Formannskapet. Innkalles med dette til møte kl. 10:00 på Rådhuset, Mosjøen SAKLISTE

Transkript

1 Formannskapet Innkalles med dette til møte kl. 10:00 på Rådhuset, Mosjøen Orientering om et nytt omsorgsboligprosjekt. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 190/11 11/2797 REFERATSAKER I FORMANNSKAPET /11 10/2754 PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE 192/11 11/2794 OVERTAKELSE AV EIENDOMMEN TIL PAUL MJÅVATN AS 193/11 11/2689 ØKONOMISK STØTTE TIL BOK OM VEFSNINGER 194/11 11/2773 TERTIALRAPPORT 2/ INVESTERINGER 195/11 11/2187 GEBYR OG AVGIFTSREGULATIV SAMFUNNSUTVIKLING 196/11 11/2466 AVGIFTER OG GEBYRER KULTURSENTERET /11 11/2481 BRUKERBETALING PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 198/11 11/2511 BETALINGSSATSER SFO - PRISJUSTERING FOR /11 11/1836 BUDSJETT 2012 Forfall bes meldt sekretariatet snarest, tlf / Forfall kan også meldes til Rigmor Leknes, mob eller ved epost til rigmor.leknes@vefsn.kommune.no

2 Sakliste med tilhørende dokumenter sendes også en del vararepresentanter, men ingen av disse skal møte uten særskilt innkalling. Mosjøen 15 november 2011, Jann - Arne Løvdahl Ordfører

3 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Eva Daabach Tlf: Arkiv: MØTE MØTE Arkivsaksnr.: 11/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 190/11 Formannskapet REFERATSAKER I FORMANNSKAPET

4 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: Arkiv: G00 &00 Arkivsaksnr.: 10/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 191/11 Formannskapet / Eldrerådet / Rådet for funksjonshemmede / Omsorgsutvalget / Kommunestyret PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjektet Samhandlingsreformen Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommuner til orientering. Prosjektrapporten legges til grunn for kommunens oppfølging av Samhandlingsreformen. 2. Kommunestyret ber om at konsekvensene for nattbemanningen ved Vefsn sykehjem ved etableringen av et lokalmedisinsk senter utredes nærmere. 3. Kommunestyret ber om at de praktiske og økonomiske konsekvensene av å flytte legevakt og legevaktstelefonen til lokalmedisinsk senter utredes nærmere. 4. Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett og økonomiplan. Begrunnelse: Iverksettelse av nasjonal reform. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: x LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: x DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: x Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget.

5 Sak 191/11 Trykte vedlegg: Prosjektrapport Samhandlingsreformen i Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommune. Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen; rett behandling - på rett sted til rett tid, skisserer helse- og omsorgsdepartementet innholdet i en av etterkrigstidas største velferdsreformer. Bakgrunnen for reformen er bl.a. erfaringer fra pasienter /brukere og rapporter fra fagfolk og forskere og disse oppsummeres slik i stortingsmeldingen: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne Stortingsmeldingen skisserer følgende hovedgrep for å møte disse utfordringene: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny, framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsetter en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Målene for reformen er formulert slik: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Det er også vedtatt endringer i flere særlover. Den viktigste endringen for kommunenivået er sammenslåingen av Sosialtjenesteloven og Kommunehelseloven til en ny Helse- og omsorgslov. Reformen, lovendringene m.v. trer i kraft Side 5 av 80

6 Sak 191/11 Den lokale planleggingen av Samhandlingsreformen Vefsn kommune har planlagt reformen siden våren 2010 og høsten 2010 inviterte kommunen Helgelandssykehuset Mosjøen, Grane kommune og Hattfjelldal kommune til å delta i planlegging og gjennomføring av reformen. Det ble deretter avtalt at kommunene skulle gjennomføre et utredningsprosjekt og representanter for kommunene formulerte mandatet for prosjektet slik: 1. Prosjektet skal beskrive kommunenes og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse 2. Prosjektet skal avklare grensene mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunehelsetjenestens ansvar 3. Prosjektet skal avklare områder for interkommunalt samarbeid innenfor områdene folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, somatikk, rus og psykiatri. 4. Prosjektet skal skissere tiltak som kan a) styrke eksisterende fellesskapsløsninger og utvikle nye b) bidra til etablering av lokalmedisinsk senter med innhold c) bidra til videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet (breddetilnærming) 5. Prosjektet skal også vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltak i forhold til kompetanse, bemanning, utbygging av lokaler og anlegg og anskaffelser av medisinsk utstyr. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: Omsorgsleder Lill Inger Reinfjell (Vefsn), leder Kommuneoverlege Per Iver Øksne (Vefsn) Enhetsleder Hans Leo Dagsvik (Vefsn) Avdelingssjef Torbjørg Paulsen (Helgelandssykehuset) PRO - leder Sissel Marit Bue (Hattfjelldal) Pleie- og omsorgssjef Karin Ingebrigtsen (Grane) HTV May Britt Mørch Jacobsen (ansatterepresentant) Prosjektets styringsgruppe hadde følgende sammensetning: Rådmann Bent Øverby (Hattfjelldal) Rådmann Lars Kapskarmo (Grane) Avdelingsdirektør Venche Abel (Helgelandssykehuset) Kommunalsjef John-Arvid Heggen (Vefsn) Gjennomføring av prosjektet Prosjektgruppa startet sitt arbeid i februar 2011 og leverte sluttrapporten til styringsgruppa den Det har vært holdt 14 møter i arbeidsgruppa og 5 møter i styringsgruppa i løpet av prosjektperioden. I tillegg har det vært holdt 2 møter mellom arbeidsgruppa, styringsgruppa og ordførerne i samarbeidskommunene. Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i de hyppigst forekommende pasientforløpene og gjennomført prosjektet som en åpen prosess. Det har vært avholdt 13 seminar der tema i tilknytning til pasientforløpene er satt på dagsorden og der både fagfolk, innleide Side 6 av 80

7 Sak 191/11 foredragsholdere og brukere / brukerorganisasjoner har deltatt med erfaringer og innspill. Det har til sammen vært 356 deltakere på disse seminarene. Vefsn kommune har mottatt kr ,- fra Helsedirektoratet til gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er dokumentert i en 92-siders sluttrapport som følger vedlagt denne saken. Sammendrag - kommunenes og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse Kartleggingen som er utført av prosjektgruppa viser at kommunene har forskjellige forutsetninger for å gjennomføre Samhandlingsreformen. Vefsn kommune skiller seg her ut ved at kommunen i kraft av sin størrelse har mange flere tilfeller enn sine samarbeidskommuner. Kommunen har derfor bygd opp forebyggende tilbud (FYSAK) og spesialiserte sykehjemsavdelinger, rekruttert et stort antall syke - og hjelpepleiere og har en stabil og godt utbygd fastlegetjeneste. I tillegg medfører det høge antallet tilfeller at personell og system får hyppig trening i å utføre prosedyrer og tiltak overfor de store diagnosegruppene. Tilsvarende mulighet finnes ikke i Grane og Hattfjelldal men her finner prosjektgruppa flere eksempler på at kommunehelsetjenesten har tilpasset seg avstandene til sykehus på en god måte. Kommunene har også tatt tak i både demens, palliasjon og forebygging. Kartleggingen viser også at Helgelandssykehusets tilbud nå er bredere enn noensinne. Det er spesielt tilbudet innenfor poliklinisk virksomhet som har økt. Sykehuset behandler i dag flere pasienter enn det har gjort noen gang tidligere. Sammendrag av prosjektgruppas forslag til prioriterte tiltak Prosjektgruppa foreslår en lang rekke tiltak, i prioritert rekkefølge. Tiltakene er 1. Døgnbasert sykepleiertjeneste. Vefsn kommune har allerede en døgnbasert sykepleiertjeneste mens Grane og Hattfjelldal kommune praktiserer hjemmevaktordning på natt. Prosjektet foreslår at Grane og Hattfjelldal oppretter døgnkontinuerlig sykepleiertjeneste. 2. Etablering av Lokalmedisinsk senter (LMS) I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner forventer prosjektgruppa økt kommunalt ansvar for behandling, utredning, observasjon, rehabilitering og habilitering av pasientene. Begrepet lokalmedisinsk senter brukes om kommunale helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før og etter eller i stedet for, innleggelse i sykehus. LMS kjennetegnes bl.a. av å kunne tilby helhetlige og integrerte tjenester. Fordelene med LMS er bl.a. at brukere og pasienter kan få forsterket oppfølging gjennom større nærhet til desentraliserte spesialisthelsetjenester. I tillegg vil dette styrke spesialisthelsetjenestens mulighet for å kunne veilede kommunalt personell. Prosjektgruppa foreslår at det opprettes et lokalmedisinsk senter for Vefsn, Grane og Hattfjelldal i 1. etasje på Vefsn sykehjem. Prosjektet foreslår at LMS skal inneholde 6 Side 7 av 80

8 Sak 191/11 plasser for heldøgns rehabilitering, 3 plasser for heldøgns palliasjon, 4 plasser for heldøgns observasjon og palliativ dagenhet. Lokalmedisinsk senter skal drives av Vefsn kommune men skal kunne selge tjenester til Grane og Hattfjelldal kommune. Forslaget innebærer at omsorgsavdelinga og palliativ dagenhet ved Parken bo- & servicesenter flyttes til Vefsn sykehjem og samlokaliseres med rehabiliteringsavdelinga som allerede finnes der. I tillegg foreslår prosjektet at legevakttjenesten for Vefsn kommune og den interkommunale legevaktformidlingen for Vefsn, Grane og Hattfjelldal flyttes til LMS. Prosjektet drøfter dessuten mulighetene for å ha en felles interkommunal legevakt for samarbeidskommunene lagt til LMS. 3. Observasjonssenger i sykehjem Prosjektet foreslår at alle kommunene etablerer observasjonssenger i sykehjem. Vefsn kommunes behov for observasjonssenger søkes løst gjennom lokalmedisinsk senter. 4. Opprettelse av stilling som eldrekonsulent ( helsestasjon for eldre ) Prosjektet foreslår at kommunene oppretter en stillingsressurs til å drive oppsøkende og forebyggende virksomhet overfor den eldre befolkningen i kommunen. (Hjemmebesøk, pensjonistkurs og andre tiltak med fokus på ernæring, fall- og ulykkesforebygging, helsesjekk m.m.) 5. Innkjøp av nytt medisinsk-teknisk utstyr Den enkelte kommunehelsetjeneste må skaffe seg det utstyr som er nødvendig for at tjenesten skal kunne utføre sine oppgaver på en god måte. 6. Opprettelse av stilling som diabetessykepleier Diabetes er en av de mest utbredte livsstilssykdommer i vår tid. I tillegg er mørketallene store. Prosjektgruppa mener at kommunene kan forebygge at sykdommen oppstår og utvikler seg og foreslår at kommunene oppretter en stillingsressurs som diabetessykepleier. I tillegg foreslår gruppa at det opprettes et interkommunalt ambulerende team for personer med diabetes. 7. Styrking / etablering av frisklivssentraler i kommunene Prosjektgruppa foreslår at FYSAK-sentralen og Fokehelseprosjektene styrkes med en stillingsressurs for å kunne ivareta sekundær- og tertiærforebygging i samarbeid med lokalsykehuset. 8. Dagrehabilitering Prosjektgruppa foreslår at alle kommunene skal tilby ambulerende rehabiliteringstjenester (rehabilitering i pasientens hjem). Tilbudet er ment som tillegg til rehabiliteringstilbudet som gis i lokalmedisinsk senter og vil innebære at lang flere pasienter vil kunne få rehabiliteringshjelp fra kommunen. 9. IKT-løsninger Det er stort behov for å videreutvikle kommunenes elektroniske løsninger slik at enheter i helse- og omsorgstjenesten kan kommunisere med hverandre og med sykehusene. Side 8 av 80

9 Sak 191/11 Andre tiltak Prosjektgruppa presenterer i tillegg faglige anbefalinger overfor tjenesteapparatet og noen tiltak for å styrke kapasiteten og kompetansen innenfor enkelte deltjenester. Alle tiltakene er nærmere presentert i sluttrapporten. Det henvises til denne. Vurdering. Mandatet for samhandlingsprosjektet i Grane, Vefsn og Hattfjelldal hadde et nokså bredt fokus og prosjektgruppa har løst oppdraget ved både å ha breddefokus og ved å gå dypere inn på enkelte tiltak. Dette synes å være gjort fordi den nasjonale reformen inneholder premisser for kommunenes prioriteringer. Et eksempel på dette er etablering av lokalmedisinsk senter i Vefsn sykehjem. Begrunnelsen for å etablere et LMS i Vefsn sykehjem er at institusjonen er bygd sammen med sykehusets. Det betyr rask og enkel transport av pasienter og personell mellom nivåene og sømløs samhandling og samarbeid mellom fagfolk i de to institusjonene. En slik organisering vil etter rådmannens vurdering være kompetansedrivende og en hensiktsmessig tilnærming til kompetanseutfordringen i Samhandlingsreformen. Prosjektgruppas forslag om å etablere lokalmedisinsk senter innebærer i hovedsak en samlokalisering av omsorgsavdelinga og rehabiliteringsavdelinga og spissing av tjenestene som gis fra disse avdelingene. I tillegg foreslår arbeidsgruppa at rehabiliterings- og palliasjonstjenestene skal dreies mer i retning av ambulerende virksomhet for i større grad å kunne tilbys i pasientens eget hjem. Etter rådmannens vurdering er dette et forslag som både vil kunne gi bedre tjenester til flere pasienter uten at kommunen trenger å øke bevilgningene samtidig som det vil kunne gi pasienten behandling og trening under optimale betingelser. Prosjektet har ikke vurdert samlokaliseringens / LMS-etableringens konsekvenser for nattbemanningen ved sykehjemmet og det er derfor nødvendig å iverksette en analyse av bemanningssituasjonen på natt. Det må også vurderes om et eventuelt bemanningsbehov kan løses innenfor eksisterende budsjettrammer eller ved omfordeling mellom de to institusjonene. Utflytting av omsorgsavdelinga frigir 7 pasientrom i Parken bo- & servicesenter. Disse plassene bør etter rådmannens vurdering tas i bruk som korttidsplasser for bl.a. å kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset eller andre pasienter som venter på langtidsplass i sykehjem. De økonomiske konsekvensene av dette tiltaket søkes løst i budsjett Flytting av legevakt og legevaktformidlingen ut av sykehuset og inn i lokalmedisinsk senter er et annet interessant tiltak. Bakgrunnen for tiltaket er at man ønsker å ha legeressurser tett på observasjons- og palliasjonssengene i LMS / Vefsn sykehjem. Dette kan synes å være en optimal løsning. På den annen side innebærer forslaget at kommunen må finne alternativ lokalisering for omsorgsdistrikt sørs administrasjon og fagstab. I tillegg innebærer forslaget at kommunen må trekke seg fra en leieavtale med sykehuset om leie av legevaktas nåværende lokaler. Her gjenstår det 10 år av leieavtalen. Forslaget har dermed så store praktiske og økonomiske konsekvenser at det må utredes nærmere. Det må også vurderes om dagens legevaktsavtaler om hjemmevakt vil være god nok for å løse tilsynsbehovet ved LMS. Samarbeidskommunene har i dag en avtale med Helgelandssykehuset om kjøp av tjenester til legevaktsformidling. Avtalen har en kostnadsramme på ca kroner hvorav Vefsns andel utgjør ca. kr ,-. Samarbeidet er et resultat av at det i egen forskrift er fastsatt Side 9 av 80

10 Sak 191/11 kompetansekrav til denne tjenesten og kommunene var den gang forskriften trådte i kraft ikke i stand til å stille sykepleierkompetanse i natt- og helgetjeneste for å betjene denne telefontjenesten. Den ble derfor lagt til sykehusets intensivavdeling. Prosjektgruppa foreslår nå at kommunene skal trekke seg fra dette samarbeidet. Forslaget innebærer at det vil kunne bli stilt ressurser tilsvarende ett årsverk til rådighet for legevaktformidling i lokalmedisinsk senter men prosjektgruppa redegjør ikke for det totale ressursbehovet for å ivareta denne funksjonen og om dette kan løses innefor eksisterende bemanningsplaner. Det fremgår heller ikke av prosjektrapporten om prosjektet har vurdert konsekvensene for sykehusets intensivavdeling. Rådmannen mener på denne bakgrunn at disse forholdene må utredes nærmere og drøftes med både sykehusets og samarbeidskommunenes ledelse. Det er stilt økonomiske ressurser til rådighet for kommunenes gjennomføring av Samhandlingsreformen. Ressursene skal benyttes både til medfinansiering av behandling i spesialisthelsetjenesten og til nye reformtiltak i kommunene. For Vefsn kommunes del er beløpet 16,5 mill. kroner. I tillegg får Vefsn et ekstraordinært tilskudd på 6 mill. kroner i en treårsperiode som kompensasjon for at kommunen bruker mer sykehustjenester enn sammenlignbare kommuner. Kommunens økonomiske handlingsrom i 2012 er dermed 22,5 mill. kroner. Kommunens utfordring når det gjelder disponering av dette beløpet er knyttet til omfanget av medfinansieringen. Det er på det rene at kommunene vil få store utgifter til medfinansiering av pasientbehandling i sykehus men størrelsen på denne kostnaden er usikker. På den annen side er det kommunale tiltak og prioriteringer som skal minimalisere denne kostnaden og dermed gi svar på spørsmål om hvor godt kommunen lykkes med reformen. Dermed vil kommunen ikke kunne redusere sine utgifter uten at den bevilger noe av midlene til nye tiltak. Tiltakene søkes innarbeidet i budsjett Det henvises derfor til rådmannens forslag til budsjett. Til slutt nevnes det at det som ledd i reformen skal utarbeides en overordnet samarbeidsavtale og 11 tjenesteavtaler mellom kommunene og helseforetaket. Arbeidet foregår i regi av Overordnet Samarbeidsorgan. Avtalene vil bli forelagt kommunestyrene til godkjenning innen , Konklusjon Det anbefales at kommunestyret tar sluttrapporten fra prosjekt Samhandlingsreformen Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune til orientering. Videre anbefales det at tiltakene i prosjektet søkes innarbeidet i budsjett 2012 og at samarbeidet mellom Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset om gjennomføring av felles tiltak i reformen søkes formalisert. For å skaffe best mulig beslutningsunderlag for administrative og politiske beslutninger må konsekvensene for nattbemanningen på Vefsn sykehjem ved etablering av LMS i sykehjemmet utredes nærmere. I tillegg må konsekvensene av forslaget om flytting av legevakt og legevaktformidlingen til LMS / Vefsn sykehjem utredes nærmere. Side 10 av 80

11 Sak 191/11 Magne Pettersen rådmann John-Arvid Heggen kommunalsjef Side 11 av 80

12 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 11/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 192/11 Formannskapet / Kommunestyret OVERTAKELSE AV EIENDOMMEN TIL PAUL MJÅVATN AS Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune legger inn bud på 8,1 mill kr for erverv av eiendommen til Paul Mjåvatn AS i Sjøgata. Omkostninger ved kjøpet vil komme i tillegg. Ervervet finansieres ved bruk av ekstra utbytte kommunen har fått fra Helgelandskraft AS. 2. Kommunestyret forutsetter at det inngås avtale med Vefsn museumslag og Helgeland Museum om utvikling av Mjåvatnanlegget til mueumsvirksomhet og hvor det fremgår at kapital fra salg av Jacobsenbrygga og Skogbrygga skal inngå som medfinansiering av ervervet av Mjåvatnanlegget. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide og godkjenne denne avtalen. 3. Dersom det innen 3 år etter gjennomført erverv ikke er oppnådd enighet med stat og fylkeskommune om felles finansiering av ombygging av Mjåvatnanlegget til museumsanlegg, skal Vefsn kommune ha rett til å kunne videreselge Mjåvatnanlegget. 4. Det gjøres følgende budsjettregulering: Økt utgift Konto Tekst Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp Kjøp av eiendom E , Avsatt utbytte C ,00 Sum ,00 Økte inntekter Konto Tekst Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp Utbytte fra Helgelandskraft D ,00 Sum ,00

13 Sak 192/11 Alternativ 2 1. Vefsn kommunestyre ønsker ikke å erverve eiendommen til Paul Mjåvatn AS. Begrunnelse: Vefsn kommune har grunnet andre presserende pålagte oppgaver ikke økonomi til å delta i en krevende museumsutvikling i gjeldende økonomiplanperiode. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: x LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: x PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: x DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: x NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: x NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Brev fra Helgeland Museum av Brev fra Helgeland Museum av Vefsn kommune v/ordfører ble i sommer orientert av eierne av Mjåvatnanlegget at forretningsvirksomheten på eiendommen ville nedlegges og at eiendommen ville legges ut for salg. Ordfører på sin side ba da om at kommunen ble holdt orientert om salgsutviklingen, slik at kommunen fikk en reell mulighet til å vurdere kjøp av anlegget. Informasjonen om at Mjåvatnanlegget skulle selges ble gitt flere i lokalsamfunnet, og formannskapet ble i møte 20. september i år presentert for ideer hvordan utvikling av bygningsmassen kunne gjøres av 2 interessenter (Helgeland Museum (HM) og private interessenter representert v/tore Mortensen). Formannskapet foretok også en befaring av bygningene sammen med eiere og interessenter. Eierne av Mjåvatnanlegget har nå meddelt HM (som igjen har varslet kommunen) at de nå har en konkret kjøper på hånden og at HM/Vefsn kommune nå må ta stilling til kjøp eller ikke av eiendommen. Det er opplyst at innkommet bud på eiendommen er på 8,0 mill kr. Fakta om eiendommen Mjåvatnanlegget ligger reguleringsmessig innenfor bevaringsområdet Sjøgata, og det er således relativt strenge føringer for hvordan eiendommen kan utvikles. I reguleringsplanen er det for denne eiendommen anført at Bygningen kan nyttes til lettere industri, lager, eventuelt mindre håndverksbedrift. En omregulering til museumsvirksomhet/kulturell virksomhet må nok gjennomføres, men anses ikke som problematisk. Side 13 av 80

14 Sak 192/11 HM har fått utarbeidet verdivurdering over eiendommen av Helgeland Byggekontroll, men denne foreligger i skrivende stund ikke (vil foreligge når formannskapet behandler saken). Takstmannen kan opplyse at verdivurderingen vil ligge på 6-7 mill kroner. Bygningene har et grunnareal på ca m 2, hvor det nye lagerbygget (betongbygg utvendig kledd med trepanel slik at det er tilpasset Sjøgatamiljøet) utgjør ca. 540 m 2 (bygget 1990). Totalt golvareal i bygningene er ca m 2. Eiendommens totale areal er på ca. 11,5 da, men ca. 7,1 da av dette er sjø/elvegrunn. Utvikling av eiendommen HM vil være avhengig av nye lokaler for å videreutvikle både den lokale museumsvirksomheten i Vefsn og utvikling av administrasjonen for HM. Mjåvatnanlegget blir av ledelsen i HM betegnet som en bygning som egner seg meget godt til den videreutvikling av museumet som er ønskelig. Det vises her til brev fra Helgeland Museum datert og Brevene gir en fyldig beskrivelse av de muligheter HM mener erverv av eiendommen vil gi for utvikling av museumsvirksomheten og kulturlivet i Vefsn. Rådmannen gir sin tilslutning til de tanker og muligheter som HM har vedrørende kjøp og utvikling av Mjåvatnanlegget. Økonomi Som det fremgår av brev fra HM datert har styret i Vefsn Museumslag vedtatt å gå inn med den kapitalen salg av Jacobsenbrygga og Skogbrygga vil innbringe. Taksering av disse eiendommene er nylig gjennomført og taksten samlet for bygningene er 7,0 mill kroner. Kjøp av Mjåvatnanlegget til museumsformål som skissert av HM må økonomisk i første omgang bæres alene av Vefsn kommune. Dette da HM ikke kan flytte direkte til Mjåvatnanlegget før ombygging er gjennomført og således fortsatt må bruke Jacobsenbrygga og Skogbrygga i 2-3 år. Dersom salg av disse bryggene gjennomføres til takst vil ca. 85 % av kjøpesummen for Mjåvatnanlegget dekkes inn av bidraget fra Vefsn Museumslag. Som det framgår av HM s utredning i brev av vil den største kostnaden komme ved opprusting av eiendommen til HM s tiltenkte bruk av bygningsmassen. Det anslås her fra HM med bakgrunn i sammenlignbare prosjekter en kostnad til 30 mill. kroner. Som det videre anføres må tilretteleggelsen av anlegget for museumsformål og andre kulturtiltak gjennomføres ved at et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og kommune utgjøre de viktigste kildene. Andelen partene bidrar med er et forhandlingsspørsmål, men det kan forventes at staten bidrar med en større andel enn fylket og kommunen. HM vil også arbeide for at sponsorer kan bidra til realiseringen av prosjektet. Vefsn kommunes andel av denne kostnaden vil med den skisserte kostnadsdeling kunne bli opp mot 10 mill. kroner. HM inviterer til at kommunen blir andelseier i ett felles eierselskap for Mjåvatnanlegget. Dette innebærer at kommunens investering kan gjennomføres ved bruk av låneopptak. Dersom kommunestyret vedtar å erverve Mjåvatnanlegget, bør det settes som forutsetning at det utarbeides skriftlige avtaler mellom HM, Vefsn museumslag og Vefsn kommune som i Side 14 av 80

15 Sak 192/11 første omgang sikrer at kapital for salg av Jacobsenbrygga og Skogbrygga skal inngå som medfinansiering av ervervet (selvsagt under forutsetning av at eiendommen ombygges til museumsvirksomhet se også neste avsnitt). Av hensyn til tidsfaktoren i saken tilrår rådmannen at kommunestyret gir rådmannen mandat til å utarbeide og godkjenne en slik avtale mellom partene. Vefsn kommune bør stå som eier av Mjåvatnanlegget fram til avtaler om finansiering av ombygging til museum er inngått med staten, fylkeskommunen og HM. Dersom den videre utviklingen av eiendommen skulle stoppe opp grunnet manglende finansiering fra fylkeskommune eller stat, bør kommunen ha rett til selge eiendommen videre til andre interessenter. Nytt bygg For sammenligning kan nevnes kostnader for nye museumsprosjekter. To eksempler på bygg er Reiselivsmuseet som er under oppføring i Sogn og Fjordane. Prosjektet er på ca m 2 og har en pris på ca mill. kroner. Et annet eksempel er Petter Dass museet i Alstahaug, som har et hovedareal på m 2 og kom på 84 mill kroner i En vesentlig årsak til at nye museer har en relativ høy byggekostnad er at slike bygninger ofte skal være signalbygg. Som det ovenstående viser vil det skisserte museumsprosjektet for Mjåvatnanlegget komme vesentlig rimeligere ut enn de nevnte nybygg. Vurdering Rådmannen ville helst hatt et bedre teknisk grunnlag når man skal ta stilling til kjøp av en eiendom av en slik verdi. Verdivurdering foreligger og gir et greit bilde av eiendommens nåverdi, men konkrete tekniske planer og kostnadsoverslag som bekrefter muligheten for å utnytte bygningene til museums- og kulturell virksomhet foreligger ikke. Dette er uheldig, men det vil ta flere måneder og ikke uvesentlige kostnader å fremstille dette materialet. Situasjonen er også slik at vi har en eier som ønsker å selge nå, hvilket har som konsekvens at kommunestyret må til å stilling til saken uten at denne type utredninger kan belyse saken bedre. Da et bud på 8,1 mill. kroner vil være vel 1 mill over verdivurderingen, vil ikke rådmannen tilrå at kommunen deltar i noen budrunde som tilsier en høyere kjøpesum enn dette. Kommunestyret har i juni 2011 vedtatt ny økonomiplan, og erverv av Mjåvatnanlegget og utvikling av eiendommen er ikke med i denne planen. Dersom kommunestyret ønsker å erverve eiendommen tilrår rådmannen et dette gjøres ved bruk av det ekstra kommunen har fått fra Helgelandskraft. Som nevnt vil store deler av kjøpesummen kunne innfris når Vefsn museum selger sine 2 brygger. Kostnaden med ombygging av bygningsmassen må først avklares mot stat/fylkeskommune før kommunens andel inntas ved neste økonomiplanrevisjon. Side 15 av 80

16 Sak 192/11 Konklusjon Da erverv av Mjåvatnanlegget ikke er inntatt i økonomiplan/budsjett velger rådmannen å legge fram saken for kommunestyret med 2 alternative forslag til vedtak ja til kjøp og nei til kjøp av økonomiske årsaker. Magne Pettersen rådmann Side 16 av 80

17 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Eva Daabach Tlf: Arkiv: 223 C45 Arkivsaksnr.: 11/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 193/11 Formannskapet ØKONOMISK STØTTE TIL BOK OM VEFSNINGER Rådmannens forslag til vedtak: Alt. 1: Vefsn kommune gir økonomisk støtte til Kristian Halse s bokprosjekt om vefsninger, med kr. Beløpet dekkes av formannskapets konto Alt. 2: Søknaden avslås. Begrunnelse: Vefsn kommune gir hvert år økonomisk støttet til mange gode tiltak, men har ikke økonomi til å støtte alle som søker. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI:X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Søknad fra Kristian Halse. Bakgrunn Kristian Halse søker om økonomisk støtte til å få trykt ei bok med biografi om vefsninger. Arbeidet gjør han i lag med ei redaksjonsnemnd bestående av Kjell Jacobsen, Kjell M.

18 Sak 193/11 Øksendal, Per Smørvik og Per Sjåvik. Planen er å gi ut boka i løpet av Kostnadene for å få trykket 1000 eksemplarer er på ca kr ,-. Vurdering/Konklusjon Søknaden legges fram til politisk behandling med alternative forslag til vedtak. Magne Pettersen rådmann Trond Kaggerud Side 18 av 80

19 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Asle Gammelli Tlf: Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 11/ Saksnr.: Utvalg Møtedato 194/11 Formannskapet / Kommunestyret TERTIALRAPPORT 2/ INVESTERINGER Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rammen for prosjekt 042D ombygging av Granmoen skole utvides fra kr til kr Utvidelsen finansieres med: Tilskudd fra ENOVA: Kr ,- Barnehage tilskudd: Kr ,- Tippemidler (STUI): Kr ,- Nærmiljøtilskudd: Kr ,- Bruk av barnehagefond: Kr ,- Totalt Kr ,- 2. Vefsn kommune tar opp lån til følgende formål: Prosjekt Beskrivelse Beløp 042D Granmoen skole-ombygging ,00 042E Olderskog skole - ombygging 50000,00 068A Kippermoen Svømmehall rehabilitering/nybygg ,00 132B Bolig MT tjenesten i Heggveien ,00 132C Ny avlastningsbolig i Harton Furøsgt ,00 Sum ,00 Lånet tas opp med en avdragstid på 30 år. 3. Følgende prosjekter er rapportert som avsluttet og godkjent: prosjekt 041F Digitalisering av kino, 061E Tømmestasjon Mosjøen Camping, 618A Baustein næringsoråde, 622A-C Vann og avløpsledninger Aspåsvegen, 622D Oppgradering Aspåsvegen, 720B Kulstad renseanlegg, og 760U Kjøp av gravemaskin. 4. Saken medfører følgende budsjettregulering innenfor finansområdet: Økte utgifter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp A ,00

20 Sak 194/ A , A ,00 Sum ,00 Økte inntekter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp A , A , A ,00 sum ,00 5. Saken medfører følgende budsjettregulering tilknyttet investeringer utenfor selvkostområdet: Økte utgifter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp G , A , I , D , E , G , K , B , A , C , B , F , A , N , D , Q , A , C ,00 Sum ,00 Økte inntekter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp G , A , I , D , E , G ,00 Side 20 av 80

21 Sak 194/ C , B , F , B , K , A , A , B ,00 sum ,00 Reduserte utgifter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp A , I , N , F , D , A , B , Q , A , H , B ,00 Sum ,00 Reduserte inntekter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp A , A , A , H , B , B , I ,00 Sum ,00 6. Saken medfører følgende budsjettregulering tilknyttet investeringer innenfor selvkostområdet: Økte utgifter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp G ,00 Side 21 av 80

22 Sak 194/ K 21500, L 47000,00 Sum ,00 Økte inntekter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp G , G 21500, G 47000,00 sum ,00 Reduserte utgifter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp E 28600, N , B , U ,00 Sum ,00 Reduserte inntekter Konto Funksjon Ansvar Prosjekt Beløp E 28600, G , G , G ,00 Sum ,00 MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Side 22 av 80

23 Sak 194/11 DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. I denne saken gjennomgås investeringsregnskapet for å påse at alle prosjekter har et årsbudsjett som er i tråd med prosjektenes fremdriftsplan. For hvert prosjekt tas det utgangspunkt i prosjektets totale bevilgning og påløpte utgifter fra oppstart til nå. Endringer i årets budsjett bør ligge innenfor den ubrukte del av prosjektets totale bevilgning. I motsatt fall vil en ha en situasjon med overskridelse og tilleggsbevilgning. Totalbevilgningen til et prosjekt er enten gitt i egne saker i kommunestyret (kst) eller som en del av budsjettvedtak. Dette er en praksis som vil fortsette, men som det ble gjort rede for i kst sak 142/10 Tertial investeringsregnskapet skal man i årsbudsjettene legge inn prosjektenes bevilgning i henhold til fremdriftsplanene. I sakens første del gjennomgås prosjekter innenfor investeringsregnskapet finansielle del dvs, utlån, kjøp og salg av aksjer/ andeler og interne finansieringstransaksjoner. Deretter følger en gjennomgang av prosjekter som ikke faller inn under selvkostområder. Disse prosjektene har en sammensatt finansiering, i form av lån, tilskudd og generell finansiering fra bla årets drift og inntekter fra utlån. Til slutt gjennomgås selvkostområdet, dvs vann og avløp (VA). Disse prosjektene er i sin helhet finansiert med lån og endringer i årsbudsjettet vil følgelig få konsekvenser for budsjettert forbruk av lån. I forslag til vedtak er alle endringer i de forskjellige prosjekter satt sammen i tabeller for økte og reduserte inntekter og utgifter. Nøkkelen for å lese disse tabellene er prosjektnummeret, hvor forklaringen til tallene vi fremgå i kommentarene til det enkelte prosjekt i saksfremlegget. Investeringsregnskapets finansielle del. Prosjekt Beskrivelse Revidert budsjett 998A Videreformidlingslån 0,00 998C Avsatt til kapitalfond ,00 998D Kjøp og salg av aksjer og andelere 0,00 998F Renter og avdrag på utlån av egne midler ,00 998I Utlån fra Vefsnafondet 0,00 999A Overføring fra drift til kapital ,00 999B Udekket finansiering 0,00 Netto budsjett ,00 Denne delen av investeringsregnskapet har en budsjettert netto inntekt på kr og er disponert til investeringer som det redegjøres for i neste del. Det er ikke forhold som tilsier endringer i denne inntekten. Side 23 av 80

24 Sak 194/11 I prosjektet videreformidlingslån bokføres utlån av innlånte husbankmidler (startlån) og mottatte avdrag på løpende utlån. Denne virksomheten skal ikke gi kommunen verken inntekter eller utgifter. Utlån finansieres med innlån fra Husbanken og avdragsinntekten disponeres i sin helhet til avdrag på våre innlån. Det er imidlertid ikke budsjett på dette prosjektet i år og jeg vil derfor foreslå at årets budsjett for utlån blir kr finansiert med kr i bruk av allerede opptatte lån. Videre at årets budsjett for mottatte avdrag blir kr som i sin helet disponeres til betaling av avdrag. Der er for årene avsatt i alt kr i form av ikke innbetalte avdrag på utlån. Ihht til kommunelovens 50 skal avdrag på videreformidlingslån i sin helhet gå til nedbetaling av innlån. På årsskiftet har man alltid ikke full oversikt over avdragsinnbetalingene før uti januar og følgelig blir avdrag som skulle vært innbetalt avsatt til et bundet fond som kun kan benyttes til avdrag på innlån. Jeg foreslår at man for inneværende år budsjetterer et avdrag på finansiert ved bruk av nevnte fond. Investeringer utenom selvkostområdet. I tabellen nedenfor fremkommer de enkelte investeringsprosjekter utenfor selvkostområdet og de justeringer som må foretas i årets budsjett. Totalt frigjøres investeringsmidler for kr , uten at det nødvendigvis innebærer en reduksjon i de aktuelle prosjekters total ramme. Disponeringen av disse midlene fremgår av kommentarene til det enkelte prosjekt, men oppsummert medfører disponeringen redusering av låneopptak, justering av fondsavsetninger og justering av prosjektinntekter. Prosjekter hvor det ikke er justeringer på er i samsvar med fremdriftsplanen og er ikke kommentert med mindre de er fullført. Tabell 1 investeringer utenfor selvkostområdet. Konto Konto(T) Bevilget Ramme Påløpt tidl år Påløpt 31.8 Rest ramme Budsjett 11 Justeringer A Gjennomføring trafikksikkerhetsplan Budsjett A Utbedring av kommunale veger Budsjett D Gatelys Budsjett E Arkiv Budsjett G Småbåthavna og park område Baustein I Oppfylling Drevja industriområde Kst 27/11, 23/ A Salg av opparbeidet næringsareal Budsjett A Salg av eksisterende boligtomter Budsjett F Kjøp av boligeien Skålveien 2010 og 2011 Budsjett G Kjøp av boliger til flyktninger Budsjett I Mathias Brunsgt.12 Kst 106/10, 82/ N Inngangspart kino Kst 83/ F Digitalisering av kino Budsj D Granmoen skole-ombygging Økpl E Olderskog skole - ombygging Økpl I Mosjøen Skole ombygging Økpl D Gangveg Hamarvei-Andås Budsjett G Andås boligfelt felt 1 Se kommentar K Eiendomserverv Andås Kst 41/ A IT i skolen Budsjett B Kjøp av utsyr Budsjett A Kippermoen Svømmehall rehabilitering/nybygg Kst 40/11 og 75/ A Anskaffelse av brannbil Budsjett B Løfteputer brannvesenet Budsjett Side 24 av 80

25 Sak 194/11 075Q Dataløsning innkjøp Budsjett A Belysning kinosal Budsjett H Kommunestyresal Kst 93/ B Bolig MT tjenesten i Heggveien Kst 84/ C Ny avlastningsbolig i Harton Furøsgt Kst 84/ B Krinkelkroken barnehage uteområder F Mosjøen skole aktiv.anlegg I Utstyr parkvesnet Budsjett A Baustein næringsområde Kst 62/08 og 77/ N Kinoplassen Kst 21/ A Andås omsorgsbolig Tertial Ordninære (forklaring kolonner: Bevilget = Prosjektets bevilgningsvedtak, Ramme = Prosjektets totale bevilgning, Påløpt tidl år = Prosjektets utgifter 2010 og tidligere år, Påløpt = Prosjektets utgifter i år, Rest ramme = Prosjektets ledige midler i forhold til rammen, Budjsett 11 = Den andelen av rammen som skal forbrukes i årets budsjett, Justeringer 11 = Nødvendig justering i år pga av endringer i fremdrift eller som følge av overskridelse) 021G Småbåthavna og park område Baustein Tiltak i parkområde på Baustein, prosjekt 021G, planlegges i samarbeid med fylkeskommunen. Tiltaket er gitt tilsagn om 3 mill fra Nordland Fylkeskommune. Resterende del av steinmolo blir ferdigstilt 2011, og dette finansieres med tilskudd fra fylkeskommunen. Verdi av oppfylling utført på Baustein inngår som del av kommunens andel. Prosjektet er under detaljprosjektering og på veg ut på anbud, og sak om endelig finansiering vil komme når kostnader er klarlagt. Estimert forbruk 2011, kr foreslås finansiert med tilskudd fra Nordland Fylkeskommune. 021I Oppfylling Drevja industriområde Fremdriften i prosjektet tilsier en reduksjon i årets bevilgning på kr og en tilsvarende reduksjon av forbruk av fond som prosjektet er finansiert med. Resterende del av årets bevilgning skal dekke oppkjøp av eiendom tilknyttet adkomst og en eventuell justering av steinsjete. Sistnevnte tiltak er avhengig av hvilke pålegg som kommer fra fylkesmannen. 030A Salg av opparbeidet næringsareal Dette prosjektet har et inntektsmål på kr og inntektene er i budsjettet disponert til ekstraordinære avdrag på lån opptatt til opparbeidelse av næringsarealer. Dette anslaget viser seg å være for høgt og jeg foreslår at det nedjusteres til kr og at budsjetterte avdrag nedjusteres tilsvarende. 031A Salg av eksisterende boligtomter Dette prosjektet har et inntektsmål på kr og inntektene er i budsjettet disponert til ekstraordinære avdrag på lån opptatt til opparbeidelse av boligtomter. Dette anslaget viser seg å være for lavt og jeg foreslår at det økes til kr på basis av oppdatert salgsinntekter pr 31.10og at budsjetterte avdrag økes tilsvarende. Side 25 av 80

26 Sak 194/11 031I Mathias Brunsgt.12 Mathias Brunsgt. 12 er tiltenkt som permanent kontorsted for Psykiatritjenesten, Frivillighetsentralen, Termikk. Etter flere behandlingsrunder ble det i juni 2011 vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på kr ,-. Planlagt oppstart høsten Bygget vil bli delvis renovert, med hovedvekt på tekniske installasjoner og innvendige overflater. Anbud er utsendt og der er planlagt byggestart januar Estimert forbruk i 2011, kr foreslås dekket av fond i tråd med vedtatt finansieringsplan. 038 N Inngangspart kino Prosjektet vil ikke la seg gjennomføre i 2011 grunnet manglende ledig kapasitet hos lokale entreprenører. Dette gjør at gjennomføring må utsettes til Ledige midler disponeres til avsetning øremerket ubundet investeringsfond. 041F Digitalisering av kino Dette er et todelt prosjekt hvor den ene delen er styrt av en fellesordning for alle landets kinoer administrert av Norsk Film og Kino (Nkf) og en del som vedrører investeringer som måtte utføres utenom fellesordningen. På grunn av denne fellesordningen innretning er regnskapet i tabell 1 pr 31.8 misvisende og en vil nedenfor redegjøre for prosjektet på basis av alle transaksjoner. Felles ordningen er rimelig komplisert og er kort sagt lagt opp slik at Nkf gjennomførte selve anskaffelsen av utstyret og tok opp lån som finansiering på vegne av kinoeierne. Hver kino skulle da betale av egen lomme kr pr sal, i vårt tilfelle to saler. I regnskapet for 2011 fremkommer da en anskaffelse på kr finansiert med lån kr og et tilskudd fra Nkf på kr Selve låneopptaket er på kr og følgelig er det et rest lån på kr som kan disponeres til andre investeringer. I opplegget til Nkf, som i første rekke er tilpasset private aktører er disse midlene ment som en likviditetsmessig dekning av avdrags og momsbetaling. Denne måten går ikke i kommunens regnskapsplikt og dermed sitter man igjen med ubrukte lånemidler. Den nødvendige budsjettregulering for 2011 blir da å øke utgift til anskaffelse med kr finansiert bed tilskudd og lån kr Rammen for de øvrige investeringer var kr og den endelige utgiften ble kr Som nevnt i kommentaren til budsjettet for 2009, var det et usikkert anslag pga at fellesordningen på dette tidspunktet ikke var ferdig utarbeidet. Anslaget viste seg da å bli for høgt. Prosjektet har da kr i ledige midler. Av disse var kr ledige i 2010, slik at resterende i år kr foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. 042D Granmoen skole-ombygging Gjelder totalrehabilitering og tilbygg for skole og barnehage (042 D) samt tilrettelegging av gamle Kippermoen ungdomsskole for midlertidig drift av Granmoen skole. Byggearbeider har pågått i overkant av 1 år, og ble opprinnelig planlagt ferdigstilt Siden forrige Side 26 av 80

27 Sak 194/11 tertialrapport er fremdriftsplan endret, og forventet ferdigstillelse er satt til Innflytting vil ikke skje før i januar Plan og byggekomite har vedtatt å be kommunestyret om å øke rammen på prosjektet med 4,7 mill.kr. som er estimert andel av diverse tilskudd i prosjektet, samt bruk av fond. Tilskuddene er ikke med i den opprinnelige finansieringen av prosjektet. Dette gjelder: Tilskudd fra ENOVA: Kr ,- Barnehage tilskudd: Kr ,- Tippemidler (STUI): Kr ,- Nærmiljøtilskudd: Kr ,- Bruk av barnehagefond: Kr ,- Totalt Kr ,- Forslag til ny ramme for prosjektet anbefales økt til kr Økte rammer brukes i hovedsak til å finansiere økt kostnad til inventar og utstyr. Prosjektet ser så langt ut til å kunne gjennomføres innefor ny kostnadsramme Estimert samlet forbruk i 2011, kr og medfører at årets budsjetterte låneopptak må økes med kr innenfor lånerammen på E Olderskog skole - ombygging Gjelder riving av gammelt bygg, og bygging av ny skole for 4. 7.trinn for 200 elever. Forprosjekt er utarbeidet, og detaljplanlegging er påbegynt. Estimert forbruk i 2011 kr og medfører at årets budsjetterte låneopptak må økes med kr innenfor lånerammen på D Gangveg Hamarvei-Andås Prosjektet er igangsatt og forventes ferdig i år eksklusiv asfaltering som må tas til våren. Estimert forbruk i 2011, kr medfører at årets bevilgning kan reduseres med kr Beløpet foreslås avsatt til øremerket ubundet investeringsfond. 048G Andås boligfelt felt 1 Utbetaling av sluttoppgjør til entreprenør på kr. 2,45 mill kr. er utført i oktober og anlegget er nå godkjent. Estimert forbruk i 2011 kr vil utgjøre slutt utgiften til prosjektet og samtidig den samlede overskridelse. Da salg av inntekt fra salg av tomter skal gå til nedbetaling av lån som er opptatt til prosjektet vil jeg foreslå at overskridelsen lånefinansieres. Vann og avløpsanlegg i feltet er ferdig. Det er startet opprydding i området. Asfaltering er hovedsakelig utført. Flere boliger er under oppføring. Slik tomtesalget utvikler seg bør videre utbygging planlegges. Det er pr solgt 30 boligtomter i boligfeltet. Side 27 av 80