. Gift med Ole Pedersen Skåre, 22.4.1895 i Not. Publ. Nordfjordeid (borgerlig gift), 2 f. 22.7.1865 i Skåre, Stryn, 1

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK

Peter Lødrup. Arverett. 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Peter Lødrup Arverett 5. utgave GYLDENDAL AKADEMISK Innhold Forord 5 Forkortelser 19 Litteratur 19 Lover 21 Tidsskrifter 23 Lovforarbeider mv 23 Første kapittel Innledning 24 1. Alminnelig orientering

Detaljer

Begreper innen økonomisk saksbehandling

Begreper innen økonomisk saksbehandling Begreper innen økonomisk saksbehandling Innen den økonomiske verden er det i bruk en del begreper som vi til daglig ikke bruker så ofte. Derfor kan det være nyttig å ta med en gjennomgang av disse. Dette

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Besl. O. nr. 78. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 78. Jf. Innst. O. nr. 77 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 53 (2004-2005)

Besl. O. nr. 78. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 78. Jf. Innst. O. nr. 77 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 53 (2004-2005) Besl. O. nr. 78 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 78 Jf. Innst. O. nr. 77 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 53 (2004-2005) År 2005 den 24. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen Kjære leser Frelsesarmeen har i årenes løp hjulpet mange mennesker, blant annet takket være testamentariske gaver. For mange kan det

Detaljer

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise

Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Når reisen din er slutt... Gi litt av arven din til noen som trenger det på sin reise Du kan ingenting ta med deg dit du går. Åslaug Ihle Thingnæs, innsamlingskonsulent NMS, ait@nms.no Det stemmer det,

Detaljer

Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu

Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu Familierapport for Ingebrigt Andersen Monset og Marit Larsdatter Solbu Ektemann: Ingebrigt Andersen Monset 5. november 1824 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 1. januar 1825 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS

Arveguiden 2015. Deloitte Advokatfirma AS Arveguiden 2015 Deloitte Advokatfirma AS Hvem har arverett Arvetavle Oldeforeldre arver ikke Rett på arv kan en person ha i egenskap av å være avdødes slektning avdødes ektefelle eller samboer arving i

Detaljer