Slektshistoriske opplysninger i skiftematerialet

Transkript

1 Lysbilde 1 Slektshistoriske opplysninger i skiftematerialet DIS-Øvre Romerike 21. september 2010 Torkel Rønold Bråthen Statsarkivet i Oslo 1

2 Lysbilde 2 Bakgrunn Med skifte menes fordelingen av arv mellom dem som er berettiget. Offentlig skiftebehandling ble etablert på midten av 1600-tallet. Utgangspunktet var særlig at umyndige arvingers rettigheter skulle sikres. Plikt å melde dødsfall til det offentlige. Den gjeldende arvelov lå til grunn for oppgjøret. 2 Ordningen omfattet i utgangspunktet skifte etter dødsfall, og etter hvert også andre former for skifte (se senere). Før offentlig skifte var det fastsatt i lovene hvordan arv skulle skiftes. Arvingene, eventuelt deres verger, møttes og gjorde opp arven i nærvær av vitner. Dette kalles samfrendeskifte. Særlig når odelsgods (jordegods) skulle skiftes kunne det være nyttig å sette opp et bevitnet skiftebrev med vitnesbyrd om at skiftet var foretatt på lovlig vis. Flere av disse er trykt i Diplomataricum Norvegicum. Registrering av bo skulle skje innen en viss tid etter dødsfallet, og en kunne ikke gifte seg på ny før skifte var gjennomført. I øvrige tilfeller var gjennomføring av skifte ikke en offentlig oppgave, det skulle kun meldes. De som fikk støtte fra fattigvesenet var unntatt skifteplikt. I 1869 ble denne ordninga utvidet til å gjelde alle bo under 100 daler. Siden er reglene blitt utviklet og tilpasset samfunnsutviklingen.

3 Lysbilde 3 Skifter som viktig kilde Skifteprotokollene går som regel lenger bakover i tid enn kirkebøkene. Gir opplysninger om hele familier under ett og ofte den nærmeste slekt. 60 års klausul 3 I mange kirkebøker er ikke kona oppført ved dåpen eks Peder Ringstads hustru. Da er skiftene en spesielt viktig kilde! Første protokoll fra 1656 (Aker). Først arvet døtre halvparten av hva brødrene arvet søsterlodd og brorlodd. Lysbilde 4 Hvilke kildetyper finnes? Skifteprotokoller Journalsaker Bomapper Dødsfallsprotokoller Veiviser til nyere skiftemateriale 4 Grovinndeling. Skifteprotokollene deles på 1800-tall, rundt 1830.

4 Lysbilde 5 Hvilke opplysninger kan skiftene gi? Slektskap (ektefeller, barn, verger, slektninger) Bygningsskikk (hus, hvordan de var inndelt) Innbo (møbler, redskap, klær, bøker og sølvtøy) Husdyrhold Gårdsredskap Redskap til fangst og fiske Handel Økonomiske kår 5 Hvilke opplysninger som gis varierer opp gjennom tidene

5 Lysbilde 6 Når ble det holdt skifte? Opprinnelig ved dødsfall der arvingene var umyndige, fraværende eller utenlandske, eller hvis det ikke var arvinger i det hele tatt. Da arveavgiften ble innført i 1792, skulle alle dødsfall registreres av skifteretten, men bare et fåtall skifter skulle gis offentlig skiftebehandling. 6 Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte en utbygging og byråkratisering av offentlig forvaltning. Det offentlige ønsket å sikre at fraværende og umyndige arvinger fikk sin rettmessige del av arven. Dette førte til opprettelsen av overformynderier, som skulle forvalte deres gods. Det ble forutsatt at myndige arvinger bare skulle få bistand fra det offentlige hvis de selv var ute av stand til å gjennomføre skiftet. Det utviklet seg imidlertid en praksis med alminnelig offentlig skifte. Christian Vs Norske Lov 1687 fastsatte detaljerte regler om skiftebehandling. Dette medførte statlig kontroll med alle skifter. Fra da skulle alle dødsfall registreres av skifteretten for å sikre statsinntektene. Ordningen var fortsatt slik at bare et fåtall skifter skulle gis offentlig skiftebehandling og øvrige skiftes privat. Arveavgiften omfattet alle bo over en viss verdi.

6 Lysbilde 7 (forts: Når ble det holdt skifte?) Avhengig av boets verdi. I de fattigste hjemmene ble det sjelden holdt skifte. I rike bo ble det ofte holdt skifte ved særskilte skiftekommissærer. 7 Viktig: Underlagt egen skifteforvaltning med overformynderi: Geistlige Også i perioder klokkere og lærere. Militære Bergamtene og grevskapene hadde egen skifteforvaltning fra 1660-årene, og de ble avviklet i henholdsvis 1812 og 1821.

7 Lysbilde 8 (forts: Når ble det holdt skifte?) Ektepar eller en enslig gjenlevende kunne velge å oppgi boet i levende live for å fordele boets formue og løsøre mellom arvingene. Dette var særlig vanlig hvis de hadde nådd en høy alder og ønsket å gå inn i føderåd hos en av arvingene. 8 Føderåd livøre - fletføring

8 Lysbilde 9 (forts: Når ble det holdt skifte?) Etter hvert fikk vi også andre former for skifte: Konkurs Akkord Skilsmissebo 9 Skifte ved skilsmisse og saker angående konkurs og akkord. Konkurs- og akkordmateriale vil ikke bli behandlet her. Konkurs: tidligere oppbud, innebærer at en person mister råderetten over sin formue når han ikke kan overholde sine gjeldsforpliktelser. Denne ordningen skulle sikre at alle kreditorer skulle få dekket krav i den utstrekning som var mulig i boets verdi. Akkord: er å forebygge konkurs, og baserte seg på forhandlinger mellom debitor og kreditor.

9 Lysbilde 10 Når ble det ikke holdt offentlig skifte? Privat skifte Arvingene eller partene gir skifteretten en erklæring om at de overtar boets formue og gjeld, og foretar fordeling seg i mellom. Gjensidig testamente mellom ektefeller Uskifte Gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. 10 Uskifte: måtte søke om bevilling om dette (gjennom amtsmann til Danske kanselli før 1800) Etter 1799 kunne gjenlevende ektefelle sitte i uskifte uten søknad, men dette gjaldt bare for husmenn på landet, senere også strandsittere, sjøfolk, verksarbeidere, matroser, fiskere, svenner og drenger. Uskiftebevillinger avgjort av amtsmann Etterlevende ektefelle fikk fra 1851 rett ved lov til å sitte i uskiftet bo. Denne bestemmelsen gjaldt i utgangspunktet bare menn. Kvinner kunne få sitte i uskiftet bo hvis de var skikket til det.

10 Lysbilde 11 Skiftematerialet hvor? På landet: Sorenskriver. I byene: Magistraten og byfogden. Fra 1927 under by- og herredsretten. I dag hos tingretten. 11 På landet fikk sorenskriverne tidlig oppgaven med å føre skifteforretningene. Fra 1632 kunne fogdene bistå med skifte etter behov, og i 1660-årene ble det ansatt egne skifteskrivere, men dette falt bort etter få år. Norske Lov 1687 la skiftevesenet under amtmannen, og reskript 1690 fastholdt at sorenskriveren skulle være skifteforvalter. Denne oppgaven har siden tilligget sorenskriveren og skifteretten. I byene lå skifteforvaltninga under magistrat og byfogd. Dette ble fastsatt i reskripter i 1664 for Bergen og Trondheim, og senere gjort gjeldende for andre byer. Byskriveren/ Rådstueskriveren fungerte som skifteskriver og førte protokoller og utferdiget dokumenter. Norske Lov 1687 bestemte at borgermester og -råd med byfogd og rådstue- eller byskriver skulle forestå skiftene. I 1869 ble det bestemt at byfogden skulle være skifteforvalter. Det kunne også oppnevnes en egen skifteforvalter. I noen tilfeller har skattefogden hatt oppgaven. Varierende hva som er avlevert.

11 Lysbilde 12 Hvor begynner du? Ved slektshistoriske søk må én eller begge av disse opplysningene være kjent: Bosted Dødsår (og dato) 12 Lysbilde 13 Hvordan finne fram i materialet? Protokollførselen varierer. Inndeling av skiftematerialet i tre grupper: Før Etter

12 Lysbilde 14 Skiftematerialet før 1830 Hvis bosted er kjent Kortregistre til skifteprotokollene ordnet etter bosted (topografisk ordning). De inneholder: Henvisning til skifteprotokoll og folio for forretningen Forretningens dato Bostedets navn (gårdsnavn og noen ganger med underliggende husmannsplass) 14

13 Lysbilde 15 (forts: kortregistre inneholder) Arvelater (den det skiftes etter) Ektefelle(r) Arvinger (barn eller utarvinger) Boets formue og gjeld Jordegods (eiendom) Kortene er oppstilt på lesesalene ved statsarkivene, er også mikrofilmet og nå også registrert elektronisk. 15 Her: plassert på lesesalen men nå også snart på Digitalarkivet. Også mikrofilmet. Registreringen utført av Landslaget for by- og bygdehistorie. For hvert sorenskriveri På landet: sortert etter gårdsnavn Byene: varierer. Fornavn, slektsnavn og sen-navn. Hovedsak protokoller før 1800, men også etter. Mange kan mangle. Vi utarbeider en slik oversikt.

14 Lysbilde 16 Eksempel: kortregister Et eksempel på utarvinger avdøde hadde ikke barn. Betyr ikke at kona ikke hadde barn. Bosted: ved Vaterlands kirkegård. Bosted til arvingene: Skottland, Göteborg, Røyken. Gikk så vidt i overskudd.

15 Lysbilde 17 Skiftematerialet før 1830 Hvis dødsår er kjent Register i selve skifteprotokollen som omfatter tidsperioden Gammelt register (håndskrevet) Arvelaters fornavn eller gårdsnavn Nytt register (maskinskrevet) 17 Hvis ikke register: Ikke annet enn å bla seg gjennom protokollen. Langtekkelig affære, som kanskje heller ikke gir noe resultat Husk at det ikke nødvendigvis ble holdt noe offentlig skifte, og at skiftet kunne bli foretatt lenge etter at personen døde. Det var heller ikke uvanlig, spesielt hvis boet var formuende eller arvinger bodde utenbys, at skiftet ble åpnet kort etter at personen døde, men at det tok lang tid, kanskje år, før skiftet ble avsluttet.

16 Lysbilde 18 Eksempel: gammelt register Gamle: ikke nødvendigvis sortert alfabetisk innenfor hver bokstav

17 Lysbilde 19 Skiftemateriale og registre Digitalarkivet > Skanna skiftemateriale Digitalarkivet digitale registre velg > Databaseveljar kildekategori > Skifte Registreringssentral for historiske data (RHD) 19 Lysbilde 20 Hvordan er skiftene bygd opp? Skiftene har stort sett to hoveddeler: Registrering av boet Utlodning fordeling av boet 20

18 Lysbilde 21 Registrering av boet 1. Tidspunkt 2. Sted 3. Hvem det skiftes etter 4. Arvinger (og om de er tilstede) 5. Hvem som er registratorer 6. Lovverge og formyndere 21 Særlig kan formyndere stå til slutt

19 Lysbilde 22 Eksempel: Innledning 17. oktober 1702 Enkens lagverge: Jakob Jørgensen Melchior Sal. manns søstersønn, Jan Pedersen på morens vegne

20 Lysbilde 23 Registrering av boet (forts.) 7. Aktiva (taksering av løsøre, hus og jord) 8. Passiva (gjeld og fradragsposter) 9. Summering 23 Passiva - utlegg

21 Lysbilde 24 Eksempel: Registrering penger og sølvtøy Rede penger Sølv: En liten sølvskål eller kopp med to ører Et sølvbeger med bokstavene J.E.S og årstall 1727 Et ditto mindre med bokstavene M.O.S og årstallet sølvskjeer med bokstavene J.O.S og M.O.S samt årstall 1722 og 1732

22 Lysbilde 25 Eksempel: Registrering av løsøre Kreatur kuer, kviger, kalver og okser Hvilke de gamle folk unntok: 1 ku Dokke, Helgeros, Gråkinn, Svane, Frigård 1 liten stut Adam 1 kvigekalv Gullkrone Gårdsredskap Matboden Bryggerhuset

23 Lysbilde 26 Eksempel: Registrering løsøre og hus Koven Dagligstuen Koven ved stuen I kjelleren Kvernhuset

24 Lysbilde 27 Eksempel: Registrering av løsøre bøker og klær Bøker 1 hollandsk bok See Spiegel kaldet Amsterdams beskrivelse Svensk salmebok Morten Møllers huspostil 1 bok kaldet Arvesyndens Comedie Den salige manns gangklær Ny brun kledeskjol med vest 12 rdr Sort ny kledeskjol 7 rdr (ku noe over 2 rdr)

25 Lysbilde 28 Utlodning fordeling av boet 1. Skifteomkostninger Skatter og avgifter Gjeld 2. Fordeling mellom arvingene: Fast eiendom Penger Eiendeler Hvis auksjon: kun penger 28 Lysbilde 29 Eksempel: Gjeld og fordeling av boet Etter tidligere deling skulle Marte Gundersd ha 10 rdr

26 Lysbilde 30 Eksempel: Auksjon over boet

27 Lysbilde 31 Eksempel: Skifte uten inndeling

28 Lysbilde 32 Skiftematerialet etter 1830 Skiftebehandlingen føres i flere protokollserier som illustrerer gangen: Skifteregistreringsprotokoller Skifteforhandlings- eller skiftebehandlingsprotokoller Skifteutlodnings- eller skifteslutningsprotokoller 32 Bestemmelser om oppdelte protokollserier i rundskriv fra Justisdepartementet men skjedde i praksis lenge før dette (allerede rundt 1825 enkelte steder). Lensmennene på landet hadde foretatt selve registreringen av boene, men siden de ble ført på løse ark ble de ikke alltid ført inn i skifteprotokollene. For tida etter 1845 kan lensmannsarkivene derfor inneholde skiftemateriale, hvis det ikke ble oversendt til skifteretten. Registre varierer normalt bare utlodningsprotokollene som har register RHD eller Digitalarkivet

29 Lysbilde 33 Eksempel: Skifteutlodningsprotokoll Utlodningsprotokoll Henvisning til skifteforhandlingsprotokoll (de har register, ikke utlodn)

30 Lysbilde 34 Ny kildeserie fra rundt 1800 Skiftemapper eller bomapper Inneholder testamenter, proklama, brev, oversikter over slektninger, registrering av boet, oversikt over saksgangen (journal) 34 De eldste skiftesakene kom på slutten av 1700-tallet Lysbilde 35 Bomapper Nummerert etter sluttdato; senere etter åpningsdato Bonummer og åpningsdato ført inn i skiftelister Boene arkivert etter sluttdato (derav navnet «sluttede bo») 35

31 Lysbilde 36 Ny kildeserie fra rundt 1820 Dødsfallsprotokoller eller dødsfallsmeldinger Supplement til kirkeboka 36 Har med også de likene som ikke ble funnet ved for eksempel drukning I kirkeboka kun begravede 1781: sogneprestene pålagt å sende skifteforvalteren dødsattester. Etter 1812: dødsfall meldes til lensmannen, som videreformidlet. Først fra 1840-åra at materialet er bevart I byene fra første halvdel av 1800-tallet

32 Lysbilde 37 Dødsfallsprotokoller eller dødsmeldinger Register til skiftebehandlingen fra slutten av 1800-tallet 37 Først en kronologisk fortegnelse over dødsfall. De skifterettene som ikke allerede førte særskilte dødsfallsprotokoller ble pålagt dette i lovene om arveavgift fra 1899 og 1905.

33 Lysbilde 38 Dødsfallsprotokollene som registre Skifteretten registrerte fra rundt 1900 opplysninger om: Dødsdag Navn Alder Bosted Arvinger Boets verdi 38 Lensmann: kun døde i hans distrikt Skifteretten: hele sorenskriveriet De er ført forskjellig fra skifterett til skifterett og varierer til forskjellige tider, men etter hvert ble de ført etter felles skjema med fortegnelse over arvinger og slektskapsforhold, adresser og opplysninger om myndige eller umyndige arvinger. Landet: Basert på opplysninger fra lensmennene Byene: direkte fra de private Det kan også finnes opplysninger om privat skifte og uskiftebevillinger og ellers henvisninger som viser til den interne behandlingen i skifteretten. I tillegg til dødsfallsprotokollene blir det vanlig med skiftelister som gir informasjon om de skiftene som ble tatt videre til offentlig skiftebehandling.

34 Lysbilde 39 Eksempel på skifteprosess Marte Olsdatter på Åmål i Nannestad død 5. januar Skifteregistrering av lensmannen 39 Fra Eidsvoll sorenskriveri

35 Lysbilde 40 Lensmannens skifteregistrering 22. januar

36 Lysbilde 41 Eidsvoll sorenskriveri, skifteprotokoll Foredrag

37 Lysbilde 42 Eidsvoll sorenskriveri, skifteliste 1910 Foredrag

38 Lysbilde 43 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910 (sluttede skifter) skifte 2/1910 Foredrag

39 Lysbilde 44 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, proklama Foredrag

40 Lysbilde 45 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, utskrift av skifteregistrering Foredrag

41 Lysbilde 46 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, adresse i USA Foredrag

42 Lysbilde 47 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, bekreftelse på arvinger Foredrag

43 Lysbilde 48 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, fullmakt fra arvinger Foredrag

44 Lysbilde 49 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, gjeldsbrev 1886 og bekreftelse 1910 Foredrag

45 Lysbilde 50 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, bankutskrift april 1911 Foredrag

46 Lysbilde 51 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra Kringler meieri Foredrag

47 Lysbilde 52 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra tjenestegutt Foredrag

48 Lysbilde 53 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, krav fra verge Foredrag

49 Lysbilde 54 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, skatteseddel 1910 Foredrag

50 Lysbilde 55 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, inntekter fra auksjon Foredrag

51 Lysbilde 56 Eidsvoll sorenskriveri, bomapper 1910, skifte 2/1910, utlodning Foredrag

52 Lysbilde 57 Eidsvoll sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll, bo. nr. 2/1910 Foredrag

53 Lysbilde 58 Eidsvoll sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll, bo. nr. 2/

54 Lysbilde 59 Eidsvoll sorenskriveri, Bomapper 1910, skifte 2/1910, svarbrev fra lensmann juni

55 Lysbilde 60 Eidsvoll sorenskriveri, Bomapper 1910, skifte 2/1910, svarbrev fra arving Clara Åmål 14. juli

56 Lysbilde 61 Birger Kirkeby: Nannestad bygdebok, bind 3 Gardshistorie for Bjørke sogn, s

57 Lysbilde 62 Birger Kirkeby: Nannestad bygdebok, bind 3 Gardshistorie for Bjørke sogn, s